GLU1-11. Emneplaner

Transkript

1 . GLU1-11 Emneplaner Pedagogikk og elevkunnskap Praksisopplæring for trinn Norsk Religion, livssyn og etikk Matematikk 1 for Oppdateringer til innhold og pensum PEL1-4 gjort trinn Kull 2011

2 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 G1PEL100 G1PEL101 G1PEL102 G1PEL103 G1PEL104 Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 PEL 1: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling PEL 2: Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling PEL 3: Lærerens profesjonelle rolle i skolen som organisasjon PEL 4: Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode 60 Studiepoeng 15 stp 15 stp 15 stp 15 stp Norsk OFA Grunnskolelærerutdanning 1-7 kull HØST / VÅR Fagplanen i pedagogikk og elevkunnskap (PEL) må ses i sammenheng med Programplanen for grunnskolelærerutdanning trinn (GLU 1-7), som bygger på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn og Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn, og leses i sammenheng med Fagplan for praksis. Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er et fag på 60 studiepoeng, som går over tre studieår. Faget består av fire emner, på 15 studiepoeng hver. Siste emne er en bacheloroppgave. PEL er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen. Faget skal være samlende og utgjøre den lærerfaglige plattformen i grunnskoleutdanningen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen. Faget skal gi et grunnlag for praktisk-pedagogisk virksomhet og være et kulturfag som kopler perspektiv på historie, kultur og politikk med oppdragelse, utdanning og danning. Faget skal synliggjøre de spenninger og den kompleksiteten som finnes i læreryrket. Forankring i forskningsbasert kunnskap og vitenskapelig tenkning er en forutsetning for alle emnene i faget. I GLU1-7 vil tema som vedkommer begynneropplæring stå sentralt. Grunnskolelærerutdanningen for trinn ved Høgskolen i Buskerud legger vekt på å kvalifisere lærere for en flerkulturell skole i et samfunn preget av mangfold og endring. Dette perspektivet gjenspeiles også i fagplanen for pedagogikk og elevkunnskap. Internasjonalisering av samfunns- og arbeidsliv forutsetter språk- og kulturkunnskap og internasjonale erfaringer. Lærere må ha forståelse for det flerkulturelle samfunn. Det innebærer oppmerksomhet om kulturelle forskjeller, og ferdigheter i å håndtere disse som en positiv ressurs. PEL skal gi kompetanse i arbeid med barn og ungdom i en skole med språklig og kulturelt mangfold, slik at studentene har gode forutsetninger for å tilrettelegge skolens pedagogiske virksomhet på dette feltet med et ressursorientert perspektiv på de ulike utfordringene i den felleskulturelle skolen og skape et læringsmiljø som fremmer inkludering og toleranse. e skal ha kunnskaper om lærende lek og lek som metode i skolen for de minste barna. Her vil faget gi en innføring i leketeori og estetisk- og aktivitetsbasert undervisning med fokus på de minste barnas forutsetninger og grunnleggende læring. PEL skal gi innsikt i skolens oppgaver, organisasjon, formål og mandat, samt det normative og kunnskapsmessige grunnlaget for læreres virksomhet. Faget skal bidra til kandidatenes forståelse av de grunnleggende ferdighetene som sentrale elementer i elevenes læring. Faget skal handle om lærerens ferdigheter i å lede klasser og undervisningsforløp slik at alle elever har utbytte av læringsarbeidet. Faget skal gå inn på sentrale spørsmålsstillinger som gjelder undervisningens mål, form og innhold og de konkrete praktiske utfordringene i læreryrket. I PEL for GLU 1-7 fokuseres det spesielt på: grunnleggende ferdigheter grunnleggende lese- og skriveopplæring i en flerspråklig kontekst barnets familie- og oppvekstvilkår i en flerkulturell kontekst tilpasset opplæring læremiddelkunnskap koblingen mellom pedagogikk som praktisk og akademisk disiplin Gjennom teoretiske og praktiske tilnærminger skal studenten selvstendig og i fellesskap reflektere over arbeidet i en flerspråklig og flerkulturell skole på følgende områder:. Side 2

3 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 G1PEL101 PEL1: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling 15 stp LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP har kunnskap om klasseledelse og varierte arbeidsmåter og vurderingsformer i skolen har kunnskap om læring og læreprosesser har kunnskap om begynneropplæringen for ulike elevgrupper har kunnskap om de grunnleggende ferdighetene som basis for læring og hvordan disse kan utvikles har kunnskap om bruk av digitale verktøy har kunnskap om sammenhenger mellom lærerens ledelse av læringsarbeid, utvikling av et godt læringsmiljø og et inkluderende læringsfellesskap har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet og om utfordringer som ligger i realiseringen av intensjonene i dem har kunnskap om grunnleggende profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer som regulerer undervisning og læring i skolen har kunnskap om systematisk observasjon av elevenes læringsarbeid FERDIGHETER kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid kan legge til rette for progresjon i elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter kan forklare relasjoner mellom faglig innhold, arbeidsmåter og vurdering kan legge til rette for læring og vurdering for læring i elevfellesskapet kan vurdere ulike læremidler og reflektere over didaktiske muligheter med bruk av IKT kan gjennomføre læreplananalyse med vekt på de grunnleggende GENERELL KOMPETANSE kan vurdere, veilede og gi omsorg til den enkelte elev kan legge til rette for gjensidig ansvar og utholdenhet i læringsarbeidet kan forstå sammenhenger mellom relevant forskning og muligheter i pedagogisk praksis INNHOLD Emnet setter søkelyset på læreres arbeid i møte med eleven, elevgruppen og lærestoffet. Hovedfokus er planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet. Betydningen av læreres handlinger for å lede, stimulere, variere, aktivisere og gi læringen retning for alle elever på trinn står sentralt, og er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. Lærerens tilrettelegging, lærerrolle, lærerprofesjon og klasseledelse Elevens læring Grunnleggende ferdigheter Læreplanarbeid Observasjonsmetoder for praksisopplæring 1. studieår Side 3

