GLU Emneplaner /14. Oppdatering av følgende emneplaner gjort våren 2013: Engelsk 2, Naturfag 2, Samfunnsfag 2, PEL

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GLU2-2011. Emneplaner 2011-2013/14. Oppdatering av følgende emneplaner gjort våren 2013: Engelsk 2, Naturfag 2, Samfunnsfag 2, PEL"

Transkript

1 GLU Emneplaner /14 Oppdatering av følgende emneplaner gjort våren 2013: Engelsk 2, Naturfag 2, Samfunnsfag 2, PEL PEL1: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling... 3 PEL2: Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling... 8 PEL3: Lærerens profesjonelle rolle i skolen som organisasjon PEL4: Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode Praksisopplæring dager Matematikk 1 for trinn Norsk 1 for trinn Engelsk 1 for trinn Naturfag 1 for trinn Samfunnsfag 1 for trinn Matematikk 2 for trinn Norsk 2 for trinn Engelsk Samfunnsfag Naturfag 2 for trinn ene var nye høsten Emneplanene vil være under videreutvikling de nærmeste årene. Beskrivelsen av innhold i emnene for tredje og fjerde studieår må derfor fortsatt betraktes som utkast som kan komme til å endres noe frem til det studieåret emner starter.

2 Oslofjordalliansen studiested Drammen for trinn Gjelder for studieårene PEL1: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling for trinn Kull 2011 Filnavn: Dato: Sign: Tone Strøm Side 2

3 HiBu Avdeling for Lærerutdanning Gjelder for studieåret PEL1: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Side 3/78 G2PEL100 G2PEL101 G2PEL102 G2PEL103 G2PEL104 Pedagogikk og elevkunnskap Pedagogikk og elevkunnskap 1 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Pedagogikk og elevkunnskap 4 60 Studiepoeng Norsk for trinn HØST/VÅR Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er et fag på 60 studiepoeng, som går over tre studieår. Faget består av fire emner, på 15 studiepoeng hver. Siste emne er en skriftlig bacheloroppgave. PEL er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen. Faget skal være samlende og utgjøre den lærerfaglige plattformen i grunnskoleutdanningen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen. Faget skal gi et grunnlag for praktisk-pedagogisk virksomhet og være et kulturfag som kopler perspektiv på historie, kultur og politikk med oppdragelse, utdanning og danning. Faget skal synliggjøre de spenninger og den kompleksiteten som finnes i læreryrket. Ved Høgskolen i Buskerud legges det vekt på å kvalifisere lærere for en flerkulturell skole i et samfunn preget av mangfold og endring. Dette perspektivet gjenspeiles også i fagplanen for pedagogikk og elevkunnskap. Internasjonalisering av samfunns- og arbeidsliv forutsetter dessuten språk- og kulturkunnskap, samt internasjonale erfaringer som også forsøkes ivaretatt i de forskjellige emnene. G2PEL101 PEL1: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling 15 Stp Norsk for trinn HØST/VÅR Undervisningen i emnet går over begge semestre første studieår med sluttvurdering i vårsemesteret. LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP har kunnskap om klasseledelse, varierte arbeidsmåter og vurderingsformer i skolen har kunnskap om læring og læreprosesser og utfordringer i læringsarbeidet for ulike grupper av elever har kunnskap om de grunnleggende ferdighetene som basis for læring og hvordan disse kan utvikles har kunnskap om bruk av digitale verktøy har kunnskap om sammenhenger mellom lærerens ledelse av læringsarbeid, utvikling av et godt læringsmiljø og et inkluderende læringsfellesskap har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet og om utfordringer som ligger i realiseringen av intensjonene i dem har kunnskap om grunnleggende profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer som regulerer undervisning og læring i skolen har kunnskap om systematisk observasjon av elevenes læringsarbeid Side 3

4 HiBu Avdeling for Lærerutdanning Gjelder for studieåret PEL1: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Side 4/78 FERDIGHETER kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid kan benytte seg av didaktiske relasjonsteorier i lærerarbeidet kan legge til rette for progresjon i elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter kan forklare relasjoner mellom faglig innhold, arbeidsmåter og vurdering kan legge til rette for læring og vurdering for læring i elevfellesskapet kan vurdere ulike læremidler og reflektere over didaktiske muligheter med bruk av IKT kan gjennomføre læreplananalyse med vekt på de grunnleggende ferdighetene GENERELL KOMPETANSE kan vurdere, veilede og gi omsorg til den enkelte elev kan legge til rette for gjensidig ansvar og utholdenhet i læringsarbeidet kan forstå sammenhenger mellom relevant forskning og muligheter i pedagogisk praksis INNHOLD Emnet setter søkelyset på læreres arbeid i møte med eleven, elevgruppen og lærestoffet. Hovedfokus er planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet. Betydningen av læreres handlinger for å lede, stimulere, variere, aktivisere og gi læringen retning for alle elever på trinn står sentralt, og er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. Arbeid med de grunnleggende ferdighetene i alle fag fra 5. til 10. trinn blir tematisert på tverrfaglige dager (profesjonsdager) gjennom året, slik at undervisningen i alle fag vektlegger den samme ferdigheten i en periode. Det første året er disse dagene i stor grad lærerstyrt. Flerkulturelle perspektiver på grunnskolen inngår i alle læringsaktiviteter. LÆRINGSAKTIVITETER Lærerutdanningen har en rekke læringsarenaer, bl.a. undervisning på høyskolen, praksisopplæring, læringsfellesskap av medstudenter, forskende fellesskap i grunnskolen og studier på egenhånd. Alle temaer som læringsutbyttet beskriver, behandles ikke nødvendigvis på alle arenaer, men det legges til rette for at erfaringer fra alle arenaer Undervisningen på høyskolen er eksemplarisk i den forstand at vi søker å drive variert undervisning som også kan egne seg i skolen. Dette gir studentene mulighet til å få erfaringer med ulike læringsaktiviteter, og ikke bare lære om ulike læringsaktiviteter. Seminarundervisning og forelesninger vil utgjøre fundamentet for undervisningen, men det vil også være aktuelt med mer verkstedsorienterte arbeidsmåter, ekskursjoner, drama og rollespill. e vil arbeide både gruppevis og individuelt med kunnskapsstoff og utvikling av ferdigheter i faget med veiledning av faglærere og øvingslærere. Den viktigste ressursen i læringsarbeidet er alltid den enkelte student, derfor er det sentralt å arbeide slik at studentens motivasjon og egenaktivitet stimuleres. Refleksjon over egen praksis er en sentral kilde til økt kompetanse, og det vil legges til rette for arenaer hvor studentene kan bistå hverandre i dette arbeidet. Vi legger opp til at studentene utover i studiet i samarbeid med faglærere tar et stadig større ansvar for å utvikle arbeidsmåtene i faget. IKT er et selvsagt verktøy for studenter og lærere og som læremiddel i undervisningen. Side 4

