Pftl. LÅR Tl LB AKE /// Paul Pedersen Asle Høgmo. Samiske revitaliserings- og^nto^r^s^rings prosesser i siste generasjon

Transkript

1 Paul Pedersen Asle Høgmo Pftl /// LÅR Tl LB AKE Samiske revitaliserings- og^nto^r^s^rings prosesser i siste generasjon Forlagets redaktør: John T. Solbakk UNlVERSrrÅTSBIBLtOTHEK KIEL -ZENTRALBIBLIOTHEK- CålliidLågådus

2 Innhold KAPITTEL 1 Introduksjon 17 Vendepunktet 17 Samisk modernisering og revitalisering 19 Revitaliseringsprosesser 20 Moderniseringsprosesser 22 Sentrale tema 22 Polariserende saksområder 23 Integrerende saksområder 24 Teoretiske perspektiver, metode og data 25 Gangen i framstillingen 26 DEL 1 29 Framvekst og undertrykkelse av samisk språk og kultur og styrken i den samiske revitaliseringen etter KAPITTEL 2 Framvekst og undertrykkelse av samisk identitet og kultur 33 Innledning 33 Hvor kom samenes forfedre fra? 34 Samisk identitet 35 Et riss av kulturmøter 36 Fornorskningstiltakene fram til Sosialdarwinisme, nasjonalisme og selvstendighet 39 Hvordan den sjøsamiske identiteten forsvant 42 Revitaliseringens dilemma 45 Gjenkjennelse og gyldighet 46 Samisk motstand 47 7

3 Motstand i de tusen hjem 47 Politisk motstand fram til 2. verdenskrig 49 Årsaker til manglende politisk gjennomslag 50 Utslettelsen av den sjøsamiske materielle kultur 51 Sivil samisk organisering 53 Staten og samene En ny samepolitikk tar form etter KAPITTEL 3 Samiske revitaliseringsprosesser og styrken i dem etter Innledning 59 Hva innebærer samisk revitalisering? 61 Revitalisering nedenfra 61 Revitalisering ovenfra 64 Hvordan måle styrken i revitaliserningsprosessen? 65 Styrken i.den samiske revitaliseringen på individuelt plan 67 Hovedbildet 67 Ulik veksttakt i nord og sør Den samiske revitaliseringen i kommune-norge 70 Omfordelingen mellom land og by 71 Hverdagsrasisme 75 Institusjonaliseringen av samisk samfunnsliv 75 Institusjonsdanningens generelle betydning 75 Hovedtrekk i institusjonsbyggingen 77 Etablering av sentrale kunnskapsinstitusjoner 78 Etableringen av lokale og regionale institusjoner innen språk- og kulturområdet 82 Samiske medier 84 Økt aksept for samiske virkemidler på det lokalpolitiske plan 86 Vil veksten fortsette? 87 KAPITTEL 4 Kulturell gjenreisning og nyreisning i Kåfjord i siste generasjon 90 8

4 Innledning 90 Nord-Troms og Finnmark som egen utdanningsregion 91 Tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark 92 Høyere utdanningsinstitusjoner blir arnested for sjøsamiske kjernetropper 93 Kommuneadministrasjonen som bremsekloss 94 Rettsvesenet 95 Vern av fiskeretter i sjø 95 Svartskogdommen 97 Framveksten av sjøsamiske institusjoner i Kåfjord 99 AJ A samiske senter 99 Språksentrets virksomhet 100 Riddu Riddu - liten storm på kysten 101 Husflidslagene og sjøsamisk revitalisering 105 Å linne sine røtter 107 Å stå i fremste rekke har kostet 108 DEL II 113 Revitalisering av samisk språk og kultur ved lovens hjelp 114 KAPITTEL 5 Utviklingstrekk i Gåivuotna-Kåijord og Deatnu-Tana 116 Sjøsamiske områder i globaliseringens tid 116 Beliggenhet, topografi og bosettingsmønster 118 Befolkningsutvikling 119 Endringer i bosettingsmønster og i befolkningssammensetning 121 Samisk befolkning i Gåivuotna-Kåfjord og Deatnu-Tana 122 Befolkningens samiske røtter 122 Selverklærte samer 123 Undervisning i samisk språk og kultur 124 Næringsstruktur 127 Yrkesliv og arbeidsmarked 129 Utdanning, inntekt, tjenestetilbud og trivsel 131 9