4 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 LÆRINGSAKTIVITETER Faget skal ha fokus på studentenes læring og legge til rette for studentaktiviteter som fører til forventet læringsutbytte. PEL skal være det samlende faget for utøvelsen av lærerrollen og har et spesielt ansvar for å integrere teori og praksis. Undervisningen skal derfor forberede studentene for praksis (jfr. egen fagplan for praksis) samt legge til rette for refleksjoner omkring de erfaringer studentene gjør underveis i, og etter praksis. Fagets læringsteoretiske forankring er påvirket av kognitiv og konstruktivistisk forståelse, men etterstreber også en eklektisk tilnærming hvor studentene får en reflektert og kritisk forståelse av anvendelse av andre læringsteorier. Den viktigste ressursen i læringsarbeidet er studenten selv. Arbeids- og organiseringsformer må forløse studentenes motivasjon og egenaktivitet. e vil i løpet av studietiden få erfaring med ulike arbeidsmåter. Disse erfaringene skal kvalifisere for de ulike arbeidsmåtene som brukes i grunnskolens trinn 1-7. Studiets metodiske tilnærming er problemorientert og deltakerstyrt. Undervisningen i PEL skal være eksemplarisk på den måten at den skal benytte ulike undervisningsmetoder som benyttes i arbeidet med å fremme utviklingen av grunnleggende ferdigheter. Det legges vekt på varierte arbeidsmetoder som forelesninger, diskusjoner, seminargrupper, gruppearbeid med innlevering, logg eller framlegg med responsgrupper, dramatisering, feltarbeid, praksisrefleksjon, vurdering av eget og medstudenters arbeid, veiledning og tverrfaglige prosjekter. Grunnleggende ferdigheter i PEL 1-3 Ulike perspektiver på grunnleggende ferdigheter inngår på ulike måter i PEL faget. Både som undervisningstemaer, undervisningsformer og som egne prosjekter i samarbeid med andre fag. Et spesielt fokus i grunnskolelærerutdanningen 1-7 er rettet mot begynneropplæring i lesing, skriving og regning. Aktiviteter/seminarer i hvert semester knyttet til PEL-faget og grunnleggende ferdigheter Tverrfaglige aktiviteter og semesterundervisning inngår i hvert semester, men planlegges innholdsmessig i forhold til semesteremner, grunnleggende ferdigheter og i forhold til de andre fagene. Tverrfaglige aktiviteter og semesterundervisning er obligatoriske. Under følger forslag til aktiviteter og seminarer. PEL 1 1. studieår Å være ny student - Fra elevrolle til studentrolle til lærerrolle Observasjon som metode og som grunnlag for planlegging og tilrettelegging av undervisning. Tilhørende praksisoppgave. Mappemetoden Litteraturseminar med lesning av pedagogiske fagtekster Klasseledelse og læring i en flerspråklig og flerkulturell kontekst med fokus på ressursperspektivet Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter Forsknings- og utviklingsarbeider PEL skal formidle og engasjere studentene i vitenskapelige arbeidsformer, kritisk tenkning og anerkjent, forskningsbasert kunnskap. Grunnskolelærerutdanningen skal gi studentene kompetanse til å nyttiggjøre seg forskning i utøvelsen av læreryrket. e skal i løpet av studiet få innføring i Side 4

5 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 forskning og utviklingsprosjekter samt gjennomføre en egen studie gjennom arbeidet med bacheloroppgaven. Det skal undervises i forskningsmetode i PEL-emnene, i PEL 1 fokuseres det på ulike observasjonsmetoder. DELTAGELSE e er ansvarlige for sitt eget læringsmiljø, og deltagelse på forelesninger er forutsetning for å lykkes med å utvikle et spennende og utfordrende læringsmiljø. Det er derfor et generelt krav om 80 % deltakelse i undervisning i alle fag i studiet (jfr programplan). Kravet må være oppfylt for at studenten skal kunne fremstille seg til avsluttende vurdering. I noen tilfeller vil gruppearbeid og framføringer av produkter være særskilt obligatorisk, det samme gjelder ulike aktiviteter, seminarer og annet som merkes obligatorisk i programplanen. Slike økter vil framgå av semesterplanen. Det samme gjelder obligatoriske arbeidskrav i det enkelte semester. VURDERING Veiledning Veiledning er en vesentlig lærings- og undervisningsform på alle læringsarenaer i profesjonsutdanningen. Veiledning skjer i gruppe og individuelt av faglærere og medstudenter. Gjennom hele studietiden skal studentene veilede hverandre. e vil motta veiledning i forbindelse med ulike arbeider gjennom årene. Obligatorisk veiledning vil framgå av semesterplanen Vurdering gjennom studietiden Vurdering er en sentral del av studieprosessen. Det gjelder egenvurdering, men også vurdering fra medstudenter og fra lærere. Lærerutdannernes vurdering, dvs. faglærers og praksislærers, skjer gjennom formativ vurdering (veiledende vurdering/prosessvurdering underveis i studiet) og summativ vurdering (sluttvurdering med sensur). Gjennom hele studiet er det viktig at studenten utvikler en selvstendig evne til å vurdere egen praksis for å kunne justere den om nødvendig. Arbeidskrav Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til sluttvurdering. Skriftlige arbeidskrav som fremgår av emnets semesterplaner må være innlevert innen angitte frister for å kunne godkjennes. ARBEIDSKRAV I PEL1 Det skal skrives logger fra alle undervisningsdager og alle praksisdager. Disse leveres som vedlegg til de skriftlige arbeidskravene. Arbeidskrav leveres i arbeidsmappe, både høst og vår. Disse omfatter dokumentering av planlegging, gjennomføring og systematisk refleksjon over tiltak i praksis. Rapportene skal være knyttet opp mot relevant teori og utformet etter gitte kriterier. Alle studenter skal delta i felles utvikling av vurderingskriterier for arbeidskravene. e skal gruppevis i løpet av emnet presenterte litteratur fra leseplanen for minst én økt og være opponenter for minst én annen økt. Alle studenter skal delta i pedagogisk verksted for felles utvikling av tiltak for praksisperioden. Tiltak gjennomført i praksis skal presenteres i grupper på praksisoppsummeringene Side 5