5 HiBu Avdeling for Lærerutdanning Gjelder for studieåret PEL1: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Side 5/78 DELTAGELSE Det er krav om 80 % tilstedeværelse ved undervisning i emnet (se programplanen). Enkelte økter kan fremgå av semesterplanen som særskilt obligatoriske. Fravær på disse må tas igjen etter avtale med faglærer. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Vurdering gjennom studietiden skjer i tilknytning til studentens arbeid med kunnskapsstoff og ferdigheter i faget. Gjennom veiledning og oppfølging av studentens selvstendige arbeid vurderes studentens faglige, pedagogiske og personlige utvikling, i tilknytning til ferdigheter og kompetanseområder i faget. Herunder faller også vurdering av skikkethet. Kunnskap om vurdering er et sentralt kompetanseområde for lærere på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. e tar del i vurderingsarbeidet i faget for å få forståelse og innsikt i ulike aspekter ved vurderingsarbeidet i skolen. Arbeidskrav Emnet har følgende arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til avsluttende vurdering : Det skal skrives logger fra alle undervisningsdager og alle praksisdager. Disse leveres som vedlegg til de skriftlige praksisrapportene. e skal gruppevis i løpet av emnet presentere litteraturen fra leseplanen for minst én økt og være opponenter for minst én annen økt. Alle studenter skal delta i felles utvikling av vurderingskriterier for praksisrapportene. Alle studenter skal delta i pedagogisk verksted for felles utvikling av tiltak for praksisperioden. Praksisrapporter leveres både høst og vår. Disse handler om å planlegge, gjennomføre og reflektere systematisk over tiltak i praksis. Rapportene skal være knyttet opp mot relevant teori og utformet etter gitte kriterier. Tiltak gjennomført i praksis skal presenteres i grupper på praksisoppsummeringene. Skriftlige arbeidskrav må være innlevert innen angitt frist og utført i hht kriteriene for å kunne godkjennes. Arbeidskrav som gjennomføres i undervisningsøkter forutsetter tilstedeværelse og må tas igjen ved for eksempel individuell presentasjon på senere tidspunkt hvis mulig, eventuelt kompensatorisk skriftlig arbeid. Avsluttende vurdering G2PEL101: Hjemmeeksamen i gruppe, 5 dager (15 stp), gradert karakter: A-F Faglærer deler studentene inn i grupper på 3 5 studenter. Alle hjelpemidler er tillatt. Vurderingsuttrykk Avsluttende vurdering vurderes etter karakterskala A F. Side 5

6 HiBu Avdeling for Lærerutdanning Gjelder for studieåret PEL1: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Side 6/78 LITTERATUR Obligatorisk litteratur Bergkastet, I., Dahl, L., & Hansen, K.A. (2009). Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter: En praktisk håndbok i relasjonsorientert klasseledelse. Oslo: Universitetsforlaget. Gjøsund, P. & Huseby, R. (1999.) I fokus. Observasjonsarbeid i skolen. N. W. Damm og sønn. Side 7 til An-Magritt Hauge (2007). Den felleskulturelle skolen. Oslo: Universitetsforlaget Innledning Kap 1 Kap 2 Kap 4 Kap 6 Helland, T., Manger, T., Nordahl, T., & Lillejord, S. (2009). Livet i skolen : grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap / 1. Bergen: Fagbokforlaget Kversøy, K.S. (2005) Etikk en praktisk vinkling. Bergen: Fagbokforlaget. 110 Lyngsnes, K. & Rismark, M. (2010) Didaktisk arbeid, 2.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Mercer, N. & Hodgkinson, S. (ed.) (2008). Exploring Talk in School. Los Angeles: Sage Publications. Kap 1: Barnes, D. Exploratiory Talk for Learning Kap 4: Mercer, N. & Dawes, L. The Value of Exploratory Talk Kap 10: Wells, G. & Ball, T. Exploratory Talk and Dialogic Inquiry Norsk pedagogisk tidsskrift (2009), årg 93, nr 4 Hvistendahl, R. & Roe, A.: Leseprestasjoner, lesevaner og holdninger til lesing blant elever fra språklige minoriteter. S Øzerk, K.: Læring av lærestoff og utvikling av språk på skolen. Noen metodiske ideer basert på utprøvde opplegg i Oslo skolen. S Dons, C. F. (2006). Digital kompetanse som literacy? - Refleksjoner over ungdomsskoleelevers multimodale tekster. Digital kompetanse, 1(1), s _refleksjoner_over_ungdomsskolelevers_mult Solvoll, M. K., & Hatlevik, O. E. (2008). Pedagogisk bruk av wikipedia. Digital kompetanse, 3(3), Slemmen, T., & Davies, A. (2009). Vurdering for læring i klasserommet. Oslo: Gyldendal akademisk. Traavik, H., Ørvig, A., & Hallås, O. (2009). Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Artikkel 1. Traavik, H. Grunnleggende ferdigheter: Hvorfor er de så viktige? Artikkel 2. Ørvig, A. Å kunne uttrykke seg skriftlig i og utenfor fiksjon. Artikkel 3. Børresen, B. Å kunne uttrykke seg muntlig med filosofi som utgangspunkt Artikkel 5. Alver, V. Alle lærere er andrespråkslærere. Artikkel 8. Erlien, W. & Mork, S. M. Grunnleggende ferdigheter og bruk av digitale verktøy i naturfag Side 6

