Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 2

Transkript

1 Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. 2 I. Beretning, avgitt av utvalgsformannen Anderssen-Strand. 2. Biologiske undersøkelser, ved fiskerikonsulent. Gunnar Rollefsen. Utgitt av Fiskeridirektøren 1942 i kommisjon hos Cammermeyers Bokhandel Oslo

2

3 1. Oppsyn og rettspleie. (Vccl lrst. oppsynssjef, kst. politimester T. R i srsr~~). - Oppsynet. Oppsyilet ble satt i lti-aft den 30. januar for alle vm. Personalet ble innkalt etterhvert sorn det var behov for det. Oppsyiisbetjcnten I liaftsunclet bestyrte som tidligere I<ailstaclfjoden oppsynsdistrikt med imderbetjenter i Kje~y og Rinøy. Oppsynsbetjenten i Reine bestyrte Sriiicl oppsynsdistrikt med underbetjenter i Sund og Nusfjorcl. På grunil av arbeielsinengden og for 2 få ei1 hurtigere beliandling av fiskerisakene ble irnclerbetjenten i Siind konstituert som oppsyiisbetjent fra 24. mars. Stasjonene Brettesnes, Hopen, Ure og Mortsuncl ble bestyrt av underbetjenter som tidligere år. Der fungerte 11 oppsynsbetjenter, 8 underbetjenter og 24 assistentzr. Den gjennomsnittlige tjenestetid for betjenter, unclerbetjeiiter og assistenter var Iieiil-ioldsvis 80, 80 og 7.5 dager. Oppsynet ble hevet den 19. april. Sjøoppsynet ble innbeordret i tiden februar, og samtlige skeiyter kom i virksomhet. Tjenesten ble utf~rt av f~lgende oppsynsskøyter: ssignal<i, >>Liv(<, )>Nordtind(<, ))Vesterheimen<(, >>Svalbardo, ))Rigel<< og >>Konval<<. Av disse var )>Signal(< disponert som befordringsfartøy for utvalgsforman~~e~~, likesom ))Rigel(( ble benyttet under fiskedommerens reiser. Forøvrig utførte disse to vanlig oppsyristjeneste med stasjori henholdsvis Stamsuncl og Kabelvåg. Sk~ytene ble avklarert i tiden april. Den gjennomsnittlige tjenestetid utgjorde 53 dager. Om. oppsynspersonalet henvises til omståericle tabell I. Bløggingskontrollen. I kontrollc~i cleltolt 9 kontroll~rer. De tiltråttc tjeiicsten i tiden 24. jaiiuar-12. februar. De ble beordret til bestemte stasjoiier og senere plassert etter behovet. 2 Itontrollører var først beordret til ilnclcnes og Nyltsuiicl, men på griinn av clårlig fiske der, ble cle ir?r an- Itomsteli dit dirigert til Lofoten. Det var sjelcien goclt driftsvzr uncler fisket med få laiidliggedager og passeiide ternperatiir.

4 ----p P Tabell I. Bppsynspersonalel m. V. Oppsynsdistrilrtene, ileres merkebolrctav. og utstrekning ICanstadfjorden (1 og IT) Fislrevceret Nesc, Erilrstad, Sverisgam, Rinoy, Icjeoy, Offersoy og TToj ehamn Høyeste belegg Raftsundet (4 fjorden (E, F) z3i; Svolvær (S) Laulrsund, Digermulen, Slotholmen, Risvarr og Svellingen Vilren, I-Iaversand, Votvik, Galtvågen, Brettesnes Skrova, Gulhrandsøy, Suudøy og Slrjoldv~er Odva, l:ølstad, Langstrand, 2 acsiste~iter I-Ieiiriings- -,-<er (K) 11; - Balstad (V, TV) l' Stlnd (X, V) l'/; 2 assistenter Strømøy, Xricfjord, Nesland, I Loytnant 2 underbetj. A. Na~irstad l assistent Suild og M~lleroclden I I Ileiile (P, L)

5 Alt fra bcgyrilielscn var fiket dårlig i de aitligc vnr, men i slutt~,~~ av februar og begyrinelsen av mars korli fisket igaiig fra Brettesnes og vestover, og var senere meget godt i Vcstlofoteiz til sesorigens sliitt, slik at det oppfisketc kvantum trosi deltalielseil i fislitt var inindre (.i~ii tidligere, ble som et niiclclelsåi-, ca. 85 niill. kilo. 1 stwrre ~~tstrekniiig eiiii tidligere ble fislieiz sclgt iset. Bclzolclningeize av salt viste seg å bli knappe for i~ltiiskprocluksjon, og en kortere tid i mars iizåiiccl valdet timulig å oppdrive salt. Dette gikk ut over kvalitet(-n, og flere Itontrollører ltoizstateitc at det ble bciiyttet brulit salt eller en blanding,tv brukt og ilytt salt. Forovrig kan det sies at kvaliteten av cle for- >kjcllige fisktproclukter fortsatt liar vzrt i bedring. Bi~ggingen. Deil vcseiltligste Arsak til cleri bedrt: kvalitet rnå tilslirives bl~ggiiigeii, meri clet viser seg fl- mcleles at clet lett oppstår etterlatenliet når liontrollørene ikke er for liånclen, og eiz 111% utvilsomt i-egne aiecl at (let ennå niå gå ei1 clel tid f@r bløggiilgen cr helt iiiiiforlivet. Den ettcilatenhet soin forekommer antar jeg for en ctel må tilskrives påstaiicteii oin at det er liltegyldig for produlisjoiien av rundfisk oni fisken bløgges eller iklie. Dessuteli at gjeniioiifringe av bl@ggingen ofte lirever en rnaiili mere ombord, nien etter nziii. ineiziilg er den lzoveclsalielige gruiii~ den at arbeide-t mer1 fisken på laricl ligger till-lake, slik at det foreliomixer fiskerne at clet stilles st8rre lirav til clem. Bl@ggiiigskoiiti-olle11 har vært i arbeide siden 1934, og alle lije11nc.r til kravet om bløgging. L~ereticle~~. skulle derfor vzre forbi, og jeg har gitt kontrol1,~rene beskjed o111 at cle ikke lriiger 1115 nøye seg mecl aclvarsci hvor de koinmei- o~~e1- påtakelig slurv og etterlatenhet. Sløyningen og tilvirkningen. Sløyi~ingeiz må ailsees gjcilnomf~rt. Beliaiiitlirigeii av fisken p5 kjøpernes hånd kan imidlertid iklie sies å være ticlsniessig. Det ville vzre av inngripcncle betyclrliiig å få truffet en ordliing slik at cten enl~cltc fiskekjøpei- skulle lia autorisasjon, og slik at haiis fiskebriik eller kjapt>fartay måtte gocllijeniies. Derved filtk rnyndighetcne i siil hånd å treffe bestemmelser om forbeclringer, likesom det ville skjerpe kj~perizes aktsomhet når det gjaldt behandliiigell av fisken. Det er ingen sjeldcii foreteelse å se fiskearbeiclerne hugge lileppeil i fisken livor den m&tte treffe. Ansvaret for deil slags slurv brii-(le ligge lios kjøpcren, mens c11 bot overfor vedkonimenclc arbeider har liten lzensikt. Visstnok godkjenner R5fislilaget cle enkelte kjøpere ved tilstillel5e av seddelbølter, men cleiiize godkjeiiiiclse tar ikke sikte på i fefrste rekke e11 omsorgsfull behandling av produktene.

