Revidert: 2. Rev. dato: Distribusjon: Fri Tittel: Prøvetakning og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall

Transkript

1

2 R A P P O R T Rapport nr: /6 Dato: 6 Revidert: Rev dato: 336 Distribusjon: Fri ISSN: ISBN: Tittel: Prøvetakning og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Oppdragsgiver: Norsk Renholdsverks-forening (NRF) Arbeidsgruppe for energiutnyttelse Forfatter(e): Aage Heie og Tore M Hagen Oppdragstaker: Kontaktperson: Håkon Jentoft Medforfatter(e): Prosjektleder: Aage Heie Emneord: Avfall, forbrenning, bunnaske Subject word: Solid waste, incineration, bottom ash Sammendrag: Tolv av avfallsforbrenningsanleggene i Norge har gått sammen om et felles prosjekt med hensikt å kunne dokumentere overfor SFT og fylkesmennenes miljøvernavdelinger at bunnaske fra forbrenning fortsatt kan klassifiseres som ordinært avfall (altså ikke farlig avfall) i henhold til reglene om farlig avfall Videre skal deponerbarhet dokumenteres i henhold til kravene i kapitlet om deponering av avfall i avfallsforskriften NORSAS er engasjert til å ta ut prøvene av bunnaske fra de deltakende anleggene, opparbeide dem til analyseprøver, koordinere de kjemiske analysene, og rapportere resultatene Det er tatt prøver i to omganger fra hvert anlegg Prøvene er analysert av Molab as Rapporten inneholder resultater med vurderinger Godkjent av: Håkon M Dahl Dato: Sign: Arkivref: H:\Rapporter\NRF rapport nr -6 Bunnaske fra avfallsforbrenningdoc

3 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side 1 av 38 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 Gjennomføring 3 Resultater 31 Molab s rapport 3 Prøveopparbeiding 5 33 Homogenitetstesting 5 3 Stofflig sammensetning 6 35 Utlekkingstester Klassifisering av bunnasken 1 Generelt Bly 1 3 Kobber Mangan 5 Sink 6 ph 3 7 Konklusjon 5 Deponerbarhet 6 Effekten av behandling og lagring av bunnaske 6 7 Referanser 8 Vedlegg 1 Generell prosedyre 3 Vedlegg Mal for rapportering til hvert anlegg 33 Figurer Figur 1 Resultat fra homogenitetstesting av sammensetningen av to prøver fra første prøveomgang 6 Figur Innhold av tørrstoff, aske, klor, svovel og metaller, justert for utsortert materiale Målt etter oppslutning i kongevann, og angitt på tørrstoffbasis (unntatt Tørrstoff) 8 Figur 3 Relative standardavvik ved analyse av stofflig innhold 9 Figur Innhold av svovel og noen metaller i prøvene fra første prøveomgang, justert for utsortert materiale Målt ved XRF, angitt på tørrstoffbasis 1 Figur 5 Forholdet mellom resultater oppnådd ved analyse ved XRF og analyse etter oppslutning i kongevann for prøvene fra 1 prøveomgang Figur 6 Utvasking fra e askeprøver ved ristetest med L/S 1 13

4 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side av 38 Figur 7 Relative standardavvik ved beregning av middelverdier ved ristetest med L/S 1 1 Figur 8 Utvasking fra e og behandlede/lagrede askeprøver ved ristetest med L/S 1 16 Figur 9 Relative standardavvik ved beregning av middelverdier ved ristetest med L/S 1 på og aske 17 Figur 1 Utvasking fra e og behandlede/lagrede askeprøver ved kolonnetest med c 19 Figur Relative standardavvik ved beregning av middelverdier ved kolonnetest med c på og aske 19 Figur 1 Utvasking fra e og behandlede/lagrede askeprøver fra samme anlegg ved ristetest med L/S 1 8 Tabeller Tabell 1 Utsortert grovt materiale og metaller fra prøvene Alt i vekt-% 5 Tabell Uorganiske bly-, kobber-, mangan og sinkforbindelser som er klassifisert i stofflisten og i henhold til forskrift 1 Tabell 3 Prøver som overskrider EU s grenseverdier for deponering i deponier for ordinært avfall 5

5 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side 3 av 38 1 Innledning De fleste avfallsforbrenningsanleggene i Norge har gått sammen om et felles prosjekt med hensikt å kunne dokumentere overfor SFT og fylkesmennenes miljøvernavdelinger at bunnaske fra forbrenning fortsatt kan klassifiseres som vanlig avfall (altså ikke farlig avfall) i henhold til reglene om farlig avfall (Miljøverndepartementet a) Videre skal deponerbarhet dokumenteres i henhold til kravene i kapitlet om deponering av avfall i avfallsforskriften (Miljøverndepartementet b) Dermed vil bunnasken kunne anvendes på deponier for ordinært avfall, eventuelt til andre formål Resultatene kan også benyttes til eventuell vurdering av deponerbarhet i deponier for inert avfall Kjelforeningen Norsk Energi (KNE) har utarbeidet en rapport for NRF om Mal for prøvetaking, prøvehåndtering og analyse av bunnaske fra avfallsforbrenningsanlegg (KNE ) Hensikten var å lage en felles av mal for prøvetakning, analyser og rapportering av bunnaske fra norske anlegg for forbrenning av restavfall fra husholdninger og næringsliv NORSAS er engasjert til å ta ut prøvene av bunnaske fra de deltakende anleggene, opparbeide dem til analyseprøver, koordinere de kjemiske analysene, og rapportere resultatene Det er tatt prøver i to omganger fra hvert anlegg Det er laget rapporter for hvert anlegg og fra hver prøvetaking, og en samlerapport for alle anleggene og begge seriene Denne rapporten er samlerapporten fra den begge rundene med prøvetaking og analyse, og bygger på den foreløpige samlerapporten av 3185 for den første prøverunden I malen for prøvetaking oppgis det at det skal tas prøver av bunnaske ut av ovnen og av bunnaske som skal deponeres Ved de forbrenningsanleggene som deponerer bunnasken direkte, er dette den samme prøven Noen anlegg har opparbeiding av bunnasken med utsortering av jern og sikting i ulike fraksjoner og eventuelt lagring før bruk eller deponering, og da er det to forskjellige prøver Prøvene av bunnaske ut fra anlegget skal klassifiseres mhp tørrstoff, gløderest, klor, svovel og et utvalg tungmetaller I tillegg skal det gjennomføres en ristetest med vann i forholdet væske/faststoff 1:1, som angis som L/S 1 (L står for Liquid og S for Solid) Bakgrunnen for dette er at løseligheten av ulike metaller kan gi en pekepinn om hvilken type forbindelser metallene foreligger som Dette danner grunnlag for vurderinger av innholdet av tungmetaller i forhold til regelverket for klassifisering av farlig avfall (Miljøverndepartementet a) Prøvene av aske til deponering skal i henhold til KNE-rapporten analyseres ved ristetest ved L/S og 1 De anleggene som ikke har noen forbehandling før deponering, har allerede med L/S 1 i analysen over, så de må foreta test med L/S på den samme prøven De som har opparbeiding av asken, må ta både L/S og 1 på deponifraksjonen Valget av utlekkingstester var gjort ut fra forventinger om hva norske myndigheter ville velge som parametre for å bestemme deponerbarhet av avfall Dette skal inn i Vedlegg II til kapitlet om deponering av avfall i avfallsforskriften (Miljøverndepartementet b) Hva som blir de endelige kravene i Vedlegg II er imidlertid fremdeles uklart EU fastsatte sine krav allerede i desember (EU ) Der er kravet ristetester ved L/S og 1 og kolonnetest ved L/S,1, kalt c Etter at KNE-rapporten er laget har SFT gjort det klart at de vil velge ristetest ved L/S 1 og kolonnetest ved L/S,1, i stedet for ristetest ved L/S og 1 SFT og Miljøverndepartementet (MD) hadde intensjon om å få dette klart i løpet av høsten 5, og det ble derfor besluttet å lagre prøvene til utlekkingstestene inntil da fra den første prøverunden Det viste seg at arbeidet ble forsinket, og forslaget til endringer i avfallsforskriftens kapittel 9 med endringer i vedlegg II ble først

