Møtebok for Formannskapet i Radøy. Forfall Parti Møtande varamedlem Christel Villanger Håland

Transkript

1 Radøy kommune Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 09:00 Møtebok for Formannskapet i Radøy Møtedeltakarar Parti Rolle Jon Askeland SP Ordførar Jostein Borlaug AP Varaordførar Anne Berit Bø Palmesen SP Medlem Kirsti Gjetle Floen AP Medlem Else Marie Skartveit Dale KRF Medlem Kenneth Taule Murberg H Medlem Vidar Grindheim H Varamedlem Forfall Parti Møtande varamedlem Christel Villanger Håland H Andre møtande: Rådmann Jarle Landås, leiar teknisk forvaltning, Tonje N. Epland i sak 94/2015, økonomisjef Sveinung Kvamme i sak 95, 96, 97. møtesekretær Arthur Kleiveland Underskrifter: Jon Askeland Ordførar Arthur Kleiveland møtesekretær

2 Sakliste Saknr Tittel 091/2015 Prioriteringsliste for utbygging av idrettsanlegg for /2015 Kunstgrasbane i Hordabø idrettspark - søknad om midlar 093/2015 Søknad om støtte til skyteanlegg i Stokkedalen m riflebane 094/2015 Plansak Bøvågen - områdeplan - omgjering til kommunedelplan 095/2015 Inndekking av underskot frå /2015 Justering av investeringsbudsjett /2015 Budsjett 2016 og økonomiplan /2015 Bustadsosial handlingsplan /2015 Kommunereform - møte i styringsgruppa 100/2015 Mottak av flyktningar 101/2015 Prinsippvedtak om oppløysing av Bergen og Omland Havnevesen 102/2015 Ny vertskommuneavtale - Radøy interkommunale Busenter 103/2015 Kloakksanering Manger - presisering av vedtak i formannskapssak 79/ /2015 Meldingar og referatsaker

3 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 091/2015 Formannskapet i Radøy PS /2015 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Bente Kopperdal Hervik 14/ /13696 Prioriteringsliste for utbygging av idrettsanlegg for 2016 Saksopplysingar: Bakgrunn Tildeling av spelemidlar til anlegg for idrett og fysisk aktivitet forutset at anlegga står i ein kommunal plan og at kommunen prioriterer innkomne søknader. Prioriteringa skal gjerast gjennom politisk fatta vedtak og i samsvar med kommunen sin plan for idrett og fysisk aktivitet. Kommunen har per i dag ikkje ein vedtatt plan for idrett og fysisk aktivitet. Denne planen er under arbeid og vil verta lagt fram for formannskapet i desember Vedtatt plan må sendast fylkeskommunen innan fristen i midten av mars. Det er til no kome inn fire spelemiddelsøknader på ordinære anlegg og tre søknader på nærmiljøanlegg. I tillegg er det venta ytterlegare éin søknad for ordinære anlegg og éin nærmiljøsøknad. Av desse er det to nye søknader for ordinære anlegg og fire for nærmiljøanlegg. Dei andre søknadene er fornya søknader. Vurdering Idrettsrådet har i møte 16. oktober 2015 gjeve uttale om prioritering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Rådmannen har vald å følgja idrettsrådet si prioritering både for ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Prioriteringslista har med tolv ordinære anlegg og fire nærmiljøanlegg. Prioriteringa i lista kan fråvikast dersom lågare prioriterte prosjekt vert fullført før høgare prioriterte prosjekt i planperioden. Radøy idrettsråd har prioritert anlegga som følgjer: Prioriteringsliste for ordinære anlegg Pri. Anlegg Tiltak Ansvar 1 Haukåsen (Stokkedalen), Bygging av aktivitetsanlegg for Radøy skyttarlag aktivitetsanlegg for skyting skyting 2 Radøyhallen, rehabilitering Rehabilitering av idrettsgolv Radøy kommune m.m. 3 Manger, Grønålen kunstgrasbane Utskifting og oppgradering av Manger IL kunstgrasbana 4 Hordabø, kunstgrasbane Ny kunstgrasbane Hordabø IL 5 Hordabø, lysanlegg Nytt lysanlegg Hordabø IL 6 Austmarka,garderobeanlegg Garderobeanlegg ved kunstgrasbana Radøy IL

4 7 Hordabø, anlegg for friidrett Tilrettlegging for friidrett Hordabø IL 8 Hordabø, klubbhus og hus for drift Klubbhus og hus til Hordabø IL og materiell vedlikehald/drift/idrettsmateriell 9 Minianlegg for friidrett i Grønålen Enkelt friidrettsanlegg i Manger IL tilknyting til idrettsbana 10 Manger, garderobar/klubbhus Gardeobar/klubbhus i Grønålen Manger IL 11 Manger, ny 7-ar bane Ny 7-ar bane Manger IL 12 Turveg Manger 2 km universelt utforma turveg på Manger Radøy kommune/ Manger IL Prioriteringsliste for nærmiljøanlegg Pri. Anlegg Tiltak Ansvar 1 Klatrejungel, Sæbø skule Klatreanlegg ved Sæbø skule. Sæbø skule 2 Skageneset - grindverksbygg Oppsetjing av BOF grindsverksbygg, Skageneset 3 Skageneset - fleirbruksflate Oppgradering av BOF fleirbruksflate, Skageneset 4 Skageneset - turstiar Oppgradering av turstiar frå Manger, Birkeland og Urhaug til Skageneset BOF Det er levert spelemiddelsøknader for ordinære anlegg for 100 meter DFS riflebane i Haukåsen, kunstgrasbane i Grønålen, kunstgrasbane ved Hordabø idrettspark og lysanlegg ved Hordabø idrettspark. Det er også venta ein søknad for rehabiliteringa av golvet i Radøyhallen. Skytebana i Haukåsen og kunstgrasbana på Manger er nye søknader, medan Radøyhallen, og dei to på Hordabø idrettspark er fornya søknader. Kunstgrasbana i Austmarka er tatt ut av prioriteringslista frå 2014, då spelemidlane no er betalt ut til Radøy kommune for vidare handsaming. For nærmiljøanlegg er klatreanlegget ved Sæbø skule sett øvst då dette anlegget er fullført. Dei tre andre anlegga det er søkt spelemidlar for, er ikkje starta opp. Konklusjon Rådmannen støttar Radøy idrettsråd sitt framlegg til prioritering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune vedtek følgjande prioriteringsliste for 2016 for utbygging av idrettsanlegg: Ordinære anlegg Pri. Anlegg Tiltak Ansvar 1 Haukåsen (Stokkedalen), Bygging av aktivitetsanlegg for Radøy skyttarlag aktivitetsanlegg for skyting skyting 2 Radøyhallen, rehabilitering Rehabilitering av idrettsgolv m.m. Radøy kommune

