Rapport om Nedre Eiker kommunes håndtering av flommen Frida august 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport om Nedre Eiker kommunes håndtering av flommen Frida 6. 7. august 2012"

Transkript

1 Rapport om Nedre Eiker kommunes håndtering av flommen Frida august 2012

2 Forord 6. og 7. august 2012 rammet ekstremværet Frida kommunen hardt. Uoffisielle målinger viste at det i løpet av noen timer kom 170 mm nedbør i Mjøndalen og Krokstadelva. De store nedbørsmengdene ble varslet sent og førte derfor til store utfordringer for kommunen. Disse ble i stor grad godt håndtert. Formålet med denne rapporten er å orientere om håndteringen av krisen og gi innspill til forbedringspunkter i forhold til fremtidig generell krisehåndtering. Rapporten oversendes kommunens beredskapsgruppe for videre behandling. Rapporten omhandler ikke flomforebyggende tiltak. Rapporten er utarbeidet av en gruppe bestående av representanter for de etatene/avdelingene som ble sterkest involvert i flommen; Siri Skøien, kommunalsjef tekniske tjenester Truls Bølgen, beredskapskoordinator Knut R. Nilsen, vakt kommunalteknisk drift Øyvind B. Johansen, fagansvarlig vann Randi Benjaminsen, leder for kommunens kriseteam Cathrina de Lange, informasjonsrådgiver/beredskapssekretær Mjøndalen 30. april

3 Innholdsfortegnelse 1. Fakta om Frida (fra Meteorologisk institutt) Varsling Håndteringen av Frida i kommunen Kriseledelse Evakuerings- og pårørendesenter (EPS) Informasjon og kommunikasjon Kommunens arbeid under flommen Oppfølgingsarbeidet Økonomiske følger av Frida Viktige læringspunkter og foreslåtte tiltak Vedlegg 1 Skader på vei, vann og avløp Vedlegg 2 Skader på kommunale bygg og eiendommer 3

4 1. Fakta om Frida (fra Meteorologisk institutt) Kilde: Met.no Om morgenen den 6. august beveget et frontsystem med kraftig bygeaktivitet seg nordover fra Danmark. Det ga intens bygenedbør i Agder om formiddagen, med lokale oversvømmelser. Om kvelden lå lavtrykkssenteret i Ytre Oslofjord, med fronten og nedbøren inn over det sørlige Østlandsområdet. I løpet av få timer gav kraftige byger anslagsvis mm nedbør i en smal sone gjennom Vestfold og Buskerud. De store nedbørmengdene førte til oversvømmelser og jordras som gjorde skade på hus, veier og jernbane. De tilgjengelige værprognosene i forkant av hendelsen var svært sprikende med hensyn til lavtrykkets utvikling, også med hensyn til mengde nedbør som var forventet, og hvor denne nedbøren ville komme. Det var sterke indikasjoner på uvanlig mye nedbør i Sør-Norge, med en sannsynlighetsovervekt på Agder-fylkene. Da det utover dagen ble klart at systemet beveget seg lenger mot nord enn først antatt, ble det utstedt varsler om uvanlig mye nedbør i Telemark og de sørlige delene av Østlandet. Den kraftigste nedbøren i Buskerud kom i en svært smal sone, som unngikk de fleste av met.nos nedbørstasjoner. Nedbørstasjonen Hakavik i Øvre Eiker registrerte 99,3 mm i løpet av en 24-timersperiode. Bioforsk-stasjonen i Hokksund registrerte 97,4 mm, av dette kom 51,8 mm i løpet av bare 2 timer fra kl. 21 til 23 lokal tid. Ingen av met.nos stasjoner i samme område har noen gang målt like mye nedbør på et døgn, uavhengig av årstid. Uoffisielle målinger fra kommunens værstasjon på renseanlegget i Mjøndalen viste 144 mm i løpet av flommen. Privatpersoner målte mm i samme periode. 4

5 Bildet viser radarbilde av nedbøren i perioden kl. 06:00 mandag 6.august til kl. 06:00 tirsdag 7. august. De gule feltene viser døgnnedbør på 25 mm eller mer. Piler markerer bøtteverdier. Stiplet område er estimat basert på 1-times-nedbør fra radar.(kilde met.no) 2. Varsling Frida kom svært overraskende på kommunen. Kl sendte NVE ut varsel om lokalt mye nedbør til fylkesmannen i Buskerud (FM). Fordi FM ikke har vakttjeneste ble ikke varselet fanget opp og videresendt kommunene før kl Varselet tilsa at vannmengdene ikke ville ventes å utgjøre nivå for 5-årsflom, mens vannmengdene som faktisk kom tilsvarte minst 200-årsflom. Varselet var dermed heller ikke presist nok til at kommunen kunne forutse hvilke store utfordringer nedbørsmengdene ville forårsake. NVE sender for øvrig kun varsel om flom i hovedvassdrag, ikke sidevassdrag. Kommunen hadde derfor heller ingen indikasjoner på at vannføringen i sidevassdragene skulle bli så enorm som den ble under Frida. Før varselet fra FM nådde kommunen, ble det i 19-tiden varslet overløp via kommunens overvåkningssystem. I tillegg ble det observert tiltakende nedbørsmengder. Ekstramannskaper, samt fagansvarlige ble tilkalt. Da det senere på kvelden ble klart at nedbørsmengdene utgjorde en krise, ble kriseledelsen varslet. Kommunens kontakt med nødetatene skjedde først kl da leder for kommunens kriseteam fikk telefon fra legevakten med beskjed om at kommunen måtte opprette et evakuerings- og pårørendesenter (EPS) for evakuerte innbyggere. Dette er i henhold til politiets rutiner, men det kan stilles spørsmål ved om ikke politiet bør varsle kommunens øverste leder når slike krisesituasjoner oppstår. Lederen for kriseteamet varslet for øvrig rådmannen umiddelbart, som igjen varslet ordfører. Sammen ble de ble enige om å opprette et EPS på rådhuset. 5

6 Vannet steg raskt i Mjøndalen i 22-tiden 6. august. Her fra krysset Korvaldveien/Nedbergkollveien. 3. Håndteringen av Frida i kommunen 3.1 Kriseledelse Under flommen var kommunens øverste kriseledelse (ordfører, rådmann, kommunalsjef tekniske tjenester og etter hvert kommunens beredskapssekretær) lokalisert på rådhuset. Kommunalsjef tekniske tjenester alternerte mellom rådhuset og teknisk sentral. Denne todelingen var utfordrende, blant annet med hensyn til informasjonsutveksling disse imellom samt at media måtte håndteres begge steder. Deler av kriseledelsen deltok også i arbeidet på EPS. 3.2 Evakuerings- og pårørendesenter (EPS) Rådhuset ble tatt i bruk som EPS og bemannet med to personer fra kriseteamet. På grunn av samlokaliseringen av kriseledelsen og EPS ble det litt uklare grense mellom de ulike rollene. Det ble på et tidlig tidspunkt tatt kontakt med hjemmetjenesten. Nattevaktene i hjemmetjenesten var i løpet av kvelden og natten i jevnlig kontakt med EPS og bidro med å løse praktiske oppgaver. Sivilforsvaret var raskt på plass med ulltepper og nødstrømsaggregat siden rådhuset var uten strøm. På EPS ble de evakuerte registrert med navn, adresse og telefonnummer og forholdsvis raskt sendt videre til familie/venner eller hotell i Drammen. Kl var det ingen igjen på EPS og arbeidet der kunne avsluttes. 6