6 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side av 38 sendt på høring 315 med høringsfrist 15 mars 6 (SFT 5b) SFT og MD ga imidlertid så klare signaler om at de ville foretrekke L/S 1 og c, at det i samråd med prosjektledelsen ble besluttet å bruke disse utlekkingstestene Høringsutkastet er da også basert på dette Derfor inneholdt den første rapporten kun analysene som er foretatt i forbindelse med klassifisering i henhold til reglene om farlig avfall, og selve analyseringen er foretatt i tre omganger og rapportert i tre rapporter som følger vedlagt Gjennomføring Det er 1 anlegg som er med i prosjektet Ved ett av anleggene ble det tatt separate prøver av ristgjennomfallet ved den første prøverunden, derfor omfatter rapporten analyser av 13 prøver Bunnaskeprøvene fra de 1 anleggene ble tatt ut fra den løpende produksjonen Noen steder ble de tatt fra utmatingsbåndet, noen steder fra bunker, noen steder fra container med bunnaske, og noen steder fra nylig utkjørt bunnaske til mellomlager på deponi, avhengig av forholdet på stedet og hvor det var lettest å få tatt ut representative prøver Noen steder er det magnetseparator ved utmatingen av bunnaske, og ikke mulig å ta prøven foran magneten Metoden som ble brukt ved det enkelte anlegg var i hovedsak i samsvar med metodikken som ble foreslått av KNE En viktig endring ble foretatt, som påvirker tidsforbruket, men ikke representativiteten av prøvene KNE anbefaler å ta ut ca 9 prøver med ca 1 times mellomrom Alle disse blandes og opparbeides til analyseprøven ved sortering, knusing og neddeling Det vil si at prøvetakingen må gå over to dager eller en veldig lang arbeidsdag De første 9 timene blir nesten bare venting, da selve prøvetakingen tar maksimalt 1 minutter Vi valgte å opparbeide de 9 delprøvene etter hvert, og ta dem litt oftere enn hver time, slik at en ved de fleste anleggene var ferdig i løpet av 8-1 timer Fire av anleggene har opparbeiding og lagring av bunnasken før den går til bruk på deponi Prøvene av slik bunnaske ble tatt med håndredskap (spade, krafse eller fyllhakke) fra ulike steder i lagrene med bunnaske slik at best mulig representativitet ble oppnådd Noen steder ble også hjullaster brukt for å komme noen meter under overflaten og innover fra utkanten av lagrene En generell prosedyre for prøvetaking og opparbeiding er gjengitt i Vedlegg 1 I tillegg ble det skrevet detaljert prosedyre for hvert anlegg, og hvert anlegg fikk sin egen rapport etter malen i Vedlegg 3 Resultater 31 Molab s rapport Analyserapportene fra Molab er gjengitt i separat Vedlegg Navnene på anleggene er her fjernet og erstattet med nummer Rekkefølgen er helt tilfeldig Det eneste vi skal avsløre, er at prøve er ristgjennomfall og at prøve 1 er fra et anlegg uten slukking av asken med vann Etter vår mening har Molab gjort en meget god jobb og foretatt tester på representativiteten av prøvene De har også gitt oss alle resultatene som kan trekkes ut av de bestilte analysene, ikke bare for de elementene vi bestilte Dette kan være nyttig for eventuelt utvidet vurdering av bunnaske Vi har kun tatt med middelverdier og de elementene som er med i KNE s mal i selve rapporten

7 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side 5 av 38 3 Prøveopparbeiding Analysene er foretatt på det som ble sendt til Molab, altså det som passerte risten på mm og det som lot seg knuse så det passerte risten Fra dette ble metaller sortert ut, og i tillegg ba vi Molab sortere ut det de så av metaller ved prøveopparbeidingen Andelen utsortert er vist i Tabell 1 Tallene er gitt i vekt-% av foreliggende prøve I prøve 1 ble altså 8,5% sortert ut på risten Så ble 3,9% av det resterende tatt ut av NORSAS og 1,7% av det som da var igjen tatt ut av Molab En kan derfor ikke summere de tre tallene, men regne prosenter av gjenværende for de to siste sorteringene På to av prøvene ble ikke utsortert metall ved prøvetakingen veid, så her har vi brukt middelverdien av de andre prøvene Tabell 1 Prøve nr Utsortert grovt materiale og metaller fra prøvene Alt i vekt-% Utsortert > mm og uforbrent Utsortert metall fra prøve, NORSAS Utsortert metall fra prøve, Molab Totalt utsortert Prøve runde ,5 6,7 3,9 1,6 1,7,9 3, 1,8, 1,7 1,1 13,7 3 9,8 9,6 3,5,,1 1,8 1,8 13,1 9, 9,9 1,7 8,5 1,6,6 1, 1,3 5 1,3 1,5 1, 1,5 3,3 1,7 1,5 13, 6,7 1,1 1,5 1,3 1, 3, 1, 13,9 7 5,8,5,9 1,1 1,1 1,1 7,6 6,6 8,7,,,5 3,6 1, 16,8 1,6 9 13,1 1,,3,3,3,1 18,7 15,9 1 9,8 1,1,3 1, 3,5 3,5 1,9 16,3, 9,1, 3,6 3,3 1,1 16, 13,3 1 1,8 1, 3, 3, 1,3 3,8 16,6, 13,, 1,6 1,8 1,8 1, 7, 5,5 Vi ser at det varierer ganske mye fra anlegg til anlegg Variasjonene kan komme både av type brensel og om prøven er tatt før eller etter magnetavskilling av jern Prøven fra anlegg 1 ble tatt foran magneten ved første prøverunde og etter ved andre prøverunde, derav den store forskjellen Ved opparbeidingen av prøvene fra anlegg, ble det ved den andre prøverunden forsøkt å ta ut magnetisk metall fra prøven med en ny type magnet laget av neodym Den var tydeligvis mye mer effektiv Det ser imidlertid ikke ut til at dette har hatt noen synlig effekt på resultatene fra analysene 33 Homogenitetstesting I Molab s rapport nr 1 (se eget Vedlegg) gir tabell a, b og 3 resultatene av homogenitetstestingen TEsten går ut på å velge ut tilfeldig to prøver, som ble delt opp i 6-7 mindre delprøver, og så ble hver delprøve analysert Middelverdi og standardavvik er så beregnet Standardavviket gir et mål for variasjonene rundt middelverdien for enkeltprøvene Relativt standardavvik er standardavviket uttrykt som % av middelverdien Det er lettere å se variasjonsnivåene når en ser på relativt avvik enn de absolutte verdiene De relative standardavvikene er vist på Figur 1 Det er faktisk veldig lavt avvik mellom delprøvene for en del elementer, men relative standardavvik opp