6 For sildelijøpere er det nå innfdrt en lioiisesjoiisordning, likedail for kjøpere av hvalkjøtt. f'åbucl om autorisasjon av fiskekjopere under Lofotfisket ville selvfølgelig bety et stort inngrep i tilvante forhold, men er, såvidt jeg kan se helt nøclvendig for å bringe kvaliteten av fiskeproduktrne ytterligere fram, og derigjennom også av stor lanclsøkonomisk interesse. Ferskfiskkontrollllen. I<ontrolleri bl- foretatt etter samme retningslinjer soirr i fjor. Torsk til bruk som ferskfisk (til filet, frysing, hermetikl< ni. v.) ble omsatt i større mengder enil noen gang tidligere, etter Råfisklagets ferskfiskstatistikli kg. Den sterke økning i onisetningeil har clels siri grunn deil liøyere råstoffpris til fisken til clette bruk, men mest det store behov for ferskfisk som folge av krigssituasjonen og kjøttknappheten. Kontrollarbeidet i år støtte på inange vanskeligheter. På grtinil av den knappe tonnasje ble ofte store kvanta ferskfisk stående over på kaiene, hvor det fra før av i fisketiden vanligvis er trangt om plassen. Fiskekassene ble da stuet nokså tilfeldig, snart med tvei-;sidene opp, eller kastet til side borte i snøliaugene. Det ble gjerne skyldt på manglende stropper til kassene, når den mangelfulle stiivirig ble påpekt, slik at kassene ikke kunne håndteres uten stol- besvzrlighet. Denne mangel på stropper forårsaket også at fisken riilder den videre transport ikke fikk den rette beliandling. Iinirllertid holdt været seg kjolig i hele fisketiden, og liindret stdrre ulykker som tonnasjeknapplieten og den dårlige stuving av fiskekassene ellers ville medført. Det ble av kontrollarene på en rekke steder p%pekt at fisken ikke fikk tilstrekkelig med is i kasscnc. Dette iliyldtes dels at fiskekjøperne for fisket ikke hadde skaffet seg tilstrelikelig med is, likesom oljerasjoneringen i noen grad liindret hurtig aiiskaffelse og dels at isleverandmene ikke var forberedt på den svare økni~lg i lever~nsene. For overtredelse av forskrifteiie om behandling, tilvirkning ni. V. av fisk og fiskeprodukter er utferdiget 19 forelegg, hvorav 18 etter $ 1 og 1 forelegg etter $ 9. Av clisse er ett forelegg etter 1 ikke vedtatt og 1 forelegg ikke forkynt. De ~vrige er vedtatt og betalt. Oppsynets utgifter. Til oppsyii og rettspleie ineclgikk i termiileil kr ,46 11iot i de to foregående teriniiler kr ,41 og kr ,39. Telegram- og telefonutgifter utgjorde ,98 mot i de to foregående år kr ,98 og kr ,Z.j.

7 Til sj~oppsyiiet medgikk kr ,73 inot i de to foregaeizcle år kr ,15 og kr ,94. Omkostningene i det hele fordeler seg såjedes. 1. Lønninger... kr ,84 2. I<onto~utgiftel ,38 3. Reiseutgifter... )> 6.322,OS 4. Telegram- og telefonil tgiftei-... )> ,98 5. Mateiiell ,96 b. Forskjellig ,60 i. Tjenestefriirierker...)) 1.474, Xls. kr ,46 Politivirksomheten. 1 omståeilde tabell 2 er oppført antaliet av vedtatte og idørritc bwtei-, samt de til protokolls førte private saker for llvert av clc siste 5 år. Der ble iår behandlet 395 straffesaker. Forelegg ble utferdiget i 376 saker, hvorav av oppsynssjefen 5, oppsynsbetjenten i Raftsundet 1, Skrova 18, Svolv~r 12, Kabelvåg 115, Henningsvær 101, Starnsund 58, Rallstacl 5, Sund 5, Reine 13, Sørvågen 38, Værøy 4 og Røst 1. Av årets forelegg er 333 vedtatt, 12 bchaiidlet av retten og 31 ilt itår til behandling neste år. 71 forkynte, nien ikke vedtatte forelegg ble i henhold til straffcyl-osessloveils $ 377, 4 innbrakt for retten uten tiltalebeslutning. Hcri cxr også iberegnet utsatte saker fra ifjor. Av disse ble 15 avgjort ved cloinfellelse, 2 ved frifii~izclse, 42 forelegg ble vedtatt før sakens fremme I r~tten, 5 ble henlagt og 7 utstår til behandling neste år. Av de innkomile anineldelser ble 9 lieiilagt. Der ble videre behandlet, opptatt etteiforskning og liknende i 23 saker fra ailclre distiikter. Deiz sanilcde sum av forelagte og idømte b~tcr utgjorde kr ,00. Som tabellen viser er det atskillig nedgang i antall bøter, mens b~tenesamlede suin er betydelig starre enii forrige år. Det var særlig gode driftsforlzold med godt vzr under hele fisket, og fisken stod jevnt iordelt unntalien for Vågene og Henilingsvzr oppsynsdistrikter. Her stod fiskci~ i eii smal flo ytterst på egga. Belegget av fiskere var stort, og fristet garnbåtene til å gå på liilehavet, samt overtre besteminelsent om forbud mot setting av bruk etter sigrialtid. Garnbruket ble satt langs denne flo, elet elic oppå det andre, slik at de f~rst utsatte bruk ble trykket helt sanimen, og ikke fisket. Det gikk tildels så viclt at ikøyier ble påtruffet på havet langt etter sigilalticl mecl sl~~kkccle lanterilei-. Forøvrig var ordciicn på havet mcget god.

8 Tabell 2 Forseelsenes art I - -- Antall bøter, vedtatt eller idømt årlig Bøter... Prosentvis av fiskerantallet av Lofotsøkende... Ilerav var følgende for: Drevet fiske uten båtinerlie eller uten anmeldelse. Lofotl. 5; 7 og merkeloven... Unnlatt å tilbalrelevere båtmerker, Lofotl. 5; 7 Pliktforsømn~else av tilsynsmenn, Lofotl Ulovlig setning på delt hav, Lofotl. 5; 16 a.. For tidlig utror eller for sen setn., Lofotl c. Trekning før signalheising, Lofotl. S 16 f..... Ulovlig fislre på særhav, Lofotl. 5; Beskadigelse av andres redskaper, Lofotl, F: 15 Utilbørlig kapning m. v., Lofotl Underslag av bergede fislreredsliaper, Lofotl Trekning eller setning på helligd., Lofotl. 5; 22 Forstyrrelse av den alril. ro og orden, LoPotl jfr. strl. 5; 350 og løsgjerigerl. $5 16 og Dagliner før 12. mars eller fiske med not eller lign. redskap, Lofotl Overtredelse av havneforslrriftene, Lofotl Overtredelse av handelslovgivniilgen, --- lukningsvedt. m. v.... Overtredelse av styringsplakaten, strfl. 5; 418 nl.v. Overfall og legemsfornærmelse, strl I Kusdrililrloven av Bruk av ujustert vektlodd 1. a. 14', Bløggingsforskriftene lov av Straffelovens 3s 392 og Straffelovens 5; Overtredelse av maksimalpris, trustloveils 5; Vedtatte bøter vecl private forlils... Saker avgjort efter Lofotl hiidre private saher ført til protokolls Il ' / 13

