Bakgrunn Sauherad kommune er en liten kommune i Telemark som har valgt å satse sterkt på omsorgsboligløsninger.

Transkript

1 Situasjonsplan Bakgrunn Sauherad kommune er en liten kommune i Telemark som har valgt å satse sterkt på omsorgsboligløsninger. Kommunen har lav sykehjemsdekning og planlegger å få bygget et lite nytt B-sykehus som eneste sykehjemstilbud. Omsorgsboligene på Furumoen erstatter bygdeheimens skjermete enhet for demente og en langtidsavdeling. Boligene er spesielt rettet mot eldre med behov for langtids pleie og omsorgstjenester. I tillegg er det personalbase for hjemmetjenesten i anlegget. Organisering/prinsipp Omsorgsboligene ligger sentralt på Gvarv med kort vei til både service- og kulturtilbud. Omsorgsboligene er lagt på en relativt flat tomt, opprinnelig regulert til boligformål. Det har derfor vært et poeng å harmonere anlegget med omkringliggende boligbebyggelse. Anlegget består av tre bofellesskap som i det ytre fremstår som en sammenbygging av flere «hus». I hver bogruppe er det 8 boenheter. Bofellesskapene er sammenkoblet og knyttet opp mot personalbasen med glassganger. Bogrupper De tre bofellesskapene fordeler seg med to for langtidspleie og ett spesielt for demente. De er planlagt over samme lest, men med variasjoner i utforming av fellesarealene: 1. Bofellesskap langtidspleie 2. Bofellesskap langtidspleie 3. Bofellesskap demente 4. Personalbase 35

2 Prosjekt: Furumo omsorgsboliger Plan bofellesskap for demente. Bofellesskapet for demente ligger noe skjermet i forhold til det øvrige anlegget. Det ligger lengst syd på tomten og vender ut mot kulturlandskap og elveløp. De 8 boenhetene ligger rundt et fellesareal som vender ut mot en overdekket terrasse i sørvest. Fellesarealet er stort sett synlig fra inngangsdørene til boenhetene og ligger sentralt i bogruppen. Servicefunksjonene er lagt til en kjerne, som foruten å sonedele fellesarealet også danner en vandresløyfe. Det var et ønske om at kjøkkenet skulle kunne stenges av. Kjøkkenet er derfor innlemmet i kjernearealet. dette kunne også vært løst ved at deler av kjøkkeninnredningen ble «kamuflert» eller låst av. I de to andre bofellesskapene er midtkjernen droppet til fordel for et mindre, men sentralt fellesrom med stue og spisekjøkken. Det er ikke lagt vekt på at deler av fellesarealene skal kunne avstenges. Det er likevel en viss skjerming ved at service- og peisarrangement sonedeler. Boenheter Boenhetene er romslige på 41 og 47 m 2, og godt planløst. Det er noenlunde den samme grunnenheten i alle bogruppene, men i bofellesskapet for demente er kjøkkenet redusert til et minimum. Halvparten av boenhetene er hjørneleiligheter slik at spiseplassen ligger under et vindu. I tillegg er det et lite kjøkkenvindu som med få unntak vender inn mot fellesareal. Også i bofellesskapet for demente er det valgt å bygge store gode privatenheter. Det er atskilt soverom. Fagmiljøet diskuterer om boenheter med flere rom kan være uheldig for denne brukergruppen; det blir mye for demente å ta stilling til. Det stilles også spørsmåls- 36

3 Lune hagerom. Foto: Søndegaard og Rickfelt AS tegn ved å benytte skyvedører for demente. Alle boenhetene har privat uteplass. Utearealer Anlegget er bygd opp av flere mindre bygg, noe som gir lune og fint skjermede uterom. Alle boenheter ligger på bakkeplan, og det er god forbindelse fra felles oppholdsrom over store terrasser og ut. Takutstikkene gir skygge for dem som ønsker det. Hageanlegget kan og bør utvikles etter hvert, spesielt gjelder det bofellesskapet for demente. Her er det er satt opp et gjerde for at beboerne fritt kan gå ut og inn, men heller ikke mer. Det er også tenkt på at utearealene skal oppleves innenfra ved bruk av store vindusfelt som gir dagslys og opplevelser inn i bygget. Glassgangene mellom byggene er også blitt attraktive gangforbindelser for beboere og hjelpere. De aller fleste av parkeringsplassene er trukket vekk fra inngangspartiet og lagt ned forbi tomt. Det gir et imøtekommende inntrykk. Oppsummering Prosjektet vises som et godt eksempel på boligløsninger for personer med stort hjelpebehov. Her står boligkvalitet i sentrum også for beboere som tidligere har bodd på sykehjemmet. Bofellesskapene fremheves fordi det ikke er valgt minimumsløsninger, men romslige boenheter samlet om gode fellesarealer. Tilpasning til omkringliggende boligbebyggelse er vellykket både i målestokk og uttrykk. 37

