Møtebok for Formannskapet i Radøy. Forfall Parti Møtande varamedlem Christel Villanger Håland

Transkript

1 Radøy kommune Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 09:00 Møtebok for Formannskapet i Radøy Møtedeltakarar Parti Rolle Jon Askeland Sp Ordførar Jostein Borlaug Ap Varaordførar Anne Berit Bø Palmesen Sp Medlem Kirsti Gjetle Floen Ap Medlem Else Marie Skartveit Dale KrF Medlem Kenneth Taule Murberg H Medlem Vidar Grindheim H Varamedlem Forfall Parti Møtande varamedlem Christel Villanger Håland H Andre møtande: Rådmann Jarle Landås, økonomisjef Sveinung Kvamme i sak 89/2015, leiar teknisk forvaltning, Tonje N. Epland i sak 88/2015, møtesekretær Arthur Kleiveland Hovudtillitsvald Else Soltveit i Fagforbundet og hovudtillitsvald Elisabeth Bygstad i Utdanningsforbundet deltok i sak 87/2015 Kommunereform møte i styringsgruppa. Underskrifter: Jon Askeland Ordførar Arthur Kleiveland møtesekretær

2 Sakliste Saknr Tittel 084/2015 Tilskot til idrettsanlegg /2015 Søknad om støtte til skyteanlegg i Stokkedalen m riflebane 086/2015 Søknad om tilskot til båtrute Øygarden-Nordhordland 087/2015 Kommunereform - møte i styringsgruppa 088/2015 Plansak Bøvågen - områdeplan - omgjering til kommunedelplan 089/2015 Budsjett 2016 og økonomiplan /2015 Meldingar og referatsaker

3 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 084/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Bente Kopperdal Hervik 14/ /12436 Tilskot til idrettsanlegg 2015 Saksopplysingar: Bakgrunn I Radøy kommune sitt budsjett for 2015 er det sett av kr ,- til tilskot til vedlikehald av idrettsanlegg i kommunen. Vurdering Radøy Idrettsråd har i møte 12. oktober 2015 drøfta saka og kome med tilråding om korleis midlane skal fordelast. Midlane vert fordelt etter førehandsdefinerte vekttal for type anlegg. Radøy RC har ikkje søkt kulturmidlar dei siste åra, og det er difor innstilt på at dei heller ikkje får vedlikehaldsmidlar. Idrettsrådet legg då følgjande delingsnøkkel til grunn: Hordabø IL 6,2 Radøy IL 4,9 Manger IL 1,8 Radøy skyttarlag 1,0 Sum vekttal 13,9 Dette gjev følgjande fordeling av midlar: Lag Anlegg Tilskot Hordabø IL Grasbane, grusbane, idrettshall, klubbhus m/garderobe Kr Radøy IL Krøllgrasbane, grasbane, garderobe Kr Manger IL Krøllgrasbane, klubbhus u/garderobe Kr Radøy skyttarlag Klubbhus u/garderobe Kr Rådmannen har ingen merknader til idrettslaget sitt forslag til fordeling av vedlikehaldsmidlar. Konklusjon Rådmannen støttar idrettsrådet sitt framlegg til fordeling av vedlikehaldsmidlar til idrettsanlegg i kommunen.

4 Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune fordeler midlane til idrettsanlegg for 2015 som følgjer: Lag Anlegg Tilskot Hordabø IL Grasbane, grusbane, idrettshall, klubbhus m/garderobe Kr Radøy IL Krøllgrasbane, grasbane, garderobe Kr Manger IL Krøllgrasbane, klubbhus u/garderobe Kr Radøy skyttarlag Klubbhus u/garderobe Kr Formannskapet i Radøy - 084/2015 FS - handsaming: Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak. FS - vedtak: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune fordeler midlane til idrettsanlegg for 2015 som følgjer: Lag Anlegg Tilskot Hordabø IL Grasbane, grusbane, idrettshall, klubbhus m/garderobe Kr Radøy IL Krøllgrasbane, grasbane, garderobe Kr Manger IL Krøllgrasbane, klubbhus u/garderobe Kr Radøy skyttarlag Klubbhus u/garderobe Kr Vedlegg: Referat frå møte i idrettsrådet 12. oktober 2015