8 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side 6 av 38 mot 8% er også helt akseptabelt Det betyr at prøvetakings- og prøveopparbeidingsmetodikken gir homogene prøver Relativt standardavvik, % Homogenitetstesting Na Mg Al Si P K Ca Fe Cu Zn Pb S Cl Element Prøve Prøve 6 Figur 1 Resultat fra homogenitetstesting av sammensetningen av to prøver fra første prøveomgang 3 Stofflig sammensetning Tallene for innhold av svovel, klor og metaller i tabell a-m i Molab s rapport nr 1 og tabell a- o i Molab s rapport nr 3, er justert til å gjelde for totalprøvene En har da antatt at det utsorterte består av elementer som det ikke er analysert på Dette er selvsagt feil, da vi har sortert ut både metaller og uknuselig sintret aske Uknuselig stein inneholder også de fleste elementene som vi har analysert på Bakgrunnen er at det som er sortert ut ikke gir opphav til karakterisering som farlig avfall, og det er det som er noe av hensikten med analysene Det utsorterte materialet gir heller ikke farlig avrenning, unntatt fra litt metallutvasking over veldig mange år Figurene under viser resultatene fra analysene Metallinnholdet er det som er målt etter oppslutning med kongevann (Aqua Regia) De lyse stolpene gjelder første prøveomgang og de mørkere gjelder andre prøveomgang De stiplede linjene angir middelverdiene Tørrstoff 1 Vekt-% prøv eomgang prøv eomgang Middel 1 prøv eomg Middel prøv eomg

9 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side 7 av 38 Askerest Klor 1 1,5,, Vekt-% av TS Vekt-% 1,,5 9, Svovel Antimon Arsen Barium Bly Kadmium ,5 5,,5 3 16,

10 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side 8 av 38 Krom Kobber Kvikksølv Mangan,15,1,5,8, , Molybden Nikkel Sink Figur Innhold av tørrstoff, aske, klor, svovel og metaller, justert for utsortert materiale Målt etter oppslutning i kongevann, og angitt på tørrstoffbasis (unntatt Tørrstoff)

11 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side 9 av 38 Figurene viser at det er ganske store variasjoner mellom prøvene, men det er ingen anlegg som peker seg ut som helt spesielle med unormalt høye verdier for alle eller mange av parametrene Det ser ut som tørrstoffinneholdet varierer veldig mye, men det er på grunn av skalaen Figur 3 viser de relative standardavvikene ved beregning av middleverdiene for de enkelte elementene Beregningen er som forklart i kap 33 Dette gir et mål for spredningen mellom de forskjellige prøvene For de elementene som finnes i høye konsentrasjoner, som klor, svovel, bly, kobber, mangan og sink, er relativt standardavvik rundt 5% både ved 1 og prøveomgang For de som foreligger i lavere mengder, er variasjonen mellom prøvene større (høyere realtivt standardavvik) og/eller større forskjell mellom 1 og runde Dette gjelder antimon, barium, kadmium, kvikksølv og molybden Generelt er det også større forskjell mellom middelverdiene ved 1 og prøveomgang for disse Dette tyder på at disse elementene kan foreligge mer ujevnt fordelt i avfallet og derved bunnasken Askeresten viser at det ikke er alle anleggene som tilfredsstiller kravene til 3 eller 5% uforbrent Noen av anleggene som er med i dette prosjektet har krav til maksimalt innhold av totalt organisk karbon (TOC total organic carbon) i bunnasken Dette er noe annet enn det vi måler ved gløderesten/askeresten i dette prosjektet Differansen mellom 1% og gløderesten gir glødetapet eller andel uforbrent Ved glødetap måles elementært og organisk karbon, samt, oksygen, nitrogen og hydrogen som finnes i uforbrent organisk materiale Ved analyse av TOC måles bare innholdet av karbon Ingen av metodene inkluderer uorganisk karbon som finnes i karbonater Ut fra litteraturen kan en anta at uforbrent organisk materiale har den generelle formelen CH O, som gir at andelen karbon (TOC) blir % av uforbrent mengde (glødetap) Et glødetap på 5% tilsvarer da % TOC Hvis alt det uforbrente er elementært karbon, vil en få samme resultat ved analyse av glødetap og TOC I praksis er det uforbrente er en blanding av elementært karbon og organisk materiale, så TOC ligger mellom og 1% av glødetapet 5 Relative standardavvik, stofflig sammensetning % prøve prøve 5 Tørrstoff Askerest Klor Svovel Antimon Arsen Barium Bly Kadmium Krom Kobber Kvikksølv Mangan Molybden Nikkel Sink Figur 3 Relative standardavvik ved analyse av stofflig innhold Ved oppslutning i kongevann blir ikke prøvene fullstendig oppløst Prøvene fra 1 prøveomgang ble derfor også analysert ved XRF (røntgenfluorescensspektrometri) Disse burde gitt samme resultat hvis alt ble oppsluttet i kongevannet, dog med noe avvik på grunn av prøverepresentativitet og metodenes nøyaktighet Det er imidlertid store avvik En måler ikke alle metallene ved XRF De som er målt er vist på figur 3 nedenfor

12 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side 1 av 38 Svovel, XRF Bly, XRF Krom, XRF Kobber, XRF Mangan, XRF Sink, XRF Figur Innhold av svovel og noen metaller i prøvene fra første prøveomgang, justert for utsortert materiale Målt ved XRF, angitt på tørrstoffbasis Heller ikke ved denne analysen er det noen prøver som stikker seg ut Vi har beregnet forholdet mellom resultatene ved de to analysene og vist det grafisk på Figur 5