6 Gjelder for studieårene Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 Avsluttende vurdering Hvert emne på 15 studiepoeng må være bestått for at PEL-faget skal være kompetansegivende i grunnskolelærerutdanningen. PEL1 G1PEL101: Hjemmeeksamen i gruppe, 15 stp, A-F Avsluttende eksamen i PEL 1 avholdes på slutten av første studieår og har form av hjemmeeksamen i gruppe over 5 dager. Faglærer deler studentene inn i grupper på 3 5 studenter. Alle hjelpemidler er tillatt. LITTERATUR Liste over aktuell litteratur for det enkelte emne skal foreligge senest ved undervisningsstart i emnet. Faglærer vil utvikle konkrete pensumlister knyttet til de ulike temaene i samarbeid med studentene. Pensum skal være på ca 1500 sider pr. emne på 15 studiepoeng og skal dekke følgende temaer: Litteraturen skal dekke følgende temaer: Lærerens tilrettelegging, lærerrolle, lærerprofesjon og klasseledelse, Elevens læring, Grunnleggende ferdigheter, Læreplanarbeid, Observasjonsmetoder Bergkastet, I., Dahl,L. & Hansen, K.A. (2009): Elevenes læringsmiljø lærerens muligheter. En praktisk håndbok i relasjonsorientert klasseledelse. Oslo: Universitetsforlaget (185 sider) Fennefoss, A.T. & Jansen, A.T. (2010): Praksisfortellinger - på vei til innsikt og forståelse. Bergen: Fagbokforlaget (ca. 106s) Gjøsunde, P. & Huseby, R. (2007): I FOKUS. NKS-Forlaget (2.utgave, 2. opplag). Kap 1-6 (ca 100 sider) Hauge, A-M. (siste utgave): Den felleskulturelle skolen. Oslo: Universitetsforlaget (305 s) Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T. & Helland, T. (2010): Livet i skolen 1 og 2. Bergen: Fagbokforlaget (ca s) Traavik, H., Hallås,O. & Ørvig, A. (2009): Grunnleggende ferdigheter i alle fag Oslo: Universitetsforlaget ( ca 273s) Totalt ca sider Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Side 6

7 Gjelder for studieåret Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 G1PEL102 Norsk PEL2: Elevens faglige, sosiale og personlige læring og utvikling OFA Kull GLU stp HØST/VÅR LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP har kunnskap om mangfoldet i familieformer og barns og unges oppvekst, utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster har kunnskap om variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser har kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter skolen står over for når det gjelder elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring har kunnskap om elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn har kunnskap om teorier om moralsk utvikling og utvikling av kritisk tenkning har kunnskap om barn i sorg og krise, overgrep mot barn og andre vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i har kunnskap om medias påvirkning av barn og ungdom og om barn og unges aktive deltakelse i ulike mediesamfunn har kunnskap om verdier, interesser og normer i ulike ungdomskulturer og den betydning dette har for ungdoms identitet har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter støtter opp under elevenes forståelse av egne læringsprosesser og blir viktige redskap i elevenes strategier for læring har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale nasjonale og internasjonale reguleringene som gjelder elever og deres rettigheter har kunnskap om hvordan lærerens egne erfaringer og forestillinger virker inn på elevenes læring og utvikling, og på utvikling av læringsmiljø har kunnskap om kommunikasjon, konflikt, relasjoner og samspill FERDIGHETER kan formidle og anvende kunnskaper om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen kan bidra til at alle elever får utvikle sine grunnleggende ferdigheter i muntlig, lesing og skriving for å gjøre dem i stand til å møte skolens og samfunnets utfordringer kan legge til rette for elevenes læring med utgangspunkt i kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser kan analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av ulike vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene kan gjennomføre læringsrettet tilbakemelding kan analysere populærkulturelle medieuttrykk og knytte dette opp til barn og unges identitetskonstruksjon Kan bidra til at alle elever får utvikle seg sosialt og personlig gjennom skolens aktiviteter kan legge til rette for moralsk utvikling og kritisk refleksjon hos elevene Side 7