5 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 085/2015 Formannskapet i Radøy PS /2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Bente Kopperdal Hervik 15/ /12742 Søknad om støtte til skyteanlegg i Stokkedalen m riflebane Saksopplysingar: Bakgrunn Radøy skyttarlag søkjer Radøy kommune om kr i støtte til å byggja 100 meter rifleanlegg ved skyteanlegget i Stokkedalen. Bygging og drift av anlegget er eit samarbeid mellom Radøy skyttarlag, Radøy sportsskyttarlag og Nordhordland jakt- og fiskelag. Planane for bana er at den skal vera eit aktivitetsanlegg for DFS-skyting, sportsskyting, jaktskyting og friluftsliv. Anlegget erstattar skytebana ved Svartetjørna, i nærleiken av Manger, som ikkje lenger er føremålstenleg å bruka. Med det nye skyteanlegget i Stokkedalen ventar skyttarlaget større aktivitet og auka interesse for skyting. Totalkostnaden for anlegget er kr Det er søkt om kr i spelemidlar, og verdien av dugnadsarbeid er venta å utgjera kring kroner. Resten er tenkt finansiert gjennom eigne midlar, tilskot frå viltfondet og kommunale tilskot. Skyttarlaget vil også søkja sponsormidlar til anlegget. Radøy idrettsråd har hatt søknaden til uttale og vedtok i møte 12. oktober 2015 at dei støttar søknaden. Vurdering Rådmannen ser behovet for ny skytebane, og er samd med at ein nytt, flott anlegg kan føra til auka aktivitet og større interesse for skyting. Kommunen sin økonomiske situasjon er likevel slik at at det ikkje ikkje er rom for å gje tilskot til skytebana i Stokkedalen over driftsbudsettet. Kommunestyret gjorde i sak 019/2015 vedtak om at kommunen ikkje skal gå inn på eigarsida på idrettsanlegg, men at kommunen, i den grad det er naudsynt for kommunal drift, kan inngå leigeavtalar. Slike leigeavtalar kan førast som investering. Tilskot til idrettsanlegg er såleis berre aktuelt å gje gjennom leigeavtalar, slik det er gjort for fotballbana i Grønålen. Rådmannen si vurdering er at Radøy kommune pr i dag ikkje har behov for å bruka skyteanlegget i Stokkedalen i kommunal drift. Radøy kommune kan difor ikkje inngå leigeavtale med Radøy skyttarlag for skyteanlegget. Konklusjon Radøy kommune har ikkje økonomi til å gje tilskot til skytebana i Stokkedalen over driftsbudsjettet.

6 Kommunen går ikkje inn som medeigar i anlegg for idrett, skyting eller liknande. I den grad det er naudsynt for kommunal drift, kan kommunen inngå leigeavtale med slike anlegg. Radøy kommune har pr i dag ikkje behov for å leiga skyteanlegget i Stokkedalen til kommunal drift. Søknaden frå Radøy skyttarlag om kommunalt tilskot til skyteanlegget i Stokkedalen kan difor ikkje innvilgast. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune gjev avslag på søknaden frå Radøy skyttarlag om tilskot til bygging av 100 meter riflebane på skyteanlegget i Stokkedalen. Formannskapet i Radøy - 085/2015 FS - handsaming: Formannskapet drøfta saka. Det vart frå fleire uttrykt ønskje om kommunalt bidrag til skyteanlegget i Stokkedalen, og at ein ønskjer å vurdera saka i budsjetthandsaming. Ordføraren kom med framlegg om å utsetja saka til neste møte. Formannskapet slutta seg samrøystes til ordføraren sitt framlegg. FS - vedtak: Saka vert utsett. Vedlegg: Søknad om støtte - Stokkedalen skyteanlegg Kostnadsoverslag Referat møte i idrettsrådet 12. oktober 2015

7 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 086/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Jarle Landås 14/799 15/12757 Søknad om tilskot til båtrute Øygarden-Nordhordland Saksopplysingar: Bakgrunn Kommunane Øygarden, Fedje og Austrheim ønskjer å etablera ei båtrute mellom Øygarden og Fedje i sommarsesongen. Dei tre kommunane har søkt Hordaland fylkeskommune om tilskot, og ber også om medfinanisering frå kommunane Radøy, Lindås og Masfjorden. Målsetjinga med båtruta er mellom anna å få fleire turistar til Sotra/Øygarden og Nordhordland, og auka verdiskaping i reiselivsnæringa. Kommunane som står bak initiativet om å forlenga båtruta Hellesøy-Hernar til Fedje i sommarsesongen, peikar i søknaden på at ei slik forlenging vil passa svært godt saman med omlegginga av destinasjonsstrukturen og bidra til å løfta fram «bergenskysten». Det vert også framheva at eit samband som knyter saman Sotra/Øygarden med Nordhordland, kan opna for eit spennande rundturar og øyhoppings-konsept som vil stimulera til produktutvikling i reiselivsnæringa. Mellom anna blir det vist til at det er aukande interesse for sykkelturisme, og at denne satsinga kan vera eit ledd i å utnytta ringverknadane for turisme knytt til Sykkel-VM i Bergen i Eit forsøk med båtrute-drift mellom Sotra/Øygarden og Nordhordland i sommarsesongen er i første omgang eit treårig prosjekt. Det vil kosta om lag kroner årleg å drifta båtruta i sommarsesongen. Dersom Hordaland fylkeskommune tar ein tredjedel av kostnadane, må kommunane ta på seg kroner, slik prosjektet legg opp til. Det er vidare lagt opp til at vestregionen og Nordhordland dekkar kvar sin halvdel av desse kostnadane. Av Nordhordland sin del skal kommunane Fedje og Austrheim ta på seg kroner av desse kostnadane, medan det vert søkt kommunane Radøy, Masfjorden og Lindås om kroner i årleg bidrag. Vurdering Båtrute-sambandet vil knyta saman Øygarden-Fedje-Austrheim i sommarsesongen. Her kan det utviklast eit øyhoppings-konsept som vil leggja grunnlaget for at fleire turistar vil gjera seg kjend med desse områda. Masfjorden kommune har avslått søknaden om tilskot. Hordaland fylkeskommune har administrativt innstilt på å avslå søknaden. Utan fylkeskommunalt bidrag vil botnen falla ut av finansieringsgrunnlaget i prosjektet. Sidan søknaden er treårig, for å byggja opp marknadsinteressa, er det viktig at dei som står bak prosjektet deltek med støtte i heile perioden.