5 KAPITTEL 6 Lovgiving rettet mot å styrke samisk språk, kultur og samfunnsutvikling 133 Sameparagrafen i Grunnloven 133 Kravet om og opprettelsen av et representativt samisk organ 134 Framstøt for representasjon på Stortingen og i regjeringen 134 Fra Sameråd til Sameting 135 Et samisk parlament valgt av samer 137 Sametingets kompetanse og betydning 138 Lovgivingen om samisk språk 141 Samekiiltiirutvalgets innstilling 141 Striden om utstrekningen på forvaltningsområdet for samisk språk 142 Utvidelser av forvaltningsområdet 143 Hva innebar innføringen av samisk språklov? 144 Innledning 144 Kunngjøringer og rett til henvendelse og svar på samisk 144 Utvidet bruk av samisk i rettsvesenet og fengslene 145 Utvidet rett til bruk av samisk i helse og sosialsektoren og kirkelige tjenester 146 Andre lover som berører samisk språk 146 Særskilt om opplæring i og på samisk 147 Tilslutning til internasjonale konvensjoner 148 Finnmarksloven og retten til fiske utenfor Finnmark 149 KAPITTEL 7 Lokale reaksjoner på lovgiving og institusjonsbygging 154 Innledning 154 Opprettelsen av Sametinget splittet de sjøsamiske samfunn 155 Samelovens språkbestemmelser 158 Innledning 158 Opprøret mot språkloven i Kåfjord 158 Konfliktdemping

6 Iverksetting av språkloven fram til Organisasjonsverktøy skapes 160 Alminnelige endringer som følge av språkloven og navneloven.161 Barnehagene 162 Konsekvenser for språkopplæringen 163 Førte språkloven til økt samiskundervisning i grunnskolen? 164 Iverksetting av språkloven etter Bruk av samisk i forvaltningen 166 Språk og kulturreisning innen helse- og sosialsektoren, kirke og rettsvesenet 166 Språksentret - en vitaliserende og kompetanseoppbyggende institusjon 168 Opplæring i samisk språk og kultur 168 Innledning 168 Barnehager 169 Samiskundervisningen i grunnskolen i det opprinnelige forvaltningsområdet 170 Utviklingen i landet ellers 171 Samisk i videregående skole 172 Hvordan forklare svingningene? 172 KAPITTEL 8 Læreplan L97S - et etnopolitisk eller et pedagogisk dokument 177 Innledning 177 Milepeler i introduksjonen av L97S 178 Opprør mot L97S og aksept av den reviderte L97S 180 Motstandernes og tilhengernes ankepunkter 183 Arbeidet videre 184 For ambisiøse mål? 185 Innføring av L97S i Tana 187 Innledning. 187 En konfliktfull kontekst 188 Motstandernes argumentasjon

7 Mobiliseringen for L97S 189 Arbeidet videre 190 Undervisningen i samiske fag 191 Konflikten mellom ulike oppfatninger av L97S 192 Ulike dimensjoner ved en læreplan 192 Den oppfattede læreplan ble stridens kjerne 194 Liten tue velter stort lass 195 Kulturell variasjon, kulturell revitalisering og ambivalens 196 Fra en skole med et etnopolitisk program til en skole for alle 198 KAPITTEL 9 Når det kreves at en lager sin egen skole - en studie i motstand 201 Innledning 201 Etableringen av en alternativ skole i Tana 202 Aksjonsgruppe dannes 202 Hva var de sentrale motiver bak foreldreopprøret i Tana? 202 Konflikten belyst ved intervjumateriale 205 Læreplanen som del av et politisk spill 207 Hvem var utbryterne? 208 Arbeidet for en alternativ skole tar form 209 Foreldreaksjonen for nasjonal læreplan dannes 209 Når en læreplan splitter et lokalsamfunn 209 Når splittelse gagner 212 Forsøk på etableringen av en alternativ skole i Kåfjord 214 Reaksjoner på at Samisk læreplan skulle gjelde i Kåfjord 214 Foreldreaksjonen etableres 214 Motivene for å starte skolen 215 Hvem var utbryterne? 217 Avslag og svekket lokal støtte 217 Politiske faktorers betydning i Kåfjord og Tana

