Meldt forfall: Erik Fjeldstad, Helse Finnmark HF, Anne Husebekk UNN HF, Samisk Høgskole

Transkript

1 Vår ref. 2010/342-3 Referent/dir.tlf.: Silje Paulsen, Helse Nord RHF Sted/Dato: Bodø, Møtetype: Møte i Høgskolesamarbeidet (HSAM) Møtedato: 17. september 2010 kl Møtested: Neste møte: Høgskolen i Harstad På nyåret Nærmere dato kommer. Tilstede: Faste representanter Navn, tilhørighet og initialer: Tove Klæboe Nilsen, leder av HSAM, Helse Nord RHF (TKN) Solveig Breivik, Høgskolen i Bodø (SBr) Siw Blix, Høgskolen i Finnmark (SBl) Marit Rustad, Høgskolen i Harstad (MR) Åse Berit Vrenne, Høgskolen i Narvik (ÅBV) Else Lid, Høgskolen i Nesna (EL) Ketil Normann, Universitetet i Tromsø (KN) Astrid Jacobsen, Nordlandssykehuset HF (AJ) Randi Erlandsen, Helgelandssykehuset HF, på video/telefon (RE) Anne Båtnes, UNN HF (AB) Sekretariat: Silje Paulsen, Helse Nord RHF (SP) Inviterte gjester: Arnfinn Andersen, UiT (AA) Ellen Blix, UNN, kom kl 10:00 (EB) Tor-Arne Haug, Helse Nord RHF, kom kl 10:00 (TAH) Meldt forfall: Erik Fjeldstad, Helse Finnmark HF, Anne Husebekk UNN HF, Samisk Høgskole

2 Tove Klæboe Nilsen informerte om lederbytte i HSAM, fra fagdirektør Jan Norum og til fagansvarlig for forskning og utdanning, Tove Klæboe Nilsen. Presenterte kort seg selv og koblingen mot USAM som Klæboe Nilsen vil ivareta. Silje Paulsen er ny rådgiver i RHF som ivaretar sekretariatsfunksjonen framover. Presentasjonsrunde av alle deltakerne. Sak Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak flyttes frem til etter sak 10-10, grunnet sen ankomst fra innleder på sak Sak flyttes frem til etter sak Sakene behandles i annet møterom med videokonferanseutstyr, da RE fra Helgelandssykehuset er forhindret fra å møte. Hun har saksordføreransvar på disse sakene (sammen med AJ på sak 13-10). Sak tas etter sak Sak tas etter sak Sak om lokalsykehusstrategi ikke på agendaen da saksansvarlig i RHF ikke hadde anledning til å møte i HSAM dette møtet. Etterspør sak fra forrige møte: Undervisningsstrategi. Begrunnelsen for at undervisningsstrategien ikke er satt opp på dette møtet, ligger både i at det var mange saker som sto på agendaen til dagens møte, og det faktum at undervisningsstrategien har vært i omløp en stund nå og ventes å være kjent ute i miljøet. Etterspør status for samarbeidsavtalene. Orienteres om under sak Etterspør Nordlandsprosessen på sakskartet. Tas inn under sak 14-10, bedt SBr redegjøre muntlig for dette etter innlegg ved AA. Innkalling og dagsorden ble godkjent med de beskrevne endringene. Sak Godkjenning av referat fra HSAM 3.mars 2010 Andre skriftlige og muntlige orienteringer v/tkn 1. Referat USAM 12.mars og 14.juni Status forskningsmidler 3. Status samarbeidsavtale HSAM-referat: Fond fysioterapiforskning (sak 05-10), spørsmål om det skal være fond til videre- og etterutdanning? Svaret er ja. Papirene angående denne saken ettersendes til informasjon. Referatet fra møtet HSAM 3.mars 2010 tas til etterretning. 1. USAM- referatene: Diskusjon: Hvilken rolle skal HSAM ha i helsetjenesteforskning? Har legene en dominerende rolle her eller hva med de andre profesjonene, eksempelvis sykepleiere. TKN: Helsetjenesteforskning kom inn som et nytt eksplisitt satsingsområde i den nye forskningsstrategien til Helse Nord (2009). Har også hatt en del helsetjenesteforskningsprosjekter tidligere i psykiatrien. HSAM- representant Anne Båtnes, UNN, var med i prosessen med strategien, og ble hørt. Forskningsmidlene deles ikke ut ifra hvem du er. Kompetansen du innehar og hvilket prosjekt du søker om støtte til, er det som avgjør. Vi ønsker alle profesjoner som søkere på forskningsmidlene, og tildelingene viser at mange ulike profesjoner får midler. Må HF-ansatte må være prosjektledere? TKN: Ansatte fra UH-sektoren kan stå som prosjektledere, men hovedregelen er at HF-ansatte skal stå i den posisjonen, jamfør formuleringen på side 8 i Helse Nords Forskningsstrategi for : Referatene fra USAM tas til informasjon. 2. Status innkomne søknader på forskningsmidler 2011 Forskningsmidlene for 2011 ble utlyst 25.juni og fristen for å søke var 1.september: 2