7 3.3 Informasjon og kommunikasjon Det ble raskt satt fokus på informasjon og kommunikasjon. Kommunen forsøkte å åpne sentralbordet slik at det skulle bli lettere å komme igjennom til kommunen. Dette ble vanskeliggjort ved at leder for sentralbordet ikke kom seg på jobb fra Vestfossen på grunn av stengte veier. Sentralbordet lar seg kun åpne fra en pc stående på rådhuset. I tillegg var rådhuset strømløst, noe kommunens telefoni- og datasystem er avhengig av for å fungere. I mellomtiden ble det lagt ut en melding på kommunens nettsider med to mobiltelefonnummer publikum kunne henvende seg til. Statistikken viser at denne meldingen ble lest av 1005 unike brukere i perioden august, og mange benyttet seg av telefonnumrene. Kommunens nettsider er lagret på en server i Oslo og kan administreres fra en hvilken som helst PC, forutsatt at man har fått tildelt et brukernavn og passord. Nettsidene kunne derfor brukes uavhengig av strømsituasjonen i Mjøndalen. Ca. kl var strømmen tilbake på rådhuset og ca. kl var IT-systemene oppe. Kl. 08 ble sentralbordet åpent for publikum og alle innkomne samtaler ble registrert. 3.4 Kommunens arbeid under flommen Den som først fikk varsel om store vannmengder, var vakta på avløp. Via driftovervåkningssystemet for pumpestasjoner og renseanlegg kom det melding om overbelastning av avløpssystemet og overløpsdrift. Avløpsvakta varslet hovedvakta og innkalte alle på drift avløp og fagansvarlig avløp, og disse rykket ut for å gjøre tiltak på avløpsanlegget for å begrense tilbakeslag til kjellere så mye som mulig. Hovedvakta innkalte straks alle på drift vann og anleggsavdelingen, og satte disse i gang med å gå over alle bekkelukkinger og inntak. Selv om disse var tømt få dager før på grunn av et varsel om flom som ikke ble noe av, var det likevel viktig å sjekke disse siden flomvann tar med seg mye kvist, trær, stein, hageavfall og annet avfall. En operativ kriseledelse ble ganske raskt satt ved teknisk sentral og tok over for hovedvakta. På grunn av ferieavvikling ble stedfortreder for virksomhetsleder Bestiller kommunalteknikk operativ leder, assistert av stedfortreder for leder av anleggsavdelingen. I tillegg bistod kommunalsjef tekniske tjenester med kommunikasjon mellom operativ ledelse på teknisk sentral og kommunens kriseledelse på rådhuset. Operativ ledelse fordelte arbeidsoppgavene mellom seg, ved at anleggsleder håndterte innkomne samtaler på vakttelefonen og operativ leder ringte ut med sin mobil og dirigerte mannskapene til prioriterte oppgaver. I løpet av flommen jobbet alle tilgjengelige mannskaper hos kommunens driftsavdeling vann og avløp og anleggsavdeling med å forsøke å begrense skadene som følge av flommen, og mange små og store tiltak ble utført. I tillegg ble det satt opp mange sperringer av stengte gater, fortau og gang- /sykkelveier. Alt tilgjengelig sperremateriell ble benyttet. Å nevne alle små og store tiltak blir for omfattende, så nedenfor følger et utdrag av noen av de viktigste og største tiltakene som ble utført i løpet av kvelden 6. august og natt til 7. august Bekkeinntaket på Møllenhofbekken ved Prestebråtan 7 er av erfaring et kritisk punkt under flom. Her kommer det mye vann med høy hastighet, som har med seg mye store steiner og stokker sammen med mye hageavfall. En gravemaskin med fører ble raskt dirigert hit, og øste kontinuerlig under hele flommen vekk masser fra bekkeinntaket. Til tross for dette ble det store oversvømmelser som skadet mange hus langs gangveien fra Prestebråtan til Eknes skole, men mengden vann som rant over med 7

8 dertil tilhørende skader, ville ha vært enda større dersom risten på bekkeinntaket ikke hadde vært holdt ren med gravemaskin. Gosenbekken utløste et ras ved Fjellheimveien, og store mengder masser og vann flommet nedover Gosenbekken til inntaket ved Langrand. Dette inntaket tettet seg på grunn av rasmassene, og store mengder vann og sand flommet nedover Langrand. En gravemaskin ble dirigert dit og gravde en renne over veien for å lede vannet tilbake til sitt opprinnelige leie, men det var for mye vann og sand fra raset til at det var mulig å avlede alt med renna. Vannet flommet derfor nedover Langrand og gravde store skader på vei og oversvømte tilliggende hus, samt at overvann- og spillvannsnettet ble tilstoppet og mange fikk tilbakeslag i kjellerne sine. Kulverten for Mjøndalsbekken under Hagatjernveien i bunnen av Skalabakken klarte ikke å ta unna alt flomvannet. Mye flomvann fulgte derfor Hagatjernveien nedover mot hovedtrafoen for strømforsyning til alle husstander i kommunen. Dersom vannmassene steg for høyt opp på trafoene, ville disse kortslutte, og hele Nedre Eiker ville bli strømløst og mørklagt midt under tidenes verste flom. En gravemaskin ble derfor sendt til Skalabakken for å grave renne over veien der hvor kulverten ligger. Renna reddet trafostasjonen og strømforsyningen, men husene langs Mjøndalsbekken nedstrøms kulverten i bunnen av Skalabakken fikk store vannskader. Den mest kritiske situasjonen under Frida oppsto på Årbogen. Tjernet er en del Krokstadvassdraget, som starter ved Ulevann og Øyvann inne i Finnemarka og renner ut i Drammenselva ved Trelleborg. Nedstrøms Årbogen renner Krokstadbekken gjennom sentrum av Krokstadelva, med mange hundre hustander tett på bekkeløpet. Årbogen har en demning med et overløp som er dimensjonert for en 1000-års flom på 12,4 m3/s. 6. august 2012 kom det 32 m3/s, hvilket medførte at overløpet ikke klarte å ta unna vannet. Overløpets kapasitet ble i tillegg redusert av at ristene var låst, og derfor tettet seg med kvist og greiner. Det er standard prosedyre at ristene skal låses med kjetting under badesesongen, men fjernes dersom det kommer flomvarsel eller varsel om mye nedbør. Hensikten med låsing av ristene er å forhindre ulykke med badende som følger med vannet og faller de 9 meterne fra overløpet til bekken nedenfor. En slik ulykke skjedde i Siden Frida i følge værmeldingen ikke skulle ramme Østlandet, og flomvarselet kom alt for sent til kommunen, var ristene låst på kvelden 6. august. Når operativ ledelse sendte folk for å fjerne kjettingene, var vannmengdene allerede for store til at ristene kunne åpnes på vanlig måte. Kommunens mannskaper forsøkte da å kutte kjettingene med avbiter, men klarte ikke å nå ned gjennom vannmassene til kjettingene i den sterke vannstrømmen. Det at det var mørkt, gjorde ikke oppgaven enklere. På grunn av manglende kapasitet i overløpet, rant store vannmengder over terrenget i syd. Dette medførte erosjon av store mengder løsmasser i moreneryggen i syd. Ca m3 med sand, grus og stein ble erodert bort i løpet av 5 6 timer, og erosjonen gravde seg stadig nærmere vannmagasinet, og truet med å grave hull i moreneryggen. Et slikt hull ville medført en stor flom nedover langs Krokstadbekken, som sannsynligvis ville ført til tap av menneskeliv og store materielle skader. Ved 03-tida på natta ble situasjonen vurdert som såpass alvorlig at teknisk etats operative leder dro opp til Årbogen og varslet samtidig 110-sentralen om at politiet måtte bistå med vurdering av evakuering av deler av bebyggelsen i Krokstadelva dersom erosjonen ikke kunne stanses i løpet av kort tid. Regnet hadde på dette tidspunktet stoppet, slik at vannmengdene var avtagende, men det rant fortsatt mye vann over terrenget som eroderte i moreneryggen. Kommunens mannskaper fikk like etterpå klippet ned et flettverksgjerde. Dette bidro til at vannstanden sank noe, slik at man deretter klarte å få klippet en av kjettingene til en av de tre ristene på overløpet. Den andre kjettingen til samme rist slet seg da av, og risten åpnet seg. Vannstanden sank da såpass raskt at teknisk etats operative leder, vassdragsteknisk ansvarlig og politiet i samråd besluttet at evakuering ikke var nødvendig. 8