8 Gjelder for studieåret Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 GENERELL KOMPETANSE har forståelse for betydningen av skolens rammefaktorer når det gjelder elevenes læring kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling har forståelse for betydningen av å framstå som en trygg og støttende voksenperson i møte med elever i krevende livssituasjoner har forståelse for betydningen av å utøve sensitivt, klokt og rettferdig pedagogisk lederskap, der alle elevene får god nok oppfølging både faglig, personlig og sosialt kan lede dialogprosesser i kulturelt og livssynsmessig mangfoldige og sammensatte elevgrupper INNHOLD Emnet har den lærende eleven i sentrum. Hovedfokuset er tilrettelegging av læringsprosesser for enkeltelever innenfor et stort elevmangfold der hver enkelt elev med sine unike personlige, sosiale og kulturelle forutsetninger for læring, er en del av skolens fellesskap. Arbeid med de grunnleggende ferdighetene i alle fag fra 5. til 10. trinn blir tematisert på tverrfaglige dager (profesjonsdager) gjennom året, slik at undervisningen i alle fag vektlegger den samme ferdigheten i en periode. Det andre året er disse dagene i stor grad studentstyrt. Flerkulturelle perspektiver på grunnskolen inngår i alle læringsaktiviteter, men emnet vektlegger spesielt flerspråklighet som et område i lærerens tilrettelegging av opplæringen. Eksistensielle og etiske temaer som omhandler møtet med barn som lever i belastende livssituasjoner, sorg og krise, inngår i emnet. Utfordringene som elevmangfoldet gir for undervisning og læring er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. LÆRINGSAKTIVITETER Lærerutdanningen er eksemplarisk i den forstand at vi søker å drive variert undervisning som også kan egne seg i skolen. Dette gir studentene mulighet til å få erfaringer med ulike læringsaktiviteter, og ikke bare lære om ulike læringsaktiviteter. Seminarundervisning og forelesninger vil utgjøre fundamentet for undervisningen, men det vil også være aktuelt med mer verkstedsorienterte arbeidsmåter, ekskursjoner, drama og rollespill. e vil arbeide både gruppevis og individuelt med kunnskapsstoff og utvikling av ferdigheter i faget med veiledning av faglærere og øvingslærere. Vi legger opp til at studentene utover i studiet i samarbeid med faglærere tar et stadig større ansvar for å utvikle arbeidsmåtene i faget. DELTAGELSE Det er krav om 80 % tilstedeværelse på undervisning i emnet (se programplanen). Enkelte økter kan fremgå av semesterplanen som særskilt obligatoriske. Fravær på disse må tas igjen etter avtale med faglærer. Studenter som ikke fullfører obligatoriske arbeidskrav (f eks innlevering av oppgaver) eller som ikke tilfredsstiller minimumskrav til deltakelse mister retten til avsluttende vurdering i emnet inntil disse delene er gjennomført. Side 8

9 Gjelder for studieåret Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 VURDERING Arbeidskrav Det settes opp arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til avsluttende vurdering i emnet. Til alle undervisningsøkter knyttes det arbeidsoppdrag (f.eks. logg, lydfil, presentasjon, gruppearbeid, rollespill, refleksjonsnotat). Skriftlig materiale leveres etter avtale med faglærer. Det kan være aktuelt å levere arbeider i ulike sjangre: Fagbladartikkel, aviskronikk, reflekterende essay, filmanalyse/bokanalyse med pedagogisk fokus, pedagogisk dagbok, osv. e skal gruppevis i løpet av emnet presentere litteraturen fra leseplanen for minst én økt og være opponenter for minst én annen økt. Det oppfordres til kreative presentasjoner. Alle studenter skal delta i felles utvikling av vurderingskriterier for praksisrapportene. Alle studenter skal delta i pedagogisk verksted for felles utvikling av tiltak for praksisperioden i den perioden PEL utgjør en hoveddel, om mulig i samarbeid med praksislærere. Tiltak gjennomført i praksis skal bearbeides på praksisoppsummeringen (f.eks. gjennom praksisfortellinger, filosofisk samtale, kollegaveiledning, muntlig presentasjon). Alle studentene skal delta i reflekterende dialoger med utgangspunkt i sentrale begreper og temaer i pedagogisk teori og praksis. Praksisrapporter leveres både høst og vår (jf. emneplan for praksis). Disse handler om å planlegge, gjennomføre og reflektere systematisk over tiltak i praksis. Rapportene skal være knyttet opp mot relevant pedagogisk teori og utformet etter gitte kriterier. Intervju som metode skal være benyttet. Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen. e er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister og datoer for obligatoriske aktiviteter. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist. Når arbeidskrav som er levert/utført innen fristen ikke blir godkjent, har studenten anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste studieår. Vurdering gjennom studietiden Vurdering gjennom studietiden skjer i tilknytning til studentens arbeid med kunnskapsstoff og ferdigheter i faget. Gjennom veiledning og oppfølging av studentens selvstendige arbeid vurderes studentens faglige, pedagogiske og personlige utvikling, i tilknytning til ferdigheter og kompetanseområder i faget. Herunder faller også vurdering av skikkethet. Avsluttende vurdering G1PEL102: Individuell muntlig eksamen (15 stp) e forbereder et undervisningsopplegg som de forsvarer og begrunner i pedagogisk teori i den muntlige eksamen. Undervisningsopplegget må leveres inn senest 1 uke før muntlig eksamen. Side 9

10 Gjelder for studieåret Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 Vurderingsuttrykk Det benyttes gradert karakterskala A F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. LITTERATUR Liste over aktuell litteratur for det enkelte emne skal foreligge senest ved undervisningsstart i emnet. Faglærer vil utvikle konkrete pensumlister knyttet til de ulike temaene i samarbeid med studentene. Pensum skal være på ca 1500 sider pr. emne på 15 studiepoeng. PEL 2 Tema: Barne- og elevrettigheter, Tilpasset opplæring, Elevvurdering, mappevurdering, porteføljemetodikk, elevsamtalen, digitale mapper, Barns oppvekstmiljø, hjem og familie, Samfunn og kultur flerkulturelle, fremmedspråklige, minoritetselever, Medier, spill og barnekultur, estetikk og lek, Forskningsmetode - intervju og observasjon. Muntlige ferdgheter - den utforskende samtalen i klasserommet. Utkast til litteraturliste Buli-Holmberg, J., & Ekeberg, T. R. (2009). Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle. Oslo: Universitetsforlaget Grepperud, G., & Skrøvset, S. (2012). Undervisningslære : eksempler, ideer og refleksjoner. Oslo: Gyldendal akademisk. Grongstad, L. (2009). Juss i skolehverdagen. Oslo: Universitetsforlaget 9 Jamissen, G., Ohlmann, C., & Haug, K. H. (2012). Digitalt fortalte historier : refleksjon for læring. Utvalgte kapitler [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. Nordahl, T. (2008). Hjem og skole : hvordan skaber man et bedre samarbejde? København: Hans Reitzels Forlag Postholm, M. B., Munthe, E., Haug, P., & Krumsvik, R. (Eds.). (2011). Elevmangfold i skolen 1-7. Kristiansand: Høyskoleforlaget Svanberg, R., Wille, H. P., & Baltzersen, R. K. (2009). La stå! : læring - på veien mot den profesjonelle lærer. Oslo: Gyldendal akademisk. I tillegg settes det opp inntil 200 sider litteratur. Dette avklares i samråd med studenter snarlig etter semesterstart Side 10

