Mot lysere tider? FRIFO styrets årsberetning 2012:

Transkript

1 FRIFO styrets årsberetning 2012: Mot lysere tider? Året 2012 har vært et år med mange store friluftspolitiske prosesser, som først vil bli avklart i 2013; herunder behandlingen av idrettsmeldingen, ny folkehelsemelding, ny strategi for friluftslivet og forvaltningsplan for statlige friområder. I statsbudsjettet for 2013 kom et løfte om et Friluftslivets år i Dette vil forhåpentligvis få effekter for mange år fremover. Friluftsglede på Besseggen. (Foto: HE. Lerkelund) Utfordringene er fortsatt stor i arealsonen mellom fjord og fjell. Flere tusen nye naturinngrep grunnet energitiltak er på trappene, for å styrke norsk energieksport. Men vi ser også at en rekke tiltak med konsesjoner ikke blir iverksatt, fordi det viser seg å ikke være lønnsomhet i prosjektene. Utfordringene står fortsatt i kø for friluftslivet, kamp om arealene er fortsatt stor, nordmenns inaktive livsstil brer fortsatt om seg. Men den politiske bevisstheten om friluftslivets helsegevinster blir stadig større. Ennå har vi ikke sett at samfunnets investeringer på friluftsliv har blitt vesentlig styrket, men den nye folkehelseloven, som fikk virkning fra , vil medføre et større lokalt fokus på forebygging som over tid kan få stor betydning for friluftslivet. Friluftslivsorganisasjonene er blitt mer bevisst sin rolle i samfunnet som leverandør av gode naturopplevelser og som en sentral del av den norske kulturen og fellesarven. Folkehelse er en effekt av dette arbeidet, men ikke primærmål. Nærmiljøets betydning for friluftslivet blir stadig viktigere, og organisasjonene utvikler stadig bedre tilbud for hverdagsfriluftsliv. Motstanden mot motorferdsel i utmark ser også ut til å være svekket i regjeringen. Dette er dårlig nytt for de som primært ønsker å nyte naturens stillhet og ro. Det er et Friluftsliv i Trollheimen. (Foto: Siri Meyer) Naturlig speilbilde. (Foto: HE. Lerkelund) Naturen som fellesgode. (Foto: HE. Lerkelund)

2 tankekors at naturen, som vår viktigste arena for naturlig bevegelse, skal motoriseres slik at enda flere ikke trenger å røre på seg. Fjellsykling. (Foto: SLF) Friluftsglade orienteringsjenter (Foto: NOF) Barnas turlag (Foto: DNT) Aktiv i friluft. Klart det går! ( Foto: DOT) 2012 ble også året hvor intern omstilling fortsatt stod i fokus, men samtidig også et vente-år med mange viktige pågående nasjonale politiske prosesser. En vesentlig omstilling ble vedtatt for samarbeidet rundt Forum for natur og friluftsliv (FNF). Felles mediaeksponering gikk ned, men antall medlemskap fortsatte å øke, og antallet felles prosjekter har heller ikke vært større. FRIFOs styre og administrasjon har i hovedsak fokusert på fellespolitiske områder som arealer, allemannsrett, folkehelse og økonomiske rammebetingelser, oppfølging av prosjekter som bidrar til felleskapet og på rollen som søker og formidler av prosjektmidler til organisasjonene. Medlemsorganisasjonene har på sin side fremmet friluftslivet nasjonalt gjennom fokus på sine aktivitetsområder, økt deltakelse, prosjektgjennomføring, informasjonsaktivitet, samarbeid i FNF sammenheng, høringsutspill og gjennom egne politiske kontakter. Organisasjonene har også økt samarbeidet med lokal forvaltning. FRIFO har også samarbeidet fra sak til sak på en rekke områder med andre organisasjoner og nettverk som Friluftsrådenes Landsforbund, NIF, SRN, Sabima, WWF, Norges Kulturvernforbund, Bad, Park og Idrett, Fagus, Norges Skogeierforbund, Norges Bondelag, nordiske søsterorganisasjoner, forskningsmiljøer og andre fagorganisasjoner. Dette samarbeidet anses som viktig for å få gjennomslag på en rekke friluftspolitiske områder. FRIFO organisasjonene har ulikt syn i enkelte saker og vektlegger til tider vern, bruk og tilrettelegging forskjellig. Dette har i svært liten grad gått ut over viljen til samarbeid og ønsket om å fremme felles interesser. Organisasjonene bidrar med tilstrekkelig fleksibilitet, slik at samarbeidet fungerer godt.