4 Prosjekt: Klæbu, Nordalstunet Klæbu, Nordalstunet Kommune Eierform Byggherre Arkitekt Lokalisering Boform Antall boenheter Klæbu Borettslag Tobb/Klæbu kommune Sivilarkitekt Jo Sørvig Lunde og Nilssen a/s Landskapsarkitekter mnal Sentralt i Klæbu sentrum Selvstendige omsorgsboliger 30 fordelt på 18 enheter 2- roms, 12 enheter 3-roms Areal pr. boenhet 2-roms ca. 54 m 2, 3-roms ca. 65m 2 Areal fellesrom i bogruppen pr. boenhet Totalt areal hele prosjektet Totalkostnader Tomtekostnader Byggekostnader pr. m 2 BRA 2 m 2 pr. bolig m 2 BRA 25.2 mill. kr. / kr. per enhet 2.5 mill. kr kr. Ferdigstilt: November 1999 Tundannelse. Foto: Sivilarkitekt Jo Sørvig 38

5 Situasjonsplan Kort beskrivelse Klæbu ligger som en forstadskommune syd for Trondheim og har 4900 innbygger. Nordalstunet ligger i kommunesentrum med kort vei til alle nødvendige servicefunksjoner. Omsorgsboligene betjenes av hjemmetjenesten. Det er ikke fast personal knyttet til boligene, men det ytes hjelp etter behov. Organisering/prinsipp Tomten er flat og enkel å bebygge, men det måtte taes spesielle hensyn til en historisk gravhaug som ligger her. Boligene danner derfor et tun som omkranser denne. I hvert hus er det 10 leiligheter fordelt på to Utsikt fra kjøkkenet. Foto: Husbanken 39

6 Prosjekt: Klæbu, Nordalstunet Plan 1. etg. 1: 200 etasjer. De ligger med innendørs forbindelse rundt en felles vinterhage. Der er det møteplasser i hver etasje, trapp og heis. Det gir en hyggelig inngangssituasjon, og det store sentralrommet gir også bygget særpreg utad. Parkeringen ligger i ytterkant av tomten. Her er også sportsbodene plassert. Boenheter Byggene har 3 forskjellige boligtyper. 2-roms leilighetene er i flertall, men det er også noen 3-roms leiligheter med et ekstra soverom i forlengelse av stuen. Leilighetene har gode lysforhold. Siden de fleste er hjørneleiligheter og dermed får vinduer langs to yttervegger, kan spiseplassen plasseres under et vindu. Det er en kvalitet som ofte mangler i omsorgsboligprosjekter. Den lange, rette kjøkkenbenken gir gulvplass og god fremkommelighet i leiligheten. 2. etg. i fellesrommet. Foto: Sivilarkitekt Jo Sørvig Fellesareal Det er lagt til rette for uformell kontakt. Alle leiligheter har inn- 40

7 Foto: Sivilarkitekt Jo Sørvig gang fra det store, åpne fellesrommet som gir gode muligheter for nabokontakt. Skal slike fellesarealer gi uttelling, er beliggenheten viktig. Her vil beboerne passere flere ganger daglig; det er trivelig å oppholde seg her og følge med på ting som skjer. Vinterhagen er møblert med to sittegrupper, en på hvert plan. De ligger godt plassert i rolige soner og med utsikt inn mot tunet. Beboerne forteller at de ofte tar med seg kaffekoppen hit. Det har også vært forøkt å bruke en leilighet til fellesareal, men det ble ingen suksess. Oppsummering Prosjektet viser på en god måte hvordan det i omsorgsboliger kan legges opp til sosialt samvær ved gunstig plassering av fellesareal. Det er den uformelle kontakt som er vektlagt i et prosjekt med selvstendige, gode omsorgsboliger. Nordalstunet har også fine arkitektoniske kvaliteter. Bygningene har slektskap med kjente tradisjonelle saltakshus, men evner å gi disse et nåtidig uttrykk med «det lille ekstra». Utearealer Forutsetning og ønske om at gravhaugen og de store flotte trærne skulle bevares, sikret viktige kvaliteter i uterommet. Det er fulgt opp med gangvei, benker og beplantning rundt bygg og i tun. Her er det dessuten tenkt både på privat og halvprivat uteareal. Det er utgang fra fellesarealer til hellelagte terrasser og private uteplasser på terreng og balkong. 41

