Begrensninger. Oppgave 1. Den store forskjellen mellom å skulle formalisere sjakk og språk vil primært betone seg rundt begrensningene av verden.

Transkript

1 Begrensninger Oppgave 1 Den store forskjellen mellom å skulle formalisere sjakk og språk vil primært betone seg rundt begrensningene av verden. Sjakk er et spill bestående av 32 brikker. 16 hvite og 16 svarte. 8 sorte og 8 hvite bønder. 2 sorte og 2 hvite springere. 2 sorte og 2 hvite løpere. 2 sorte og 2 hvite tårn. 1 sort og 1 hvit dronning. 1 sort og 1 hvit konge. Disse er begrenset til å bevege seg innenfor 64 ruter (8 x 8) med alternerende farger; lyse og mørke. Det er også begrensninger for bevegelsesmønstret til hver av brikketypene. Ut i fra FIDE sitt regelsett kan vi lage en algoritme for å regne ut hvilket trekk som vil gi høyeste mulighet for seier, for hver av de to spillerne. Da vi på tidlig 60- tallet startet å benytte datamaskiner for å spille sjakk var dette fordi det ble sett på som en lett formaliserbar oppgave. Dette gjør vi mye fortere i dag, da prosessorkapasiteten til datamaskiner ikke lengre er en like stort begrensning som for 50 år siden. Antallet lovlige posisjoner i sjakk er Altså vil antallet mulige spill være Her vil det by på fysiske restriksjoner da det ikke enda er mulig å brute- force dette antallet posisjoner innen tidsbegrensningene i sjakk. Første gang en verdensmester i sjakk ble slått av en datamaskin var i Garry Kasparov tapte for IBM- maskinen Deep Blue. I dag sies det at ingen stormestere vil kunne slå programvarebaserte sjakkmotorer som

2 Houdini, eller Komodo 1142 som er plattformuavhengig programvare for å kalkulere trekk i sjakk. Turneringen Thoresen Chess Engines Competition regnes som det uoffesielle verdensmesterskapet i datasjakk. Pr. dags dato er Komodo den ferskeste vinneren av dette [1]. Sammenligner vi dette med språk, så har språk en langt større verden som skal defineres. Det skal tas høyde for alle ord i ordboken, kombinasjoner av disse for å danne setninger, også mening bak disse setningene. Det betyr at ord som kan ha flere betydninger på et språk må oversettes til riktig språk for å danne mening i setningen. Det er mulig å lage språkoversettere som nærmer seg 100%, men som trolig aldri vil komme dit. Begrensningene for denne typen programvare blir i det å formalisere slang, eller menneskelig intelligens. Ser vi dette sammenlignet med en Turingtest som går ut på at en datamaskin skal overbevise et menneske om at det er menneskelig, vil datamaskiner som oftest ikke klare dette. Et eksempel er beskrevet i Conversing computers trip up on pop culture var det lett for en person å forstå ut i fra svarene i en Turing- test at personen faktisk var en person og ikke en datamaskin, ved hjelp av lurespørsmål [2]. I 1950 beskrev Alan Turing en test for å sjekke en maskins muligheter for utføre en menneskelig samtale. Dr. Raymond Kurzweil, en av pionerene for OCR (optical character recognition) har uttalt at datamaskiner i 2030 vil kunne lure mennesker i Turing- tester. Dog har de fleste eksperter uttalt at dette er trolig altfor tidlig. Et annet poeng angående teksten i phishing- meldingen i oppgaven; E- post er en formalisering av det gode gamle postsystemet, og derfor har mange av svakheten. Det betyr eksempelvis at hvem som helst kan signere et brev, putte det i en konvolutt og