11 Gjelder for studieåret Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 G1PEL103 Norsk PEL3: Lærerens profesjonelle rolle i skolen som organisasjon OFA Kull GLU stp HØST 2013 LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP har kunnskap om skolen som kompleks organisasjon, rammebetingelser og styringsstruktur, om samarbeidet med kommende kolleger i skolen, elever, foresatte og relevante instanser utenfor skolen og betydningen det har for elevenes læring og utvikling har kunnskap om sosialt, språklig, kulturelt og religiøst mangfold for å støtte elevenes læring i en inkluderende skole preget av dialog, toleranse og respekt for den enkelte har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med elevenes kulturelle og livssynsmessige bakgrunn har kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres har kunnskap om overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn og ungdomstrinn og videregående skole har kunnskap om sentrale faser og strategier i skolens historiske utvikling, og om skolens og utdanningens mandat og funksjon til ulike tider i Norge har kunnskap om demokrati, dannelse og utvikling av identitet, og betydningen dette har for skolens virksomhet i en internasjonalisert verden har kunnskap om skolen som institusjon i samfunnet, og forstår samarbeidsprosesser på ulike nivå for best mulig å legge til rette for elevenes læring FERDIGHETER kan ut fra kunnskap om sosiale systemer kritisk analysere samhandlinger i klasser og grupper av elever og fatte beslutninger som stimulerer elevenes læring kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg kan drøfte og vurdere skolens formål i et flerkulturelt danningsperspektiv kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler kan reflektere over didaktiske, fagdidaktiske og skolefaglige spørsmål knyttet til elever med ulik bakgrunn i lys av arbeidet med de grunnleggende ferdigheter kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse kan nyttiggjøre seg lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læreprosesser kan forebygge og håndtere konflikter og mobbing kan skape gode flerkulturelle læringsmiljøer gjennom langsiktig og planmessig arbeid kan bidra positivt i elevers identitetsutvikling og livsmestring Side 11

12 Gjelder for studieåret Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 GENERELL KOMPETANSE kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre samarbeidspartnere kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold gjennom langsiktig og planmessig arbeid har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn er bevisst lærerens ansvar overfor barn og unge både som veileder i læringsprosesser, som rollemodell og som barns og unges beskytter Har innsikt i hvordan egen kulturelle og sosiale identitet virker inn på ens utforming av lærerrollen, og ens relasjoner til elevene INNHOLD Emnet bygger på de to første emnene og omhandler endringer i lærer- og elevrollen i et historisk, filosofisk, samfunnsmessig og internasjonalt perspektiv. Emnet har fokus på lærerens egenutvikling og egenlæring, og på det å utvikle en personlig fundert og ansvarlig profesjonell læreridentitet. Hvordan bli en lærer som besitter pedagogisk takt og klokskap? Dette innebærer kunnskap om skolen som organisasjon, profesjonelt utviklingsarbeid og profesjonsetisk bevissthet som grunnlag for læreres samarbeid med kolleger, foresatte og ulike instanser. Dette er også hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. LÆRINGSAKTIVITETER Lærerutdanningen er eksemplarisk i den forstand at vi søker å drive variert undervisning som også kan egne seg i skolen. Dette gir studentene mulighet til å få erfaringer med ulike læringsaktiviteter som også kan egne seg i skolen, og ikke bare lære om ulike læringsaktiviteter. Seminarundervisning og forelesninger vil utgjøre fundamentet for undervisningen, men det vil også være aktuelt med mer verkstedsorienterte arbeidsmåter, filosofiske dialoger, ekskursjoner, drama og rollespill. e vil også arbeide både gruppevis og individuelt med kunnskapsstoff og utvikling av ferdigheter i faget med veiledning av faglærere og øvingslærere. Vi legger også opp til at studentene utover i studiet i samarbeid med faglærere tar et større ansvar for å utvikle arbeidsmåtene i faget. DELTAGELSE Det er krav om 80 % tilstedeværelse i undervisning i emnet (se programplanen). Enkelte økter kan fremgå av semesterplanen som særskilt obligatoriske. Fravær på disse må tas igjen etter avtale med faglærer. Studenter som ikke fullfører obligatoriske arbeidskrav (f eks innlevering av oppgaver) eller som ikke tilfredsstiller minimumskrav til deltakelse mister retten til avsluttende vurdering i emnet inntil disse delene er gjennomført. Side 12

13 Gjelder for studieåret Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 VURDERING Vurdering gjennom studietiden Vurdering gjennom studietiden skjer i tilknytning til studentens arbeid med kunnskapsstoff og ferdigheter i faget. Gjennom veiledning og oppfølging av studentens selvstendige arbeid vurderes studentens faglige, pedagogiske og personlige utvikling, i tilknytning til ferdigheter og kompetanseområder i faget. Herunder faller også vurdering av skikkethet. Arbeidskrav Dokumentanalyse av utdanningspolitiske dokumenter og andre styringsdokumenter med fokus på temaene i læringsutbyttet. Funnene fra dokumentanalysen skal presenteres for medstudenter. Nærmere informasjon om dokumentanalysen Et individuelt skriftlig krav som opplæring til eksamen gjerne knyttet til demokrati, dannelse og utvikling av identitet. Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen. e er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister og datoer for obligatoriske aktiviteter. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist. Når arbeidskrav som er levert/utført innen fristen ikke blir godkjent, har studenten anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste studieår. Avsluttende vurdering G1PEL103: Individuell skriftlig eksamen, 5 timer (15 stp) Vurderingsuttrykk Det benyttes gradert karakterskala A F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. LITTERATUR (oppdateres før semesterstart) Alberti-Espenes, J. (2012). Krenkelse i skolen - mobbingens bakteppe. Kap. 1-3 og 7. Oslo: Gyldendal akademisk. Befring, E., & Moen, B.-E. (2011). Ungdom, læring og forebygging. Kap 6 9. [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. Grongstad, L. (2009). Juss i skolehverdagen. Oslo: Universitetsforlaget Ogden, T. (2009). Sosial kompetanse og problematferd i skolen (2. utg. ed.). Kap 1 4. Oslo: Gyldendal akademisk. Postholm, M. B. (2012). Lærere i skolen som organisasjon: Høyskoleforlaget. Sider Ca 270 Side 13