7 HiBu Avdeling for Lærerutdanning Gjelder for studieåret PEL1: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Side 7/78 Det kan i løpet av året komme inntil 100 sider relevant litteratur i tillegg til den som er oppgitt i listen. Video: Sugata Mitra: The child-driven education. RSA Animate Drive: The surpising truth about what motivates us Dan Meyer: Math class needs a makeover Total 1400 Viktige grunnlagsdokumenter og nettadresser: Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) Oversikt over læreplanverket Generell del av planen Prinsipp for opplæringa, inkludert læringsplakaten Fastsatte læreplaner for fagene i grunnskole og videregående skole Kunnskapsdepartementet (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Side 7

8 HiBu Avdeling for Lærerutdanning Utkast for studieåret PEL2: Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling G2PEL102 Norsk PEL2: Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling for trinn Kull GLU2-11, 2. studieår 15 stp HØST/VÅR LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP har kunnskap om mangfoldet i familieformer og barns og unges oppvekst, utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster har kunnskap om variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser har kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter skolen står over for når det gjelder elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring har kunnskap om elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn har kunnskap om teorier om moralsk utvikling og utvikling av kritisk tenkning har kunnskap om barn i sorg og krise, overgrep mot barn og andre vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i har kunnskap om medias påvirkning av barn og ungdom og om barn og unges aktive deltakelse i ulike mediesamfunn har kunnskap om verdier, interesser og normer i ulike ungdomskulturer og den betydning dette har for ungdoms identitet har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter støtter opp under elevenes forståelse av egne læringsprosesser og blir viktige redskap i elevenes strategier for læring har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale nasjonale og internasjonale reguleringene som gjelder elever og deres rettigheter har kunnskap om hvordan lærerens egne erfaringer og forestillinger virker inn på elevenes læring og utvikling, og på utvikling av læringsmiljø har kunnskap om kommunikasjon, konflikt, relasjoner og samspill FERDIGHETER kan formidle og anvende kunnskaper om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen kan bidra til at alle elever får utvikle sine grunnleggende ferdigheter i muntlig, lesing og skriving for å gjøre dem i stand til å møte skolens og samfunnets utfordringer kan legge til rette for elevenes læring med utgangspunkt i kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser kan analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av ulike vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene kan gjennomføre læringsrettet tilbakemelding kan analysere populærkulturelle medieuttrykk og knytte dette opp til barn og unges identitetskonstruksjon kan legge til rette for moralsk utvikling og kritisk refleksjon hos elevene Side 8

9 HiBu Avdeling for Lærerutdanning Utkast for studieåret PEL2: Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling GENERELL KOMPETANSE har forståelse for betydningen av skolens rammefaktorer når det gjelder elevenes læring kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling kan lede dialogprosesser i kulturelt og livssynsmessig mangfoldige og sammensatte elevgrupper INNHOLD Emnet har den lærende eleven i sentrum. Hovedfokuset er tilrettelegging av læringsprosesser for enkeltelever innenfor et stort elevmangfold der hver enkelt elev med sine unike personlige, sosiale og kulturelle forutsetninger for læring, er en del av skolens fellesskap. Arbeid med de grunnleggende ferdighetene i alle fag fra 5. til 10. trinn blir tematisert på tverrfaglige dager (profesjonsdager) gjennom året, slik at undervisningen i alle fag vektlegger den samme ferdigheten i en periode. Det andre året er disse dagene i stor grad studentstyrt. Flerkulturelle perspektiver på grunnskolen inngår i alle læringsaktiviteter, men emnet vektlegger spesielt flerspråklighet som et område i lærerens tilrettelegging av opplæringen. Utfordringene som elevmangfoldet gir for undervisning og læring er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. LÆRINGSAKTIVITETER Lærerutdanningen er eksemplarisk i den forstand at vi søker å drive variert undervisning som også kan egne seg i skolen. Dette gir studentene mulighet til å få erfaringer med ulike læringsaktiviteter, og ikke bare lære om ulike læringsaktiviteter. Seminarundervisning og forelesninger vil utgjøre fundamentet for undervisningen, men det vil også være aktuelt med mer verkstedsorienterte arbeidsmåter, ekskursjoner, drama og rollespill. e vil arbeide både gruppevis og individuelt med kunnskapsstoff og utvikling av ferdigheter i faget med veiledning av faglærere og øvingslærere. Vi legger opp til at studentene utover i studiet i samarbeid med faglærere tar et stadig større ansvar for å utvikle arbeidsmåtene i faget. DELTAGELSE Det er krav om 80 % tilstedeværelse på undervisning i emnet (se programplanen). Enkelte økter kan fremgå av semesterplanen som særskilt obligatoriske. Fravær på disse må tas igjen etter avtale med faglærer. Studenter som ikke fullfører obligatoriske arbeidskrav (f eks innlevering av oppgaver) eller som ikke tilfredsstiller minimumskrav til deltakelse mister retten til avsluttende vurdering i emnet inntil disse delene er gjennomført. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Vurdering gjennom studietiden skjer i tilknytning til studentens arbeid med kunnskapsstoff og ferdigheter i faget. Gjennom veiledning og oppfølging av studentens selvstendige arbeid vurderes studentens faglige, pedagogiske og personlige utvikling, i tilknytning til ferdigheter og kompetanseområder i faget. Herunder faller også vurdering av skikkethet. Side 9

