Innkalling for Formannskapet i Radøy

Transkript

1 Radøy kommune Innkalling for Formannskapet i Radøy Møtedato: Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 09:00 Saksliste: Saksnr Tittel 084/2015 Tilskot til idrettsanlegg /2015 Søknad om støtte til skyteanlegg i Stokkedalen m riflebane 086/2015 Søknad om tilskot til båtrute Øygarden-Nordhordland 087/2015 Kommunereform - møte i styringsgruppa 088/2015 Plansak Bøvågen - områdeplan - omgjering til kommunedelplan 089/2015 Meldingar og referatsaker Den som har lovleg forfall eller er ugild i nokon av sakene må melda i frå til kultur- og sørvistorget så snart som råd, tlf Varamedlemmer møter etter nærare innkalling. 6. november 2015 Jon Askeland møteleiar Arthur Kleiveland utvalssekretær

2 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 084/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Bente Kopperdal Hervik 14/ /12436 Tilskot til idrettsanlegg 2015 Saksopplysingar: Bakgrunn I Radøy kommune sitt budsjett for 2015 er det sett av kr ,- til tilskot til vedlikehald av idrettsanlegg i kommunen. Vurdering Radøy Idrettsråd har i møte 12. oktober 2015 drøfta saka og kome med tilråding om korleis midlane skal fordelast. Midlane vert fordelt etter førehandsdefinerte vekttal for type anlegg. Radøy RC har ikkje søkt kulturmidlar dei siste åra, og det er difor innstilt på at dei heller ikkje får vedlikehaldsmidlar. Idrettsrådet legg då følgjande delingsnøkkel til grunn: Hordabø IL 6,2 Radøy IL 4,9 Manger IL 1,8 Radøy skyttarlag 1,0 Sum vekttal 13,9 Dette gjev følgjande fordeling av midlar: Lag Anlegg Tilskot Hordabø IL Grasbane, grusbane, idrettshall, klubbhus m/garderobe Kr Radøy IL Krøllgrasbane, grasbane, garderobe Kr Manger IL Krøllgrasbane, klubbhus u/garderobe Kr Radøy skyttarlag Klubbhus u/garderobe Kr Rådmannen har ingen merknader til idrettslaget sitt forslag til fordeling av vedlikehaldsmidlar. Konklusjon Rådmannen støttar idrettsrådet sitt framlegg til fordeling av vedlikehaldsmidlar til idrettsanlegg i kommunen.

3 Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune fordeler midlane til idrettsanlegg for 2015 som følgjer: Lag Anlegg Tilskot Hordabø IL Grasbane, grusbane, idrettshall, klubbhus m/garderobe Kr Radøy IL Krøllgrasbane, grasbane, garderobe Kr Manger IL Krøllgrasbane, klubbhus u/garderobe Kr Radøy skyttarlag Klubbhus u/garderobe Kr Vedlegg: Referat frå møte i idrettsrådet 12. oktober 2015

4 Referat styremøte i Radøy ir, mandag 12/ kl 19.oo Stad: Radøyhallen Desse møtte : Bjørn-Ove, Jostein, Odd Helge og Andrè Leiar opna møte og gjorde framlegg om å ta sak 3 fyrst og sak 5 som andre sak. Vedtatt samrøstes! Saksliste : 3. Fordeling av statlege "LAM" midlar. Vedtak samrøystes : Fordeling Beløp: Hordabø IL kr ,00 Manger IL kr ,00 Nordhordland Pistolklubb kr 1 000,00 Radøy IL kr ,00 Radøy Sportsskyttarlag kr ,00 Radøy Symjeklubb kr ,00 Radøy/Manger FK kr ,00 5. Eventuelt A. Idrettsgalla Vedtak samrøystes: Leiar tar kontakt med ungdomsrådet og Radøy kommune. B. Idrettskonferansen i Hordaland Vedtak samrøystes: Jostein og Odd Helge deltar. 1. Fordeling av kommunale vedlikehaldsmidlar : Jostein ba om ordet, for å få vurdert om han kan vera ugild i sak 1,2 og 4 fordi han er påtroppande varaordførar og formannskapsmedlem. Vedtak Bjørn-Ove, Odd Helge og Andrè gjev Jostein permisjon frå sak 1,2og 4. Leiar tar over som skrivar Vedtak samrøystes : Fordeling av vedlikehaldsmidlar 2015! Tot.sum til fordeling Vekttall: Tot.vekttall: Hordabø il ,2 Radøy il 2,3+0,6+2 4,9 Manger il 0,3+1,5 1,8 Radøy skyttarlag 1,0 1,0 kr kr kr kr kr Sum vekttall 13,9

5 2. Fordeling av kommunale kulturmidlar Vedtak samrøystes : Kulturmidlar fordeling Radøy kommune 2015 KR Radøy idrettsråd Tot.per. klubb Kr Radøy symjeklubb Kr Radøy Sportsskyttarlag Kr Hordabø il Kr Radøy il Kr Manger il Kr Radøy/Manger FK Kr Radøy skyttarlag kr 270,00 Nordhordland Pistolklubb kr Uttale -søknad om støtte til skyteanlegg i Stokkedalen Vedtak samrøstes: Radøy idrettsråd støttar søknaden om midlar til skyteanlegg i Stokkedalen. Mvh Jostein Bjørn-Ove -skrivar- Sak 3 og 5 -leiar- -skrivar- sak 1,2 og 4

6 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 085/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Bente Kopperdal Hervik 15/ /12742 Søknad om støtte til skyteanlegg i Stokkedalen m riflebane Saksopplysingar: Bakgrunn Radøy skyttarlag søkjer Radøy kommune om kr i støtte til å byggja 100 meter rifleanlegg ved skyteanlegget i Stokkedalen. Bygging og drift av anlegget er eit samarbeid mellom Radøy skyttarlag, Radøy sportsskyttarlag og Nordhordland jakt- og fiskelag. Planane for bana er at den skal vera eit aktivitetsanlegg for DFS-skyting, sportsskyting, jaktskyting og friluftsliv. Anlegget erstattar skytebana ved Svartetjørna, i nærleiken av Manger, som ikkje lenger er føremålstenleg å bruka. Med det nye skyteanlegget i Stokkedalen ventar skyttarlaget større aktivitet og auka interesse for skyting. Totalkostnaden for anlegget er kr Det er søkt om kr i spelemidlar, og verdien av dugnadsarbeid er venta å utgjera kring kroner. Resten er tenkt finansiert gjennom eigne midlar, tilskot frå viltfondet og kommunale tilskot. Skyttarlaget vil også søkja sponsormidlar til anlegget. Radøy idrettsråd har hatt søknaden til uttale og vedtok i møte 12. oktober 2015 at dei støttar søknaden. Vurdering Rådmannen ser behovet for ny skytebane, og er samd med at ein nytt, flott anlegg kan føra til auka aktivitet og større interesse for skyting. Kommunen sin økonomiske situasjon er likevel slik at at det ikkje ikkje er rom for å gje tilskot til skytebana i Stokkedalen over driftsbudsettet. Kommunestyret gjorde i sak 019/2015 vedtak om at kommunen ikkje skal gå inn på eigarsida på idrettsanlegg, men at kommunen, i den grad det er naudsynt for kommunal drift, kan inngå leigeavtalar. Slike leigeavtalar kan førast som investering. Tilskot til idrettsanlegg er såleis berre aktuelt å gje gjennom leigeavtalar, slik det er gjort for fotballbana i Grønålen. Rådmannen si vurdering er at Radøy kommune pr i dag ikkje har behov for å bruka skyteanlegget i Stokkedalen i kommunal drift. Radøy kommune kan difor ikkje inngå leigeavtale med Radøy skyttarlag for skyteanlegget. Konklusjon Radøy kommune har ikkje økonomi til å gje tilskot til skytebana i Stokkedalen over driftsbudsjettet. Kommunen går ikkje inn som medeigar i anlegg for idrett, skyting eller liknande. I den grad det er naudsynt for kommunal drift, kan kommunen inngå leigeavtale med slike anlegg. Radøy kommune