8 Sjølv om prosjektet kan verta eit interessant supplement til reiselivsnæringa i ytre del av Nordhordland, er det usikkert kor mykje Radøy vil ha igjen for å bli med i eit spleiselag. Utfrå kommunen sin økonomiske situasjonen, meiner rådmannen at båtrute-drifta ikkje kan vera eit prioritert tiltak. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune avslår søknaden om tilskot til båtrute-drift mellom Øygarden og Fedje i sommarsesongen. Formannskapet i Radøy - 086/2015 FS - handsaming: Det vart sett fram følgjande felles framlegg i møtet: Radøy kommune ser positivt på planen om turistbåtrute i Nordhordland, men ønskjer at prosjektet er betre utgreidd, inkludert at eit stopp på Radøy vert vurdert. Dersom Hordaland fylkeskommune støttar prosjektet, vil Radøy på nytt ta stilling til søknaden. Formannskapet vedtok samrøystes felles framlegg sett fram i møte. FS - vedtak: Radøy kommune ser positivt på planen om turistbåtrute i Nordhordland, men ønskjer at prosjektet er betre utgreidd, inkludert at eit stopp på Radøy vert vurdert. Dersom Hordaland fylkeskommune støttar prosjektet, vil Radøy på nytt ta stilling til søknaden. Vedlegg: Søknad om tilskot til båtrute (L)(58394) (2)

9 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 087/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 14/250 15/13261 Kommunereform - møte i styringsgruppa Saksopplysingar: Forhandlingsutvalet i Radøy er samansett av ordførar, varaordførar og representant for det største opposisjonspartiet. Etter kommunevalet er det dermed Jon Askeland (SP), Jostein Borlaug (AP) og Kenneth Taule Murberg som er med i forhandlingsutvalet. Formannskapet er styringsgruppe, og i styringsgruppa er også hovudtillitsvalde for Fagforbundet og Utdanningsforbundet med. Radøy kommunestyre vedtok i sak 041/2015 at kommunen trekkjer seg frå forhandlingane i det store Nordhordlands-alternativet, og fortset forhandlingane i 3-kommune-prosjektet mellom Radøy, Lindås og Meland. Ordførar Jon Askeland orienterte styringsgruppa om at han på den bakgrunn har trekt seg som leiar i forhandlingsutvalet i det store Nordhordlands-løpet, men at han som regionrådsleiar kan vera med som observatør. I styringsgruppemøtet 5.november informerte ordføraren om at Austrheim kommune har vedteke å trekkja seg frå det store Nordhordlands-alternativet. Samtidig har det kome konkrete signal frå ordføraren i Austrheim om at det no er aktuelt for kommunen å slutta seg til forhandlingane mellom Lindås, Meland og Radøy, og samtidig vurdera eit tilsvarande løp saman med kommunar i nordre del av regionen. I veke 46 og 47 vert det gjennomført fire krinsvise folkemøte i Radøy om kommunereform, og ordføraren orienterte kort om opplegget for desse møta. Ordføraren orienterte også kort om den ferske innbyggarundersøkinga som er lagt fram, som viser at 47 prosent av radværingane er positive til å bygga ny kommune, 37 prosent seier nei, medan 16 prosent ikkje har bestemt seg. Det har ikkje vore nytt møte i forhandlingsutvalet i 3-kommune-prosjektet mellom Radøy, Lindås og Meland etter kommunevalet. Ordføraren legg opp til å få i stand eit nytt forhandlingsmøte i 3- kommune-alternativet før jul. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Formannskapet i Radøy - 087/2015 FS - handsaming:

10 Deltakinga på dei to første folkemøta i Radøy om kommunereform, på Sæbø og Bø, kunne vore større. Styringsgruppa drøfta ulike måtar å få kunnskap om kommunereforma ut til innbyggarane. Mellom anna kom det innspel om ein digital postkasse på kommunen si heimeside, der folk kan senda inn spørsmål og få svar på e-post. Eit anna innspel er å laga ein filmversjon av ordføraren sin presentasjon av kommunereforma, og leggja den ut på heimesida. Det kan også vera aktuelt å laga eit RadøyNytt om kommunereforma, sendt til alle husstandane. Styringsgruppa drøfta situasjonen som har oppstått i samband med at Austrheim kommune ber forhandlingsutvala i Lindås, Meland og Radøy vurdera om det er grunnlag for å gjera ei felles utgreiing av framtidas kommunestruktur saman med Austrheim kommune. Det vart uttrykk glede over at Austrheim ønskjer å slutta seg til 3-kommune-løpet, men samtidig vart det også understreka at ein ikkje ønskjer å rokka ved dei føringar og prinsipp som er lagt til grunn i intensjonsavtalen mellom dei tre kommunane. Det vart også uttrykt ei viss bekymring over at nabokommunen legg opp til "å ri to hestar samtidig", ettersom kommunen også opnar for forhandlingar med kommunar nordover i regionen. Styringsgruppa vil difor at Austrheim må presentera målsetjinga si for å vera med i forhandlingane, og presentera den for felles forhandlingsutval i dei tre kommunane. Ordføraren ser det som naturleg at felles forhandlingsutval i Meland, Lindås og Radøy kjem attende med felles innstilling til dei respektiva formannskapa. Ordføraren informerte styringsgruppa om at Radøy og Meland er blitt spurde om å slutta seg til det store Nordhordlands-alternativet igjen, i det minste om kommunane kan tenkja seg å vera observatørar i desse forhandlingane. Det kom tydelege signal i styringsgruppa om at det ikkje er ønskjeleg på nokon måte å knytta seg til storkommune-forhandlingane. FS - vedtak:

11 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 078/2015 Formannskapet i Radøy PS /2015 Formannskapet i Radøy PS /2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Tonje Nepstad Epland 14/332 15/12445 Plansak Bøvågen - områdeplan - omgjering til kommunedelplan Saksopplysingar: Bakgrunn Formannskapet handsama sak som gjaldt drøfting av vidare prosess for områdeplan for Bøvågen i møte , sak 067/2015: Vedtak: «Formannskapet ber rådmannen gå i dialog med aktuelle interessentar/grunneigarar om eit spleiselag knytt til kostnader med arkeologiske og marinarkeologiske utgravingar i planområdet.» Drøfting: «Leiar teknisk forvaltning, Tonje Nepstad Epland, orienterte om områdeplan for Bø og utfordringane som har oppstått i samband med varsel om motsegn frå Fylkesmannen i Hordaland. Om kommunen vel å gå vidare med planen som ei områderegulering, vil arbeid med arkeologiske og marinarkeologiske registreringar kosta kommunen rundt 1,3 mill. kroner. Alternativet er å konvertera planen til ein kommunedelplan, då vil det ikkje koma krav om arkeologiske og marinarkeologiske registreringar. Ein kommunedelplan vil kunna opna for direkte utbygging i nokre av dei eksisterande byggeområda, men det vil vera krav om detaljregulering i nye område. Formannskapet ynskjer å gå vidare med planen som ei områderegulering. For å koma vidare ønskjer formannskapet å få til eit spleiselag mellom aktuelle interessentar/grunneigarar i området for å dekka kostnad med arkeologiske og marinarkeologiske registreringar. Formannskapet peika på at alternativet med å konvertera planen til ein kommunedelplan vi føra til at grunneigarane sjølv må ta kostnaden både med regulering og arkeologiske registreringar for eigen eigedom, og at det såleis vert ei dyrare løysing for grunneigarane.» Bakgrunn Arbeidet med områdeplan for Bøvågen starta opp i samsvar med Radøy kommune sin planstrategi og etter vedtak i formannskapet

12 Plangrense vart fastsett i styringsgruppemøte : Det vart kunngjort oppstart av planarbeidet Styringsgruppa vedtok å leggje planen ut til høyring og offentleg ettersyn. Det er kome mange merknader i høyringsrunda. Administrasjonen var den i samordningsmøte med Statens vegvesen og Fylkesmannen i Hordaland, og i dialogmøte med Hordaland Fylkeskommune. Det er fremja krav frå Hordaland Fylkeskommune og Bergen Sjøfartsmuseum om arkeologiske og marinarkeologiske registreringar med eit kostnadsestimat på kr 1,3 mill. Kommunen har ikkje høve til å gå vidare med plansaka før registreringane er gjennomført. Rettsleg grunnlag - Områderegulering som plantype Områderegulering er ein plantype som vart innført ved endringane i plan- og bygningslova som tredde i kraft Departementet ynskte ved innføring av områderegulering at bruken av plantypen kommunedelplan skulle fasast ut. Det har teke noko tid før områderegulering har vorte teke i bruk i kommunane. I høyringsnotat til endringar i plandelen til plan- og bygningslova av side 46 seier departementet at: «Departementet har inntrykk av at mange kommuner fortsatt utarbeider relativt detaljerte kommunedelplaner i stedet for å vedta en områderegulering. Departementet ønsker å stimulere til økt bruk av områderegulering og legger i den forbindelse særlig vekt på at

13 plantypen er et egnet virkemiddel for å øke boligbyggingen». Departementet seier vidare at det kan vere ulike årsaker til at det har tatt tid å ta i bruk områdeplan som plantype, men at: Vurdering «Forholdet til kulturminneloven og kostbare grunnundersøkelser er også trukket frem, jf. kulturminneloven 9, jf. 8 fjerde ledd. I dag gjelder undersøkelsesplikten for "reguleringsplan", dvs. for både område- og detaljregulering. Dersom områdereguleringen omfatter et større område, kan kommunens kostnader til kulturminneundersøkelser følgelig bli store. Ved detaljregulering er det utbygger som dekker disse utgiftene. Mange kommuner velger blant annet av denne grunn å videreføre bruken av kommunedelplan i stedet for å utarbeide områderegulering. Departementet vil på et senere tidspunkt, i samarbeid med Klimaog miljødepartementet, vurdere om det bør fremmes forslag til lovendring som gjør at undersøkelsesplikten etter avtale med kulturminnemyndigheten kan utsettes til den reguleringsplanen som danner det endelige grunnlaget for byggerett, dvs. normalt detaljreguleringen.» Rådmannen legg til grunn at val av områderegulering som plantype for Bøvågen, framfor kommunedelplan er i tråd med nasjonale føringar. Samstundes har departementet ved innføring av områderegulering som plantype ikkje sett den økonomiske konsekvensen av at krav om kulturminneregistrering er knytt til områderegulering som plantype, med det same omfang som ved detaljregulering. Departementet er i ettertid gjort merksam på denne utfordringa, men har heller ikkje i den lovendringa som no ligg ute til høyring fremja forslag om endring. For kommunar utan romslege økonomiske rammar vil såleis områderegulering også vidare framover ikkje vere ein egna plantype for kommunal arealplanlegging. Områdeplan for Bøvågen er hardt ramma av at kravet om kulturminneregistreringar slår inn. Hordaland fylkeskommune har i dialogmøte med administrasjonen i Radøy kommune rådd til at områdeplan for Bøvågen vert endra til ein kommunedelplan, i strid med nasjonale føringar, men i tråd med Radøy kommune sin økonomiske situasjon. Rådmannen vil rå til at ein ikkje går vidare med områdeplan for Bøvågen som områdereguleringsplan, men endrar planen til ein kommunedelplan for Bøvågen, som ikkje vil utløyse krav til arkeologiske registreringar. Rådmannen har som grunnlag for si tilråding vurdert følgjande: Rekneskapsmessig føring av kostnadar ved regulering Kommunen sine kostandar med regulering vil måtte førast i driftsrekneskapen. Kommunen eig ikkje eigedom i området som er realiserbar i eit slikt omfang at det vil kunne forsvare at kostnadar ved områdereguleringa vert ført i investeringsrekneskapen. Vurdering av spleiselag med grunneigarar/interessentar Formannskapet gav i sitt vedtak i sak 67/2015 rådmannen i oppdrag å gå i dialog med grunneigarar/interessentar i området om eit mogleg spleiselag. Inn i mandatet låg ei vurdering av