9 1% gruilil av øltiliilgen i fiskeprisei-ie og st9rre fortjeneste blant fiskerile, måtte bøtene forl-rbyes for å kunne lia deil nøclvendige preventive virkning. På grunn av de gode driftsforl-iolcl var fl@ytgariidrifteiz til liten skacfe for brukssorter. Fløytgariidrifteii var også mindre enri tidligere, og sammei~hengei~ hermed er sikkert den at fislierile frykter cle stgrre brukstap sorl1 følger med deilile driftsrnåte. Merkingeil av redskaper er fremdeles clårlig gjeililornført. Da beste~iriinelsczi er ny og forholdsvis ukjent hai overtredelser ikke Imicllertid vil (let ha stor betyciiliiig å i-å gjeiiiioniført rnerltingeiz, og til kon~meilcle viilter vil oppsynet påtale ovcrtrcclelser. Fra alle vzr er elet meldt oin at orderieil på laiicl var god, tilclels iiieget god. Bare i sjeldne tilfellei- forekosn fyll eller spetalrkcl. Forøvrig anf~rer oppsynsbetjeiiteiie for de enkelte oppsynsstasjoiler følgende : Oppsynsbetjei~teii i Vågeile og Henningsvzr liar utover liva soin foraiil er gjengitt om ordeneil på sjøen, påpeltt at de gariifislierc som overtråtte liavcleliiigsbesteimmeielsei~e tilclels liaclcle rike fangster. Spesielt er det fra oppsynsbetje»rteil i Heniliilgsvzr påpekt nøclveildigheteil av ilierltiiig av garnleilkene ~nerl veclkoii~mencle sltøytes registreriilgsmcrli-e, da det vil vzre av stor betycliiiilg for å icleiltifisei-e bortsatt eller tapt I-iuk. Merkingen vil ikke sltaffe fiskeren mere bry e1111 ailbriiigelse a.v registreriiigsmerlte på tre eller l~rplate. Bolistavene kan lettvint skjzres ined klliv eller svies inn rriecl jern. Oppsynsbetjeilteil i Stanisuild bvinnrkes at orclei~en på sjøen var gocl til ilt i lliars måiled, da det ble aiisamlii1g av Iislteiarliostcr som oversteg det faste belegg. Det var godt fislie på garii, og salig pil liilehavet var det gode fangster å få. Dette bevirket cil clel liavdelingsforseelser fra garnfolkeiles side. Desverre var oppsyilssliøyteil sosn var stasjoilert i Stainsund, så sterkt opptatt med ai-idre gjøremål at kont rolleri på havet iklic ble så effektiv som deil. burde. For Værøy oppsynsdistrikt var ordeneri. på sjøer1 meget gocl illiltil slutten av mars da tilflytnirigeii as7 garnfolk begynte fra Vestlofoten, Disse satte sitt gariibruli overalt på lineliavet og volclte betydelig tap og skade på linebrtiket. Oppsynssliøyteii >>Svalbard<< måtte clirigeres dit og foi-holdeiie ble ordilet. Oppsyrisbetjenten har spesielt pelit på at tilsynsinenileile for liilebruket var sneget uvillige til å allmelde over- tredelsene av frykt for tidsspille som vid~ier i eve~ituelle rettssalter. Lofotfisket var i år heller ikke uberørt av krigsbegivei-il-~etene. Engelskmennenes laridgaiig i Lofoten 4. mars skapte atskillig forvirring både på sjø og la~lcl og påførte fiskeriene som lielhet stor skade. I de fislrevær lrvor lai~dgaageil foregikk ble fisket avbrutt 11oe1-i tid, og en

10 cicl fiskeskøyter dro hjem. Imidlertid faut sinnene snart ti% ro på de fleste steder, og fisket fortsatte som før mecl slerlig gode fangster i Trestlofoten. Dommerens virksomhet i Sorenskriveren i Lofoten har fungert som fiskedommer. Der ble behandlet 17 stvaffesaker mot ialt 17 pelsoner, hvorav 15 ble domfelt og 2 frifunnet. Av sakene angikk 15 salter Lofotloveiis $ 16 a (havdeling), l sak I~ofotlovens $ 24 (unnlatelse av å etterkomme oppsyncts ordre) og 1 sak Forskrifter om behandling av fisk (bløggingsforskriftene). Der ble behancllet 6 sivile sakev, hvorav 4 ble pådøint og 2 heyqet som forlikt. Av de pådamte saker angikk 1 sak krav på hyre, 1 sak erstatning for brukstap og 2 saker erstatning for skade ved kollisjon. Agnomsetningen. Hai~delcdepartementets forskrifter om agnomsetningen av 22. desember 1939 har nå virket i to Lofotsesonger, og har vist seg meget lie~-isiktssvareiicle. Tidligere var agnomsetningen helt på det løse. Det var stadig begrurinede klager over jobbingen som foregikk, og de tilfeldige tilførsler av agn. Forskriftenes bestemmelser om fagkunnskap for å fa bevilling til omsetninge~~ har medfgrt at det er kommet orclen i omsetilingeil, og at man er kvitt de tilfeldige personer som drev agnomsetning son1 spekulacjonsobjekt. Bestemrinelsene om sikkerhetsstillelse eller forpliktelse til deponering av forskuctct har medf~rt at forhandlerne viser større aktsomhet j næring da de risikerer økonomisk ansvar samt frakjennelse av bevillingen. I et par tilfeller siste vinter ble anmeldt overtredelse av forskriftene, og det viste seg at clet var folk uten bevilling som søkte å skaffe seg et marked i fiskevær livor det fra før var autorisert forhandler som kunne clekket behovet. Fiskerne klaget også over denne uregel~iiessigl-iet. I clet hele må det sies at fiskerne, er svært fornøyet med at agnomsetningen er kommet i ordnede former. Forøvrig bemerkes at prisreguleringen på agn. var av stor intei-esse incl ler fisket. 6. og 13. februar fastsatte Prisclirektoi-atet maksimalpriser for frossen storsild og frossen vårsild til agn, og 17. og 21. februaible gitt maksimalpriser for stor- og vårsild samt fet- og småsild til agn. Disse prisbesteminelser ble tildels endret under fisket. 26. febr~iar fastsatte Prisdirektoratet maksimalpriser for salg av agnskjell. Det var uklart om der skulle betales omsetningsavgift ved salg av agn. Finansdepartementet bestemte imidlertid i midten av februar

11 at salg av agnsild, akkar og skjell til fiskere skulle vzre fritatt for avgiftsplikt. Det ble uttrykkelig presisert at dette bare gjalclt for innevnrende års Lofotfiske. Geistlig betjening under Lofotfisket i I sesongen ble 20 sokneprester anvendt til fiskeværsbetjening i Hålogaland og 3 stiftskapellaner, hvorav cle to tjenestegjorde det meste av året. Under Lofotfisket var også dette år alle 6 sokneprester og 1 stiftskapellan i arbeide blant fiskerne. Ben ene sokneprest var fast stasjonert i Henningsvær, stiftskapellanen i Stamsund. Dessuten var 4 legmenn antatt av biskopen til fast virks~inllet uncler Lofotfisket. Som ticlligere var gudstjenester og mgter godt bes~kt av fiskerne. Telegraf og telefon. Fra telegrafinspektøren i Lgclingen er mottatt følgende oppstilling over telegram- og telefonkorrespondanse mecl sådan innberetning: Personalet ved disse stasjoner ble forsterket med inntil 30 funksjonærer, fordelt på 56 faste og 1 feltstasjon. Av de faste stasjoner holdtes 1.0 åpne som telegraf hele året, 4 som co111 telegraf i fisketiden og telefon resten av året, og 42 utelukkencle son1 telefon. Nevnte feltstasjon dreves likeledes uteltikkende soin telefon. Der ble iår ekspedert telegrammer og telefonsamtaler, henl~olrlsvis og Iner enn i fjor.

