Eksamen i SOS 6501, Teknologiendring og samfunnsutvikling, våren 2010.

Transkript

1 Eksamen i SOS 6501, Teknologiendring og samfunnsutvikling, våren Oppgavetekst. Hvorfor har vi andre transaksjonskostnadene i en digital bedrift enn i en vanlig produksjonsbedrift og vil trenden forsterke seg fremover. Forfatter: Ernst-Kåre Jakobsen 1

2 Innholdsfortegnelse. Innholdsfortegnelse Innledning Problemstilling og avgrensning Analysedel Transaksjonskostnader Digitale transaksjonskostnader Commodities Teknologi og samfunnsutvikling Globalisering Migrasjon Økonomi Definisjoner Digital økonomi Konklusjon Referanser

3 1.0 Innledning. Da jeg leste Arnes Krokan utkast til ny bok del 2 digital økonomi kom jeg frem til kap. 1.2 transaksjonskostnader. Under dette kapittelet som omhandler transaksjonskostnader stanset jeg opp da jeg leste følgende. I den tradisjonelle, industrielle verden, ville antakelig alle disse oppgavene vært uført i en enkelt organisasjon. Industribedriften ville hatt designeren, produktutvikleren, produksjonskapasitet, salgs- og markedsavdeling og ikke minst egen serviceavdeling. Arbeidet hadde dels vært koordinert i form av verksted og dels som verdikjede, og virksomhetens hovedmodell hadde vært en verdikjede. I den digitale verden ser vi at stadig flere oppgaver blir koordinert gjennom nettverk. Dette skjer fordi transaksjons- eller koordineringskostnadene stadig blir redusert gjennom at vi endrer måten vi arbeider på. Og dette igjen er mulig fordi vi får nye måter å koordinere ulike typer arbeid på. Disse formuleringene fant jeg såpass interessant at jeg ønsket å se på hva som er årsaken til disse forskjellene. For å undersøke dette vil jeg derfor se på hva en transaksjonskostnad innebærer ref. Biong og Nes (2009) og Jacobsen og Thorsvik (2008) Dette mht. en bedrift av tradisjonell art og en bedrift i den digitale verden ref Krokan (2010). For å kunne forstå hvorfor det er så vanskelig å fange opp endringer i samfunnet i forkant vil jeg også se på hva teknologiendringer gjør mht. utviklinger i samfunnet ifølge Thorsvik (2003) og hva trender har å bety for utviklingen av samfunnet, ref. Frønes og Brusdal. I oppgaven har jeg brukt temaer fra kurset slik som teknologi og samfunnsendring, IKT, internett, konvergens, migrasjonøkonomi, digital økonomi, organisasjonsformer, nettverksorganisasjoner, samarbeids og samarbeidsteknologi og industriell teknologiers betydning for samfunnsutvikling. Jeg har får å kunne se helheten i de emner som jeg har omhandlet måtte gå noe utenom den litteraturen som er spesifisert i kurset. 3

4 4

5 2.0 Problemstilling og avgrensning Arne Krokan (2010) hevder i sin nye bok at det er forskjell på transaksjonskostnader i en ordinær produksjonsbedrift enn i en bedrift i den digitale verden. Disse utsagnene danner grunnlag for min formulering av problemstilling som blir som følger: Hvorfor har vi andre transaksjonskostnadene i en digital bedrift enn i en vanlig produksjonsbedrift og vil trenden forsterke seg fremover. For å undersøke dette har jeg innlemmet følgende hovedtemaer i oppgaven. Hva er vanlige og digitale transaksjonskostnader, teknologi og samfunnsutvikling, globalisering, migrasjon og økonomi. Innen dette prosjektets rammer har jeg ikke sett at jeg har anledning til å gå i dybden av de enkelte temaer. Samtidig har jeg tatt med emner som jeg har funnet nødvendig for at leseren skulle danne seg et hovedinntrykk av oppgaven. Arbeidet med prosjektrapporten vil allikevel gi grunnlag til å danne seg et bilde over forskjellene mellom en tradisjonell bedrifts og en digital bedrifts transaksjonskostnader. Vi ser at transaksjonskostnadsteorien mht. økonomi vil kunne forklare mekanismen som nettverkssikkerhet teknologi som kan redusere utvekslings kostnader mellom bedrifter i verdikjeden og mellom bedrifter og kunder i den digitale økonomien. I oppgaven har jeg ikke gått i problematikken e- handel, da dette er et stort og omfattende tema. Heller ikke mht. samfunnsutvikling og migrasjon har jeg heller ikke hatt anledning til noen historiske refleksjon over utviklingen. 3.0 Analysedel Det digitale nettsamfunnet kalles oftere den perioden som samfunnet er i og på tur inn i. Det digitale nettsamfunnet, også kalt det postindustrielle samfunnet eller kunnskapssamfunnet, er etterfølgeren til industrisamfunnet. Sentralt i denne omstillingen er at fokus dreier, fra produksjon og distribusjon av håndfaste varer til immateriell økonomi og digitale tjenester. Det sies at denne omstillingen er like vanskelig fra da vi gikk fra et jordbrukssamfunn til et industrisamfunn for over 100 år siden. Dette virker selvsagt på den måten som vi tenker på, i hvert fall for de som ikke er helt unge. Omstillingen blir en prosess basert på ny kunnskap, 5