3 Kort om budsjett for tildelingen 2011 Budsjettet for 2011 er ikke vedtatt, men hvis vi tar utgangspunkt i fjoråret har vi 65 millioner å tildele, og av det 20 millioner til nye tildelinger i de tre programmene. Somatisk forskningsprogram inkludert rehabilitering og aldersforskning (minimum 9 MNOK), psykiatri og rus (minimum 3 MNOK) og helsetjenesteforskning, samhandling og telemedisin (minimum 6 MNOK). USAM skal ikke foreta tildelingen som tidligere grunnet problemer med inhabilitet, et eget tildelingsutvalg sammensatt av Helse Nord og UiT (jf instruksen fra Helse- og omsorgsdepartementet om sammensetning av organ som skal tildele forskningsmidlene) har beslutningsmyndigheten. Midlene blir tildelt rundt 1.desember. 3. Samarbeidsavtalene mellom Helse Nord og høgskolene Det er forsinkelser blant annet grunnet NLSH-saken. Forslag til samarbeidsavtaler er vedtatt i Helse Nords styre og nå skal de ut til høgskolene medlemmer foreslås for HSAM, i ny avtale. Lik representasjon fra RHF/HF og høgskolene. Nyoppnevning for Avtalene regulerer Høgskolesamarbeidet, og øvrig samarbeid om forskning og utdanning. Har det vært noen diskusjoner innad i HFene og høgskolene om HSAM sin rolle som talerør, samt representasjonen i organet? Høgskolene og HFene ønsker å fortsette med samme representasjon som de har i denne perioden. Diskusjon om representasjon etter fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Tromsø. UiT synes det var viktig å være med i dette forum, selv om UiT er med i USAM. Det er ønskelig å være på høyeste nivå når det gjelder representasjon, også fra HFene. Viktig at de som sitter som representanter har nok myndighet i egen organisasjon. RHF tar innspillet med videre. Høgskolen i Bodø får universitetsstatus, jf avgjørelse i NOKUT , men RHFet ønsker dem fortsatt med i HSAM. Det viktige er hvilke utdanninger institusjonen tilbyr, og de må på samme måte som UiT være med i det organet som jobber med helsefaglig utdanning, inkludert praksisplasser, og forskning. Høgskolene og universitetet er suverene i sin posisjon i forhold til hvem de vil oppnevne. I prinsippet er det viktig at det sitter representanter med oversikt og myndighet. Når man representerer institusjonen innbefatter det alle aktuelle fagretninger, ikke bare den fagretningen representanten selv kommer fra. Avtalene kommer i løpet av høsten. Annet til informasjon: Høgskolen i Harstad har fått sin første master: Funksjonshemming og deltakelse. HiF og Helse Finnmark har opprettet en felles forskningslederstilling. Gudrun Nilsen ansatt i denne stillingen sykepleier med dr.grad. Sak Informasjon fra arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket v/ Marit Rustad, Høgskolen i Harstad Implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for alle høyere utdanninger skal på plass innen Alle emnebeskrivelser og fagplaner skal konverteres til fokus på læringsutbytte. Hensikten er internasjonalisering (jamfør Bologna -prosessen). Disse nye fagplanene skal lette arbeidet med autorisasjon og godkjenning på tvers av landegrensene. Det totale læringsutbyttet skal beskrives i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, jamfør vedlegg til referatet sak Fagplanen skal være konkret på læringsutbytte og læringsmål. Hvilken kunnskap og hvilke ferdigheter forventer man hos ulike grupper? Alle profesjoner i velferdsstaten skal gjennomgås, det er satt ned en gruppe av Kunnskapsdepartementet (KD) til dette arbeidet. Når stortingsmeldingen foreligger, skal det vurderes om vi skal ha rammeplaner fortsatt. Knyttes opp mot NAVreformen, samhandlingsreformen, og barnevernsreformen. Søskenbarna i helsefagene må i kunnskapsinstitusjonene ha noen felles emner og bli kjent med hverandre. Vi sliter i dag med profesjonskamper, vi trenger dialog og en felles plattform. Kunnskapsinstitusjonene må samarbeide og være i dialog med 3

4 praksisfeltet. Innen 2012 må styrene ha godkjent nye fagplaner og studieplaner. Alle nyoppstartede videreutdanninger må ha en slik utforming at de kan knyttes inn i et masterprogram. Integrasjon er nødvendig og pålagt. Trine Grønn i sekretariatet i Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanninger er en sentral person i arbeidet nasjonalt. Andre kilder: Kunnskapsdepartementet (regjeringen.no) Diskusjon: Holdningsaspektet mellom utdanninger er ei utfordring. Videreutdanninger faller utenfor gradssystemet. UiT har jobbet med å få hevet innholdet i flere videreutdanninger slik at de kan innpasses i masterprogrammet. De blir da studieretninger på mastertilbudet som eksisterer. Fellesundersvisning er jobbet lenge med på UiT, og det jobbes nå med å få til fellesundervisning på helsefag. Høgskolene må ha dialog med praksisfeltet: Hva HFene forventer av våre nyutdannede kandidater er et sentralt spørsmål. Skal alle høgskoler utvikle sin egen variant av kvalifikasjonsrammeverket? De skal operasjonalisere reglene og føringene som ligger. Prosessene er litt bakvendte. Lite samordnet mellom KD og HOD på bestillinger. Hva betyr dette for oss i HFene? Veiledningskompetanse kommer i fokus både i HFene og i høgskolene. Felles undervisning tilstrebes, så hvorfor ikke fellesveiledning? Veldig bra med fokus på praksisfeltet og dialog med HFene. Når det gjelder å få alle videreutdanninger inn i masterløp: Vi er mest opptatt av hvilken kvalitet vi gir på helsetjenesten. Det viktigste må være at vi imøtekommer pasientens behov i forhold til hvordan forløpene blir. Hva angår videreutdanning inn i masterprogram, så er det ikke alle som har behov for dobbelkompetanse. De trenger ikke få akademisk kompetanse- hvis de bare vil bli bare helsesøster eller jordmor. Dette er sentrale føringer for utdanning og drift i våre sykehus i Helse Nord. HSAM ønsker dette på programmet når vi skal ha en utdanningskonferanse i Helse Nord. HFene er litt på hælene i forhold til den gledelige utviklingen på kunnskapssiden. Det må settes av tid og ressurser til samhandling rundt praksis. Sak Planer for sykehus i Narvik og Stokmarknes v/ Tor Arne Haug Interessant og grundig presentasjon av planer for sykehus i Narvik, Stokmarknes, Kirkenes, Nordlandssykehuset og utvidelse UNN. Sak Helsefaglig forskning v/ Ellen Blix, helsefaglig forskningsleder ved klinisk forskningssenter UNN Definisjon helsefaglig forskning i presentasjonen: Forskning utført av personer som har 3-årig grunnutdanning fra høgskole i utgangspunktet før tilleggsutdanning (hovedfag/master og ev. dr.grad). Ifølge Helse Nords forskningsstrategi defineres medisinsk og helsefaglig forskning slik: Medisinsk og helsefaglig forskning er virksomhet som utføres med vitenskapelige metoder for å frembringe ny kunnskap og erkjennelse som på kort eller lang sikt kan være relevant for pasientbehandling og for helsetjenesten. Forskning kvalitetssikres og formidles gjennom eksterne fagfellevurderte publikasjoner (Helse Nords forskningsstrategi : 7). EB gav en kort oversikt over hva som rører seg i helsefaglig forskning i Helse Nord, viser til powerpointpresentasjon. Utfordringene: Varierende kvalitet- som i andre fagfelt. 4