5 3 Manger, Grønålen kunstgrasbane Utskifting og oppgradering av Manger IL kunstgrasbana 4 Hordabø, kunstgrasbane Ny kunstgrasbane Hordabø IL 5 Hordabø, lysanlegg Nytt lysanlegg Hordabø IL 6 Austmarka,garderobeanlegg Garderobeanlegg ved Radøy IL kunstgrasbana 7 Hordabø, anlegg for friidrett Tilrettlegging for friidrett Hordabø IL 8 Hordabø, klubbhus og hus for drift og materiell Klubbhus og hus til vedlikehald/drift/idrettsmateriell Hordabø IL 9 Minianlegg for friidrett i Grønålen Enkelt friidrettsanlegg i Manger IL tilknyting til idrettsbana 10 Manger, garderobar/klubbhus Gardeobar/klubbhus i Grønålen Manger IL 11 Manger, ny 7-ar bane Ny 7-ar bane Manger IL 12 Turveg Manger 2 km universelt utforma turveg på Manger Radøy kommune/ Manger IL Nærmiljøanlegg Pri. Anlegg Tiltak Ansvar 1 Klatrejungel, Sæbø skule Klatreanlegg ved Sæbø skule. Sæbø skule 2 Skageneset - grindverksbygg Oppsetjing av BOF grindsverksbygg, Skageneset 3 Skageneset - fleirbruksflate Oppgradering av BOF fleirbruksflate, Skageneset 4 Skageneset - turstiar Oppgradering av turstiar frå Manger, Birkeland og Urhaug til Skageneset BOF Formannskapet i Radøy - 091/2015 FS - handsaming: Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak. FS - vedtak: Radøy kommune vedtek følgjande prioriteringsliste for 2016 for utbygging av idrettsanlegg: Ordinære anlegg Pri. Anlegg Tiltak Ansvar 1 Haukåsen (Stokkedalen), Bygging av aktivitetsanlegg for Radøy skyttarlag aktivitetsanlegg for skyting skyting 2 Radøyhallen, rehabilitering Rehabilitering av idrettsgolv Radøy kommune m.m. 3 Manger, Grønålen kunstgrasbane Utskifting og oppgradering av Manger IL kunstgrasbana 4 Hordabø, kunstgrasbane Ny kunstgrasbane Hordabø IL

6 5 Hordabø, lysanlegg Nytt lysanlegg Hordabø IL 6 Austmarka,garderobeanlegg Garderobeanlegg ved Radøy IL kunstgrasbana 7 Hordabø, anlegg for friidrett Tilrettlegging for friidrett Hordabø IL 8 Hordabø, klubbhus og hus for drift og materiell Klubbhus og hus til vedlikehald/drift/idrettsmateriell Hordabø IL 9 Minianlegg for friidrett i Grønålen Enkelt friidrettsanlegg i Manger IL tilknyting til idrettsbana 10 Manger, garderobar/klubbhus Gardeobar/klubbhus i Grønålen Manger IL 11 Manger, ny 7-ar bane Ny 7-ar bane Manger IL 12 Turveg Manger 2 km universelt utforma turveg på Manger Radøy kommune/ Manger IL Nærmiljøanlegg Pri. Anlegg Tiltak Ansvar 1 Klatrejungel, Sæbø skule Klatreanlegg ved Sæbø skule. Sæbø skule 2 Skageneset - grindverksbygg Oppsetjing av BOF grindsverksbygg, Skageneset 3 Skageneset - fleirbruksflate Oppgradering av BOF fleirbruksflate, Skageneset 4 Skageneset - turstiar Oppgradering av turstiar frå Manger, Birkeland og Urhaug til Skageneset BOF Vedlegg: Uttale Radøy idrettsråd

7 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 092/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Lisbeth Toppe Alvær 14/ /13719 Kunstgrasbane i Hordabø idrettspark - søknad om midlar Saksopplysingar: Bakgrunn Hordabø IL søkte i 2014 om tilskot frå kommunen på kr til bygging av kunstgrasbane på Bø. I søknaden vart det peika på at kapasiteten i hall og på bane på ettermiddagstid var sprengt, og at ny kunstgrasbane var viktig for at idrettslaget skal kunna tilby eit godt aktivitetstilbod i nærmiljøet. Den stramme økonomiske situasjonen i kommunen gjorde det vanskeleg å gi tilskot til realisering av kunstgrasbane over driftsbudsjettet. I samband med budsjettprosessen for 2015 vart rådmannen beden om å greia ut kva handlingsrom kommunen har til å nytta investeringsmidlar til slikt føremål. I sak 019/2015 vart ulike modellar presentert, og tre av fire modellar forutsette kommunalt eigarskap/medeigarskap i anlegga. Den fjerde modellen opna for at kommunen kan inngå leigeavtale, og at denne må vere basert på eit reelt behov for å nytta anlegget i den kommunale drifta. Kommunestyret fatta følgjande vedtak i saka: KS vedtak 019/2015: Radøy kommune går ikkje inn som medeigar i anlegg for idrett, skyting eller liknande. I den grad det er nødvendig for kommunal drift, kan kommunen inngå leigeavtale med slike anlegg. Søknad om tilskot til kunstgrasbana på Bø vart vart lagt fram til politisk handsaming i september 2015 og formannskapet fatta følgjande vedtak: FS vedtak 071/2015: Rådmannen vert beden om å gå i drøftingar med Hordabø IL om ein kommunal leigeavtale, og får fullmakt til å inngå avtale gjeldande frå Dersom drøftingar ikkje fører fram om ein leigeavtale, skal saka leggast fram på nytt. Administrasjonen har hatt møte med Hordabø IL. I møtet kom det fram at det finaniseringsbehovet pr. oktober 2015 er ca kr , og ikkje kr , som det opprinneleg var søkt om. Vidare vart det klart at kommunen pr. i dag ikkje nyttar idrettsanlegget regelmessig eller i særleg omfang. Skule og barnehage nyttar anlegget meir sporadisk, t.d. i samband med idrettsdag eller turar på haust- og vårparten. Hordabø IL er positiv til at kommunen nyttar anlegget, og har ikkje tidlegare fakturert kommunen sin aktivitet i idrettsanlegget. Både skule og barnehage opplyser at dei får dekka sitt behov for anlegg til fysisk aktivitet gjennom gymsal på Hordabø skule og tur i nærområdet, men signaliserer at ein leigeavtale og betre tilgjengelegheit til hallen, kan gi grunnlag for noko meir bruk av idrettsanlegget som heilhet. Hordabø

