Leif ble leder JURIST KONTAKT. Med klarinett og pasta: Stabell mot Sulland om juryordningen Side 15. Else Bugge Fougner om åremål Side 20

Transkript

1 JURIST KONTAKT Med klarinett og pasta: Leif ble leder Side 12 og 65 Stabell mot Sulland om juryordningen Side 15 Else Bugge Fougner om åremål Side 20 Debatten om fristilling fortsetter Side 53 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 3/ ÅRGANG

2 LOV OG RETT NORSK JURIDISK TIDSSKRIFT NR ÅRGANG 1 Professor dr. juris Kåre Lilleholt Rettsstaten og juristane 3 Professor dr. philos. Svein Magnussen Falske minner når vitner husker ting som aldri har hendt 20 Advokat dr. juris Tore Lunde Gjeld det i norsk konkurranserett ei plikt til å gi konkurrentar tilgang til essensielle fasilitetar? 31 Cand. jur. Lars Edvard Erichsen Kan hjelpevergemål erstatte umyndiggjøring? 46 Advokat Magne Mjaaland Avgangsvederlag etter agenturlovens Litteratur Ekspedisjonssjef Stig Sollund Redaktørskifte, skattereform og utfordringer 1 Advokat Ernst Ravnaas og advokatfullmektig Kjell Richard Manskow Alternativ toppskatt: Spare- og investeringsmodellen 3 Research Associate Thor Leegaard EF-rett og direkte beskatning en oversikt 25 Førsteamanuensis Bjørn Torgrimsen Noen problemstillinger ved krysseie av aksjer, spesielt ved likvidasjon 50 Advokat Thor Refsland Endringer i lovverket om merverdiavgift og investeringsavgift i Statsautorisert revisor Tor S. Kildal Uttak, outsourcing og innførsel av tjenester tre uferdige avgiftsområder 86 Litteratur Advokat Wenche Riiser: Anm. av Frederik Zimmer: Lærebok i skatterett 101 Advokat Olav E. Klingenberg: Anm. av Tore Bråthen og Ole Gjems-Onstad (red.): Moderne forretningsjus 104 Notis 111 Jens Ravnkilde: Forsendelsesrisikoen for formueretlige påbud 613 Atle Johansen Rød: Regnskapsmessige skjønnsmarginer i rettslig belysning 636 Jens Elo Rytter: En differentieret strategi for domstolsprøvelse af love 715 Tom Madell: Caveat commune en ny syn på kommunal verksamhet? 747 Kristoffer Aasebø: Saklighetskrav til forretningsavtaler i et marked med rettslige etableringssperrer 789 Anne Lise Kjær: Europas retskulturelle pluralisme: Grænser for den EU-retlige integration? 870 Litteratur: Ole-Martin Andreassen: Forbrytelser mot kreditorene. Straffeloven 281, 284 og 285, s Kaare Bangert: 200 sømils fiskeriterritorium, s Jens F. Bibow: Inntektsregulering av kraftnettselskaper, s Niklas Bruun og Jari Hellsten (red.): Collective Agreement and Competition in the EU. The Report of the COLCOM-project, s Carl August Fleischer: Folkerett. 7. utgave, s Carsten Henrichsen, Anette Storgaard og Jens Vedsted-Hansen (red.): Lovens Liv, s Ulrich Huber: Leistungsstörungen, bind I og II. Handbuch des Schuldrechts, bind 9/1 og 9/2, s Erling Johannes Husabø: Straffansvarets periferi. Medverking, forsøk, førebuing, s Michal Wiik Johansen, Knut-Brede Kaspersen, Åste Marie Bergseng Skullerud: Personopplysningsloven. Kommentarutgave, s Jon Kihlman: Fel Särskilt vid köp av lös och fast egendom, s Asbjørn Kjønstad, Jan Fridthjof Bernt, Alice Kjellevold og Harald Hove: Sosial trygghet og rettssikkerhet under sosialtjenesteloven og barneverntjenesten. 2. utgave, s Marie-Louise Larsson: The Law of Environmental Damage Liability and Reparation, s Eirik H. Vinje: Tolking av garantier i forretningsforhold, s Rüdiger Voigt: Recht Spielball der Politik? Rechtspolitologie im Zeichen der Globalisierung, s Nye bøker innkommet til redaksjonen 1006 Temanummer: Tru- og religionsfridom i Norden Innleiing ÖZLEM DENLI Liberalisme, pluralisme og religion ARTIKLAR KAI INGOLF JOHANNESSEN Reason, rights and religion MAY THORSETH Fundamentalisme og legitim paternalisme ULLA SCHMIDT Blasfemi, ytringsfrihet og religionsfrihet BRYNJULV NORHEIM JR. Erfaringer med religionsfrihet i Norge MALIN WIMELIUS Religionsfrihet och demokrati i Sverige ANDREAS FØLLESDAL KRL-faget og Høyesterett DEBATT TORE LINDHOLM Kan svik mot livssynsminoritetene være god juss? BOKESSAY CHRISTIAN MOE Trosfrihetens grenseland: Aktuelle stridsspørsmål BOKMELDINGAR BOKOMTALAR ENGLISH SUMMARY AKTUELLE DOMMAR UNIVERSITETSFORLAGET Juridiske tidsskrifter fra Universitetsforlaget Innhold Lov og Rett er det sentrale fagtidsskriftet for jurister i Norge. Det bringer juridiske fagartikler, anmeldelser av juridisk litteratur og kommentarer til aktuelle juridiske spørsmål. I tillegg har hvert hefte en signert leder som vanligvis tar opp et juridisk reformspørsmål. Ikke minst kommentarene og lederartiklene har gjort Lov og Rett til et meget omtalt og ofte sitert tidsskrift. Tidsskriftet er godt egnet for advokater, jurister i næringsliv og offentlig forvaltning, domstolene samt studenter. Jussens Venner er et «must» for alle juridiske studenter. Tidsskriftet inneholder pensumstoff og tar for seg lovendringer og ny praksis som er aktuelle i tiden. Svært mange praktiserende jurister velger å fortsette sitt abonnement. Skatterett Tidsskrift for skatt og avgift Skatterett gir grundige analyser av gjeldende rett på viktige skatterettslige områder og av sentrale skattepolitiske spørsmål. Tidsskriftet behandler først og fremst inntekts- og formuesskatt og de viktigste avgiftstyper. Dessuten bringer Skatterett meningsytringer, omtale av offentlige utredninger, domskommentarer og bokanmeldelser. Hver årgang omtaler viktige lovendringer og kommenterer nye skatteavtaler Norge inngår. Tidsskriftet leses av jurister samtidig som det er en viktig informasjonskilde for revisorer, økonomer og ansatte innen ligningsetaten. Tidsskrift for Rettsvitenskap 4 5/2001 Tidsskrift for Rettsvitenskap har siden starten i 1888 hatt som oppgave å være organ for den felles nordiske rettsvitenskap og et bindeledd mellom juristene i Norden. Foruten å publisere artikler på et høyt vitenskapelig nivå, er det lagt stor vekt på å bringe informasjon om ny juridisk litteratur gjennom litteraturstudier, anmeldelser og boklister. Fra 2002 er Nordisk Domsamling inkludert. MENNESKER & rettigheter nordic journal for human rights nr Mennesker og rettigheter er eit tverrfagleg nordisk tidsskrift for kritikk og debatt om menneskerettsspørsmål. Tidsskriftet inneheld fagartiklar, debattinnlegg, bokmeldingar og utvalde referat frå dommar frå Den europeiske menneskerettsdomstolen og avgjersler frå internasjonal strafferettspleie. Mennesker og rettigheter held eit fagleg høgt nivå og alle artikler blir lesne og kommenterte av minst ein fagkonsulent i tillegg til redaksjonen. Mennesker og rettigheter vender seg til alle som er interesserte i og arbeider med menneskerettsproblematikk. Abonnementet bestilles per e-post eller telefon til Universitetsforlaget Pb. 508 Sentrum, 0105 Oslo. Tlf: , faks: E-post: abonnement@universitetsforlaget.no Aktuelle tidsskrifter fra Universitetsforlaget: Ja, jeg ønsker abonnement f.o.m. 1/2002 på: Jussens Venner ISSN Pris kr 750, studentpris kr hft pr år. Lov og rett ISSN Pris kr 895, studentpris kr hft pr år. Kan sendes ufrankert i Norden. Mottaker betaler porto. Mennesker og Rettigheter ISSN Pris kr 450, privat kr 345, studentpris kr hft pr år. Skatterett ISSN Pris kr 890, studentpris kr hft pr år. Tidsskrift for Rettsvitenskap ISSN Pris kr 650 inkludert Nordisk Domssamling. Studentpris kr 400 inkludert Nordisk Domssamling. 5 hft pr år. SVARSENDING AVTALE NR /232 Pb Navn: Adresse: Postnr./poststed: Studiested: 2301 ann jk Avgangsår: Universitetsforlaget Kundeservice Sentrum N-0109 Oslo Norway

