Pedagogikk og elevkunnskap 1-7

Transkript

1 Emne: Pedagogikk og elevkunnskap 1-7 Kode: 4PEEL 1-7 Studiepoeng: 60 studiepoeng (PEL 1-4) Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) Inndeling: 1. Innledning 2. Læringsutbytte 3. Organisering og arbeidsformer 4. Vurderingsordning Grunnlag for karakterfastsetting 5. Pensum, kunnskapskilder og hjelpemidler til eksamen 1. Innledning 1.1 Faget i lærerutdanninga Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen. Det skal være samlende og utgjøre den lærerfaglige plattformen i grunnskolelærerutdanningen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen. Kjernen i faget er hvordan oppdragelse og undervisning kan bidra til alle elevers faglige, sosiale og personlige læring og utvikling. Bevissthet om kulturell variasjon i oppdragelsen vil være avgjørende i møtet med samiske og andre minoritetsspråklige elever, der man tar hensyn til både det særskilte og det som er felles for alle barn i Norge. Faget skal gi et grunnlag for praktisk-pedagogisk virksomhet og være et kulturfag som kopler perspektiv på historie, kultur og politikk med oppdragelse, utdanning og danning. Faget skal synliggjøre de spenninger og den kompleksiteten som finnes i læreryrket. Forankring i forskningsbasert kunnskap og vitenskapelig tenkning er en forutsetning for alle emnene i faget. I grunnskolelærerutdanningen for trinnene 1-7 vil tema som vedkommer begynneropplæring stå sentralt. Pedagogikk og elevkunnskap skal gi innsikt i skolens oppgaver, organisasjon, formål og mandat, samt det normative og kunnskapsmessige grunnlaget for læreres virksomhet. Faget skal legge til rette for at kandidaten tilegner seg en teoretisk overbygging knyttet til grunnleggende ferdigheter som del av et kompetansebegrep som omfatter både det å kunne handle selvstendig og det å kunne samhandle i sammensatte sosiale grupper. Videre skal Pedagogikk og elevkunnskap bidra til kandidatenes forståelse for hvordan de grunnleggende ferdighetene kan inngå som sentrale elementer i elevenes læring. Faget skal ut fra et dannings- og oppdragelsesperspektiv gå inn på sentrale spørsmålsstillinger som gjelder undervisningens mål, form og innhold og de konkrete praktiske utfordringene i læreryrket. Faget skal handle om lærerens kompetanse i å lede klasser og undervisningsforløp slik at alle elever har utbytte av læringsarbeidet. Faget skal gå inn på sentrale spørsmålsstillinger som gjelder undervisningens mål, form og innhold og de konkrete praktiske utfordringene i læreryrket. Pedagogikk og elevkunnskap skal utvikle kandidatenes relasjonelle kompetanse i møte med alle elever, foresatte og kolleger, og skal gi forutsetninger for hvordan lærere selvstendig og i samarbeid med andre kan håndtere sammensatte utfordringene i ulike undervisningssituasjoner for å myndiggjøre sine elever. Det skal gi grunnlag for kritiske analyser av de utfordringer samfunn, kultur og politikk representerer for lærerrollen og for virksomheten i skolen. 1

2 Det skal være en nær kobling mellom innhold og arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap og praksisopplæringen. En felles overordnet ramme for dette samarbeidet vil det første året være innføringen i lærerarbeidet, det didaktiske møtet mellom elev, lærer og lærestoffet. I andre studieår skal samarbeidet konsentreres om utfordringene elevmangfoldet representerer for arbeidet i skolen. I tredje studieår skal innsikt i skolen som organisasjon og samarbeid med kolleger, foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen være et felles sentrum. I tillegg forutsettes det et tett samarbeid om bacheloroppgaven både med praksisopplæringen og med utdanningens faglærere. 2. Læringsutbytte Pedagogikk og elevkunnskap, trinn 1-7, består av fire hovedtema, hvert på 15 studiepoeng. Faget fordeles over tre år med 15 stp i hvert av de to første studieårene og 30 stp i det tredje som innbefatter bacheloroppgave. 2.1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Presentasjon av emnet (15 stp): Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnet setter søkelyset på læreres arbeid i møte med eleven, elevgruppen og lærestoffet. Hovedfokus er planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet. Betydningen av læreres handlinger for å lede, stimulere, variere, aktivisere og gi læringen retning for alle elever på trinn står sentralt, og er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. Læringsutbytte for pedagogikk og elevkunnskap 1 KUNNSKAP har kunnskap om klasseledelse og varierte arbeidsmåter og vurderingsformer i skolen har kunnskap om læring og læreprosesser har kunnskap om begynneropplæringen for ulike elevgrupper har kunnskap om de grunnleggende ferdighetene som basis for læring og hvordan disse kan utvikles har kunnskap om bruk av digitale verktøy har kunnskap om sammenhenger mellom lærerens ledelse av læringsarbeid, utvikling av et godt læringsmiljø og et inkluderende læringsfellesskap har kunnskap om grunnleggende teori om læring og motivasjon har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet og om utfordringer som ligger i realiseringen av intensjonene i dem har kunnskap om sentrale begreper innen fagfeltet som inkludering, tilpasset og likeverdig opplæring har kunnskap om grunnleggende profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer som regulerer undervisning og læring i skolen har kunnskap om og kunne systematisk observasjon av elevenes læringsarbeid 2