8 Prosjekt: Worsegaarden omsorgsboliger Worsegaarden omsorgsboliger Kommune Eierform Byggherre Arkitekt Lokalisering Boform Antall boenheter 38 Stavanger Aksjeselskap Worsegaarden as Asplan Viak Stavanger Stavanger Selvstendige leiligheter Areal per boenhet 18 stk: 56 m 2 BRA-K,16 stk: 62 m 2 2 stk: 72 m 2, 2 stk: 76 m 2 Areal fellesrom i bogruppen 25 m 2 felles opphold, 26 m 2 per boenhet hybel/gjesterom Totalt areal hele prosjektet BRA Totalkostnader Tomtekostnader Byggekostnader per m 2 BRA m 2 BRA 32,6 mill. kr. / kr. per enhet 1.8 mill. kr kr. Ferdigstilt: Mars 1999 Foto: Asplan Viak Stavanger 42

9 Situasjonsplan Kort beskrivelse Tomten har en sentral og fin beliggenhet i bymessig strøk. Det er utsikt til byfjorden mot nord/nordøst. Det er også denne veien tomten faller. Høydeforskjellen utgjør omtrent en etasje, og utnyttes til en underetasje i det ene bygget. Der er plassert garasje, boder og ca 200 m 2 areal som skal innredes og brukes til kafé, møtelokale etc. for eldre i området. Prosjektet inneholder 38 selvstendige boliger fordelt på 2 bygg med felles gårdsplass. I hvert bygg er det et felles oppholdsrom og 1 hybel. Organisering/prinsipp Bygget er tilpasset bebyggelsesstrukturen i området og gitt en bymessig utforming. Bygningskroppen er trukket helt ut i tomtegrensen og delt i to med felles gårdsplass i midten. Hvert av de 2 byggene har 3 boligetasjer med sentralt plassert trapp og heis. Et fellesrom er lagt sentralt i 2. etasje i forbindelse med trappen. Hybel/ gjesterom ligger i 3. etasje. Boenheter Leilighetene har ryddige, greie planer, men badene kunne med fordel ha vært litt større. Der hvor det har vært mulig har leilighetene fått hjørnevindu i stuen som, gir ekstra fint lys og utsikt. Fellesareal Et lite felles oppholdsrom er plassert sentralt ved heis/trapp i 2.etasje i hvert bygg. På det nederste planet med inngang fra Niels Juels gate er det satt av areal til et møtested/- aktivitetssenter med kjøkken for beboere og/eller eldre i området. Utearealer Fra Alexander Kiellands gate og Henrik Steffens gate går det trapp og rampe opp til en fint opparbeidet gårdsplass. Plassen kan også nås direkte fra vindfang/trapperom i hvert bygg. Oppsummering Prosjektet utmerker seg med god tilpasning til omgivelsene. Gårdsplassen løser behov for utearealer i en bysituasjon på en fin måte. Materialbruk og detaljer har høyere standard enn gjennomsnittet. Foto: Asplan Viak 43

10 Prosjekt: Raudeberg Prosjekt: Raudeberg Kommune Eierform Byggherre Arkitekt Lokalisering Boform Antall boenheter 8 Areal per boenhet Areal fellesrom i bogruppen per boenhet Totalt areal hele prosjektet BRA Totalkostnader Tomtekostnader Byggekostnader per m 2 BRA Vågsøy i Sogn og Fjordane Kommunal Vågsøy kommune Idecon as v/arkitekt Tore Normann 6710 Raudeberg Selvstendige boliger med fellesareal i tillegg 57 m 2 BRA-K 7 m 2 stue/kj, 17 m 2 «vrimleareal» 600 m 2 BRA 7.1 mill. kr. / kr. per enhet 0,8 mill. kr kr. Ferdigstilt: Nov Foto: Vågsøy kommune 44

11 Fasade syd-øst Fasade nord-vest Plan Kort beskrivelse Tomten ligger et lite stykke opp fra hovedveien som går til Måløy. 8 selvstendige boliger i rekke er plassert på kanten av en grusrygg og har panoramautsikt over fjorden. Tomten er bratt med hovedatkomst fra oversiden. Bygget er sakset i front og krummet i bakkant. Organisering/prinsipp Bygget har en enkel og klar organisering. Et temperert «vrimleareal» (inngangsområde) gir atkomst til boligene på den ene siden, og til fellesfunksjonenene hovedinngang, oppholdsrom og gjesterom på den andre siden. For å gi vrimlearealet et utepreg, har boligene kjøkkenvindu og ytterkledning ut mot denne «gaten». Saksing og krumning av vrimlearealet gir et variert romforløp. Det er lysinnfall i begge ender. Boenhetene er plassert slik at de skal få maksimalt med utsikt og sol. Boenheter Selve boenhetene har en enkel, men ryddig og gjennomtenkt plan. Entré er kombinert med oppbevaringsplass. Det gir en romslig virkning. Også badet har fått bra med areal og har direkte forbindelse til soverom. Alle boligene har en privat terrasse mot syd-øst. Fellesareal Inngang til romslig felles oppholdsareal ligger sentralt i vrimlearealet. Innvendig vegg er delvis glasset. Oppholdsrommet har direkte utgang til mindre, men lun felles uteplass. Det er også rom for overnatting, et kontor og handikaptoalett. Utearealer Alle boligene har private terrasser mot sør-øst med panoramautsikt. Det er knapt med opparbeidede, felles uteareal. Oppsummering Planprinsippet er enkelt og har overføringsverdi. Ved å koble sammen fellesareal i front blir anlegget funksjonelt også for de med stort hjelpebehov. 45