14 Gjelder for studieåret Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 Spernes, K. (2012). Den flerkulturelle skolen i bevegelse : teoretiske og praktiske perspektiver. Kap7 13 Oslo: Gyldendal akademisk. Tønnesen, L K (2011) Norsk utdanningshistorie, En innføring med fokus på grunnskolens utvikling. Fagbokforlaget Roland, E. (2007): Mobbingens psykologi hva kan skolen gjøre? Kap og Universitetsforlaget. Sum: 1004 I tillegg settes det opp inntil 300 sider litteratur. Dette avklares i samråd med studenter snarlig etter semesterstart 300 Selvvalgt pensum knyttet til arbeidskrav Side 14

15 Gjelder for studieåret Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 G1PEL104 Norsk PEL4: Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode OFA Kull GLU stp VÅR 2014 LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger i utdanningsforskning har innsikt i sentrale spørsmål knyttet til forskningsmetoder med relevans for studier av virksomhet i og omkring skolen har kunnskap om sentrale praktiske, faglige og pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet som er utviklet gjennom bacheloroppgaven har inngående kunnskap om det emnet som den enkelte har fordypet seg i gjennom bacheloroppgaven FERDIGHETER kan kritisk analysere relevant forskning om læringsarbeid og hvilken betydning denne kan ha for undervisningen og for alle elevers læring kan planlegge og delta i utviklings- og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse i etterkant kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av en egen bacheloroppgave har tilegnet seg ferdigheter i akademisk skriving GENERELL KOMPETANSE kan vise et faglig engasjement i viktige spørsmål om skole og opplæring, og på et forskningsmessig grunnlag kunne analysere og formidle et sammensatt fagstoff på en overbevisende måte kan selvstendig forholde seg til forskningsetiske problemstillinger INNHOLD BACHELOROPPGAVE, VITENSKAPSTEORI OG FORSKNINGSMETODE Bacheloroppgaven skal være et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid der kandidatene skal formulere og svare på en valgt problemstilling. Oppgaven skal knyttes til praksisopplæringen eller andre sider ved skolens virksomhet. Det innebærer at problemstillingen skal reflektere sentrale praktiske, faglige og/eller pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet. Hensikten med oppgaven er å gi en helhetlig og sammenhengende framstilling og refleksjon om sentrale spørsmål i profesjonsutøvelsen. Side 15

16 Gjelder for studieåret Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 LÆRINGSAKTIVITETER Hoveddelen av arbeidet med emnet vil være knyttet til studentenes selvstendige arbeid med bacheloroppgaven, med regelmessig veiledning fra oppnevnte veiledere, men det vil også være undervisning i vitenskapsteori og forskningsmetode. Det tilbys ulike arbeidsseminarer der studenten deltar med utgangspunkt i egen problemstilling. må delta på minimum 2 arbeidsseminarer. DELTAGELSE Det er krav om 80 % tilstedeværelse på undervisning i emnet (se programplanen). Enkelte økter kan fremgå av semesterplanen som særskilt obligatoriske. Fravær på disse må tas igjen etter avtale med faglærer. Studenter som ikke fullfører obligatoriske arbeidskrav (f eks innlevering av oppgaver) eller som ikke tilfredsstiller minimumskrav til deltakelse mister retten til avsluttende vurdering i emnet inntil disse delene er gjennomført. Arbeidet med bacheloroppgaven gjøres normalt individuelt eller i grupper på 2 personer. e etablerer selv grupper ut fra egne faglige interesser VURDERING Arbeidskrav Kriterier for bacheloroppgaven leveres ut senest i første del av sjette semester. e må levere en skisse av oppgaven som inneholder valg av tema og begrunnelse for dette, forslag til faglitteratur, problemstilling og disposisjon. Dette skal leveres tidligst mulig og senest 1. februar. Skissen skal godkjennes av veileder. Dokumentert deltakelse på minst 2 arbeidsseminar. Oppgaven presenteres muntlig for medstudenter og lærere. Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen. e er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister og datoer for obligatoriske aktiviteter. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist. Når arbeidskrav som er levert/utført innen fristen ikke blir godkjent, har studenten anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste studieår. Vurdering i løpet av studietiden I løpet av prosessen med utarbeidning av bacheloroppgaven skal studentene presentere sitt arbeid med oppgaven for medstudenter og veiledere i et minutters framlegg. Formålet med presentasjonen er å formidle hvordan studenten har arbeidet med oppgaven, og vise sammenheng mellom mål, teorier, metode og forståelse og analyser av eventuelle funn. Side 16