8 skule oppgir at den kan vere aktuelt å nytte idrettsanlegget ca 2 gongar pr veke, dersom kommunen legg til rette for dette gjennom ei leigeavtale. Avstand og trafikale forhold avgrensar bruken pr i dag. Saka har vore til uttale hjå Idrettsrådet, som opprettheld si støtte til søknaden om kommunalt tilskot til kunstgrasbana. Idrettsrådet viser til at anlegget står på prioriteringslista over idrettsanlegg i kommunen. Vurdering Kommunestyret sitt vedtak i sak 019/2015 opnar for at kommunen kan inngå leigeavtale i den grad det er nødvendig for kommunal drift. Idrettsanlegget vert pr. i dag nytta sporadisk, og både skule og barnehage får tilfredsstilt driftsbehov gjennom tilgang på gymsalen på Hordabø skule og bruk av nærområdet. Det er rådmannen si vurdering at kommunen per i dag ikkje har behov for å nytte idrettsanlegget i den kommunale drifta. Både barnehage og skule har signalisert at det kan vere aktuelt å nytte idrettsanlegget noko meir i tida som kjem, dersom det vert inngått ein leigeavtale. Samstundes er avstand og trafikale forhold langs veg viktige årsaker til at anlegget ikkje vert nytta meir. Dersom ein legg til grunn at Hordabø skule likevel vil nytte idrettsanlegget (hall/bane) to timar to gongar pr veke gjennom skuleåret frå og med 2016, vil ein leigeavtale tilsvarande avtalen mellom kommunen og Manger IL i Grønålen, gi ein leigekostnad på ca kr pr år. På den annan side er det rådmannen si vurdering at ein slik leigeavtale ikkje er nødvendig for den kommunale drifta, så lenge både barnehage og skule har tilgang på gymsal ved Hordabø skule. Sett i samanheng med KS-vedtak 019/2015 og kommunen sin stramme økonomiske situasjon, er det derfor vanskeleg for rådmannen å tilrå at det vert inngått ein leigeavtale om bruk av idrettsanlegg ved Hordabø idrettspark. Rådmannen har på dette grunnlaget ikkje gått inn i vidare drøftingar med Hordabø IL om ein evt. leigeavtale. Konklusjon På bakgrunn av ein heilskapleg vurdering av faktisk bruk av idrettsanlegget slik den er i dag, ei vurdering av om framtidig leige av idrettsanlegget i Hordabø idrettspark er nødvendig for kommunal drift og den økonomiske situasjonen kommunen er, har rådmannen kommet til at det ikkje er grunnlag for å gå i vidare drøftingar med Hordabø IL om ein framtidig leigeavtale. Saka vert i tråd med vedtak 071/2015 sendt attende til formannskapet, og det vert vist til saksutgreiing, vurdering og framlegg til vedtak i saka. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Formannskapet i Radøy - 092/2015 FS - handsaming: Leiar i Idrettsrådet, Bjørn Ove Myking, framheva likskapsprinsippet ved handsaming av tilsvarande saker. Han ba om at det vert sett på berekningsgrunnlaget for kommunen sin bruk av idrettsanlegget i Grønålen. Formannskapet ønskjer å gje kommunalt bidrag til realisering av Hordabø IL si kunstgrasbane, som dei har søkt kommunen om midlar til. Kommunen sin økonomi er så trong at formannskapet ikkje

9 kan gje eit eingongstilskot i den storleiken HIL ber om. Formannskapet går difor inn med ei løyving som gjer det mogleg for laget å ta opp lån for å sikra restfinansieringa. Ordføraren sette fram følgjande fellesframlegg: Radøy kommune løyver Hordabø Idrettslag kr ,- pr år i 10 år. Dersom andre aktørar eller idrettslaget sjølv fullfinansierer anlegget, fell tilskotet bort frå det tidspunkt. Kommunen vil bidra aktivt til å søkja finansiering frå andre aktørar. Kommunestyret stiller seg positiv til ein evt. søknad om kommunal garanti for lån. Kommunestyret bed rådmannen inngå avtale med HIL. Avtalen bør opna for at skule, barnehage og kommunen kan bruka anlegget på grunnlag av avtalen. Formannskapet vedtok samrøystes felles framlegg til vedtak. FS - vedtak: Radøy kommune løyver Hordabø Idrettslag kr ,- pr år i 10 år. Dersom andre aktørar eller idrettslaget sjølv fullfinansierer anlegget, fell tilskotet bort frå det tidspunkt. Kommunen vil bidra aktivt til å søkja finansiering frå andre aktørar. Kommunestyret stiller seg positiv til ein evt. søknad om kommunal garanti for lån. Kommunestyret bed rådmannen inngå avtale med HIL. Avtalen bør opna for at skule, barnehage og kommunen kan bruka anlegget på grunnlag av avtalen. Vedlegg: Søknad om støtte til kunstgrasbane - Hordabø idrettspark (L)(65136) Tilskot til idrettsanlegg (L)(47515) Idrettsrådet_ styremøte _uttale

10 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 085/2015 Formannskapet i Radøy PS /2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Bente Kopperdal Hervik 15/ /12742 Søknad om støtte til skyteanlegg i Stokkedalen m riflebane Saksopplysingar: Bakgrunn Radøy skyttarlag søkjer Radøy kommune om kr i støtte til å byggja 100 meter rifleanlegg ved skyteanlegget i Stokkedalen. Bygging og drift av anlegget er eit samarbeid mellom Radøy skyttarlag, Radøy sportsskyttarlag og Nordhordland jakt- og fiskelag. Planane for bana er at den skal vera eit aktivitetsanlegg for DFS-skyting, sportsskyting, jaktskyting og friluftsliv. Anlegget erstattar skytebana ved Svartetjørna, i nærleiken av Manger, som ikkje lenger er føremålstenleg å bruka. Med det nye skyteanlegget i Stokkedalen ventar skyttarlaget større aktivitet og auka interesse for skyting. Totalkostnaden for anlegget er kr Det er søkt om kr i spelemidlar, og verdien av dugnadsarbeid er venta å utgjera kring kroner. Resten er tenkt finansiert gjennom eigne midlar, tilskot frå viltfondet og kommunale tilskot. Skyttarlaget vil også søkja sponsormidlar til anlegget. Radøy idrettsråd har hatt søknaden til uttale og vedtok i møte 12. oktober 2015 at dei støttar søknaden. Vurdering Rådmannen ser behovet for ny skytebane, og er samd med at ein nytt, flott anlegg kan føra til auka aktivitet og større interesse for skyting. Kommunen sin økonomiske situasjon er likevel slik at at det ikkje ikkje er rom for å gje tilskot til skytebana i Stokkedalen over driftsbudsettet. Kommunestyret gjorde i sak 019/2015 vedtak om at kommunen ikkje skal gå inn på eigarsida på idrettsanlegg, men at kommunen, i den grad det er naudsynt for kommunal drift, kan inngå leigeavtalar. Slike leigeavtalar kan førast som investering. Tilskot til idrettsanlegg er såleis berre aktuelt å gje gjennom leigeavtalar, slik det er gjort for fotballbana i Grønålen. Rådmannen si vurdering er at Radøy kommune pr i dag ikkje har behov for å bruka skyteanlegget i Stokkedalen i kommunal drift. Radøy kommune kan difor ikkje inngå leigeavtale med Radøy skyttarlag for skyteanlegget. Konklusjon Radøy kommune har ikkje økonomi til å gje tilskot til skytebana i Stokkedalen over driftsbudsjettet.