9 Når vannstanden hadde sunket, avslørte omfanget av erosjonen seg, og det var faretruende kort avstand igjen til at et brudd med påfølgende flombølge hadde funnet sted. Vannet hadde erodert bort m3 i en lengde på ca. 80 meter i løpet av 5 6 timer. Kanten som stod igjen etter at vannet trakk seg tilbake var kun 6 8 meter bred. Frida førte til erosjon av store mengder sand, grus og stein på Årbogen, noe som førte til at det i en periode var stor fare for brudd i massene som holder på vannet. Mannskapene jobbet hele natta. Tidlig på morgenen 7. august hadde vannet trukket seg tilbake, og alle mannskaper ble innkalt til møte på teknisk sentral for å få loggført alle hendelser i løpet av flommen. Deretter ble alle sendt hjem for å få seg hvile, mat og tørre klær. Utpå ettermiddagen 7. august ble det innkalt til møte hvor utbedring av flomskadene ble prioritert og mannskapene fordelt. I tillegg stilte eksterne, lokale entreprenører opp og spurte om kommunen trengte hjelp. Disse ble straks satt til utbedring av prioriterte flomskader og utførte en stor og viktig innsats sammen med kommunens mannskaper. 3.5 Oppfølgingsarbeidet Kommunens kriseteam fulgte opp evakuerte innbyggere, mens NAV Nedre Eiker satte i gang med å skaffe midlertidig bosted for de rammede. Kommunen la videre vekt på informasjon til innbyggerne og media. Spesielt fokus ble satt på informasjon mot brukere av tjenester som var rammet, for eksempel SFO på Krokstad og Mjøndalen barneskoler og Hatten barnehage. Foresatte ble varslet direkte via SMS og via kommunens hjemmesider. Media fungerte som en nyttig medspiller og formidlet blant annet informasjon om situasjonen på de mange stengte veiene. Takket være god innsats fra egne ansatte, og innleide entreprenører som satte annet arbeid på vent for å hjelpe til, var mange av skadene på veier og annen infrastruktur i kommunen rettet opp i løpet 9

10 av et par uker. Enkelte av skadene, som blant annet på skogsbilveiene, var derimot så store at det vil ta lang tid å rette dem opp. Skadene på kommunens egne bygg, deriblant Veiavangen ungdomsskole, Hatten barnehage, Krokstad og Mjøndalen barneskole vil det også ta tid å utbedre. SFO på Krokstad holder til i kjelleren på skolen. Skadene på lokalene var omfattende og førte til at SFO måtte flytte til midlertidige lokaler. 10

11 4. Økonomiske følger av Frida Når denne rapporten skrives, pågår fortsatt reparasjonsarbeider. Endelig samlet kostnadstall er derfor ikke kjent. Tallene nedenfor er basert dels på kostnader for utførte arbeider, dels på estimater for pågående og kommende arbeider. Det presenteres derfor ikke her et endelig resultat, men det presenteres estimater og runde tall for å gi et bilde av hvilke økonomiske konsekvenser Frida har hatt for kommunen. Innenfor vei, vann og avløp (herunder bekker og dammer) er kostnadene beregnet til ca. 20 millioner kroner, hvorav ca. 17,5 millioner er innenfor selvkostområdet vann og avløp og 2,5 millioner er kostnader knyttet til kommunale veier og bekker/overflatevann utenfor selvkostområdet. Kommunaltekniske anlegg har ingen forsikring. Skader dekkes heller ikke av Statens naturskadefond. Kommunale eiendommer ble påført skader for ca. 25 millioner kroner, hvorav forsikring dekker ca. 21 millioner. Gjenoppbygging utløser i enkelte tilfeller merkostnader som ikke dekkes av forsikringen. Dette anslås å være i størrelsesorden 12 millioner. Det gjelder for eksempel nye modulbygg på Veiavangen ungdomsskole til erstatning for lokaler i underetasjen av den eldre delen, samt rehabilitering av Hatten barnehage, som utløser krav etter forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 10), samt at det gjøres oppgraderinger/tiltak som vurderes som hensiktsmessige når bygningen likevel er plukket fra hverandre innvendig. Gjenanskaffelser av tapt inventar og utstyr er beregnet til ca. 7 millioner, hvorav 4,6 millioner dekkes av forsikring. Differansen skyldes fradrag for standardheving ved nyinnkjøp. Skade på (kommunens eierandel av) skogsbilveier, stier og løyper er beregnet til ca. 1 million kroner. Private eiere får dekket slike skader av Statens naturskadefond, men det gjør ikke kommuner. I tillegg til nevnte kostnader, kommer ressursbruk i kommunens egen regi, samt merarbeid og ineffektivitet på grunn av for eksempel tungvint drift i bygninger som har fått vannskader. Blant annet har renholdsavdelingen måttet sette inn mye ekstra ressurser i tiden etter uværet, samt at en rekke veier, fortau og gangveier måtte renses for flommasser og feies. Når damanlegg og flomsikringstiltak langs sidevassdrag nå skal prosjekteres og gjennomføres, blir det stilt krav om økt dimensjonering sammenlignet med tidligere. Det innebærer økte kostnader på investeringssiden. Erfaringene fra Frida gjør det nødvendig å gjøre tiltak ved Årbogen. Kostnadene ved damanlegget vil bli på ca 4 mill kr. I tillegg kommer eventuelle landskapsmessige tilpasninger til redusert vannstand. Også Åsendammen bør få en bedret overløpsløsning. En rekke kulverter bør skiftes ut, bekker forbygges, rørtraséer åpnes med mer. Nedre Eiker kommune fikk tildelt 12,1 millioner kr i ekstraordinære skjønnsmidler etter Frida fra Kommunal- og regionaldepartementet. I tillegg ga NVE ca 2 millioner kr i støtte til gjennomføring av strakstiltak. Når det gjelder skade på privat eiendom, oppgir Norsk naturskadepool at de har fått meldt inn skader i fylket som følge av Frida, med samlet utbetalt og gjenstående avsetning på ca. 317 millioner. Av dette utgjør tallene for Nedre Eiker skader med samlet utbetalt og gjenstående avsetning på ca. 242 millioner kroner. 11

12 5. Viktige læringspunkter og foreslåtte tiltak Ekstremværet satte kommunens beredskapsarbeid på prøve. Mye fungerte etter planene, men det er også en rekke punkter som bør følges opp i etterkant slik at kommunen er enda bedre rustet til å møte en krise (flom eller annen type krise). Læringspunktene er listet opp etter tema: Nr. Tema Ansvar 1. Varsling Kommunen har et SMS- og telefonvarslingssystem (UMS) som per i dag kan benyttes til å varsle befolkningen. Ved behov for evakuering og andre viktige informasjonsutsendinger må andre metoder benyttes i tillegg. Tiltak: Kjøpe inn nødvendig teknisk utstyr slik at varsling kan utføres også uten nettilknytning og strøm Vurdere løsninger (tyfonanlegg, dør-til-dør varsling og andre typer løsninger) i samarbeid med politiet/sivilforsvaret 2. Kriseledelse System for loggføring under kriser mangler. Innføre CIM som loggsystem. CIM vil også være et nyttig kommunikasjonsverktøy internt og eksternt mot politi, fylkesmannen etc. Innføre et backup-system til bruk dersom datasystemene er nede 3. Kriseledelse Informasjonsansvarlig ble ikke tilkalt. Det var blant annet behov for å håndtere pressen som kom både på rådhuset og teknisk sentral. På sistnevnte sted ble for eksempel telefonsamtaler tatt opp. Informasjonsavdelingen Avklare hva som ligger i rollen informasjonsansvarlig i beredskapsplanen, blant annet i forhold til dagens mediesituasjon. Sørge for vakthold så uvedkommende ikke kommer inn på teknisk sentral og EPS-senter. Kurs i mediehåndtering under en krise 4. Kriseledelse Rammede virksomheter må være klarere på Virksomhets- 12