13 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side av 38 5 Forhold XRF / Kongevann Forhold 3 Cr Cu Mn Pb S Zn 1 Figur 5 Anlegg nr Forholdet mellom resultater oppnådd ved analyse ved XRF og analyse etter oppslutning i kongevann for prøvene fra 1 prøveomgang Det er tydelig at det finnes tungtløselige krom- og svovelforbindelser i aksen Det er for øvrig merkelig at alle analysene av kobber ligger langt lavere ved XRF-bestemmelsen enn ved analysen etter oppslutning med kongevann Forholdet har en middelverdi på,, mens det altså burde vært 1, Forholdet ligger nærmere 1 for bly, mangan og sink, og langt over 1 for svovel og krom Ellers ser vi at det ikke er noen prøver som stikker seg ut på noen måte når det gjelder forholdestallene heller 35 Utlekkingstester Som nevnt i kap 1, så er det foretatt ristetest ved L/S 1 og kolonnetest med L/S,1 (c ) Resultatene fra ristetesten regnes om til tørrstoff i prøven, mens resultatene fra kolonnetesten angis som konsentrasjon c i mg/liter Resultatene finnes i Vedlegg - 5, og er oppsummert på figurene under Først vises resultatene fra ristetestene med bunnaske, som brukes til vurdering av bunnaskens klassifisering i henhold til reglene for farlig avfall Her er også middelverdier lagt inn som stiplede linjer Noen ekstremverdier er ikke tatt med i beregningen av middelverdier Deretter kommer resultatene fra ristetestene som er foretatt med tanke på deponerbarhet De er de samme som de første for 8 av de 1 anleggene (9 prøver i første runde), men er foretatt på behandlet og aske for de andre Her er det i tillegg til middelverdier lagt inn en linje som viser EU-kravet til avfall som skal deponeres på deponier for vanlig avfall, og som altså forventes også å gjelde i Norge Til sist kommer resultatene fra kolonnetestene, som også er foretatt på de samme prøvene, altså 8-9 e og lagrede Ved alle beregningene av middelverdier og standardavvik er en del ekstremverdier tatt ut Arsen, kadmium, kvikksølv og nikkel er ikke med i L/S 1-resutlatene, for alle verdiene lå under deteksjonsgrensen for disse For c -resultatene gjelder det samme, unntatt for arsen, som er med

14 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side 1 av L/S 1, DOC prøv eomgang prøv eomgang Middel 1 prøv eomg Middel prøv eomg L/S 1, Fluor 3,5 1, 1 L/S 1, Klor L/S 1, Svovel 193 1, 1,,8 3,77 L/S 1, Antimon 5 5,6,,, 15 L/S 1, Barium ,5 L/S 1, Bly,

15 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side 13 av 38 3 L/S 1, Krom 6, L/S 1, Kobber L/S 1, Molybden,6 L/S 1, Selen 3 1,,, 5 3 L/S 1, Sink 1,9 Ubenevnt 13 1 L/S 1, ph ,6 L/S 1, Ledningsevne 1, 1, ms/cm 1 Figur 6 Utvasking fra e askeprøver ved ristetest med L/S 1

16 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side 1 av 38 Også ved utlekkingstestene er det ganske store variasjoner, og det er to prøver som stikker seg ut Det er nr, som er ristgjennomfall, og 1, som er tørr aske fra en ovn som fyres satsvis Begge gir betydelig høyere ph og ledningsevne når de slemmes opp i vann, og dette gjenspeiles også i høyere utlekking av enkelte metaller Det er nærliggende å anta at det kommer av at dette er tørre asketyper For ristgjennomfallet (prøve ) gir det et litt feil bilde, da denne prøven ble tatt straks det kom ut av ovnen, mens det senere blandes med den fuktige bunnasken Sannsynligvis skjer det da reaksjoner som gjør at utlekkingen blir lavere Dette ble bekreftet ved prøverunde, da prøven ble tatt av blandet aske, altså inkl ristgjennomfall, etter at den var fuktet Det er prøve 1, som ikke viser dramatiske forskjeller fra første til annen prøverunde Bunnasken som representerer prøve 1 blir imidlertid ikke fuktig før den utsettes for regn på deponiet Ved beregning av middelverdier er relativt standardavvik beregnet og vist på samme måte som på Figur 3 Her er det imidlertid en del helt ekstreme verdier som er utelatt ved beregningene Resultatet er vist på Figur 7 Her er de relative standardavvik generelt høyere og mindre systematiske enn for bestemmelsen av det stofflige innholdet i bunnsaken Det er vanskelig å trekke noen sammenhenger ut av denne figuren 3 Relative standardavvik, L/S 1, aske % prøve prøve DOC Fluor Klor Svovel Antimon Barium Bly Krom Kobber Molybden Selen Sink ph Ledningsevne Figur 7 Relative standardavvik ved beregning av middelverdier ved ristetest med L/S 1 Disse analysene var altså foretatt for å vurdere eventuell klassifisering som farlig avfall De neste figurene viser delvis det samme, men relatert til deponerbarhet Fire av prøvene er her altså erstattet med prøver av behandlet og bunnaske Asken fra anlegg 8 og går til samme anlegg for behandling, så det er en prøve som er analysert for å gjelde begge anleggene Videre er linjer for grenseverdier for deponier for vanlig avfall lagt inn Her er også noen ekstremverdier utelatt ved beregning av middelverdier

17 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side 15 av L/S 1, DOC prøv eomgang 9 6 prøv eomgang Middel 1 prøv eomg Middel prøv eomg 3 Krav deponering 15 L/S 1, Fluor 15 L/S 1, klor L/S 1, Svovel 1, 1,,8,6,, 3,77 L/S 1, Antimon, 1 8 L/S 1, Barium L/S 1, Bly

18 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side 16 av L/S 1, Krom 5 63 L/S 1, Kobber L/S 1, Molybden,5, L/S 1, Selen 6,3,,1, 5 L/S 1, Sink 13 L/S 1, ph Ubenevnt ,6 L/S 1, ledningsevne 1, 1, ms/cm 1 Figur 8 Utvasking fra e og behandlede/lagrede askeprøver ved ristetest med L/S 1

19 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side 17 av 38 Vi ser omrent den samme variasjonen mellom prøvene her, noe som kommer av at det ikke er så veldig store forskjeller mellom og aske Relative standardavvik ved beregning av middelverdier er heller ikke så veldig forskjellige fra de som er beregnet for bare aske Det er heller ikke her lett å se noen sammenhenger 3 5 Relative standardavvik, L/S 1, og aske % prøve prøve DOC Fluor Klor Svovel Antimon Barium Bly Krom Kobber Molybden Selen Sink ph Ledningsevne Figur 9 Relative standardavvik ved beregning av middelverdier ved ristetest med L/S 1 på og aske De neste figurene viser det samme som dem foran, men altså verdiene fra kolonnetestene med konsentrasjonene c Her er også noen ekstremverdier tatt ut ved beregning av middelverdiene 378 c, DOC prøv eomgang prøv eomgang mg/l 1 Middel 1 prøv eomg 5 Middel prøv eomg Krav deponering 1, c, Fluor Grenseverdien er c, Klor 656,8 15 mg/l,6, mg/l 1, 5,