5 Publikasjonsseminar og lesegrupper er et tiltak Stipendiatene er ensomme--- Godt voksne stipendiater (50% over 50 år), lik utfordring som i allmennpraktikken Publikasjonssvak- gjelder også andre, men varierer fra fagmiljø til fagmiljø (eksempelvis somatikken er sterkere). Svak interesse for metode Manglende karrieremuligheter i form av egne stillinger i helsefaglig forskning i HFene Flere professorer trenges i helsefag i HN Diskusjon: Helsefagene i HFene må knytte seg bedre til større og etablerte forskningsmiljøer. Doktorgradskompetanse må være på plass for å søke midler fra RHF (prosjektleder). Det er vanlig med kombinasjonsstillinger mellom HF- Universitetet, primært for leger. Hvorfor tar vi ikke dette med i helsefagene? Klinisk arbeid, forskning og undervisning bør gå parallelt. For å få til koblingen er det klokt med kombinerte stillinger. HSAM synes dette er gode tanker og fremtidsrettet. Kanskje ikke alle er modne for forskningssamarbeid, men utviklingssamarbeid kan være et sted å begynne. Dette kan heve kompetansen både i høgskolene og HFene. Når det gjelder midler er det forskningsprosjekter som gir poeng, det gir ikke utviklingsprosjekter. Det er nok mange utviklingsprosjekter som kunne blitt gode forskningsprosjekter. Dette må man se an fra prosjekt til prosjekt. Utfordring å få opp helsefaglig forskning i foretak utenom UNN Flere mastergrader opptar både RHFet, HFene og utdanningsinstitusjonene - fremdeles et gap å tette for å få flere med masterkompetanse for å kunne komme inn i forskning. Forslag TKN: Fortsette arbeidet med å synliggjøre helsefagforskning på våre forskningskonferanser enda mer, eller vi kan gjennom HSAM arrangere en egen dag for helsefaglig forskning. Helsefaglig nettverk: Hvem deltar og hvilke muligheter er for utvidelse? Alle de som driver med helsefaglig forskning på UNN har mulighet til å delta i nettverket, men det ligger nå nede pga at de har vært opptatt av å koble seg opp mot de fagspesifikke forskningsgruppene på Helsefak./UNN. Alle som henvender seg direkte til helsefaglig forskningsleder på UNN får hjelp, har vært noen fra øvrige foretak også TKN: Dersom nettverket kommer opp igjen på UNN, hadde det vært lurt å oppgradere aktiviteten. Ta opp tema som fenger bredt og invitere til noen åpne møter for deltakere fra andre HF. Sak Oversikt over praksisplasser for ergo-, radiograf- og fysioterapistudenter, jordmor og bioingeniør. Avtaler Universitetet i Tromsø og helseforetakene. v/ Astrid Jacobsen NLSH og Randi Erlandsen Helgelandssykehuset Saken kommer opp som følge av utfordringer knyttet til fusjonen UiT/Høgskolen i Tromsø. Utfordringen videre er at vi trenger en oppryddingsjobb og informasjon fra det nye fakultetet i Tromsø. Hvem er ansvarlig for hva, hvem skal vi forholde oss til? Problemstillingen som skisseres i vedlegget er gjensidig. Dette kommer vi ut av med et tettere samarbeid. Vi trenger et videomøte med fakultetet og HFene slik at vi får snakket om disse spørsmålene. Det er et problem når studentene ikke kommer/ overbooking av praksisplasser. 1. Vi må få avtaler på plass 2. Vi må få et samarbeidsforum mellom UiT og HFene likt med det organet vi har for Høgskolen i Bodø og Helgelandssykehuset HF. Diskusjon: AJ/NLSH: Når det gjelder alle henvendelser om praksis (eksklusiv 6-års medisinstudenter) kommer de til vår seksjon. Vi sender så forespørslene ut i HFene. Vi kan ikke se noen problemer knyttet til fusjonen. Et samarbeidsorgan med de aktuelle utdanningsinstitusjonene kan være bra, NLSH og Helgeland kan se på dette 5