3 FRIFO organisasjonene har de senere år fått økte offentlige midler til prosjekter, men i liten grad til drift. Prosjektene gir viktige løft, men binder også store ressurser i arbeidstid og krav til egeninnsats. Spesielle saker Politiske møter og myndighetskontakt Det økende antallet samarbeidsprosjekter mellom FRIFO og myndighetene har også i 2012 utvidet kontaktflaten med det offentlige. Styret vil vurdere å redusere fokus på prosjekter, for å styrke det langsiktige arbeidet med politiske endringer. FRIFO har hatt møter med politikere og komiteer gjennom året. God dialog med embetsverket er også viktig for å utveksle informasjon. FRIFO og FL har samarbeidet politisk om en rekke krav og vil fortsette med dette i 2013, spesielt innenfor området folkehelse. FRIFO har, sammen med andre organisasjoner, fremmet krav i en rekke naturforvaltningssaker. Et felles utspill om skogvern medførte en økning på statsbudsjett for dette arbeidet på over 100 mill. kroner. Heimdal i møte med Hjemdal (KrF) på Homlungen. Solhjell og Kaas i møte om statsbudsjettet. Friluftsloven En av FRIFOs hovedoppgaver er å sikre og styrke allemannsretten. FRIFO har vært aktiv i prosessen, som førte til Stortingets vedtak om endringer i friluftsloven i Det har vært arbeidet med forskriftendringer i 2012, men dette arbeidet virker å ha stoppet opp i departementet. FRIFO har startet et samarbeid med grunneierorganisasjoner, for å spre informasjon om friluftsloven. Allemannsretten. (Foto: HE. Lerkelund) Forum for natur og friluftsliv (FNF) Reorganisering av FNF har vært et prioritert satsingsområde for FRIFO i FNF har fått økt sine offentlige tilskudd. Dette har økt aktiviteten, men også økt behovet for klarere styringsrammer for virksomheten. Arbeidet med dette pågikk gjennom hele året, og FNF-samling på Granavollen. (Foto: T. Sveri)

4 resulterte i et nytt styringsdokument. FNF arbeidet vil også styrkes videre i I 2012 har det via FRIFO blitt kanalisert 6 millioner til drift av FNF. FRIFO er sekretariat for den sentrale styringsgruppen, som har det overordnende ansvaret for driften av FNF. Styringsgruppen har blant annet ansvaret for fordeling av driftsmidler til det enkelte FNF. FNF-samling i Flå. (Foto: T. Sveri) Fakta-ark Kompetanseheving i nye naturlover for arealforvaltning FRIFO inngikk i 2010 et samarbeid med Miljøverndepartementet om et prosjekt for å øke kompetansen i nye naturlover for arealforvaltning i FNF og organisasjonene. Dette prosjektet er videreført i Prosjektet har fokus på utvikling av informasjons- og kursmateriell, produksjon av faktaark om naturforvaltning. Disse omhandler bl.a. lovverk, arealplanlegging, forvaltning, miljøinformasjon og medvirkning. Nordkapp Nordkapp-saken og hotellkjeden Ricas praksis for innkreving av gebyrer har også vært tema i Styret har hatt flere møter med Ricakjeden, som har sagt seg villig til å tilpasse driften noe etter organisasjonenes ønsker. Det er fortsatt uløste problemstillinger, som vil bli videre fulgt opp i Vann-samarbeid Nordkapp- gebyret i fokus. (Foto: HE. Lerkelund) Vassdragsseminar Vinstra. (Foto: T. Sveri) FRIFO, SRN og SABIMA opprettet i 2011 en felles vannkoordinatorstilling med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning. Dette arbeidet er videreført i 2012, og Thomas A Sveri fra FRIFO har vikariert i stillingen i deler av året. Ambisjonen er å påvirke norsk vannforvaltning med et spesielt fokus på hvordan EUs vanndirektiv brukes i Norge. Vannkoordinatoren skal også arbeide for å mobilisere, kurse og hjelpe engasjerte frivillige, som er opptatt av vannforvaltning i sitt nærmiljø. Koordinatoren skal også bedre tilgjengeligheten til informasjon om vanndirektivet og vannforskriften og bidra til at de frivillige organisasjonene engasjerer seg i vannspørsmål og implementering av