3 NNHOLD Lederen gjøre hverandre gode! De alle fleste vedtak i forbindelse med omorganiseringen av Norges Juristforbund er nå fattet. Et nytt hovedstyre er valgt. Og jeg takker for tilliten som jeg ble vist ved ledervalget. Oppgaven som leder av hovedstyret er både utfordrende og i utgangspunktet nesten skremmende. Men når jeg ser hvilket sterkt lag av kunnskapsrike mennesker jeg har fått med meg, gleder jeg meg til å ta fatt på alvor. Samarbeid og gode relasjoner er selve kjernen i den nye organiseringen av Juristforbundet. Alle større grupper av jurister vil nå være representert i hovedstyret gjennom sin seksjon. Som mangeårig korpsmusiker vet jeg at samspillet er enda viktigere enn enkeltprestasjonene. I hovedstyret får vi sjansen til å bevise denne sannheten nok en gang. I mitt hjemfylke har vi et fotballag med en dynamisk trener (han er visst trønder ) som mener at lagets styrke ligger i at alle spillere går inn for å gjøre hverandre gode. Det handler om å utnytte de sterke sidene hos hverandre. Det handler om å trekke i samme retning og med et klart mål. Norges Juristforbund har nok av utfordringer og oppgaver på agendaen. Når du får dette bladet, er vårens tariffoppgjør i gang. Sammen med kolleger fra andre organisasjoner innenfor Akademikerne vil våre forhandlere arbeide for at lønnsgapet mellom jurister i offentlig sektor og tilsvarende grupper i privat sektor skal bli mindre. Dette er helt nødvendig for å sikre at offentlig sektor skal kunne rekruttere og holde på den juridiske kompetansen den trenger. Men dette har også et annet og langsiktig mål for forbundet vårt. Vi vil i sterkere grad enn før synliggjøre hvor viktige juristene og deres kompetanse er i alle deler av samfunnet. Juristenes plass i rettssystemet er velkjent, men juridisk kompetanse er verdiskapende på så mange flere områder. Dette er det altfor få som vet. Norges Juristforbund må på banen som aktør og meningsbærer. Vårt gamle slagord "Hovedleverandør av juridisk kompetanse" må få ny vitalitet. Da blir lagspillet i hovedstyret helt avgjørende. De ni medlemmene må samle alle forbundets løse tråder og slå et felles tau som holder. Dette betyr ikke at vi må være enige om alt. Det ville være umulig i et så stort og bredt sammensatt forbund. Faktisk er meningsmangfold en styrke, etter min mening. Men vi må ha felles, overordnede mål. Vi må samarbeide med utgangspunkt i hvert vårt juristmiljø. Vi må gjøre hverandre gode. Da kan Norges Juristforbund bli sterkt til beste for medlemmene. Leif Lie Leder av hovedstyret i Norges Juristforbund NJ Forum 4 Siden sist 6 Den nye lederen i Juristforbundet: Traust, trygg og tøff 12 Rettspolitisk Forum 23. april: Harald Stabell mot Frode Sulland om juryordningen 15 Nye ansikter på jusstudiet: Nøkkelen til det norske samfunnet 16 Åremålsansettelse av ledere i offentlig sektor: Redskap for å sikre bedre lederskap eller sovepute for en arbeidsgiver med problemer? 20 Klart svar: Redusert stillingsandel og bevegelige høytidsdager 26 Sivilombudsmannen: Erstatning for rentetap etter tidsbegrenset bortfall av dagpenger 28 Kurs for tillitsvalgte 32 Kryssord 35 Likestillingsombudet følger opp: Permisjon bør ikke svekke provisjon 36 Seksjon NJ-Privat: Bonusordninger fordeler og ulemper 38 Offentlige anskaffelser: Advokattjenester omfattet av nye regler 41 Euro Info: Kontroll ved fusjoner av foretak 44 Bokhyllen 45 Meninger: Fristilling er ikke et trylleformular (4 innlegg) 53 Meninger: Raskere straffesaker bruk av forelegg ved betinget straff 58 Meninger: Har Hovedstyret i Juristforbundet gått utover sin kompetanse? 60 Jurister 62 Ekstraordinært representantskapsmøte 2002: Nå bretter Leif Lie opp ermene 65 På tampen: Selvangivelse og psykisk terror 70 Juristkontakt

4 NJ Forum Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Ansv. redaktør: Erik Graff Redaktør: Jan Lindgren Layout Pia Anthony, Stibo Norge AS Teknisk produksjon Aarhuus Stiftsbogtrykkerie, Højbjerg, Danmark Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik, MediaFokus Telefon: /Telefaks: E-post: Abonnement Kr 390,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 20. mars Forsidefoto: Ole-Martin Gangnes Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo Internett: E-post: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Postgiro: NJ-akutten Telefon: E-post: Juristforsikringen Telefon: E-post: Adresse- og stillingsendringer E-post: Hovedstyret: Leif Lie (leder) Kari Østerud Nina Sandborg Stephensen Ansten Klev (NJ-S) Karl Marthinussen (NJ-A/DNA) Jan Erling Berg (NJ-P) Per Ragnar Bronken (NJ-Stud) Liselotte Aune Lee (NJ-K) Svein Kristensen (NJ-D/DnD) Fung. generalsekretær: Erik Graff PEL årsmøte juni Årsmøtet/Generalforsamlingen for Politiembetsmennenes Landsforening er berammet til juni 2002 på Quality Airport Hotel, Gardermoen. Invitasjon vil bli sendt ut senere. Kurs for tillitsvalgte i NJ Organisasjonsreformen i Norges Juristforbund har gitt en rekke nye tillitsvalgte og tillitsvalgte i nye roller. Forbundet er opptatt av at disse skal få god oppfølging i sine verv. Sekretariatet har derfor satt opp tre sentrale og gjennomprøvede kurs for tillitsvalgte i vår. Hovedavtalen i staten, mai 2002, Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen. Håndtering av endringsprosesser i etater og virksomheter, juni 2002, Randsvangen Hotell, Jevnaker. Lokale lønnsforhandlinger, juni 2002, Quality Grand Hotel, Kongsberg. Se egen invitasjon i Juristkontakt og på JUS-kurs om EMK og skatt Denne våren skal Høyesterett i plenum behandle tre saker hvor tilleggskatt etter ligningsloven vurderes i forhold til EMK. Hvilke konsekvenser vil avgjørelsene få? Juristenes Utdanningssenter (JUS) inviterer til et kurs som retter oppmerksomheten mot tolkningen av begrepet "criminal charge" og hvilken betydning det har at en administrativ reaksjon regnes som en "criminal charge", både for ligningsforvaltningen og domstolene. JUS har invitert bl.a. advokat Frode Elgesem, advokat Anders Stray Ryssdal, advokat Wenche Elisabeth Arntzen og førstestatsadvokat Morten Eriksen til å belyse temaet. Jobber du med skattespørsmål og forvaltningsrett, vil dette kurset være svært aktuelt. Kurset går av stabelen torsdag 23. mai 2002 i Oslo nærmere informasjon på Tariffoppgjøret i gang 5. april Årets tariffoppgjør for offentlig sektor starter med overlevering av krav 5. april Norges Juristforbund deltar på alle sine tariffområder gjennom hovedorganisasjonen Akademikerne. Hovedkilde for tariffinformasjon blir Akademikernes nettsted og NJs Rettspolitisk Forum 23. april Etter solid respons på sitt første debattmøte i januar inviterer Rettspolitisk Forum til nytt, åpent debattmøte 23. april 2002 kl Arenaen blir som sist Hotel Bristol i Oslo sentrum, og denne gangen er det juryordningen som skal debatteres. Etter flere rettssaker med rekordstor forhåndsomtale og mediedekning i vinter skulle temaet være brennende aktuelt for de fleste. 4 Juristkontakt