6 ferdigheter og holdninger. Det er en sammenheng mellom den teknologiske utviklingen, samfunnsutviklingen og utviklingen av organisasjoner enten det er tjenesteytende offentlige organisasjoner eller forretningsdrivende. 3.1 Transaksjonskostnader. Før jeg starter arbeidet med hva som kjennetegner transaksjonskostnadsteorien ønsker jeg å gjøre noen definisjoner. Transaksjon, er en overføring av produkt mellom teknologisk adskilte områder. En økonomisk transaksjon, bytte av produkt mot betaling. (Økonomisk aktør, individ, gruppe eller organisasjoner som kan inngå i en økonomisk transaksjon) Transaksjonskostnader, kostnader knyttet til styring av økonomiske transaksjoner, eller kostnadene ved å drive et økonomisk system. Fire typer transaksjonskostnader kan lett identifiseres. Forhandlingskostnader (før og etter kontraktsinngåing), informasjonsbehandlingskostnader, mistilpassingskostnader (feilretting, klagehandsaming, feil bruk pga dårlig info) og kontrollkostnader (kontroll av gjennomføring og betaling). I følge Biong og Nes (2009) omhandler transaksjonskostnadsteorien, organiseringen av transaksjonene mellom bedrifter eks. mellom kunde og leverandør og kostnadene som knytter seg til å gjennomføre disse. I følge Jacobsen og Thorsvik (2008) er en transaksjonskostnad organisatorisk, dvs. den er knyttet til hvordan relasjoner mellom aktørene er utformet. Kostnadene oppstår hovedsaklig ut fra en erkjennelse av at ulike aktører ikke nødvendigvis har sammenfallende mål og at det er vanskelig å kontrollere fullt ut hva andre gjør. Organiseringen av produksjonen i en bedrift vurderes løpende mht. størrelsen av transaksjonskostnad noe som fører til en løpende vurdering av hva som gir de laveste transaksjonskostnadene. I dette ligger en vurdering om en bedrift/ organisasjon skal produsere selv et produkt eller tjeneste eller om dette skal sette ut til andre. I følge Vanebo (1992) representerer transaksjonskostnadsteorien et kryssingspunkt mellom tradisjonell økonomisk teori og organisasjonsteori. Economic man og administrative man er av Williamson erstattet av contractual man. Rational contracting med håndtering av tillit, mistillit og konflikter blir det sentrale. Williamson bygger sin teori på innsikt fra tidligere nobelprisvinnere som Herbert Simon (1978) og Ronald Coase (1991). 6

7 Transaksjonskostnadsteorien har bidratt til utviklingen av en ny retning innen økonomifaget, nyere institusjonell økonomi. I følge Busch og Vanebo (2001) og Biong og Nes (2009) stillte Ronald Coase (1937) spørsmål om hvorfor enkelte funksjoner blir ivaretatt innenfor en hierarkisk organisasjonen, mens andre blir overlatt til markedet. Ifølge Coase vil et foretak sannsynligvis bli etablert i de tilfeller hvor kortsiktige markedskontrakter er lite tilfredsstillende. Ved å samle dem innenfor en organisasjon vil man spare en rekke transaksjonskostnader. Coase la grunnlaget for en ny økonomisk organisasjonsteori hvor valg mellom alternative kontraktsformer og transaksjonskostnader er sentrale elementer. Det skilles vanligvis mellom tre former for kontrakter markedskontrakter, relasjonskontrakter og hierarkiske kontrakter: I følge Biong, Haugland, Nygaard, Reve, Sande og Wathne (2009) sier de at ifølge Oliver Williamson er transaksjonskostnader alle administrative kostnadene som er forbundet med å utarbeide og følge opp formelle og uformelle avtaler. Williamsons utgangspunkt er at et velfungerende marked vanligvis er mest effektivt, men at i mange typer økonomiske transaksjoner, er det forhold som medvirker til at markedet ikke fungerer godt/ optimalt. Når partene er gjensidig avhengige og transaksjonene er svært usikre og komplekse kan transaksjonskostnadene ved å handle i markedet bli svært høye. Under slike forhold kan langsiktige avtaler eller intern produksjon være mest hensiktsmessig. Williamsons transaksjonskostnadsteori modell. 7