13 informasjonen om virksomheten holder åpent eller stengt. Innbyggerkontakten fikk tilbakemeldinger fra foreldre som skulle levere på SFO og oppfattet det som om de selv måtte avgjøre om det var trygt for barna å være der. ledere Virksomhetsleder må foreta risikovurdering. Avklare roller og ansvar. Er det f.eks. virksomhetsleder eller etatssjefen som har ansvaret for å beslutte om en virksomhet må stenges? Virksomhetsleder må sørge for at alle ansatte er informert om beslutningen Virksomhetsleder må sørge for at beslutningen blir videreformidlet til brukerne, innbyggerkontakten og informasjonsavdelingen. 5. Kriseledelse I en krise må virksomhetslederne/etatssjefene kontakte informasjonsavdelingen raskt. Hvis for eksempel en skole må stenges bør dette kommuniseres på egne nettsider, til media og via innbyggerkontakten. Dette vil avhjelpe presset på virksomhetslederne og oppfattes som god service. Avklare roller og ansvar. Er det f.eks. rektor eller etatssjefen som har ansvaret for å kommunisere at en skole er stengt? Avklare hva som skal være kommunikasjonsveiene under en krise og innarbeide dette i virksomhetenes beredskapsog varslingsplaner. 6. Kriseledelse Første felles statusmøte for kriseledelsen, EPS, informasjonsansvarlige, innbyggerkontakten, kommunelegen, berørte virksomhetsledere m.fl. ble holdt onsdag 8. august. Dette burde vært avholdt umiddelbart, tirsdag morgen. Etatssjefene og informasjonsavdelingen Foreslått tiltak: Utarbeide rutine som legges inn i kommunens 13

14 beredskapsplaner 7. Kriseledelse Det er fortsatt et stort informasjonsbehov når situasjonen begynner å roe seg. Publikum og media har behov for informasjon om blant annet stengte veier og berørte virksomheter. Foreslått tiltak: Utarbeide rutine som legges inn i kommunens beredskapsplaner. 8. Kriseledelse Det er viktig at innbyggerkontakten får klar beskjed om hvem som skal ha telefoner og beskjeder. Under flommen ble det noe uklart hvem som var «på vakt»/stedfortreder for den som var hjemme og sov. Like viktig er det å gi beskjed når rette person er på plass igjen. Utarbeide rutine for å gi slike beskjeder. Innbyggerkontakten bør ha tavle som viser hvem som er på vakt/tilgjengelig slik at flere i organisasjonen lett kan se denne informasjonen. 9. Kriseledelse Kommunen fikk ikke pressemeldinger politiet sendte ut. Kontakte politiet og eventuelle andre instanser for å bli lagt inn i pressemeldingslisten deres for krisesituasjoner som omfatter kommunen. Følge med på politiets Twitter-feed. 10. Kriseledelse Enkelte som kontaktet politiet/kommunen fordi de opplevde situasjonen som usikker, men som ikke ble evakuert, fikk ikke beskjed om hva som skulle skje videre. Utarbeide rutine for informasjon som også ivaretar disse 11. Kriseledelse Sentralbordet burde ha vært bemannet og vakttelefonen burde vært satt hit, slik at kun viktige telefoner og Innbyggerkontakten Informasjonsrådgiver / informasjonsrådgiver (i 14

15 beskjeder kom videre til hovedvakt. Men sentralbordet var ute av funksjon fordi det manglet strøm og nødstrømsaggregat, samt at det var kun en person som kunne åpne sentralbordet fra en spesiell PC. Vedkommende var innesperret hjemme på grunn av stengte veier. samarbeid med personalsjef og leder sentralbord) Sentralbordet med nødvendig datautstyr tilkobles nødstrømsaggregat Opplæring av flere personer i åpning av sentralbordet Utarbeide enkel rutine for åpning av sentralbordet. Må oppbevares lett synlig i nærheten av sentralbordet Vurdere om sentralbordet kan fjernåpnes Vakttelefonen settes over til sentralbordet 12. Kriseledelse Det er ingen konkrete planer for reservested for innbyggerkontakten. Utarbeide plan for reservested, inkludert hvilket utstyr som trengs (i samarbeid med leder sentralbord) Utarbeide rutine for når reservested skal benyttes 13. Kriseledelse Det er vanskelig å finne interne telefonnummer fordi ikke alle navn/nummer er i ett og samme system. Personalsjef Vurdere å anskaffe et datasystem som inneholder navn og telefonnummer til alle ansatte. Inkludert plan for hvordan dette innholdet vedlikeholdes. Liste over ansattes mobiltelefonnumre som i normalsituasjon ikke er tilgjengelige Papirversjon av liste med viktige interne telefonnummer i alle virksomheter Rutine for å oppdatere papirversjoner 14. Kriseledelse Under flommen var kommunens kriseledelse og operativ Beredskaps- 15

16 ledelse på teknisk sentral lokalisert på to ulike steder, noe som kommunikasjonsmessig var utfordrende. I begynnelsen var det også utydelig hvem som var hvor, slik at det gikk med tid på å lete etter dem. koordinator Utarbeide rutine som sier at kriseledelsen skal være på rådhuset med mindre rådhuset ikke kan benyttes, eller TS er sterkt involvert i krisen. Rutinen må spesifisere hvordan kommunikasjonen mellom kriseledelsen og TS skal ivaretas. Rutinen må kommuniseres til brann, politi, ambulanse og andre viktige samarbeidspartnere 15. Kriseledelse På teknisk sentral var det for få personer til å håndtere både inngående og utgående telefoner samt informasjonsflyt. Kommunalsjef tekniske tjenester Være minst 3 på TS, der en svarer på inngående telefoner, en tar utgående telefoner, og en sørger for koordinering mot kriseledelsen Innkjøp av headset til TS og eventuelt andre tekniske hjelpemidler som gjør det enklere å betjene telefoner i en hektisk situasjon. Benytte tavle for informasjonsutveksling 16. Kriseledelse Publikum ringte kommunen og lurte på om de måtte evakuere. Hverken mannskapene på teknisk sentral eller kriseledelsen hadde ikke kjennskap til hva politiet anbefalte. Publikum oppfattet politiet som vage og at de overlot ansvaret til kommunen. Lage rutine for «Evakuering A-Å», inkludert varsling som tydeliggjør at dette er politiets ansvar Bedre kommunikasjon med politiet 17. Kriseledelse Politiet ba om råd i forhold til evakuering. Det var utfordrende å finne beslutningsdata for de som ikke 16