10 HiBu Avdeling for Lærerutdanning Utkast for studieåret PEL2: Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling Arbeidskrav Det settes opp arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til avsluttende vurdering i emnet. Til alle undervisningsøkter knyttes det arbeidsoppdrag (f.eks. logg, lydfil, presentasjon, gruppearbeid, rollespill, refleksjonsnotat). Skriftlig materiale leveres etter avtale med faglærer. e skal gruppevis i løpet av emnet presentere litteraturen fra leseplanen for minst én økt og være opponenter for minst én annen økt. Det oppfordres til kreative presentasjoner. Alle studenter skal delta i felles utvikling av vurderingskriterier for praksisrapportene. Alle studenter skal delta i pedagogisk verksted for felles utvikling av tiltak for praksisperioden i den perioden PEL utgjør en hoveddel, om mulig i samarbeid med praksislærere. Tiltak gjennomført i praksis skal bearbeides på praksisoppsummeringen (f.eks. gjennom praksisfortellinger, filosofisk samtale, kollegaveiledning, muntlig presentasjon). Alle studentene skal delta i reflekterende dialoger med utgangspunkt i sentrale begreper og temaer i pedagogisk teori og praksis Praksisrapporter leveres både høst og vår (jf. emneplan for praksis). Disse handler om å planlegge, gjennomføre og reflektere systematisk over tiltak i praksis. Rapportene skal være knyttet opp mot relevant pedagogisk teori og utformet etter gitte kriterier. Intervju som metode skal være benyttet. Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen. e er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister og datoer for obligatoriske aktiviteter. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist. Når arbeidskrav som er levert/utført innen fristen ikke blir godkjent, har studenten anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste studieår. Avsluttende vurdering G2PEL102: Individuell muntlig eksamen (15 stp) e forbereder et undervisningsopplegg som de forsvarer og begrunner i pedagogisk teori i den muntlige eksamen. Undervisningsopplegget må leveres inn senest 1 uke før muntlig eksamen. Vurderingsuttrykk Det benyttes gradert karakterskala A F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. Side 10

11 HiBu Avdeling for Lærerutdanning Utkast for studieåret PEL2: Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling LITTERATUR Oppdatert litteraturliste for PEL2 vil foreligge ved semesterstart andre studieår. Obligatorisk litteratur Befring, E., & Moen, B.-E. (2011). Ungdom, læring og forebygging. [Oslo]: Cappelen Kap 1 5. Damm akademisk. Buli-Holmberg, J., & Ekeberg, T. R. (2009). Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle. Oslo: Universitetsforlaget Grepperud, G., & Skrøvset, S. (2012). Undervisningslære : eksempler, ideer og refleksjoner. Oslo: Gyldendal akademisk. Sider Grongstad, L. (2009). Juss i skolehverdagen. Kap 17 Oslo: Universitetsforlaget 9 Haug, P., Krumsvik, R. J., Postholm, M. B., & Munthe, E. (2011). Elevmangfold i skolen Kristiansand: Høyskoleforlaget Nordahl, T. (2008). Hjem og skole : hvordan skaber man et bedre samarbejde? København: Hans Reitzels Forlag Svanberg, R., Wille, H. P., & Baltzersen, R. K. (2009). La stå! : læring - på veien mot den profesjonelle lærer. Kap 7 11 Oslo: Gyldendal akademisk. I tillegg settes det opp inntil 200 sider litteratur. Dette avklares i samråd med studenter snarlig etter semesterstart Viktige grunnlagsdokumenter og nettadresser: Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) Oversikt over læreplanverket Generell del av planen Prinsipp for opplæringa, inkludert læringsplakaten Fastsatte læreplaner for fagene i grunnskole og videregående skole Grunnleggende ferdigheter for grunnskolen: Kunnskapsdepartementet (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Side 11

12 HiBu Avdeling for Lærerutdanning Utkast for studieåret PEL3: Lærerens profesjonelle rolle i skolen som organisasjon G2PEL103 PEL3: Lærerens profesjonelle rolle i skolen som organisasjon 15 stp Norsk for trinn HØST 2013 LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP har kunnskap om skolen som kompleks organisasjon, rammebetingelser og styringsstruktur, om samarbeidet med kommende kolleger i skolen, elever, foresatte og relevante instanser utenfor skolen og betydningen det har for elevenes læring og utvikling har kunnskap om sosialt, språklig, kulturelt og religiøst mangfold for å støtte elevenes læring i en inkluderende skole preget av dialog, toleranse og respekt for den enkelte har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med elevenes kulturelle og livssynsmessige bakgrunn har kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres har kunnskap om overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn og ungdomstrinn og videregående skole har kunnskap om sentrale faser og strategier i skolens historiske utvikling, og om skolens og utdanningens mandat og funksjon til ulike tider i Norge har kunnskap om demokrati, dannelse og utvikling av identitet, og betydningen dette har for skolens virksomhet i en internasjonalisert verden har kunnskap om skolen som institusjon i samfunnet, og forstår samarbeidsprosesser på ulike nivå for best mulig å legge til rette for elevenes læring FERDIGHETER kan ut fra kunnskap om sosiale systemer kritisk analysere samhandlinger i klasser og grupper av elever og fatte beslutninger som stimulerer elevenes læring kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg kan drøfte og vurdere skolens formål i et flerkulturelt danningsperspektiv kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler kan reflektere over didaktiske, fagdidaktiske og skolefaglige spørsmål knyttet til elever med ulik bakgrunn i lys av arbeidet med de grunnleggende ferdigheter kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse kan nyttiggjøre seg lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læreprosesser kan forebygge og håndtere konflikter og mobbing kan skape gode flerkulturelle læringsmiljøer gjennom langsiktig og planmessig arbeid kan bidra positivt i elevers identitetsutvikling og livsmestring Side 12