5 Siden sist Briter skilles på nett Én av femti skilsmisser I England og Wales foregikk i fjor over Internett. Det britiske nettadvokatkontoret Divorce Online består av åtte personer som tok seg av omtrent 2800 av landets skilsmisser. Virksomheten som ble etablert i fjor, har raskt oppnådd stor popularitet, til tross fra protester fra tradisjonelle advokater. Skilsmisser over nettet er gyldige og bindende, men betingelsene i avtalene kan bli utfordret i rettssystemet senere, mener skeptikere. Selskapet selv hevder de kutter kostnadene betydelig for klientene, helt opp mot ti tusen kroner dersom det ikke involverer barn eller tunge finanstvister (Legal IT). Tror på Klondyke i Kina Kinesiske myndigheters regulering av jusmarkedet følges nøye av store internasjonale advokatselskaper. Kina anses for å ha et enormt potensiale for juridiske tjenester, og mange tror på liberalisering etter at landet nå formelt er med i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Myndighetene har så langt forsøkt å holde utenlandske selskaper ute ved restriktive forbud og reguleringer, men de er nå i samtaler med "Hong Kong Law Society" for å få lokale advokatkontorer til å praktisere på fastlandet. Selv om utenlandske selskaper skal ha blitt holdt utenfor samtalene, har mange av dem regionens største kontorer i Hong Kong (Legal Week). Frykt og beven I et foredrag ved Institutt for Forsvarsopplysning nylig, kom forsvarsminister Kristin Krohn Devold med en overraskende historisk vinkling på den norske militærinnsatsen i Afghanistan. For tusen år siden var Norge en stormakt. Etter den tidens mål hadde vi en sterk og god statsforvaltning og en overlegen militær styrke. Jeg ønsker ikke at norske soldater av i dag skal spre frykt og beven i Europa, Afrika og Midtøsten! Jeg er likevel stolt over at tradisjonen fra våre internasjonale forfedre bæres videre. Om enn i andre former, beroliget hun. Nytt storfengsel til Halden Det nye storfengslet i Østfold skal ligge i Halden, nærmere bestemt Torpum. Det avsatte området vil nå bli konsekvensutredet, og arbeidet vil ventelig være ferdig i slutten av 4. kvartal i år. Når selve utredningen har vært ute på offentlig høring, og det er utarbeidet et sluttdokumentet, kan reguleringsplanen for tomten på Torpum vedtas (Justidepartmentets nettsted). Åpner for tilsetting i barnemat Regjeringen går inn for å innlemme barnematdirektivet i EØS-avtalen. Barnematdirektivet, som åpner for beriking av barnemat med vitaminer, mineraler og aminosyrer, ble vedtatt i EU i Fra EUs side har det lenge vært forutsatt at direktivet skulle gjelde for hele EØSområdet. Sosial- og helsedirektoratet har opprinnelig frarådet at direktivet gjennomføres i Norge (Helsedepartementets nettsted). E-commerce seminar i Oslo juni AIJA Association International des Jeunes Avocats arrangerer et seminar innen fagområdet "e-commerce" på SAS-hotellet i Oslo juni Det er forventet stor deltakelse fra hele Europa. Seminaret foregår på engelsk med foredragsholdere fra ni nasjoner, bl.a. professor Jon Bing fra Universitet i Oslo og professor Mads Bryde Andersen fra Universitet i København. Seminaret koster 230 Euro (ca. kr 1900) for AIJA-medlemmer og 250 Euro (ca. kr 2000) for ikke-medlemmer (prisøkning etter 10. mai 2002). Advokatforeningen har godkjent seminaret som etterutdanning. Mer informasjon på AIJA er en internasjonal organisasjon for advokater under 45 år. Den arbeider på nonprofit basis, bl.a. for å skape faglig og kollegialt nettverk mellom unge advokater fra hele verden. AIJA har over 3000 medlemmer fra alle fem kontinenter, men med hovedvekten av medlemmene i Europa. Et av organisasjonens hovedformål er å organisere juridiske seminarer og kurs på tvers av landegrensene og dermed skape forståelse for og kontakter mellom ulike rettssystemer. Organisasjonen har egne faggrupper innen de fleste fagfelt. Juristkontakt

6 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Gutta i røyken Helseministere og delegasjoner fra 48 europeiske land, Verdens helseorganisasjon (WHO), EUs kommissær for helse- og forbrukerspørsmål, og internasjonale tobakkseksperter er blitt enige om å lage en felles europeisk strategi mot tobakk. De europeiske helseministrene vil også arbeide med en internasjonal tobakkskonvensjon (FCTC). Målet er at avtalen skal undertegnes våren 2003 på WHOs generalforsamling, der verdens helseministere møtes. Konvensjonen blir i tilfelle verdens første juridisk bindende helseavtale i WHOs regi (Helsedepartementets Nettsted). Ønskeliste fra fanger Ny leder av teleforvaltningsrådet Lagdommer Ellen Mo er oppnevnt som ny leder av Statens teleforvaltningsråd, og sorenskriver Einar Thomesen er oppnevnt som nytt medlem. Statens teleforvaltningsråd er klageorgan for vedtak fattet av Postog teletilsynet i telesaker. I saker som er av prinsipiell betydning eller av telepolitisk karakter, legger rådet fram et forslag til vedtak for departementet, som tar den endelige avgjørelsen. Det er også et rådgivende organ for Samferdselsdepartementet (Samferdselsdepartementets nettsted) milliarder i erstatning Løsemidler er den viktigste årsaken til erstatning ved yrkessykdommer. For perioden er det så langt utbetalt om lag 1,15 milliarder kroner i erstatning på grunn av yrkessykdommer, og omtrent 400 millioner av disse er utbetalt etter løsemiddelskader og andre forgiftninger. Tallene framkommer i yrkesskaderapporten fra det lovpålagte DAYSYregisteret (Skadeforebyggende forum). Norge har mottatt kritikk fra den europeiske torturovervåkingskomiteen for bruken av varetektsfengsling. I fjor ble det derfor satt i gang en spørreundersøkelse blant de innsatte ved Oslo fengsel. Undersøkelsen viser at fangene er opptatt av mellommenneskelig kontakt; de ønsker tjenester som lege, prest og sosialkonsulent, og vil at de ansatte skal være mer fleksible i forhold til den enkeltes behov. De ønsker også informasjon ved innsettelse og aktiviteter utenfor cella. Tidligere har det vært lite fokus på varetektsfanger. Alle var opptatt av de dømte, som skulle få sette søkelyset på framtiden. Selv om oppholdet her kan være kort, er det traumatiske dager, sier fengselsdirektør Are Høidal til Dagsavisen. Skal forvalte eget språk Siden Sametinget ble opprettet i 1989, er tinget blitt tillagt forvaltningsansvar for flere administrative forhold. Nå foreslår Kultur- og kirkedepartementet at også forvaltningen av arbeidet for samiske språk overføres til Sametinget. Men departementet vil fortsatt ha et overordnet ansvar gjennom forvaltningen av samelovens språkregler. Dette innebærer bl.a. at departementet fører tilsyn med at Sametinget legger til rette for vern og videre utvikling av de ulike samiske språkene/dialektene. Lovforslaget er i samsvar med ulike internasjonale konvensjoner om samisk språk som Norge har ratifisert (JussNett Avis). Markering av Holocaust-dagen Ønsker vrinsk for Märtha og Ari Politimester Per M. Marum i Sør-Trøndelag politidistrikt regner med å bruke hester fra rytterkorpset i Oslo under det kongelige bryllupet i Nidarosdomen. I et slikt arrangement hører hestene helt klart med, og siden vi ikke har noen selv, må vi låne, sier han til bladet Politipost. Stadig flere europeiske land har gjort 27. januar til en minnedag for Holocaust og markering mot rasisme. Det nyopprettede Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge har tatt initiativet til en offisiell markering også her til lands, og i år talte Statsminister Kjell Magne Bondevik ved en markering på Vippetangen i Oslo, kaia hvor 532 norske jøder ble skipet ut med frakteskipet Donau (Aftenposten). 6 Juristkontakt