6 sammen. Det er nok større mulighet til å bruke lokalsykehusene for å sikre praksis til radiografer og fysioterapeuter enn det vi gjør i dag. AA: Det nye fakultetet ønsker å gjennomgå alle avtaler. Dekanen ønsker å prioritere å få på plass avtaler med primærhelsetjenesten (Tromsø kommune tas først, deretter regioner av kommuner rundt), samt avtaler med alle HF i HN. UiT ønsker å samle alt under en paraply (tann, medisin og helsefag) i det avtaleverket som vi søker å få på plass nå. UiT vil fremme to ting: Vi har god erfaring med koordinatorstillingen lokalt (fra medisinfag). Vi ønsker å få kombinerte stillinger der det er matnyttig. Grunnen til at det ikke er kommet noe på plass er at den overordnede avtalen fra RHFet ikke er kommet. Helgeland HF: Funksjonsdelinger som følge av samhandlingsreformen vil innebære mer behov for praksisplasser i kommunene. UiT: De såkalte praksismidlene ønsker vi å legge inn i HFene. Praksismodell HiBo og Helgelandssykehuset. UNN: Vi har en transparent oversikt over praksisplasser i UNN, og vi ønsker bedre oversikt over praksisplasser i de andre HFene. Videreutvikle det med en kontaktperson, og vi vil gjerne overføre det til HF-kontaktene også. Oppfordring til både høgskolene og UiT til å se mer ut i distriktene. Jamfør referat fra fagsjefmøte i Helse Nord , er det behov for å se på intern fordeling av praksisplasser i regionen? Trenges retningslinjer for hvordan situasjoner med bortfall av tidligere praksisplasser løses? Noe som kan diskuteres i samarbeidsorganer for praksisplasser i Helse Nord. Der temaet praksisplasser krysser arbeidet med strategisk kompetanseplan, tar RHFet fatt i det. Sak Etter drøftingene om fusjon mellom Tromsø, Harstad og Finnmark - hva nå? v/ Arnfinn Andersen, UNN Det ble opprettet flere grupper i forbindelse med utredning knyttet til fusjonsprosessen. Arbeidsgruppa for helsefag bestod av medlemmer fra alle utdanningsinstitusjonene, samt representanter fra Helse Nord RHF, KS og Helse Finnmark. Høgskolen i Narvik hadde en observatør i gruppen, som i praksis var et fullverdig medlem. Årsak: Sykehuset i Narvik er en del av UNN. Fokus på at vi skal utdanne helsepersonell vi trenger til landsdelen. For å sikre nordnorsk helsetjeneste det personell man har behov for bør kapasiteten i nord være > 15 % av kapasiteten i landet. Fokus på å utnytte den samlede kapasiteten - vi sliter i dag med å kunne utnytte kapasiteten fullt ut forslaget var at en fusjonert institusjon vil kunne styrke oss i konkurransen om studentene og studieplassene. Fokus på å sikre det samiske. Fokus på at samhandlingsreformen vil ha konsekvenser for utdanningen og mer praksis i primærhelsetjenesten. En helhetlig gradsstruktur med styrking mastergrads- og phd.tilbudet er viktig. Klinisk rettede videreutdanninger som en del av mastergradene, her ville samarbeid og fordeling styrke tilbudet i nord. Gruppen var også opptatt av at de burde samarbeide med resten av Nord-Norge på helsefagutdanningene. Styrene for institusjonene: positiv tilbakemelding på visjonene og arbeidet som fremkom i rapporten. Likevel ikke vedtatt noen fusjon. Hva nå? SAK-midler (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) fra departementet i Troms og Finnmark, i likhet med Nordland. Arbeidsdeling er en utfordring. 4 oktober skal institusjonene møtes, da samles aktuelle dekaner og instituttledere fra UiT, HiH og HiF. Sykepleie ikke tema der, men mange andre utdanninger. Kanskje desentralisert sykepleieutdanning også skulle vært spilt inn? Prosessen er forankret hos rektor og direktør i institusjonene. Det vil komme en ny utredning om samarbeid. Nordlandsprosessen v/ Solveig Breivik, Høgskolen i Bodø Heller ingen fusjon i Nordland, etter behandlingen av rapporten fra Nordlandsutvalget. Nordland har også fått SAK-midler Hibo, HiNe, HiN. 6