12 Tabell d. Ekspederte telefonsamtaler under Lofotfisket Laukvik i LO fot Reine 1 Lof.... Røst

13 Tils. - P- - Mars P April Utg. / Inng Utg. Inng. Sund i Bulisiles Sund i Lofot... Svolvzr... Sydalen... Sørvågen.... Ullvåg Mufla.. Ure... Vågehamn... \"alberg... Vareid... I Vaterfjord... Vatnfjord... Vce1-i3 y... Ølisneshamn.. Ørsnesvågen... 50' 58 4G 33 Dyhelle Tils , 2481' Tabell 3 a. Ekspederte tele%rammer under Lofotfisket Mars l.avs. 1 Alle. P- April - -- I AXTS., AII~. l TIIS l-iovsunci

14 Tils. Mølnarodden.. Risvær i Lof... Slåttholmen.. Steine i Lof... Øksneshamn.. Ørsnesvågan... 7.i 1.,helle.. *... i Tils

15 Oppgave over te2egramkosrespondansen under Lofotfisket i de siste 10 år. Måned a r..... Februar... Mars April p telegrammer ---p p l i 1941 l l 7.8 8,7 8,s 5,s 8,9 10,O 9,s 8,i 25' ,1 21,71 22,3 21,O 19,9 20,7 3, 40,l 35' i i 24,5 1 16,6, 16,1 1 l9, ,3 1 22,O 17,4 i0,i 21, ,3 li5 29, ,O

16 Il. Fiskerne, deres farkoster og redskaper samt aktuelle spersmål. Ankomst, avreise og flytning under fisket. I lofotberetningeir for 1940 ble der i avsnitt I1 innlediliiigsvis rrttalt, at Lofotfisltet ville gå iiin i historien som en sesorig av eneståeiide karakter som fdge av ekstraordina3re begivenlieter samt andre szrlige forliold urider bedriften. Det samrne kan en også ganske siltltert si i deniie beretning o111 Lofotsesoilgen 1041, som på sett og vis n~rinest liar artet seg som en fortsettelse av de forholcl som lilermere ble omtalt i beretningen for ifjor. Det som man iinicllertid stralis fester seg ved som eiieståencle for denne sesong er det fordelaktige samspill i natilreiz, son1 i 'vinter foreltoiii iincler hele fisket mecl rolig fint vzr og liten strørnsetiiing på deli eiic side og tilsteclevzrelseii av rike fiskeforeltoinster ulider gunstige gytiiingsforliold på dell allneli. Dette saillspill som for8vrig også ydei-st sjelcleii liar ilinti-uffet i Lofoten, livis clet cia overlroclet iioensinne liar iniltruffet medførte at clet kvantitative utbytte av Lofotfisltet i år ble ii~egetilfredsstillci~cle, til tross for at dcr kun deltok 66 prosent av gjeniiomsnittsbeleggct for de siste 10 år. At fisketyngcleii sto forclelt og nesten sainmenlier~gencle på feltet Iic~lt fra Skrovas innerside vestover til R~st uteil egentlig store rec1sl~apsailsarnlingcr på enkelte felter ga romi~~elige og fordelaktige clrif tsforholcl og iiiecl-\~irltct derfor- sterkt til clet guizstige sluttresultat av sesongen. Som det vil frerng5 av etterffilgencle tabell 1.2 val- fisliefarltostent~ lineget jevnt spredt utover liele Lofoten fra Riiløy til Kost. Når sa clertil tas i bctralttniiig at viriterelis totalbelegg var recluscrt liled 34 % fra normaldeltagelse sier det scg selv at hele clriftc~i under de ekstraorclin~ere gunstige vnrforliolcl iiøclveilcligvis rii5.ttc foregå på en s;;ercleles fordelaktig r-ilåte, driftsmessig sett. Til dette kornilier så 3 andre avgj8reilcle moiiienter, nemlig for det første tilsteclevarrelseii av en meget stor fislictyngde p2 ct orilfatteilde feltonlr5de fra ost til vcst, og for det

17 :trinet opprettholdelsen av gode priser gjennoni hele sesongen på fisken og biprocluktene. Alle clisse sammenstøt. av forhold og oinsteridigheterskapte cleniie gang en Lofotsesong fra først til sist av ei1 helt enestående fordelalitig karakter, så vel driftsmessig som øltonomisk, slik at sesongeii på niange og høyst vesentlige punkter sikkert vil skille seg ut som bådc cneståe~lde og temmelig iiiteressant. Den recluserte deltakelse i fisket i vinter skyldes som det vil skjøniies ilke ei1 enkelt årsak, mei1 et sammenstat av mange omstendigheter, kan man si, av høyst forslijelligartet liaraliter, og rnan skal her innskreiikc. seg til å nevne, at fislcerbefo!liningen iianret esigstelse for at de vanlig? tlriftsmicller som den er avhengig av urider sitt virke skulle bli for knapp t.1ler liaiiskjc til og mecl helt utebli, og sarrlig gjelder dette engstelsen 01- :it inotorbrenselet og smøreoljen som ble tildelt skulle bli utilstrekkelig, og at dette igjen kanskje ville gå ut over bedriftens intensitet. Det var også frykt for at tilgangen på dc vanlige agiisorter skulle bli knapp clller uregelmessig, slik at en liontinuerlig drift var vanskelig å. opprettholde. Der gjordes også gjeldende frykt for at der sliulle oppstå lciiapphet i provianteringeri, i hvert fall for en elel matvarers vedkommende. I det hele tatt var der mange problemer og spørsmål som dukket opp hos den enkelte fisker i forbinclelse med planeiie om deltakelse i Lofotfisket clerisie gang. Dertil var elet inange skøyteførere som ticlligere hadclc drevet jukse, der måtte oppgi taillieii på å delta i Lofotfisket i år, cla det viste seg iiinulig å få forhyret det nøclvendige mannskap for turen, OF: dette som følge av at ei1 rekke fiskere blant de faste juksedriverc' fra tidligere år hadde tatt fast jobb ved offentlige jernbane- og veiarbeider, hvor de var sikret fast og gocl fortjeneste videre fremover. IJe Lofotfiskere som således innstillet Lofotturen og tok anleggsarbeid? resonnerte som så, at de foretrakk deil faste, sikre fortjeneste som anleggsarbeidet ga mot å clrive fislic på det økononiiske uvisse. De priser som alikordarbeicle ved vei- og jernbane betaltes med var meget gode, slili :it det var lite sannsynlig at selv et godt Lofotfiske kunne hamle opp ined fortjenesten ved anleggsarbeidet, Av erfaring visste jo de som gikk over til anleggsarbeide fra lofotbåten at Lofotfisliet liten og ingen netto i alminnelighet ga, og forsåvidt var det intet su-rlig som fristet til å ta sjansen på Lofotliavet under ete hersltende usikre forliold. Ennvidert var ei1 del fiskefarlioster engasjert i lønnsom trafikk på :trinen måte, slik at Lofotfisket ikke var aktuelt. Endelig foretrakk ei1 ikke liteil tiel av de mindre niotorfarlioster å clrive fiske på hjemlig(. trakter istedenfor å delta i Lofotsesongen, vesentlig av de samme grunner som det niermerc foran er gjort rede for. At cleltagelsen i årets sesong ikke ble storr? c1111 tilfellet var kom ingenlunde som noen overrasltelse, tvert imot var det forståelig at rti-