7 Siden sist Advokater tause om rekvirent Den som er registrert i et kredittopplysningsforetak har rett til å få vite hvem som har bestilt opplysningene. Men dette kan bli et problem når rekvirenten bruker en mellommann, f.eks. en advokat. Advokaten viser da til at han har taushetsplikt når han eller hun ønsker å vite hvem som har bedt om kredittopplysninger. Dette kan løses ved at advokaten får klientens samtykke til å opplyse om identitet, eller at det bestemmes i lov at advokaters taushetsplikt ikke er til hinder for å opplyse den registrerte om hvem som er rekvirent av kredittopplysningene. Dersom advokatene velger å få klientens samtykke til å opplyse om identitet, er saken løst. Hvis ikke, må saken tas videre til lovgiverne, mener Datatilsynet. Rømning blir straffbart Den nye straffegjennomføringsloven trådte i kraft 1. mars. Loven gir rettslige rammer for både det faglige innholdet i straffegjennomføringen og for organiseringen av kriminalomsorgen. Rømning fra fengsel eller uteblivelse fra permisjon blir nå straffbart. Kampen mot narkotika i fengslene skal også styrkes, og loven innebærer samlet sett en betydelig innstramming når det gjelder regler for gjennomføring av fengselsstraff. I en kronikk skrevet i forbindelse med lovforslaget, mente forbundsleder Roar Øvrebø i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund at det er tvilsomt om den nye loven vil bidra til mindre kriminalitet. En straffegjennomføring som bygger på en ren oppbevaring og gjennomføring uten individuell behandling av den enkelte lovbryter, gir lite håp om mindre tilbakefall, uttalte Øvrebø den gangen (JussNett Avis). Vurderer svartelisting Norske myndigheter vurderer om personer og selskaper som har vært innblandet i korrupsjon, skal føres opp på en svarteliste. Målet med en slik liste er å hindre oppførte personer eller selskaper i å kunne levere varer eller tjenester til det offentlige (Aftenposten). Privatisering av Verdipapirsentralen Regjeringen har fremmet forslag til ny verdipapirregisterlov. Verdipapirsentralen (VPS) foreslås omdannet til aksjeselskap, og det lovfestede monopolet foreslås erstattet av et konsesjonskrav. Inntektene ved salg av aksjer i VPS deles mellom et finansmarkedsfond og staten. I tillegg foreslås endringer i verdipapirhandelloven, blant annet at flaggegrensen ved kjøp av aksjer senkes fra 10 til 5 prosent (JussNett Avis). Forskningssamarbeid med Russland Universitets- og høgskolerådet har sammen med Forskningsrådet undertegnet avtaler med Utenriksdepartementet om samarbeid med Russland og de såkalte kandidatlandene til EU. Avtalene gjelder høyere utdanning og forskning og har økonomiske rammer på henholdsvis 11 mill kr og 10 mill kr per år i perioden Aktuelle satsningsområder er økonomi, samfunnsfag, miljøvern og helse. Bakgrunnen for avtalene skal være gode resultater oppnådd gjennom det norske samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa i perioden (NTNU nettsted). Ny stilling eller adresse? Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund. Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt): Navn: Juridisk embetseksamen år: Tlf. arbeid (direkte): E-post: Mobil tlf: Gammelt arbeidssted: Nytt arbeidssted: Ny tittel: Fra dato: Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja Nei Ny privat adresse: Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt: Ja Nei For offentlig ansatte: Trekk i lønn? Ja Nei Norges Juristforbund Kristian Augusts gate Oslo Faks E-post: medlemsarkiv@jus.no Juristkontakt

8 Siden sist Travelt for Kredittilsynet Antallet henvendelser til Kredittilsynet øker stadig. Mens det for fire år siden ble registrert om lag dokumenter, var det i fjor nær av dem. Det betyr en hektisk hverdag for tilsynets medarbeidere, de fleste av dem jurister eller økonomer. I tillegg har omfanget av stedlige tilsyn økt. Og det er grunn til å regne med flere oppgaver på finansområdet også i året som kommer, meldes det i Kredittilsynets årsmelding. Fra i år skal egeninkassoforetak ha bevilling og underlegges tilsyn fra Kredittilsynet. De nye pensjonsordningene vil også kreve oppfølging. Dessuten vil utviklingen av det felles europeiske finansmarkedet gi mange oppgaver, særlig når det gjelder verdipapirmarkedet og nye regler for kapitaldekning med krav til risikobasert tilsyn. Lite elegant prissamarbeid Møbelprodusenten Aannø Elegante AS og møbelkjeden Bohus AS har hver vedtatt forelegg på kroner for brudd på konkurranseloven. I 2000 anmeldte Konkurransetilsynet de to bedriftene til Økokrim. Møbelkjeden ønsket å begrense priskonkurranse på møbelprodusentens produkter. Derfor oppfordret de produsenten til å ta affære overfor videreforhandlere som ikke fulgte de veiledende prisene på Aannø Elegantes produkter. Dersom henstillingene ikke ble fulgt, mistet videreforhandlerne en del av sine privilegier. Bohus var den største kunden til Aannø Elegante, og salget utgjorde rundt 50 prosent av produsentens omsetning på dette tidspunktet (Konkurransetilsynet). Matimporten doblet Siden 1992 er importen av landbruksprodukter til Norge fra EU doblet. Mens den totale importen av landbruksvarer, også medregnet land utenfor EU, i 1992 var på 10 milliarder kroner, er importen i dag kommet oppe i rundt 19 milliarder kroner. Mest synlig er det på vareslagene frukt, grønnsaker og på bakverk. Dette til tross for at tollsatsene kan være svært høye. Ost som importeres utenom de fastlagte kvotene, får en ekstra toll på mellom 27 og 30 kroner pr. kilo. Likevel selges det stadig mer av disse varene (Aftenposten). Får gravlegges i betong Oslo bispedømmeråd har vedtatt at gravferdslovgivningen skal praktiseres med respekt for sigøynernes gravferdstradisjoner. Kirkelig fellesråd fattet først vedtak som nektet tillatelse til å gravlegge en avdød sigøyner i et kammer av betong. På vegne av den avdødes familie påklaget Senter mot etnisk diskriminering vedtaket og anførte at sigøynernes rett til å bevare sine tradisjoner er beskyttet av Europarådets rammekonvensjon om BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk informasjonshåndtering som omfatter publisert og internt materiale. Informasjon vern av nasjonale minoriteter. I tillegg ble artikkel katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. 27 i FNs konvensjon om Database i BIBJURE 3: Nyere norsk juridisk litteratur. sivile og politiske rettigheter Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). framhevet. Oslo bi- Nordiske festskriftsartikler. spedømmeråd omgjorde Arkiv som etableres av bruker: Kirkelig fellesråds vedtak og ga samtykke til at Kartotek over eget bibliotek. Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. den avdøde fikk gravlegges i et underjordisk kammer av betong (Senter mot etnisk BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG. Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset innsyn er tilgjengelig. diskriminering). NY VERSJON BIBJURE 3 Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst. PRIS: kr ,- eks.mva per lisens. Antallet lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser. Oppdatering: Ta kontakt. BibJure Tel: Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: Oslo 8 Juristkontakt

9 Siden sist Kjører uten forsikring Uforsikrede biler gjorde skade for 36 millioner kroner i fjor, viser tall fra Finansnæringens Hovedorganisasjon. Ansvarsforsikring er påbudt, men likevel var uforsikrede eller ukjente kjøretøy involvert i skader. De siste årene har om lag 4 prosent av kjøretøyparken vært uten forsikring (Finansavisen). Åpner for alkoholreklame En dom i Stockholm tingrett åpner for alkoholreklame i svenske magasiner og trolig også i svensk dagspresse. Bakgrunnen er en årelang strid mellom bransjemagasinet Gourmet og forbrukerombudet i Sverige. Magasinet fikk EU-domstolens medhold i at alkoholreklame er tillatt i henhold til EUs regelverk, og Stockholm tingrett mente at alkohol ikke utgjør en så stor trussel mot den svenske folkehelsen at det forsvarer et reklameforbud. Svenske myndigheter har anket dommen (Kampanje). Straffelovkommisjonen i mål med innstillingen Vi foreslår betydelige moderniseringer og forenklinger i forhold til straffeloven av 1902, sa straffekommisjonens leder, ØKOKRIM-sjef Einar Høgetveit, ved overleveringen av kommisjonens innstilling til justisministeren. Det er foretatt prinsipielle drøftelser av en rekke spørsmål, særlig knyttet til kriminalisering, skyldkrav, strafferammer og plassering av straffebud. Kommisjonen foreslår å avkriminalisere tigging, blasfemi og bruk av narkotika. Det siste punktet er i følge Odd Einar Dørum uaktuelt for den sittende regjeringen (Justisdepartementets nettsted). Nye regler for god advokatskikk Den Norske Advokatforening har vedtatt endringer i reglene for god advokatskikk. Dette er gjort med sikte på å harmonere de norske reglene for god advokatskikk med gjeldende europeiske regler. Revideringen innebærer ikke vesentlige endringer i gjeldende regelverk, og er i hovedsak en videreføring av dagens system. De nye reglene vil erstatte gjeldende regler for god advokatskikk i advokatforskriften, kapittel 12 (Justisdepartmentets nettsted). Vil ha røykeforbud Røykeloven skal revideres, og et aktuelt alternativ er å totalforby røyking på alle utesteder. Seks av ti høringsinstanser støtter forslaget. Både LO og Hotellog restaurantarbeiderforbundet ønsker forbud. Næringslivets Hovedorganisasjon godtar totalforbud på restauranter, men vil ha adskilte røykesoner på barer og puber (Dagsavisen). Juristkontakt