20 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side 18 av 38 5 c, Svovel 91 c, Antimon 1,,8,5 1 5,6 mg/l 1 mg/l, 5,, mg/l,,3,3,,,1,1 c, Arsen, mg/l,5,,3,,1 c, Barium Grensen er 15,3,, 3,5 3, c, Bly 1,5 c, Krom Grensen er,5 6,9 mg/l,5, 1,5 1, mg/l 1,,5,5,, c, Kobber c, Molybden 61 mg/l mg/l 6

21 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side 19 av 38,,15 c, Selen 1,9 5 c, Sink Grensen er 15 mg/l,1 mg/l 3,5 1, 13 1 c, ph 6 5 c, Ledningsevne 166 Ubenevnt 1 ms/cm Figur 1 Utvasking fra e og behandlede/lagrede askeprøver ved kolonnetest med c Relative standardavvik er vist på Figur Også her er det vanskelig å se noen sammenhenger 5 Relative standardavvik, c, og aske % prøve prøve 5 DOC Fluor Klor Svovel Antimon Arsen Barium Bly Krom Kobber Molybden Selen Sink ph Ledningsevne Figur Relative standardavvik ved beregning av middelverdier ved kolonnetest med c på og aske

22 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side av 38 Klassifisering av bunnasken 1 Generelt Avfallsforskriftens kap om farlig avfall (Miljøverndepartementet a) gir retningslinjer for å bestemme om et avfall skal klassifiseres som farlig eller ikke Farlig avfall er avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker og dyr Forskriften definerer farlig avfall som det som er merket med stjerne i den europeiske avfallslisten (EAL), eller som inneholder farlige stoffer over visse grenseverdier Både EAL og listen med grenseverdier er gitt som vedlegg til kap i forskriften I EAL finner vi følgende oppføringer for bunnaske fra avfallsforbrenning: 19 1 *: Bunnaske og slagg som inneholder farlige stoffer : Annen bunnaske og slagg enn dem nevnt i 19 1 Nr 19 1 har en stjerne, som tilsier at bunnasken i utgangspunktet er farlig avfall Hvis det kan dokumenteres at den ikke inneholder farlige stoffer i henhold til kriteriene i Vedlegg 3 til forskriften, kan den defineres som avfall nr , og det er ikke farlig avfall Den laveste grenseverdien som er angitt i Vedlegg 3 til kap i avfallsforskriften er,1 vekt-%, som tilsvarer 1 Dette gjelder stoffer som er klassifisert som meget giftige og giftige kombinert med kreftfare og/eller arvestoffskade I tillegg er kadmiumklorid og kadmiumfluorid klassifisert spesielt med grense på,1% eller 1 Når en sammenligner med resultatene på Figur, vil det si at det sannsynligvis bare er bly, kobber, mangan og sink som muligens kan gi opphav til klassifisering som farlig avfall En må da gå gjennom Stofflisten (SFT 5a) for å finne ut hvilke bly-, kobber-, mangan- og sinkforbindelser som er klassifisert, og hvordan de er klassifisert Hensikten med stofflisten er å lette arbeidet med klassifisering av kjemikalier Den er også harmonisert med EU, slik at vi har samme merking over landegrensene Nå er imidlertid ikke stofflisten helt komplett I Forskrift om klassifisering, merking mv av farlige kjemikalier (Miljøverndepartementet ) heter det at stoffer som ikke er oppført i stofflisten skal vurderes i henhold til kriterier som er gitt i Vedlegg I i forskriften Det er en uoverkommelig oppgave å identifisere alle stoffer som finnes i bunnaske og vurdere disse i henhold til kriteriene En praktisk tilnærming er å gå gjennom registre over produktdatablader, for å se om vi kan finne forbindelser av de aktuelle metallene som er merket i henhold til forskriften, men som ikke finnes i stofflisten Vi brukte ECOonline AS (6) og KPT Naturfag (6) Det eneste vi har funnet er bly som metall Siden vi vurderer bunnaske som har vært gjennom en forbrenningsprosess, regner vi ikke med at det foreligger organiske forbindelser, bare uorganiske Sinkpulver er heller ikke tatt med, da dette er brannfarlig og derved ikke kan forefinnes i slagget Dette sammenholdes så med Vedlegg 3 i kapittel om farlig avfall i avfallsforskriften, for å fastslå hvilke grenseverdier som gjelder Dette er gjort i Tabell Vi har bare tatt med klassifiseringen som gir lavest grenseverdi For eksempel er kobbersulfat klassifisert både som Helsefarlig - farlig ved svelging (Xn, R), Irriterende, irriterer øynene og huden (Xi, R36/38) og Miljøskadelig, meget giftig for vannlevende organismer: kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet (N, R5-53) Disse klassene har grenseverdier på hhv 5, og,5% Vi har bare ført opp den laveste, og regnet om til, slik at kobbersul-

23 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side 1 av 38 fat derved er oppført med grense på 5 Nå er dette grensen angitt som kobbersulfat, som tilsvarer 995 kobber Tabell Uorganiske bly-, kobber-, mangan og sinkforbindelser som er klassifisert i stofflisten og i henhold til forskrift Stoff CAS-nr Klassifisering Laveste grenseverdi iht forskrift om farlig avfall, Bly metall N;R Blyheksafluorsilikat N;R Blyhydrogenarsenat Kreft1;R5 1 Blykromat Kreft;R9 1 Blykromatmolybdatsulfatrød Kreft;R9 1 Blysulfokromatgul Kreft;R9 1 Triblybis(ortofosfat) N;R Blyforbindelser, unntatt de som er nevnt andre N;R steder i listen Kobber(I)klorid N;R Kobber(I)oksid N;R Kobbersulfat N;R Mangandioksid Xn;R/ 5 Kaliumpermanganat N;R Mangansulfat N;R Sinkklorid N;R Sinkoksid N;R Sinkbis(ortofosfat) N;R Sinkkromater inkl sinkkaliumkromat - Kreft1;R5 1 Sinksulfat, vannfritt N;R Sinksulfat, mono- heksa- og heptahydrat N;R Trisinkdifosfid T+; R8, R3 1 Vanadium(IV)oksidhydrogenfosfathemihydrat, litium-, sink-, molybden-, jern og klordopet - N;R Bly Hvis vi tar stoffene etter hvert, så ligger innholdet av bly i de fleste prøvene i samme område eller over grenseverdiene gitt over Utlekkingstestene viste maksimalt 5 bly, og i snitt var det bare,% av blyet som ble vasket ut ved ristetesten Det betyr at blyet hovedsakelig foreligger som vannuløselige forbindelser eller som metall Blyheksafluorsilikat er løselig i vann, så dette stoffet ligger ikke over grensen Mengden utvasket fluor var også under 3, noe som også indikerer at det ikke kan være blyheksafluorsilikat De andre blyforbindelsene som er klassifisert som farlige er imidlertid uløselige eller lite løselige i vann, eller så har vi ikke funnet data om løselighet, så utlekkingstestene gir ingen indikasjon på om disse finnes eller ei Middels mengde arsen i askeprøvene tilsvarer imidlertid bare ca 6 blyhydrogenarsenat, mens mengden krom tilsvarer ca 1 blykromat Løseligheten av blykromat er imidlertid 58 mg/l, som