7 Det er avviklet et møte i denne forbindelse. Grupper er nedsatt: administrativt system, fleksible utdanningstilbud, og tilbud på ulike emner som teknologi og naturfag, lærerutdanning, PPU, mastersamarbeid m.m. SBr leder gruppen som skal se på sykepleieutdanning i Nordland. Representanter fra alle utdanningssteder er med: Solveig Breivik, Hibo og Øyvind Kristiansen, Hibo/Mo, Even Ness og Else Lid, HiNe, Åse Berit Vrenne, HiN. Første møte uke 38. Tema som tas opp: samordning sykepleieutdanning (bachelor) på Helgeland, samordning masterprogrammene, forskningssamarbeid og fleksible utdanninger. Det er ventet raske resultater av prosessen og tiltak i forhold til SAK-samarbeid. Kick-off 27/9 og statusrapport 4/10. Diskusjon: Helgelandssykehuset ønsker å delta i samtalene, dette angår praksisundervisningen. De blir invitert inn senere i prosessen. Hva skjer i forhold til sykepleieutdanning i Tromsø? Flotte planer i Nordland. Ikke så konkret lenger nord som i Nordland nå. Bør spille inn desentralisert, deltid sykepleieutdanning der alle egentlig er små. Når det gjelder samarbeidet mellom Nordland, Troms og Finnmark, så samarbeider UNN om praksisplasser. Må raskt inn i dialog om endringer i praksisbehov. Behov for å samarbeide med HFet om praksisplasser i Helse Finnmark (Kirkenes) Viktig å se på hele Nord-Norge. Bør samarbeide også om mastergradene og om forskning. Hva er Helse Nords behov for mastergrader? Antall innhold? RHF synes det er positivt å høre om samarbeidsrelasjonene. RHF er opptatt av godt samarbeid også mellom nord og sør, på kryss og tvers. Til spørsmålet om hva som er Helse Nord sitt behov fremover. Strategisk kompetanseplan vil gi delvis svar på det. RHF føler et medansvar for rekruttering (moralsk) og vi har et konkret ansvar for praksisutdanning. Det er meningen at det skal ned på et detaljnivå i forhold til hva vi kommer til å mangle av spesialistkompetanse i fremtiden. RHF ønsker god kompetanse på masternivå, med vekt på kliniske mastergrader. Tar med oss alle innspillene videre. Sak Utdanningskonferanse våren 2011 v/ Randi Erlandsen, Helgelandssykehuset. Medlem i planleggingskomiteen. Viktig å få frem de utfordringer vi har framover. Mange tunge fagområder er i disse tider oppe til vurdering i forhold til oppgaveglidning. Det vil endre bestillerfunksjonen til HFene. Det må tas inn et foredrag om de nye retningslinjene som kommer: kvalifikasjonsrammeverket. Dette er delvis inne på dag 2, om studentenes læringsutbytte, men det er ønskelig å spisse problemstillingen inn mot utfordringer for helseforetakene. Hva forventes det av HFene: konsekvenser av det nye kvalifikasjonsrammeverket? I USAM-møtet 24.sept blir det fattet vedtak om konferansen, datoer samt økonomiske rammer/bevilgning til arrangementet. Nedsettelse av programkomité og en arrangementskomité. Høgskolesamarbeidet er veldig positive til at en slik konferanse arrangeres, og flere av deltakerne i arbeidsgruppen er medlemmer i HSAM. Vedtak: HSAM kommer med følgende presiseringer av ønsket tema til programmet: 1. HSAM ber om at programmet på utdanningskonferansen komplimenteres med temaet kvalifikasjonsrammeverket for helsefagutdanningene og konsekvensene for kravene til praksis i helseforetakene. 2. HSAM ber om at det settes fokus på dialog mellom utdanningsinstitusjonene og helseforetakene ved endring av fagplaner og generelt om praksis. 3. HSAM ber om at utfordringer knyttet til å sikre kompetent helsepersonell til primærhelsetjenesten (jamfør samhandlingsreformen) belyses. 4. HSAM vektlegger at det bør være fokus på alle helsefagutdanninger på utdanningskonferansen 7

8 Sak Eventuelt og møteplan HSAM besluttet at neste møte best gjennomføres på nyåret 2011 og at man ønsker to faste møter i løpet av våren og et fast møte i høstterminen. Dato fastsettes senere. Foreslåtte tema neste møte: Lokalsykehusstrategi i Helse Nord Utdanningsutvalg UNN-UiT/ undervisningsstrategi UNN Utdanningskonferansen - orientering Samarbeidsmidler oversikt prosjekter finansiert med midlene Store saker i Helse Nord; traume, intensiv og føde orientering v/fagdirektør Valg ny observatør til Universitetssamarbeidet Helsefaglig forskningsdag? Innmeldte saker eller orienteringer om nytt fra utdanningsinstitusjonene Presentasjonene til sak 11-10, sak og sak publiseres på våre nettsider sammen med referatet. Vedlegg til sak 9-10 og sak vedlegges e-post i tillegg til publisering på nettsiden. 8

9 Vedlegg sak 9-10: Status innkomne søknader på forskningsmidler 2011 Innsendte søknader på forskningsmidler 2011, fordeling på type søknad: Søknadstype Innlevert (antall) Søkt (kr) Doktorgradsstipend Korttidsprosjekt (inkludert små driftsmidler) Korttidsstipend for fullføring av dr. grad Nytt flerårig forskningsprosjekt Postdoktorstipend Startstipend 5 0 Videreføring av flerårig forskningsprosjekt Totalt Status for innkomne søknader for 2011 på institusjon De fleste søknader kommer fra UNN og UiT, som tabellen under viser. Ellers noen få fra høgskolene og noen fra de andre HFene, der NLSH stiller klart sterkest i antall søknader. Søkeinstitusjon Antall UNN 102 UiT 32 NLSH 14 Helse Finnmark 3 Helgelandsykehuset 3 Sykehusapoteket 1 Annen institusjon 5 Sum nye søknader 160 Søknader for 2011, programtilhørighet: Utvalg Nye Videreførte Sum SFU HST PRU Miljø/ 2 2 Infrastruktur* Startstipend** 7 7 Sum total *Ikke lyst ut. Noen har søkt videreføring av flerårig tildeling i 2010 ved en misforståelse - bevilgningen ligger allerede inne i miljøstøtten. Reelt antall søknader er derfor 182. **Justert etter gjennomgang av klinisk forskningssenter