5 vanndirektivet. Dette arbeidet blir sterkere koordinert med FNF arbeidet regionalt. Nytt grunnlag for lokalt folkehelsearbeid Den nye folkehelseloven ble innført fra Loven skal sikre en enhetlig, koordinert, likeverdig helse- og omsorgstjeneste til alle borgere, uavhengig av personlig økonomi og bosted. Tidlig innsats og forebygging fremfor å reparere, står sentralt i reformen, i tillegg til å få de ulike leddene i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. Loven pålegger lokal forvaltning et samarbeid med frivillige organisasjoner. Mange kommuner har avventet investeringer i forebyggende arbeid inntil de ser effekten av kravet om kommunal medbetaling for sykehuskostnader. Det er ventet et tettere samarbeid mellom lokal forvaltning og frivillighet om folkehelse i årene fremover. Aktiv i friluft Aktiv i Friluft er et FRIFO prosjekt i Drammen og Haugesund med hensikt å utvikle bruk av friluftsliv i lokalt folkehelsearbeid og finne gode modeller for hvordan de frivillige friluftslivsorganisasjonene kan samarbeide med lokal forvaltning. Prosjektet ble planmessig avsluttet i 2012 etter 2 ½ års drift. Det er bygget mange gode erfaringer om lokalt samarbeid, som skal overføres til andre kommuner. Direktoratet for naturforvaltning vil støtte dette arbeidet. Turgåing bedrer folkehelsen. (Foto: S. Meyer) Norges Turmarsjforbund bidrar til folkehelse. Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen har fått en omfattende oppgave med å avklare eier- og brukerrettigheter til store arealer i Finnmark. FRIFO administrasjonen har, sammen med NJFF og FNF, arbeidet for å styrke allmennhetens interesser i dette arbeidet. Det ble i 2012, i tillegg til arbeidsinnsats, avsatt kr til arbeidet. Kommisjonen har levert sin innstilling om rettigheter for de to første områdene. Det var ved utgangen av året ikke avklart om innstillingene skal følges opp med rettsbehandling. Finnmarkskommisjonens Røde Kors Friluft Haugesund med ungdomsaktiviteter.

6 arbeid og konklusjoner vil få stor betydning for allmennhetens framtidige rettigheter i Finnmark. FRIFO følger derfor med på disse prosessene. Finsefondet Naturinngrep og sumvirkninger (Foto: S. Meyer) FRIFO mottok i i tilskudd fra Finsefondet. Midlene skal gå til et forprosjekt, som skal se på sumvirkninger av naturinngrep. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Vestlandsforskning og FNF Sogn og Fjordane. Det nordiske samarbeidet Green Space Award til Frognerparken. (Foto: S. Meland) Det var i 2012 tyve år siden det nordiske friluftlivssamarbeidet ble startet opp. Samarbeidet har i hovedsak bestått av kontaktmøter med gjensidig informasjon om politikk og aktiviteter i de ulike land. Det treårige fellesprosjektet Frisk i naturen med støtte fra Nordisk råd ble avviklet på begynnelsen av Et nytt mindre prosjekt E-BIC, ledet av Københavns universitet, ble igangsatt for å dele kunnskap om friluftsliv, natur og folkehelse mellom kunnskapsvirksomheter i de nordiske landene. FRIFO gikk i 2012 for alvor inn i samarbeidsprosjektet Green Space Award, hvor målsettingen er å hedre bostedsnære grønne områder med stor verdi for allmennheten. Det nordiske samarbeidet har hatt to egne møter i Finland har oppfølgingsansvaret ut Nordisk hederspris til Frognerparken i Friluftsliv i nærmiljøet. (Foto: S. Meyer) Markedsundersøkelser På oppdrag fra FRIFO og en rekke andre har Norsk Gallup i 2012 gjennomført den faste undersøkelsen Natur- og miljøbarometeret. Ipsos MMI har på oppdrag av FRIFO tatt opp ulike spørsmål knyttet til friluftspolitikk og folkehelse. Undersøkelsene bekrefter på nytt at flertallet av nordmenn ønsker å drive fysisk aktivitet ute i naturen. Natur og nærmiljø er meget viktig eller ganske viktig for aktivitetsutøvelsen. Tallene viser også at ønsket om bedre helse er blitt en meget viktig motivasjonsfaktor for å drive fysisk aktivitet. Å