24 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side av 38 tilsvarer 58 ved L/S 1 Det tilsvarer ca 37 som bly, mens utvaskingen bare var maksimalt 5 Derved kan det ikke være blykromat Både blysulfokromatgul og blykromatmolybdatsulfatrød er blandinger av blyforbindelser, og brukes som pigment i maling, plast og lignende (Univeristy of Acron 5-6) Grensen på 1 tilsvarer 683 bly som sulfat og 563 bly som molybdat, så her er altså innholdet av bly over grensen Det er imidlertid svært lite sannsynlig at disse fargestoffene finnes i særlige mengder i avfallet De andre blyforbindelsene har grense på 5, og det tilsvarer ca 1 9 bly som fosfat og i samme størrelsesorden for de aller fleste andre uorganiske blyforbindelser Alle prøvene unntatt to enkeltprøver ligger under 1 9 Hvis blyet foreligger utelukkende som kjemiske forbindelser, så er det altså to askeprøver som ligger litt over grensen til å defineres som farlig avfall Det er imidlertid vanskelig å tenke seg hvilke forbindelser det skulle være I henhold til Miljøverndepartementets beskrivelser av ulike miljøgifter, er den største kilden til bly i produkter blybatterier og -akkumulatorer Bly finnes også i produkter som ammunisjon, blyhagl, maling og lakk, kappen på elektriske kabler, seilbåtkjøler, fiskeredskaper, plast, glass og blåsesand Eldre taktekking, gamle avløpsrør, sprosser i blyglassvinduer, lodd på bilhjul og i gardiner, beskyttelse mot radioaktiv stråling og metalliske produkter brukt i verkstedindustrien og byggebransjen er også bruksområder for bly Bly benyttes oftest som metall (Miljøverndepartementet c) Vi vil også påpeke at bly som metall tidligere ble brukt i loddetinn Sannsynligvis foreligger altså det meste av blyet som metall, enten i ren form eller i legeringer Da er grenseverdien 5, som alle prøvene ligger under 3 Kobber For kobber er bildet annerledes Innholdet av kobber ligger over grensen for kobber(i)klorid, kobber(i)oksid og kobbersulfat Det er imidlertid lite sannsynlig at det forekommer enverdig kobber i de oksiderende betingelsene som gjelder i ovnen Kobbersulfat er lett løselige i vann, med løselighet på 13 gram/liter Utlekkingstestene viser at utvaskingen av kobber er svært liten, bare ca 6 på det meste, så det kan derfor bare være en liten andel av kobberet som foreligger som sulfat Sannsynligvis foreligger det meste som rent metall som vi ikke har klart å identifisere Mangan Av manganforbindelsene er det bare kaliumpermanganat som er mulig forbindelse som kan medføre klassifisering som farlig avfall Dette er imidlertid er sterkt oksiderende kjemikalium som ikke finnes naturlig i særlig grad, og som dekomponerer ved temperatur opp mot o C Det finnes derfor helt sikkert ikke i bunnasken 5 Sink Når det gjelder sink, var maksimal utvasking ved ristetestene ca 13, mens innholdet i prøvene var ca 5 i middel Det vil si at sinkforbindelsene i bunnasken er tungt løselige, og det utelukker sinkklorid og sinksulfat Sinkkromat kan bare foreligge i lave konsentrasjoner på grunn av lavt innhold av krom Innholdet av vanadium er ikke målt her, men ble målt til 9-13 TS ved tidligere analyser i Bergen (Heie 3) Det er altså høyst sannsynlig at også vanadiumforbindelsen ligger langt under grensen Sinkoksid og sinkbis(ortofosfat) er uløselig i vann, og altså potensielle forbindelser for klassifisering som farlig avfall Sinkoksid brukes i en rekke sammenhenger, som tilsatsstoff i gummi, i sal-

25 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side 3 av 38 ver, som pigment og soppmiddel i maling, UV absorbent in plast, i keramikk, gulvfliser, glass, som kosttilskudd, såkornbehandling, kosmetikk, fotoledere i kopimaskiner og ved fargefotografering, piezoelektrisk utstyr, og i kunstmaling (Univeristy of Acron 5-6) Sinkbis(ortefosfat) brukes imidlertid bare i dentalsement, så mengden i bunnaske er sannsynligvis helt minimal Da gjenstår trisinkdifosfid Dette stoffet brukes iflg databasen Scorecard (5) kun til pesticider, så forekomsten i kommunalt avfall er sannsynligvis helt minimal I henhold til NIOSH Internantional Chemical Safety Card (NIOSH 5) dekomponerer sinkfosfid ved oppvarming, så eventuelt fosfid i avfallet ville blitt nedbrutt ved forbrenningen Av alle sinkforbindelsene er det altså bare sinkoksid som muligens kan gi grunn til karakterisering som farlig avfall Når vi ser på bruken av sink, så er hovedanvendelsen i dag som korrosjonsbeskytter av stål, enten ved galvanisering av stålprodukter, i form av reduksjonsanoder, eller som tilsats i korrosjonsbeskyttende maling En god del brukes også som legeringselement i messing, aluminium og magnesium (Bellona 6) Det er sannsynligvis bare en liten del av sinken som foreligger som oksid Et annet forhold er de termodynamiske forholdene i forbrenningsanlegget Sørum mfl (3) har foretatt modellberegninger av kjemisk tilstand for en rekke tungmetaller ved ulike temperaturer i forbrenningsovnen Sink foreligger nesten fullstendig som silikatforbindelse (Zn SiO eller ZnO SiO 3 ) ved temperaturer opp til ca 13 o C Det er rikelig med silisium i bunnasken, så dette understøtter også antakelsen om at det er lite sinkoksid i asken Det er altså også svært lite sannsynlig at det finnes skadelige sinkforbindelser i slagget 6 ph Surhetsgraden er ikke nevnt i lister over farlige stoffer, men den inngår i klassifiseringen som Etsende, som er ett av kriteriene for klassifisering som farlig avfall I Merkeforskriften (Miljøverndepartementet ), Vedlegg I: Kriterier for klassifisering av farlige kjemikalier, heter det bla Kap 35 Kap 351 Etsende og irriterende egenskaper Klassifisering ut fra testresultater Etsende Stoffer og stoffblandinger skal klassifiseres etsende og tildeles symbolet C med farebetegnelsen «Etsende» hvis: - Kjemikaliet ved kontakt med ubeskadiget dyrehud fører til dyptgående vevsskade hos minst ett forsøksdyr i test for hudirritasjon etter metoder som det er henvist til i pkt 1 (Annex V) eller i likeverdig metode - Kjemikaliet har gitt positive resultater i validerte in vitro tester som henvist til i Annex V - Kjemikaliet kan forventes å være etsende, feks ut fra sterkt sure eller sterkt basiske reaksjoner som målt ved ph mindre enn eller større enn,5 Når en ekstrem ph er grunnlaget for klassifiseringen skal det også tas hensyn til basisk eller sur reserve (Young mfl 1988) Hvis disse vurderingene tilsier at kjemikaliet muligens ikke er etsende, skal ytterligere testing bli utført for å bekrefte dette, fortrinnsvis ved å utføre en validert in vitro test Vurderinger av basisk eller sur reserve skal ikke alene bli brukt til å utelukke at kjemikaliet skal klassifiseres som etsende Middels ph ved L/S 1 for e prøver er hhv,57 og,6 ved de to prøveperiodene (se Figur 6), mens den lå på, og,6 for prøvene av deponifraksjonene (Figur 8) Kolonnetestene ga middelverdier på,8 og,78 (Figur 1) Det er imidlertid mange som ligger over 1, spesielt for kolonnetesten Generelt er det anerkjent at ph i bunnaske synker ved lagring Vi har ikke observert dette ved denne undersøkelsen (se Figur 1), men mangfoldige undersøkelser ty-

26 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side av 38 der på nedgang helt ned til 9,5 Det er også mange som har pekt på fordelen med høy ph ved bruk på avfallsdeponier, som generelt har sigevann som ligger på den sure siden Vi som har arbeidet med bunnasken i dette oppdraget har også merket at den er basisk Fingrene skrumper inn når vi bruker lærhansker som etter hvert blir bløte, og i alle fall ved ett anlegg bobler det i vannet i bunnaskebunker, sannsynligvis på grunn av reaksjon mellom basiske forbindelser og aluminium Vi har imidlertid ikke merket etsing av hud 7 Konklusjon Ut fra vurderingene over, kan vi altså med svært stor sannsynlighet hevde at bunnasken ikke inneholder stoffer som tilsier at den skal karakteriseres som farlig avfall Ett forbehold må tas om askens basiske karakter, som muligens vil kreve nærmere undersøkelser 5 Deponerbarhet Sammenlignet med grenseverdiene som gjelder i EU for deponier for ordinært avfall, ligger de aller fleste langt under grensene, kfr Figur 8 og Figur 1 Unntakene er ført opp i Tabell 3 I SFTs forslag til implementering av kriteriene i vedlegg II i kapittel 9 i avfallsforskriften, er de samme grenseverdiene foreslått (SFT 5b) I punkt 5 i det norske forslaget til Vedlegg II står det: Forurensningsmyndigheten kan for enkeltstående avfallsleveranser bestemme at et deponi i kategori 1 (inert avfall) eller (ordinært avfall) kan motta avfall med inntil tre ganger høyere utlekkingspotensial eller innhold av farlige stoffer enn angitt i dette vedlegg Dette gjelder likevel ikke for: a) Utlekking av løst organisk karbon (DOC) b) Innhold av totalt organisk karbon (TOC) i ordinært avfall og ikke-reaktivt farlig avfall som deponeres sammen c) ph for ordinært avfall og ikke-reaktivt farlig avfall som deponeres sammen d) Glødetap for avfall som leveres til deponi for farlig avfall Det skal være gjennomført en miljørisikovurdering som viser at høyere grenseverdier ikke medfører noen økt risiko for menneskers helse eller miljøet I Tabell 3 er også tatt med de prøvene som overskrider 3 ganger grenseverdiene som er satt Det gjelder altså ikke for DOC

27 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side 5 av 38 Tabell 3 Prøver som overskrider EU s grenseverdier for deponering i deponier for ordinært avfall Parameter Ristetest L/S 1 Kolonnetest c 1 prøverunde prøverunde 1 prøverunde prøverunde Over grense 3 x grense Over grense 3 x grense Over grense 3 x grense Over grense 3 x grense 1, 3, 1,, 3, DOC - oppløst organisk 1,, 5 5,1 5, 8/, Ikke Ikke 5, 8/ Ikke Ikke aktuelt aktuelt, aktuelt aktuelt karbon, 9, 1 9, 1 Klor ,,5, 1 1 3,, 8/ Svovel Antimon - - 1, 1,, 7, 1 1, Arsen , Barium Bly, Krom Kobber , 5, 8/ Molybden , 3 1 3, 1 1 1, 5, 8/ 5, 8/ Vi ser at prøve og 1 går igjen, og det kommer som nevnt foran, sannsynligvis av at de er tørre prøver Prøve, ristgjennomfallet, er imidlertid inkludert i prøve 1 ved andre prøverunde, og da er hyppigheten av overskridelse lavere Prøve 1 har bare overskridelser ved den første prøvetakingen, unntatt for DOC Når vi ser på 3 ganger overskridelse av verdiene (unntatt DOC), så er det bare prøve 1 som har en del overskridelser, mens prøve 1 har 3 overskridelser og prøve 5 en overskridelse Denne 3-doble grensen kan altså godtas hvis en miljørisikovurdering medfører at det ikke medfører økt risiko for menneskers helse eller miljøet Den parameteren som oftest er overskredet, er DOC, altså oppløst organisk karbon Det er for så vidt bemerkelsesverdig at verdiene er så pass høye som de er, når en vet at dette er bunnaske med lavt innhold av organisk materiale (uttrykt ved askerest) Hvis en regner om DOC-verdiene for L/S 1 på aske og antar at det organiske materialet har formelen CH O (se kap 3), så tilsvarer det at -3% av det organiske er vasket ut i snitt ved de to prøveomgangene De høyeste verdiene har de to tørre prøvene, nr og 1 For kolonnetestene skal konsentrasjonen tilsvare et L/S-forhold på,1 Dvs at det er 1 kg aske pr liter vann Konsentrasjonen må derved divideres på 1 for å kunne sammenlignes med L/S 1-verdiene, som er i aske Vi ser da at det er enda mindre som vaskes ut i kolonnetesten enn i ristetesten Ett forhold som har kommet inn med det norske forslaget til Vedlegg II til deponiforskriften, er at det foreslås at ordinært avfall som skal legges på deponi for ordinært avfall, ikke må testes for ut