14 lovlegheita av ei slik løysing. Det følgjer av plan- og bygningslova 12-2 at «Områderegulering utarbeides av kommunen». Områderegulering er såleis eit kommunalt ansvar. Kommunen kan overlate til private å utarbeide områderegulering, men gebyrheimelen i plan- og bygningslova 33-1 gir ikkje kommunen heimel for å krevje gebyr frå private som utarbeidar områdeplan, jf. også Høyringsnotat om forenklingar i plandelen side 45: «Departementet foreslår å gi kommunen hjemmel til å ta gebyr for sin behandling av forslag til områderegulering som er utarbeidet og bekostet av private. I dag har kommunen ikke adgang til dette.» Kommunen har såleis heller ikkje høve til å dekke kostnadane ved kulturminneregistreringane i ein kommunal områdeplan gjennom gebyr frå privat. Kor vidt kommunen kan ta i mot frivillig bidrag frå private for gjennomføring av offentlege oppgåver må vurderast ut i frå konsekvensane av slike bidrag. Om eit bidrag er eigna til å skape forventning om gjenyting i forvaltningssaker, eller utad kan framstå som grunnlag for forventing om gjenyting er det problematisk. Rådmannen finner det også etisk problematisk at ein ikkje kjennar resultatet av dei arkeologiske registreringane, og at grunneigarar som har delteke i eit spleiselag kan verte råka hard av funn som førar til kulturminnebandlegging av eiga eigedomen. Rådmannen finn det for komplisert å arbeide fram ein god modell for ei rettferdig fordeling ved å invitere private inn i finansiering. Samstundes er det rådmannen si vurdering at ei privat finansiering juridisk og etisk kan vere i gråsona. Vurdering av omsynet til likebehandling Når kommunen gjennomfører områderegulering vil det for dei fleste grunneigarane innafor planområdet medføre at kravet til privat utarbeiding av reguleringsplan fell bort. Utarbeiding av reguleringsplan er kostbart, og grunneigarane innafor ein områdeplan får såleis ein betydeleg fordel av at kommunen tar reguleringsarbeidet og kostnaden. Plan- og bygningslova legg opp til at det er kommunen som skal utarbeide områderegulering, og lova opnar på den måten for at einskilde grunneigarar får ein økonomisk føremon, i høve grunneigarar i andre område som må regulere sjølv. Ein offentleg områderegulering vil såleis i seg sjølv ikkje vere eit brot på det forvaltningsrettslege prinsippet om likebehandling. Når kostnadane ved ei områderegulering blir så høge som i denne saka vil likevel områdereguleringa framstå som fordeling av offentlege goder. Om kommunen prioriterer områdereguleringa vil det gå på bekostning av andre fellesskapsgoder. Rådmannen har sett på plansaker som har vore handsama i Radøy kommune den seinare tid når det gjeld kostnadar til kulturminneregistreringar. Bortsett frå Olsvollstranda industriområde, som er ein kommunal reguleringsplan, har grunneigarane sjølv måtte ta rekninga med kulturminneregistreringar. Rådmannen viser til dømes til Mangersnes bustadområde som er under utarbeiding. Det er ei viktig kommunal oppgåve å leggje til rette for utbygging og utvikling. Det viktigaste kommunale bidraget til arealplanlegging skjer imidlertid gjennom kommuneplanen. I Radøy kommune sin økonomiske situasjon kan rådmannen ikkje tilrå å prioritere regulering av privat