8 I følge Thorsvik (2010) er det følgende viktige poeng som må forstås, basert på overnevnte figur. Dette er: - Usikkerhet - et lite antall aktører - begrenset rasjonalitet - opportunisme Usikkerhet. Det snakkes her om ekstern og intern usikkerhet. Ekstern usikkerhet betyr at omgivelsene endrer seg på en slik måte at den er vanskelig å forutsi. Her kan etterspørselen endre seg leverandører kan forsvinne eller ny teknologi kan komme på markedet. Intern usikkerhet kan være intern usikkerhet om bedriftens produkter/ tjenester holder mål eller om bedriftens samarbeidspartnere oppfyller sin del av forpliktelsene som de har kontraktsfestet. Et lite antall aktører. En bedrift er avhengig av andre bedrifter for å overleve og lykkes i sin verdiskaping. Er antallet aktører lite vil bedriftens avhengighet til de eller denne bli stor. Usikkerheten økes da, mht. til tilgang på ressurser og marked og gjør bedriften sårbar. En løsning kan da være å inngå langsiktige samarbeidsavtaler, utvikle flere samarbeidspartnere, kjøpe opp eller integrere samarbeidspartneren i bedriften. Begrenset rasjonalitet. Det menes menneskers og organisasjoners begrensede evne til å skaffe seg, behandle og tolke all den informasjonen som er nødvendig for å fatte de mest rasjonelle beslutninger. Med dette menes at vi gjerne vil skaffe oss all tilgjengelig informasjon, men at det er mentale begrensninger for muligheten til å behandle all informasjonen vi klarer å frembringe. I tillegg er det begrensninger for hvor mye informasjon vi greier å innhente i forbindelse med beslutningene. Dette innebærer at vi mennesker handler rasjonelt mht. hvor mye og hvor vi henter nødvendig informasjon fra. Dette igjen setter begrensninger og kan gjøre det vanskelig å inngå en fullstendig kontrakt som dekker opp alle eventualiteter. Dette vil igjen øke usikkerheten både internt og eksternt og gjøre transaksjonen mer komplekse. Dette medfører at transaksjonskostnadene øker for å skaffe gode og sikre avtaler. Ser vi på økonomisk rasjonalitet isolert sett kan økonomiske aktører antas å operere opportunistisk for å maksimere egennytte (Williamson, 1989). Med en slik antakelse åpnes 8

9 det for bruk av list for eksempel i form av skjult og tilbakeholdt informasjon, villedning og forvirring. Et samarbeid vil ikke overleve hvis en part opererer på bekostning av den andre. Samarbeid i ukjente farevann er derfor forbundet med risiko, og den kan partene til en viss grad redusere gjennom kontrakter, prosedyrer, kontroll og sanksjoner. Man kan også tilstrebe et gjensidig avhengighetsforhold gjennom relasjonsspesifikke investeringer, gjennom hyppige transaksjoner og gjennom økt kunnskap og rasjonalitet hos partene, eller man kan selvsagt la være å samarbeide og forsøke å fremskaffe produktet internt eller via markedet. Opportunisme. Betyr at den ene parten i et forhold kan tenkes å handle i egeninteresse for å skaffe seg urettmessige fordeler på den annens parts bekostning, gitt muligheten og at det benyttes mer eller mindre tvilsomme metoder for å skaffe slike fordeler. Den opportunistiske parten skjuler sine motiver og handlinger for den andre parten ved å holde tilbake informasjon eller gi gal informasjon. Williamson definerer opportunisme som selv interect seeking interest with guile. (svikfull atferd i egeninteresse) Det er således legitimt å handle i egeninteresse, så lenge begge parter er klar over dette og begge er klar over den andres motiver. Transaksjonskostnaden her er kostnadene ved å beskytte seg mot potensielle opportunisme. I følge Thorsvik (2010) representerer ikke disse fire overnevnte parametrene noe problem i markedsrelasjoner når de virker uavhengig på hverandre. Det er først når de inngår i et kompleks samspill at vilkårene for en effektiv markedsallokering svikter, og transaksjonsproblemene oppstår. 3.2 Digitale transaksjonskostnader. I følge Krokan (2010) handler vanlig økonomi generelt om fordeling av ressurser i et samfunn, mens nettverksøkonomien handler om fordeling av ressurser i nettverk, og spesielt ressurser der det er like former for eksterne effekter. Krokan mener at digitale goder er spesielt utsatt for nettverkseffekter. Dette skyldes dels at digitale tjenester har mye lavere transaksjonskostnader og dermed friksjon, enn tilsvarende manuelle tjenester. Det er lettere å søke etter billige flybilletter ved hjelp av en elektronisk agent på nettet, enn det er å ringe alle flyselskaper og reisebyråer for å lete seg fram til det billigste tilbudet. (ref. flyselskapet Norwegian) 9