11 Kommunen går ikkje inn som medeigar i anlegg for idrett, skyting eller liknande. I den grad det er naudsynt for kommunal drift, kan kommunen inngå leigeavtale med slike anlegg. Radøy kommune har pr i dag ikkje behov for å leiga skyteanlegget i Stokkedalen til kommunal drift. Søknaden frå Radøy skyttarlag om kommunalt tilskot til skyteanlegget i Stokkedalen kan difor ikkje innvilgast. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune gjev avslag på søknaden frå Radøy skyttarlag om tilskot til bygging av 100 meter riflebane på skyteanlegget i Stokkedalen. Formannskapet i Radøy - 085/2015 FS - handsaming: Formannskapet drøfta saka. Det vart frå fleire uttrykt ønskje om kommunalt bidrag til skyteanlegget i Stokkedalen, og at ein ønskjer å vurdera saka i budsjetthandsaming. Ordføraren kom med framlegg om å utsetja saka til neste møte. Formannskapet slutta seg samrøystes til ordføraren sitt framlegg. FS - vedtak: Saka vert utsett. Formannskapet i Radøy - 093/2015 FS - handsaming: Leiaren i Idrettsrådet, Bjørn Ove Myking, ba formannskapet ta med i vurderinga at skytebaneanlegget i Stokkedalen er eit nytt anlegg, som ikkje har fått kommunalt tilskot før. Formannskapet ønskjer å bidra til realisering av skyteanlegget i Stokkedalen, som Radøy skyttarlag har søkt kommunen om midlar til. Kommunen sin økonomi er så trong at det ikkje er råd for eingongstilskot i den storleiken skyttarlaget ber om. Formannskapet går inn med ei kommunal løyving som gjer det mogleg for laget å sikra finansieringa. Kommunestyret legg vekt på at dette er ei førstegangsetablering av anlegg. Ordføraren sette fram følgjande fellesframlegg til vedtak: Radøy kommune løyver tilsaman kr ,- i støtte fordelt over fire år frå Kommunen vil bidra aktivt til å søkja finansiering frå andre aktørar. Kommunestyret stiller seg positiv til ein evt. søknad om kommunal garanti for lån. Formannskapet vedtok samrøystes fellesframlegg i møtet. FS - vedtak: Radøy kommune løyver tilsaman kr ,- i støtte fordelt over fire år frå Kommunen vil bidra aktivt til å søkja finansiering frå andre aktørar. Kommunestyret stiller seg positiv til ein evt. søknad om kommunal garanti for lån. Vedlegg: Søknad om støtte - Stokkedalen skyteanlegg Kostnadsoverslag Referat møte i idrettsrådet 12. oktober 2015

12 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 078/2015 Formannskapet i Radøy PS /2015 Formannskapet i Radøy PS /2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Tonje Nepstad Epland 14/332 15/12445 Plansak Bøvågen - områdeplan - omgjering til kommunedelplan Saksopplysingar: Bakgrunn Formannskapet handsama sak som gjaldt drøfting av vidare prosess for områdeplan for Bøvågen i møte , sak 067/2015: Vedtak: «Formannskapet ber rådmannen gå i dialog med aktuelle interessentar/grunneigarar om eit spleiselag knytt til kostnader med arkeologiske og marinarkeologiske utgravingar i planområdet.» Drøfting: «Leiar teknisk forvaltning, Tonje Nepstad Epland, orienterte om områdeplan for Bø og utfordringane som har oppstått i samband med varsel om motsegn frå Fylkesmannen i Hordaland. Om kommunen vel å gå vidare med planen som ei områderegulering, vil arbeid med arkeologiske og marinarkeologiske registreringar kosta kommunen rundt 1,3 mill. kroner. Alternativet er å konvertera planen til ein kommunedelplan, då vil det ikkje koma krav om arkeologiske og marinarkeologiske registreringar. Ein kommunedelplan vil kunna opna for direkte utbygging i nokre av dei eksisterande byggeområda, men det vil vera krav om detaljregulering i nye område. Formannskapet ynskjer å gå vidare med planen som ei områderegulering. For å koma vidare ønskjer formannskapet å få til eit spleiselag mellom aktuelle interessentar/grunneigarar i området for å dekka kostnad med arkeologiske og marinarkeologiske registreringar. Formannskapet peika på at alternativet med å konvertera planen til ein kommunedelplan vi føra til at grunneigarane sjølv må ta kostnaden både med regulering og arkeologiske registreringar for eigen eigedom, og at det såleis vert ei dyrare løysing for grunneigarane.» Bakgrunn Arbeidet med områdeplan for Bøvågen starta opp i samsvar med Radøy kommune sin planstrategi og etter vedtak i formannskapet

13 Plangrense vart fastsett i styringsgruppemøte : Det vart kunngjort oppstart av planarbeidet Styringsgruppa vedtok å leggje planen ut til høyring og offentleg ettersyn. Det er kome mange merknader i høyringsrunda. Administrasjonen var den i samordningsmøte med Statens vegvesen og Fylkesmannen i Hordaland, og i dialogmøte med Hordaland Fylkeskommune. Det er fremja krav frå Hordaland Fylkeskommune og Bergen Sjøfartsmuseum om arkeologiske og marinarkeologiske registreringar med eit kostnadsestimat på kr 1,3 mill. Kommunen har ikkje høve til å gå vidare med plansaka før registreringane er gjennomført. Rettsleg grunnlag - Områderegulering som plantype Områderegulering er ein plantype som vart innført ved endringane i plan- og bygningslova som tredde i kraft Departementet ynskte ved innføring av områderegulering at bruken av plantypen kommunedelplan skulle fasast ut. Det har teke noko tid før områderegulering har vorte teke i bruk i kommunane. I høyringsnotat til endringar i plandelen til plan- og bygningslova av side 46 seier departementet at: «Departementet har inntrykk av at mange kommuner fortsatt utarbeider relativt detaljerte kommunedelplaner i stedet for å vedta en områderegulering. Departementet ønsker å stimulere til økt bruk av områderegulering og legger i den forbindelse særlig vekt på at