15 eigedom framfor andre kommunale oppgåver. Vurdering av om det er mogleg å redusere kostnadane med arkeologiske og marinarkeologiske registreringar Rådmannen har vurdert om det er mogleg å redusere kostnaden med arkeologiske og marinarkeologiske registreringar. Kostnadene vil kunne reduserast ved å endre plangrensa og på den måten redusere arealet som skal registrerast. Rådmannen har vurdert at det er mogleg å ta LNF-områda ut av planen, utan å endre omsynet bak planen, men at dette truleg vil gje minimal økonomisk effekt. Størst økonomisk effekt vil det truleg vere av å ta ut strandsone, nære sjøområde og område kring Hordabø kyrkje. Det er rådmannen si vurdering at omsynet bak planen i stor grad vil falle bort ved ei slik endring av plangrensa. Formannskapet gav i møte også signal om at det ikkje var ynskjeleg å endre plangrensa. Rådmannen har konkludert med at det kan vere mogleg å redusere kostnaden noko med ei endring av plangrensa, men at det vil råke omsynet bak det å utarbeide ein områdeplan for Bøvågen. Samstundes vil kostnadane ved registreringa framleis liggje utanfor kommunen sine økonomiske rammer. Konklusjon Rådmannen rår til at områdereguleringa vert gjort om til ein kommunedelplan. Vidare prosess Plan- og bygningslova set andre krav til prosess for ein kommunedelplan enn ein områdereguleringsplan. Oppstartsvarsel Det er sendt oppstartsvarsel for planen som reguleringsplan. Formelt sett må det sendast endringsvarsel når planen vert endra til ein plan på kommuneplannivå. Oppstartsvarsel skal kunngjerast med ein høyringsfrist på 6 veker, jf. plan- og bygningslova Planprogram Det følgjer av plan- og bygningslova 4-1 at det skal vedtakast planprogram for planar på kommuneplannivå: «For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet.»

16 Det er ikkje utarbeidd og vedteke planprogram for områderegulering for Bøvågen. Planprogram skal varslast saman med oppstartsvarsel og med same frist for høyringsinnspel, jf. planog bygningslova 4-1. Planprogram skal deretter vedtakast av kommunestyret. Tekniske og juridiske endringar Dokumenta, både planskildring, kart og føresegner, må omarbeidast. Det er eit omfattande arbeid å endre kartkodar frå reguleringsplankoder til kommuneplankoder. For føresegna må det gjerast eit arbeid med å ta ut føresegner som det ikkje er heimel for å ha i ein kommunedelplan og leggje til føresegner som det er naudsynt å ha på kommuneplannivå, samstundes må heimelstilvisingar rettast. Det må også gjerast ei vurdering av kva område som skal ha krav til utarbeiding av reguleringsplan. Ny høyring Planen må sendast på ny høyring som kommunedelplan med høyringsfrist på 6 veker, jf. plan- og bygningslova Konklusjon når det gjeld vidare prosess, ressursbruk og framdrift Med dei merknader som er kome inn i høyringsrunden på områdeplanen ville det uansett vore naudsynt med ei viss omarbeiding og 2.gongs høyring for områdeplanen. Ein ny høyringsrunde får såleis ikkje konsekvens for framdrifta i planarbeidet. Arbeidet med omarbeiding av dokumenta vil krevje meir tid og ressursar administrativt enn om ein hadde gått vidare med områdeplanen. Med omsyn til kommunen sin ressurssituasjon på plan- og kartavdelinga er dette utfordrande. Endringsoppstart med utarbeiding, varsling og vedtaking av planprogram vil ha størst verknad når det gjeld å setje planarbeidet tilbake i framdrift. Både lovpålagte varslingsfristar, møteplan for kommunestyret og ressurssituasjonen på planavdelinga vil vere avgjerande for framdrifta. Rådmannen har rådført seg med Hordaland fylkeskommune i saka. Det er semje om at planen for så vidt har vore igjennom ein prosess som ivaretek dei omsyn som eit planprogram normalt vil ivareta. Utfordringa er at lova ikkje opnar for unntak når det gjeld krav til planprogram. Rådmannen har også vore i kontakt med andre kommunar for å få innspel og erfaringar frå tilsvarande saker, men har så langt ikkje funne kommunar som har vore igjennom tilsvarande prosess. Rådmannen vil fortsetje arbeidet med å avklare om det er mogleg å finne ein enklare prosess, men inntil vidare må det leggjast til grunn at planen må gjennom ein slik prosess som det her er gjort greie for. Konsekvens for verknad av plan Krav til detaljregulering Ei områderegulering opnar i større grad enn ein kommunedelplan for at saker kan gå direkte som byggesak utan detaljregulering. Likevel ville det innafor områdeplan for Bøvågen vore naudsynt med krav om detaljregulering i nokre område. Ved å endre planen til ein kommunedelplan vil det vere krav til detaljregulering av nokre fleire område.

17 Plan- og bygningslova nr 1 opnar for at ei viss utbygging på Bø kan skje direkte etter kommunedelplanen, utan krav til regulering: «Til arealformål nr. 1, 2, 3 og 4 i 11-7 kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser om: 1. at mindre utbyggingstiltak ikke krever ytterligere plan dersom det er gitt bestemmelser om utbyggingsvolum og uteareal, og forholdet til transportnett og annet lovverk er ivaretatt,» Føresegna vart innført ved endringa i plan- og bygningslova i Det er ein føresetnad for å kunne nytte føresegna at det gjeld byggetiltak i eksisterande bygde område der den nye bebyggelsen underordnar seg beståande bygningar når det gjeld bygningshøgde, volum, grad av utnytting m.v, samt at den nye bebyggelsen kan nytte eksisterande infrastruktur og transportsystem, jf. Carl Wilhelm Tyrén «Plan- og bygningsloven. Kommentarutgave» side 172. Eksisterande reguleringsplanar Eksisterande reguleringsplanar vil fortsetje å gjelde inn til kommunen startar full planprosess for å oppheve desse, jf. plan- og bygningslova Kommunedelplan kan likevel ha føresegner som tilseier at kommuneplanen går føre eldre reguleringsplanar for einskilde tema. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Områdeplan for Bøvågen vert endra til ein kommunedelplan og vert handsama vidare som Kommunedelplan for Bøvågen. Formannskapet i Radøy - 078/2015 FS - handsaming: Leiar for teknisk forvaltning, Tonje N. Epland, orienterte om utfordringane knytt til områdeplan for Bø, og svara på spørsmål. Ein områdeplan utløyser krav til kulturminneregistrering, eit arbeid som vil kosta kommunen minst 1,3 million kroner. Ved moglege funn kan det bli gjort ytterlegare utgravingar, som vil påføra større kostnader. Arkeologiske registreringar er eit vilkår for å kunna gå vidare med planarbeidet. Ei aktuell løysing er å konvertera områdeplanen på Bø til ein kommunedelplan. Då vil ein kunne gå igang med utbygging i område som alt er utbygd, samtidig som det ikkje er same krav til omfattande kulturminne-registrering. Formannskapet gjorde ei grundig drøfting av saka. Kenneth Taule Murberg (H) kom med framlegg om å utsetja saka til neste møte. Utsetjingsframlegget vart samrøystes vedteke. FS - vedtak: Saka vert utsett.