10 Siden sist Lego på styrerommet Et nytt selskap som er tilknyttet Lego-konsernet, har laget en metode som skal hjelpe ledere i næringslivet med å utvikle forretningsstrategier ved hjelp av lek og Lego-klosser. Voksne kvinner og menn skal bygge opp figurer og landskap som representerer virksomheten og omgivelsene rundt. Deretter skal ulike scenarier og strategier lekes fram. Den kreativitet og læring vi som barn oppnår gjennom lek, er akkurat hva det er behov for i virksomhetenes styrerom i dag, sier direktøren i Executive Discovery (Dagsavisen). Farlig i svenske rettsaler Det har blitt farligere å representere påtalemyndigheten i svenske rettsaler. Det mener en arbeidsgruppe nedsatt av den svenske riksadvokaten. I en rapport konkluderer de med at sikkerheten må skjerpes i domstolene. De krever mer og bedre sikkerhetspersonell og direkte alarmer til politiet. I fjor ble aktor i en straffesak knivstukket midt under rettssaken, og det meldes hvert år inn episoder som ender i tiltaler (Jusektidningen). Nordisk juristmøte i Helsingfors august arrangeres det 36. nordiske juristmøte i Helsingfors. Møtet er en treårig begivenhet som sirkulerer mellom de nordiske land. Det er åpent for alle nordiske jurister, uansett arbeidsfelt, og samler vanligvis omtrent tusen deltakere. Årets program finnes på Det eksisterer støtteordninger for yngre jurister i offentlig sektor som ikke får dekket utgifter av arbeidsgiver. Disse administreres av høyesterettsadvokat Finn Arnesen, Hospitsv 11 B, 0789 Oslo, og må være ham i hende innen 15. april i år. Taksameteret går i Orderud-saken Orderud-saken blir en av tidenes dyreste norske rettssaker. En beregning gjort av Dagsavisen viser at sluttregningen fort kan bli på 40 millioner kroner. Bare advokatregningene ventes å ende på mellom 15 og 20 millioner. Romerike politidistrikt regner med å ha brukt så mye som 10 millioner kroner på etterforskning. Rettsrunden i Eidsivating lagmannsrett er kalkulert til å koste like mye som i herredsretten eller drøye 8 millioner kroner. Også Kripos har vært tungt inne i trippeldrapssaken med flere medarbeidere som tidvis har jobbet nesten døgnet rundt. Konferanse om rettslige informasjonssystemer Den andre Nordiske konferansen om rettslige informasjonssystemer arrangeres i Oslo 30. og 31 mai. Temaene er publisering av EU-rettslig materiale og publisering av dommer i Norden. Det er Avdeling for forvaltningsinformatikk og Institutt for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo som sammen med stiftelsen Lovdata arrangerer konferansen. Jurister som kan skrive Det er god tradisjon for skriveføre jurister i Norge som er fascinert av det som skjer på siden av loven. Jurist og eks-justisminister Anne Holt, advokat og tidligere Oslo Høyre-leder Jon Lyng, er begge eksempler på det. Nå er også forbrukerombud Bjørn Erik Thon ute med sin andre krimbok. Jurister hører om mye og har kontakt med mange fargerike miljøer. Det gir nok inspirasjon til mange, sier Thon til Aftenposten. Men er ikke godt, flytende språk og jurister nærmest å regne for et paradoks, spør avisen. Det er en myte at jusspråk skal være komplisert. Det er en del advokater som tror at jo mer gammeldags språk, jo bedre er det. Men mange jurister er glad i å skrive, det ligger nært, sier Thon. Ser på personlighet og engasjement Nedgangstider i næringslivet har gitt de store advokatfirmaene roligere tider. Dermed er det ekstra hard konkurranse blant nyutdannede jurister om jobbene som advokatfullmektig. Karakterpresset er høyt, men i følge Paul Bellamy i Wiersholm, Mellbye & Bech er også andre momenter blitt vel så viktige. Vi ser også på personligheten og leter etter personer som kan ha gode relasjoner med klienter. Det er ikke lenger slik at advokater kan regne med å ha klienter på livstid, og derfor må advokatene ha en annen serviceinnstilling enn før, sier han til Dagens Næringsliv. Han anbefaler studenter å skaffe seg utenlandspraksis og dessuten vise engasjement ved å ta på seg verv i studentsammenheng. 10 Juristkontakt

11 Siden sist Kald lunsj gir kort dag Det svenske magasinet "Løn & Jobb" tror det er de norske lunsjvanene som gir nordmenn kortere arbeidstid enn svensker. Den norske matpakka spises nemlig så raskt at nordmenn kan gå tidlig hjem fra jobben. Både i Sverige og Finland er det vanlig med varm lunsj på en restaurant. Nordmennene nøyer seg ofte med en brødskive med gulost og en skive med brunost, rapporterer bladet sjokkert. Elendig IT-sikkerhet Datasikkerhetsselskapet Symantec har testet norske virksomheters IT-systemer og mener datasikkerheten er elendig. Selskapet testet 48 sentrale datasystemer hos norske virksomheter og kom frem til at samtlige har alvorlige sikkerhetshull. De mener det er grunn til å tro at sikkerheten er like dårlig i resten av IT- Norge. Det var ingen virksomheter av de 42 som bare hadde ett sikkerhetshull samtlige undersøkte hadde flere feil og mangler. Idet mange bedrifter har konsentrert seg om å beskytte seg mot datavirus, er andre sikkerhetsaspekter kommet i andre rekke, mener selskapet (Dagens Næringsliv). Hjem, kjære hjem Både norsk og internasjonal lov gir foreldre rett til å gi sine barn grunnskoleopplæring i hjemmet, men hva er innholdet i denne retten? Det spørsmålet drøftes i avhandlingen "Retten til hjemmeundervisning" av Øistein Aamodt. Forholdet til menneskerettskonvensjonen, Grunnloven og religionsfriheten, samt skolelovgivningen belyses i avhandlingen, som er publisert av Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. To andre avhandlinger er også kommet i samme serie "Kvinners rett til arbeid" av Guro Glærum Kleppe og "The Customary Law of Countermeasures in Relation to the Kyoto-Protocol" av Ivar Alvik. Profesjonelle lottospillere Eiendomsinvestor og hotellmann Arthur Buchardt hudfletter finansmeglere i et intervju med Økonomisk Rapport. Det aller verste med børs og finans er at folk, som ikke er annet enn profesjonelle utfyllere av lottokuponger, nå blir opphøyd til stjerner. Når de blir forbildene, de som aldri tar risiko, men tjener penger når kursene går opp og når de går ned, da er det fare for samfunnet vårt, sier han. Utradisjonell jus løste 39 boligtvister Forventningene til det nye Husleietvistutvalget (HTU), som i fjor ble opprettet for å løse konflikter mellom gårdeiere og leietagere i Oslo, er langt på vei innfridd. I løpet av de ni første månedene er 39 krangler blitt løst. Gjennom samtaler, vilje og meglerkunst, er man kommet frem til løsninger som begge parter kan være tilfredse med. Etter at HTU ble opprettet i mars i fjor, har Oslo tingrett registrert en klar nedgang i husleiesaker. Tiltaket er en prøveordning som varer frem til 2004 (Aftenposten). Arbeidsrett i Stockholm og København Den internasjonale arbeidsrettsforeningen ISLLSS arrangerer Europa-kongress i Stockholm september. Årets temaer blir behandlet gjennom forberedende innledninger og diskusjon i grupper med panelinnlegg. Mer informasjon finnes på Påmelding bør skje innen 15.juni. Før den tid går et fellesnordisk arrangement av stabelen i København 27.mai. Det er den danske foreningen for arbeidsrett som inviterer. Sanksjoner ved avtalebrudd, sympatikonfliktrett og arbeidtakerbegrepet er hovedtemaer her. Reagerer på pressedekningen av Orderud-saken Leder Helge Aarseth i Den Norske Advokatforening reagerer på pressedekningen av Orderud-saken. Aarseth kritiserer i et intervju med NRK P2 mediene for å intervjue vitner samtidig som rettsaken pågår. Han mener det har vært en rekke tilfeller av det han kaller parallell bevisføring. Omtale utenfor rettsalen er uheldig, fordi det i verste fall kan influere på en avgjørelse. Jeg synes at pressen burde begrense seg til å kommentere de vitneutsagn som kommer fram i retten, sier Aarseth. Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, er ikke enig. Det at media kan bidra til å få frem biter av sannheten, tror jeg er viktig for rettsikkerheten, sier Kokkvold til NRK P2. Juristkontakt