17 jobbet med dette til daglig. Legge inn viktige grunnlagsdata (geologiske analyser, kvikkleirekart etc.) som en del av beredskapsplanene i QM+ 18. Kriseledelse NVE og e-verket ble ikke involvert som rådgivere under flommen. Lavere terskel for å tilkalle eksterne aktører Gjennomgang av kontaktlisten i beredskapsplanen. Legge inn vakttelefoner for instanser som har dette. Avklare hva de kan bistå med. Utarbeide rutine. 19. Kriseledelse Politiets operasjonssentral varslet kriseteamet, de varslet ikke rådmannen. Dette er i tråd med rutinene til OPS Søndre Buskerud. Inngå dialog med politiet for å synliggjøre at det er viktig at kriseledelsen varsles. 20. Kriseledelse Det skjedde en sammenblanding av kommunens kriseledelse og EPS. Innføre tydelige roller, blant annet ved å utarbeide tiltakskort, jfr. Kristiansand kommune. 21. Kriseledelse Har institusjonene beredskap og kapasitet til å ta i mot mange evakuerte som trenger helsefaglig bistand? Informasjonsrådgiver Diskuteres videre med helse og omsorg 22. Kriseledelse Kommunen har ingen rutine for evakuering til hotell. Heller ingen avtale med hotell som sier hva skal de som blir evakuert til hotellet skal ha tilgang til (minibar, pay-tv etc.) Leder for kriseteam 17

18 Utarbeide rutine og avtale med ett eller flere hotell 23. Kriseledelse Siden de store nedbørsmengdene var veldig lokale, oppfattet ikke alle som befant seg et par mil unna at situasjonen var så alvorlig, og forsto ikke umiddelbart at de ble varslet i henhold til beredskapsplanen. Innføre klare prosedyrer slik at det ikke er tvil om at man varsler i henhold til beredskapsplanen 24. Kriseledelse Kommunikasjon med politiet mht kartlegging av situasjonen og videreformidling av informasjon fra politiet til kriseledelsen var utfordrende. Felles infobase med politiet bør opprettes, for eksempel CIM Samlokalisere kriseledelsen og politiet 25. Kriseledelse Strømstans gjorde at datasystemet ikke var tilgjengelig. Fikk ikke tak i beredskapsplaner. Sørge for at alle som skal ha beredskapsplaner tilgjengelig, til enhver tid har gjeldende versjon. Lokal back up, papirversjon samt drilling i form av øvelser. Legge beredskapsplanen på kommunens nettsider? Nettsidene ligger på server i Oslo og beredskapsplanen vil da være lett tilgjengelig (via mobil eller bærbar-pc med nettilgang via mobilnettet) hvis kommunens eget datanettverk er nede under en krise. 26. Kriseledelse Kommunikasjon internt og ekstern foregikk via mobiltelefon, noe som er sårbart hvis mobilnettet ikke fungerer. 18

19 Anskaffe et alternativt system. Dette bør være et system som mannskapene ute hører godt når de blir kalt opp, for eksempel nødnett eller VHF. 27. Kriseledelse Kommunen må ha bedre oversikt over tilgjengelige personellressurser, spesielt i ferietid og helg. Rådmannen Bedre planlegging av ferie i hele organisasjonen. Alle viktige funksjoner skal være dekket. Felles ferieoversikt? 28. Kriseledelse Mat og drikke må kjøpes inn til de som jobber. Innføres som et punkt i beredskapsplanen. 29. Kriseledelse Rullering av mannskaper under krisen. Personalsjef Sørge for at noen har ansvaret for rulleringen. Sjekke ut hva som gjelder mht. arbeidsmiljøloven. 30. Kriseledelse Samarbeid med Sivilforsvaret, Røde Kors etc. Avklare hva de ulike organisasjonene kan bidra med. Innføre årlig møte med dem. Beredskapsrådet møtes en gang i året 31. Kriseledelse EB (e-verket) var viktige blant annet mht. å avklare om strøm kunne skape farlige situasjoner. Avklare hvilken rolle e-verket skal ha i beredskapsplaner og krisehåndtering. 32. Kriseledelse Langt flere områder burde vært sperret av, blant annet veier og bekker. Folk burde vært bortvist fra farlige steder. 19

20 Avklare roller (politi, kommune, sivilforsvaret etc.) Kommunen må gi beskjed til politiet om hvor de bør sperre Kommunen bør benytte media til å varsle om farer, selv om dette også kan tiltrekke en del folk. 33. Kriseledelse Debrifing av ansatte i førstelinjen ble ikke foretatt. Eget punkt i kommunens beredskapsrutiner om at debrifing skal gjennomføres og at bedriftshelsetjenesten skal benyttes til dette 34. Kriseledelse Strømmen gikk på rådhuset, noe som blant annet førte til at telefonsentralen og data ikke fungerte. Nødstrømsaggregat må være tilgjengelig der kriseledelsen er samlet og der telefonsentralen og sentralbordet er. EPS må også ha tilgang til aggregat. 35. Kriseledelse Datanettverket nede unødvendig lenge etter at strømmen var tilbake Avklare beredskapsrutiner med D-IKT 36. EPS EPS-senteret hadde ikke fungert ved en større hendelse, blant annet mht. mat og personell. Ferdigstille plan for EPS 37. EPS Flere evakuerte (både de som var på EPS/hotell, og de som oppholdt seg hos venner/familie) hadde behov for å komme hjem for å hente medisiner etc. Politiet var såpass vage på om de fikk lov at publikum henvendte seg til kommunen i tillegg. 20

Tidenes våteste. ( så langt tilbake noen kan huske) Øyvind Brechan Johnsen, Nedre Eiker kommune

Tidenes våteste. ( så langt tilbake noen kan huske) Øyvind Brechan Johnsen, Nedre Eiker kommune Tidenes våteste. ( så langt tilbake noen kan huske) Øyvind Brechan Johnsen, Nedre Eiker kommune Frida kommer til Agder. Eksempelbilder, ikke værvarsel fra 6. august. Målt akkumulert nedbør ved værstasjon

Detaljer

Frida Et vilt og vått bekjentskap 6. august 2012. Per Holmen Driftsansvarlig, Nedre Eiker kommune

Frida Et vilt og vått bekjentskap 6. august 2012. Per Holmen Driftsansvarlig, Nedre Eiker kommune Frida Et vilt og vått bekjentskap 6. august 2012 Per Holmen Driftsansvarlig, Nedre Eiker kommune 1 Hva skjedde? Hva har vi gjort? Hva gjør vi? 2 Hva skjedde? Litt fakta. Søndag kveld, OBS varsel blir ikke

Detaljer

Evaluering av Nedre Eiker kommunes håndtering av flommen i mai 2013

Evaluering av Nedre Eiker kommunes håndtering av flommen i mai 2013 Evaluering av Nedre Eiker kommunes håndtering av flommen i mai 2013 Forord I henhold til forskrift om kommunal beredskapsplikt 8 skal kommunen evaluere krisehåndteringen etter øvelser og uønskede hendelser.

Detaljer

FRIDA et uventet, vått damebesøk

FRIDA et uventet, vått damebesøk FRIDA et uventet, vått damebesøk Ekstremværet «Frida» ble varslet for Sørlandet av DNMI på morgenen 6.8. Flom i forbindelse med ekstremværet «Frida» ble varslet av NVE for Sørlandet 6.8 kl. 0915, og forsterket

Detaljer

Søndag 23. november 2014 kl. 19.30

Søndag 23. november 2014 kl. 19.30 Søndag 23. november 2014 kl. 19.30 Sårbart eller robust? Sårbart: Flere funksjoner satt ut av spill Hele virksomheten truet Kostnad på 26. mill Ca. 6.000 m2 ble flomskadet Flere måneder før alle lokaler

Detaljer

RAPPORT ETTER FLOM VED SSK 23. NOVEMBER 2014

RAPPORT ETTER FLOM VED SSK 23. NOVEMBER 2014 Vår dato Vår referanse 28-01-2015 14/09295 Deres dato Deres referanse 26.11.2014 2014/6116 Fylkesmannen i Vest-Agder Postboks 513 Lundsiden 4605 Kristiansand RAPPORT ETTER FLOM VED SSK 23. NOVEMBER 2014