18 Formannskapet i Radøy - 088/2015 FS - handsaming: Leiar teknisk forvaltning Tonje N. Epland svara på spørsmål. Formannskapet drøfta om områdeplanen for Bø skal konverterast til ein kommunedelplan, for at kommunen ikkje skal få kostnader til arkeologisk kulturminne-registreringar til 1,3 mill. kroner, og moglege påfølgjande utgravingar som kan medføra ytterlegare betydelege kostnader. Dersom områdeplanen vert omgjort til kommunedelplan, er kostnadane med arkeologiske kulturminne-registreringar knytt til dei område som faktisk blir bygt ut. Formannskapet er oppteken av å få på plass ein godkjend plan som gjer at det kan skje ei utbygging i området. Det var semje om å gjera ei ny vurdering av saka, og invitera representantar frå Hordaland fylkeskommune til neste møte i formannskapet. Formannskapet vedtok samrøystes å utsetja saka. FS - vedtak: Saka vert utsett. Vedlegg: Plansak Områdeplan Bøvågen - drøfting av vidare prosess Arkeologiske og marinarkeologiske registreringar Arkeologiske og marinarkeologiske registreringar oversending av kostnadsoverslag til godkjenning Kostnadsoverslag - arkeologiske registreringar - Bøvågen områdeplan - Radøy kommune Kostnadsoverslag - marinarkeologiske registreringar - Bøvågen områdeplan - Radøy kommune Plansak Bøvågen - Områdeplan for Bøvågen - samordna uttale med motsegn Samordna uttale med motsegn i sak Offentleg ettersyn - Radøy - Bøvågen BOVSVV1 BOVSVV2

19 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 081/2015 Formannskapet i Radøy PS Kommunestyret i Radøy 015/2015 Radøy eldreråd PS /2015 Råd for menneske med nedsett funksjonsevne PS /2015 Formannskapet i Radøy PS /2015 Formannskapet i Radøy PS PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Sveinung Kvamme 15/ /12799 Budsjett 2016 og økonomiplan Saksopplysingar: Rådmannen legg med dette fram forslag til drifts- og investeringsbudsjett for 2016 og økonomiplan for , jf eig budsjettdokument som vedlegg til denne saka. Alle aktuelle skatte- og gebyrsatsar budsjettdokumentet, og det er såleis ikkje trong for særskilte vedtak for låneopptak, skatteøyre el.l. I den grad den politiske handsaminga fører til endringar i føresetnadene, tilrår rådmannen at dette vert gjort gjennom å laga ein ny, oppdatert versjon av budsjettdokumentet. Dette sikrar konsistens og gjer det lettare i ettertid å sjå kva som faktisk er gjeldande budsjett. Etter endeleg vedtak i formannskapet, må dokumentet leggjast til offentleg ettersyn i minst 14 dagar før handsaming i kommunestyret. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Budsjett for 2016 og økonomiplan vert vedteke i samsvar med framlagt budsjettdokument frå rådmannen. Formannskapet i Radøy - 081/2015 FS - handsaming: Rådmannen har i det framlagde budsjettet for 2016 lagt opp til eit netto driftsresultat på ca 3 mill, eller 0,8% av netto driftsinntekter, noko rådmannen som eit minimum, men likevel tilfredsstillande. Drifta i 2016 skal såleis i all hovudsak vera ei vidareføring av drifta hausten Rådmannen sitt budsjettframlegg har samla investeringar på 34,8 mill i Det aller meste må finansierast ved låneopptak. Det vil vera om lag 17 mill. kroner i unytta lånemidlar frå 2015 som kan