18 sultatet på grulirr av forholdeile måtte skape et redusert belegg. Iniitllertid kan det vel sies at eler ingen grunn er til å beklage seg over at deltakelsen var noe miilclre. Det må nemlig her erindres at det mecl i-ette liar vzert fremholdt vect mange anleclninger og fra flere liold at Lofothavet har vzert overbefolket i ei1 årreklte, slik at i~zuligheteile for daglig jevize fangster for enkelte båtlag ikke har vært tilsteeie i dnskelig utstrekning, liettopp fordi feltene overalt har vært for overfylt av reclsltaper. Det sier seg selv at såclaiine driftsforliolcl er nieget uheldige og er egnet til å virke dobbelt skaclelig, for det første ved recluserte og ujevne fangster, og for clet aniiet meclfører såclaii. drift betydelig ~kete driftsomkostninger, som f~lge av stor slitasje og tap av redskaper, likesom agnutgiftene på cleii De driftslnåter sosll nå anvendes krever stor plass på feltet og 1iiec1 et belegg på godt og vel. 25 OOO maiin, coni nå i en årrekke har cleltatt i dette fiske kail man trygt si at en staclig overbelastnirig hai- fuiiiiet sted, et forholcl som utvilsoint virker mot sili hensikt. Silfeldighetci~e brakte imidlertid belegget iietl clenne sesong på en noenlunde passende liøycle, ensiskjønt det skal innr~ln~nies at cle fleste felter uteri skade ville ha tålt yderligere belegg, szrlig tisicler l-ieiisyntage~i til de spesielle gunstige clriftsforholel i vinter. Når såvel clet kvaiztitative coril det ~konomislte utbytte ble s2 tilfredsstillende derine gang som tilfellet var, sltyltes clet cle gunstige. vzerforliolcl og tilstedeværelseil av rilie fiskeforeltomster samt i:omineligc driftsforhold, og sist mer1 ikke minst de gocle priser på fislicprocluktenc som gjaldt hele sesongeii, kfr. forøvrig herom hva eler er anført i etterfølgeside avsnitt VIII. Deltakelsen i fisket var deilne vinter betydelig uilcler hva den pleier å være av gruniler som forail fremholdt. Soppbelegget nådcle bare fiskere omkring 22. mars, som er marin mindre eiiii ifjor, da man så noeiilui-icle haclcle et niicldelsårs belegg på fiskere. Statistililteii viser tilbakegang for alle bruksarters veclkolzimesicle, iii(:n sviktesi er niest påfalleiide foi- jiiksefislter~ies vedltommencle, hvis aiitall fra ifjor er gått lied med mann. Sviktet var forholclsvis betydelig miilclre for garn og liiler, rieiiilig l-ieirholdsvis 151'7 og 1553 maiill sammenlignet mecl fjorårets belegg. Xrsakeii til sledgaiige~z i belegget antas ikke alene å vxre fryltteil for knappe orsyninger av driftsforiiøclenlieter uncler fisket, mei1 kanskjr. i like sterk gracl deli omsteildigliet at fiskerile regnet niecl priser p5 proclultteile, som ikke ville stå i noe riinelig forlzolcl til cle driftstxtgifter som clet inåtte regnes iiiecl, slik at nettoutbyttet av fisket uteble i år som vaiilig. Når clisse betraktrliilger kol11 i tillegg til de øvrige problemer

19 omliring utrustilingen til sesongen, er det nokså forstå.elig at mangt: fiskere forlot fiskerbåten og sluttet seg -til a~~leggsarbeiclei-nes relilie. Av etterfølgeilde tabell 11 vil det fremgå at fiskeriie innfant seg nieget sent i år til alle fiskevær. De var i (let hele iiinstillet på å forholde seg avvente~lcle, idet de gjerne ville orientere seg omkriiig forsyiiingene til Lofoten av cli-iftsmicller 111. v. lilicsonl de også ville avvente fisketyngdens tilsteclekornst, før reiseil tiltråttes. Ja, selv deli stedlige fiskerbefolkniiig stillet seg avveiitende i likhet mecl (le fremmede fiskere. Den forste ukeopptellirig fant sted clen 7. februar, som viste det resultat at der kun var innmelclt til deltagelse 176 båter og 768 mann. Flere av disse var endog ikke Iiornmet seg i drift på det tidspunkt, ennskjørit rnesteparteii clog var iiiabyggere. På deil tid begynte iinicllertid fiskeinnsigeiic å ta fastere former, og tempoet i utrustningeri steg slik at belegget i deri påf@lgeiicle uke var øket til mann. Ca. 70 0/o av clette belegg var ela også kommet seg i drift, og da deane ga beskjed on1 at goclt fiske forestocl, ~ket 'belegget raskt og claglig, slik at fiskere Iiaclcle meldt seg i vcerene ved. slutten av februar. Mki~ingeii fortsatte raskt og claglig helt fram til. den 21. mars, da belegget var på clet lilyeste med båter med en samlet besetiling på rnanii. Dette belegg var ganske goclt fordelt på alle fiskevær den første del av sesongen. Som følge av variasjon i fiskets gang og fisketyngdens mektighet på cle enlceltc felter foregikk der noen forskyvning iiineli garii- og juksebelegget nesten. for alle vær, idet såvel garil- som juksefiskerne allerecle fra 20. febiuar begynte å flytte på seg etter hvert som forskyvning i fiskeiilnsiget fant sted. Særlig f~ilgte jukseflåteri ciaglig med fiskesiget, slik at belegget fra denne brtiksart stadig var under flytniiig, idet (le opptok drifteti cler hvor fangstene var størst, og etter endt dagsverk gikk opp til en eller vestpå, livor det passet best, og hvor avseti~ingcm~iliglieteiie var de gunstigste. P2 lignende måte ordnet også garnflåten seg, mei1 stabiliteteii i driften for denne bruksarts vedliommende er jo be-tydelig større eiin for juksa. Til tross for all flytning som nevnt kan mai1 ikke si at h.verlien noe felt eller noen liavli i vinter val: overbelagt. Fislietyngclen var jo forovrig så godt fordelt over flere oppsynsclisti-ikters fisliellav at cler ikke var noeii grunn til å pakke seg sainmen lrverken på feltet eller i. haviiene. Nattliricfiskerne -- clerimot - liolclt seg for det veseiitligste i ro ved siil oprinnelige væi-stasjoi~. Det er i det hele tatt vanslieligere for deiiiie bruksart å. drive mecl flytning. Når de f~rst etablerer seg i et VEI- med leie av i-orbu m. v. ei- det vanskelig å flytte senere, da hiisene som segel blir opptatt fra sesongeiis begynnelse i de fleste vær, slik at tilflytterile cventilelt må finne seg i å bo oinborcl, et arrangemeiit soili ci- vanskelig