3 FERDIGHETER kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid kan legge til rette for progresjon i elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter kan forklare relasjoner mellom faglig innhold, arbeidsmåter og vurdering kan legge til rette for læring og vurdering for læring i elevfellesskapet kan vurdere ulike læremidler og reflektere over didaktiske muligheter med bruk av IKT kan gjennomføre læreplananalyse med vekt på de grunnleggende ferdighetene GENERELL KOMPETANSE kan vurdere, veilede og gi omsorg til den enkelte elev kan legge til rette for gjensidig ansvar og utholdenhet i læringsarbeidet kan forstå sammenhenger mellom relevant forskning og muligheter i pedagogisk praksis Kan lese akademiske tekster og gjøre enkle vurderinger av tallmessige uttrykk. kan uttrykke seg formålstjenlig i tekster 2.2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Presentasjon av emnet (15 stp): Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling Emnet har den lærende eleven i sentrum. Hovedfokuset er tilrettelegging av læringsprosesser for enkeltelever innenfor et stort elevmangfold der hvert enkelt barn med sine unike personlige, sosiale, kulturelle og flerkulturelle forutsetninger for læring, er en ressurs for andre og en del av skolens fellesskap. Emnet vektlegger flerspråklighet som et område i lærerens tilrettelegging av opplæringen. Utfordringene som elevmangfoldet gir for undervisning og læring er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. Læringsutbytte for pedagogikk og elevkunnskap 2 KUNNSKAP har kunnskap om mangfoldet i familieformer og barns og unges oppvekst, utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster har utviklet en dypere forståelse for variasjonene i en inkluderende skole har kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter skolen står overfor når det gjelder elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring har utviklet bevissthet omkring forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning har kunnskap om lovverket, saksgang og elevers og foreldres rettigheter har kunnskap om elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn har kunnskap om barnet som skolebegynner og om barns språk- og begrepsutvikling som grunnlag for utvikling av grunnleggende ferdigheter har kunnskap om variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser har kunnskap om barn i sorg og krise, overgrep mot barn og andre vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i har kunnskap om medias påvirkning av barn og ungdom og om barn og unges aktive deltakelse i ulike medier 3

4 har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som basis for elevenes utvikling av læringsstrategier og metakognitiv forståelse har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale nasjonale og internasjonale reguleringene som gjelder elever og deres rettigheter FERDIGHETER kan formidle og anvende kunnskaper om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen kan legge til rette for elevenes læring med utgangspunkt i kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser kan analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av ulike vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen kan gjennomføre læringsrettet tilbakemelding kan analysere populærkulturelle medieuttrykk og knytte dette opp til barn og unges identitetskonstruksjon kan tolke enkle forskningsartikler og forstå bruken av statistikk GENERELL KOMPETANSE har forståelse for betydningen av skolens rammefaktorer i relasjon til elevenes læring kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling kan legge til rette for læringsprosesser som inkluderer mangfoldet i klassen kan ivareta pedagogiske oppgaver i muntlig og skriftlig kommunikasjon med ulike mottakere har handlingskompetanse for å oppdage og hjelpe elever med spesielle opplæringsbehov 2.3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Presentasjon av emnet (15 stp): Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnet bygger på de to første emnene og omhandler endringer i lærer- og elevrollen i et historisk, filosofisk, samfunnsmessig og internasjonalt perspektiv. Dette innebærer kunnskap om skolen som organisasjon, profesjonelt utviklingsarbeid og profesjonsetisk bevissthet som grunnlag for læreres samarbeid med kolleger, foresatte og ulike instanser. Dette er også hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. Læringsutbytte for pedagogikk og elevkunnskap 3 KUNNSKAP har kunnskap om det senmoderne samfunnet og hvordan endringer på makronivå påvirker alle nivåene i samfunnet har kunnskap om skolen som kompleks organisasjon, om dens rammefaktorer og styringsstruktur, om samarbeidet med kommende kolleger i skolen, elever, foresatte og relevante instanser utenfor skolen og betydningen det har for elevenes læring og utvikling har kunnskap om sosialt, språklig, religiøst og kulturelt mangfold for å støtte elevenes læring i en inkluderende skole preget av dialog, toleranse og respekt for den enkelte har kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres 4