12 Den nye lederen i Juristforbundet: Traust, trygg og tøff En klarinettspillende hobbykokk fra Trøndelag skal lede det omorganiserte Norges Juristforbund. Men ikke la deg lure av en myk fasade! Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes Leif Lie er den nye lederen av Norges Juristforbunds hovedstyre. Til daglig arbeider han som rådmann i Hemne kommune i Sør-Trøndelag. Godt plassert midt i landet, og med Kyrksæterøra som utkikkspunkt, skal han lede forbundet gjennom en tid der utfordringene vil stå i kø. Men det virker ikke som tanken på ansvar får Lie til å rive seg i håret. Han utstråler en slags trygg selvsikkerhet i kombinasjon med en totalt ujålete stil og væremåte. Men mannen kan la seg provosere, og det er faktisk årsaken til at han i det hele tatt engasjerte seg i Juristforbundet. Arne Rettedal uttalte i sin tid at rådmenn ikke burde få lov til å organisere seg. Det provoserte meg kraftig. Da fant jeg i alle fall ut at jeg ville gjøre noe, og det ble starten. Jeg ble også tiltrukket av de faglige mulighetene. Men når jeg ser det i ettertid, var det jo ganske tilfeldig at jeg kom inn i dette arbeidet, sier han. Men om Rettedal provoserte ham, er det en annen politiker han har lært mye av når det gjelder ledelse. I tre år var han rådmann i Smøla kommune. Ordføreren der var den senere finansministeren Gudmund Restad. Det var tre lærerike og gode år i samarbeid med ordfører Restad. Mange kunne ha noe å lære av den mannen. Han ga mye bevegelsesfrihet, men hadde samtidig ryddige og klare forhold. Dette er noe jeg har tatt med meg videre i arbeidslivet. Det er min filosofi når jeg går inn i oppgaven som leder av Juristforbundet også. Maktbalanse Leif Lie har vært i kommune-norge hele sitt yrkesaktive liv, og altså store deler av det i Hemne kommune i Sør-Trøndelag. Han begynte som helse- og sosialsjef, men har vært rådmann siden Han mener erfaringene fra den jobben kommer godt med i Juristforbundet. Og på spørsmål om hvordan erfaringene skal brukes konkret, renser han stemmen, retter på slipset og kommer med en liten tiltredelseserklæring. Som rådmann har jeg tro på maktbalansen mellom meg og politikerne. Begge parter må ha respekt for hverandre. På samme måte tenker jeg om min nye oppgave. Styret må ha et godt forhold til et godt fungerende sekretariat, og det er nødvendig med tillit gjennom klare retningslinjer. Dette krever en klar struktur i administrasjonen og et klarlagt forhold mellom generalsekretæren og meg selv. Det vil også sende de riktige ringvirkningene til seksjonene. Generalsekretæren blir et viktig knutepunkt for at seksjonene og hovedstyret skal ha god kontakt. Derfor kreves det også en sterk administrativ ledelse. Styret skal være stortinget og ikke småtinget. Vi må ha respekt for hverandre, og da er nøkkelordet også trygghet på hverandre, sier han. 12 Juristkontakt

13 Juristkontakt

14 Tette bånd Det siste representantskapsmøtet i Juristforbundet markerte som kjent fullføringen av organisasjonsreformen, som har medført at de rundt medlemmene er organisert i seks seksjoner. Hver av seksjonene velger nå ett medlem til hovedstyret. Leif Lie har tro på at omorganiseringen vil virke positivt for å nå målene forbundet har. Den forrige organiseringen ga for løse bindinger mellom medlemsgruppene. Det er veldig riktig å dele inn seksjonene i de naturlige grupperingene. Utfordringen blir å sveise sammen et styre med helhetstenkning og samtidig tette bånd til seksjonene. Da påhviler det alle et ansvar om samhandling på alle plan. Vi i styret må også handle helhetlig, sier han. Lie tror både styret og medlemsgruppene får mye å bryne seg på fremover. Det kommer mange spennende utfordringer. Jeg ser også her paralleller til kommune-norge, der alle krangler om ressursene. Det er veldig viktig å finne den rette balansen, mener han. Interessant vår Leif Lie har vært sjef hele sitt voksne liv. Nå skal han være arbeidstakerrepresentant for en i utgangspunktet lite homogen gruppe. Han synes det er spennende at de ulike medlemsgruppene blant jurister knyttes tettere sammen. Det er interessant at vi samles, for da må vi snakke mer sammen. Det er klart det er sprik mellom ulike grupper, men det er bare bra at det kommer frem i lyset. På den måten kan vi også snakke om det. Foreløpig kjenner han best de offentlig ansatte juristene. Jeg har fått respekt for disse gjennom jobben min som rådmann og kjenner dem godt. De offentlig ansatte juristene skal levere et komplisert og mangefasettert produkt. Målsettingene er ofte flere og uklare. Dessuten får nok offentlig ansatte en del utfordringer i tiden som kommer. Men vårens lønnsforhandlinger blir interessante, spår han. Forebygging Generelt er det en del angrep på offentlig ansatte nå, men jeg tror ikke juristene vil komme dårlig ut. Det vil etter hvert synliggjøres at vi er viktige. Juristforbundet skal være i en offensiv posisjon i forhold til dette. Vi må i det hele tatt arbeide for flere jurister i det offentlige Norge. Det trengs nemlig juridisk kompetanse på flere ledd enn det som er tilfellet i dag. Kravene blir også strengere og strengere. Enhver liten kommune trenger sin jurist. Det gjelder også på saksbehandlernivå, sier Lie. Han peker på at det handler om å forebygge. Mange ser ikke det poenget umiddelbart, men det er bedre å gjøre ting riktig med en gang, i stedet for å løse det på en kostbar måte i ettertid. Som kjent kan det være vanskelig å overbevise økonomer og ingeniører om dette enkelte ganger, smiler han. Både presse og fylkesmenn ser kommunene i kortene, og det nytter ikke med slurvete saksbehandling i en kommune. Tanken om å forebygge er også noe jeg selv vil ta med meg i arbeidet som leder av forbundet, sier Lie. Potetball og klarinett Og det er visst ikke det eneste han kunne tenke seg å ta med seg. Jeg vil vurdere å flytte hele Juristforbundet til Trøndelag, spøker han. For der føler han at en del vesentlige elementer finnes. I Hemne drar han til fjells på ski om vinteren og på fisketurer om sommeren. Jeg har flotte forhold i nærområdet. Det er ikke alle steder du kan fiske mer eller mindre rett utenfor husveggen der du bor, skryter han. Men en gang i året tar reiselysten overhånd. Da kaster han seg i bilen. For selv om han er opptatt av organiserte forhold i forbundet, er han individualist på fritiden. Hver sommer drar jeg og kona på bilferie til Europa. Jeg er litt individualist når det kommer til feriering og orker ikke at det skal være for organisert. Vi vil heller farte uforpliktende omkring. Vi drar ofte til de store byene, men Italia er favorittlandet. Det landet har alt, mener han. Og da kommer det vel ikke som noen overraskelse at han varter opp med italienske spesialiteter på kjøkkenet. For hjemme hos Lie er det nemlig han som er kokken. Pasta og pesto og alt det der er glimrende, men du er ikke skikkelig kokk før du kan lage potetball, sier han for å understreke at han ikke glemmer hvor han kommer fra. Men noe av det beste Leif Lie vet om i livet er musikk. Han spiller selv klarinett, noe han har gjort siden studentdagene. Den gang musiserte han i korpset Juris. Nå spiller han i Kyrksæterørens Hornmusikk. Om ikke ærverdig, så i alle fall gammelt, beskriver han korpset som. Musikkinteressen bringer han forresten ofte til konserthuset i Oslo. Noe som har ført til en hemmelig slagplan. Jeg lurer på om jeg må legge opp møtene i forbundet etter terminlista til filharmonikerne, smiler han lurt. Hopp og slalåm Et nytt prinsipprogram for Norges Juristforbund er nå vedtatt. Her er forbundets todelte profil som interesse- og profesjonspolitisk organisasjon markert. Rettssikkerhet, kompetanseutvikling og etisk bevissthet er sentrale stikkord. Leif Lie er glad for at forbundet viser vilje til å engasjere seg også i slike spørsmål. Vi må jobbe målbevisst og sublimt. Livet består av mer enn lønn. Det er viktig at juristene kommer frem i lyset på den samfunnsmessige arenaen. En viktig satsning er et tiltak som Rettspolitisk Forum, som ble satt i gang av det forrige styret, sier han. Og trekker gjerne frem sin forgjenger. Jeg har satt stor pris på å bli kjent med det forrige styret. Britt Seim Jahre gjorde en fenomenal jobb. Henne har jeg fått stadig større respekt for, og jeg føler det som å hoppe etter Wirkola å gå inn i denne jobben, sier han. Og når vi først er inne på skisport, kommer den nye lederen med et håp til slutt. Jeg håper ikke det blir nødvendig å kjøre slalåm som leder av forbundet. Mindretallsregjeringene som har måttet gjøre dette på Stortinget, har ikke hatt en enkel jobb. En leder som må gjøre det, klarer heller ikke å gjøre en god jobb. 14 Juristkontakt