10

11

12 Store prosjekter i Helse Nord Vesterålen og Narvik Innhold: Tidligfaseplanlegging Vedtatte utbygginger Bodø Vesterålen Prosjekter i konseptfasen A-fløy Pasienthotell UNN Tromsø Narvik Kirkenes Av Tor-Arne Haug september 2010 Tidligfaseplanlegging Hovedfaser: B1 Delfaser: Tidligfasen Gjennomføringsfasen B2 B3 B4 B5 B6 Forkortelse Betydning HFP Hovedfunksjonsprogram FP Funksjonsprogram RFP Romfunksjonsprogram HPU Hovedprogram utstyr BUP Brutto utstyrsprogram NUP Netto utstyrsprogram Forkortelse Betydning Testing, SPR FPR Skisseprosjekt Forprosjekt Idéfase Bygging Konseptfase Forprosjekt Detaljprosjekt idriftsetting DPR Detaljprosjekt B1-B6 Beslutningspunkt 1-6 SPR FPR DPR HFP FP RFP HPU BUP NUP Spesifisering 1

13 Modernisering og nybygg Bodø Nye Nordlandssykehuset inneholder både et utbyggingsprosjekt og et moderniseringsprosjekt. Målsettingene for prosjektet er firedelt (kostnadsnivå ,651 mrd NOK nå nær 2,8 mrd): Vedlikeholdstiltak 853 mill kroner Modernisering og forskriftskrav 591 mill kroner Standardhevning 668 mill kroner Ny kapasitet og ny virksomhet 449 mill kroner I det dimensjonerende grunnlaget for prosjektet er det tatt spesielt hensyn til krav til omstilling og effektivisering med reduserte liggetider, mer dagbehandling/poliklinikk, økt bruk av pasienthotell og bedre samhandling med primærhelsetjenesten. Netto funksjonsareal og bruttoareal for det samlede byggekompleks blir hhv m2 og m2 Tidligere gjennomført: Pasienthotell (ca 100 mill NOK) Laboratoriebygg og stråleenhet kreftbehandling (ca 460 mill NOK) Investeringsplaner Store prosjekter: NLSH Bodø trinn II - 2,8 mrd kroner NLSH Vesterålen 865 mill kroner UNN A-fløy 1,1 mrd kroner Herav UNN PET-scanner 80 mill kroner UNN Narvik 1.2 mrd kroner UNN Pasienthotell 600 mill kroner HFHF Kirkenes 1.1 mrd kroner HFHF Hammerfest 1-1,5 mrd kroner Øvrige prosjekter 2,050 mill kroner

14 Bodø fugleperspektiv ferdige bygg Bodø - byggetrinn 3

15 Bodø, Fase 2, 3 og 4 Nye K mot hage fase 2 Nye K og ombygging H i fase 2 medplan as UNN Tromsø A-fløy 4

16 Helse Finnmark Kirkenes 9 Vesterålen Forprosjekt Arealer Prosjektert netto funksjonsareal er på 7477 m2 og prosjektert bruttoareal på m2. Kostnader Kostnadskalkyle for forprosjektet basert på 85 % sannsynlighet for at kostnadsrammen overholdes er nå beregnet til 864,3 mill kr pr , inkludert utstyr. Av dette utgjør pristigningen 8,4 mill kr og kostnadsøkning 5,9 mill kr. 5

17 Vesterålen: Oversikt over aktivitet, kapasitet og arealbehov for full kirurgisk beredskap fremskrevet til 2015 og 2020 Sammenlikning planforutsetninger, ulike alternativer Vesterålen. Full kir beredskap DFP HFP 2015 HFP 2020 Aktivitet Liggedager Dagopphold 3114 Polikliniske us Operasjoner 1667 Kapasitet Heldøgnsplasser Dagplasser 7 dagkir. plasser 18 Poliklinikkrom spesialrom Operasjonsstuer Sengeområder Dagenheter Poliklinikk+spesialrom Operasjonsområder Eksisterende A-B-C-D-S-Pfløy forutsettes revet, men garasjer og driftsbygg H-I- N-K beholdes F-fløy benyttes til psykiatri. Her blir hele1. etg. samt del av 3. etg. ledig R-fløy inneholder hovedkjøkken. Her blir hele 1. etg. ledig 6

18 Foreliggende reguleringsplan innbefatter omlegging av Parkveien for å gi plass til nytt sykehus. Disse arbeidene utføres av Hadsel Kommune og omfatter også nytt VA-anlegg i Parkveien og Ivar Bergsmos gate. Det er foreløpig ikke indikasjoner på at arbeidene vil belaste prosjektet kostnadsmessig. Kommunen planlegger byggestart for disse arbeidene i 1. kvartal Oppstart planlegging av arbeidene er nært forestående. Kontrahering av entreprenør antas å skje ved årsskiftet. NLSH Vesterålen forprosjekt 2009 Reguleringsplan BOARCH arkitekter as ProsjektPartner Bodø as Norconsult as 7

19 Vesterålen Situasjonsplan NLSH Vesterålen forprosjekt 2009 Plan 1. etg. BOARCH arkitekter as ProsjektPartner Bodø as Norconsult as 8

20 NLSH Vesterålen forprosjekt 2009 Plan 2. etg. BOARCH arkitekter as ProsjektPartner Bodø as Norconsult as Brutto/nettofaktor er ca. 1,7 Lengde på 3 sengetun ca. 78 m NLSH Vesterålen skisseprosjekt 2008 Sengeområde skisseprosjekt BOARCH arkitekter as ProsjektPartner Bodø as Norconsult as 9