17 Gjelder for studieåret Pedagogikk og elevkunnskap 1-4 skal: presentere sine problemstillinger og erfaringer på en informativ og inspirerende måte i løpet av tilmålt tid synliggjøre sin evne til refleksjon over ulike faser i prosessen Vurdering av presentasjonen skjer av et lærerteam bestående av lærere fra både pedagogikk og fordypningsenheten. Presentasjonen skjer i forkant av innlevering slik at erfaringene fra presentasjonen kan tas hensyn til i den skriftlige bacheloroppgaven. Framlegget vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Hvis et framlegg ikke blir godkjent, skal studenten få anledning til å prøve på nytt innen 2 uker. Gjennomført og godkjent presentasjon er en forutsetning for å få den skriftlige bacheloroppgaven endelig vurdert, men presentasjonen er ikke en del av vurderingsgrunnlaget for bacheloroppgaven. Presentasjon skal skje i god tid før innlevering av oppgaven. Avsluttende vurdering G2PEL104: Bacheloroppgave (15 stp), gradert karakter: A-F Bacheloroppgaven skal leveres til 1. juni. Den skriftlige bacheloroppgaven blir vurdert av to faglig tilsatte ved høgskolen, normalt en pedagog og en fra fordypningsenheten. LITTERATUR Størstedelen av pensum vil være knyttet opp mot bacheloroppgaven og vil være selvvalgt. e leverer egen litteraturliste etter nærmere angitt frist. Oppgitt pensum vil være knyttet til vitenskapsteori og forskningsmetode. Oppgitt pensum vil bli avklart før emnet starter. Med forbehold om endringer: MacNiff, J. and Whitehead, J. (2009) Doing and Writing Action Research. London: SAGE Publications Ltd Sider Nyeng, F. (2012). Nøkkelbegreper i forskningsmetode og vitenskapsteori. Bergen: Fagbokforlaget. 183 Postholm, M. B., & Jacobsen, D. I. (2011). Læreren med forskerblikk : innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kristiansand: 159 Høyskoleforlaget Sellerberg, A.-M., & Fangen, K. (2011). Mange ulike metoder. Oslo: Gyldendal akademisk. 304 Sum: 646 I tillegg settes det opp inntil 200 sider litteratur. Dette avklares i samråd med studenter snarlig etter semesterstart 200 Selvvalgt pensum knyttet til bacheloroppgaven; minimum 600 Side 17

18 Gjelder for studieårene Praksisopplæring for trinn G1PRAK100 G1 PRAK101 G1PRAK102 G1PRAK103 G1PRAK104 G1PRAK200 G1PRAK201 G1PRAK202 Praksisopplæring for trinn 1. årspraksis - 30 dager i småskolen 2. årspraksis - 30 dager på mellomtrinnet 3. årspraksis - 20 dager i småskolen 4. årspraksis - 20 dager på mellomtrinnet Annen praksis 10 timer leksehjelp første studieår Skole-/Klasseovertakelse med entreprenørskap 2. år 0 Studiepoeng Norsk OFA Grunnskolelærerutdanning 1-7 kull 2011 HØST/VÅR Praksis i grunnskolelærerutdanningen er en læringsarena på lik linje med undervisning ved høyskolen. I praksis skal studenten få innsikt i alle sider ved yrket og utvikle forståelse for hva en helhetlig lærerrolle innebærer. skal i praksis inngå i arbeids- og læringsfellesskap som bidrar til profesjonsdanning gjennom felles planlegging, erfaringsutveksling, analyse og refleksjon. 100 dager av praksisopplæringen er veiledet. I tillegg kommer andre praksisformer som gir et utvidet læringsutbytte. Det kreves gyldig politiattest for studenter som skal ha praksis i grunnskolen. En student som har normal progresjon i studiet skal levere politiattest ved semesterstart første og fjerde høstsemester. VALG AV PRAKSISSKOLE e må være innstilt på å akseptere praksisplass ved hvilken som helst av høgskolens praksisskoler. skal så langt mulig ikke plasseres på en skole hvor han/hun har vært ansatt, har barn, foreldre eller annen nær tilknytning som kan gi problemer i forhold til objektivitet i praksissituasjonen. Det er studentens ansvar å gi høgskolen beskjed om slike forhold ved studieårets begynnelse. I løpet av de fire veiledete praksisperiodene skal den enkelte student være i praksis på fire forskjellige praksisskoler, veiledes av minst fire forskjellige praksislærere og så langt mulig ha vært på to forskjellige trinn innenfor småskoletrinnet og tilsvarende innenfor mellomtrinnet. INTERNASJONAL PRAKSIS 3. eller 4. årspraksis kan gjennomføres ved en av HIBUs samarbeidende grunnskoler i utlandet. Det kan også søkes om å få praksisplass ved en internasjonal skole i Norge som HIBU har praksisavtale med. Studenter som ønsker dette, må søke innen mai året før utveksling og kunne dokumentere normal studieprogresjon med gjennomsnittskarakter C i alle fag. Side 18

19 Gjelder for studieårene Læringsutbytte Læringsutbyttet i de ulike praksisperiodene må vurderes ut fra at studiet er en progresjonsbasert grunnutdanning. En nyutdannet grunnskolelærer vil ha behov for å videreutvikle sin lærerkompetanse gjennom å praktisere i yrket, samarbeide med kolleger og delta i veiledning av nyutdannede. 1. årspraksis KUNNSKAP har kunnskap om lærerens rolle i en mangfoldig og flerkulturell kontekst har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer som er utviklingsstøttende for alle elever har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring har kunnskap om observasjonsmetoder FERDIGHET kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i mangfoldige elevgrupper kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæring kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset småskoletrinnet kan med utgangspunkt i relevant teori velge og bruke aktuelle kartleggingsverktøy i opplæringen kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering kan observere og lede alle elevers læringsarbeid GENERELL KOMPETANSE kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle, yrkesetiske og flerkulturelle perspektiver kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kan håndtere ulike typer tilbakemeldinger fra veileder 2. årspraksis KUNNSKAP har kunnskap om elevenes utvikling og kulturelle og livssynsmessige bakgrunn som utgangspunkt for læring har kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring har kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet har kunnskap om kommunikasjon, konflikt, samhandling og gruppeprosesser Side 19