7 kunne være aktiv når det, passer betyr også mye for menneskers aktivitet. Friluftslivets uke Tradisjonen tro, var idylliske Sognsvann også i år rammen rundt åpningsdagen av Friluftslivets uke i Oslo. Flere tusen friluftsglade barn og voksne koste seg nok en gang med et mangfold av spennende friluftslivsaktiviteter på den populære friluftsleiren, den første søndagen i september. Yrende naturliv på Sognsvann. (Foto: S. Ådlandsvik) Styret har imidlertid kommet til et punkt, hvor vi stiller spørsmål om hvordan Friluftslivets uke best mulig fremmer organisasjonenes arbeid. Det legges svært mye tid og penger ned i arrangementet på Sognsvann, uten at organisasjonene rapporterer om stor egennytte. Det vurderes derfor å legge mer ressurser i kunngjøring av organisasjonenes eget arbeid, og i et større arrangement i samarbeid med NRK. FRIFO støttet en rekke regionale arrangementer i Friluftslivets uke gjennom Forum for natur og friluftsliv, FNF. Hopp i høyet 4H-aktivitet. (Foto: S. Ådlandsvik) Synlighet i media En oversikt fra Opoint viser at Friluftslivets fellesorganisasjon, FRIFO, var nevnt i 367 oppslag i ulike medier i Det er en halvering av oppslag i forhold til 2011 da det tilsvarende tallet var 726. Ekstern eksponering har i 2012 vært nedprioritert, på grunn av stor utleie av arbeidskraft og internt arbeid etter omstilling. FRIFO NYTT Sykkelaktivitet /Sognsvann. (Foto: S. Ådlandsvik) FRIFO NYTT brukes til å markedsføre organisasjonenes aktiviteter politisk. I 2012 ble det gitt ut to utgaver. Den første utgaven, som kom ut i mars, rettet oppmerksomheten mot organisasjonenes ulike aktiviteter og på organisasjonenes politiske arbeid. Juninummeret fokuserte også på den nye