20 å gjennomføre på grunn av liten plass ombord r ij~ldragciiit. for iåvcl mannskap som redskaper og flyttegods. Det er en alminnelig foreteelse at fislteriie i stor utstrekn~ng avslutter og reiser hjem til påske, selv om helgeil inntreffer forholdsvii tidlig i sesongen. Et typisk elisernpel l-tadde man nemlig denne sesong i så måte Skjærtorsdag inntraff den 10. april. Til tross for at der fremdeiles var en fordelaktig fisketyngde tilstede på flere felter, såvel Vestlofotværene ble der uro i befolkningen både på liavnen og på land, og i stor utstrekning ble der avsluttet for Iijeinrcise Ukeopptellingen den 10. april viste riktignok et fiskerantall på 8 29C) mann, men forholdct var det at en stor del av disse da hadde forlatt Lofoten uteri dog å mclde seg ut hos oppsynet. Man kan således si at Lofotfisket praktisk talt var avsluttet på de ticler det lier er tale om Imidlertid var der en del fremmede fisker?, men dog vesentlig innbyggere, særlig hjemmehørende i Vestlofotkoin~i~~inene, som ikkc ble grepet av epidemien, )>hjemn~eliogen<<, som trakk og satte redskaper påskeaften den 12. april. Fiskeresilltatet var også den dag stort sett meget godt overalt, så det skulle synes å være all oppforclring til en fortsatt drift. De redskaper som således ble truliket 2. påskedag brakte også tilfredsstillende fangster, slik at en del fortsatte Ilele uken fremover til lørdag den 19. april, men da var Lofothavet praktisk talt rensket for redskaper, og Lofotværene forlatt av allc frenimede, slik at sesongen da var helt avviklet I Lofotberctniilgeii iflor og for 1939 under avsilitt I1 freniliolclt man manglene ved redningsmateriellet ombord i fiskefarkostene og henstillet at spørsmålet ble overveiet, tilsikteiide gjennomf~ring av et kontrollsystem. Der finnes i alminnelighet ilike redningsniateriell omborci I de fiskefarltoster som deltar ved de store fiskerier, og det er en stolmangel. Man hmer stadig at folk går overbord eller omkommer vecl andre ulyltker på sjøen, ofte i tilfeller hvor redning kunne ha vnrt ydet, om materiell hadde vært for hånden. Fors~ksvis burde man gjellnoinføre påbud oin at hver farkost var forsynt rnecl minst 1 reclningsb~yc med kasteline, plasert på styrehuset, envidere redningsbelte til hver mann ombord, eventuelt også en mindre redningsbåt i hvert fall for Litt større skøyter Kare en sådan foranstaltnirig ville ha stor betyclning og være til ~ivurderlig hjelp i farens stund, og det lienitilles dcrfor til statsmaktene B s@ke denne sak realisert snareit miilig.

21 En sltal vecl denne leilighet innslirenke seg til å lienvise til hva (ler er anført i de siste Lofotberetninger om foran~iev/uite spørsmål. Det er nå flere år siden utvalgsformanne-ri slo til lyd for at stateri ikulle gå inn for prøvedrift med et dertil velutrustet fartøy både i Lofoten og Finnmark. for å finne frem til effektive, men enklere og billigere notredskaper til fangst av torsli titen at disse henvendelser har gitt noc resultat. Det påtenkte forsølisfartøys hovedoppgave ved sideil av arbeidet med praktiske og vitenskapelige undersøkelser skulle vzere å ficiie fram til en billigere fiskemåte enn den som 1iå aiiverides ved bruken av garn og nattliner, med andre ord l~re folk å fiske billigere, slik at ikke bare de utallige bedrifter som knytter seg til fiskeriliarringen tjente penger på fiskernes arbeide, men at også bedriftens utøvere og deres familier selv fikk et overskudd av fangsten, son1 svarte til arbeidet og hellietsinnsatsen. Etter de seneste meldinger angående nevnte sak ser det nå ut til at staten vil gå inn for planen ved igangsettelse av den foreslåtte pi-øveclrift kanskje allerede for kommeiide Lofotsesong. Man vil imidlertid gjgre oppmerksom på at ingen må regne med at noe mirakel skal skje. Det vil ganske sikkert bli et m~ysommelig og kornplisert arbeide forsøksfartøyet tar fatt på, slik at en må rcgne med kanskje flere års planmessig og intenst arbeide fmr tilfredsstillende resultater foreligger. Som det vil fremgå av avsnitt XI, regler og vedtekter, er der i l<aiiitaclfjorclcii og Raftsundet oppsynsdistrikter anledning til å bruke (le i 1,~fotlovens par 17 ornhaiicllede synkenøter fra kl. 12 til 16, og ilgilcnilc vccltelit er fattet for Herinir:gsvzers vedkommende. hy(' a~~dlagender om beriyttelse av synkenoter eller andre not- I c dii<,~:,i forelå I klie i vintei- for utvalgene til behandling-, Ils~orfor lit\ :cict rinvcildelse av sylilieiloten på clen måte ikke ble aktuell. Årsaken 1 i i iii ( i ftir lnci~ilig tleii at fiskerne i vinter ikke var innstillet på eksperi- iiicii,i I LI sti, ti et dc uricler ctc iåclcnde forhold foretrakk å holde seg til ~;<11nli> og tilvnntc fisltemclocler. ~iiiikcl c-ii irn Svolx-cirr som ifjor fikk statsstottc til anskaffelse,i\. c,ir 113, t~~pc ~iiniperiot for å drivc forsøk med under f.ofotiisket fori,,htc ihlie noteli deilne iesong av glrannes som mal1 ikke lije~incr hl, (la ilinil iilgcii 1-appo~t Ildr mottatt iår fra hani. Mva lc~ultatene av garilfisltciesii proveclrift under I_oiotfisliet i 1340 angår Iienvjseq herom til bcretningei~ for nevnte år, sldc 33.

22 Antallet av leiekarer var i år soiii det \?l sees av tabell ai111, altså en betydelig nedgang fra foregåeiicle år. Av tabell 10 vil det sees at antallet i 1936 var 1147 leiekarei-. Det l-rar suiiket gradvis Sivert gl-, og man regner inecl at neclgangen vil. fortsette videre fremover. De folk som iklie liar anleclilii~g til å ruste ut hele båten eller skaffe seg selvfiskere soin maniisliaper Iiar nå litt etter Iivert begynt å gå over til prosentsystem, slik at rnarlilskapet fåi- 30 0/, av bruttofailgsteii for sesongen. Resultatet viste seg i vinter å vcere meget heldig fos pi-osentfiskrrile, som i mange tilfeller kom opp i en lott på kr. 1200,OO og mere Leiekarsliyreii var i vinter noe varierende, men for det meste ble clerbetalt fra 400 til 600 kroner for vinteren, hvortil så kommer vailligc naturalytelser. ICuii i enkelte få tilfeller var hyren nede i kr. 300,00, men dette gjaldt i alminnelighet uøvete folk. Kokkgutter og egnere ble betalt nied vanligvis kl-. 200,OO for viiitereii, urintagelsesvis opp til kr. 300,00. Det er fremdeles bare Nordla~lcl fylke, som clriver med dette avlegse leiekai-ssystem, og sarlig herredene i Vest-Lofoteii er clet som lecler på oinråclet. Mari vil også denne gang gjenta at systemet for lengst har overlevet seg selv, og mai1 vil derfor henstille til de som fremdeles driver med å. forhyre leiekarer å iiiiistille trafikken og isteden gå over til å betale folk ei1 ansteiiclig prosentsats av bruttofortjeilesteri. Det var forresten i viilter nolcså vanskelig ikke alciie å sltaffe leiekarer til driften på sjøeil, men clet var like vailsltelig å sltaffe seg cleri fornødne hjelp på land, egnere og ltokker m. v. Foi- i clet hele tatt 5 få beinaniiingeii på land og ombord orclnet viste det seg n~clvenclig 5 legge på liyreile lieiiimot clet dobbelte fra tidligere. Som følge av clet gode økononiislie utbytte som fisket ga i vinter foregikk avklareringeil av alle leiefolk ovei-alt uten vanskeligheter.

23 Beieggets variasjon og fiskernes hjemstavn og bruksmåte. Følgende tabell viser båtantallet og dets prosentvise størrelse ved begynnelse11 og midten av hver måned, samt ved fiskets narr forestående avslutning i de siste 5 år, Tabell 5. Tid Antall båter tilstede.-p.pp p --p 1937 / 1938 i 1939 / 1940 p941 Februar, begynnelsen / / / / Procent av høieste aiitall ~ / I 1941, 1 12, ,7' 31,7 8O,Oi 71,4 95,5; 93,G 100,oi 100,01 95, ,1 10,7 98,4 95,2 50,7 26,9, 5'41 4,3; I 5,O 30,l 35,~' 17,s 75,3 76,2, 70,O 95,s 94,9/ 100,O 100.0' 100, ' l 71,~' 94'9: 82, ,3/ - 30,O Fortegnelse over det i Lofoten 22. mars 1941 tilstedeværende aiitall fiskere og farkoster,') fordelt på Iig'emsted og bruksart. I j Se note, side 27.