Detaljer

1. FORBEREDELSER ETTER TEMADAGEN OM EKSTREMVÆR.

1. FORBEREDELSER ETTER TEMADAGEN OM EKSTREMVÆR. Fylkesmannenes beredskapsstab i Vest-Agder Postboks 513 4605 KRISTIANSAND S Vår ref. Deres ref. Dato: 14/365-11/K2-X20/KSL 15.01.2015 Evalueringsrapport Øvelse ekstremvær 9.desember 2014 1. FORBEREDELSER

Detaljer

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut

Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Oii, Mølmsåe går tom! Presentasjon av beredskapshendelse Vannforsyning Lesjaskog vinter 2010/2011 Ronald Kikut Innledning Lesja Kommune: 2200 innbyggere 6,5 mil lang 6 ulike tettsteder Kjøremgrenda/Joramo,

Detaljer

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Beredskap i Gildeskål

Beredskap i Gildeskål Beredskap i Gildeskål Beredskapen i Gildeskål kommune bygger på en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Uønskede hendelser eller kriser vil fra tid til annen ramme også vår kommune. Når noe slikt

Detaljer

VELKOMMEN TIL CIM GRUNNOPPLÆRING 18. APRIL 2013. Kommunekonferanse samfunnssikkerhet og beredskap - Sundvollen

VELKOMMEN TIL CIM GRUNNOPPLÆRING 18. APRIL 2013. Kommunekonferanse samfunnssikkerhet og beredskap - Sundvollen VELKOMMEN TIL CIM GRUNNOPPLÆRING 18. APRIL 2013 Kommunekonferanse samfunnssikkerhet og beredskap - Sundvollen Mål for kurset Vite hva CIM er ha et oversiktsbilde Pålogging opprette hendelse logge meldinger

Detaljer

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal

Flomvarsling i Norge Hege Hisdal Flomvarsling i Norge Hege Hisdal NVEs flomvarslingstjeneste Bakgrunn Hvordan utføres flomvarslingen (modeller, verktøy, rutiner)? Hvilket ansvar har NVE (myndighet og forskning)? Bakgrunn - Historikk Kanaldirektoratet

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Agder Energi Vannkraft, Temming av flommer

Agder Energi Vannkraft, Temming av flommer Agder Energi Vannkraft, Temming av flommer Ole Morten Egeland, Vassdragteknisk ansvarlig, Otra Knut Nilsen, Vassdragteknisk ansvarlig, Arendalsvassdraget AE Vannkraft Oppgave: Produsere så mye strøm som

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET

Detaljer

Flom 2014 Lillehammer Status og erfaringer Lillehammer kommune. Sektor for By- og samfunnsutvikling

Flom 2014 Lillehammer Status og erfaringer Lillehammer kommune. Sektor for By- og samfunnsutvikling Flom 2014 Lillehammer Status og erfaringer Lillehammer kommune Flom 2014 - Lillehammer Store nedbørsmengder 7-8. juli førte til at vassdragene Bæla, Skurva, Åretta (og til dels Mesnaelva) med sidebekker

Detaljer

Flommene i Kvam Håndtering og lærdom.

Flommene i Kvam Håndtering og lærdom. Flommene i Kvam Håndtering og lærdom. Trondheim 24,oktober 2013 Arne Sandbu Adm.sjef Nord-Fron kommune 1 Nord-Fron kommune 5.800 innbyggere plassert midt i Gudbrandsdalen i Oppland fylke. Midt i Peer Gynt

Detaljer

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie

Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire. Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Fagseminar 1.sept. i fbm øvelse kvikkleire Erfaringer fra håndteringen av raset i Kattmarka v/ rådmann Hege Sørlie Hva skal jeg snakke om Raset akuttfasen Forløp Erfaringer fra krise- og redningsarbeidet

Detaljer

Slamsug as Døgnvakt 900 58 753

Slamsug as Døgnvakt 900 58 753 Slamsug as Døgnvakt 900 58 753 Høytrykksspyling av trykkløse avløpsledninger Tilstopping, fett, avleiringer, røtter Aktuelle spylemetoder og dysetyper. Krav til bestillingsrutiner, tilrettelegging og rapportering.

Detaljer

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

«Frivillig» evakuering!!! 3 boliger og ett gårdsbruk 8 voksne og tre barn Gårdsbruk med 220 sau

«Frivillig» evakuering!!! 3 boliger og ett gårdsbruk 8 voksne og tre barn Gårdsbruk med 220 sau 22.oktober «Frivillig» evakuering!!! 3 boliger og ett gårdsbruk 8 voksne og tre barn Gårdsbruk med 220 sau Kommunen tilbød hotellrom en person tok tilbudet i to netter To personer overnattet på eiendommene

Detaljer

Hvordan BKK håndterer store strømbrudd

Hvordan BKK håndterer store strømbrudd Hvordan BKK håndterer store strømbrudd 9.09.2015 1 Steinar Torsvik beredskapskoordinator Agenda: Kort om BKK Forebyggende tiltak Forberedelse på å håndtere Orkanen Nina Lærdom og erfaring etter Nina 2

Detaljer

Utbygging i fareområder 4. Flom

Utbygging i fareområder 4. Flom 4. Flom Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 13.02.2016 4. Flom Innledning Kapittel 4 tar for seg flomprosesser og angir hvilke sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved bygging i fareområder.

Detaljer

VA-seminar: Hvordan optimalisere drift og vedlikehold i hverdagen?

VA-seminar: Hvordan optimalisere drift og vedlikehold i hverdagen? NKF Buskerud, Telemark og Vestfold VA-seminar: Hvordan optimalisere drift og vedlikehold i hverdagen? Kielferga Oslo Kiel Oslo 2-3. april 2014 3. april 2014 Hvordan forebygge flomskader inn i arealplanlegging

Detaljer

Beredskapsplan - kommunikasjon

Beredskapsplan - kommunikasjon Beredskapsplan - kommunikasjon Innledning I arbeidet med sikkerhet og beredskap er kommunikasjon et sentralt verktøy. God kommunikasjonshåndtering i en krisesituasjon er avgjørende for interne og eksterne

Detaljer

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met.

Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved Vervarslinga på Vestlandet berit.hagen@met.no; anne.solveig.andersen@met. Ekstremvær Ekstremvær på i Vestlandet Trøndelag Erfaringer Ekstremvær og trender og hvordan tolke disse Fagseminar i Steinkjer 8. november 2012 Berit Hagen og Anne Solveig Andersen Statsmeteorologer ved

Detaljer

Varsel kommer hva gjør vi i kommunen?

Varsel kommer hva gjør vi i kommunen? Varsel kommer hva gjør vi i kommunen? ODDA HORDALAND TROLLTUNGA RINGEDALSVATNET Odda kommune, Tekniske tjenester har kontinuerlig fokus på: Ordinære værmeldinger Nedbør over tid Snømengder Vannføring i

Detaljer

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.08.2012 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres

Detaljer

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer.

Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Psykososialt støtteteam. Håndtering av akutte psykiske kriser i relasjon til ulykker, selvmord og katastrofer. Delplan under Plan for helsemessig og sosial beredskap i Alvdal kommune. Revidert 3.5.2012

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 9. september Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også ansvaret

Detaljer

Oksval vel veilag. Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2012.

Oksval vel veilag. Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2012. Oksval vel veilag Innkalling til generalforsamling i Oksval vel veilag 2012. Generalforsamlingen avholdes på NIF-huset ved Bergerbanen mandag 5. mars kl 1900. Vi ønsker alle medlemmer i Oksval vel veilag

Detaljer

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Beredskapsplan Oslo Skikrets Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Innhold 1. Overordnede prinsipper... 2 1.1 Krise/hendelsescenarier...