21 Vesterålen Forprosjekt Aksonometri fra nordøst UNN Narvik 10

22 UNN Narvik Målsettinger For UNN Narvik er det formulert følgende målsetting: UNN HF Narvik skal sikre befolkningen i Ofoten fullt ut dekkende spesialisttilbud med diagnostikk, behandling og rehabilitering, i samarbeid med kommunehelsestjenesten og andre sykehus. Sykehuset skal være et trygt og godt alternativ for å dekke behovet for kvalitative og helhetlige spesialisthelsetjenester. Dessuten skal UNN Narvik organiseres ut fra 6 hovedsøyler: En utadrettet behandlingsfilosofi. Respekt for pasienten og godt arbeidsmiljø for ansatte. Kompetansebasert trygghetsbase. Tett samarbeid mellom UNN Narvik, primærhelsetjenesten, Høgskolen i Narvik, Universitetet i Tromsø og andre relevante utdanninger for helsepersonell Fleksibilitet og endringsvillighet. Samhandling mellom psykisk helsevern, rus og somatikk 11

23 Tomtealternativer Narvik 12

24 Narvik på dagens tomt Narvik - Furumoen 13

25

26

27

28 Helsefaglig forskning i Helse Nord Høgskolesamarbeidet Harstad Ellen Blix, Helsefaglig forskningsleder, Klinisk forskningssenter, UNN

29 Definisjon forskning Medisinsk og helsefaglig forskning er virksomhet som utføres med vitenskapelige metoder for å frembringe ny kunnskap og erkjennelse som på kort eller lang sikt kan være relevant for pasientbehandling og for helsetjenesten. Forskning kvalitetssikres og formidles gjennom eksterne fagfellevurderte publikasjoner. Forskningsstrategi HN

30 Definisjon fagutvikling Systematisk arbeid basert på bruk av viten/kunnskap oppnådd gjennom forskning og/eller praktisk erfaring med det formålet å frambringe nye eller vesentlig forbedrete produkter, systemer eller tjenesteytelser

31 Definisjon helsefaglig forskning Forskning utført av personer som har 3-årig grunnutdanning fra høgskole i utgangspunktet før tilleggsutdanning (hovedfag/master)

32 Mål for forskningen..føre til kunnskap, kompetanse og utviklingsevne som grunnlag for spesialisthelsetjenester av høy kvalitet. Forskning skal frembringe kunnskapsgrunnlag for forebygging, diagnostikk, pleie, behandling, omsorg, rehabilitering og undervisning. Forskningen innen Helse Nord skal tilstrebe et høyt internasjonalt kvalitetsnivå. Forskningsstrategien skal ivareta prioritering og stimulering av forskning innen fagområder, faggrupper og helseforetak med liten forskningsaktivitet

33 Helsefaglig forskere i distriktet En forskningsleder i Helse-Finnmark (20% forsker ved NLSH) En stipendiat ved Nordlandssykehuset, Bodø En stipendiat tilknyttet Helse Finnmark

34 og i UNN Fem (fire) heltidsansatte forskere To forskere i bistillinger 13 stipendiater 1 med hovedfag som forsker uten å ta PhD

35 Helsefaglig forskning finansiert fra Helse Nord I PhD-stipend finansiert fra Helse Nord (19 % av alle) 4 PhD stipend tildelt fra postdoktorstipend fra 2010 I tillegg 2 postdoktorstipend eksternt finansiert 1 startstipend 2010 I tillegg 2 startstipend fra UNN

36 Mange spennende prosjekter som spenner vidt Fra celleforskning via randomiserte forsøk til mer tradisjonell omsorgsforskning

37 Noen eksempler på prosjekter Alloimmun trombocyttopeni hos nyfødte Hverdagsliv med prostatakreft Sfinkterskade ved fødsel Lærings- og mestringsprosesser hos personer med hjerneslag og deres nærstående

38 Flere prosjekter Fysioterapi til for tidlig fødte barn Respiratorbehandling hjemme Utviklingshemmete som motsetter seg helsehjelp Humorens betydning for kreftpasienter Psykisk helse ved svangerskap og fødsel

39 Utfordringer Varierende kvalitet i prosjektene Helsefaglige forskere svært forskjellige Ensomme stipendiater Godt voksne stipendiater, ca 50% > 50 år Publikasjonssvake Manglende karrieremuligheter i helseforetakene

40 Veien videre Flere helsefaglige med forskerkompetanse Bedre kvalitet, flere publikasjoner Karrieremuligheter i helseforetakene Store, robuste prosjekter, tverrfaglige og omsorgsforskning Helsefaglige professorer i Helse Nord

41 Mulig fusjon av helsefagutdanningene i Harstad, Narvik, Finnmark og Tromsø i lys av Samhandlingsreformen m.m. HSAM, Harstad 17. september 2010 Arnfinn Andersen, faglig rådgiver

42 Å se betydningen av kompetanse der du bor Kjøpmann Hans A Meyer 1918 (Tidens Tegn): Det eneste effektive botemiddelet er etter min mening at skaffe landsdelen egne høiskoler og universitet, først og fremst da det siste. Da vil vi, tror jeg, snart faa nok av dygtige mænd med rot i folket og kjendskap til landsdelen, folk som føler seg hjemme heroppe i Nord-Norge, og finder det selvsagt og naturlig at leve sit liv og øve sit arbeide her

43 Et kompetent helsepersonell i alle deler av tjenesten (Samhandlingsreformen s 36) Skal vi lykkes med å realisere helsepolitikkens mål må vi ha sikkerhet for følgende: At det utdannes riktig omfang av de ulike typer helsepersonell og at utdanningen gir kompetanse som er tilpasset helse- og omsorgstjenestens krav At faktorer som påvirker søkningen og rekrutteringen til de ulike deler av helse- og omsorgstjenesten er slik innrettet at de får den nødvendige fordeling av kompetanse og ressurser som understøtter de politiske målene