24 Osen... Roan... Stoksund... Aafjord... Jossund.... Nes... Nord-Trondelag Bindal... Vili... Vega... Velfjord... Vevelstad...

25 Garn Line Dgi~safl EIj emstedskomrnune Gildeskål... Beiarn..., Bodin... Bodø.... Skjærstad... Fauske... Saltdal... Sørfold... Nordfold... Kj ærringøy... Salten sorenskriveri Leiranger.... Steigen.... Hamarøy... Tysfjord.... Narvik... Evenes... Ballangen... Lød ingen... Tjeldsund... Steigen sorenskriveri v Vkgan... Svolvær... Værøy... Røst...

26 ICvæfjord... Trondenes... Sandtorg... Skånland.... Harstad... Bjarkøy... Torsken... Ibestad.... Tranøy... Sør-Reisa... Dyrøy.... Malangen sorciickriveri Nord-Reisa... Kvænangen... Kåfjord...

27 Sammendrag: Sogn og Fjordane fyllie. Møre og Romsdal fylke. Sør-Trøndelag fylke I Sør-Aukra til Kjelvik innm. i Heilningsvzrz) l) Alle vedli. inrimelctelsesskjemaer gililr tapt 4. inars 1941, hvorfor vanlig herreclsfordeling ilclre Iran oppsettes her. 9 'Ian gjør oppmerksom på at alle iriilnieldelsesblaiiketter for fislrefarkostes i He~inirigsvrer gikk tapt først i mars og det viste seg umulig senere å få relronstruert innmeldelsene. Av den grunn liar det iklie latt seg gjøre å henføre fiskerne i Henningsvzr ti! de liornmilner, hvor de etter statistilrken rettelig skulle køre hjernme. Man har derfor under sammendraget i tabell 6 måttet nøye seg med å ta inn båtantall og fiskerailtall fra hver bruksklasse for Henningsvler, slik som foran anført. Tabell 12 er derimot helt nøyaktig fart.

28 Tabell. koster av de f~~~kjelligb? typer der i, hpne og halvdekkede båter u t e n motor.') 'j i i e rc)l::~ter nletl «g iiicn seii rric(1t;is iicr. 2, C;icscf!i;nsjoii li(.i. ior Iivc,vt fyi!;e ;i;\il il\l;t: settes opp -;e.l!;,

29 deltok i lofotfisket ved opptellingen 22. mars 194%. ket fylke materie1 er gatt tapt.

30 Tabell 8. Båtma~~nskapenes st~rrelse, Pr. garnbåt , 5, ,CQ linebåt... 3,59 1 3,44 : 3,44 1 3,51 3,91 4,00 4,16 4'13 i> dypsaqnbat , Tabell 9. Fiskerantall fordelt efter bruksart. l l l l Bruksmåte , ' I l Nattlinebr.. 36,9' 27,1 26,3 / 25,G 1 23,5 1 27,6/ 28,5 1 25,7 l24,8 27,6 Dypsagnbr.. 40,3 1 4?, i 36.5 i 39,s 1 33,7 1 36, b Tabell 10. Leiekarer. Hjemsted Sogn og Fjordane fylke... Møre og Romsdal fyllre... Sør-Trøndelag fylke... Nord-Trøndelag iyllie... Helgeland... Salten og Steigen... Lofoten og Vesterålen... Troms fylke... Finnmark fylke... Dessuten fra Trøndelag, Nordland og Troms fylker... Procent av samtlige fiskere...

31 Antall bsiter og fiskere tilstede i de enkelte deler av Lofoten ved hver ukes slutning i 19411, (G = garnbåter, 1, = linebåter, J = jnlisrbåter, S - sum, F = fislrere) Tabell 11. Ulren som endte Risvær... Brettesnes... G Nenningsvser.. I J F

32 Tabell Il. (forts.). Uken som endte Stamsund.... Ul e F G j r Sund F G S F G

33 Tabel% 11 forts. I Ukeri som endte Vestlofoten r: J -fppsyncdistriktet

34 Fiskere og båter fra de forskjexiige bruksartes tilstede i de gsskjeliige fiskev~s ved Iilovedoppaellingen den 22. mars Tabell 12. Fislrcvzr Svolvær Kabelvåg

35 Ill. Rorbuer, sanitærforhold.'- 'og fiskerilegetjenesten.... Rorbuer. På grunn av vaiislieliglietene ined 5 skaffe byggeiiiateriell iilu under krisesituasjonen har der i bpet av året ikke foreltornmet oppførelse av nye rorbuer onikring i fislte\~ærene, Ileller ikke losjihus. Fm krigsutbrrrdclet va- nian komniet ganske godt i gang i Lofoten med nybygninger og moclernjseringer for å slidfe flest mulig fiskere ikke alene tak over hociet, men rumriielige og trivelige beboelsesrurri, rnest rnuljg hensiktsmessig anlagt med adliomst til havneplassen b forbindelse ined kai og lieiseiniiretninger ni. v., alt tilsilitenile å lette fislierne under deres daglige arbeid på Iasicl i forbindelse med fisket. Der var og er fremdeles et godt stglilie igjen fm- behovet av rorbuer og losjihus blir Iielt cleltket, livilket sarlig gjelcler Østlofotvzrene, men også i enkelte Vestlofotv~er trenges i hmy grad mere og bedre lius, spesielt ela i Sund i Lofoten. En regner derfor med at arbeidet mecl å rive gamle, dårlige rorbuer etter livert tar til, så snart normale forhold inntrer, for å g-i plass til moderne og starre bygg, som kan gi htisroiil for et antall fiskere i Lofoten. Det offentlige som gjennom ~ieclslcrivningsbicirag i noen utstreliliing har stattet rorbubygningen i Norcl-Norge, scerlig cla. i Lofoten, b@r fremdeles ha sin oppi~~erksomliet henvendt på denne store sarnf~rnnssak, som også må, sies 3 ha sin nasjonaløkononiisle sicle, endog av vicltrek- Itende betyclning, ikke alene for selve fiskerinaringen, men sel.vsagt ogsa for de rxtallige virksomheter som på mange slags vis er linyttet til clenrie næring. Offentlig stgtte er lier så meget mere i~~clvendig etter soii3. behovet antall liggeplasser for fislreriie på land staclig stigecoin følge av clen tiltageiide benyttelse av minclre motorbåter under Lofotfisket, farkoster som kun er beregnet på å benyttes til selve fisket og således ikke ei- innrettet som losjibåter for besetiijngeri. Ennvidere må det erinclres at oppf~rclse og vedlilieliolct av beboelseslius for!iskerne er helt tapbringende for vareierne rried de husleiesatser som benyttes. Av den grunn lia.r d.er allticl vart for liten fart i rorbubyggingen, slik at det vil ta lang tiel for målet -- å tilfredsstille behovet er n%dd.