13 HiBu Avdeling for Lærerutdanning Utkast for studieåret PEL3: Lærerens profesjonelle rolle i skolen som organisasjon GENERELL KOMPETANSE kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre samarbeidspartnere kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold gjennom langsiktig og planmessig arbeid har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn er bevisst lærerens ansvar overfor barn og unge både som veileder i læringsprosesser, som rollemodell og som barns og unges beskytter Har innsikt i hvordan egen kulturelle og sosiale identitet virker inn på ens utforming av lærerrollen, og ens relasjoner til elevene INNHOLD Emnet bygger på de to første emnene og omhandler endringer i lærer- og elevrollen i et historisk, filosofisk, samfunnsmessig og internasjonalt perspektiv. Dette innebærer kunnskap om skolen som organisasjon, profesjonelt utviklingsarbeid og profesjonsetisk bevissthet som grunnlag for læreres samarbeid med kolleger, foresatte og ulike instanser. Dette er også hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. LÆRINGSAKTIVITETER Lærerutdanningen er eksemplarisk i den forstand at vi søker å drive variert undervisning som også kan egne seg i skolen. Dette gir studentene mulighet til å få erfaringer med ulike læringsaktiviteter som også kan egne seg i skolen, og ikke bare lære om ulike læringsaktiviteter. Seminarundervisning og forelesninger vil utgjøre fundamentet for undervisningen, men det vil også være aktuelt med mer verkstedsorienterte arbeidsmåter, filosofiske dialoger, ekskursjoner, drama og rollespill. e vil også arbeide både gruppevis og individuelt med kunnskapsstoff og utvikling av ferdigheter i faget med veiledning av faglærere og øvingslærere. Vi legger også opp til at studentene utover i studiet i samarbeid med faglærere tar et større ansvar for å utvikle arbeidsmåtene i faget. DELTAGELSE Det er krav om 80 % tilstedeværelse i undervisning og andre læringsaktiviteter i emnet (se programplanen). Enkelte økter kan fremgå av semesterplanen som særskilt obligatoriske. Fravær på disse må tas igjen etter avtale med faglærer. Studenter som ikke fullfører obligatoriske arbeidskrav (f eks innlevering av oppgaver) eller som ikke tilfredsstiller minimumskrav til deltakelse mister retten til avsluttende vurdering i emnet inntil disse delene er gjennomført. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Vurdering gjennom studietiden skjer i tilknytning til studentens arbeid med kunnskapsstoff og ferdigheter i faget. Gjennom veiledning og oppfølging av studentens selvstendige arbeid vurderes studentens faglige, pedagogiske og personlige utvikling, i tilknytning til ferdigheter og kompetanseområder i faget. Herunder faller også vurdering av skikkethet. Side 13

14 HiBu Avdeling for Lærerutdanning Utkast for studieåret PEL3: Lærerens profesjonelle rolle i skolen som organisasjon Arbeidskrav Det er tre arbeidskrav knyttet til emnet: Dokumentanalyse av utdanningspolitiske dokumenter og andre styringsdokumenter med fokus på temaene i læringsutbyttet. Funnene fra dokumentanalysen skal presenteres for medstudenter. Nærmere informasjon om dokumentanalysen. Et individuelt skriftlig krav som opplæring til eksamen gjerne knyttet til demokrati, dannelse og utvikling av identitet. Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen. e er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister og datoer for obligatoriske aktiviteter. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist. Når arbeidskrav som er levert/utført innen fristen ikke blir godkjent, har studenten anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste studieår. Avsluttende vurdering G2PEL103: Individuell skriftlig eksamen, 5 timer (15 stp) Det gis bokstavkarakter etter gradert karakterskala, A-F, hvor A er beste og E laveste ståkarakter. LITTERATUR (oppdateres før semesterstart høsten tredje studieår) Sider Alberti-Espenes, J. (2012). Krenkelse i skolen - mobbingens bakteppe. Kap. 1-3 og 7. Oslo: Gyldendal akademisk. 60 Befring, E., & Moen, B.-E. (2011). Ungdom, læring og forebygging. Kap 6 9. [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. 90 Grongstad, L. (2009). Juss i skolehverdagen. Oslo: Universitetsforlaget 140 Ogden, T. (2009). Sosial kompetanse og problematferd i skolen (2. utg. ed.). Kap 1 4. Oslo: Gyldendal akademisk. 107 Postholm, M. B. (2012). Lærere i skolen som organisasjon: Høyskoleforlaget. Ca 270 Spernes, K. (2012). Den flerkulturelle skolen i bevegelse : teoretiske og praktiske perspektiver. Kap7 13 Oslo: Gyldendal akademisk. 100 Tønnesen, L K (2011) Norsk utdanningshistorie, En innføring med fokus på grunnskolens utvikling. Fagbokforlaget 187 Roland, E. (2007): Mobbingens psykologi hva kan skolen gjøre? Kap og Universitetsforlaget. Sum: 1004 I tillegg settes det opp inntil 300 sider litteratur. Dette avklares i samråd med studenter snarlig etter semesterstart 300 Selvvalgt pensum knyttet til arbeidskrav 100 Side 14