10 En nettbutikk som bare kommuniserer med hver av kundene, skaper ikke slike effekter. For at en slik butikk skal skape denne typen effekter, må kundene kunne kommunisere med hverandre, eller i det minste må det lages feedbackmekanismer som gjør at en kunde kan se hva andre kunder gjør, velger eller mener på nettsidene. Dette kan skapes gjennom å opprette diskusjonsforum, gjennom å la brukerne vurdere kvalitet på produktene, gjennom å la dem gi råd til hverandre mm. Når slike tjenester benyttes, fører en aktiv medvirkning og deltakelse fra hver enkelt bruker til nettverkseffekter. I følge Krokan (2010) er det 6 forskjellige transaksjonskostnader som kan innvirke på valgene våre og som forutsetter at vi handler rasjonelt. Søkekostnader Kostnader forbudet ved søk etter det beste alternativet, eks. mht. pris og kvalitet. (bestemmes av deg som søker) Generelt blir søkekostnadene i det digitale nettsamfunnet mye billigere fordi vi kan bruke mange informasjons og søkekilder og søkeagenter. Informasjonskostnader Som forbruker/ bedrift må vi/ ønsker vi å vite forskjellen på de enkelte produkter som tilbys. I dag kan du hente informasjon om det enkelte produkt gjennom spesialiserte nettsamfunn eller for den sagt skyld gjennom forbrukermagasiner. I tillegg kan en få informasjon om spesifikke forhandlere service og oppfølging av kundene, samt at du kan kommunisere og innhente informasjon fra andre som har kjøpt produktet før. Forhandlingskostnader Utviklingen av digitale informasjonssystemer har åpnet for å kunne ta variable priser. Dette gjennom markedsplasser som har spesialisert seg på forskjellige produktgrupper. Et viktig element her er åpenhet mellom leverandører og oppdragsgiver. Beslutningskostnader Etter å ha vurder forskjellige alternativer må det foretas et valg. Gjelder dette et fysisk produkt vil vi gjerne se dette evnt. prøve det. Gjelder det eks. strøm eller telefon gjelder oftest bare pris. Det samme kan det også være for bestilling av en flyreise. 10

11 Evalueringskostnader Ved kjøp, men før vi betaler, bør vi sjekke at vi har fått det som vi ønsker etter en spesifikasjon. Eks. et verktøy, datamaskin eller en bil skal følge det som vi forventer mht. kapasitet etc. Tvangsskostnader Når produktet er kjøpt og hvis det dukker opp uoverensstemmelser påløper tvangskostnader. Dette innebærer at selger og kjøper er uenige om produktet. Gode informasjonstjenester på nettet bidrar til å redusere sannsynligheten for at vi skal komme i en slik tvangssituasjon. I tillegg kan man ofte laste ned digitale tjenester slik at disse kan testes helt eller delvis før vi kjøper de. 3.3 Commodities I følge Krokan (2010) kan commodities forstås som standardvarer som tilbys av flere ulike leverandører, og som kan forstås slik at ett produkt kan erstattes uten videre av andre leverandørers produkter. Krokan forklarer digital commodities med at å sende en ekstra tekstmelding i et etablert system eller å bruke Skype eller sende MSN ikke koster noe ekstra. Det vil derfor etter hvert bevege seg ned mot null, mht. grensekostnaden. En annen interessant observasjon er at mange selskaper i dag selger pakkeløsninger slik som strøm, telepakke og bredbåndabonnement. Få av disse selskapene produserer selv disse tjenestene/ produktene. I samfunnsøkonomi læres det om sammenhengen mellom tilbud, etterspørsel og pris. Modellen er basert på et perfekte markeder, dvs. at alle aktører har perfekt informasjon. I praksis skjer ikke dette og det gir grunnlag for prisforskjeller selv for såkalte commodities. Når ulik aktører har ulik informasjon, i den forstand at en part har et informasjonsovertak, så kalles det informasjonsasymmetri. Ofte skjer det gjennom at selger utnytter kjøpers manglende informasjon til å ta høyere pris enn man ellers kunne ta. Internett og globale logistikksystemer har endret dette. For det første kan konsumenten nå enkelt og billig vis skaffe oss oversikt over prisdannelsen i andre markeder. Slike endringer har ringvirkninger på mange nivåer. Lokale markeder endrer karakter, og de eksisterer i en global kontekst som gjør at de i større grad enn tidligere er direkte påvirket av utviklingen i andre.markeder. 11