20 Gjelder for studieårene FERDIGHETER kan utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse, og kan gjøre dette i samarbeid med elevene kan møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt GENERELL KOMPETANSE har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og forståelse av fagkunnskap har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse har innsikt i egen utvikling som lærer kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov kan identifisere og reflektere over egne fordommer og samspillmønstre i møte med mangfoldige elevgrupper 3. og 4. årspraksis KUNNSKAP har kunnskap om kvalitetssystemer som verktøy for læring og skoleutvikling har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon FERDIGHET kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere begynneropplæring kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder kan planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever kan delta i lokalt læreplanarbeid kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing, trakassering og rasisme, og drøfte måter dette kan håndteres på kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø GENERELL KOMPETANSE kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse har utviklet læreridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse Side 20

21 Gjelder for studieårene har utviklet innsikt i egne samspillmønstre basert på forståelse av egen kulturell og personlig bakgrunn har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører INNHOLD I hver veiledete praksisperiode plasseres studentene i grupper på fire på en av HIBUs praksisskoler. I løpet av de fire studieårene vil en student dermed ha veiledet praksis på fire forskjellige skoler, veiledes av minst fire forskjellige praksislærere og praktisere på minst fire forskjellige klassetrinn to på mellomtrinnet og to på ungdomstrinnet. For de andre praksisformene, leksehjelp, skoleovertakelse og FoU-deltakelse, vil organisering og avtaleinngåelse i større grad være den enkelte students ansvar. Innhold alle praksisperioder Listen er ikke uttømmende. I alle praksisperioder skal hver studentgruppe utarbeide og inngå en gruppekontrakt basert på medlemmenes forventninger og ønsker for gruppearbeidet hver enkelt student og praksislærer inngå en praksiskontrakt som regulerer gjensidige forventninger basert på studentens ønsker for perioden studentgruppen gjøre seg kjent med elevene og klassemiljøet gjennom observasjon før de får ansvaret for undervisningsplanlegging og -gjennomføring det være progresjon fra planlegging sammen med praksislærer til mer selvstendig arbeid, både gruppevis og individuelt, fra undervisning for enkeltelever/elevgrupper til undervisning i fulle klasser studentene hver uke observere medstudenters, praksislærers og andre læreres undervisning reflektere over observasjoner og erfaring i veiledningssamtaler og knytte erfaringene opp mot teori studentkullet ha erfaringsdelings- og refleksjonsdager på høyskolen, jfr årsplan for praksis studentgruppe og praksislærer være seg bevisst elevmangfoldet i klasserommet og benytte forskjellige former for flerkulturelt perspektiv i veiledningssamtalene studentene sammen med praksislærer, i gruppe og individuelt utarbeide skriftlige didaktiske planer for undervisning med utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen studentene levere skriftlig veiledningsdokument til praksislærer i god tid før avtalt veiledning studentene sende veiledningsgrunnlag til faglærer minst 48 timer før faglærer kommer for å observere og delta i praksisveiledning 1. årspraksis G1PRAK101: 30 dager i småskolen I første studieår er hovedtemaet for praksisopplæringen lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring av fag for 1.-7.trinn. Dette omhandler: Utvikling av egen læreridentitet Lærerarbeidet i møte med elever på trinn, elevgrupper og klasser Læringsledelse i møte med elever; ledelse av, rutiner og regler for læringsarbeidet Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning Læringsrettet vurdering Aktuelle kartleggingsverktøy Side 21

22 Gjelder for studieårene årspraksis G1PRAK102: 30 dager på mellomtrinnet Hovedtemaet for praksisopplæringen i andre studieår er eleven i trinn, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Dette omhandler: Elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling i trinn Inkluderende læringsfellesskap Variert og tilpasset opplæring, ulike arbeidsmåter Lærerarbeid og læringsledelse i flerkulturelle klasserom og i møte med elever med spesielle behov Klasseromskunnskap og kunnskap om ulike læringsarenaer I HØSTPRAKSIS skal studenten blant annet systematisk observere elever, medstudenter, praksislærer(e) og andre lærere gjøre seg kjent med elevgruppen og enkeltelever, være bevisst egen kommunikasjonsmåte i relasjonsbygging med elevene sette seg inn i skolens planer for perioden (semesteret) og gjøre seg kjent med rutiner og regler for læringsarbeidet ved skolen gjøre seg kjent med læringsarbeidet på mellomtrinnet delta aktivt i praksisfellesskapet for å bli kjent med elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling på mellomtrinnet, og vektlegge dette i veiledning og refleksjon planlegge og gjennomføre læringsarbeid tilpasset elevmangfoldet i klassen bruke lærerplanmålene (LK06) aktivt i undervisningsplanlegging, kunne bryte dem ned i konkrete mål for elevenes læring og ut fra disse vurdere elevenes måloppnåelse arbeide med tilrettelegging av elevenes progresjon i grunnleggende ferdigheter i alle fag for å støtte opp under elevenes forståelse av egne læringsprosesser gi læringsrettede tilbakemeldinger I VÅRPRAKSIS skal studenten blant annet gjøre seg kjent med skolens arbeid med elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring få erfaring med utarbeidelse av en individuell opplæringsplan (IOP) sammen med elevene sette mål for og utarbeide vurderingskriterier for læringsarbeidet planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning med utgangspunkt i analyse av elevenes læringsstrategier og vurdering av elevenes læringsutbytte bruke varierte arbeidsmåter i opplæringen bruke forskjellige læringsarenaer i undervisningen, eks. klasserom, grupperom, korridorer, bibliotek, utendørs, idrettshall, muséer, m.m. arbeide med å være tydelig klasseleder for alle elever, i både store og små grupper sammen med praksislærer og praksisgruppen skal studenten reflektere over egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse og egen utvikling som lærer Side 22