7 har pr i dag ikkje behov for å leiga skyteanlegget i Stokkedalen til kommunal drift. Søknaden frå Radøy skyttarlag om kommunalt tilskot til skyteanlegget i Stokkedalen kan difor ikkje innvilgast. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune gjev avslag på søknaden frå Radøy skyttarlag om tilskot til bygging av 100 meter riflebane på skyteanlegget i Stokkedalen. Vedlegg: Søknad om støtte - Stokkedalen skyteanlegg Kostnadsoverslag Referat møte i idrettsrådet 12. oktober 2015

8

9

10

11 Referat styremøte i Radøy ir, mandag 12/ kl 19.oo Stad: Radøyhallen Desse møtte : Bjørn-Ove, Jostein, Odd Helge og Andrè Leiar opna møte og gjorde framlegg om å ta sak 3 fyrst og sak 5 som andre sak. Vedtatt samrøstes! Saksliste : 3. Fordeling av statlege "LAM" midlar. Vedtak samrøystes : Fordeling Beløp: Hordabø IL kr ,00 Manger IL kr ,00 Nordhordland Pistolklubb kr 1 000,00 Radøy IL kr ,00 Radøy Sportsskyttarlag kr ,00 Radøy Symjeklubb kr ,00 Radøy/Manger FK kr ,00 5. Eventuelt A. Idrettsgalla Vedtak samrøystes: Leiar tar kontakt med ungdomsrådet og Radøy kommune. B. Idrettskonferansen i Hordaland Vedtak samrøystes: Jostein og Odd Helge deltar. 1. Fordeling av kommunale vedlikehaldsmidlar : Jostein ba om ordet, for å få vurdert om han kan vera ugild i sak 1,2 og 4 fordi han er påtroppande varaordførar og formannskapsmedlem. Vedtak Bjørn-Ove, Odd Helge og Andrè gjev Jostein permisjon frå sak 1,2og 4. Leiar tar over som skrivar Vedtak samrøystes : Fordeling av vedlikehaldsmidlar 2015! Tot.sum til fordeling Vekttall: Tot.vekttall: Hordabø il ,2 Radøy il 2,3+0,6+2 4,9 Manger il 0,3+1,5 1,8 Radøy skyttarlag 1,0 1,0 kr kr kr kr kr Sum vekttall 13,9

12 2. Fordeling av kommunale kulturmidlar Vedtak samrøystes : Kulturmidlar fordeling Radøy kommune 2015 KR Radøy idrettsråd Tot.per. klubb Kr Radøy symjeklubb Kr Radøy Sportsskyttarlag Kr Hordabø il Kr Radøy il Kr Manger il Kr Radøy/Manger FK Kr Radøy skyttarlag kr 270,00 Nordhordland Pistolklubb kr Uttale -søknad om støtte til skyteanlegg i Stokkedalen Vedtak samrøstes: Radøy idrettsråd støttar søknaden om midlar til skyteanlegg i Stokkedalen. Mvh Jostein Bjørn-Ove -skrivar- Sak 3 og 5 -leiar- -skrivar- sak 1,2 og 4

13 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 086/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Jarle Landås 14/799 15/12757 Søknad om tilskot til båtrute Øygarden-Nordhordland Saksopplysingar: Bakgrunn Kommunane Øygarden, Fedje og Austrheim ønskjer å etablera ei båtrute mellom Øygarden og Fedje i sommarsesongen. Dei tre kommunane har søkt Hordaland fylkeskommune om tilskot, og ber også om medfinanisering frå kommunane Radøy, Lindås og Masfjorden. Målsetjinga med båtruta er mellom anna å få fleire turistar til Sotra/Øygarden og Nordhordland, og auka verdiskaping i reiselivsnæringa. Kommunane som står bak initiativet om å forlenga båtruta Hellesøy-Hernar til Fedje i sommarsesongen, peikar i søknaden på at ei slik forlenging vil passa svært godt saman med omlegginga av destinasjonsstrukturen og bidra til å løfta fram «bergenskysten». Det vert også framheva at eit samband som knyter saman Sotra/Øygarden med Nordhordland, kan opna for eit spennande rundturar og øyhoppings-konsept som vil stimulera til produktutvikling i reiselivsnæringa. Mellom anna blir det vist til at det er aukande interesse for sykkelturisme, og at denne satsinga kan vera eit ledd i å utnytta ringverknadane for turisme knytt til Sykkel-VM i Bergen i Eit forsøk med båtrute-drift mellom Sotra/Øygarden og Nordhordland i sommarsesongen er i første omgang eit treårig prosjekt. Det vil kosta om lag kroner årleg å drifta båtruta i sommarsesongen. Dersom Hordaland fylkeskommune tar ein tredjedel av kostnadane, må kommunane ta på seg kroner, slik prosjektet legg opp til. Det er vidare lagt opp til at vestregionen og Nordhordland dekkar kvar sin halvdel av desse kostnadane. Av Nordhordland sin del skal kommunane Fedje og Austrheim ta på seg kroner av desse kostnadane, medan det vert søkt kommunane Radøy, Masfjorden og Lindås om kroner i årleg bidrag. Vurdering Båtrute-sambandet vil knyta saman Øygarden-Fedje-Austrheim i sommarsesongen. Her kan det utviklast eit øyhoppings-konsept som vil leggja grunnlaget for at fleire turistar vil gjera seg kjend med desse områda. Masfjorden kommune har avslått søknaden om tilskot. Hordaland fylkeskommune har administrativt innstilt på å avslå søknaden. Utan fylkeskommunalt bidrag vil botnen falla ut av finansieringsgrunnlaget i prosjektet. Sidan søknaden er treårig, for å byggja opp marknadsinteressa, er det viktig at dei som står bak prosjektet deltek med støtte i heile perioden.