12 3.4 Teknologi og samfunnsutvikling. Konvergens er et begrepet som ofte brukes om den nye teknologien, og betyr noe som smelter sammen. Teknologisk utvikling gjør at en telefon er ikke lenger bare en telefon. Digital teknologi gjør at telefonen kan fotografere, surfe på internett, og ta opp lyd og kommunisere i interaktiv tv. Teknologisk konvergens er en sammensmelting av digitale tjenester. Slik som digital-tv, bredbånd og telefoni over en og samme koaksialkabel. De digitale tjenestene er samlet rundt en og samme teknologi. En konsekvens av dette er økt konkurranse, lavere pris, samkjørt og bedre kvalitet I følge Thorsvik (2010) var det ingen litteraturen på og 80-tallet innen strategi, organisasjon og ledelse som forutså de utfordringer og muligheter som utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) har skapt. Frønes og Brusdal mener at det gjennom trender og megatrender kan vi se antydninger til hva som vil skje fremover, mht. sosiale, økonomiske og kulturelle mønstrer. Her mener de at det er økonomi og teknologi som driver utviklingen, mens kulturen og politiske endringer kommer som en følge av disse. I følge Thorsvik (2010) mener han at for å kunne identifisere de mulighetene ved den nye teknologien som kan være av relevans for egen organisasjon, er det viktig at man tenker induktivt og ikke deduktivt. De fleste er lært opp til deduktiv tenkning, man identifiserer problemer og begynner deretter å søke etter mulige løsninger. Det spesielle med ny teknologi er at den ofte representerer løsninger på problemer som organisasjoner ikke visste var til stede (Hammer og Champy 2001). Derfor må teknologisektor-analyse innrettes slik at man vurderer hvilke løsninger ny teknologi representerer, og deretter analyserer hvilke problemer løsningene kan knyttes til ved at de gir anledning til å gjøre ting som man ikke allerede gjør. Selv om vi ser store variasjoner mellom ulike sektorer i samfunnet når det gjelder betydningen av den teknologiske utviklingen, er det store bildet at alle virksomheter er berørt av denne utviklingen. I løpet av få år har teknologiutviklingen satt et så sterkt preg på samfunnsutviklingen at enkelte beskriver tidsepoken vi gjennomlever, som «en ny industriell revolusjon» (Gerstner 1999). Det er også de som beskriver utviklingen som «nettverkssamfunnets fremvekst» (Castells 1998). Den nye teknologien påvirker de fleste oppgaver i en virksomhet, fra innkjøp, lagerstyring, produksjon og distribusjon, til 12

13 markedsføring og kommunikasjon med kunder og interessenter. Den åpner for nye teknologien for nye organisasjonsformer og strategiske nettverk og inter -organisatoriske allianser, hvor medarbeidere, enheter og eksterne samarbeidspartnere kan knyttes sammen i felles kommunikasjonsplattformer uavhengig av tid og rom, på tvers av organisasjonsmessige, regionale og nasjonale grenser. I følge Torsvik (2010) er det en klar internasjonal tendens at store organisasjoner utvikler horisontale strukturer, matriseløsninger og nettverksrelasjoner for å kunne fungere som små fleksible organisasjoner (Galbraith 1994, Daft 2001). 3.5 Globalisering. I følge Frønes og Brusdal er det postindustrielle samfunnet også et kunnskapssamfunn, utdanningssamfunn, kompetansesamfunn, informasjonssamfunn som er preget av globalisering og forandringer. De mener at overgangen fra et nasjonalt forankret industrisamfunn til det globale postindustrielle kunnskapssamfunnet er sannsynligvis en like stor sosial transformasjon som overgangen fra jordbrukssamfunnet til industrisamfunnet, ikke bare økonomisk, men også sosialt og kulturelt. På individnivå ser vi en trend der det legges større og større vekt på individualitet og personlig stil. I tillegg ser vi at kunnskapssamfunnet blir stadig mer markedsdominert, både mht. private og offentlige organisasjoner. Globaliseringen er en pågående prosess og et av samtidens viktigste endringstrekk. Denne prosessen har virkninger på flere nivåer i samfunnet. Det er fakta at flere og flere land har blitt integrert i verdensøkonomien og en økende handel mellom land og verdensdeler lett kan observeres. Begrepet globalisering blir brukt for å betegne denne utviklingen mot globale markeder med en lokal tilknytning. Et godt eksempel er digital distribusjon av bøker og tidsskrifter, der papirversjonen har en overlegen trykkvalitet, men en kostbar distribusjon. Den digitale utgaven har en billig distribusjon, fleksibel innpakking og en tilgjengelighet for alle som er tilknyttet en PC og internett. I følge Frønes og Brusdal er blant annet den tekniske utviklingen som skaper strukturelle muligheter for den spesielle økonomiske og sosiale dynamikken som kalles globalisering. Vi ser stadig en økt globalisering av økonomien, ved at varer, kapital og mennesker stadig lettere flyttes over landegrenser. Denne utviklingstendensen gjør at nasjonale grenser og statsmakt spiller en stadig mindre rolle, og at virksomheter eksponeres mer for internasjonal konkurranse. Den økonomiske integrasjonen går stadig raskere gjennom veksten i 13