5 har kunnskap om overgangen mellom barnehage og skole og mellom barnetrinn og ungdomstrinn har kunnskap om sentrale faser og strategier i skolens historiske utvikling, og om skolens og utdanningens mandat og funksjon til ulike tider i Norge har kunnskap om demokrati, dannelse og utvikling av identitet, og betydningen dette har for skolens virksomhet i en internasjonalisert verden har kunnskap om skolen som institusjon i samfunnet, og forstår samarbeidsprosesser på ulike nivå for best mulig å legge til rette for elevenes læring har kunnskap om hvordan rollen som pedagog har endret seg og utvikler seg FERDIGHETER kan ut fra kunnskap om sosiale systemer kritisk analysere samhandlinger i klasser og grupper av elever og fatte beslutninger som stimulerer elevenes læring kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler kan planlegge, etablere og opprettholde samarbeid med foresatte kan reflektere over didaktiske, fagdidaktiske og skolefaglige spørsmål knyttet til elever med ulik bakgrunn i lys av arbeidet med de grunnleggende ferdigheter kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse kan nyttiggjøre seg lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læreprosesser kan beherske ulike former for faglig skriving inkludert bruk av tallmessige uttrykk GENERELL KOMPETANSE kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre samarbeidspartnere kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn kan ytre seg og delta i den allmenne pedagogiske debatten (fra foreldremøter og dagsaviser til faglige tidskrifter) både analogt og digitalt 2.4 Pedagogikk og elevkunnskap 4 Presentasjon av emnet (15 stp): Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode Bacheloroppgaven skal være et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid der kandidatene skal formulere og svare på en valgt problemstilling. Oppgaven skal knyttes til praksisopplæringen eller andre sider ved skolens virksomhet. Det innebærer at problemstillingen skal reflektere sentrale praktiske, faglige og/eller pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet. Hensikten med oppgaven er å gi en helhetlig og sammenhengende framstilling og refleksjon om sentrale spørsmål i profesjonsutøvelsen. Tematisk skal bacheloroppgaven forankres i studentenes undervisningsfag de tre første årene og/eller i faget pedagogikk og elevkunnskap. Ulike faggrupper i grunnskolelærerutdanningene samarbeider om bacheloroppgaven, og studentenes valg av tema vil være bestemmende for hvem som veileder. s veiledere kan komme fra både Pedagogikk og elevkunnskap og undervisningsfag. 5

6 Læringsutbytte for Pedagogikk og elevkunnskap 4 KUNNSKAP har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger i utdanningsforskning har innsikt i sentrale spørsmål knyttet til forskningsmetoder med relevans for studier av virksomhet i og omkring skolen har kunnskap om sentrale praktiske, faglige og pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet som er utviklet gjennom bacheloroppgaven har inngående kunnskap om det emnet som den enkelte har fordypet seg i gjennom bacheloroppgaven FERDIGHETER kan kritisk analysere relevant forskning om læringsarbeid og hvilken betydning denne kan ha for undervisningen og for alle elevers læring kan planlegge og delta i utviklings- og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse i etterkant kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av en egen bacheloroppgave har tilegnet seg ferdigheter i akademisk skriving GENERELL KOMPETANSE kan vise et faglig engasjement i viktige spørsmål om skole og opplæring, og på et forskningsmessig grunnlag kunne analysere og formidle et sammensatt fagstoff på en overbevisende måte kan selvstendig forholde seg til forskningsetiske problemstillinger. Emnebeskrivelse Oversiktskunnskap innen vitenskapsteori. Elementær kunnskap om kvalitative og kvantitative metoder. Prinsipper og metoder for utviklingsarbeid i felt. Etiske og saklige krav til forskningsarbeid/utviklingsarbeid. Fra tema til problemformuleringer. Design og struktur på bacheloroppgaven. Arbeidsmåter og praksistilknytning es individuelle bacheloroppgave skal være en undersøkelse/et utviklingsarbeid knyttet til grunnskolens praksisfelt. Oppgaven skal bidra til å koble teori og praksis. I høstsemesteret avholdes et oppstartseminar om bacheloroppgavens muligheter i samarbeid mellom lærere i Pedagogikk og elevkunnskap og undervisningsfag. I forbindelse med siste praksisuke i høstsemesteret defineres foreløpig tema og problemstilling. Datainnsamlingen skjer fortrinnsvis i februar med innlevering av oppgave i mai. Praksisgruppene utgjør et arbeidsfellesskap for responsgiving og kan eventuelt ha ulike problemstillinger innenfor samme tema. es feltarbeid kan også skje utenfor praksisskolene. I arbeidet med bacheloroppgaven vil det bli gitt introduksjonsforelesninger i stor gruppe. I tillegg vil seminarer i mellomstore eller mindre grupper kunne bidra til bearbeiding av forelest stoff. Seminarene kan forøvrig inneholde skrivekurs og workshops knyttet til arbeidet med 6