15 Rettspolitisk Forum 23. april: Harald Stabell mot Frode Sulland om juryordningen Flere tunge straffesaker med rekordstor mediedekning gjennom vinteren har på nytt satt fokus på bruken av juryer i slike saker. Hva er mer naturlig enn at spørsmålet tas opp i juristenes eget forum for rettspolitisk debatt? Og nesten direkte fra Åråsen kommer forsvarsadvokatene Frode Sulland og Harald Stabell med hvert sitt syn på saken. Forsvarsadvokatene Frode Sulland og Harald Stabell har ulikt syn på bruk av jury i straffesaker. Her under Orderud-saken på Åråsen stadion (Foto: Terje Bendiksby/Scanpix). Er bruken av jury en garanti for uavhengig vurdering av skyldspørsmålet i straffesaker, et innslag av "sunt folkevett" i en delvis lukket, juridisk verden? Eller er nettopp det folkelige innslaget i domstolen mer utsatt for påvirkning fra medier og rettssystemets aktører enn profesjonelle jurister med objektivitet som arbeidsfelt? Rettspolitisk Forum i Norges Juristforbund tar opp disse spørsmålene og mange flere rundt juryordningen på sitt åpne debattmøte 23. april. Som innledere til debatten har forumet vært heldige å få forsvarsadvokatene Harald Stabell og Frode Sulland. Gjennom en stri tørn i Orderud-saken for Eidsivating lagmannsrett på Åråsen stadion har de opplevd fra innsiden hvordan medieoppmerksomheten rundt en rettssak kan virke. Og de har klare oppfatninger om juryordningen, men hvert sitt syn. Rettspolitisk Forum er Norges Juristforbunds frittstående panel for rettspolitisk debatt. Med allsidig juridisk kompetanse på podiet og i salen ønsker forumet å belyse aktuelle rettspolitiske spørsmål, sette dem på den offentlige dagsorden og bidra til konstruktiv debatt. Åpne debattmøter er en av forumets arbeidsformer. Rettspolitisk Forums faste panel består av professor Eivind Smith, høyesterettsadvokat Else Bugge Fougner, dommer/avdelingsleder Ruth Anker Høyer, seksjonsdirektør Anne Lise Ryel, statssekretær Jørn Holme, visepolitimester Roger Andresen, ekspedisjonssjef Inge Lorange Backer og advokat Elin I. Malt. I tillegg til advokat Harald Stabell. RETTSPOLITISK FORUM Åpent debattmøte Tirsdag 23. april 2002 kl Hotel Bristol, Oslo Tema: Bruk av jury i straffesaker Advokat Harald Stabell og advokat Frode Sulland innleder til debatt. Juristkontakt

16 Nye ansikter på jusstudiet: Nøkkelen til det norske samfunnet Ungdom med minoritetsbakgrunn velger nå å studere jus. Stadig flere forstår at nettopp dette kan være nøkkelen til det norske samfunnet. Tekst og foto: Ole-Martin Gangnes Abid Q. Raja er norsk jurist med pakistanske foreldre. Han tror unge jurister med minoritetsbakgrunn har mye å bidra med på ulike fagområder. 16 Juristkontakt

17 I følge Justisdepartementets egne beregninger er det svært få jurister i Norge med fremmedkulturell bakgrunn. Sikre tall er imidlertid vanskelige å fremskaffe fordi det ikke er lov å registrere personers etniske bakgrunn sammen med øvrige personopplysninger. Men i en rapport utarbeidet av departementet pekes det på at det er ønskelig med en større bredde i den kulturelle bakgrunnen til jurister. Dette gjelder i særlig grad i påtalemyndigheten. Men jurister utøver makt og er pådrivere på mange andre områder også. Nå ønsker en ny generasjon ungdom med minoritetsbakgrunn å delta på den juridiske samfunnsarenaen. Først og fremst jurist Og mye tyder på at ting er i ferd med å skje med rekrutteringen. Stadig flere ungdommer med flerkulturell bakgrunn begynner nå på jusstudiet. En av dem som er ferdigutdannet, er Abid Q. Raja. Med foreldre fra Pakistan og oppvekst i Norge kjenner han godt til ulike kulturer. For tiden er han trainee hos advokatfirmaet Schødt. Han har hovedfag i kriminologi, og som talsmann for en islamsk menighet i Oslo er han vant til å være i søkelyset. Han er ikke overrasket over at det blir fokus på minoriteter. Selv om det kanskje virker litt pussig når du først og fremst regner deg som jurist. Egentlig skulle det jo være uinteressant hvilken bakgrunn du har. Det eneste som gjelder i jus er relevans, slutning og vekt. Men ting er jo ikke så enkelt likevel, sier han. Flere kommer etter Det som er positivt med denne fokuseringen, er at vi blir eksklusive og eksotiske. Det gjør at vi blir lagt merke til på arbeidsmarkedet, ler han. Så fra et egoistisk synspunkt er han ikke sikker på om han ønsker flere konkurrenter. Om noen år er det ingen som hever øyenbrynene når de ser en advokat eller dommer som ikke er helt hvit i huden. Jeg tror ikke det vil ta altfor lang tid før det er jurister med minoritetsbakgrunn, sier han. For seks år siden var det ingen ferdigutdannede jurister med en slik bakgrunn, men nå vet Raja om i alle fall seks stykker. Antallet er økende. Også når det gjelder rekrutteringen. På grunnfag er det nå for tiden, og på profesjonsstudier er det så vidt jeg vet 5-6 stykker. Tidligere har mange som skulle studere, valgt medisin eller ingeniørfag, fordi dette ble regnet som sikrere. De har kviet seg for å begynne på jus, dels på grunn av språket, og dels fordi de ikke har vært sikker på hvilken mottakelse de ville få. Dette tror jeg er i ferd med å forandre seg, sier Raja. Kennedy-etterforsker inspirerte Han mener det er viktig å få et større mangfold i det juridiske miljøet. Vi har mye å bidra med. Vi som er jurister, bør være et tverrsnitt av befolkningen, og da må samfunnet erkjenne at det er flere kulturer som lever side om side. Det dreier seg om troverdighet og legitimitet, mener han. Årsaken til at han selv begynte å studere jus heter Kevin Costner og er amerikansk skuespiller. Er du kvalifisert til å gjøre en faglig bra jobb, blir du godt mottatt. Kodene er de samme for oss, som for andre, og det er de som er viktigst, sier Abid Q. Raja. I filmen "JFK" spiller Costner statsadvokaten som etterforsket drapet på Kennedy. Den rollefiguren gjorde et enormt inntrykk på meg, og du kan si at det var den filmen som førte meg inn i jusen. Retorikken, spissfindigheten og tenkemåten inspirerte meg voldsomt. Dessuten liker jeg jo å snakke da, sier han. Om filmen var til inspirasjon, har det vært færre forbilder å hente i hans egen familie. I min familie, og den er stor, er kanskje én prosent utdannet. Det er ingen tradisjon for å ta høyere utdannelse. Så nå er jeg blitt familiens kjendis, fleiper han. Sverg på Koranen Vi har definitivt mye å bidra med i en rettspolitisk argumentasjon og i diskusjoner der svaret ikke er gitt. Vi som har en blandet kulturbakgrunn, er en stor ressurs her, mener han. Og Raja er ikke redd for å være konkret når han skal forklare på hvilke områder minoritetene kan bidra. La meg ta diskusjonen om ytringsfrihetsprinsippet først. Juristkontakt