14 Sjølv om prosjektet kan verta eit interessant supplement til reiselivsnæringa i ytre del av Nordhordland, er det usikkert kor mykje Radøy vil ha igjen for å bli med i eit spleiselag. Utfrå kommunen sin økonomiske situasjonen, meiner rådmannen at båtrute-drifta ikkje kan vera eit prioritert tiltak. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune avslår søknaden om tilskot til båtrute-drift mellom Øygarden og Fedje i sommarsesongen. Vedlegg: Søknad om tilskot til båtrute (L)(58394) (2)

15

16

17

18

19 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 087/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 14/250 15/13261 Kommunereform - møte i styringsgruppa Saksopplysingar: Forhandlingsutvalet i Radøy er samansett av ordførar, varaordførar og representant for det største opposisjonspartiet. Etter kommunevalet er det dermed Jon Askeland (SP), Jostein Borlaug (AP) og Kenneth Taule Murberg (H) som er med i forhandlingsutvalet. Formannskapet er styringsgruppe, og i styringsgruppa er også hovudtillitsvalde for Fagforbundet og Utdanningsforbundet med. Radøy kommunestyre vedtok i sak 041/2015 at kommunen trekkjer seg frå forhandlingane i det store Nordhordlands-alternativet, og fortset forhandlingane i 3-kommune-prosjektet mellom Radøy, Lindås og Meland. Ordførar Jon Askeland orienterte styringsgruppa om at han på den bakgrunn har trekt seg som leiar i forhandlingsutvalet i det store Nordhordlands-løpet, men at han som regionrådsleiar kan vera med som observatør. I styringsgruppemøtet 5.november informerte ordføraren om at Austrheim kommune har vedteke å trekkja seg frå det store Nordhordlands-alternativet. Samtidig har det kome konkrete signal frå ordføraren i Austrheim om at det no er aktuelt for kommunen å slutta seg til forhandlingane mellom Lindås, Meland og Radøy, og samtidig vurdera eit tilsvarande løp saman med kommunar i nordre del av regionen. I veke 46 og 47 vert det gjennomført fire krinsvise folkemøte i Radøy om kommunereform, og ordføraren orienterte kort om opplegget for desse møta. Ordføraren orienterte også kort om den ferske innbyggarundersøkinga som er lagt fram, som viser at 47 prosent av radværingane er positive til å bygga ny kommune, 37 prosent seier nei, medan 16 prosent ikkje har bestemt seg. Det har ikkje vore nytt møte i forhandlingsutvalet i 3-kommune-prosjektet mellom Radøy, Lindås og Meland etter kommunevalet. Ordføraren legg opp til å få i stand eit nytt forhandlingsmøte i 3- kommune-alternativet før jul. Rådmannen sitt framlegg til vedtak:

20 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 078/2015 Formannskapet i Radøy PS /2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Tonje Nepstad Epland 14/332 15/12445 Plansak Bøvågen - områdeplan - omgjering til kommunedelplan Saksopplysingar: Bakgrunn Formannskapet handsama sak som gjaldt drøfting av vidare prosess for områdeplan for Bøvågen i møte , sak 067/2015: Vedtak: «Formannskapet ber rådmannen gå i dialog med aktuelle interessentar/grunneigarar om eit spleiselag knytt til kostnader med arkeologiske og marinarkeologiske utgravingar i planområdet.» Drøfting: «Leiar teknisk forvaltning, Tonje Nepstad Epland, orienterte om områdeplan for Bø og utfordringane som har oppstått i samband med varsel om motsegn frå Fylkesmannen i Hordaland. Om kommunen vel å gå vidare med planen som ei områderegulering, vil arbeid med arkeologiske og marinarkeologiske registreringar kosta kommunen rundt 1,3 mill. kroner. Alternativet er å konvertera planen til ein kommunedelplan, då vil det ikkje koma krav om arkeologiske og marinarkeologiske registreringar. Ein kommunedelplan vil kunna opna for direkte utbygging i nokre av dei eksisterande byggeområda, men det vil vera krav om detaljregulering i nye område. Formannskapet ynskjer å gå vidare med planen som ei områderegulering. For å koma vidare ønskjer formannskapet å få til eit spleiselag mellom aktuelle interessentar/grunneigarar i området for å dekka kostnad med arkeologiske og marinarkeologiske registreringar. Formannskapet peika på at alternativet med å konvertera planen til ein kommunedelplan vi føra til at grunneigarane sjølv må ta kostnaden både med regulering og arkeologiske registreringar for eigen eigedom, og at det såleis vert ei dyrare løysing for grunneigarane.» Bakgrunn Arbeidet med områdeplan for Bøvågen starta opp i samsvar med Radøy kommune sin planstrategi og etter vedtak i formannskapet

21 Plangrense vart fastsett i styringsgruppemøte : Det vart kunngjort oppstart av planarbeidet Styringsgruppa vedtok å leggje planen ut til høyring og offentleg ettersyn. Det er kome mange merknader i høyringsrunda. Administrasjonen var den i samordningsmøte med Statens vegvesen og Fylkesmannen i Hordaland, og i dialogmøte med Hordaland Fylkeskommune. Det er fremja krav frå Hordaland Fylkeskommune og Bergen Sjøfartsmuseum om arkeologiske og marinarkeologiske registreringar med eit kostnadsestimat på kr 1,3 mill. Kommunen har ikkje høve til å gå vidare med plansaka før registreringane er gjennomført. Rettsleg grunnlag - Områderegulering som plantype Områderegulering er ein plantype som vart innført ved endringane i plan- og bygningslova som tredde i kraft Departementet ynskte ved innføring av områderegulering at bruken av plantypen kommunedelplan skulle fasast ut. Det har teke noko tid før områderegulering har vorte teke i bruk i kommunane. I høyringsnotat til endringar i plandelen til plan- og bygningslova av side 46 seier departementet at: «Departementet har inntrykk av at mange kommuner fortsatt utarbeider relativt detaljerte kommunedelplaner i stedet for å vedta en områderegulering. Departementet ønsker å stimulere til økt bruk av områderegulering og legger i den forbindelse særlig vekt på at

22 plantypen er et egnet virkemiddel for å øke boligbyggingen». Departementet seier vidare at det kan vere ulike årsaker til at det har tatt tid å ta i bruk områdeplan som plantype, men at: Vurdering «Forholdet til kulturminneloven og kostbare grunnundersøkelser er også trukket frem, jf. kulturminneloven 9, jf. 8 fjerde ledd. I dag gjelder undersøkelsesplikten for "reguleringsplan", dvs. for både område- og detaljregulering. Dersom områdereguleringen omfatter et større område, kan kommunens kostnader til kulturminneundersøkelser følgelig bli store. Ved detaljregulering er det utbygger som dekker disse utgiftene. Mange kommuner velger blant annet av denne grunn å videreføre bruken av kommunedelplan i stedet for å utarbeide områderegulering. Departementet vil på et senere tidspunkt, i samarbeid med Klimaog miljødepartementet, vurdere om det bør fremmes forslag til lovendring som gjør at undersøkelsesplikten etter avtale med kulturminnemyndigheten kan utsettes til den reguleringsplanen som danner det endelige grunnlaget for byggerett, dvs. normalt detaljreguleringen.» Rådmannen legg til grunn at val av områderegulering som plantype for Bøvågen, framfor kommunedelplan er i tråd med nasjonale føringar. Samstundes har departementet ved innføring av områderegulering som plantype ikkje sett den økonomiske konsekvensen av at krav om kulturminneregistrering er knytt til områderegulering som plantype, med det same omfang som ved detaljregulering. Departementet er i ettertid gjort merksam på denne utfordringa, men har heller ikkje i den lovendringa som no ligg ute til høyring fremja forslag om endring. For kommunar utan romslege økonomiske rammar vil såleis områderegulering også vidare framover ikkje vere ein egna plantype for kommunal arealplanlegging. Områdeplan for Bøvågen er hardt ramma av at kravet om kulturminneregistreringar slår inn. Hordaland fylkeskommune har i dialogmøte med administrasjonen i Radøy kommune rådd til at områdeplan for Bøvågen vert endra til ein kommunedelplan, i strid med nasjonale føringar, men i tråd med Radøy kommune sin økonomiske situasjon. Rådmannen vil rå til at ein ikkje går vidare med områdeplan for Bøvågen som områdereguleringsplan, men endrar planen til ein kommunedelplan for Bøvågen, som ikkje vil utløyse krav til arkeologiske registreringar. Rådmannen har som grunnlag for si tilråding vurdert følgjande: Rekneskapsmessig føring av kostnadar ved regulering Kommunen sine kostandar med regulering vil måtte førast i driftsrekneskapen. Kommunen eig ikkje eigedom i området som er realiserbar i eit slikt omfang at det vil kunne forsvare at kostnadar ved områdereguleringa vert ført i investeringsrekneskapen. Vurdering av spleiselag med grunneigarar/interessentar Formannskapet gav i sitt vedtak i sak 67/2015 rådmannen i oppdrag å gå i dialog med grunneigarar/interessentar i området om eit mogleg spleiselag. Inn i mandatet låg ei vurdering av