20 nyttast i 2016, og låneopptak i 2016 vert difor 15,7 mill. etter rådmannen sitt framlegg. I tillegg kjem lån på 3 millionar til vidare utlån. Rådmannen oppmoda formannskapet om ikkje å redusera på overskotet i budsjettet. Han framheva behovet for å ha ein buffer til å kunna justera med undervegs. Han ba også om at budsjettposten for mindre investeringar ikkje må reduserast. Det er nødvendig med ein buffer til uføresette tiltak. Økonomisjefen gav formannskapet ei generell og grundig innføring i budsjett og økonomiplanprosessen, før han gjekk over til konkrete tal i budsjettframlegget. Formannskapet gjorde ei første drøfting av budsjettet, og rådmannen svara på ulike spørsmål. Budsjettet for 2016 kjem til ny handsaming på neste møte i formannskapet. FS - vedtak: Formannskapet i Radøy - 089/2015 FS - handsaming: Det vart stilt ei rekkje spørsmål som rådmannen og økonomisjefen svara på. Det kom ulike innspel i budsjettdebatten. Kenneth Taule Murberg (H) presenterte hovudtrekk i Høgre sitt framlegg til endringar i rådmannen sitt budsjettframlegg. Dei andre partia legg fram sine framlegg på neste møte i formannskapet. Det vart ikkje gjort noko realitetshandsaminga av budsjett og økonomiplan i dette møtet. FS - vedtak: Radøy eldreråd - 015/2015 ELD - handsaming: Økonomisjef Sveinung Kvamme la fram budsjettforslaget for råda, tilsvarande presentasjonen han hadde hatt for formannskapet. Etter presentasjonen vart det ei drøfting og nokre spørsmål kring universell utforming. Liv Berith Rath: Ei meir tydeleg merking av inngangsparti på ungdomsskulen og Radøyhallen og betre utelys mellom bygga vil betra den universelle utforminga der. Leiar for råd for menneske med nedsett funksjonsevne, Liv Berith Rath, la fram forslag om løyving til universell utforming av badeplass. Dette er alt vedteke på eit tidlegare møte, og no bør dette koma som eit forslag til budsjettet. Forslag: Eldrerådet og råd for menneske med nedsett funksjonsevne vil fremja forslag om at det vert løyv ,- til universell utforming av ein badeplass i Radøy kommune. Det er ikkje teke stilling til

21 kva badeplass ein skal opprusta, men rår til at ein spør brukarane. Forslaget vart samrøystes vedteke av dei to råda. ELD - vedtak: Budsjett for 2016 og økonomiplan vert vedteke i samsvar med framlagt budsjettdokument frå rådmannen med følgjande tillegg: Eldrerådet og råd for menneske med nedsett funksjonsevne vil fremja forslag om at det vert løyv ,- til universell utforming av ein badeplass i Radøy kommune. Det er ikkje teke stilling til kva badeplass ein skal opprusta, men rår til at ein spør brukarane. Råd for menneske med nedsett funksjonsevne - 011/2015 RMNF - vedtak: Budsjett for 2016 og økonomiplan vert vedteke i samsvar med framlagt budsjettdokument frå rådmannen med følgjande tillegg: Eldrerådet og råd for menneske med nedsett funksjonsevne vil fremja forslag om at det vert løyv ,- til universell utforming av ein badeplass i Radøy kommune. Det er ikkje teke stilling til kva badeplass ein skal opprusta, men rår til at ein spør brukarane. Vedlegg: Budsjett_2016_framlegg_raadmann

22 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 090/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 15/ /13235 Meldingar og referatsaker Saksopplysingar: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Meldingar og referatsaker vert tekne til orientering Formannskapet i Radøy - 090/2015 FS - handsaming: Asylmottak for einslege, mindreårige asylsøkjarar: Formannskapet drøfta planane om asylmottak på Bø. Bøvågen bygdelag og foreldregruppe på Bø har kome med innspel og invitasjon til informasjonsmøte på Bø. Formannskapet forfatta følgjande svar i møte 12. november: "Formannskapet drøfta saka rundt asylmottak både i møte den 5. november og i dagens møte. Det bør vera rimeleg kjent at det er Staten v/udi som har fullmaktene og avgjerdene i saka. Kommunen gjer det den er pålagt å gjera som forvaltningsorgan, og bør gjera som interesseaktør for Radøysamfunnet. Kommunen tek alle moment i saka på største alvor. Det er interne møter og drøftingar på administrativt nivå, og ordførar gjer ei rekkje telefonhenvendingar på grunnlag av innspel frå innbyggjarar og spørsmål me stiller på vegne av Radøysamfunnet elles. Me er trygge på at kommunen handterer saka på beste måte innan rammene som gjeld. Men,- det er uvanleg at ei større sak i lokalsamfunnet skjer utan at kommunen er part, før ein eventuelt vert vertskommune for eit mottak. Slik er spelereglane i situasjonen. De stiller fleire spørsmål til kommunen. Me viser til at administrasjonen i går sende ut eit orienteringsskriv, som me håpar er oppklarande. De stiller også spørsmål til politikarane. Svaret er dels gjort ovanfor, men me stiller meir enn gjerne opp på møte m.m. Me ber spesielt om at de inviterer ordførar til å informera, svara og forklara korleis kommunen vurderer situasjonen. Kommunen er her for innbyggjarane, spesielt i krevjande situasjonar som no. Me oppfordrar til å bruka oss tillitsvalde i organiserte former. Det er lettast å møtast til dialog. Dersom det vert etablert mottak i kommunen, vil det vera heilt naturleg å innby til fleire møte i lokalsamfunnet, m.a samla foreldremøte i FAU-regi, då kan både administrasjon og politikarar koma. Då vil kommunen ha ei vertskapsrolle, som inneber ulike ansvar, som er noko av det de etterspør." Regionrådsleiar: Ordførar Jon Askeland informerte om at han har sagt frå seg vervet som leiar i regionrådet for Nordhordland.

23 Formannskapet tok meldingar og referatsaker til orientering. FS - vedtak: Meldingar og referatsaker vart tekne til orientering. Vedlegg: Asylmottak med sma barn i (L)(63500) Økonomisk månadsrapport september 2015