18 ap ro pos [translatørbyrå] Et av Norges største og ledende translatørbyråer Bred juridisk kompetanse - 2 fast ansatte jurister 17 ansatte medarbeidere, hvorav 6 statsautoriserte translatører Rask levering Rutiner for kvalitetssikring Rammeavtaler med flere store bedrifter Apropos Translatørbyrå AS Karl Johans gate 16 B Postboks 266 Sentrum 0103 Oslo Telefon (+47) Telefaks (+47) E-post: apropos@apropos-translator.no Internett: Jeg føler at jeg forstår alle argumentene bedre og presses til å se saken fra flere sider. Jeg tvinges til å tenke på motargumentene når jeg ser hvordan det påvirker meg personlig. Det kan gjelde en ting som rasistiske utsagn. Når du har en minoritetsbakgrunn, blir disse sakene med ett veldig virkelighetsnære, påpeker han. Et annet eksempel han vil trekke frem, er forholdene rundt vitneutspørringer i strafferetten. Og her har han forslag som nok vil vekke reaksjoner. Sannheten kommer kanskje ikke alltid frem i rettsalen når mennesker med en fremmed kulturbakgrunn skal forklare seg. Mange har ikke tro på at rettssystemet fungerer, og særlig ikke det norske systemet. Det kan skyldes dårlige erfaringer fra hjemlandet eller andre forhold. Dersom det dreier seg om en muslim, burde retten finne frem Koranen og få personen til å sverge på denne. Utnytt religionen til dette, sier han. Kontraktsrett er et tredje område han mener kan nyte godt av et flerkulturelt utgangspunkt. I min kultur vet vi mye om ære og hvor mye en beklagelse kan bety. Kjennskap til de mekanismene kan være veldig viktige både i forhandlinger og ved forsøk på et forlik. Derfor kan vi være en ressurs ved meklinger. Og særlig der andre kulturer enn den tradisjonelt norske er part. Mye kan nemlig løses med forlik dersom en kjenner kulturen. En unnskyldning kan sitte mye lenger inne for mennesker med en annen kulturbakgrunn. Det er i det hele tatt mye å hente både i offentlig rett og i privatrett. Det gjelder også det språklige. Mye sies mellom linjene på en måte som du bare skjønner når du kjenner kulturen, mener han. Joggebukser uønsket Abid Q. Raja har selv bare positive erfaringer som student og ferdig utdannet jurist. Det har vært en enormt bra respons hele veien. Professorene på universitetet har kommet med veldig positive tilbakemeldinger. Jeg har inntrykk av at de fleste ser positivt på dette med mangfold. Alle er vel egentlig ute etter det, mener han. Han tror eventuell skepsis fra arbeidsgivere ofte henger sammen med andre ting enn hudfarge. Er du kvalifisert til å gjøre en faglig bra jobb, blir du godt mottatt. Kodene er de samme for oss, som for andre, og det er de som er viktigst, sier han. Med koder tenker han på den koden som må knekkes for å komme inn i et hvilket som helst miljø. Du må passe inn i profilen som er på den arbeidsplassen du er. Kommer du med joggesko og joggebukser, er det ikke sikkert du passer inn, uten at det har noe med hudfargen din å gjøre. Men dette varierer jo veldig etter hvilken type juridisk jobb det er snakk om, selvfølgelig. Personlig ser jeg for meg en teoretisk karriere, men jeg ønsker å prøve meg i det praktiske liv først. Vil delta i samfunnet Raja mener det er viktig at det kommer flere personer med minoritetsbakgrunn inn som politijurister og dommerfullmektiger. Men han tror også det er viktig å få et bredt utvalg av jurister inn i forvaltningen. Departementene holder på med utredninger og undersøkelser om minoriteter, hvor de rett og slett viser at de ikke har kompetanse. Jeg ser mye naivitet i det offentlige. Ofte bommer de jo totalt, mener han. Juristene har også en stor påvirkningskraft på staten. Vi er pådrivere både i rettsikkerhetsdebatten og på andre felt. For at debatten skal favne vidt, må et bredest mulig lag av befolkningen delta. Det er mange forhold vi kan sette fingeren på, sier Raja. Han tror en ny generasjon minoritetsungdom vil stille flere krav og delta på alle felter av samfunnslivet. Vi ønsker å være mer enn et forskningsobjekt. Ofte blir vi ekskludert fra den vanlige debatten i samfunnet. Vi blir kun spurt om saker som har med oss som en gruppe å gjøre. Men vi er like mye individer som alle andre, og har meninger om helt generelle samfunnsspørsmål. Det kommer til å bli synlig etter hvert. 18 Juristkontakt

19 Jentekupp i politiet Selma Ilyas var antakelig den første personen med minoritetsbakgrunn som fikk jobb som politijurist. De eneste politijuristene med en slik bakgrunn jeg vet om, er meg selv og en annen jente ved Sentrum politistasjon. Selv er hun ansatt ved Majorstua politistasjon i Oslo Det er vi jentene som får det til, skjønner du, ler Ilyas. For øvrig liker hun ikke at det blir for mye fokus på henne som person. Det har noe med den jobben jeg har å gjøre. Men jeg skjønner at det kan være viktig å være et forbilde som viser at det går an. I stedet for bare å fokusere på diskriminering og rasisme, tror jeg på å vise barn og unge forbilder som viser at det nytter å få en jobb selv om navnet klinger fremmed, sier Ilyas. Hun tror en tankegang om at alt er håpløst, lett kan bli til en selvoppfyllende profeti. Også hun har foreldre som kommer fra Pakistan, men hun er vokst opp på Hovseter i Oslo. Jeg har blitt veldig godt mottatt av både politifolk, dommere og andre jeg møter, sier hun hastende mellom rettsalen og de to lovutvalgene hun sitter i. Valgte riktig Det var ingen selvfølge at det ble jus da hun begynte på universitetet. Jeg hadde flere muligheter åpne, men da jeg først satte i gang med dette, skjønte jeg at jeg hadde valgt riktig, forteller hun. Jus har også blitt sett på som litt lavstatus i forhold til ingeniør og medisin i enkelte innvandrerkretser, som har sammenliknet med yrkets status i hjemlandet. Jeg tror vel de fleste nå skjønner at dette er en veldig bra utdannelse. Selv har jeg fått god støtte hjemmefra hele veien. Vil motivere flere Jeg går ikke rundt å tenker på at jeg er flerkulturell i hverdagen som politijurist, men generelt vil jeg si at det er en styrke jo mer kunnskap du har. Det er alltid positivt å kjenne en sak fra flere sider, understreker hun. Hun tror også det er viktig for parten som sitter på tiltalebenken å se forskjellige ansikter. Mangfold bidrar til å styrke legitimiteten og troverdigheten utad også, sier hun. Det faktum at det tross alt er få personer med hennes kulturbakgrunn i politietaten, synes hun ikke er så rart. Det er jo heller ikke mange jurister med en innvandrerbakgrunn å ta av. Men det kommer nok flere etter hvert. Selv har jeg deltatt aktivt for å motivere flere til å velge jus, nettopp for at det i fremtiden skal bli mulig å rekruttere jurister fra alle deler av det samfunnet vi lever i, sier Selma Ilyas. Men hun er ikke spesielt begeistret for ideen om å kvotere inn bestemte grupper. I utgangspunktet er jeg skeptisk, men jeg ser også at en del mål kan nås på den måten. Det er i så fall et tiltak som må brukes med stor forsiktighet, og som må drøftes grundig, mener hun. Juristkontakt

20 Åremålsansettelse av ledere i offentlig sektor: Redskap for å sikre bedre lederskap eller sovepute for en arbeidsgiver med problemer? Som innleder på Rettspolitisk Forums debattmøte 22. januar flagget høyesterettsadvokat Else Bugge Fougner, leder av faggruppen for arbeidsrett i Advokatfirmaet Hjort DA, et klart standpunkt mot bruk av åremålstilsetting i lederstillinger. Sammen med advokatfullmektig Bente Løvik Ulven går hun her dypere inn i spørsmålsstillingen til glede og opplysning for dem som gikk glipp av debattmøtet. Av Else Bugge Fougner og Bente Løvik Ulven 1. Innledning Innføring av åremålsstillinger synes å være et svært populært virkemiddel i offentlig sektor for å sikre seg det beste lederskap til enhver tid. Åremålsstillinger er som navnet indikerer en ansettelse for et begrenset antall år. Den alminnelige hovedregel i norsk rett er at lovgiver ønsker å motvirke midlertidige ansettelser. Av denne grunn må det forventes en særlig begrunnelse der det åpnes for ansettelsesforhold med begrenset varighet. For privat sektor finnes hjemmelen for åremålsstillinger i arbeidsmiljøloven av 4. februar 1977 nr 4 58 A. Av særlig interesse i denne sammenheng er litra d) i bestemmelsen, hvor det heter at "øverste leder i virksomheten" kan ansettes i åremålsstilling. I kommunal og fylkeskommunal sektor gir kommuneloven av 25. september 1992 nr , nr 3 adgang for Høyesterettsadvokat Else Bugge Fougner utdyper sine argumenter mot åremålsstillinger fra Rettspolitisk Forums debattmøte i januar (Foto: Bo-Aje Mellin). 20 Juristkontakt