23 lovlegheita av ei slik løysing. Det følgjer av plan- og bygningslova 12-2 at «Områderegulering utarbeides av kommunen». Områderegulering er såleis eit kommunalt ansvar. Kommunen kan overlate til private å utarbeide områderegulering, men gebyrheimelen i plan- og bygningslova 33-1 gir ikkje kommunen heimel for å krevje gebyr frå private som utarbeidar områdeplan, jf. også Høyringsnotat om forenklingar i plandelen side 45: «Departementet foreslår å gi kommunen hjemmel til å ta gebyr for sin behandling av forslag til områderegulering som er utarbeidet og bekostet av private. I dag har kommunen ikke adgang til dette.» Kommunen har såleis heller ikkje høve til å dekke kostnadane ved kulturminneregistreringane i ein kommunal områdeplan gjennom gebyr frå privat. Kor vidt kommunen kan ta i mot frivillig bidrag frå private for gjennomføring av offentlege oppgåver må vurderast ut i frå konsekvensane av slike bidrag. Om eit bidrag er eigna til å skape forventning om gjenyting i forvaltningssaker, eller utad kan framstå som grunnlag for forventing om gjenyting er det problematisk. Rådmannen finner det også etisk problematisk at ein ikkje kjennar resultatet av dei arkeologiske registreringane, og at grunneigarar som har delteke i eit spleiselag kan verte råka hard av funn som førar til kulturminnebandlegging av eiga eigedomen. Rådmannen finn det for komplisert å arbeide fram ein god modell for ei rettferdig fordeling ved å invitere private inn i finansiering. Samstundes er det rådmannen si vurdering at ei privat finansiering juridisk og etisk kan vere i gråsona. Vurdering av omsynet til likebehandling Når kommunen gjennomfører områderegulering vil det for dei fleste grunneigarane innafor planområdet medføre at kravet til privat utarbeiding av reguleringsplan fell bort. Utarbeiding av reguleringsplan er kostbart, og grunneigarane innafor ein områdeplan får såleis ein betydeleg fordel av at kommunen tar reguleringsarbeidet og kostnaden. Plan- og bygningslova legg opp til at det er kommunen som skal utarbeide områderegulering, og lova opnar på den måten for at einskilde grunneigarar får ein økonomisk føremon, i høve grunneigarar i andre område som må regulere sjølv. Ein offentleg områderegulering vil såleis i seg sjølv ikkje vere eit brot på det forvaltningsrettslege prinsippet om likebehandling. Når kostnadane ved ei områderegulering blir så høge som i denne saka vil likevel områdereguleringa framstå som fordeling av offentlege goder. Om kommunen prioriterer områdereguleringa vil det gå på bekostning av andre fellesskapsgoder. Rådmannen har sett på plansaker som har vore handsama i Radøy kommune den seinare tid når det gjeld kostnadar til kulturminneregistreringar. Bortsett frå Olsvollstranda industriområde, som er ein kommunal reguleringsplan, har grunneigarane sjølv måtte ta rekninga med kulturminneregistreringar. Rådmannen viser til dømes til Mangersnes bustadområde som er under utarbeiding. Det er ei viktig kommunal oppgåve å leggje til rette for utbygging og utvikling. Det viktigaste kommunale bidraget til arealplanlegging skjer imidlertid gjennom kommuneplanen. I Radøy kommune sin økonomiske situasjon kan rådmannen ikkje tilrå å prioritere regulering av privat

24 eigedom framfor andre kommunale oppgåver. Vurdering av om det er mogleg å redusere kostnadane med arkeologiske og marinarkeologiske registreringar Rådmannen har vurdert om det er mogleg å redusere kostnaden med arkeologiske og marinarkeologiske registreringar. Kostnadene vil kunne reduserast ved å endre plangrensa og på den måten redusere arealet som skal registrerast. Rådmannen har vurdert at det er mogleg å ta LNF-områda ut av planen, utan å endre omsynet bak planen, men at dette truleg vil gje minimal økonomisk effekt. Størst økonomisk effekt vil det truleg vere av å ta ut strandsone, nære sjøområde og område kring Hordabø kyrkje. Det er rådmannen si vurdering at omsynet bak planen i stor grad vil falle bort ved ei slik endring av plangrensa. Formannskapet gav i møte også signal om at det ikkje var ynskjeleg å endre plangrensa. Rådmannen har konkludert med at det kan vere mogleg å redusere kostnaden noko med ei endring av plangrensa, men at det vil råke omsynet bak det å utarbeide ein områdeplan for Bøvågen. Samstundes vil kostnadane ved registreringa framleis liggje utanfor kommunen sine økonomiske rammer. Konklusjon Rådmannen rår til at områdereguleringa vert gjort om til ein kommunedelplan. Vidare prosess Plan- og bygningslova set andre krav til prosess for ein kommunedelplan enn ein områdereguleringsplan. Oppstartsvarsel Det er sendt oppstartsvarsel for planen som reguleringsplan. Formelt sett må det sendast endringsvarsel når planen vert endra til ein plan på kommuneplannivå. Oppstartsvarsel skal kunngjerast med ein høyringsfrist på 6 veker, jf. plan- og bygningslova Planprogram Det følgjer av plan- og bygningslova 4-1 at det skal vedtakast planprogram for planar på kommuneplannivå: «For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet.»