14 plantypen er et egnet virkemiddel for å øke boligbyggingen». Departementet seier vidare at det kan vere ulike årsaker til at det har tatt tid å ta i bruk områdeplan som plantype, men at: Vurdering «Forholdet til kulturminneloven og kostbare grunnundersøkelser er også trukket frem, jf. kulturminneloven 9, jf. 8 fjerde ledd. I dag gjelder undersøkelsesplikten for "reguleringsplan", dvs. for både område- og detaljregulering. Dersom områdereguleringen omfatter et større område, kan kommunens kostnader til kulturminneundersøkelser følgelig bli store. Ved detaljregulering er det utbygger som dekker disse utgiftene. Mange kommuner velger blant annet av denne grunn å videreføre bruken av kommunedelplan i stedet for å utarbeide områderegulering. Departementet vil på et senere tidspunkt, i samarbeid med Klimaog miljødepartementet, vurdere om det bør fremmes forslag til lovendring som gjør at undersøkelsesplikten etter avtale med kulturminnemyndigheten kan utsettes til den reguleringsplanen som danner det endelige grunnlaget for byggerett, dvs. normalt detaljreguleringen.» Rådmannen legg til grunn at val av områderegulering som plantype for Bøvågen, framfor kommunedelplan er i tråd med nasjonale føringar. Samstundes har departementet ved innføring av områderegulering som plantype ikkje sett den økonomiske konsekvensen av at krav om kulturminneregistrering er knytt til områderegulering som plantype, med det same omfang som ved detaljregulering. Departementet er i ettertid gjort merksam på denne utfordringa, men har heller ikkje i den lovendringa som no ligg ute til høyring fremja forslag om endring. For kommunar utan romslege økonomiske rammar vil såleis områderegulering også vidare framover ikkje vere ein egna plantype for kommunal arealplanlegging. Områdeplan for Bøvågen er hardt ramma av at kravet om kulturminneregistreringar slår inn. Hordaland fylkeskommune har i dialogmøte med administrasjonen i Radøy kommune rådd til at områdeplan for Bøvågen vert endra til ein kommunedelplan, i strid med nasjonale føringar, men i tråd med Radøy kommune sin økonomiske situasjon. Rådmannen vil rå til at ein ikkje går vidare med områdeplan for Bøvågen som områdereguleringsplan, men endrar planen til ein kommunedelplan for Bøvågen, som ikkje vil utløyse krav til arkeologiske registreringar. Rådmannen har som grunnlag for si tilråding vurdert følgjande: Rekneskapsmessig føring av kostnadar ved regulering Kommunen sine kostandar med regulering vil måtte førast i driftsrekneskapen. Kommunen eig ikkje eigedom i området som er realiserbar i eit slikt omfang at det vil kunne forsvare at kostnadar ved områdereguleringa vert ført i investeringsrekneskapen. Vurdering av spleiselag med grunneigarar/interessentar Formannskapet gav i sitt vedtak i sak 67/2015 rådmannen i oppdrag å gå i dialog med grunneigarar/interessentar i området om eit mogleg spleiselag. Inn i mandatet låg ei vurdering av

15 lovlegheita av ei slik løysing. Det følgjer av plan- og bygningslova 12-2 at «Områderegulering utarbeides av kommunen». Områderegulering er såleis eit kommunalt ansvar. Kommunen kan overlate til private å utarbeide områderegulering, men gebyrheimelen i plan- og bygningslova 33-1 gir ikkje kommunen heimel for å krevje gebyr frå private som utarbeidar områdeplan, jf. også Høyringsnotat om forenklingar i plandelen side 45: «Departementet foreslår å gi kommunen hjemmel til å ta gebyr for sin behandling av forslag til områderegulering som er utarbeidet og bekostet av private. I dag har kommunen ikke adgang til dette.» Kommunen har såleis heller ikkje høve til å dekke kostnadane ved kulturminneregistreringane i ein kommunal områdeplan gjennom gebyr frå privat. Kor vidt kommunen kan ta i mot frivillig bidrag frå private for gjennomføring av offentlege oppgåver må vurderast ut i frå konsekvensane av slike bidrag. Om eit bidrag er eigna til å skape forventning om gjenyting i forvaltningssaker, eller utad kan framstå som grunnlag for forventing om gjenyting er det problematisk. Rådmannen finner det også etisk problematisk at ein ikkje kjennar resultatet av dei arkeologiske registreringane, og at grunneigarar som har delteke i eit spleiselag kan verte råka hard av funn som førar til kulturminnebandlegging av eiga eigedomen. Rådmannen finn det for komplisert å arbeide fram ein god modell for ei rettferdig fordeling ved å invitere private inn i finansiering. Samstundes er det rådmannen si vurdering at ei privat finansiering juridisk og etisk kan vere i gråsona. Vurdering av omsynet til likebehandling Når kommunen gjennomfører områderegulering vil det for dei fleste grunneigarane innafor planområdet medføre at kravet til privat utarbeiding av reguleringsplan fell bort. Utarbeiding av reguleringsplan er kostbart, og grunneigarane innafor ein områdeplan får såleis ein betydeleg fordel av at kommunen tar reguleringsarbeidet og kostnaden. Plan- og bygningslova legg opp til at det er kommunen som skal utarbeide områderegulering, og lova opnar på den måten for at einskilde grunneigarar får ein økonomisk føremon, i høve grunneigarar i andre område som må regulere sjølv. Ein offentleg områderegulering vil såleis i seg sjølv ikkje vere eit brot på det forvaltningsrettslege prinsippet om likebehandling. Når kostnadane ved ei områderegulering blir så høge som i denne saka vil likevel områdereguleringa framstå som fordeling av offentlege goder. Om kommunen prioriterer områdereguleringa vil det gå på bekostning av andre fellesskapsgoder. Rådmannen har sett på plansaker som har vore handsama i Radøy kommune den seinare tid når det gjeld kostnadar til kulturminneregistreringar. Bortsett frå Olsvollstranda industriområde, som er ein kommunal reguleringsplan, har grunneigarane sjølv måtte ta rekninga med kulturminneregistreringar. Rådmannen viser til dømes til Mangersnes bustadområde som er under utarbeiding. Det er ei viktig kommunal oppgåve å leggje til rette for utbygging og utvikling. Det viktigaste kommunale bidraget til arealplanlegging skjer imidlertid gjennom kommuneplanen. I Radøy kommune sin økonomiske situasjon kan rådmannen ikkje tilrå å prioritere regulering av privat

16 eigedom framfor andre kommunale oppgåver. Vurdering av om det er mogleg å redusere kostnadane med arkeologiske og marinarkeologiske registreringar Rådmannen har vurdert om det er mogleg å redusere kostnaden med arkeologiske og marinarkeologiske registreringar. Kostnadene vil kunne reduserast ved å endre plangrensa og på den måten redusere arealet som skal registrerast. Rådmannen har vurdert at det er mogleg å ta LNF-områda ut av planen, utan å endre omsynet bak planen, men at dette truleg vil gje minimal økonomisk effekt. Størst økonomisk effekt vil det truleg vere av å ta ut strandsone, nære sjøområde og område kring Hordabø kyrkje. Det er rådmannen si vurdering at omsynet bak planen i stor grad vil falle bort ved ei slik endring av plangrensa. Formannskapet gav i møte også signal om at det ikkje var ynskjeleg å endre plangrensa. Rådmannen har konkludert med at det kan vere mogleg å redusere kostnaden noko med ei endring av plangrensa, men at det vil råke omsynet bak det å utarbeide ein områdeplan for Bøvågen. Samstundes vil kostnadane ved registreringa framleis liggje utanfor kommunen sine økonomiske rammer. Konklusjon Rådmannen rår til at områdereguleringa vert gjort om til ein kommunedelplan. Vidare prosess Plan- og bygningslova set andre krav til prosess for ein kommunedelplan enn ein områdereguleringsplan. Oppstartsvarsel Det er sendt oppstartsvarsel for planen som reguleringsplan. Formelt sett må det sendast endringsvarsel når planen vert endra til ein plan på kommuneplannivå. Oppstartsvarsel skal kunngjerast med ein høyringsfrist på 6 veker, jf. plan- og bygningslova Planprogram Det følgjer av plan- og bygningslova 4-1 at det skal vedtakast planprogram for planar på kommuneplannivå: «For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet.»