7 problemformuleringer og utvikling av undersøkelsesdesign og oppgavestruktur. Seminarene gir muligheter for gruppeveiledning og studentpresentasjoner. e får i tillegg individuell veiledning på oppgaven. Arbeidskrav e må ha levert følgende obligatoriske arbeidskrav, som vurderes til godkjent/ikke godkjent: Tema og problemformulering Foreløpig prosjektplan Muntlig framlegg fra prosjektet i seminargruppe Avsluttende vurdering Bacheloroppgaven skal være på ca. 20 sider med linjeavstand 1,5 og 12 punkts skrift. Det gis karakter på bacheloroppgaven etter karakterskalaen fra A til F, der F er ikke bestått. Karakteren skal føres på kandidatenes vitnemål. Den teller også med en fjerdedel på samlet karakter i faget Pedagogikk og elevkunnskap. 3. Organisering og arbeidsformer I pedagogikk legges det vekt på en prosessorientert undervisning med stor grad av studentaktivitet. Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, samtaler og diskusjoner i større eller mindre grupper, individuelt arbeid, ulike former for gruppearbeid og anvendelse av digitale verktøy. Utforskende virksomhet vil bli vektlagt i form av prosjektarbeid, aksjonslæring og utviklingsarbeid. Det vil hele tiden bli lagt vekt på tilknytning til praksisfeltet. I arbeidet vil det også gjøres bruk av ulike former for underveisvurdering for læring. Vurdering for læring: skriveoppgaver, hvor studentene får framovermelding fra faglærerne eller medstudenter på innhold, språk og sjanger muntlige presentasjoner i grupper hvor tilbakemelding gis av faglærerne og medstudenter egenvurdering: refleksjon over egen læring, både åpent og målrelatert Obligatoriske arbeidskrav To individuell fagtekster En fagtekst i gruppe Tre muntlige presentasjoner To profesjonsrelaterte tekster Tre ulike digitale presentasjoner (eksempelvis Blogg, Wikis og LMS) Arbeid med undersøkende aktiviteter Observasjon og arbeidsoppgaver i tilknytning til praksisfeltet. Individuelt refleksjonsskriv, knyttet til eksamensmappen Gjennomføring av praksis Obligatoriske arbeidskrav vurderes med vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent, og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter. Endelig karakter blir ikke gitt før obligatoriske arbeidskrav er godkjent. 3.1 Praksis For informasjon om praksis, vises til praksisplanen for trinn. 7

8 4. Vurderingsordning Grunnlag for karakterfastsetting Emne 1 (1. studieår) - individuell skriftlig eksamen, 6 timer, i vårsemesteret (Vektes 24 %) Emne 2 (2. studieår) - Presentasjonsmappe i vårsemesteret som inneholder et utvalg av arbeidskrav fra 1.og 2. studieår. (Vektes 28 %) Emne 3 (3. studieår) muntlig eksamen i gruppe til jul. Unntaksvis individuelt. Gruppa får felles karakter. Sensor kan i særskilte tilfeller gi individuell vurdering. (Vektes 24 %) Emne 4 (3. studieår) - Individuell bacheloroppgave leveres i vårsemesteret. (Vektes 24 %) Alle emnene må være bestått for å få eksamen. Emnene teller likt, men ved endelig karakterfastsetting er den individuelle presentasjonsmappen utslagsgivende.. 5. Pensum, kunnskapskilder og hjelpemidler til eksamen Pensumlistene blir produsert og redigert av biblioteket og finnes på avdelingens hjemmesider. Spørsmål kan rettes til faglig ansvarlig. Læreplan eller andre skriftlige kilder som er tillatt å bruke til eksamen følger eventuelt eksamensoppgavesettet som vedlegg 8