25 Det er ikkje utarbeidd og vedteke planprogram for områderegulering for Bøvågen. Planprogram skal varslast saman med oppstartsvarsel og med same frist for høyringsinnspel, jf. planog bygningslova 4-1. Planprogram skal deretter vedtakast av kommunestyret. Tekniske og juridiske endringar Dokumenta, både planskildring, kart og føresegner, må omarbeidast. Det er eit omfattande arbeid å endre kartkodar frå reguleringsplankoder til kommuneplankoder. For føresegna må det gjerast eit arbeid med å ta ut føresegner som det ikkje er heimel for å ha i ein kommunedelplan og leggje til føresegner som det er naudsynt å ha på kommuneplannivå, samstundes må heimelstilvisingar rettast. Det må også gjerast ei vurdering av kva område som skal ha krav til utarbeiding av reguleringsplan. Ny høyring Planen må sendast på ny høyring som kommunedelplan med høyringsfrist på 6 veker, jf. plan- og bygningslova Konklusjon når det gjeld vidare prosess, ressursbruk og framdrift Med dei merknader som er kome inn i høyringsrunden på områdeplanen ville det uansett vore naudsynt med ei viss omarbeiding og 2.gongs høyring for områdeplanen. Ein ny høyringsrunde får såleis ikkje konsekvens for framdrifta i planarbeidet. Arbeidet med omarbeiding av dokumenta vil krevje meir tid og ressursar administrativt enn om ein hadde gått vidare med områdeplanen. Med omsyn til kommunen sin ressurssituasjon på plan- og kartavdelinga er dette utfordrande. Endringsoppstart med utarbeiding, varsling og vedtaking av planprogram vil ha størst verknad når det gjeld å setje planarbeidet tilbake i framdrift. Både lovpålagte varslingsfristar, møteplan for kommunestyret og ressurssituasjonen på planavdelinga vil vere avgjerande for framdrifta. Rådmannen har rådført seg med Hordaland fylkeskommune i saka. Det er semje om at planen for så vidt har vore igjennom ein prosess som ivaretek dei omsyn som eit planprogram normalt vil ivareta. Utfordringa er at lova ikkje opnar for unntak når det gjeld krav til planprogram. Rådmannen har også vore i kontakt med andre kommunar for å få innspel og erfaringar frå tilsvarande saker, men har så langt ikkje funne kommunar som har vore igjennom tilsvarande prosess. Rådmannen vil fortsetje arbeidet med å avklare om det er mogleg å finne ein enklare prosess, men inntil vidare må det leggjast til grunn at planen må gjennom ein slik prosess som det her er gjort greie for. Konsekvens for verknad av plan Krav til detaljregulering Ei områderegulering opnar i større grad enn ein kommunedelplan for at saker kan gå direkte som byggesak utan detaljregulering. Likevel ville det innafor områdeplan for Bøvågen vore naudsynt med krav om detaljregulering i nokre område. Ved å endre planen til ein kommunedelplan vil det vere krav til detaljregulering av nokre fleire område.

26 Plan- og bygningslova nr 1 opnar for at ei viss utbygging på Bø kan skje direkte etter kommunedelplanen, utan krav til regulering: «Til arealformål nr. 1, 2, 3 og 4 i 11-7 kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser om: 1. at mindre utbyggingstiltak ikke krever ytterligere plan dersom det er gitt bestemmelser om utbyggingsvolum og uteareal, og forholdet til transportnett og annet lovverk er ivaretatt,» Føresegna vart innført ved endringa i plan- og bygningslova i Det er ein føresetnad for å kunne nytte føresegna at det gjeld byggetiltak i eksisterande bygde område der den nye bebyggelsen underordnar seg beståande bygningar når det gjeld bygningshøgde, volum, grad av utnytting m.v, samt at den nye bebyggelsen kan nytte eksisterande infrastruktur og transportsystem, jf. Carl Wilhelm Tyrén «Plan- og bygningsloven. Kommentarutgave» side 172. Eksisterande reguleringsplanar Eksisterande reguleringsplanar vil fortsetje å gjelde inn til kommunen startar full planprosess for å oppheve desse, jf. plan- og bygningslova Kommunedelplan kan likevel ha føresegner som tilseier at kommuneplanen går føre eldre reguleringsplanar for einskilde tema. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Områdeplan for Bøvågen vert endra til ein kommunedelplan og vert handsama vidare som Kommunedelplan for Bøvågen. Formannskapet i Radøy - 078/2015 FS - handsaming: Leiar for teknisk forvaltning, Tonje N. Epland, orienterte om utfordringane knytt til områdeplan for Bø, og svara på spørsmål. Ein områdeplan utløyser krav til kulturminneregistrering, eit arbeid som vil kosta kommunen minst 1,3 million kroner. Ved moglege funn kan det bli gjort ytterlegare utgravingar, som vil påføra større kostnader. Arkeologiske registreringar er eit vilkår for å kunna gå vidare med planarbeidet. Ei aktuell løysing er å konvertera områdeplanen på Bø til ein kommunedelplan. Då vil ein kunne gå igang med utbygging i område som alt er utbygd, samtidig som det ikkje er same krav til omfattande kulturminne-registrering. Formannskapet gjorde ei grundig drøfting av saka. Kenneth Taule Murberg (H) kom med framlegg om å utsetja saka til neste møte. Utsetjingsframlegget vart samrøystes vedteke. FS - vedtak: Saka vert utsett.

27 Vedlegg: Plansak Områdeplan Bøvågen - drøfting av vidare prosess Arkeologiske og marinarkeologiske registreringar Arkeologiske og marinarkeologiske registreringar oversending av kostnadsoverslag til godkjenning Kostnadsoverslag - arkeologiske registreringar - Bøvågen områdeplan - Radøy kommune Kostnadsoverslag - marinarkeologiske registreringar - Bøvågen områdeplan - Radøy kommune Plansak Bøvågen - Områdeplan for Bøvågen - samordna uttale med motsegn Samordna uttale med motsegn i sak Offentleg ettersyn - Radøy - Bøvågen BOVSVV1 BOVSVV2

28 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 067/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Tonje Nepstad Epland 14/332 15/9764 Plansak Områdeplan Bøvågen - drøfting av vidare prosess Saksopplysingar: Formannskapet i Radøy - 067/2015 FS - handsaming: Leiar teknisk forvaltning, Tonje Nepstad Epland, orienterte om områdeplan for Bø og utfordringane som har oppstått i samband med varsel om motsegn frå Fylkesmannen i Hordaland. Om kommunen vel å gå vidare med planen som ei områderegulering, vil arbeid med arkeologiske og marinarkeologiske registreringar kosta kommunen rundt 1,3 mill. kroner. Alternativet er å konvertera planen til ein kommunedelplan, då vil det ikkje koma krav om arkeologiske og marinarkeologiske registreringar. Ein kommunedelplan vil kunna opna for direkte utbygging i nokre av dei eksisterande byggeområda, men det vil vera krav om detaljregulering i nye område. Formannskapet ynskjer å gå vidare med planen som ei områderegulering. For å koma vidare ønskjer formannskapet å få til eit spleiselag mellom aktuelle interessentar/grunneigarar i området for å dekka kostnad med arkeologiske og marinarkeologiske registreringar. Formannskapet peika på at alternativet med å konvertera planen til ein kommunedelplan vi føra til at grunneigarane sjølv må ta kostnaden både med regulering og arkeologiske registreringar for eigen eigedom, og at det såleis vert ei dyrare løysing for grunneigarane. Det vart sett fram følgjande framlegg i møtet: Formannskapet ber rådmannen gå i dialog med aktuelle interessentar/grunneigarar om eit spleiselag knytt til kostnader med arkeologiske og marinarkeologiske utgravingar i planområdet. Formannskapet vedtok samrøystes framlegg sett fram i møte. FS - vedtak: Formannskapet ber rådmannen gå i dialog med aktuelle interessentar/grunneigarar om eit spleiselag knytt til kostnader med arkeologiske og marinarkeologiske utgravingar i planområdet. Vedlegg:

29 Plansak Bøvågen - Områdeplan for Bøvågen - samordna uttale med motsegn Samordna uttale med motsegn i sak Offentleg ettersyn - Radøy - Bøvågen BOVSVV1 BOVSVV2 Arkeologiske og marinarkeologiske registreringar Arkeologiske og marinarkeologiske registreringar oversending av kostnadsoverslag til godkjenning Kostnadsoverslag - arkeologiske registreringar - Bøvågen områdeplan - Radøy kommune Kostnadsoverslag - marinarkeologiske registreringar - Bøvågen områdeplan - Radøy kommune

30 Fra: Monika Cecylia Serafinska Sendt: 30. juni :10 Til: Postmottak Radøy Emne: Arkeologiske og marinarkeologiske registreringar Vedlegg: Arkeologiske og marinarkeologiske registreringar oversending av kostnadsoverslag til godkjenning.pdf; Kostnadsoverslag - arkeologiske registreringar - Bøvågen områdeplan - Radøy kommune.pdf; Kostnadsoverslag - marinarkeologiske registreringar - Bøvågen områdeplan - Radøy kommune.pdf Hei. Vedlagt følgjer kostnadsoverslag for arkeologiske og marinarkeologiske registreringar. Med helsing Monika Serafinska rådgjevar Hordaland fylkeskommune

31 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Fylkeskonservatoren Radøy kommune Radøyvegen MANGER Dato: Vår ref.: 2015/ Saksbehandlar: monsera Dykkar ref.: 14/332-15/4647 Arkeologiske og marinarkeologiske registreringar oversending av kostnadsoverslag til godkjenning Bøvågen områdeplan Radøy kommune Viser til e-post motteke med framlegg til områdeplan for Bøvågen lagt til 1. gongs offentleg ettersyn, samt vår fråsegn i saka med varsel om arkeologisk og marin arkeologisk registrering datert Det er stort potensial for funn av ukjende automatisk freda kulturminne både på land og i sjø. Delar av planområdet på har potensiale for nye funn frå steinalder, jernalder og mellomalder. Vedlagt er kostnadsoverslag for arkeologisk registrering både på land og i sjø. Registreringa på land vert utført med maskinell flateavdekking og prøvestikking med spade. Kostnader til gravemaskin kjem i tillegg. Kommunen sjølv kan stille med gravmaskin om ønskeleg. I så fall ettersender vi våre spesifikasjonar angåande gravmaskin. Bergens Sjøfartsmuseum har utarbeidd eit maksimumsbudsjett for undersøkinga i sjø. Museet understreker at beløpet er ein maksimumspris, og difor ikkje ein endeleg pris for undersøkinga. Kommunen må ta direkte kontakt med museet for å få utført feltundersøkinga. Skriftleg godkjenning av kostnadsoverslaget med opplysningar om eventuelt organisasjonsnummer, samt signatur til den som er ansvarleg betalar, skal sendast til Hordaland fylkeskommune (scannet, signert svarbrev kan sendast pr. e-post). I kommunar der ein nyttar ressursnummer skal dette også gjevast opp. Når kostnadsoverslaget er godkjend vil vi ta kontakt for å få arbeidet utført så raskt som mogeleg. Vi gjer merksam på at kommunen vert fakturert berre for faktisk tidsbruk. Per Morten Ekerhovd fylkeskonservator Monika Cecylia Serafinska rådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [ ]

32 Side 2/2 Vedlegg: 1. Kostnadsoverslag - arkeologiske registreringar - Bøvågen områdeplan - Radøy kommune 2. Kostnadsoverslag - marinarkeologiske registreringar - Bøvågen områdeplan - Radøy kommune Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx]

33 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkeskonservatoren KOSTNADSOVERSLAG - ARKEOLOGISK FELTARBEID PROSJEKT: Bøvågen områdeplan KOMMUNE: Radøy SAKSNR: 2015/5376 TILTAKSHAVAR: Radøy kommune KONSULENT: PLANID: Lønnsutgifter * Tal Prosjektansvarleg 1 7,5 timar a kr. 700 kr Forarbeid, feltarkeolog 1 15,0 timar a kr. 700 kr Feltarbeid, feltarkeolog 4 187,5 timar a kr. 700 kr Etterarbeid, feltarkeolog 1 150,0 timar a kr. 700 kr Reise- og overnattingsutgifter Kost utan overnatting 6-12 t 0,0 døgn a kr. 200 kr - Kost utan overnatting over 12 t 0,0 døgn a kr. 520 kr - Kost med overnatting 100,0 døgn a kr. 710 kr Nattillegg 0,0 døgn a kr. 430 kr - Hotell 60,0 døgn a kr kr Leigebil (2 stk.) /drivstoff/bompenger 50,0 døgn a kr. 700 kr Reisutgifter bom, ferge osv kr Andre utgifter 14 C-dateringar 15 stk. a kr kr Konsulenttenester/kabelkart kr Rapportutgifter kr Utstyr kr Andre utgifter kr - Avrundet sum kr *etter vedtak i fylkesting saksnr. 62/13 Årsbudsjett 2014 Kostnader til gravemaskin kjem i tillegg Bergen, 30. juni 2015 Monika Serafinska arkeolog Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Telefaks E-postadresse: kultur@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva.

34 STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Lønnsrelaterte kostnader Ant. dager Ant. pers. Sats Sum Prosjektleder , ,85 Prosjektleder etterarbeid 7, , ,37 Dykker/feltarbeider , ,10 Dykker/feltarbeider , ,10 Felttillegg , ,50 Dykketillegg , , ,92 Sosiale utgifter 52% , ,92 Overhead 60% ,55 Sum lønnsrelaterte kostnader ,47 Øvrige kostnader Ant. dager Ant. pers. Sats Sum Diett (kost og losji) , ,00 Diett uten overnatting , ,50 Draktgodtgjørelse , ,00 Leie bil , ,00 Leie båt , ,00 Leie dykkerutstyr , ,00 Leie kompressor/generator , ,00 Leie uv. kommunikasjon , ,00 Leie uv. Fotoutstyr ,00 400,00 Drivstoffutgifter ,00 0,00 Diverse utstyr/drift ,00 0,00 Dendroprøve (datering) 4 000,00 0,00 Botaniker/konsulenter 800,00 0,00 Mobilisering/demobilisering , ,00 Sum øvrige kostnader ,50 Sum kostnader ,97 Uforutsette utgifter 1 10% ,30 Sum totale kostnader ,27