15 HiBu Avdeling for Lærerutdanning Utkast for studieåret PEL4: Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode G2PEL104 PEL4: Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode 15 stp Norsk for trinn VÅR 2014 LÆRINGSUTBYTTE KUNNSKAP har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger i utdanningsforskning har innsikt i sentrale spørsmål knyttet til forskningsmetoder med relevans for studier av virksomhet i og omkring skolen har kunnskap om sentrale praktiske, faglige og pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet som er utviklet gjennom bacheloroppgaven har inngående kunnskap om det emnet som den enkelte har fordypet seg i gjennom bacheloroppgaven FERDIGHETER kan kritisk analysere relevant forskning om læringsarbeid og hvilken betydning denne kan ha for undervisningen og for alle elevers læring kan planlegge og delta i utviklings- og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse i etterkant kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av en egen bacheloroppgave har tilegnet seg ferdigheter i akademisk skriving GENERELL KOMPETANSE kan vise et faglig engasjement i viktige spørsmål om skole og opplæring, og på et forskningsmessig grunnlag kunne analysere og formidle et sammensatt fagstoff på en overbevisende måte kan selvstendig forholde seg til forskningsetiske problemstillinger INNHOLD Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode Bacheloroppgaven skal være et selvstendig og forskningsbasert skriftlig arbeid der kandidatene skal formulere og svare på en valgt problemstilling. Oppgaven skal knyttes til praksisopplæringen eller andre sider ved skolens virksomhet. Det innebærer at problemstillingen skal reflektere sentrale praktiske, faglige og/eller pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet. Hensikten med oppgaven er å gi en helhetlig og sammenhengende framstilling og refleksjon om sentrale spørsmål i profesjonsutøvelsen. Side 15

16 HiBu Avdeling for Lærerutdanning Utkast for studieåret PEL4: Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode LÆRINGSAKTIVITETER Hovedarbeidet av arbeidet med faget vil være knyttet til studentenes selvstendige arbeid med bacheloroppgaven, med regelmessig veiledning fra oppnevnte veiledere, men det vil også være undervisning i vitenskapsteori og forskningsmetode. Det tilbys ulike arbeidsseminarer der studenten deltar med utgangspunkt i egen problemstilling. må delta på minimum 2 arbeidsseminarer. DELTAGELSE Det er krav om 80 % tilstedeværelse på undervisning i emnet (se programplanen). Enkelte økter kan fremgå av semesterplanen som særskilt obligatoriske. Fravær på disse må tas igjen etter avtale med faglærer. Studenter som ikke fullfører obligatoriske arbeidskrav (f eks innlevering av oppgaver) eller som ikke tilfredsstiller minimumskrav til deltakelse mister retten til avsluttende vurdering i emnet inntil disse delene er gjennomført. Arbeidet med bacheloroppgaven gjøres normalt individuelt eller i grupper på 2 personer. e etablerer selv grupper ut fra egne faglige interesser. VURDERING Arbeidskrav Kriterier for bacheloroppgaven leveres ut senest i første del av sjette semester. e må levere en skisse av oppgaven som inneholder valg av tema og begrunnelse for dette, forslag til faglitteratur, problemstilling og disposisjon. Dette skal leveres tidligst mulig og senest 1. februar. Skissen skal godkjennes av veileder. Dokumentert deltakelse på minst 2 arbeidsseminar. Oppgaven presenteres muntlig for medstudenter og lærere. Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen. e er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister og datoer for obligatoriske aktiviteter. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist. Når arbeidskrav som er levert/utført innen fristen ikke blir godkjent, har studenten anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste studieår. Side 16

17 HiBu Avdeling for Lærerutdanning Utkast for studieåret PEL4: Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode Underveisvurdering I løpet av prosessen med utarbeiding av bacheloroppgaven skal studentene presentere sitt arbeid med oppgaven for medstudenter og veiledere i et minutters framlegg. Formålet med presentasjonen er å formidle hvordan studenten har arbeidet med oppgaven, og vise sammenheng mellom mål, teorier, metode og forståelse og analyser av eventuelle funn. skal: 1. presentere sine problemstillinger og erfaringer på en informativ og inspirerende måte i løpet av tilmålt tid 2. synliggjøre sin evne til refleksjon over ulike faser i prosessen Vurdering av presentasjonen skjer av et lærerteam bestående av lærere fra både pedagogikk og fordypningsenheten. Presentasjonen skjer i forkant av innlevering slik at erfaringene fra presentasjonen kan tas hensyn til i den skriftlige bacheloroppgaven. Framlegget vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Hvis et framlegg ikke blir godkjent, skal studenten få anledning til å prøve på nytt innen 2 uker. Gjennomført og godkjent presentasjon er en forutsetning for å få den skriftlige bacheloroppgaven endelig vurdert, men presentasjonen er ikke en del av vurderingsgrunnlaget for bacheloroppgaven. Presentasjon skal skje i god tid før innlevering av oppgaven. Sluttvurdering G2PEL104: Bacheloroppgave (15 stp), gradert karakter: A-F Den ferdigstilte rapporten skal ha et omfang som ligger mellom 7500 og 8500 ord. Innleveringsfrist er 2. juni. Den skriftlige bacheloroppgaven blir vurdert av to faglig tilsatte ved høgskolen, normalt en pedagog og en fra fordypningsenheten. LITTERATUR Størstedelen av pensum vil være knyttet opp mot bacheloroppgaven og vil være selvvalgt. e leverer egen litteraturliste etter nærmere angitt frist. Oppgitt pensum vil være knyttet til vitenskapsteori og forskningsmetode. Oppgitt pensum vil bli avklart før emnet starter. Med forbehold om endringer: MacNiff, J. and Whitehead, J. (2009) Doing and Writing Action Research. London: SAGE Publications Ltd Sider Nyeng, F. (2012). Nøkkelbegreper i forskningsmetode og vitenskapsteori. Bergen: Fagbokforlaget. 183 Postholm, M. B., & Jacobsen, D. I. (2011). Læreren med forskerblikk : innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kristiansand: 159 Høyskoleforlaget Sellerberg, A.-M., & Fangen, K. (2011). Mange ulike metoder. Oslo: Gyldendal akademisk. 304 Sum: 646 I tillegg settes det opp inntil 200 sider litteratur. Dette avklares i samråd 200 Side 17