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Er det trygt å bo i Buskerud? Anne Cathrine Sverdrup Regionsjef Er det trygt å bo i Buskerud? Flom og skred er naturlige prosesser, og vi må leve med faren for at

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Erfaring fra arbeidet med interkommunal ROS i Midt-Gudbrandsdal Ringebu kommune, Bente Indergård og Jan Magne Langseth

Erfaring fra arbeidet med interkommunal ROS i Midt-Gudbrandsdal Ringebu kommune, Bente Indergård og Jan Magne Langseth MØTEREFERAT Dato: 4.11.2013 Samordnings- og beredskapsstaben Møtet innkalt av Asbjørn Lund Referent Gro Taraldsen Møtedato 24. oktober 2013 Møtetid 10.00 14.30 Møtested Statens hus, Lågen Møteleder Asbjørn

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor? Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak

Detaljer

NÅR KRISEN INNTREFFER MARS 2014

NÅR KRISEN INNTREFFER MARS 2014 INFORMASJON w INFORMASJONSBROSJYRE FRA MELØY KOMMUNES KRISELEDELSE NÅR KRISEN INNTREFFER MARS 2014 Foto: Connie Slettan Olsen Meløy kommunes kriseledelse På bakgrunn av uheldige hendelser med flom og flere

Detaljer

Når du skal bygge langs offentlig vei

Når du skal bygge langs offentlig vei Hvis du har eiendom som grenser til en offentlig vei, er det regler for både hvordan du anlegger avkjørselen fra eiendommen, for beplantning langs veien og for anlegg av forstøtningsmur. Reglene er utformet

Detaljer

Informasjonsbrev til beboere og grunneiere

Informasjonsbrev til beboere og grunneiere Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/06218-2 15.10.2015 Informasjonsbrev til beboere og grunneiere Du mottar dette brevet som beboer/grunneier på adressen over. Hvis du mener at du ikke er riktig mottaker av

Detaljer

Beredskap 2015. Kommunestyrets vedtak 10. mars 2015

Beredskap 2015. Kommunestyrets vedtak 10. mars 2015 Beredskap 2015 Kommunestyrets vedtak 10. mars 2015 1. Organisering og etablering... 2 2. Roller og rolledefinisjon... 4 3. Praktisk tilrettelegging... 5 4. Rapporteringsrutiner og loggføring... 5 5. Fullmakter

Detaljer

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker

Sivilforsvaret. Forsterker beskytter samvirker Sivilforsvaret Forsterker beskytter samvirker Forsterkning I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Sivilforsvaret

Detaljer

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole.

Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Handlingsplaner ved alvorlig ulykke, skade, dødsfall eller krise som har store konsekvenser for Vikhammer ungdomsskole. Beredskapsledelse VUS: tlf 73980240 Ester Sandtrø (rektor) mob 95065928 Cecilie Karlsen

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

FLATANGER KOMMUNE. Katastrofebrannen i. Flatanger 27.januar 2014. Beredskapssamling 9. mai 2014. Rådmannen

FLATANGER KOMMUNE. Katastrofebrannen i. Flatanger 27.januar 2014. Beredskapssamling 9. mai 2014. Rådmannen Katastrofebrannen i Flatanger 27.januar 2014 Beredskapssamling 9. mai 2014 LOGG; KRISELEDELSEN Kl. 22:18 Fullalarm 10 min Flatanger brannvesen setter resurs på lokal brannstasjon 37 min FB varsler operativ

Detaljer

Oppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen

Oppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen Oppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen Klimatilpasning i planleggingen 16.04.2013 - Byingeniør Terje Lilletvedt, Ingeniørvesenet Klimautfordringer Økt nedbørsmengde og økt nedbørsintensitet

Detaljer

Overvann og vassdrag Arbeid med overvannsstrategien Informasjonsmøte i Lørenskog kommune, v/yvona Holbein, Kommunalteknikk

Overvann og vassdrag Arbeid med overvannsstrategien Informasjonsmøte i Lørenskog kommune, v/yvona Holbein, Kommunalteknikk Overvann og vassdrag Arbeid med overvannsstrategien Informasjonsmøte i Lørenskog kommune, 21.6.2016 v/yvona Holbein, Kommunalteknikk 1 Kommuneplan 2015 2026 Del 3, pkt. 5.5. Overvannshåndtering Overvann

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. Voksne som er bekymret for at barn/unge har

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag

Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur og beredskap i Nord-Trøndelag 1 av 5 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks 2600 7734 Steinkjer Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Stormene Hilde og Ivar - Samfunnskritisk infrastruktur

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Beredskap i Osloskolen

Beredskap i Osloskolen Beredskap i Osloskolen 14. februar 2013 Olav Nesheim Beredskap i Osloskolen s organisasjon Beredskapsorganisering - krav til planverk - krav til varsling Beredskapsøvelser Internkontroll (HMS) CIM -krisehåndteringsverktøy

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Beredskap og krise i NVE Kari Øvrelid Region Midt 3 NVE s strategi: - ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen og sikre samfunnet mot skred og vassdragsulykker.

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG

VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG VEILEDNING TIL EIERE VED FEIL/MANGLER PÅ AVLØPSANLEGG I forbindelse med tømming av avløpsanlegg (slamavskiller, tett tank og minirenseanlegg), har renovatør ansvar for å utføre et enkelt tilsyn/kontroll,

Detaljer

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016

VEDLEGG 23. Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 VEDLEGG 23 Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg 2015-2016 Gjeldende utgave Beredskapsplan for Forus avfallssorteringsanlegg foreligger i elektronisk utgave i TQM systemet under: Fellesområde

Detaljer

Ekstremvær og oversvømmelser

Ekstremvær og oversvømmelser Ekstremvær og oversvømmelser Stephen Høgeli Kommunene må erstatte vannskader Landets 429 kommuner må heretter ta mye mer ansvar for oppgradering og vedlikehold av vann- og kloakkledninger. I Stavanger-dommen

Detaljer

Kriseberedskapsplan. Hedmark Skikrets AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300

Kriseberedskapsplan. Hedmark Skikrets AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Kriseberedskapsplan Hedmark Skikrets AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Innhold 1. Overordnede prinsipper...2 1.1 Krisescenarier...2 1.2 Prinsipper for krisehåndtering...2

Detaljer

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS)

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS) ansvar og rolle - Harald M Andreassen - KDS funksjon og rolle Nordlandsnett v/harald M. A. er tildelt funksjonen som KDS Kraftforsyningens distriktssjef - Nordland

Detaljer

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA.

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL, LIAMYRENE. GNR. 207 BNR. 183 M. FL. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 5813-notat VA-rammeplan Bergen, 17.01 2014 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet som vedlegg til reguleringsplan

Detaljer

Ced hilsen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Ced hilsen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Tore Wist Tlf. direkte: 74 16 80 47 E-post: twi@fmnt.no Deres ref.: Vår dato: 05.12.2011 Vår ref.: 2011/3913 Arkivnr: 356.2 Levanger kommune Rådmannen Postboks

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2014/466-41/G01 Elfrid Boine 20.11.2014

Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2014/466-41/G01 Elfrid Boine 20.11.2014 Notat Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2014/466-41/G01 Elfrid Boine 20.11.2014 Til: Anne Toril Eriksen Balto, Lisbeth Faltin, Arnulf Soleng, Randi Johansen Paltto Formannskapet, Kommunestyret Rapport

Detaljer

LEGEVAKTFORMIDLINGSSENTRAL

LEGEVAKTFORMIDLINGSSENTRAL Skånland kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Fjelldal samfunnshus Møtedato: 08.03.2010 Tid: 11.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg

Detaljer

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann...

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann... Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 604361-01 VA Skrimsletta 25.11.2015 Revisjon A Frank Jacobsen Knut Robert Robertsen VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA INNHOLD Innledning...