35 STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Kommentar til budsjett vedrørende marinarkeologisk registrering Bergens Sjøfartsmuseum har satt opp et budsjett for feltundersøkelse. Undersøkelsene består i en arkeologisk registrering av sjøbunnen, med visuelt søk og mulig graving av prøvesjakt. Utover museets marinarkeologipersonale vil det ansettes en til to personer med tilstrekkelig kvalifikasjoner og sertifisering innen arkeologi og dykking. Museet vil ha arbeidsgiver- og HMSansvar. Riksantikvaren har i henhold til gjeldende retningslinjer pålagt tiltakshaver å dekke utgiftene til museets ansatte i oppdragsperioden. Prosjektleder Har det overordnede ansvar for undersøkelsen. Prosjektleder vil administrere dykkere og andre i feltarbeidet, ha budsjettansvar, påse at offentlige og interne bestemmelser blir fulgt, fungere som dykker og dykkeleder etter retningslinjene til dykkerrådet ved Universitetet i Bergen. Dessuten vil prosjektleder ansette personell, organisere undersøkelsen, være feltleder, foreta etterarbeid og fungere som museets kontaktperson for tiltakshaver. Etter feltperioden vil prosjektleder bearbeide og analysere materialet, og utarbeide en rapport til fylkeskulturmyndighetene med kopi til tiltakshaver. Dykker/feltarbeider Er engasjert av museet i de antall dager feltarbeidet pågår. Felttillegg Benytter sats i overenskomst mellom KUF/KUD og forvaltningsmuseene. Satsen er kr 665,75 per feltdøgn. Dykketillegg Benytter sats for NIVA og de fem marinarkeologiske forvaltningsmuseene. Satsen er kr 500, - per dykkedag. Sosiale utgifter Inkluderer pensjonsinnskudd, arbeidsgiveravgift, feriepengeavsetting, forsikring og konsulentbistand fra dykkelege. Satsen er 52 % av direkte lønnsutgifter. Overhead Museets andel av lønnsrelaterte utgifter. Benytter sats i samsvar med de fem marinarkeologiske forvaltningsmuseene. Satsen er 60 % av lønnsrelaterte utgifter. Diett (kost og losji) Benytter sats for universiteter og høyskole. Satsen er kr 895,50,- per feltdøgn. Draktgodtgjørelse Benytter sats som inkluderer bruk av alt personlig utstyr for dykkerne (drakt, oppstigningsvest, maske, svømmeføtter osv.). Satsen er kr 253 per dykkedag. Ubekvem kvarter på tokt Dagtokt på båt kompenseres i tråd med Statens personalhåndbok 9.5, 5e. Satsen er kr 378 per feltdag. Side 2 av 3

36 STIFTELSEN BERGENS SJØFARTSMUSEUM Leiebil Er nødvendig til transport av folk og utstyr, og vil bli brukt i feltarbeidet. Vi tenker oss en rommelig varebil. Satsen varierer og er maksimalt kr 1700 per feltdag. Leie båt Vi har bruk for to rommelige gummibåter med pålitelig motor til dykke- og prøvestikkingsoperasjonene. Satsen er kr 750 per dykkedag. Leie dykkerutstyr Dykkerutstyret omfatter alt pusteutstyr til bruk for dykkerne, inkl. ett sett i reserve. Personlig utstyr (drakt o.a.) er holdt utenfor og er dykkernes ansvar. Satsen er kr 350 per dykkedag. Leie kompressor/generator Dette er utstyr som er nødvendig for fylling av luft på dykkerflasker. Museet stiller med egen og sertifisert, mobil kompressor. Satsen er kr 500 per dykkedag. Leie av uv. kommunikasjon Dette er påbudt ved all dykking i følge sikkerhetsbestemmelsene. Satsen er kr 350 per dykkedag. Leie av uv. foto/video utstyr Blir fakturert for de dagene dette benyttes. Museets digitale speilreflekskamera i undervannshus benyttes. Satsen er kr. 200 per dag. Drivstoffutgifter Vil omfatte drivstoff til leiebil, gummibåtens påhengsmotor, pumpe, kompressor osv. Satsen er kr per feltdag. Diverse utstyr/drift Her har vi satt opp en sum til forbruk under feltarbeidet. Kommunikasjon er påbudt, og mobiltelefon brukes ved dykking fra steder som ikke har telefon. Satsen er kr 550 per feltdag. Mobilisering/demobilisering Omfatter tid brukt til for- og etterarbeid. Satsen er kr per feltarbeid. Dersom flere feltarbeid blir samkjørt deles denne summen likt mellom feltarbeidene. Dendroprøve (datering), botaniker/konsulenter Merk at budsjettet ikke omfatter eventuelle utgifter til konsulenttjenester, dateringsprøver og konservering. Disse utgiftene vil belastes tiltakshaver etter regning. Uforutsette utgifter Dette er å betrakte som et maksimalbudsjett, slik at museet ønsker med denne posten å dekke inn eventualiteter som kan oppstå i felt. Benytter sats i samsvar med de fem marinarkeologiske forvaltningsmuseene. Satsen er 10 % av øvrige budsjettkostnader. Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum, Side 3 av 3

37 Sakshandsamar, innvalstelefon Egil Hauge, Vår dato Dykkar dato Vår referanse 2013/ Dykkar referanse Radøy kommune Radøyvegen Manger Samordna uttale med motsegn i sak - offentleg ettersyn - Radøy - Bøvågen - områdeplan Vi viser til Dykkar brev datert , der framlegg til områdereguleringsplan for Bøvågen er lagt ut til offentleg ettersyn. Vi viser òg til forsøk med samordning av statlege motsegner i arealplansaker, jf. brev av til kommunane i Hordaland og til avtale om utsett svarfrist. Bakgrunn Områdeplanen for Bøvågen har som mål å leggje til rette for ny busetnad og aktivitet i tråd med arealføremål i kommuneplan. Planen skal detaljere overordna plan, og samle og erstatte eldre reguleringsplanar innafor planområdet. Statlege motsegner forankring og grunngjeving I høyringsperioden har Fylkesmannen motteke uttale til planforslaget frå Statens vegvesen (SVV). I tillegg har Fylkesmannen peika på nokre område der ein oppfattar at planen strir mot nasjonale føresetnader for arealforvaltninga. Statens vegvesen sin uttale Fylkesmannen har motteke uttale datert med motsegn til planen, samt tilleggsuttale av Innhaldet i motsegnspunkta, samt grunngjeving for og forankringa av dei, går fram av uttalane som er lagt ved. Summert opp, skriv SVV følgjande: Vi har motsegn til planen som går på trafikktryggleik for skulevegen og regulering av fylkesvegen med sideareal. Vidare er dette konkretisert ved at: SVV har motsegn til at parkeringsplassen til barnehagen O_P06 er lagt innanfor byggjegrensa på 15 meter, grunna omsynet til trafikktryggleiken og trong for areal i samband med opprusting/ utbetring av veg, og til kryssingspunkt som ikkje har vist tilbaketrekt gangveg/ fortau. Det vil etter SVV sitt syn vere særleg viktig å få til trafikksikre løysingar, då det her er snakk om skuleveg. Vidare er det gitt opplysningar om gjeldande krav når det gjeld vegnormalane, samt ein del faglege råd for det vidare arbeidet med planen. Fylkesmannen sin uttale Fylkesmannen har vurdert planen etter nasjonale føresetnader på miljøområdet, med særleg fokus på det generelle byggjeforbodet i strandsona, jf plan- og bygningslova (PBL) 1.8.) og gjeldande Statlege retningsliner for differensiert forvaltning av strandsona langssjøen, samt Rikspolitiske Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