44 Som en del av samhandlingsreformen vil departementet særlig arbeide med utviklingsarbeid ut fra følgende forståelser og hovedlinjer: (s 36) Det må legges større vekt på å utdanne helsepersonell som er tilpasset de framtidige kommunale oppgaver. Utdanningsinstitusjonene er i for stor grad rettet inn mot spesialisthelsetjenesten

45 Samhandlingsreformen konsekvenser for utdanningsinstitusjonene 1. Rekruttering 2. Kapasitet 3. Riktig kompetanse 4. Forskning 5. Alle deler av tjenesten

46 Rekruttering - Vi må sikre landsdelen nok helsepersonell Vil kunne tilby alt av høyere helsefaglig utdanning og helhetlige løp Vi er tett på hele Nord-Norge Lakseeffekten (Forsdahl, Grundnes, Tollan, Magnus, Hasvold m,fl) 75 % av nordnorske søkere utdannet i nord blir i nord Vil kunne fremstå som enda sterkere overfor søkere med samisk språk og kulturbakgrunn

47 Kapasitet antall studieplasser i forhold til nasjonal andel Ergoterapeut (24/195; 12%) Fysioterapeut (24/274; 9%) Radiograf (24/173; 14%) Sykepleier (321/3938; 8% - NN: 476/12%) Vernepleier (33/560; 6% ) ABIKO (65/640; 10% - NN: 98: 15% ) Jordmor (25/140; 18%) For å sikre Nordnorsk helsetjeneste det personell man har behov for bør kapasiteten i nord være > 15 % av kapasiteten i landet Vi sliter i dag med å kunne utnytte kapasiteten fullt ut - en fusjonert institusjon vil kunne styrke oss i konkurransen om studentene og studieplassene

48 Riktig kompetanse - fagportefølje Samlet har vi en bred fagportefølje og dekker de fleste tilbud. En fusjonert institusjon har større muligheter til å svare på samfunnets behov for nye studietilbud En styrking av kommunehelsetjenesten både mht utdanning og forskning Forebygging, eldreomsorg, psykisk helse, helseledelse, habilitering/rehabilitering, etikk, rusproblematikk.. Styrket samisk profil Samhandling mellom helse og sosial Helse og teknologi (Narvik og Telemedisin) Idrett og helse (folkehelse)

49 En helhetlig gradsstruktur Styrke mastergrads- og PhD-tilbudet (ene) Utdannet ca 200 med mastergrad i helsefag De fleste til høgskolene og spesialisthelsetjenesten Behovet fremover stort spes i kommunehelsetjenesten Videreutdanninger som en del av mastergraden Kliniske rettede videreutdanninger Tverrfaglige videreutdanninger Samkjøring av porteføljen vil kunne gi et bedre tilbud og tilbud flere steder

50 Alle deler av tjenesten - fagområder Nyutdannede sykepleiere og leger ønsker primært arbeid i spesialisthelsetjenesten og ved somatisk sykehusavdeling (> 70%) Få ønsker arbeid i psykiatrisk sykehusavdeling Enda færre vil arbeide i distriktsheletjenesten og i små kommuner En fusjonert institusjon vil kunne styrke arbeidet med å svare på disse utfordringer Samlet vil vi kunne styrke den samiske profil i all helsefagutdanning

51 Alle deler av tjenesten geografi En fusjonert institusjon vil være tett på det nordnorske samfunn og har samarbeidsrelasjoner med mange kommuner og institusjoner i landsdelen. Nord-Norge har 88 kommuner 42 med < 2000 innbyggere 67 med < 5000 innbyggere Vi er alle sterke på desentraliserte og fleksible utdanninger Sammen vil vi kunne gi et bredt fagtilbud på flere campus (Kirkenes, Alta og Nord- og Midt-Troms) Samarbeid med resten av Nord-Norge

52 Muligheter for å utvikle noe nytt En fusjonert institusjon med den bredden i fag vi samlet har og med nærheten til kommunehelsetjenesten vil være unik med hensyn til å utvikle noe nytt

53 Forsknings- og utviklingsarbeid kompetanseutfordringer Helsefagene har også et ansvar for å styrke forskningen innen sine fag Helsefagene kjennetegnes av manglende akademisk slagkraft en fusjon av tre svake forskningsmiljø vil ikke uten videre styrke forskningen i vårt fagfelt Det må være et mål at vi på sikt bygger opp robuste forskningsmiljø også innen helsefagene

54 14 Forsknings- og utviklingsarbeid forts For å styrke forskningen har Helsefak vedtatt å bygge forskningsgrupper som er tematiske, robuste og dynamiske. I en fusjonert institusjon vil enkeltforskere kunne tilslutte seg et større forskningsmiljø/nettverk, og samlet vil vi på sikt kunne bygge flere forskningsgrupper og dekke et større fagfelt Senter for omsorgsforskning viktig for alle institusjonene

55 Fusjon? Sammen vil vi kunne svare bedre på samfunnets behov

56 Fusjon på vent Hva nå?

57 SAK Samarbeid Arbeidsdeling og Konsentrasjon

58 Møte i Tromsø med aktuelle dekaner og instituttledere fra UiT, HiH og HiF Aktuelle tema: Førskolelæreutdanninga Desentralisert lærerutdanning i Harstad Økonomiutdanning Helse- og sosialfag med spesielt fokus på Barnevern Idrett/kroppsøving/helse Reiseliv SAK innen EVU Samarbeid om Forskning og utviklingsarbeid, herunder førstelektorprogrammet Sykepleier? Videre- og etterutdanning Mastergradssaken ved IHO Flere?