36 Tabell 13. Antall rorboder og lesjihus % Fiskevær Rinøy... Kjeøy... Raftsundet og Risvær.... Brettesnes... Skrova rned øyer... Austnesfjorden... Svolv~r... Kabelvåg... Storvågen... arsvåg... Eirsnesvika... Hopen... Kalle... Festvåg... Giillvik... Saumy og Skata... Henningsvær... Stamsund.... Steine / I i -- ti re. I a:::: I 2 Mortsund og øypr Ralstad og Kjeøy Ki~sfjord Besland... Sund nied øyer... Mallero~ld~n... l 'avnray Olenilsøy, Sakrisøy, Reine M osltr-nes Scwvågen og Bogen Tind og Å.. Varøy... Røst... Tabell 13, hvortil henr ises, forteller om bebyggelseri i de forskjellige vnr i Lofoten, Vaerøy og R~st. Som det vil frerng5 ai7 t?bellcn, kan der nu skaffes hus til i alt rnaun, mens tallct i fjor var Den nedgang som således spores i år skylde5 rivning og forandring ai7 garnle buer, som ikke igjen er erstattet mcd nybygg på grunn,tv Itrisesituasjonen. Som følge av liten deltagelse i firltet i år var der ingen hirsmangel i noen vaer, tvertirnot var det rornnelig nesteri overalt. Eår alt irnidlertid igjen glir inn i et riormalt spor, vil atter den permanente mangel

37 på hus melde seg. Man henviser i så måte til utvalgsformarine~is betraktninger j. Lofotberetningen for 1940 om de forhold det her gjelder, og han understreker uttalelsen som gjeldende også for i år. Særlig ;ril han fremholde at staten går fullt Inn for en helt igjennom planmessig gjerinomf~relse av rorbubyggingeri i fiskeværet Slrrova forsåvidt angåistatens grunn i (lette vær. Dette fiskevær ligger bedre ti1 enn noe annet vær i Mstlofotert ined naturlig driftsbasis på fiskefeltene både i nord og syd, øst og vest av været med kort ritror overalt. Dertil. kornmer at der støter til været gode og årvisse fiskeplasser, som er lette å utnytte av alle redskapsarter. Disse forhold er son] (let vil skjønnes ogsa 3rsakeri til at fiskeværet Skrova er et av (fe mest årvisst besøkte fiskevre~i Lofoten, slili at der trygt kan regnes mecl fortsatt pknirig i den utstrekning som der kan skaffes hus og havneplass. Det er derfor all oppfordring for statsmaktene til å sette all fart på. moderr-tiseringeii av dette fisltevær, slik at været oin iklte lenge Iran reise seg som et mfinsterbruli fra sine rorburuiiler og oinskapes til et ideelt fiskevzr, som kan tje11.e som eksempel p2 området, et tiltalt som utvilsonit vil anspwe mange fiskeværeiere til. å følge eksemplet, Der er jo som kjent i Sltrova. ennu mange rorbuer som nærmest må betegnes som ))grisehus<(, so11-i fremdeles benyttes av fislterne vinter etter- vinter, ja., (ler innkasseres endog husleie for denslags nattberberge. Alle sådanne buer bbr s5 hurtig sorn rnulig rives og erstattes med moderne nybygg. Dette cr et av de tiltalt som først niå igangsettes, og den ~vrige forlxdring og modernisering kan så Icomme etter hvert. I fiskevzret Henningsvair Ilar også rorburna.ngelerr vairt fulelig i de selsere år, bortsett da fra. siste vinter. Dette fiskev:er eies som Felrjent av Nordland fylke. Det bør overveies orn ikke stateir og Iylket: her b!lr gå sammen om en både økonomisk og byggemessig pian. Man tror at et sådant skritt vil tjene alle interesser best. Hvis Xordland fyllteskomnn~une av økonomiske grunner iklte ser seg istand til å modernisere været etter ticlens krav og foreta de riybygg sonr må til for 2. c!ekke laellovet, bør staten i hvert fall yde fylket fikonomisk stfitte fos livert budsjettår, så fremt et samarbeicl på. annen basis ilke finiles Ilensiktsrnessig. Fienriingsvzr er jo som kjent et av Lofotens stmste og i~iest betyclningsfi~lle vzr rned et krvisst stort belegg, 1-epresentcrt fra alle bruksarter. Beliggenheten er også meget gunstig rnecl c1riitsbn~;is østover inot Skrovbakken og Hølla og vestover mot Henni~~gszraii-- strørrimeil og Stamsundfeltet, hvilke felt nu i årreklix hai- hatt stam og stabile fiskeinnsig. Det er derfor helt naturlig at været regelmessig blir smkt av ei stort båtbelegg. Været har dertil en lun hnvri, som etter at moloen 73lc bygget ka11 plasere et forholdsvis stort båtbelegg. Sbk-

38 ningeii til været h ~ clerfor r vzrt så stor de siste år at en relike b&tlag liar måttet vises bert på grunil av husma,ngel. Det er derfor tvingende nødvendig at der nu snarest tas fatt mecl utplanering av alle hensiktsmessige steder i været for oppførelse av bygg som er egmt til å ta. imot fiskere. Denne oppgave inå loses. Der er ingen vei utenonr, og jo hurtigere det bljr gjort, desto bedre. Vi har ililte råcl til år etter år å vise er? rekke iislcere bolt fra fiskevasrene p2 g~-i~iiri av husmctiigel, og det burcle sist forekoinii~e i de fisltevazr coin eies av staten og Nordland fyllte. For- I-Ien~iingsv;rrs vedkoriiiiiencle ni5 der regnes mecl at Gullvik om ikke lenge vil bli sl~yfet som stasjon for fremrnede fiskere. Vinteren 1940 var cler på stedet 5 rorbuer med pla.ss for 44 mann. 'I'o av disse ble revet sommeren 1940 og flyttet til Henningsvzr-. Der ble husene onnbyigget og aioclernisert son1 kombitierte rorb~ier og salterier. I Gullvik stod der således igjen våren 1941 kun 3 rorbuer mecl plass for 24- mann. Det er sannsynlig at også disse buer vil bli revet og flyttet til Henningsvzr med clet første. Delirle forskyvning har dog ikke nieclført medgang i Iiggeplassenes aritall i Henningsvær, da oinhandlecle flytning som det vil skjønnes er foregått innen oppsynsdistriktet. Gullvik ligger jo litt avsides til og havnelorliolclex-ie er heller iltlte cle beste p5 stedet, i hvert fall for mindi-e farkoster, noe som antas å vzre grrrnneri til flytniligen inn til hoveclv~ret Henningsvær. I flere fiskevær er rorbuene gamle, brøble og slett vedlil.celioldte og i mange tilfeller ineget lite egnet for øyeinedet, ofte rett og slett rønner, som fremdeles utleies til fiskerne mot betaling. For Vest-Lofotens vedkomineiide antar nian at situasjonen er verst i Suticl, livor rorbuene gjenanorngåei~de er slette, et forhold som fislerilegen også omtaler i sin innberetning i år. SIeri la clet sanitidig være sagt, at der i mange fiskevar lian manstres flotte sanilinger av praktiske, rommelige og sanlt~re rorbuer og ))fiskerhjein<cl utstyrt ined egnerliris, redskapshus, kaier og elektrisk lys n1. v., bygg som niå betegnes soiii helt ideelle og godt Itan tjene soin mønster for cle fislievzr livor der årlig lite eller jntet.gj~res for å bedre forholdeiie. Det offentlige bør lia si11 spesielle oppmerksora-iliet lieilveiiclt på de tilfeller, hvor forriyelser og forsvarlige reparasjoner a;. fislteriles beboelseslius fortfareiicle skyves tilside av huseierne. Ofte lian disse forliobd skyldes økonomiske vansker, da det som kjent er forbundet med store utgifter å holde rorbubebyggelsen i et fiskevller på liøyde riiecl tidens krav, Men hvor orn allting ei:, ligger det E alles iliteresse at de forhold det iler gjelder som forara antydet løses gjeiinoxn offentlig veilecining og økonomisk støtte.