3 sende av sted. Om jeg signerer et fysisk brev med HMK Harald Rex og sender det av sted fra Bergen, vil kanskje mottakeren stusse over at dette ikke er sendt fra et postkontor i Oslo. Det samme vil gjelde for e- post, dog har man i ettertid opprettet mekanismer for å motvirke dette, som for eksempel MX- records for verifisering av avsenderdomenet. Altså har man prøvd å lage en begrensning for å motvirke falsifisering av e- post. Dette angrepet er et typisk eksempel på spear phishing, mer sofistikert enn bare phishing. Dette går ut på å bygge tillit ved å ha samlet inn informasjon om målet på forhånd, for så å utgi seg for å være kunde, samarbeidspartner, eller en del av bedriften. Dog faller dette angrepet helt gjennom da de har benyttet dårlig programvare for å oversette teksten. Fordi dette trolig er utviklet i et land hvor arbeidsgiverkostnadene er lave, og kostnadene for å betale for et bedre oversettelsesprogram er for kostbart. Kort oppsummert så er det lett å formalisere og forbedre sjakk. Datamaskiner kan nå utføre flere regneoperasjoner for å raskere kunne regne ut sannsynligheten for å vinne et sjakkparti. Her er den største begrensningen utviklingen av datamaskinen, for å få den til å regne raskere. Når det kommer til språk så er det ikke regnekapasitet eller hastighet som er begrensende faktor. Her er det den faktiske formaliseringen av språk, og datamaskinens muligheter til å konstruere setninger som kan overbevise mennesker om at de er ikke er programvare som er problemet.

4 Oppgave 2 I den fysiske verden kan vi bevege oss fra banale begrensninger til de mer avanserte for å gjøre et system lettere å benytte. Langs en vei er det eksempelvis laget et autovern. Dette er selvfølgelig satt opp for at biler ikke skal kjøre på fortauet. Dette fungerer også som et skille for at mennesker ikke skal ferdes på veien. Dette gjør systemet enklere ved å redusere mulighetene for fremmede faktorer som interfererer. Går vi over på de mer avanserte så er eksempelvis begrensninger i form av regler satt i varehandelen. Dette for å gjøre det lettere for kunden. På mange måter kan man argumentere for at det er kundene selv som setter rammene for tjenestetilbyderne. I den digitale verden er begrensninger noe man setter av flere grunner. Et eksempel på dette er iphone. En telefon hvor du kun kan laste ned apps som er godkjente av Apple. Som utvikler må du benytte deg av Apple sine API, og er rett og slett veldig begrenset. På denne måten kan man være sikker på at programvaren er trygg å laste ned på telefonen, ikke inneholder feil som vil gå utover brukervennligheten eller telefonens brukbarhet. Av åpenbare sikkerhetsgrunner kan man argumentere for at dette er en begrensning som gir store sikkerhet og trygghetsfordeler sammenligner vi med konkurrenten Android. På Android er alt fritt, og du kan tilpasse og modifisere så mye du vil. Hvorfor er da iphone et så mye mer ettertraktet produkt enn produkter med Android? Kan det skyldes at gjennomsnittsbrukeren av produktet foretrekker brukervennligheten som kommer av begrensningene mer enn mulighetene for å tilpasse? Når begrensningene er så åpenbart til hinder for brukervennligheten derimot, vil brukerne finne andre veier. Et eksempel på dette er vidt beskrevet i NRKBeta sin artikkel Mediebransjens svar på elg i solnedgang. [3] Artikkelen beskriver og avbilder en gangvei i Birkelunden i Oslo. Her er det en asfaltert gangsti, og en opptråkket sti som snarvei tvers over plenen.

5 Latskap til venstre, formell metode til høyre Forsøk på begrensning Oslo kommune prøvde å fylle igjen stien, for så å sette opp sperrebånd, for å tvinge folk til å benytte den asfalterte veien, men denne begrensningen fungerte ikke. Dette illustrerer menneskers måte å forholde seg til begrensninger. Så lenge begrensningene veier opp for ulempene av å ikke ha dem føyer vi oss etter dem, men oppfattes de som banale og unødvendige vil mennesker ignorere dem. Det finnes begrensninger som sørger for økt brukervennlighet, eksempelvis kan du ikke laste opp hvilken som helst filtype og legge til som en statusoppdatering på Facebook. Laster du opp et bilde vil dette vises i et nettbasert bildevisningsprogram, men du vil få en feilmelding hvis du prøver å laste opp et Microsoft Office- dokument. Dette fordi det ikke hadde vært brukervennlig å skulle bladd gjennom statusoppdateringene til vennene dine, strødd med tilfeldige dokumentfiler. Ser vi på meldingstjenesten deres for personlige meldinger, så er det mulig å sende tilnærmet alle slags filer, så de har støtte for filutveksling, men begrenser det i noen av modulene sine for å forhindre at det går ut over brukervennlighet. Kort oppsummert så er begrensinger som oftest tilstede for å gjøre systemer enklere å benytte, dog fungerer det ikke alltid. Ved å begrense har vi også større muligheter til å formalisere flere oppgaver ved å sikre oss fra at fremmede faktorer intervenerer med ønsket arbeidsflyt.