38 retningslinjer (RPR) for å styrke barn og unges interesser i planlegginga jf. Statlige planretningslinjer (SPR). Vi har funne det naudsynt å knyte følgjande merknader til planen: Bygging i strandsona Reguleringsplanen inneheld både nye naustområde og småbåtanlegg i sjø. Radøy er i SPR definert som eit område med mindre press på areala (sone 3). Sjølv om kommunen er definert å liggje i denne sona, skal det likevel takast omsyn til ålmentas interesser i strandsona. Ifølgje lova må mellom anna alternative plasseringar av tiltak og mogelegheitene for felles bryggjer og naust vurderast. Småbåtanlegg Det er lagt ut fire område med småbåtanlegg i sjø (SB01-SB04), der ein kan gjere mindre tiltak i sjø knytt til eksisterande naust. I område SBL01 vert det også opna for mindre tiltak knytt til dei eksisterande nausta. I føresegn blir eit mindre tiltak definert som: 1. Flytebryggje eller kai framfor naust på inntil 10 kvm. 2. Båtopptrekk/lunner framfor naust 3. Andre tiltak som etter bygningsstyremakta si vurdering vert å rekne som eit mindre tiltak knytt til det einskilde naust Reguleringsplanen legg med andre ord opp til eit stort tal små private brygger/kaier. Det vil kunne føre til ei unødvendig og omfattande privatisering av strandsona. Det er også uklart kva som vert meint med eksisterande naust, om det er naust som eksisterer i dag eller at naustet må vera der før dei kan gjera mindre tiltak. Fylkesmannen meiner uansett at dette vil føre til ein omfattande privatisering av strandsona og at ein heller å finne gode løysningar i fellesanlegg. Naust Reguleringsplanen viser seks naustområde, der område 1-3 er fortetting av naustområde og område 4-6 er allereie eksisterande naust. Spesielt i NAUST01er det lagt opp til ei sterk fortetting. Her er det viktig få til ei utbygging som òg å sikrar allmenta tilgang til sjøen. Det er presisert i føresegna at nausta skal vere spreidde, men det bør også sikrast i føresegnene kor tett/ omfattande det kan byggjast. Det er også viktig at noko grøn struktur på neset blir sikra. I området NAUST02 blir det lagt opp til at det kan førast opp bodar/oppbevaringsnaust langs formålsgrensa i vest, men ikkje langs strandlina. Området NAUST06 er sett av til eksisterande naust. I begge desse områda er det tatt med område i kartet der det ikkje skal stå naust ifølge føresegnene. Det er u- heldig. Desse områda bør i staden setjast av som friområde, for å gjere det heilt klart at det ikkje skal byggjast naust her. Vi viser til at i arealdelen til kommuneplanen er området NAUST02 sett av til friområde, medan NAUST06 er vist som område for bustad. Fylkesmannen meiner at sidan Radøy ligg i sone 3 i «Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen», kan det opnast for nokre nye naust i området Men det er likevel viktig samstundes å sikre tilgang til strandsona og andre viktige grøne strukturar, for ålmenta og for framtidige busette i området. Risiko og sårbarheit Risiko og sårbarheitsanalysen er uklar og mangelfull. I ROS-analysen i planskildringa nyttar kommunen akseptkriteria frå FylkesROS. Det er problematisk då det handlar om to vidt forskjellige analyseobjekt. I arealplansamanheng må kommunen m.a. tilfredsstille krav i TEK10. 2

39 Det er også uklart kva som er risikovurdert. Er til dømes flaum, radon, klimaendringar, ekstremvêr, overvassproblematikk og havnivåstigning vurdert? Nokre av desse temaa er nemnde andre stadar i planskildringa, men det bør komme klart fram i sjølve ROS-analysen kva som er vurdert. Område med fare, risiko eller sårbarheit skal vere merka av som omsynssone i planen jf. PBL. 4-3, 11-8 og Med unntak av at høgspenningsanlegg er merka av som faresone, er det ikkje gjort. ROS-analysen må nytte akseptkriteria i tråd med krav i byggteknisk forskrift (TEK10), eventuelt tilsvarande for område som ikkje er regulert i TEK10, og at område med fare, risiko eller sårbarheit må vere viste med relevant omsynssone i planen. Barn og unge I føresegn står det at ved fortetting av området BF01, BF20, BF29, BF40 skal det setjast av areal til felles leikeplass. Det er ikkje sett av eit spesifikt område til leik i desse områda. Det er då lett for at leikområdet blir nedprioritert. For å sikre at det blir felles leikeplass i desse områda, bør det etter Fylkesmannen sitt syn helst visast i områdeplanen. Det bør stillast rekkefølgjekrav som omhandlar dette. Oppsummering Fylkesmannen meiner planen på nokre område strir mot nasjonale føringar for arealforvaltninga og vil invitere til ein dialog om følgjande punkt: 1. I områda som blir omtalt som småbåtanlegg blir det lagt opp til at alle naust skal få si eiga kai/ flytebrygge. Det er også lagt opp til svært tett bygging av naust på NAUST01. Fylkesmannen meiner at det strir imot nasjonale føresetnader for forvaltning av strandsona og pbl Akseptkriteria lagt til grunn for ROS-analysen er ikkje i samsvar med lov- og forskriftskrav (TEK10). Område med fare, risiko eller sårbarheit er til dels ikkje merkte av som omsynssoner i plankartet. Det er i strid med pbl Det er ikkje stilt rekkjefølgjekrav for å sikre etablering av leikeareal i områda BF01, BF20, BF29 og BF40. Etter Fylkesmannen sitt syn må det gjerast. Statleg samordning saksgang Føremålet med forsøket med samordning av statlege motsegner til kommunale arealplanar går fram av brev av frå Miljøverndepartementet. Målet er å få til ei meir effektiv og målretta handsaming av plansaker og eit betre samarbeid mellom kommunane og statlege styresmakter. Det er også eit mål at forsøket vil medverke til å styrke kvaliteten på dei kommunale arealplanane og gjere dei lettare å gjennomføre. Dei statlige fagorgana sender i forsøksperioden sine uttaler, med motsegn, til Fylkesmannen. Fylkesmannen samordnar høyringsuttalane i samråd med høyringsinstansane og får dermed ei utvida rolle. Fylkesmannen skal vurdere motsegner og merknader som er komne inn og gje ein samla uttale til kommunen, der det vert teke stilling til kva motsegner som skal fremjast. Fylkesmannen kan her avskjere ei motsegn, slik at denne ikkje blir fremja for kommunen, men då etter dialog med aktuell styresmakt. Fylkesmannen skal elles i vurderinga si alltid ha fokus på motsegna sitt juridiske grunnlag (forankring, tidsfrist), samt på kva for viktige nasjonale/ regionale omsyn som vert råka av planforslaget. I denne vurderinga må det òg leggjast vekt på det kommunale sjølvstyret. Fylkesmennene kan i prosjektperioden sjølv finne praktiske løysingar for samordna uttale. I Hordaland har dette blitt løyst ved at det, om mogeleg innan utløp av høyringsfristen, først vert halde eit samordningsmøte mellom aktuelle statlege styresmakter og Fylkesmannen, der innhald i motsegnspunkta og forankringa av desse vert diskutert. Deretter vert kommunen invitert til eit dialogmøte, der dei statlege innvendingane vert presentert og drøfta med kommunen som planstyresmakt. Dialogmøtet er valfritt. Men dersom kommunen ønskjer denne utvida dialogen, vert det sendt ut ein samordna uttale først i etterkant. Av denne uttalen vil det gå fram kva for motsegner som faktisk blir fremja direkte, 3