18 HiBu Avdeling for Lærerutdanning Utkast for studieåret PEL4: Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode med studenter snarlig etter semesterstart Selvvalgt pensum knyttet til bacheloroppgaven; minimum 600 Side 18

19 Gjelder for studieåret PRAKSIS: LÆRINGSUTBYTTE G2-PRAK100 Praksisopplæring dager 0 Studiepoeng G2PRAK årspraksis - 30 dager på mellomtrinnet 1.år høst og vår G2PRAK årspraksis - 30 dager på ungdomstrinnet 2.år høst og vår G2PRAK årspraksis - 20 dager på mellomtrinnet 3.år høst og vår G2PRAK årspraksis - 20 dager på ungdomstrinnet 4.år høst og vår G2-PRAK200 Annen praksis 0 Studiepoeng G2PRAK timer leksehjelp 1.år høst og vår G2PRAK202 Skoleovertakelse med entreprenørskap 2.år vår G2PRAK203 Deltakelse i forsking/utvilkingsprosjekt i grunnskolen 3.år høst og vår Norsk trinn HØST/VÅR Praksis i grunnskolelærerutdanningen er en læringsarena på lik linje med undervisning ved høyskolen. I praksis skal studenten få innsikt i alle sider ved yrket og utvikle forståelse for hva en helhetlig lærerrolle innebærer. skal i praksisperiodene inngå i arbeids- og læringsfellesskap som bidrar til profesjonsdanning gjennom felles planlegging, erfaringsutveksling, analyse og refleksjon. 100 dager av praksisopplæringen er veiledet. I tillegg kommer andre praksisformer som gir et utvidet læringsutbytte. Det kreves gyldig politiattest for studenter som skal ha praksis i grunnskolen. En student som har normal progresjon i studiet skal levere politiattest ved semesterstart første og fjerde høstsemester. LÆRINGSUTBYTTE Læringsutbyttet i de ulike praksisperiodene må vurderes ut fra at studiet er en progresjonsbasert grunnutdanning. En nyutdannet grunnskolelærer vil ha behov for å videreutvikle sin lærerkompetanse gjennom å praktisere i yrket, samarbeide med kolleger og delta i veiledning av nyutdannede. 1. årspraksis KUNNSKAP har kunnskap om lærerens rolle har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring har kunnskap om observasjonsmetoder FERDIGHET kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i arbeidet med fagene kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset trinn kan med utgangspunkt i relevant teori velge og bruke aktuelle kartleggingsverktøy i opplæringen kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering kan observere og lede elevers læringsarbeid Side 19

20 Gjelder for studieåret PRAKSIS: LÆRINGSUTBYTTE GENERELL KOMPETANSE kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kan håndtere ulike typer tilbakemeldinger 2. årspraksis KUNNSKAP har kunnskap om elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring har kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring har kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet har kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser FERDIGHETER kan utvikle mål for opplæringen i ulike fag og vurdere elevenes måloppnåelse kan møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt GENERELL KOMPETANSE har innsikt om grunnleggende ferdigheters betydning for læring av fag og elevenes forståelse av fagkunnskap har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse har innsikt i egen utvikling som lærer kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov 3. og 4. årspraksis KUNNSKAP har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling har kunnskap om lærerens rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon Side 20

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

GLU1-11. Emneplaner 2011-2015

GLU1-11. Emneplaner 2011-2015 . GLU1-11 Emneplaner 2011-2015 Pedagogikk og elevkunnskap 1-4... 2 Praksisopplæring for 1. 7. trinn... 18 Norsk 1... 29 Religion, livssyn og etikk 1... 34 Matematikk 1 for... 39 Oppdateringer til innhold

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Pedagogikk og elevkunnskap 5-10

Pedagogikk og elevkunnskap 5-10 Emne: Pedagogikk og elevkunnskap 5-10 Kode: 4PEL 5-10 Studiepoeng: 60 studiepoeng (PEL 1-4) Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) 1. Innledning 2. Læringsutbytte 3. Organisering

Detaljer

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn

Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn Innledning 1 Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i lektorutdanning i historie og foregår ved ungdomsskole og videregående skole i de fire første

Detaljer

PEL 2. år (5. - 10. trinn); Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling

PEL 2. år (5. - 10. trinn); Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling Emne GLU2200_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:16 PEL 2. år (5. - 10. trinn); Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling Emnekode: GLU2200_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Programplan 2010-2014. Grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn. Kull 2010

Programplan 2010-2014. Grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn. Kull 2010 Programplan 2010-2014 Kull 2010 HiBu Avdeling for Lærerutdanning Høgskolen i Buskerud Postboks 241 3603 Kongsberg Tlf.: 32206400 Faks.: 32206410 e-post: info.drammen@hibu.no Gjelder for studieårene 2010-2014

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU1300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

PEL 3. år (5. - 10. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

PEL 3. år (5. - 10. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet PEL 3. år (5. - 10. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU2300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Programplan 2010-2014. Grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn. Kull 2010

Programplan 2010-2014. Grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn. Kull 2010 Programplan 2010-2014 Kull 2010 Oppdatert med emneplan for Naturfag 2 Revidert innhold for 3. og 4.årspraksis. HiBu Avdeling for Lærerutdanning Høgskolen i Buskerud Postboks 241 3603 Kongsberg Tlf.: 32206400

Detaljer

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7.