12 Prosjekt: Litteratur Arkitektur DK Temanummer Pleje- og ældreboliger Arkitekten 15 Temanummer om eldreboliger (1998) Asplan Viak (2000): Husbanken. Kostnader og markedsvirkninger ved bygging av omsorgsboliger Bull Grete og Magnus Inger Johanne (1996): Aldersdemens - Omgivelser er terapi. Infobanken Christophersen Jon: Nytt for de gamle, Evaluering av byggeprosjekter med nye omsorgsboliger og sykehjem. Prosjektrapport Byggforsk Christophersen Jon: Nytt for de eldste. Utforming, løsning og dimensjonering av sykehjem. Prosjektrapport Byggforsk Daatland Sven Olav (red): Fremtidens boform for eldre. Perspektiver og eksempler fra de nordiske land. Nord 1999:26 Nordisk Råd Holthe T, Kirkevold Ø, Kjeldsberg A-B, og Nygård Aa-M: Ti fugler på taket. Rapport fra konferanse om boliger for aldersdemente 1. og 2. februar Infobanken Høyland Karin: Morgendagens sykehjem? Forprosjekt / artikkelsamling SINTEF SFT Høyland Karin: Omsorgsboligen - et ledd i en ny omsorgspolitikk for eldre SINTEF / Husbanken Husbanken: Lån og tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser HB 7.E.8 Husbanken, Oslo(1998) Husbanken: Omsorgsboliger og sykehjem. En veileder for lokalisering, organisering og utforming. HB 7.F.17 (1998) Husbanken: Praktisk veiledning i valg av eierformer og bruk av Husbankens retningslinjer HB 8.F.4 (1999) Kristiansen Lisbeth: Boformer for fysisk / psykisk handicappede, Århus Amt Bygnings- og energikontoret. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, Ullevål sykehus: DEMENS Tidsskrift om demenssykdommer Oslo kommunene, Byrådsavdeling for eldre og bydelene: Veileder for utbygging av omsorgsboliger og sykehjem (2000) Paulsson Jan: Det nye äldreboendet. Ideer och begrepp, byggnader och rum. Chalmars tekniske högskola / Handicappinstitutet Soscialministeriet (m.fl.): Innretninger af ældreboliger for fysisk plejekrævende m.fl. Forlaget kommuneinformasjon Sosial - og helsedepartementet / Kommunal og arbeidsdepartementet: Rundskriv I -29/97, H-24/97B Omsorgsbolig - en veileder. (1996) Sosial - og helsedepartementet: Stortingsmelding 50 ( ) Handlingsplan for eldreomsorgen. Trygghet - respekt - kvalitet Sosial - og helsedepartementet: Sykehjemmenes rolle og funksjoner i fremtidens pleie- og omsorgstjenester. I B (1999) Sosial - og helsedepartementet Stortingsmelding 34 ( ): Handlingsplanen for eldreomsorg etter 2 år Statens Byggforskningsinstitut: Ældre i bofellesskab ISBN , Sørensen Bjørg Aase: Arbeidsmiljø i helseinstitusjoner. Best. nr 512, Direktoratet for arbeidstilsynet (1991) Ytrehus Siri: Beboere i nye omsorgsboliger. Prosjektrapport Byggforsk 46

13 Ytrehus Siri: Evaluering av tilskuddsordningen ved bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser Kommunal iverksetting. Prosjektrapport Byggforsk Nyttige internettadresser:

14 Husbanken Hovedkontor Regionkontor Sør Regionkontor Øst Fridtjof Nansens vei 17 Postboks 5130 Majorstua 0302 OSLO Tlf Telefaks Regionkontor Bergen Østre Muralmenning 7 Postboks BERGEN Tlf Telefaks Regionkontor Trondheim Peter Egges plass 2 Postadresse: 7005 TRONDHEIM Tlf Telefaks Regionkontor Bodø Sjøgt. 15 Postboks BODØ Tlf Telefaks HB 7.F.31 Eksempelsamling Husbanken, mai 2001 Opplag: 5000 Foto forside: Husbanken Design: Blanke Ark, Oslo Grafisk produksjon: PrePress as Trykk: Kampen Grafisk A/S Regionkontor Hammerfest Strandgt. 49 Postboks HAMMERFEST Tlf Telefaks Internett: husbanken.no Informasjonstelefon: Tekst TV: NRK s. 669