14 utenlandsinvesteringer, og den har gått særlig raskt på det finansielle området. Spesielt tydelig er dette ved valutatransaksjoner, som øker voldsomt i Norge som i resten av verden. En tydelig effekt av den økonomiske globaliseringen er det økende antall fusjoner og oppkjøp over landegrenser og at nasjonale bedrifter velger å flytte ut hele eller deler av virksomheten for å utnytte kostnadsfordeler og nærhet til markeder. Det er en ny konkurransesituasjon der markeder ikke lenger kan defineres som nasjonale eller lokale. På den ene siden gjør utviklingen det lettere for bedrifter å konkurrere i et større markedsområde, men på den andre siden representerer utviklingen også en trussel fordi lokale markeder blir mer tilgjengelige for internasjonal konkurranse. 3.6 Migrasjon I følge Frønes og Brusdal i på sporet etter den nye tid, så mente mange i 60 årene at vi ved 2000 årsskifte kunne fly til månen. Ingen spådde at det skulle bli store folkevandringer og et multietnisk Norge. De sier videre at globalisering i stor grad inkluderer folkevandring fra fattige til rike land, der den etniske sammensetningen i Europa er endret i løpet av få tiår. I følge Wikipedia, er forståelsen av migrasjon er dominert av såkalt neoklassisk teori. Et sentralt moment innen denne teorien er at hvert enkelt individ avgjør å migrere ved å vurdere såkalte «push & pull» faktorer. Push- faktorene er de negative faktorene som «dytter fra seg» folk og dermed fører til ut- migrasjon, mens pull- faktorene som er positive, «drar til seg» folk og fører dermed til inn- migrasjon. Disse faktorene inngår i en individuell rasjonell vurdering som prøver å finne den beste løysingen (migrere og hvor en skal migrere, eller bli). (Bilsborrow 2002). 3.7 Økonomi Definisjoner. I følge Wikipedia er økonomi et ord av gresk opphav, og betyr husholdning. En økonomi er en enhet av en viss størrelse hvor det foregår produksjon og fordeling, som for eksempel en kommune eller et land. Man skiller geografisk mellom global økonomi, nasjonaløkonomi og kommuneøkonomi, og man skiller politisk mellom markedsøkonomi og planøkonomi. I slike sosiale systemer skjer produksjon, handel, fordeling og forbruk av ressurser i et samkvem mellom samfunnets individer, husholdninger, bedrifter, ulike myndigheter, og med utlandet. 14

15 Som fagdisiplin er økonomi, også kalt samfunnsøkonomi eller sosialøkonomi, læren om hvordan knappe ressurser og verdier fordeles mellom mennesker, husholdninger og bedrifter i et samfunn, samt hvordan de samme aktørene skaper verdier gjennom effektiv bruk av knappe ressurser. Samtidig er økonomi en atferdsvitenskap som studerer hvordan mennesker og bedrifter fatter beslutninger om verdiskaping, sparing eller forbruk Digital økonomi. I følge Thorsvik (2003) i artikkelen konkurranseanalyse og samfunnsanalyse i strategisk planlegging (2003) gjorde Alfred Chandlers (1990) komparative studie av utviklingen i to hundre av de største produksjonsbedriftene i USA, England og Tyskland i perioden 1919 til Denne studien gir en empirisk introduksjon til poenget om at ny teknologi gir en ny utvikling, gitt at bedriften investerer. Chandlers analyser tar utgangspunkt i hvordan utviklingen av ny teknologi innen jernbane og telegraf skapte nye muligheter for transport og kommunikasjon som gjorde det mulig å legge opp til masseproduksjon og markedsføring av varer. Etter hvert som produksjonsteknologien ble forbedret og produksjonsvolumet økte, kunne industrien for første gang i historien realisere store økonomiske skalafordeler og synergieffekter. I følge Krokan (2010) har Yochai Bengler ved Yale Law School studert hvordan digitale fellesgoder skapes. Mens det er slik at bruk av fysiske fellesgoder i det lange løp forringer godet, er det motsatte tilfellet med digitale fellesgoder. Jo fler som bruker dem, jo mer verdi får de. Krokan fortsetter med at mens tradisjonell økonomisk teori forutsetter at produksjon vanligvis foregår i et marked, fortrinnsvis under fri konkurranse, finner Bengler også at en relativt omfattende produksjon av digitale goder finner sted gjennom utstrakt samarbeid mellom uavhengige aktører, som hver for seg ikke kan tjene noe på at produktene skapes. Dette er særlig vanlig innen open source softwareutvikling. Dette forklarer Krokan (2010) med at den immaterielle økonomien har preg av at, du får mer igjen, jo mer du gir bort. I en forskningsbasert verden eller et universitet blir belønningen anerkjennelse fra andre ved publisering av artikler eller vitenskaplige verk. I nettsamfunnet er det en konstant kamp om oppmerksomhet, da det er et knapphetsgode. Eksempelvis vil oppmerksomhet gjennom publisering, være gir interessant for andre organisasjoner/ 15