Detaljer

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling

Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Godt Vann Drammen Værstasjonenes betydning i varsling Juleseminar 3.desember 2015 Lars Grinde, Meteorologisk institutt, Klimaavdelingen 07.12.2015 Meteorologisk institutt Kommunenes og METs felles mål

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER Beredskapskonferansen 2014 Geir Kaasa Beredskapsleder i Skagerak Nett KDS i Vestfold og Telemark Skagerak Nett AS - nøkkeltall -185 000 kunder -376 ansatte (01.04.2014)

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN BRANN og andre uønskede hendelser FOR VARDØ VIDEREGÅENDE SKOLE

BEREDSKAPSPLAN BRANN og andre uønskede hendelser FOR VARDØ VIDEREGÅENDE SKOLE BEREDSKAPSPLAN BRANN og andre uønskede hendelser FOR VARDØ VIDEREGÅENDE SKOLE OMFATTER: ADMINISTRASJON/HOVEDBYGG KAIGATA 6 PRODUKSJONSANLEGG KAIGATA 6 SKOLEBYGNING/MEKANISK SKOLEGATA 3 KANTINE /ELEVHJEM

Detaljer

Rapport vedrørende fysisk arbeidsmiljø ved Landås skole

Rapport vedrørende fysisk arbeidsmiljø ved Landås skole Rapport vedrørende fysisk arbeidsmiljø ved Landås skole Tirsdag den 2.desember-08 gjennomførte Hovedverneombud Cecilie Abrahamsen en befaring på Landås skole. Befaringen ble foretatt sammen med resultatenhetsverneombud

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan

Detaljer

Krise- og beredskapsplan for Bleiker vgs.

Krise- og beredskapsplan for Bleiker vgs. Side 1 av 10 Semac AS Security Management Consulting Krise- og beredskapsplan for Bleiker vgs. Side 2 av 10 Innhold: 1. Innledning. 1.1 Formål. 1.2 Utforming. 1.3 Forankring. 1.4 Strategi. 1.5 Definisjoner.

Detaljer

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør

Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør METinfo Nr. 20/15 ISSN 1894-759X METEOROLOGI Oslo, 02.06.2015 Rapport etter økt overvåking av pinsenedbør Nedbør mellom Lyngsalpan og Tanafjorden pinsen 2015 Sammendrag Et relativt stillstående nedbørområde

Detaljer

18/04-2012. Boligflyt/prosedyre.

18/04-2012. Boligflyt/prosedyre. 18/04-2012. Boligflyt/prosedyre. 1. Søknadsprosess: Søknadsskjema er absolutt, med brukers underskrift. Unntak er Flykningetjenesten hvor det bestilles bolig uten navn da navnet ikke foreligger før brukeren

Detaljer

met.info Ekstremværrapport

met.info Ekstremværrapport met.info no. 16/2014 ISSN 1503-8017 METEOROLOGI Bergen, 25.08.2014 Ekstremværrapport Lena 9. og 10. august 2014 Sammendrag Lørdag 9. og søndag 10. august gikk et, for årstiden, kraftig lavtrykk inn i

Detaljer

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE 0 Vedtatt i k- styre 29.04.04 Sak 0013/04 Revidert november 2013 Omsorgsgruppen skal være en ressursgruppe i det psykososiale omsorgsarbeidet ved

Detaljer

OPPDRAGSGIVER Fiskeridirektoratet, Bergen. OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Tor-Arne Helle

OPPDRAGSGIVER Fiskeridirektoratet, Bergen. OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Tor-Arne Helle Norconsult AS, Lakselv Kirkeveien 5, Pb 279, 9711 Lakselv Telefon: 78 46 08 88 Telefax: 78 46 08 89 E-post: firmapost@norconsult.no www.norconsult.no Foretaksreg.: NO 962392687 MVA RAPPORT TITTEL Vurdering

Detaljer

Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune.

Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune. 13/159-38 X20 Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune. Vedlegg til «Plan for kommunal kriseledelse». - 1 1. INNLEDNING. Denne planen skisserer det overordnede ansvaret for ledelse, organisering, oppgaver

Detaljer

Strøm og telefoniutfall 9.Oktober 2014. Beredskapsleder Leif - Olav Røsholt

Strøm og telefoniutfall 9.Oktober 2014. Beredskapsleder Leif - Olav Røsholt Strøm og telefoniutfall 9.Oktober 2014 Beredskapsleder Leif - Olav Røsholt Publisert 10.10.2014 kl 12:53 Oppdatert Foto: Arild Hansen (arkiv) Flaks ingen døde. Ren skjær flaks! SKIEN: Det er ren, skjær

Detaljer

Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel. Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel. Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Formålet med beredskapsplan? Formålet er å beskrive: Hvem, gjør hva,

Detaljer

Beredskap ved jordras, leirras og flom

Beredskap ved jordras, leirras og flom Beredskap ved jordras, leirras og flom Sørum kommune Avdeling Plan, næring og kultur 8.1 Beredskap ved jordras, leirras og flom 8.1.2 Avdelingens oppgaver ved rassituasjoner og flom Avdelingssjef skal

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Siljan kommune. Kriseledelse 2005. Flom i Opdalen

Siljan kommune. Kriseledelse 2005. Flom i Opdalen Siljan kommune Kriseledelse 2005 Flom i Opdalen Kriseledelse 2005 18. april 2005 Organisering og etablering (2) Roller og rolledefinisjon (3) Praktisk tilrettelegging (4) Rapporteringsrutiner og logg (4)

Detaljer

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Risk Management Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS 26.11.2015 Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Flom Flom Innledning Bosetting og samferdsel i Telemark har historisk sett tatt utgangspunkt i vassdragene. Dette innebærer at mye bosetting og infrastruktur er plassert i nær tilknytning til disse, med den

Detaljer

Bergen brannvesens innsats ved klimabaserte ulykker.

Bergen brannvesens innsats ved klimabaserte ulykker. Bergen brannvesens innsats ved klimabaserte ulykker. Seksjonsleder Tore Kallekleiv Kallis Vært innom de aller fleste fagfelt i brannyrket gjennom 35 år. HMS- Hovedverneombud i 5 år. Utrykningssjef i 5

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Sandnes kommune 12. juni 2013 Kommunens adresse: Sandnes kommune, Pb. 583, 4305 Sandnes Tidsrom for tilsynet: 2013 Kontaktperson

Detaljer

Ekstremvær og varsling en stor utfordring

Ekstremvær og varsling en stor utfordring Ekstremvær og varsling en stor utfordring John Smits, Fagseminar: Varsling av naturfare, nå og i fremtiden. 21/4 2015 MET I vinden siden1866 Instituttet skal arbeide for at myndigheter, næringslivet, institusjoner

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Beredskaps- og øvingskonferansen 2012 Oslo 16. 17. februar Torstein Olsen Direktør Post- og teletilsynet

Beredskaps- og øvingskonferansen 2012 Oslo 16. 17. februar Torstein Olsen Direktør Post- og teletilsynet Sårbarhet i telenettene Beredskaps- og øvingskonferansen 2012 Oslo 16. 17. februar Torstein Olsen Direktør Post- og teletilsynet 1 Når Dagmar feide over Nordvestlandet Antall mobilbasestasjoner ute på

Detaljer

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie

Vann på ville veier. Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Vann på ville veier Steinar Myrabø Hydrolog Delprosjektleder for Dp 5 Håndtering av flom og vann på avveie Jernbaneverket Plan og teknikk Rasutvalget Møte på Helsfyr i samarbeid med Vannforeningen og Hydrologirådet

Detaljer

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015 Klokkerjordet Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. 1 Innhold 1. Eksisterende situasjon... 3 2. Forklaring utbygging... 5 3. Vannforsyning... 5 4. Spillvann... 6 5. Overvannshåndtering... 7 6. Konklusjon...

Detaljer