8 idrettsmeldingen. For øvrig gikk mye mediaressurser med til omlegging av egne nettsider. Forsknings- og utviklingsaktiviteter Klatring er gøy! (Foto: S. Ådlandsvik) FRIFO driver ikke forsknings- og utviklingsaktiviteter, men formidler gjennom hjemmesider og annet relevante rapporter fra forskermiljøer. FRIFO arrangerte i 2012, sammen med Friluftsrådenes landsforbund, et kontaktmøte, hvor forskere, forvaltning og organisasjoner deltok. FRIFO er ansvarlig for et forskningsprosjekt om sumvirkninger ved naturinngrep. Forskningsoppdraget er satt ut til Vestlandsforskning. Prosjektet er finansiert med midler fra Finsefondet. Det ble også gjennomført et møte i FRIFOs forskningsgruppe, der intensjonen om en ny Forskning i friluft-konferanse i 2014 ble tatt opp. Naturmangfold. (Foto: HE. Lerkelund). KRIK ARENA. (Foto: KRIK Media/Siri Sødahl) Økt satsing på friluftsliv. Økonomi Offentlige bidrag Søknadsbehandling og tildeling av prosjektmidler er en av de viktigste fellesoppgavene FRIFO utfører for organisasjonene. Dette utgjør en vesentlig del av administrasjonens arbeidstid. FRIFO gjennomfører også opplæring av organisasjoner i søknadsskriving. Offentlige bidrag til FRIFO har økt de senere år på grunn av økt antall samarbeidsprosjekter. Men ordinære tilskuddsmidler økes i liten grad. FRIFO hadde flere utspill i prosessen med statsbudsjettet for Regjeringen signaliserte en større satsing på friluftsliv, og økte rammene med 20 mill. Det var ved årsskiftet ennå ikke klart hvordan alle midlene skal benyttes. Spillemidlene er under endring, og idrettens andel er forventet å øke. Idrettsmeldingen signaliserer også en noe større satsing på friluftsliv i idrettspolitikken. Helse- og omsorgsdepartementet økte sitt budsjett med 7,5 milliarder, men lite tydet på at departementet har planer om å øke sin satsing på fysisk aktivitet.

9 FRIFO administrasjonen fikk i 2012 endret tilskuddordningen, slik at det ved årsskiftet ikke var kjent hva FRIFOs administrative tilskudd vil utgjøre for Kulturdepartementet økte posten friluftstiltak for barn og unge over spillemidlene med 0,5 mill. Vi har ennå ikke nådd målet om at denne posten skal utgjøre 1 prosent av de totale spillemidlene til idrettsformål. Av Extrastiftelsen fikk FRIFO i kr kroner til å støtte Tjukkasgjengens arbeid. Tjukkasgjengen er i 2012 blitt et lag i Turmarsjforbundet. Enkelte FRIFO organisasjoner får tilskudd direkte av stiftelsen. Friluftsglede. (Foto: HE. Lerkelund) Regnskapet 2012 en økonomi på bedringens vei FRIFOs egenkapital er lav, sett i forhold til ansvar og utfordringer. Flerårige prosjekter utgjør en særdeles stor risiko. Underskuddet i 2011 på medførte en vesentlig reduksjon av egenkapitalen. Styret og administrasjon har derfor i 2012 gjennomført en rekke tiltak for å redusere kostnader, og øke inntekter. God kapitalforvaltning og økt momsrefusjon har også bidratt til et årsresultat på kr Overskuddet tillegges egenkapital. Egenkapital er ved årets utgang kr Medlemskontingenter og driftsstøtten fra MD dekker langt på vei de faste løpende utgiftene. MDs driftsstøtte økte med kr til kr Offentlige midler er FRIFOs viktigste inntektskilde, da dette i stor grad tilfaller prosjekter i organisasjonene. Blant særlig viktige offentlige tilskudd i 2012 var spillemidlene fra Kulturdepartementet på 8,1 mill og midler fra Direktoratet for naturforvaltning på 13,883 mill. Disse midlene finansierer en rekke aktivitetsrettede og organisasjonsbyggende prosjekter over hele landet, i tillegg til drift av Forum for natur og Våt innsats i O-løpet. (Foto: NOF) Friluftsliv for alle. (Foto: HE. Lerkelund) Det svingte på Sognsvann. (Foto: S. Ådlandsvik)