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. 1 Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR Gjelder studieåret 2014-2015, 1. og 2. studieår Innholdsfortegnelse Innledning s. 1 Omfang og organisering s. 1 Innhold i praksis s. 2 Regler for permisjon og fravær

Detaljer

Fagplan for pedagogikk og elevkunnskap 15 + 15 studiepoeng (60 studiepoeng), trinn 1-7

Fagplan for pedagogikk og elevkunnskap 15 + 15 studiepoeng (60 studiepoeng), trinn 1-7 Fagplan for pedagogikk og elevkunnskap 15 + 15 studiepoeng (60 studiepoeng), trinn 1-7 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Plan for praksisopplæring, grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn. Innhold. Planen gjelder for studieåret 2014/2015 og vil bli revidert hvert studieår

Plan for praksisopplæring, grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn. Innhold. Planen gjelder for studieåret 2014/2015 og vil bli revidert hvert studieår Plan for praksisopplæring, grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn Planen gjelder for studieåret 2014/2015 og vil bli revidert hvert studieår Innhold Innledning... 2 Teamsamarbeid... 2 Innhold i praksisopplæringen...

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

Sammen om lærerutdanning

Sammen om lærerutdanning Sammen om lærerutdanning Praksishåndbok Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. og 5.-10. trinn Campus Notodden og Porsgrunn Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) 2014-2015 Vedlegg til

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Fagplan for pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), trinn 5-10

Fagplan for pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplan for pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Sammen om lærerutdanning

Sammen om lærerutdanning Sammen om lærerutdanning Praksishåndbok Nettbaserte studieprogram Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn og 5.-10. trinn Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) 2014-2015 Vedlegg

Detaljer

Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2

Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2 Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 2 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Studieplan. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere

Studieplan. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere Studieplan Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere 30 studiepoeng FS-kode: K2GLSM Studieplanen er godkjent: 07.07.11 Sist revidert: 10.06.14 A. Overordnet beskrivelse av

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Emnets navn: Pedagogikk. Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst

Emnets navn: Pedagogikk. Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk pedagogisk utdanning.

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Kompetanseguiden. -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN

Kompetanseguiden. -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN Kompetanseguiden -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Alstad barneskole Læring og trivsel et felles ansvar Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

Fagplan for pedagogikk 1 (30 studiepoeng)

Fagplan for pedagogikk 1 (30 studiepoeng) Fagplan for pedagogikk 1 (30 studiepoeng) Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Revisjon godkjent av dekan 18. juni 2009 på fullmakt fra Avdelingsstyret. Denne fagplanen gjelder

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn)

Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn) Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1P21_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Matematikk 3 (5.-10. trinn)

Matematikk 3 (5.-10. trinn) Matematikk 3 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2211_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer: Fakultet fr humanira g Institutt fr menneskerettigheter, etikk g mangfld Grunnsklelærerutdanning/ Gjelder fr studieåret SPESPED100 30 Studiepeng SPESPED101 - Muntlig eksamen (15 stp) SPESPED102 - Frdypningsppgave

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5. 10. trinn

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5. 10. trinn Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5. 10. trinn 1 Forord På grunnlag av Stortingets behandling av St.meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren rollen og utdanningen og Innst.S. nr. 185 oppnevnte

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn

Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn PROGRAMPLAN og EMNEPLANER 2013-2017 Kull 2013 Bachelornivå 240 stp HiBu Høgskolen i Buskerud Postboks 235 3603 Kongsberg Tlf.: 32206400 Faks.: 32206410 e-post: info.drammen@hibu.no 2013-2017 Programplan

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn

Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn PROGRAMPLAN for Kull 2012 med EMNEPLANER for første til tredje studieår Bachelornivå 240 stp HiBu Høgskolen i Buskerud Postboks 235 3603 Kongsberg Tlf.: 32206400 Faks.: 32206410 e-post: info.drammen@hibu.no

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn)

Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Praktisk mat og kultur (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1091_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP. Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP. Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere 2008-2009 Velkommen til studieåret 2008-2009 Gjennom heftet Plan for

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

Studieplan 2014-2018. Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn. Kull 2014

Studieplan 2014-2018. Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn. Kull 2014 Studieplan 2014-2018 Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn Kull 2014 HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7035 3007 Drammen 2014 2018 Side 2/70

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Studieåret 2013-2014 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å informere om praksisopplæringen i lektorutdanningen

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Virkeområde og formål Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor på 5. 10. trinn i grunnskolen,

Detaljer

Praksishåndbok for Grunnskolelærerutdanningene ved HiST studieåret 2014/2015

Praksishåndbok for Grunnskolelærerutdanningene ved HiST studieåret 2014/2015 Praksishåndbok for Grunnskolelærerutdanningene ved HiST studieåret 2014/2015 Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Rotvoll Velkommen til studieåret 2014/2015 Denne informasjonen

Detaljer

PROGRAMPLAN. Grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn. Kull 2013. Bachelornivå 240 stp. Oslofjordalliansen, studiested Drammen Lærerutdanning

PROGRAMPLAN. Grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn. Kull 2013. Bachelornivå 240 stp. Oslofjordalliansen, studiested Drammen Lærerutdanning PROGRAMPLAN 2013 2017 1. 7. trinn Kull 2013 Bachelornivå 240 stp Oslofjordalliansen, Lærerutdanning Høgskolen i Buskerud Fakultet for lærerutdanning Postboks 235 3603 Kongsberg Tlf.: 32206400 Faks.: 32206410

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Noen tanker og intensjoner

Noen tanker og intensjoner Forskrift til rammeplan for Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) og Yrkesfaglærerutdanning (YFL) for trinn 8-13 Noen tanker og intensjoner med fokus på profesjonsretting og det nye profesjonsfaget.

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2015 2016 Samla sidetal: Om lag 1080 Sist oppdatert: 26.06.2015

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer