Søknad om bruk av slagg fra Vale Manganese Norway AS til bære- og forsterkningslag på tomter i Mo Industripark

Transkript

1 Teknisk notat Til: Mo Industripark AS v/: Arne Westgård Kopi til: Dato: 19. november 2012 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: TN Prosjekt: Mo Industripark Utarbeidet av: Silje Nag Ulla Prosjektleder: Silje Nag Ulla Kontrollert av: Randi Skirstad Grini Søknad om bruk av slagg fra Vale Manganese Norway AS til bære- og forsterkningslag på tomter i Mo Industripark Innhold 1 Innledning 2 1 Omfang av søknaden 2 2 Søkers administrative opplysninger 3 3 Områdebeskrivelse 3 4 Opparbeidelse av områder Generelt om bruk av slagg på industriområdet Bruk av slagg på tomt 1, 2, 5, 6 og Beskrivelse av slaggmaterialet Kjemisk sammensetning Utlekkingsegenskaper Avfallskarakterisering Påvirkning av ph og syrebestandighet Beregnet totalinnhold og utlekking 10 6 Resipientforhold 12 7 Naturmangfold 15 8 Nytteverdi 16 9 Konklusjon Referanser 18 Kart 1 Oversiktskart over Mo Industripark Kart 2 Områdeoversikt tomt 1, 2 og 8 Kart 3 Områdeoversikt tomt 5 og 6 Vedlegg Vedlegg A Analyserapporter Kontroll- og referanseside p:\2012\01\ \leveransedokumenter\teknisk notat\nyttiggjøring av slagg fra vale manganese\ tn.docx

2 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 2 1 Innledning Norges Geotekniske Institutt (NGI) er engasjert av Mo Industripark AS (MIP) for å utarbeide en søknad om tillatelse til bruk av slagg fra Vale Manganese Norway AS som bære- og forsterkningslag i forbindelse med opparbeiding av nye arealer i industriparken. Vale Manganese Norway AS har nylig fått ny eier (Glencore International plc) og skiftet navn til Glencore. Det er imidlertid valgt å fortsette å kalle firmaet for Vale Manganese Norway AS i dette notatet ettersom dette navnet er brukt i grunnlagsrapporter. I henhold til forurensningsloven 33 kan forurensningsmyndigheten gi tillatelse til ombruk av avfall dersom det kan dokumenteres at den samlede miljøfordelen står i rimelig forhold til kostnadene, og kostnadene ved andre måter å håndtere avfallet på. I dette tilfelle betyr det at nytteverdien ved bruk av slagg som bære- og forsterkningslag må være større enn eventuelle miljøulemper. 27. januar 2005 ble det i brev fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) gitt tillatelse til fri bruk av slagget til oppfyllingsformål. Ved endring av Vale Manganese Norway AS sin utslippstillatelse 6. juli 2009 ble tillatelsen til fri bruk av SiMn-slagg fra Vale Manganese Norway AS videreført. Slagget har derfor vært i utstrakt bruk til bygge- og anleggsformål både i og utenfor Mo Industripark siden I brev datert 10. januar 2012 og epost datert 9. november 2012, ønsker imidlertid Klif ytterligere informasjon om slagget og stedsspesifikke forhold for å i hvert enkelttilfelle vurdere om tillatelse til bruk kan gis. Dette tekniske notatet beskriver planlagt bruk av slagget, slaggets sammensetning og egenskaper. Resipient- og naturforhold i områdene hvor slagget ønskes benyttet er vurdert, samt at det er gitt en vurdering av nytteverdien for bruk av denne typen av masser på områdene. En oversikt over tomtene hvor det ønskes å benytte slagg er gitt i kart Omfang av søknaden Søknaden omfatter nyttiggjøring av slagg fra Vale Manganese Norway AS til bruk som bære- og forsterkningslag på tomt 1, 2, 5, 6 og 8 som avmerket i kart 1-3. Alle tomtene ligger i Mo Industripark med gnr/bnr 20/538 hvor MIP er grunneier. Tiltakene berører ikke naboer eller andre parter. Detaljert informasjon om slagget, samt av tomt 1 (nordlige del av deponi 20) og tomt 5 og 6 (MIP Øst) er gitt i NGI-rapportene R (NGI, 2012a), R (NGI, 2012b) og R (NGI, 2012c). Detaljert informasjon om vannforekomsten Indre Ranfjord og overvåkingsprogrammet i Mo Industripark er gitt i NGI-rapport R (NGI, 2012d). p:\2012\01\ \leveransedokumenter\teknisk notat\nyttiggjøring av slagg fra vale manganese\ tn.docx

3 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 3 2 Søkers administrative opplysninger Tabell 1 Administrative opplysninger for søker Bedrift Mo Industripark AS Beliggenhet/gateadresse Halvor Heyerdals vei 48 Postadresse 8626 Mo i Rana Kommune og fylke Rana kommune, Nordland Org. nummer (bedrift) Gårds- og bruksnummer 20/538 NACE-kode og bransje Distribusjon av elektrisitet Produksjon av industrigasser Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers 3 Områdebeskrivelse Alle tomtene ligger i Mo Industripark i Rana kommune (kart 1). Tomtenes beliggenhet i industriparken er vist i kart 2 og 3. En beskrivelse av tomtenes beliggenhet, nærmeste resipient og et estimat over mengde slagg som ønskes benyttet ved hver tomt er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Tomt Oversikt over tomtenes beliggenhet, resipientforhold og mengde slagg som ønskes benyttet (anbrakte/faste masser). Areal (m 2 ) Beliggenhet Nordlige del av deponi 20, som er delvis oppfylt til kote +2,0-3,5 m. Tomten ligger i Mo Industripark og grenser til RITterminalen i nord, jernbanen i øst og Ranfjorden i vest. Kart 2. Tomten ligger i Mo Industripark, mellom RIT-terminalen i nord og terminalveien og E6 i sør. Kart 2. Tomten (MIP Øst delområde 1) ligger øst i Mo Industripark. Kart 3. Tomten (MIP Øst delområde 2) ligger øst i Mo Industripark. Kart 3 Tomten ligger i Mo Industripark med E6 i nord, Tungtransportveien i sør og Stigerplatået i øst. Kart 1. Estimert mengde slagg som ønskes benyttet (m 3 ) Estimert mengde slagg som ønskes benyttet (t) Nærmeste resipient Ranfjorden Ranfjorden Skardbekken Skardbekken * Et lite grunnvannssik som drenerer til Mobekken * Tomten er under geotekniske utredninger og tomtens størrelse og derav mengde masser til forsterkningslag er ikke avklart. p:\2012\01\ \leveransedokumenter\teknisk notat\nyttiggjøring av slagg fra vale manganese\ tn.docx

4 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 4 4 Opparbeidelse av områder 4.1 Generelt om bruk av slagg på industriområdet Generelt bygges lagringsområder og veier i industriparken opp på følgende måte: Asfalt (min. 5cm) Bærelag (10-15cm) Forsterkningslag (30-150cm) Avrettede stedlige masser Slaggmasser brukes generelt som bærelag og forsterkningslag. I det følgende gis en mer detaljert beskrivelse av hvordan slagg inngår som en naturlig del av disse konstruksjonene: Bærelag På områder som skal asfalteres brukes vanligvis bærelag av forkilt pukk, som består av ensgradert pukk som forkiles med finere pukk. Fordelen med forkilt pukk er at den danner et stabilt og hardt underlag for asfaltutlegger. Ulempen med forkilt pukk er at den vil støve mye i tørt vær. Knuste slaggmasser støver ikke da de inneholder lite finstoff, og slagg som erstatning for forkilt pukk brukes derfor som bærelag på områder som ikke skal asfalteres. Forsterkningslag De fleste veier og tomter i industriparken skal trafikkeres av tunge kjøretøyer og et godt forsterkningslag er det viktigste kriteriet for å få en holdbar vei. Det stilles derfor strenge krav til masser som brukes til forsterkningslag: - Det skal være bæredyktige masser med god mekanisk styrke - Massene skal ha gode drenerende egenskaper - Massene skal ikke være telefarlige. Slagg fra Vale Manganese Norway AS oppfyller disse kravene og har derfor benyttet til bygge- og anleggsformål både i og utenfor Mo Industripark. 4.2 Bruk av slagg på tomt 1, 2, 5, 6 og 8 Slagg fra Vale Manganese Norway AS ønskes å benyttes som forsterkningslag og bærelag som beskrevet i kapittel 4.1. Mengde slagg som ønskes benyttet ved hver tomt er gitt i Tabell 2. Angivelse av tomtenes plassering er gitt i kart 2 og 3. p:\2012\01\ \leveransedokumenter\teknisk notat\nyttiggjøring av slagg fra vale manganese\ tn.docx

5 Slagget vil legges over høyeste grunnvannsnivå på alle tomtene. På tomt 8 er det antatt å måtte etableres et dreneringssystem for å få dette til. Det samme kan bli nødvendig på deler av tomt 6. Mo Industripark vil generelt gjøre de tiltak som er nødvendig for at slagget skal bli liggende over høyeste grunnvannsnivå. Det må forventes at noe overvann vil infiltrere gjennom bærelag/forsterkningslag og ned i undergrunnen, men ettersom slagget legges over høyeste grunnvannsnivå vil det ikke foregå mettet vanntransport gjennom slagget. Fordi infiltrasjon av overvann skjer som umettet transport vil det være oksiderende forhold i slaggmassene. Støvflukt fra transport, håndtering og mellomlagring av slagget vil begrenses mest mulig. Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 5 5 Beskrivelse av slaggmaterialet Silikomanslagg (SiMn-slagg) er overskuddsprodukt fra silikomangan-produksjon ved Vale Manganese Norway AS, i Mo Industripark. SiMn-slagg kommer fra smelteprosessen for produksjon av SiMn-metall. I prosessen brukes råvarene Mnsinter, Mn-malm, HC-slagg, kvarts, dolomitt/kalkstein, koks og jernpellets. Slagget tappes ut sammen med metallet. Slagget har en lavere egenvekt enn metallet og separeres ut ved kaskadetapping i egen slaggpotte. Flytende slagg blir så støpt ut i en egen slaggseng. Slagget blir deretter avkjølt og brutt ut ved hjelp av hjullaster. Slagget har en lysegrønn farge. Kornstørrelsen varierer fra mm, og slaggets kornfordeling kan sidestilles med en middels til fin grus. Råvarene til SiMn-produksjon er stabile over tid og kvaliteten på slagget antas derfor også å være stabil. 5.1 Kjemisk sammensetning De viktigste komponentene i slagget er mangan, silisium, kalsium og aluminium. Slagget inneholder også mindre mengder magnesium, og barium. Totalinnholdet av forurensningsparametere i slagget er vist i Tabell 3. Konsentrasjonene er sammenlignet med normverdier og tilstandsklasse 3 for forurenset grunn (SFT, 2009). Overskridelser av tilstandsklasse 3 er vist med grå bakgrunn. Forurensning opp til og med tilstandsklasse 3 kan aksepteres i toppjord (0-1 m) og dyperliggende jord (> 1m) ved arealbruk industri. Forurensning tilsvarende tilstandsklasse 4 kan aksepteres dersom det kan dokumenteres at risiko knyttet til spredning er akseptabel. Fullstendige analyserapporter er gitt i vedlegg A. p:\2012\01\ \leveransedokumenter\teknisk notat\nyttiggjøring av slagg fra vale manganese\ tn.docx

6 Tabell 3 Totalinnhold (mg/kg) Parameter Normverdi Tilstandsklasse 3 Arsen (As) <2 < Kadmium (Cd) <0,2 <10 1,5 1,5-15 Krom (Cr) III Krom (Cr) VI i. a. i. a Kobber (Cu) Kvikksølv (Hg) <0,1 <0, Nikkel (Ni) Bly (Pb) 8,2 < Sink (Zn) PCB 7 i. a. <0,01 0,01 0,5-1 Mineralolje C 12 -C 35 i. a. < Sum BTEX i. a. 0,01 0,01** 0,015-0,04** Benso(a)pyren i. a. 0,001 0,1 0,5-5 Sum PAH , TOC (%) i. a. 0,7 - - * Rapporteringsgrensen er meget forhøyet ** Gjelder kun for bensen Tabellen viser at det i 2003 ble påvist et forholdsvis høyt innhold av krom over normverdi. Konsentrasjonen på 1050 mg/kg ligger innenfor tilstandsklasse 4 som har en øvre grense for krom tilsvarende 2800 mg/kg. I 2012 ble det kun påvist 30 mg/kg krom. Det er usikkert hva som skyldes forskjellen i påvist mengde krom i 2003 og 2012, men det kan skyldes kvalitetsendring på råvarer. Ellers er det ikke påvist konsentrasjoner over normverdi. Rapporteringsgrensene i 2012 er høye for arsen og kadmium, men rapporteringsgrensen ligger lavere enn tilstandsklasse 3 for begge disse parameterne. I henhold til veileder for helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (SFT, 2009) tilsier innholdet av miljøgifter i slagget at slagget kan brukes i både topp- og dypereliggende jord på industriområder. Det burde imidlertid kontrolleres med supplerende analyser at konsentrasjonen av krom som ble målt i 2012 er representativ for slagget som skal benyttes til bære- og forsterkningslag i industriparken. 5.2 Utlekkingsegenskaper Det er utført kolonnetest ved L/S 0,1 og ristetester ved L/S 10 på slagget. Utførte tester og resultater er beskrevet i detalj i NGI-rapport R (NGI, 2012a). Ettersom Indre Ranfjorden er hovedresipient for all avrenning fra Mo Industripark er resultatene fra utlekkingstestene direkte sammenliknet med Klifs øvre grense for tilstandsklasse II, God tilstand i sjøvann (Klif, 2007) og rent sjøvann fra utenfor Moholmen i Ranfjorden. Konsentrasjoner som overskrider Klifs tilstandsklasse II er markert med grått i Tabell 4. For noen av parametrene overskrider laboratoriets deteksjonsgrense Klifs tilstandsklasse II. Resultater som ligger under deteksjonsgrensen, men over Klifs grense, er angitt med fotnote 1 i tabellen. Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 6 p:\2012\01\ \leveransedokumenter\teknisk notat\nyttiggjøring av slagg fra vale manganese\ tn.docx

7 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 7 Det er forutsatt at konsentrasjonen i eluatet fra utlekkingstesten tilsvarer porevannskonsentrasjoner i slagget. Dette forutsetter at det er oppnådd kjemisk likevekt mellom slagget og infiltrert vann. Det er ikke tatt hensyn til fortynning i resipienten. Det bemerkes også at avfallet er knust før testing slik at massene har et større overflateareal enn i virkeligheten og at kolonnetest ved L/S 0,1 gir en initiell utlekking som anses å være høyere enn gjennomsnittlig utlekking. Risting av slagget med vann vil også medføre en større utlekking enn en reell situasjon der massene ligger i ro. Sammenligningen er derfor svært konservativ, og reell utlekking vil være betydelig lavere. Tabell 4 Utlekkingsresulater (mg/l, med unntak av ph og ledningsevne (ms/m)) Kolonnetest Ristetest L/S 10 Sjøvann Tilstandsklasse L/S 0,1 Parameter II / God ph 8,0 9,4 9,5 9,2 7,9 i. m. Konduktivitet 93 7,1 6,3 7,5 6 i. m. As <0,01 1 <0,001 <0,001 <0,001 <0,01 1 0,001 0,0048 Ba 0,06 0,05 0,04 0,05 0,05 0,011 - Cd <0,002 1 <0,0001 <0,0001 <0,0001 <0,002 1 <0,0001 0,00024 Cr <0,002 <0,01 1 <0,01 1 <0,01 1 <0,002 0,0002 0,0034 Cu <0,01 1 <0,02 1 <0,02 1 <0,02 1 <0, ,004 0,00064 Hg <0, <0, <0, <0, <0,00001 <0, , Mo 0,01 <0,02 <0,02 <0,02 <0,01 0,007 - Ni <0,01 1 <0,02 1 <0,02 1 <0,02 1 <0,01 1 0,0005 0,0022 Pb <0,01 1 <0,001 <0,001 <0,001 <0,01 1 <0,0001 0,0022 Sb <0,05 i. a. i. a. i. a. <0,006 0, Se <0,01 i. a. i. a. i. a. <0,005 0,03 - Zn <0,01 1 <0,01 1 <0,01 1 <0,01 1 <0,01 1 0,015 0,0029 Klorid <10 i. a. i. a. i. a. <10 i. a. - Fluorid 2,5 i. a. i. a. i. a. <1 0,93 - Sulfat 450 i. a. i. a. i. a DOC <5 i. a. i. a. i. a. 12 7,95 - Fenolindeks 0,09 i. a. i. a. i. a. 0,036 <0,05 - Fe i. a. <0,02 <0,02 <0,02 i. a. i. a. - Co i. a. <0,01 <0,01 <0,01 i. a. i. a. - Mn i. a. 0,05 0,05 0,07 i. a. i. a. - Sn i. a. <0,05 <0,05 <0,05 i. a. i. a. - 1 Rapporteringsgrensen er høyere enn tilstandsklasse II God tilstand. < Det er ikke påvist konsentrasjoner over rapporteringsgrensen for gjeldende parameter Resultatene viser at det ikke er påvist noen overskridelser av tilstandsklasse II. Det er heller ikke påvist konsentrasjoner av tungmetaller i noen av testene. Rapporteringsgrensen er høyere enn tilstandsklasse II for flere parametere, men for alle parameterne med unntak av nikkel og sink har minst én av analysene en rapporteringsgrense som er lavere enn tilstandsklasse II. For sink er bakgrunnskonsentrasjon i sjøvann høyere enn rapporteringsgrensen for alle analysene. Det er påvist lave konsentrasjoner av barium, molybden, fluorid, sulfat p:\2012\01\ \leveransedokumenter\teknisk notat\nyttiggjøring av slagg fra vale manganese\ tn.docx

8 og DOC, som ligger i samme størrelsesorden som eller lavere enn konsentrasjoner i sjøvann. Det er også påvist lave konsentrasjoner av mangan i samme størrelsesorden som grenseverdi for drikkevann (0,05 mg/l). 5.3 Avfallskarakterisering På bakgrunn av utlekkingstestene og faststoffinnholdet kan SiMn-slagget karakteriseres som ikke-farlig avfall med utlekking som tilfredsstiller krav til inert avfallsdeponi. En fullstendig basiskarakterisering av slagget er beskrevet i NGIrapport R (NGI, 2012a). 5.4 Påvirkning av ph og syrebestandighet Standard utlekkingstester utføres ved omgivelsenes ph, dvs at utlekkingen er styrt av slaggets kjemiske egenskaper. For å vurdere maksimal utlekking fra slagget er det i tillegg utført en maksimalutlekkingstest i henhold til Nordtest metode NT ENVIR 003. Ved utførelse av maksimalutlekkingstest justeres ph til 7 og deretter til 4 i eluatet, før det analyseres for kjemiske parametere. I tillegg til å dokumentere maksimal utlekking fra materialet, gir resultatene en pekepinn på hvilken syrebestandighet materialene har. Det vil si hvor mye syre som må tilsettes for at ph blir redusert gjennom infiltrasjon av sur nedbør. Resultater fra maksimalutlekkingstestene sammenlignet med ristester med ionebyttet vann med nøytral ph (ph 7), er gitt i Tabell 5. Fullstendige analyserapporter er gitt i NGIrapport R (NGI, 2012a). Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 8 p:\2012\01\ \leveransedokumenter\teknisk notat\nyttiggjøring av slagg fra vale manganese\ tn.docx

9 Tabell 5 Utlekking ved slaggets naturlige ph sammenlignet med syrepåvirket utlekking (mg/kg ts) Materiale SiMn-slagg Produsent Vale Manganese Norway AS Maksimalutlekking Ristetest Parameter ph 7 ph 4 ph L/S * ph 7, ,5 DOC Klorid < < Fluorid <10 5,6 9,8 16 Sulfat Fenolindeks 0,36 1,4 3,4 4,8 Arsen <0,10 <1 <1 <2,0 Barium 0, Kadmium <0,020 <0,050 0,28 0,18 Krom <0,020 0,32 2,1 2,5 Kobber <0,020 <0,10 <0,1 <0,2 Kvikksølv <0,0001 <0,004 <0,004 <0,004 Molybden <0,10 <0,40 <0,4 <0,40 Nikkel <0,10 <0,20 3,6 3,3 Bly <0,10 1,3 7,9 8,6 Antimon <0,060 <0,60 <0,6 <1,2 Selen <0,050 2,0 5,0 9 Sink <0,10 3,0 8,0 11 * Materialet er først eksponert for ionebyttet vann ved L/S 100 til ph 7 og deretter eksponert på ny med ionebyttet vann ved L/S 100 til ph 4. < Det er ikke påvist konsentrasjoner over rapporteringsgrensen for gjeldende parameter Generelt øker utlekking av de fleste metaller ved synkende ph. Dette vises også i maksimalutlekkingstesten. Det er påvist en svak økt utlekking av barium, krom, bly selen og sink ved reduksjon til ph 7. I henhold til Wahlström et al. (2009) har et materiale svært høy syrenøytraliserende kapasitet dersom det har et syreforbruk på 3 mol/kg ned til ph 5, og en lav syrenøytraliserende kapasitet dersom det har et syreforbruk på 0,2 mol/kg ned til ph 5. SiMn-slagg har et syreforbruk på 2,6 mol/kg ned til ph 4 og anses derfor å ha en medium til god syrenøytraliserende kapasitet. I Tabell 6 er det estimert hvor mange år det vil ta før et surt regnvann med ph 5,4 vil redusere slaggmaterialenes naturlige ph ned til nøytral ph 7. Beregningen tar utgangspunkt i mengde syre som er tilsatt, et antatt utlekkingslag på 0,5 m slagg og en densitet på 1,7 kg/l. Det er videre antatt en infiltrasjon av 715 mm nedbør pr år, som tilsvarer 50 % av årsmiddelnedbøren for Rana. Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 9 p:\2012\01\ \leveransedokumenter\teknisk notat\nyttiggjøring av slagg fra vale manganese\ tn.docx

10 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 10 Tabell 6 Syrebestandighet for de forskjellige slag materialene Parameter SiMn slagg Utgangs ph 7,9 Syreforbruk ph 7 (mol/kg) 0,38 Syrebestandighet (år) Beregningene viser at det vil ta svært lang tid å reduseres slaggets ph til ph 7 på grunn av sur nedbør. Utlekking ved materialets naturlige ph vil derfor være representativ for utlekking også over tid. Dette betyr at utførte utlekkingstester ved slaggets naturlige ph (kolonnetest og ristetest) som beskrevet i kapittel 5.2 er mer representative for utlekking fra slagget enn utlekkingstestene som er utført ved lavere ph (maksimalutlekkingstester). 5.5 Beregnet totalinnhold og utlekking Totalinnhold I Tabell 7 er det beregnet totalinnhold av tungmetaller i slagget som skal nyttiggjøres på tomtene. Beregningene er gjort på bakgrunn av analyseresultater av totalinnhold fra 2012, men er justert ned til påvist konsentrasjon i 2003, der det ikke er påvist konsentrasjoner over rapporteringsgrensen og nøyaktigheten av analysen i 2003 har vært bedre (Tabell 3). Beregningene har også tatt utgangspunkt i mengde slagg som skal legges på hver tomt (Tabell 2). Tabell 7 Totalinnhold av tungmetaller i slagget som skal legges på tomtene Parameter Totalinnhold (mg/kg) Tomt 1 (kg) Tomt 2 (kg) Tomt 5 (kg) Tomt 6 (kg) Tomt 8 (kg) Arsen (As) <2,0 <275 <14 <17 <133 <51 Kadmium (Cd) <0,20 <28 <1,4 <1,7 <13 <5,1 Krom (Cr) III Kobber (Cu) Kvikksølv (Hg) <0,010 <1,4 <0,068 <0,085 <0,66 <0,26 Nikkel (Ni) Bly (Pb) 8, Sink (Zn) < Parameteren / parameteren som beregningen er basert på, er ikke påvist over rapporteringsgrensen for analysen. Rapporteringsgrensen er benyttet i beregningen Beregnet utlekking På bakgrunn av utlekkingsegenskapene (ristetest (L/S =10), kolonnestest (L/S = 0,1) og infiltrert nedbør er mengde utlekkede forbindelser fra massene beregnet. Beregningene forutsetter følgende: p:\2012\01\ \leveransedokumenter\teknisk notat\nyttiggjøring av slagg fra vale manganese\ tn.docx

11 SiMn-slagget ligger tilgjengelig for nedbør Densitet av slagget er 1700 kg/m 3 50 % av årlig nedbør penetrerer massene (715 mm/år) Det skjer ingen magasinering av vann i slagget Vekt av avfall i deponiet ved oppfylt deponi er som i Tabell 2 Det er oppnådd kjemisk likevekt mellom slagget og infiltrert vann og reell utlekking tilsvarer et gjennomsnitt av utlekking ved kolonnetest (L/S 0,1) og ristetest (L/S 10) utført i 2012 For parametere som ikke er påvist over rapporteringsgrensen er halve rapporteringsgrensen benyttet i beregningene. For å vurdere den årlige utlekkingen fra massene, er L/S-forholdet knyttet til en tidsskala ved hjelp av formelen: t = (L/S) x (γ d /γ w ) x (H/I) Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 11 Der: t = tid (år) γ d = tetthet avfall (2 T/m 3 ) γ w = tetthet vann (1 T/m 3 ) H = forsterkningslagets gjennomsnittshøyde I = netto infiltrasjon (715 mm) L/S = væske-faststoff forhold Det er beregnet en årlig vannmengde som passerer avfallet og som dermed kan føre tungmetaller og salter ut i Ranfjorden etter formelen: Årlig vannmengde = (Vekt avfall)/(antall år ved L/S =1) Beregnede parametere og parametere benyttet i beregningen er gitt i Tabell 8. Tabell 8 Parametere i utlekkingsberegninger Parameter Tomt 1 Tomt 2 Tomt 5 Tomt 6 Tomt 8 Gjennomsnittshøyde (m) 1,4 0,4 0,6 1,5 0,8 Vekt SiMn-slagg (tonn) Antall år ved L/S = 1 4,0 1,2 1,6 4,2 2,1 Beregnet årlig vannmengde (m 3 ) Det er beregnet en årlig utlekking av et utvalg parametere etter formelen: Årlig utlekking = Årlig infiltrert vannmengde x konsentrasjon utlekkingstest p:\2012\01\ \leveransedokumenter\teknisk notat\nyttiggjøring av slagg fra vale manganese\ tn.docx

12 Beregnet årlig utlekking fra slagget på de ulike tomtene er vist i Tabell 9. Beregningene er sammenlignet med årlig mengde tungmetaller som transporteres ut i Ranfjorden via Mobekken og Skardbekken (Molab, 2011). Som beskrevet i kapittel 5.2 vil reell utlekking være lavere på grunn av at avfallet er knust før testing slik at massene har et større overflateareal enn i virkeligheten, at kolonnetest ved L/S 0,1 gir en initiell utlekking som anses å være høyere enn gjennomsnittlig utlekking og at risting av slagget med vann også vil medføre en større utlekking enn en reell situasjon der massene ligger i ro. Eventuell opparbeiding av områdene som innbærer etablering av tette flater som asfalt og/eller bebyggelse vil også medføre redusert infiltrasjon og utlekking. Parametere som det ikke er påvist konsentrasjoner over rapporteringsgrensen i analysene er merket med < foran beregnet mengde. Det er benyttet rapporteringsgrensen ved beregning av mengde for disse parameterne. Tabell 9 Beregnet årlig utlekking av tungmetaller basert på riste- og kolonnetester sammenlignet med beregnede utslipp i Mobekken og Skardbekken (Molab, 2012) Tomt 1 Tomt 2 Tomt 5 Tomt 6 Tomt 8 Mobekken Skardbekken Årlig kg/år kg/år kg/år kg/år kg/år kg/år kg/år utlekking gj.snitt gj.snitt gj.snitt gj.snitt gj.snitt Arsen <0,40 <0,064 <0,064 <0,19 <0, ,020 Barium 2,2 0,35 0,35 1,0 0, ,0 Kadmium <0,080 <0,013 <0,013 <0,037 <0, ,014 Krom <0,080 <0,013 <0,013 <0,037 <0, ,16 Kobber <0,24 <0,039 <0,039 <0,11 <0, ,90 Kvikksølv <0,002 <0,0004 <0,0004 <0,001 <0,0008 <0,11 <0,0004 Molybden 0,40 0,064 0,064 0,19 0,14 i. a. i. a. Nikkel <0,40 <0,064 <0,064 <0,19 <0,14 9 0,070 Bly <0,40 <0,064 <0,064 <0,19 <0, ,10 Antimon <1,1 <0,18 <0,18 <0,52 <0,40 i. a. i. a. Selen <0,30 <0,048 <0,048 <0,14 <0,11 i. a. i. a. Sink <0,40 <0,064 <0,064 <0,19 <0, ,9 i. a. ikke analysert < Parameteren som beregningen er basert på er ikke påvist over rapporteringsgrensen for analysen. Rapporteringsgrensen er benyttet i beregningen. Beregnet årlig utlekking er lav sammenlignet med årlig mengde som transporteres ut i Ranfjorden via Mobekken. For de fleste parameterne er det ikke påvist utlekking over analysens rapporteringsgrense. Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 12 6 Resipientforhold Nærmeste resipienter for områdene hvor det er planlagt å bruke SiMn-slagg er Mobekken, Skardbekken og Ranfjorden (Tabell 2). Både Mobekken og Skardbekken overvåkes gjennom Mo Industripark sitt overvåkingsprogram som utføres to-seks ganger per år. Mobekken og Skardbekken drenerer til indre Ranfjorden (som vist på figur 1), som derfor er hovedresipient for all avrenning fra p:\2012\01\ \leveransedokumenter\teknisk notat\nyttiggjøring av slagg fra vale manganese\ tn.docx

13 Mo Industripark. Overvåking av bekker i Mo Industripark er beskrevet i detalj i NGI-rapport R kapittel 11 (NGI, 2012d) Vannforekomstene Mobekken, Skardbekken og indre Ranfjorden tilhører vannområde Indre Ranfjorden. Vannforekomstene er beskrevet i NGI-rapport R (NGI, 2012d). Et sammendrag av miljøstatus for indre del av Ranfjorden, hentet fra databasen Vann-Nett, er gitt i Figur 1. Figuren viser avgrensningen av indre del av Ranfjorden (blå linje). Vannforekomsten har antatt moderat økologisk tilstand, mens kjemisk tilstand er klassifisert til at det er risiko for ikke å oppnå god tilstand innen fristen i Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 13 Figur 1 Sammendrag av miljøstatus for indre del av Ranfjorden ( Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for Indre Ranfjorden som har som målsetting å oppheve kostholdsrådet. Målet er at alle prioriterte stoffer skal reduseres til tilstandsklasse II God tilstand eller bedre. Hovedforurensningen i sedimentene i indre Ranfjorden er knyttet til PAH-forbindelser. SiMn-slagg inneholder lite PAH som vist i Tabell 3. I vannforskriften, vedlegg V, er det oppgitt kvalitetselementer for økologisk tilstand i vannforekomster. Ettersom Ranfjorden er hovedresipient for avrenning fra industriparken er påvirkning på kvalitetselementer for kystvann vurdert. Følgende kvalitetselementer benyttes for klassifisering av økologisk tilstand i kystvann: Biologiske elementer o Sammensetning, mengde og biomasse av planteplankton o Sammensetning og mengde av andre vannplanter o Sammensetning og mengde av bunnlevende virvelløse dyr Hydromorfoloogiske elementer som støtter de biologiske elementene o Tidevannssystem Tidevannssforskjell p:\2012\01\ \leveransedokumenter\teknisk notat\nyttiggjøring av slagg fra vale manganese\ tn.docx

14 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 14 Dominerende strømretning Ferskvannsgjennomstrømning Bølgeeksponering o Morfologiske forhold Dybdevariasjon Mengde og struktur for kystbunnens substrat Tidevannssonens struktur Kjemiske og fysisk-kjemiske elementer som støtter de biologiske elementene o Generelt Siktedyp Temperaturforhold Oksygenforhold Saltholdighet Næringsstoffinnhold o Spesifikke forurensede stoffer Forurensning fra alle prioriterte stoffer som er påvist tilført vannforekomsten Forurensning fra andre stoffer som er påvist tilført Siden slagg i dette tilfellet søkes benyttet som bærelag over naturlig grunn eller over utfylte områder og ikke direkte på sjøbunnen, vil ikke tiltaket kunne ha en direkte effekt på de biologiske elementene. Utfyllingene vil heller ikke påvirke hydromorfologiske elementer som støtter de biologiske elementene. En eventuell påvirkning av økologisk tilstand i Ranfjorden vil kun skje som følge av fysiskkjemiske elementer som støtter de biologiske elementene. Av de fysisk-kjemiske elementene er det kun oksygenforhold, saltholdighet, næringsstoffinnhold og forurensning fra stoffer som er relevant å vurdere. Det kan ikke utelukkes at jernforbindelser eller mangan i redusert form i slagget kan forbruke oksygen. Oksygenforbruket vil imidlertid skje i selve konstruksjonen (bære- og forsterkningslaget) og utlekkingen av forbindelser til resipient som forbruker oksygen vil være lav. Når det gjelder organisk stoff og ammonium vil oksygenforbruk knyttet til disse forbindelsene skje i vannfasen. Det vil si at oksygenkonsentrasjonen i nedbørsvannet som infiltrerer slagget kan reduseres, men ved fortynning i resipient antas virkningen å være marginal. På bakgrunn av innsatsstoffene i prosessen kan det antas at det er minimalt med avrenning av næringsstoffer fra slagget. Det er påvist konsentrasjoner av saltene fluorid og sulfat i eluat fra slagget. Begge disse saltene finnes naturlig i sjøvann. Sulfatkonsentrasjon i sjøvann er høyere enn påvist konsentrasjon i eluatet fra slagget og anses derfor ikke å kunne påvirke Ranfjorden. Konsentrasjonen av fluorid i eluat fra slagget er 2,5 ganger høyere enn naturlig konsentrasjon i sjøvann. På grunn av fortynning i overvann, grunnvann og/eller bekker vil ikke utlekking av fluorid fra slagget være merkbart i Ranfjorden. p:\2012\01\ \leveransedokumenter\teknisk notat\nyttiggjøring av slagg fra vale manganese\ tn.docx

15 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 15 Innholdet av organiske parametere og tungmetaller er lavt, og det er ikke påvist utlekking av tungmetaller over rapporteringsgrensen i riste- og kolonnetester av slagget. Rapporteringsgrensen for en eller flere av analysene av eluater er lavere enn tilstandsklasse II, god tilstand for de fleste tungmetallene. Det er påvist lave konsentrasjoner av barium, molybden, fluorid, sulfat og DOC i eluat fra slagget, som ligger i samme størrelsesorden som eller lavere enn konsentrasjoner i sjøvann. Det er også kun påvist lave konsentrasjoner av mangan i eluatet i samme størrelsesorden som grenseverdi for drikkevann. Avrenning fra SiMn-slagg som benyttes som forsterkningslag antas derfor ikke å redusere mulighetene for å oppnå mål om god økologisk og kjemisk tilstand innen fristen. 7 Naturmangfold Søk i Naturabase fra Direktoratet for Naturforvaltning viser at det ikke er noen verneverdige områder eller sjeldne artsressurser i tilknytning til Mo Industripark. Områdene Tverråga samt Lavvaslia-englia er registrert som lokalt viktige naturtyper. Det er i tillegg registrert artsforekomst av springfrø i Tverråga. Resultatene er oppsummert i Tabell 10 og Figur 2. Tabell 10 Resultat fra søk i Naturbase ( Type Nærliggende registreringer Vernede områder Ingen Forslag til vernede områder Ingen Artsdata BA , Lavvasslia-englia (Tverråga). Leveområde for springfrø. Naturtyper etter DNs håndbøker BN , Tverråga. Område fra Revelfossen og opp til klokkerhagen. Tursti langs elva hele veien. Området egner seg godt til undervisningsformål. Vegetasjonen i området langs elva er dominert av mer eller mindre godt utviklet gråor heggeskog avbrutt av åpne områder og områder med granskog. Områdene med gråorskog er tildels små og ofte påvirket av ferdsel, veier og forsøpling. De største og mest verdifulle områdene finnes i øvre delen av området. Området egner seg spesielt godt til undervisning pga. tilgjengelighet. Ellers viktig funksjon som nærturområde. Kulturlandskap Friluftsområder Ingen Ingen p:\2012\01\ \leveransedokumenter\teknisk notat\nyttiggjøring av slagg fra vale manganese\ tn.docx

16 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 16 Figur 2 Resultat fra søk i Naturbase, Direktoratet for naturforvaltning ( Mo Industripark er et etablert industriområde med lang historie, og det har vært utstrakt bruk av slagg til opparbeiding av tomter og veier i industriparken over lang tid. Utlegging av SiMn-slagg anses ikke å kunne medføre en forandring av naturmangfoldet eller å være i konflikt med påviste arter eller naturtyper i industriparken. 8 Nytteverdi Ressurser Den viktigste nytteverdien ved bruk av slagg som forsterkningsmasser i stedet for eksterne steinmasser er ressursmessig. Slagget er et restmateriale som er godt egnet til anleggsformål, men har få andre bruksområder. Hvis ikke slagget kan brukes på industriområdet må den deponeres eller brukes eksternt. Bruk av slagg er også bærekraftig i forhold til at det reduserer bruken av naturlige steinmasser som er en ikke-fornybar ressurs. Materialegenskaper Materialegenskapene for slagg fra Vale Manganese Norway AS er tilsvarende som for naturlige steinmaterialer. Slagget er krystallint og ser ut som og har tilsvarende egenskaper som stein. Det støver ikke, hvilket er en fordel ved utleggingen. p:\2012\01\ \leveransedokumenter\teknisk notat\nyttiggjøring av slagg fra vale manganese\ tn.docx

17 Klima Ved å bruke slagg istedenfor eksterne materialer oppnås også en klimagevinst gjennom reduserte transportavstander da slagget produseres på industriparken mens innkjøp av naturlige steinmasser medfører til dels lang transportavstand. I tillegg reduseres energiforbruk ved nedknusing av naturlige steinmasser. Kostnader I tillegg til disse nytteverdiene vil bruk av slagg fra egen produksjon til utfylling være kostnadsmessig gunstig. Innkjøpsprisen på slagg er mye lavere enn prisen på sprengstein som er alternativet. I tillegg vil transportkostnader også være mye lavere. Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: 17 9 Konklusjon Dette notatet viser at nytte- og kostnadsverdien ved bruk av SiMn-slagg som bæreog forsterkningslag ved opparbeiding av tomter i Mo Industripark er stor, og at det ikke anses å være noen miljøulemper med slagget. Bruk av SiMn-slagg til bære- og forsterkningslag på tomter i Mo Industripark anses derfor å oppfylle krav i forurensningslovens 33 om nyttiggjøring av avfall. Slagget har like egenskaper som materialet det erstatter, nemlig naturlige steinmaterialer, i tillegg til at bruk av slagget medfører mindre støv enn ved bruk av naturlige steinmaterialer. Det er også fordeler ved tiltaket knyttet til sparing av ressurser (steinmaterialer som en ikke-fornybar ressurs og arealbegrensning ved deponering av slagg), energibruk (transport og knusing av steinmaterialer) og økonomi (transport og innkjøp av steinmaterialer). Slagget er klassifisert som ikke-farlig avfall og tilfredsstiller utlekkingsgrenser for inert avfallsdeponi. Det har et lavt innhold av tungmetaller og organiske miljøgifter som tilfredsstiller helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn ved arealbruk industri, og har generell meget lav utlekking av tungmetaller. Slagget vil legges over høyeste grunnvannsnivå, men på grunn av slaggets lave utlekkingspotensial og egenskaper anses det generelt ikke som nødvendig med tiltak for å hindre negative miljøeffekter ved bruk av slagget Hovedresipient for all avrenning fra Mo Industripark er Indre Ranfjorden. Indre Ranfjorden har antatt moderat økologisk tilstand, mens kjemisk tilstand er klassifisert til at det er risiko for ikke å oppnå god tilstand innen fristen i Tiltakene vurderes ikke å føre til forringelse av økologisk eller kjemisk tilstand i vannforekomsten eller til at målet om å oppnå god tilstand innen fristen i 2021 ikke nås. Tiltakene vil heller ikke medføre forringelse av naturmangfoldet i industriparken. p:\2012\01\ \leveransedokumenter\teknisk notat\nyttiggjøring av slagg fra vale manganese\ tn.docx

18 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: Referanser Klif (2009) Veileder for undersøkelse av forurenset grunn, risikovurderinger og tilstandsklasser for jord. TA 2553/2009. Klif (2007) Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Veileder TA 229/2007. Molab (2012) Overvåking i Mo Industripark. Årsrapport , 22. mars 2012 NGI (2012a) Basiskarakterisering av avfall som vurderes deponert i deponi 20. NGI-rapport R, datert 30. oktober NGI (2012b) Deponi 20, beskrivelse av dagens tilstand og forslag til tiltak for videre deponering. NGI-rapport R, datert 31. oktober NGI (2012c) Vurdering av bruk av slagg som forsterkningslag ved MIP Øst. NGI-rapport R, datert 29. oktober NGI (2012d) Informasjon om Andre forhold. NGI-rapport R, datert 31.oktober Wahlström et al. (2009) Wahlström, M., J. Laine-Ylijoki, T. Kaartinen, O. Hjelmar, D. Bendz Acid neutralization capasity of waste specification of requirement stated in landfill regulations. TemaNord 2009:580. p:\2012\01\ \leveransedokumenter\teknisk notat\nyttiggjøring av slagg fra vale manganese\ tn.docx

19 Mo Industripark Tomt 5 Tomt 6 Tomt 2 Tomt 1 Tomt 8 Målestokk (A3): 1: Datum: Euref89, Kartprojeksjon:UTM 33 Mo Industripark Oversiktskart m Prosjektnr. Kart nr. Utført Dato KST Kontrollert RGr Godkjent SNa

20 TN, KART 2

21 TN, KART 3

22 Dokumentnr.: TN Dato: Rev. nr.: 0 Side: A1 Vedlegg A Analyserapporter p:\2012\01\ \leveransedokumenter\teknisk notat\nyttiggjøring av slagg fra vale manganese\ tn.docx

23 TN, Kunde: Din Labpart ner VALE MANGANESE NORWAY AS Postboks MO I RANA Att: Trond Rødsjø Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr. Glomfjord: Ørnesveien 3 Besøksadr. Porsgrunn: Herøya Forskningspark B92 Organisasjonsnr.: NO MVA REVIDERT RAPPORT Kjemisk analyse og utlekkingstesting av SiMn-slagg Ordre nr.: Antall sider + bilag: Deres ref: Rapport referanse: Dato: KR Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: 1 Molab as /ALS Laboratory Group SAMMENDRAG For testing av utlekkingsegenskaper er det utført en ristetest i henhold til EN og en kolonnetest i henhold til CEN/TS på en prøve av SiMn-slagg fra Vale Manganese Norway. Utvalgte kjemiske parametere (i eluatet og i opprinnelig prøve) er analysert og sammenlignet med grenseverdier for klassifisering av avfall, med tanke på deponering, gitt i Avfallsforskriften kapittel 9 Vedlegg 2 og Avfallsforskriftens kapittel 11 om Farlig avfall og KLIFs veileder Tilstandsklasser for forurenset grunn TA-2553/2009. Analysene av utgangsmaterialet viser at innholdet av organiske miljøgifter og tungmetaller er lavt. Innholdet av totalt organisk karbon (TOC) er på 0,7 %. Ristetesten og kolonnetesten viser lav utlekking og ingen verdier overskrider grensen gitt for inert avfallsdeponi. Ut i fra de nevnte analysene og utlekkingstestene kan massene deponeres på inert avfallsdeponi. 1. PRØVETAKING / PRØVEMERKING Prøvetaking er utført av oppdragsgiver og ankom laboratoriet PRØVEPREPARERING Det mottatte prøvematerialet ble knust og fraksjonen <4 mm ble benyttet til ristetest og kolonnetest. Prøvematerialet til de kjemiske analysene ble finknust før analyse. 3. ANALYSER OG VURDERINGSKRITERIER I Avfallsforskriftens kapittel 9 er det skissert en prosedyre for å klassifisere avfall med tanke på deponering i landdeponier. Som basis karakterisering nevnes blant annet: avfallets sammensetning og utlekkingsegenskaper. Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Rapporten må ikke gjengis i utdrag, uten skriftlig godkjenning fra Molab as. Selve rapporten representerer eller inneholder ingen produktgodkjennelse. Rapporteres i henhold Molabs standard leveringsbetingelser dersom ikke annet er avtalt. Se for disse betingelser. A2

24 TN, Ordrenummer: Side 2 av 6 Materialet er undersøkt med hensyn på innhold av TOC (total organisk karbon), et utvalg organiske miljøgifter og totalt innhold av metaller. Metallene er bestemt vha. XRF, ICP-AES og CV-AAS analyse. Analysene av utgangsmaterialet er vist i tabell 1og 2. Disse verdiene er sammenlignet med grensene gitt i Avfallsforskriftens kapittel 9 om Deponering av avfall, kapittel 11 om Farlig avfall og KLIFs veileder Tilstandsklasser for forurenset grunn TA-2553/2009. Vedlegg 2 til Avfallsforskriften kapittel 9 angir grenseverdier for ulike deponeringsalternativer. Det finnes tre deponityper: deponi for inert (ikke reaktivt) avfall, ordinært avfall og farlig avfall. Det er gitt krav til utlekking for avfall som leveres til deponi for inert avfall, til farlig avfall og til farlig avfall som deponeres sammen med ordinært avfall på ordinært avfallsdeponi. Grenseverdier er i tillegg oppgitt for to forskjellige utlekkingstester: Ristetest i henhold til EN 12457/2 med væske til fast stoff forhold (L/S) = 10 l/kg, og en såkalt kolonnetest i henhold til CEN/TS med uttak av eluatfraksjon C 0. Ristetesten foregår ved at prøve og væske ristes i 24 timer ved romtemperatur. Væsken blir så filtrert fra og benyttet til de forskjellige analysene. Ved kolonnetest fylles en kolonne med prøvematerialet og vann pumpes deretter oppstrøms i kolonnen. Kolonnen står i tre dager for likevektsinnstilling. Deretter pumpes eluatfraksjonen C 0 ut og samles opp. ph og konduktivitet er oppgitt som den direkte verdien i eluatet. Metaller, anioner og andre parametere er for kolonnetesten oppgitt som direkte verdi i eluatet, mens det for ristetesten er regnet om til mg/kg opprinnelig prøve. Disse resultatene er gitt i tabell 3 og RESULTATER OG GRENSEVERDIER Tabell 1. Organiske parametere i opprinnelig prøve; resultater og grenseverdier Parameter Resultat mg/kg Deponi for inert avfall mg/kg Deponicelle der ordinært avfall deponeres sammen med farlig avfall Deponi for farlig avfall Deponi for ordinært avfall Grense for farlig avfall (mg/kg) TOC (total organisk karbon) 0,7 3 % 5 % 6 % 10% - BTEX (benzen, toluen, 0,01 6 Ikke gitt Ikke gitt Ikke gitt 2500 etylbenzen og xylener) PCB (polyklorinerte <0,01 1 Ikke gitt Ikke gitt Ikke gitt 50 bifenyler, sum 7) Mineralolje <1 500 Ikke gitt Ikke gitt Ikke gitt * PAH sum 16 EPA 0, Ikke gitt Ikke gitt Ikke gitt 2500 (polysykliske aromatiske hydrokarboner) Benzo(a)pyren 0,001 2 Ikke gitt Ikke gitt Ikke gitt 100 *Grenseverdi gjelder olje C12-C35. Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Rapporten må ikke gjengis i utdrag, uten skriftlig godkjenning fra Molab as. Selve rapporten representerer eller inneholder ingen produktgodkjennelse. Rapporteres i henhold Molabs standard leveringsbetingelser dersom ikke annet er avtalt. Se for disse betingelser. A3

25 TN, Ordrenummer: Side 3 av 6 Tabell 2. Elementer i opprinnelig prøve; resultater og grenseverdier Prøve merket: Mikrobølgeovnsoppslutting* XRF** Grenseverdi Farlig avfall Parameter Enhet As, Arsen % <0,001 <0,1 0,1 Cd, Kadmium % <0,001 <0,1 0,1 Cr, Krom % 0,0030 <0,1 2,5 Cu, Kopper % 0,0022 <0,1 2,5 Hg, Kvikksølv mg/kg <0, Ni, Nikkel % 0,0020 <0,1 0,25 Pb, Bly % <0,002 <0,1 0,25 Zn, Sink % 0,0020 <0,1 2,5 Ti, Titan % - 0,35 - Ba, Barium % 0,79 1,06 - Sr, Strontium % - 0,10 - Mn, Mangan % 0,12 13,6 25*** *Etter oppslutting i mikrobølgeovn: ICP-OES bestemmelse. **Semikvantitativ XRF-bestemmelse. ***Grenseverdi for MnO 2. 13,6 % Mn tilsvarer 21,5 % MnO 2, men det er ikke sannsynlig av Mn forefinnes som MnO 2 i slaggen. ANMERKNINGER De oppgitte grenseverdiene for farlig avfall er gitt for forurenset jord i KLIFs veileder Tilstandsklasser for forurenset grunn TA-2553/2009. Grenseverdien for MnO 2 er gitt i Stofflista og Avfallsforskriftens kapittel 11 om Farlig avfall, vedlegg 3. Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Rapporten må ikke gjengis i utdrag, uten skriftlig godkjenning fra Molab as. Selve rapporten representerer eller inneholder ingen produktgodkjennelse. Rapporteres i henhold Molabs standard leveringsbetingelser dersom ikke annet er avtalt. Se for disse betingelser. A4

26 TN, Ordrenummer: Side 4 av 6 Tabell 3. Utlekking: Ristetest EN 12457/; resultater og grenseverdier for mottak på ulike deponier (inert avfall, ordinært avfall og farlig avfall). Prøve merket: Ristetest L/S =10, Inert avfallsdeponi mg/kg Farlig avfall på ordinært avfallsdeponi mg/kg Farlig avfallsdeponi mg/kg Parameter Enhet ph 7,9 - minst 6 - Konduktivitet ms/m DOC, dissolved mg/kg organic carbon Klorid, Cl mg/kg < Fluorid, F mg/kg < Sulfat, SO4 mg/kg Fenolindeks mg/kg 0, As, Arsen mg/kg <0,1 0, Ba, Barium mg/kg 0, Cd, Kadmium mg/kg <0,02 0, Cr, Krom mg/kg <0,02 0, Cu, Kobber mg/kg <0, Hg, Kvikksølv mg/kg <0,0001 0,01 0,2 2 Mo, Molybden mg/kg <0,1 0, Ni, Nikkel mg/kg <0,1 0, Pb, Bly mg/kg <0,1 0, Sb, Antimon mg/kg <0,06 0,06 0,7 5 Se, Selen mg/kg <0,05 0,1 0,5 7 Zn, Sink mg/kg <0, Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Rapporten må ikke gjengis i utdrag, uten skriftlig godkjenning fra Molab as. Selve rapporten representerer eller inneholder ingen produktgodkjennelse. Rapporteres i henhold Molabs standard leveringsbetingelser dersom ikke annet er avtalt. Se for disse betingelser. A5

27 TN, Ordrenummer: Side 5 av 6 Tabell 4. Utlekking: Kolonnetest CEN/TS 14405; resultater og grenseverdier for mottak på ulike deponier (inert avfall, ordinært avfall og farlig avfall) Prøve merket: Kolonnetest C o Inert avfallsdeponi mg/l Farlig avfall på ordinært avfallsdeponi mg/l Farlig avfallsdeponi mg/l Parameter Enhet ph 8,0 - minst 6 - Konduktivitet ms/m DOC, dissolved mg/l < organic carbon Klorid, Cl mg/l < Fluorid, F mg/l 2,5 2, Sulfat, SO4 mg/l Fenolindeks mg/l 0,09 0,3 - - As, Arsen mg/l <0,01 0,06 0,3 3 Ba, Barium mg/l 0, Cd, Kadmium mg/l <0,002 0,02 0,3 1,7 Cr, Krom mg/l <0,002 0,1 2,5 15 Cu, Kobber mg/l <0,01 0, Hg, Kvikksølv mg/l <0,0001 0,002 0,03 0,3 Mo, Molybden mg/l 0,01 0,2 3,5 10 Ni, Nikkel mg/l <0,01 0, Pb, Bly mg/l <0,01 0, Sb, Antimon mg/l <0,05 0,1 0,15 1 Se, Selen mg/l <0,01 0,04 0,2 3 Zn, Sink mg/l <0,01 1, ANALYSEMETODER 5.1 Utgangsmateriale (totalinnhold) Parameter Metoder / Analyseteknikk TOC/TC BTEX PCB Mineralolje PAH Metaller Forbrenningsanalyse GC/MS GC/MS GC/FID GC/MS Mikrobølgeovnsoppslutting. NS 13657, ICP-AES, CV-AAS (Hg), XRF (semikvantitativ) Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Rapporten må ikke gjengis i utdrag, uten skriftlig godkjenning fra Molab as. Selve rapporten representerer eller inneholder ingen produktgodkjennelse. Rapporteres i henhold Molabs standard leveringsbetingelser dersom ikke annet er avtalt. Se for disse betingelser. A6

28 TN, Ordrenummer: Side 6 av Eluat Parameter Metoder / Analyseteknikk ph NS 4720 Konduktivitet NS-ISO 7888 Kvikksølv Øvrige metaller Klorid Fluorid CV-AAS ICP-AES Mikrocoulometri NS 4740, ioneselektiv elektrode Sulfat ICP-AES; bestemt som S og deretter regnet om til SO 4 Fenolindex ISO 6439, analysert av underleverandør ALS Laboratory Group DOC NS 8245/ EN 1484, analysert av underleverandør ALS Laboratory Group 6. KVALITETSKONTROLL Molabs kvalitetssikringssystem er bygd opp omkring NS-EN ISO/IEC Generelle krav til prøvingsog kalibreringslaboratoriers kompetanse. Ytterligere detaljer i forhold til analysemetoder og delrapporter fra underleverandør kan fås ved henvendelse til laboratoriet. 7. VURDERING AV RESULTATER / KONKLUSJON Analysene av utgangsmaterialet viser at innholdet av organiske miljøgifter og tungmetaller er lavt. Innholdet av totalt organisk karbon (TOC) er på 0,7 %. Ristetesten og kolonnetesten viser lav utlekking, og ingen verdier overskrider grensen gitt for inert avfallsdeponi. Ut i fra de nevnte analysene og utlekkingstestene kan massene deponeres på inert avfallsdeponi. REFERANSER EN Characterisation of waste Leaching Compliance test for leaching of waste.. CEN/TS Characterisation of waste Leaching behaviour tests Up-flow percolation test.. Avfallsforskiftens kapittel 9 om Deponering av avfall. Avfallsforskriftens kapittel 11 om Farlig avfall og Stofflista. KLIFs Veileder 2023/2004 Håndtering av avfall KLIFs Veileder 2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Rapporten må ikke gjengis i utdrag, uten skriftlig godkjenning fra Molab as. Selve rapporten representerer eller inneholder ingen produktgodkjennelse. Rapporteres i henhold Molabs standard leveringsbetingelser dersom ikke annet er avtalt. Se for disse betingelser. A7

29 TN, A8

30 TN, A9

31 TN, A10

32 TN, Postadresse: 8607 MO Besøksadresse: Mo Industripark Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr.: NO ELKEM RANA AS Ordrenummer: Side 1 av 3 Att: Kyrre Johansen Kundens referanse: MO INDUSTRIPARK Mottatt dato: Rapportert dato RESULTATER ANALYSERAPPORT UTLAKINGSTESTER AV SIMN-SLAGG Prøve merket: Prøve 1 Vann Prøve 2 Vann Prøve 3 Vann Prøve 1 Sjøvann Prøve 2 Sjøvann Prøve 3 Sjøvann Parameter Enhet ph Konduktivitet ms/m As, Arsen mg/kg < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.05 < 0.05 < 0.05 Ba, Barium mg/kg Cd, Kadmium mg/kg < < < < 0.01 < 0.01 < 0.01 Co, Kobolt mg/kg < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 Cr, Krom mg/kg < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 < 0.1 Cu, Kobber mg/kg < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 Fe, Jern mg/kg < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < Hg, Kvikksølv mg/kg < < < < < < Mn, Mangan mg/kg Mo, Molybden mg/kg < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 Ni, Nikkel mg/kg < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 < 0.2 Pb, Bly mg/kg < 0.01 < 0.01 < 0.01 < 0.1 < 0.1 < 0.1 Sn, Tinn mg/kg < 0.5 < 0.5 < 0.5 < 0.5 < 0.5 < 0.5 Zn, Sink mg/kg < 0.1 < < 0.1 < PAH, sum 16 µg/kg A11

33 TN, Ordrenummer:16695 Side 2 av 3 RESULTATER, fortsettelse Prøve merket: Prøve 1 Eddik Prøve 2 Eddik Prøve 3 Eddik Parameter Enhet ph Konduktivitet ms/m As, Arsen mg/kg Ba, Barium mg/kg Cd, Kadmium mg/kg < < Co, Kobolt mg/kg Cr, Krom mg/kg Cu, Kobber mg/kg < 0.2 < 0.2 < 0.2 Fe, Jern mg/kg Hg, Kvikksølv mg/kg < < < Mn, Mangan mg/kg Mo, Molybden mg/kg < 0.2 < 0.2 < 0.2 Ni, Nikkel mg/kg Pb, Bly mg/kg Sn, Tinn mg/kg < 0.5 < 0.5 < 0.5 Zn, Sink mg/kg PAH, sum 16 µg/kg ANMERKNINGER Utlakingstesten er utført i henhold til EN Forholdet mellom væske og prøve er 10 l/kg. Prøvemengden som ankom laboratoriet var ca. 2 kg og utlakingen ble utført på 120 g prøve. Prøve 1 og 2 ankom laboratoriet som store klumper. Disse klumpene ble knust ned til partikkelstørrelse mindre enn 4 mm (i hht EN del 2) vha. manuell mekanisk knusing. Prøve 3 ankom som allerede nedknust materiale. Denne prøven ble siktet for å ta ut andel mindre enn 4 mm (denne andelen utgjorde mer enn 95 % av total prøvemengde). Prøvene knust av Molab inneholder en større andel finstoff enn prøve 3 som ankom ferdig knust. Dette vil sannsynligvis påvirke løseligheten av metaller og må derfor tas hensyn til når resultatene evalueres. A12

34 TN, Ordrenummer:16695 Side 3 av 3 ANMERKNINGER, fortsettelse Det ble benyttet 3 forskjellige utlakingsmedier pr. prøve; vann, sjøvann (3 % salt) og eddiksyreløsning med ph = 2,9 (Ref. EPA 1311 "TCLP"). Prøve og væske blandes i en såkalt "end-over-end tumbler" med 10 omdreininger pr. minutt i 24 timer ved romtemperatur. Væsken filtreres fra og metallene analyseres i eluatene vha. ICP eller grafittovn-aas (kalddamp-aas for kvikksølv). Konsentrasjonen i løsning regnes deretter om til andel utlaket metall i opprinnelig prøve. På grunn av interferens fra klorid er deteksjonsgrensen for en del metaller, høyere med sjøvann som medium. PAH er analysert av Geolab nor AS. Se vedlagte delrapport for enkeltforbindelser. Vær oppmerksom på at disse tallene angir mengde PAH i løsning. I hovedrapporten er sum PAH regnet om til konsentrasjon i slagg. I tillegg til metaller og PAH er det i henhold til standarden bestemt ph og konduktivitet (ledningsevne) i eluatene. Disse verdiene er ikke regnet om til fast prøve. Godkjent av: Hilde Angermo... Utført av: Angermo/Michaelsen Erklæring: Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Rapporten må ikke gjengis i utdrag, uten skriftlig godkjenning fra Molab as. A13

35 TN, Din Labpart ner Kunde: VALE MANGANESE NORWAY AS Att: Trond Rødsjø Rødsjø Postboks 394 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien 174 Besøksadr. Glomfjord: Ørnesveien 3 Besøksadr. Porsgrunn: Herøya Forskningspark B92 Organisasjonsnr.: NO MVA Revidert Maksimalutlekkingstest på SiMn-slagg, ph4 og ph MO I RANA Ordre nr.: Antall sider + bilag: rev. 2 Rapport referanse: Dato: KR Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur: 1 Molab as/als Laboratory Group Revisjonen gjelder feil i DOC og fenolindeksresultatene. Dette er nå rettet opp. Prøver mottatt dato: RESULTATER Prøve merket: SiMn-slagg (ordre 45818), ph 4 SiMn-slagg (ordre 45818), ph 7 Parameter Enhet Analysedato KA KA ph - - Konduktivitet ms/m - - DOC, løst organisk mg/kg * 94 karbon Klorid, Cl mg/kg < Fluorid, F mg/kg ,8 5,6 Sulfat, SO4 mg/kg Fenolindeks mg/kg ,4* 1,4 As, Arsen mg/kg < 1 < 1 Ba, Barium mg/kg Cd, Kadmium mg/kg ,28 < 0,05 Cr, Krom mg/kg ,10 0,32 Cu, Kobber mg/kg < 0,1 < 0,1 Hg, Kvikksølv mg/kg < 0,004 < 0,004 Mo, Molybden mg/kg < 0,4 < 0,4 Ni, Nikkel mg/kg ,6 < 0,2 Pb, Bly mg/kg ,9 1,3 Sb, Antimon mg/kg < 0,6 < 0,6 Se, Selen mg/kg Zn, Sink mg/kg *Beregnet pga. litt lite eluat av ph4. ph4 er beregnet som differansen mellom samleprøve (ph4/ph7) og ph7. Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Rapporten må ikke gjengis i utdrag, uten skriftlig godkjenning fra Molab as. Selve rapporten representerer eller inneholder ingen produktgodkjennelse. Rapporteres i henhold Molabs standard leveringsbetingelser dersom ikke annet er avtalt. Se for disse betingelser. A14

36 TN, Side 2 av 2 Ordrenummer:47325 ANALYSEINFORMASJON Parameter Metode/ Analyseteknikk Relativ usikkerhet (%) ph NS 4720 A 0 - Akkrediteringsstatus Deteksjonsgrense Enhet Konduktivitet NS-ISO 7888 A 10 1,0 ms/m DOC, løst NS mg/kg organisk karbon Klorid, Cl Microcoulometrisk mg/kg titrering Fluorid, F mg/kg Sulfat, SO4 EN / ICP mg/kg Fenolindeks NS 4738, aut. - - mg/kg As, Arsen EN / ICP mg/kg Ba, Barium EN / ICP - - 0,1 mg/kg Cd, Kadmium EN / ICP - - 0,05 mg/kg Cr, Krom EN / ICP - - 0,1 mg/kg Cu, Kobber EN / ICP - - 0,1 mg/kg Hg, Kvikksølv EN / CVAAS - - 0,004 mg/kg Mo, Molybden EN / ICP - - 0,4 mg/kg Ni, Nikkel EN / ICP - - 0,2 mg/kg Pb, Bly EN / ICP - - 0,5 mg/kg Sb, Antimon EN / ICP - - 0,6 mg/kg Se, Selen EN / ICP - - 0,5 mg/kg Zn, Sink EN / ICP - - 0,1 mg/kg A = Akkreditert prøving. Dersom ikke annet er oppgitt angis usikkerheten med 95 % konfidensnivå. Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvede objekter. Rapporten må ikke gjengis i utdrag, uten skriftlig godkjenning fra Molab as. Selve rapporten representerer eller inneholder ingen produktgodkjennelse. Rapporteres i henhold Molabs standard leveringsbetingelser dersom ikke annet er avtalt. Se for disse betingelser. A15

37 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Søknad om bruk av slagg fra Vale Manganese Norway AS til bære- og forsterkningslag på tomter i Mo Industripark Dokumenttype/Type of document Distribusjon/Distribution Teknisk notat / Technical Note Oppdragsgiver/Client Mo Industripark AS Emneord/Keywords Begrenset/Limited Dokumentnr./Document No TN Dato/Date Rev.nr.&dato/Rev.No.&date 0 Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Norge, Nordland Kommune/Municipality Rana Sted/Location Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Kartblad/Map Felt, blokknr./field, Block No. UTM-koordinater/UTM-coordinates Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: 0 Originaldokument SNa RGr Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 19. november 2012 Sign. Prosjektleder/Project Manager Silje Nag Ulla Mal rev. dato: Skj.nr. 043

38