17 Det er ikkje utarbeidd og vedteke planprogram for områderegulering for Bøvågen. Planprogram skal varslast saman med oppstartsvarsel og med same frist for høyringsinnspel, jf. planog bygningslova 4-1. Planprogram skal deretter vedtakast av kommunestyret. Tekniske og juridiske endringar Dokumenta, både planskildring, kart og føresegner, må omarbeidast. Det er eit omfattande arbeid å endre kartkodar frå reguleringsplankoder til kommuneplankoder. For føresegna må det gjerast eit arbeid med å ta ut føresegner som det ikkje er heimel for å ha i ein kommunedelplan og leggje til føresegner som det er naudsynt å ha på kommuneplannivå, samstundes må heimelstilvisingar rettast. Det må også gjerast ei vurdering av kva område som skal ha krav til utarbeiding av reguleringsplan. Ny høyring Planen må sendast på ny høyring som kommunedelplan med høyringsfrist på 6 veker, jf. plan- og bygningslova Konklusjon når det gjeld vidare prosess, ressursbruk og framdrift Med dei merknader som er kome inn i høyringsrunden på områdeplanen ville det uansett vore naudsynt med ei viss omarbeiding og 2.gongs høyring for områdeplanen. Ein ny høyringsrunde får såleis ikkje konsekvens for framdrifta i planarbeidet. Arbeidet med omarbeiding av dokumenta vil krevje meir tid og ressursar administrativt enn om ein hadde gått vidare med områdeplanen. Med omsyn til kommunen sin ressurssituasjon på plan- og kartavdelinga er dette utfordrande. Endringsoppstart med utarbeiding, varsling og vedtaking av planprogram vil ha størst verknad når det gjeld å setje planarbeidet tilbake i framdrift. Både lovpålagte varslingsfristar, møteplan for kommunestyret og ressurssituasjonen på planavdelinga vil vere avgjerande for framdrifta. Rådmannen har rådført seg med Hordaland fylkeskommune i saka. Det er semje om at planen for så vidt har vore igjennom ein prosess som ivaretek dei omsyn som eit planprogram normalt vil ivareta. Utfordringa er at lova ikkje opnar for unntak når det gjeld krav til planprogram. Rådmannen har også vore i kontakt med andre kommunar for å få innspel og erfaringar frå tilsvarande saker, men har så langt ikkje funne kommunar som har vore igjennom tilsvarande prosess. Rådmannen vil fortsetje arbeidet med å avklare om det er mogleg å finne ein enklare prosess, men inntil vidare må det leggjast til grunn at planen må gjennom ein slik prosess som det her er gjort greie for. Konsekvens for verknad av plan Krav til detaljregulering Ei områderegulering opnar i større grad enn ein kommunedelplan for at saker kan gå direkte som byggesak utan detaljregulering. Likevel ville det innafor områdeplan for Bøvågen vore naudsynt med krav om detaljregulering i nokre område. Ved å endre planen til ein kommunedelplan vil det vere krav til detaljregulering av nokre fleire område.

18 Plan- og bygningslova nr 1 opnar for at ei viss utbygging på Bø kan skje direkte etter kommunedelplanen, utan krav til regulering: «Til arealformål nr. 1, 2, 3 og 4 i 11-7 kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser om: 1. at mindre utbyggingstiltak ikke krever ytterligere plan dersom det er gitt bestemmelser om utbyggingsvolum og uteareal, og forholdet til transportnett og annet lovverk er ivaretatt,» Føresegna vart innført ved endringa i plan- og bygningslova i Det er ein føresetnad for å kunne nytte føresegna at det gjeld byggetiltak i eksisterande bygde område der den nye bebyggelsen underordnar seg beståande bygningar når det gjeld bygningshøgde, volum, grad av utnytting m.v, samt at den nye bebyggelsen kan nytte eksisterande infrastruktur og transportsystem, jf. Carl Wilhelm Tyrén «Plan- og bygningsloven. Kommentarutgave» side 172. Eksisterande reguleringsplanar Eksisterande reguleringsplanar vil fortsetje å gjelde inn til kommunen startar full planprosess for å oppheve desse, jf. plan- og bygningslova Kommunedelplan kan likevel ha føresegner som tilseier at kommuneplanen går føre eldre reguleringsplanar for einskilde tema. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Områdeplan for Bøvågen vert endra til ein kommunedelplan og vert handsama vidare som Kommunedelplan for Bøvågen. Formannskapet i Radøy - 078/2015 FS - handsaming: Leiar for teknisk forvaltning, Tonje N. Epland, orienterte om utfordringane knytt til områdeplan for Bø, og svara på spørsmål. Ein områdeplan utløyser krav til kulturminneregistrering, eit arbeid som vil kosta kommunen minst 1,3 million kroner. Ved moglege funn kan det bli gjort ytterlegare utgravingar, som vil påføra større kostnader. Arkeologiske registreringar er eit vilkår for å kunna gå vidare med planarbeidet. Ei aktuell løysing er å konvertera områdeplanen på Bø til ein kommunedelplan. Då vil ein kunne gå igang med utbygging i område som alt er utbygd, samtidig som det ikkje er same krav til omfattande kulturminne-registrering. Formannskapet gjorde ei grundig drøfting av saka. Kenneth Taule Murberg (H) kom med framlegg om å utsetja saka til neste møte. Utsetjingsframlegget vart samrøystes vedteke. FS - vedtak: Saka vert utsett.