8 DELHI 225 Sametinget som samarbeidspartner og politisk alliansepartner i kampen for utvidete samiske rettigheter og ressurser 226 KAPITTEL 10 Samisk utviklingsfond og utviklingen av en sjøsamisk identitet 228 Et krisetiltak blir til 228 Fra restriktiv til liberal avgrensning 229 Ekspansjonen i SUFs virkeområde 230 Barrierer 232 Støtteprofil Fondspraksis i Kåt]ord 236 Mange søkte og mest menn 236 Sjansen for å få støtte fra fondet var stor 238 Små beløp fra SUF utløser store totalbeløp 238 Fondets nettverksbyggende funksjon 239 Brukernes vurdering av fondet 239 Kommunale vurderinger 240 Fondsstøtte og samisk revitalisering 242 SUF - en surdeig i bibelsk forstand 243 KAPITTEL 11 Etnifisering av sjøterritorier 247 Konjunkturkrise og ressurskrise 247 Sjøsamiske fiskeri kra v tar form 249 Krav om en samisk fiskerisone tar form 250 Rettsoptimismens tid 252 Sametinget kommer på banen 253 Kravet om en fiskerisone framsettes 254 Fiskerimyndighetene aksepterer en minisone 255 Kravet om en samisk fiskerisone vinner fram 256 To uforenlige driftsformer

9 Saken sendes til utredning og EU-saken tar all oppmerksomhet 259 En stigende utålmodighet med et sendrektig utvalg 260 Hovedpunkter i Samisk fiskeriutvalgs innstilling 260 Sametingets behandling av innstillingen 261 Fra galt til verre 263 Fiskerirettigheter og Finnmarksloven 264 Sametingets krav ble ikke helt avvist 265 De sjøsamiske krav far gjennomslag 266 Lokale reaksjoner 267 Regjeringen setter foten ned 268 Forliket mellom Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet 268 DEL IV 273 KAPITTEL 12 Samisk revitalisering og modernisering i siste generasjon 274 Innledning 274 Styrken i revitaliserings- og moderniseringsprosessene 276 Institusjonsvekst som målestav på revitalisering og modernisering 277 Lokal anerkjennelse av samisk symboler, ordninger og institusjoner 279 Effekten av språk og kulturtiltak 280 Effekten av samiskundervisning i barnehager 280 Effekten av samiskundervisning i grunnskolen 280 Økning, men ikke nok 281 Effekter innen helse- og sosialomsorg, rettsvesen og kirkelige tjenester 282 Finnmarksloven og retten til fiske utenfor Finnmark 283 Lovgivingens effekter 284 Betydningen av eksterne tiltak og faktorer 285 Innledning 285 Konjunkturtiltak, høyere utdanning og revitalisering

10 Tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark 287 Samfunnsentreprenører, kulturreisning og modernisering 287 Lokale konflikter og smerter 289 Ervervet etnisk identitet 289 Oppbygging av latente spenninger mellom generasjoner 289 Polariserende saksområder 290 Integrerende saksområder 294 Likhet for loven eller positiv diskriminering 296 Revitalisering og forsoning 297 Undertrykkelsens historiske arv 297 Revitalisering, modernisering og generasjonsmotsetninger 298 Ufarliggjøring, lærings- og forsoningsprosesser 299 Hverdagsrasismen består 303 VEDLEGG I Teoretiske perspektiver, metode og data 305 Teoretiske perspektiver 305 Metode og data 307 Statistiske analyser og ejfektanalyser 307 Dybdeanalyser 308 Dybdeanalyser av spesielle saksområder 310 VEDLEGG II Fødte og døde og fødselsoverskudd i Kåfjord og Tana Litteratur