10 friluftsliv. Organisasjonen Wild X lå i deler av 2012 under NJFF og fikk et tilskudd på 1,1 mill. Tilsagn om tilskudd og prosjektmidler fra offentlige og andre inkl mva kompensasjon økte samlet med ca 4,3 % til 30,8 mill i Det vises for øvrig til årsregnskapet for 2012 med noter. Styret mener FRIFO har en styrket økonomi som gir grunnlag for videre drift. Wild X på Sognsvann. (Foto: S. Ådlandsvik) Politisk paneldebatt - Årsmøtet Årsmøtet i 2012 Årsmøtet i 2012 fant sted 10. mai på Bondeheimen. FRIFO ønsket innledningsvis velkommen til paneldebatt: Miljøverndepartementet 40 år; Sprek 40- åring eller tannløs aktør i arbeidet for norsk natur og friluftsliv? Debatten ble innledet av Dag Olav Hessen. I panelet sammen med innleder satt styreleder Dag Kaas, Statssekretær Henriette Killi Westhrin (SV), Siri Meling (H), Knut M Olsen (SP), Eirin Sund (AP), Ola Elvestuen (V), Oskar J Grimstad (FrP) og Line Henriette Holten Hjemdal (KrF). Debatten ble ledet av redaktør Magne Lerø. Det formelle årsmøtet ble gjennomført med Carsten Pihl som ordfører. Styrebefaring til Rødtangen. (Foto: T. Sveri) Jens Morsø og Rune Gjøs ble valgt til å underskrive årsmøteprotokollen. Årsmelding og årsregnskap ble gjennomgått av generalsekretæren. Carsten Phil ble valgt til ordfører for ett år. Dag Kaas ble gjenvalgt til styreleder for ett år. Sven Bjørne-Larsen, DNT, Arne Jørstad, NJFF og Marius Eikås Aardal, 4H ble valgt til styremedlemmer for to år. Lena Dahl, Norges Klatreforbund ble valgt til varamedlem i FRIFO for ett år. Kjell Markset ble valgt som medlem av valgkomiteen for tre år. KPMG AS ble gjenvalgt som revisor. Kaas ble gjenvalgt som styreleder. (Foto: T. Sveri)

11 Styret Styret har hatt 8 ordinære styremøter, og behandlet 90 saker. Styrets sammensetning var i 2012: Styreleder: Dag Kaas. Nestleder: Karen Marie Eid Kaarby. Øvrige styremedlemmer: Martine Løvold, Sven Bjørne-Larsen, Tone Israelsen (frem til årsmøtet), Arne Jørstad og Lars Verket. Marius Eikås Aardal var vararepresentant frem til årsmøtet hvor han gikk inn som fast medlem. Lena Dahl ble på årsmøtet valgt som ny vararepresentant. Sekretariatet Sekretariatet leide i 2012 kontorer i Nedre Slottsgate 25 i Oslo. Sekretariatet har bestått av generalsekretær Lasse Heimdal, kontorleder Tove Thorsen (utleid til NJFF), rådgiver Hans Erik Lerkelund (delvis prosjektfinansiert), informasjonskonsulent Siri Meyer og prosjektleder Linda Skutberg (prosjektfinansiert, sluttet), fagkonsulent Thomas A Sveri (delvis utleid), friluftspolitisk rådgiver Siri Meland (tiltrådte 1.11) og renholder Miriam Ådlandsvik. Harald Tronvik har vært engasjert som konsulent for prosjekter på timebasis. Mye arbeidskapasitet har vært leiet ut gjennom året. Dette har styrket økonomien, men svekket arbeidskapasiteten til FRIFOs egne oppgaver. I tillegg har FRIFO administrert en stilling for Forum for natur og friluftsliv i Rogaland. Emily Halvorsen er ansatt i denne stillingen. FRIFO har også finansiert, med støtte fra HD, en deltids prosjektleder i Drammen og Oplands Turistforening og en i Haugesund Turistforening i forbindelse med prosjektet Aktiv i friluft. FRIFO, SRN og Sabima har sammen, og med støtte fra Direktoratet for naturforvaltning, ansatt Åsa Renman som Vannkoordinator i 100% stilling. Stillingen administreres av Sabima. Arbeidsmiljøet i 2012 fortsatt preget av omstilling. FRIFO tapte en rettslig prøving av en oppsigelsessak og utbetalte i denne forbindelse en erstatning på kr Staben har nedlagt mye arbeid i å utmeisle et verdigrunnlag, og bygge et grunnlag for et godt arbeidsmiljø etter tunge omstillingsprosesser. Samlet sykefravær var 7,8%. På tross av store utfordringer har mye godt arbeid vært gjort gjennom året. Miljø Primæraktiviteten i FRIFOs administrasjon anses ikke å forurense det ytre miljø. Men arbeidet og kursaktiviteter innebærer reiseaktivitet med fly. Dette bidrar til CO2 utslipp og forurensning av det ytre miljø. FRIFO er i 2012 re-sertifisert som Miljøfyrtårnsbedrift. Våre viktigste miljøbidrag i en større sammenheng er arbeidet for bærekraftig bruk av naturen. Av virksomhetens syv ansatte og engasjerte ved utgangen av året er tre i deltid. Fire er kvinner. Faste ansatte utgjør ved årsskiftet 3,8 av samlet 5,8 årsverk. Engasjerte er i hovedsak prosjektfinansiert. Styret består av 7 valgte medlemmer, hvorav to er kvinner. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak i forhold til likestilling.