16 myndigheter som ønsker deres bidrag. Dette vil/ kan igjen bidra til at det kommer nye kunnskapsbaserte oppdrag. I følge Kleist (2004) vil transaksjonskostnadsteorien mht. økonomi kunne forklare mekanismen som nettverkssikkerhet teknologi som kan redusere utvekslings kostnader mellom bedrifter i verdikjeden og mellom bedrifter og kunder i den digitale økonomien. Dette fordi det papirløse utvikler en konstruksjon av teknologi-basert elektronisk tillit, der det mellommenneskelige, eller den "ekte" tillit mellom mennesker kan bli forsterket og forbedret med bruk av nettverkssikker informasjonsteknologi. Sofistikert distribusjon av sikker informasjonsteknologi kan øke nivåene av mellommenneskelige tillit, samtidig som man reduserer transaksjonskostnader i elektronisk handel, noe som idet lange løp, fremmer utviklingen av nøytrale, inter - organisatoriske elektroniske markeder og vekst i den digitale økonomien. Michael Porter publiserte sammen med Victor Millar en artikkel i Harvard Business Review med tittelen How information gives you competitive advantage Hovedtesen i denne artikkelen er at potensialet for å bruke IT strategisk øker når informasjonsintensiteten i virksomheten øker. Informasjon har to viktige funksjoner i en prosess. Det ene er å sørge for at man oppnår det ønskede resultatet av prosessen. Det andre er å koordinere aktiviteter i prosessen med hensyn til å kunne ta fram det ønskede resultatet. Informasjon er sentralt for samhandling, hvilket er grunnlaget innen organisasjonsdesign, arbeidsflyt og kunnskapsledelse. Porter selv fokuserte på ITs potensial til å effektivisere grensesnittet mellom aktiviteter. Det vi ser i den nye økonomien er at disse tankene er omsatt i praksis i stor skala. Internett og weben har medført at konsumenter og bedrifter på en enkel måte kan drive elektronisk kommunikasjon og samhandling. Det skaper en ny infrastruktur på samfunnsnivå, og påvirker offentlig tjenesteyting i tillegg til handel og samarbeid mellom bedrifter. 4.0 Konklusjon Jeg har sett på hva som er de fundamentale forskjellene i transaksjonskostnader i en vanlig produksjonsbedrift opp mot transaksjonskostnader i en digital bedrift. Ut fra disse studiene er det liten tvil om at en digital bedrift har store fordeler i forhold til en vanlig produksjonsbedrift mht. transaksjonskostnader. I tillegg er det enklere og billigere å samhandle og samarbeide på tvers av bedrifter nasjonalt og globalt i en digital verden enn i 16