19 Formannskapet i Radøy - 088/2015 FS - handsaming: Leiar teknisk forvaltning Tonje N. Epland svara på spørsmål. Formannskapet drøfta om områdeplanen for Bø skal konverterast til ein kommunedelplan, for at kommunen ikkje skal få kostnader til arkeologisk kulturminne-registreringar til 1,3 mill. kroner, og moglege påfølgjande utgravingar som kan medføra ytterlegare betydelege kostnader. Dersom områdeplanen vert omgjort til kommunedelplan, er kostnadane med arkeologiske kulturminne-registreringar knytt til dei område som faktisk blir bygt ut. Formannskapet er oppteken av å få på plass ein godkjend plan som gjer at det kan skje ei utbygging i området. Det var semje om å gjera ei ny vurdering av saka, og invitera representantar frå Hordaland fylkeskommune til neste møte i formannskapet. Formannskapet vedtok samrøystes å utsetja saka. FS - vedtak: Saka vert utsett. Formannskapet i Radøy - 094/2015 FS - handsaming: Leiar for teknisk forvaltning, Tonje N. Epland orienterte og svara på spørsmål. Styringsgruppa vil primært behalda områdeplan Bø med planstatus som områdeplan. Men på grunn av framkomne argument i rådmannen si saksutgreiing, går likevel styringsgruppa subsidiært inn for å gjera planstatus om til Kommunedelplan Bø. Utviklingsambisjonane er dei same som for områdeplan, og styringsgruppa noterer seg at store område i planområdet krev detaljregulering uansett. Rådmannen vert oppmoda om å forhandla med regionale/statlege styresmakter for å få til størst mogleg grad av fortetting i bustadområda utan krav til detaljregulering. Ordføraren sa at det er styringsgruppa som fattar avgjerda i saka undervegs i prosessen, men at det å endra plan er ei såpass stor endring at det bør leggjast fram som orienteringssak i kommunestyret. Ordføraren sette fram følgjande fellesframlegg: Områdeplan for Bø får endra planstatus til Kommunedelplan Bø. Rådmannen vert oppmoda om å forhandla med regionale/statlege styresmakter for å få til størst mogleg grad av fortetting i bustadområda utan krav til detaljregulering. Saka vert lagt fram som orienteringssak i kommunestyret. Kenneth Taule Murberg (H) kom med følgjande protokolltilførsel frå Høgre: Radøy Høgre er prinsipiell betenkt over ein innarbeidd praksis med å påføra private utbyggarar kostnader til det som kan tolkast som offentlege interesser. Praksisen kan leia i ei retning som skaper større samfunnsforskjeller, der mindre aktørar i større grad blir forhindra frå å delta i samfunnsutviklinga. Vi er også skeptisk til om valg av plan vil medvirka til ønskt utbygging. Vi stemmer sekundært med den grunngjeving at alternativet betyr å stemme mot kommunedelplan. Vi ser det vil stoppa vidare utbygging. Styringsgruppa vedtok samrøystes fellesframlegg sett fram i møtet. FS - vedtak: Områdeplan for Bø får endra planstatus til Kommunedelplan Bø. Rådmannen vert oppmoda om å forhandla med regionale/statlege styresmakter for å få til størst mogleg grad av fortetting i bustadområda utan krav til detaljregulering.

20 Saka vert lagt fram som orienteringssak i kommunestyret. Vedlegg: Plansak Områdeplan Bøvågen - drøfting av vidare prosess Arkeologiske og marinarkeologiske registreringar Arkeologiske og marinarkeologiske registreringar oversending av kostnadsoverslag til godkjenning Kostnadsoverslag - arkeologiske registreringar - Bøvågen områdeplan - Radøy kommune Kostnadsoverslag - marinarkeologiske registreringar - Bøvågen områdeplan - Radøy kommune Plansak Bøvågen - Områdeplan for Bøvågen - samordna uttale med motsegn Samordna uttale med motsegn i sak Offentleg ettersyn - Radøy - Bøvågen BOVSVV1 BOVSVV2

21 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 095/2015 Formannskapet i Radøy PS /2015 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Sveinung Kvamme 15/407 15/13589 Inndekking av underskot frå 2014 Saksopplysingar: Rekneskapen for 2014 vart gjort opp med eit meirforbruk på kr Dette forbruket er ført i balansen som udekka meiforbruk frå tidlegare år. I sak 030/2015 slutta kommunestyret seg til rådmannen si utgreiing, der det går fram at meiforbruket skal dekkast opp ved bruk av disposisjonsfond. Dette har fylkesmannen også lagt til grunn i samband med godkjenning av budsjettet for Disposisjonsfondet er delt opp i er rekkje underpostar, slik det går fram av eige vedlegg. Ein del av disposisjonsfondet er einingsfond, dvs fond som har vore bygd opp på grunnlag av mindreforbruk i dei einskilde einingane gjennom ei årrekkje. Samla utgjer einingsfonda ein sum på ca 2,5 mill. Dei andre postane er tidlegare overskot, løyvingar eller restar på løyvingar som kommunestyret har gjort. Mange av postane er meir enn 10 år gamle, og har ikkje relevans som anna enn «unytta overskot». Samla disposisjonsfond er kr , og etter inndekking av underskot frå 2014 vil det stå att kr I budsjettet for 2015 har kommunestyret lagt til grunn at det skal brukast kr av disposisjonsfondet i drifta. Når dette er brukt, vil rest disposisjonsfond vera kr pr Månadsrapportane så langt gjennom 2015 tyder på at det vil bli meirforbruk i Dersom meirforbruket blir større enn rest disposisjonsfond pr , må meirforbruket dekkast over drifta i seinare år, seinast innan utgangen av Rådmannen meiner difor at det resterande disposisjonfondet ikkje skal vera øyremerka til noko føremål, og rår difor til at disposisjonsfondet vert «sanert», slik at ein berre har konto , Disposisjonsfond- fritt, att i balansen. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Meirforbruket i 2014, kr vert dekka inn ved å nullstilla alle ubundne driftsfond, og føra restsummen på konto som fritt disposisjonsfond.

22 Formannskapet i Radøy - 095/2015 FS - handsaming: Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak. FS - vedtak: Meirforbruket i 2014, kr vert dekka inn ved å nullstilla alle ubundne driftsfond, og føra restsummen på konto som fritt disposisjonsfond. Vedlegg: Balanse_ubundne_driftsfond