6 Oppgave 3 Bestillingsskjema for en liten nettbokhandel kan forbedres på mange måter. Hvis dette er en nyoppstartet bedrift som raskt ønsker å starte salget av bøker så vil muligens en implementering av en ferdiglaget løsning være en av de enkleste metodene for å starte å selge bøker. Hvis kostnadene ved dette er såpass høye at det er billigere å lage noe selv så vil et form av denne sorten som vist i oppgaven være et godt alternativ. Fordi vi kan velge formatet vi får data ut i, og kan sende dem direkte til distributør eller lett vise dem for manuell utsendelse. Her vil det være en god idé å utføre en pro et contra- analyse for å finne løsningen som best passer bedriftens visjoner og marked. Hvis vi faller ned på at løsningen med et form av denne sorten er den beste løsningen kan vi begrense feltene og sette felt som påkrevet for å sørge for bedre brukeropplevelse og kvalitetssikring av data. Hvis vi starter med tittelfeltet. Her ville det vært bedre å laget en søkeboks for varer tilgjengelig fra denne bokhandelen. Da forhindrer vi at kunder prøver å bestille bøker som ikke finnes på lager, eller ikke kan skaffes. Søker bruker opp boken Politi, og velger denne, så vil vi kunne automatisk fylle inn felter som forfatter, ISBN- nummer, pris, lagerstatus osv. Da har vi sikret at kunden finner ønsket bok. For adressefeltet kan vi lett implementere en metode hvor bruker kun taster inn postnummer, og sted automatisk hentes fra postens database [4]. Dette er en begrensning som forhindrer brukere av systemet til å taste inn forskjellige postnummer og sted. Da det vil være overflødig å taste inn begge deler. Av sikkerhetsmessige grunner vil det i et slikt form være en god idé å begrense systemet til at kun mennesker skal ha tilgang på det, hvis det ligger åpent på nett. Dette kan gjøres ved å implementere en verifikasjonsmetode for gjenkjenning av mennesker. Googles prosjekt: recaptcha vil være en lettimplementerbar løsning som er kostnadsfri for bedriften, i tillegg til at brukerne av den hjelper til med oversettelse av

7 fysiske bøker til digital form [5]. Kunden blir presentert med to ord som er forvrengt for at de ikke skal kunne leses med OCR, og må så taste inn disse for å få tilgang til å sende gjennom bestillingen. Dette kan av noen sees på som en begrensning som minker brukervennligheten, men totalt sett vil kunne gjøre dataene til nettbutikken bedre, ved å luke vekk falske bestillinger. Systemer som dette kan utvides i det vide og brede for å forenkle bestillingen både for bruker og for butikken. Det er et kostnadsspørsmål, i form av hvor mye tid som skal brukes på implementering av funksjonalitet og begrensinger. Altså kost/nytte. Neste steg vil kanskje være å implementere en betalingsløsning som sikrer at butikken får betaling for bøkene eller funksjonalitet som sender bestillingen i ønsket format (f.eks: xml) til distributør eller lager av bøkene. [1] TCEC Help page - > about [2] Conversing computers trip up on pop culture computers- trip- up- on- pop.html [3] Mediebransjens svar på elg i solnedgang svar- paa- elg- i- solnedgang/ [4] Postnummerregister med endringer bring/produkter- og- tjenester/brev- og- postreklame/andre- tjenester/postnummertabeller [5] Google recaptcha