17 den tradisjonelle. Dette understøttes av bla. Williamsons (1985) tar utgangspunkt er at et velfungerende marked vanligvis er mest effektivt, men at i mange typer økonomiske transaksjoner, er det forhold som medvirker til at markedet ikke fungerer godt/ optimalt. Når partene er gjensidig avhengige og transaksjonene er svært usikre og komplekse kan transaksjonskostnadene ved å handle i markedet bli svært høye. I følge Krokan (2010) handler vanlig økonomi generelt om fordeling av ressurser i et samfunn, mens nettverksøkonomien handler om fordeling av ressurser i nettverk, og spesielt ressurser der det er like former for eksterne effekter. Dette tolker jeg som at i en tradisjonell produksjonsbedrift vil det en vurdering om det skal produseres i egenregi eller om produksjon skal settes bort til andre aktører. Det er kostnadene som bestemmer hvilke retning dette skal gå i. Når det gjelder digital produksjon er det entydig at denne har andre rammer enn tradisjonell produksjon. Her vil det være riktig å samarbeide med andre aktører i et nettverk, for å oppnå størst mulig synergier og reduserte kostnader. I følge Kleist (2004) vil transaksjonskostnadsteorien mht. økonomi kunne forklare mekanismen som nettverkssikkerhet teknologi som kan redusere utvekslings kostnader mellom bedrifter i verdikjeden og mellom bedrifter og kunder i den digitale økonomien. Dette fordi det papirløse utvikler en konstruksjon av teknologi- basert elektronisk tillit, der det mellommenneskelige, eller den "ekte" tillit mellom mennesker kan bli forsterket og forbedret med bruk av nettverkssikker informasjonsteknologi. Sofistikert distribusjon av sikker informasjonsteknologi kan øke nivåene av mellommenneskelige tillit, samtidig som man reduserer transaksjonskostnader i elektronisk handel, noe som idet lange løp, fremmer utviklingen av nøytrale, inter - organisatoriske elektroniske markeder og vekst i den digitale økonomien. I følge Krokan (2010) har Yochai Bengler ved Yale Law School studert hvordan digitale fellesgoder skapes. Mens det er slik at bruk av fysiske fellesgoder i det lange løp forringer godet, er det motsatte tilfellet med digitale fellesgoder. Jo fler som bruker dem, jo mer verdi får de. Krokan fortsetter med at mens tradisjonell økonomisk teori forutsetter at produksjon vanligvis foregår i et marked, fortrinnsvis under fri konkurranse, finner Bengler også at en relativt omfattende produksjon av digitale goder finner sted gjennom utstrakt samarbeid mellom uavhengige aktører, som hver for seg ikke kan tjene noe på at produktene skapes. Dette forklarer Krokan (2010) med at den immaterielle økonomien har preg av at, du får mer igjen, jo mer du gir bort. Dette er et stort konkurranseforttrinn for en digital bedrift. 17

18 Frønes og Brusdal mener at det gjennom trender og megatrender kan vi se antydninger til hva som vil skje fremover, mht. sosiale, økonomiske og kulturelle mønstrer. Her mener de at det er økonomi og teknologi som driver utviklingen, mens kulturen og politiske endringer kommer som en følge av disse. I følge Thorsvik (2010) mener han at for å kunne identifisere de mulighetene ved den nye teknologien som kan være av relevans for egen organisasjon, er det viktig at man tenker induktivt og ikke deduktivt. Derfor må teknologisektor- analyse innrettes slik at man vurderer hvilke løsninger ny teknologi representerer, og deretter analyserer hvilke problemer løsningene kan knyttes til ved at de gir anledning til å gjøre ting som man ikke allerede gjør. I følge Frønes og Brusdal er det postindustrielle samfunnet også et kunnskapssamfunn, utdanningssamfunn, kompetansesamfunn, informasjonssamfunn som er preget av globalisering og forandringer. De mener at overgangen fra et nasjonalt forankret industrisamfunn til det globale postindustrielle kunnskapssamfunnet er sannsynligvis en like stor sosial transformasjon som overgangen fra jordbrukssamfunnet til industrisamfunnet, ikke bare økonomisk, men også sosialt og kulturelt. På individnivå ser vi en trend der det legges større og større vekt på individualitet og personlig stil. I tillegg ser vi at kunnskapssamfunnet blir stadig mer markedsdominert, både mht. private og offentlige organisasjoner. Vi ser stadig en økt globalisering av økonomien, ved at varer, kapital og mennesker stadig lettere flyttes over landegrenser. Denne utviklingstendensen gjør at nasjonale grenser og statsmakt spiller en stadig mindre rolle, og at virksomheter eksponeres mer for internasjonal konkurranse. I følge Frønes og Brusdal i på sporet etter den nye tid, så mente mange i 60 årene at vi ved 2000 årsskifte kunne fly til månen. Ingen spådde at det skulle bli store folkevandringer og et multietnisk Norge. De sier videre at globalisering inkluderer folkevandring fra fattige til rike land, der den etniske sammensetningen i Europa er endret i løpet av få tiår. 18

19 5.0 Referanser. Arne Krokan (2010) Det nye digitale nettsamfunnet 2. Arne Krokan (2010) Internett som drivkraft i samfunnsutviklingen. Arne Krokan (2010) Diverse forelesningsnotat. Ivar Frønes og Ragnhild Brusdal, på sporet av den nye tid. Jan Thorsvik (2003) Konkurranseanalyse og samfunnsanalyse i strategisk planlegging Jacobsen og Thorsvik (2008) Hvordan organisasjoner fungerer. Biong og Nes (2009) Markedsføring på bedriftsmarkedet. Wikiopedia. Williamsons (1985) 19