12 Utfordringer fremover Friluftsliv står fortsatt sterkt i Norge, som en prioritert og foretrukket fritidsaktivitet. Flere undersøkelser bekrefter høy deltakelse og preferanse i befolkningen, og friluftslivets gevinster for samfunnet og den enkelte. Men friluftsliv er i begrenset grad et politisk tema eller på dagsorden i forbindelse med storsamfunnets prioriteringer. Dette er FRIFO organisasjonenes viktigste felles utfordring. Friluftslivet presses fra flere kanter. Energipolitikk, befolkningsvekst og endret bosettingsmønster båndlegger friluftslivsarealer, både i tettsteder og i utmark. Utbygging i strandsonen har også økt, på tross av vernebestemmelser. Det åpnes også for økt rekreasjonskjøring i naturen. Vi ser også at ferdigheter i friluftsliv svekkes på enkelte områder. Organisasjonene som tilrettelegger for aktivitet har fått økt sine kostnader, samtidig som tilgang til frie midler er begrenset. FRIFO møter stor velvilje, men liten bevilgningsvilje i møte med politikere. Dette er i endring, og særlig lokalt forventer vi større bevissthet om friluftslivets betydning for felleskapet. Friluftslivets bidrag som kulturbærer betyr også svært mye for samfunnet og den enkelte. Styret tror det i årene fremover vil bli mulig å skape engasjement om både bevaring av naturgrunnlaget, og friluftslivets bærekraftige bruk av naturen. Ved innledningen av en ny langtidsplanperiode sees også en rekke positive tegn: En rekke aktivitetsområder er i vekst. Lokale og regionale myndigheter har begynt å involvere seg sterkere i friluftsliv. Sentrale myndigheter har økt bevilgningene til friluftsliv noe, og signalisert et ønske om et friluftslivets år Dette kan bidra til en ny satsing i langtidsplanperioden og i årene etter. Styret ønsker å fortsette konsentrasjonen av FRIFOs arbeid om økonomi og politikk. Eventuelle nye prosjekter og aktiviteter innenfor rammen av FRIFO vil bli vurdert på i hvilken grad de fremmer felleskapets interesser innenfor disse områdene. Styret ønsker også å fokusere på behovet for frie midler for organisasjonene. For stor andel av styrte prosjektmidler mot nisjesegmenter kan medføre både et administrativt og et demokratisk problem i organisasjonene. Styret ser det også som viktig å holde et trygt nivå på egenkapitalen. FNF samarbeidet anses som særlig utsatt for politiske svingninger. Endret arbeidsfordeling mellom sentrale og lokale myndigheter, og valget 2013 vil uansett medføre endringer i organisasjonenes rammebetingelser i årene som kommer. Folkehelsemeldingen vil forsterke nasjonalt fokus på folkehelse. Dette vil også prege forberedelsene til et Friluftslivets år 2015.

13 Avslutning 2012 har lagt grunnlag for en mer konsentrert satsing på friluftspolitisk arbeid i 2013, innenfor rammen langtidsplanen. Styret vil takke medlemsorganisasjonene for stor innsats og godt samarbeid. Styret takker videre alle i administrasjonen for innsats gjennom et utfordrende år. Styret takker også myndigheter, FL, FNF og andre samarbeidende virksomheter for felles innsats for friluftslivets sak. Oslo, 19. mars 2013:

14

15

16

17

18

19

20

21