28 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side 6 av 38 lekkingsegenskaper Et unntak er dersom avfallet deponeres på ordinært deponi sammen med ikke-reaktivt farlig avfall Da dette prosjektet startet, ble planene lagt ut fra EU-reglene, der fritaket for testing gjelder kommunalt avfall, som jo ikke omfatter bunnaske Det var bakgrunnen for at utlekkingstestene ble foretatt Dersom det norske forslaget blir vedtatt, så innebærer dette at bunnaske (som er ordinært avfall så lenge den ikke er klassifisert som farlig avfall) ikke må testes for eller overholde bestemte grenseverdier for utlekking så lenge den deponeres på ordinært deponi I så tilfelle er også utlekkingstestene og vurderingen om deponerbarhet som er foretatt her, lite relevante for deponerbarhet sammen med annet ordinært avfall 6 Effekten av behandling og lagring av bunnaske Ved fire av anleggene foretas en viss opparbeiding av bunnasken og påfølgende lagring før asken brukes Det er tatt prøver av både og aske ved disse undersøkelsene Det er riktignok ikke prøver av det samme askepartiet før og etter behandling/lagring, men det kan være av interesse å sammenligne resultatene likevel Det er altså bare ristetest ved L/S 1 dette gjelder Resultatene er vist på Figur 1 Det er faktisk ingen parametre som viser noen entydig forandring etter behandling og lagring 1 L/S 1, DOC Ubenevnt prøv eomgang prøv eomgang L/S 1, Fluor 1 L/S 1, Klor

29 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side 7 av 38 6 L/S 1, Svovel 1, L/S 1, Antimon 5 1,,8 3,6, 1, , L/S 1, Barium L/S 1, Bly ,3 L/S 1, Krom L/S 1, Kobber, 15,1 1 5, , L/S 1, Molybden,6 L/S 1, Selen 1,5,5, 1,,5,3,,1, ,

30 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side 8 av 38 3 L/S 1, Sink 1 L/S 1, ph 1 Ubenevnt L/S 1, Ledningsevne 3 ms/cm Figur 1 Utvasking fra e og behandlede/lagrede askeprøver fra samme anlegg ved ristetest med L/S 1 7 Referanser Bellona 6: Industri og avfall - Miljøgifter og kjemikalier - Faktaark Sink Besøkt mars 6 ECOonline AS 6: Hjemmeside besøkt EU : Council Decision of 19 December, establishing criteria and procedures for the acceptance of waste at landfills pursuant to Article 16 of and Annex II to Directive 1999/31/EC Official Journal of the European Communities 1613, L /7 Heie, Aa 3: BIR - Prøvetaking og analyse av slagg Juli Interconsult rapport 1675, Trondheim 1963 KNE : NRF-rapport nr 6/: Mal for prøvetaking, prøvehåndtering og analyse av bunnaske fra avfallsforbrenningsanlegg Kjelforeningen Norsk energi, Oslo KPT Naturfag 6: HMS Datablader Besøkt Miljøverndepartementet : Forskrift om klassifisering, merking mv av farlige kjemikalier FOR

31 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side 9 av 38 Miljøverndepartementet a: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR Kap Farlig avfall Miljøverndepartementet b: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) FOR Kap 9 Deponering Miljøverndepartementet c: Internettsider: Miljøstatus i Norge - Kjemikalier - Noen farlige kjemikalier - Bly 835aspx NIOSH 5: International Chemical Safety Cards (ICSCs): US National Version National Institute for Occupational Safety and Health Besøkt august 5 Sinkfosfid: Scorecard 5: The Pollution Information Site Besøkt august 5 Sinkfosfid: SFT 5a: Stoffliste 15, lastet ned fra SFTs hjemmesider SFT 5b: Høring av edringer i vedlegg II i avfallsforskriftens kapittel 9 om deponering av avfall: Mottak av avfall på deponi Brev med vedlegg av 5 Ref /88-53 Sørum, L; Frandsen, FJ & Hustad, JE, 3: On the fate of heavy metals in municipal solid waste combustion Part I: devolatilisation of heavy metals on the grate Fuel 8 (3), s University of Acron 5-6: The Chemical Database The Department of Chemistry at the University of Acron Besøkt august 5 og mars 6 Blykromatmolybdatsulfatrød: Blysulfokromatgul: Sinkoksid: Sinkfosfat: JR Young, MJ How, AP Walker and WMH Worth (1988) «Classification as corrosive or irritant to skin of preparations containing acidic or alkaline substances, without testing on animals» Toxic In Vitro (1):19-6

32 NRF: Prøvetaking og analyse av bunnaske fra forbrenning av avfall Side 3 av 38 Vedlegg 1 Generell prosedyre Prosedyren er ikke uttømmende beskrevet, og det henvises til KNE-rapporten Husk å fotografere og notere det som gjøres Prøvetaking Prøvetaking av bunnasken foretas som angitt i KNE-rapportens kap 61 Vi bruker normalt vanlige spader, krafser eller potethyppere til prøvetakingen, avhengig av prøvetakingslokalitet Det som er viktig, er at prøvetakingsutstyret ikke gir segregering av massen som prøvetas, for eksempel ved at store partikler ikke blir med eller triller av spaden Ved prøvetaking i haug er det viktig å grave ut prøvene slik at det ikke raser bunnaske fra øvre deler av haugen Delprøvene skal være på 1 kg eller ca 15 liter, og det enkleste er å bruke to 1 liters bøtter med gradering Tettheten på ca,7 kg/liter er målt på < mm fraksjon, og den kan nok være høyere i usortert bunnaske Det bør derfor tas en sjekk på tettheten ved å veie et par bøtter først Det som er viktig, er at prøvene er på minst 1 kg Prøven veies på Salter fjærvekt med 1 kg kapasitet Den tareres først med tom bøtte Vekten kalibreres med bøtte med varierende mengde vann Vannmengden kan enklest måles med ½ liters brusflaske Opparbeiding av delprøver Delprøven siktes manuelt med en x cm sikt med mm lysåpning Prøven deles i 3- porsjoner for å få passende mengde på sikten Fraksjonen mindre enn mm samles opp på utbrettet plastsekk på gulvet (en liten presenning ell kan også brukes) Den grove fraksjonen (> mm) tømmes på en plastsekk og håndsorteres i to fraksjoner: - sintret slagg, glass, keramikk osv (knusbart) - metall, stein, osv (ikke knusbart) En kan gjerne bruke magnet for lettere å identifisere jern Det knusbare knuses med hammer slik at den kan passere sikten med mm åpning (husk vernebriller) Fraksjonen under mm (det som opprinnelig passerte og knust materiale) tas over i en plastpose/sekk og veies på Salter vekt Fraksjonen settes til side for senere opparbeiding av blandprøve Fraksjonen over mm (minus knust materiale) tas over i bøtte og veies på Salter vekt Dette legges så i en felles haug for alle delprøvene for fotografering til slutt Opparbeiding av blandprøve Når alle delprøvene er tatt, justeres vekten av hver delprøve < mm tilsvarende totalvekten av delprøven Hensikten er at hver delprøve skal bidra like mye til blandprøven Dette gjøres slik: Identifiser delprøven med lavest totalvekt: W min