23 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 096/2015 Formannskapet i Radøy PS /2015 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Sveinung Kvamme 14/ /13618 Justering av investeringsbudsjett 2015 Saksopplysingar: Investeringsbudsjettet for 2015 vart vedteke av kommunestyret i sak 047/2014. I juni 2015 vart det vedteke mindre justeringar knytt til breibandsutbygging og bruk av posten mindre investeringar, men det vart ikkje vedteke talmessige endringar. Kommunestyret har vorte informert om framdrifta i investeringsprosjekta i tertialmelding for første tertial i sak 029/2015 og andre tertial i sak 052/2015. I det følgjande vil rådmannen kommentera prosjekt som krev budsjettjustering. Investeringsskjema 2B for justering 2015 følgjer som vedlegg til denne saka. Rådmannen legg til grunn at prosjekt som ikkje er kommenterte, vert gjennomført tilnærma i samsvar med budsjett. Prosjekt utskifting av bilar vert splitta i to, bilar heimetenesta prosjekt kr og bil feiar prosjekt kr ,-. Den samla ramma for kjøp av bilar vert såleis ikkje endra. Sal av brukte bilar vert ført som finansieringsinntekt i investeringsrekneskapen. På Olsvollstranda industriområde, prosjekt , er det løyvd kr i budsjettet for Rådmannen reknar med at det berre vert bokført mindre kostnader resten av Vidare tilrettelegging av feltet vil krevja betydeleg ressursinnsats, og rådmannen vurderer som ikkje retningssvarande å setja i verk ytterlegare tiltak no. Løyvinga til prosjektet vert difor føreslegen redusert med kr Prosjekt , investering kyrkjer er budsjettert med kr Det er så langt overført midlar til Radøy sokn knytt til reiskapshus ved Hordabø kyrkje, kr og kostnader i samband med sikring av Manger kyrkje, kr Frå Radøy sokn vert det opplyst at det vil berre gå med nokre småsummar ut Rådmannen gjer difor framlegg om å redusera løyvinga til prosjekt frå kr til kr Prosjekt VISMA Enterprise er ikkje budsjettert for Faktura på siste 10% av etableringslisensen vart først fakturert i januar 2015, basert på aksept av leveransen. Etter planen skulle all fakturering vore gjort i 2014, men av avtaletekniske årsaker kom sluttfaktura seinare enn føresett. Rådmannen ber om at kommunestyret løyver kr til dette prosjektet. På prosjekt , breiband infrastruktur, vart det løyvd kr av kommunestyret. Av saksutgreiinga til juni-møtet gjekk det fram at denne løyvinga heller burde nyttast til bygging av mobilmast på Austebygd. Rådmannen ber difor om at løyvinga på kr vert flytta frå prosjekt Breiband infrastruktur til prosjekt Mobilmast Austebygd. Arbeidet med bygging av

24 mast har vore på anbod, og arbeidet vil verta gjennomført i Det vil gå med om lag kr til grunnkjøp, anbodsprosess mv. i 2015, og løyvinga i 2015 kan såleis reduserast med kr Kostnaden i 2016 vert ca 1,4 mill, men vi får tilskot frå fylkeskommunen på ca 1 mill. På prosjekt , parkeringsplass Austebygd skule, er det i utgangspunktet ikkje løyvd midlar i Det har i 2015 kome på kostnader til kjøp av grunn, og det vil koma på kostnader til oppmåling m.v. Samla kostnader vert om lag kr ,-. Då budsjettet vart vedteke for 2015, var det lagt til grunn at desse kostnadene ville vert ført i 2014, slik at det ikkje var trong for løyving i Det tok lengre tid enn føresett å få på plass grunnavtale og gjera oppmåling. Rådmannen ber om at kommunestyret løyver kr til avslutning av prosjektet i I investeringsbudsjettet er det løyvd kr til utområdet ved Radøy ungdomsskule, prosjekt Her vert det bygd amfi på uteområdet, i samsvar med skulen sine ønskje. Før avtale vart inngått, var det klart at prosjektet ville bli dyrare enn dei avsette kr Rådmannen har vurdert løysinga som god, og har vore innstilt på å mellombels nytta midlar frå prosjekt mindre investeringar, for å sikra framdrift i prosjektet. Det er førebels ikkje bokført kostnader i dette prosjektet, men arbeidet er i gong, og samla kostnad ser ut til å verta om lag kr ,-. Rådmannen ber difor om ei tilleggsløyving på kr til uteområdet. Utbygging av nye sjukeheimsplassar vart lagt inn i budsjettet med kr 2 mill i 2015, som var føresett brukt til 4 nye plassar. Situasjonen no er at trongen for nye sjukeheimsplassar ser ut til å vera mindre enn føresett dei næraste åra, men frå 2020 reknar ein med trong for ytterlegare sjukeheimsplassar. Velferdssenteret har nytta to av omsorgsbustadene til sjukeheimsplassar, men desse plassane vert no tilbakeført til ordinære plassar, som kan leigast ut på vanleg måte. Rådmannen rår difor til at løyvinga til sjukeheimsplassar, prosjekt kr i 2015, vert trekt attende. Til prosjekt Fosnstraumen steinaldersti vart det løyvd kr i budsjettet for Midlane er lagt inn som kommunal eigendel i samband med fysiske installasjonar og tilrettelegging av steinaldersti. Vi har fått tilsegn om fleire tilskot, men det ser ikkje ut til at ein kjem i gang med arbeidet i Kr vert difor trekt attende i Dersom tiltaket vert realisert i 2016, kan kostnadene inngå i prosjekt , mindre investeringar. Det har vore gjort ein god del arbeid med Turveg/lysløype Manger, prosjekt , men det har oppstått fleire utfordringar undervegs, m.a. steinalderfunn, som har seinka prosjektet. Prosjektet er teke med i budsjett 2016 med 2 mill, og rådmannen ber om at løyvinga i 2015 vert redusert frå kr 1 mill til kr , som dekkar påkomne kostnader i Prosjekt Lagerbygg Solendmyra fekk ei løyving på kr i budsjett Kostnadene ser ut til å verta noko lågare enn føresett, først og fremst fordi rammekonstruksjonen i lagerbygget er i god nok stand til at den kan brukast som grunnlag for nytt bygg. Prosjekt vert difor føreslege redusert med kr ,- Ombygging Grønålen, prosjekt har i budsjettet ei løyving på kr ,-. Dette var tenkt nytta til oppgradering av det eine av husværa i tomannsbustaden. Av fleire grunnar er arbeidet ikkje starta opp, og rådmannen ber om at løyvinga på kr vert trekt attende i Rådmannen vil på nytt vurdera kva som skal gjerast med husværet, og kjem attende med nærare utgreiing. I formannskapet, sak 079/2015 vart prosjekt renseanlegg/kloakksanering Manger utsett, og saka skal opp til ny handsaming når rådmannen har vurdert andre og mindre omfattande alternativ. Det vil uansett gå med ein del kostnader i 2015, og rådmannen ber om at løyvinga til prosjekt

25 Renseanlegg/sanering Manger vert redusert frå kr til kr Prosjekt Nærmiljøtiltak Bø vert ikkje gjennomført i 2015,då områdeplanen ikkje er vedteken. Prosjektet er med i rådmannen sitt framlegg til investeringsbudsjett for Det vil likevel koma på ein del kostnader i prosjektet i 2015, og rådmannen ber om at kr vert ståande att som løyving på dette prosjektet. Dei samla investeringane vert redusert med kr i Alle investeringsinntekter skal nyttast til finansiering av dei samla investeringskostnadene. Unytta lånemidlar vert overført til Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Investeringsbudsjettet for 2015 vert justert i samsvar med vedlagt skjema 2B Alle investeringsinntekter skal nyttast til finansiering av dei samla investeringskostnadene. Unytta lånemidlar vert overført til Formannskapet i Radøy - 096/2015 FS - handsaming: FS - vedtak: Vedlegg: Investeringsoversyn skjema 2B 2015 justering desember