Møteinnkalling. Nordreisa nærings- og kulturutvalg

Transkript

1 Møteinnkalling Nordreisa nærings- og kulturutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00-14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf , eller pr e-post til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. VIKTIG!! HUKS å meld dere på workshop i bedriftsutvikling og veien til virkemidlene som er fra kl. 14:00 21:00 er viktig i forhold til matbestillinga å vite hvor mange dere blir. Klikk her påmelding Mer inof finner dere på vår hjemmeside Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 27/12 Referat saker RS 76/12 Vedrørende - ***** ***** ***** X 2012/3749 RS 77/12 Søknad om tilskudd fra nærinsfondet - ***** ***** ***** ***** ***** X 2012/3617 RS 78/12 Tilskudd Investering- ***** X 2012/3538 RS 79/12 Vedr. støtte til prosjekt ***** ***** ***** ***** X 2012/3873 RS 80/12 Vedrørende tilskudd til etablererskolen X 2012/4014 RS 81/12 Vedr. tilskudd til ***** X 2012/4219 RS 82/12 Vedr støtte til reise ***** ***** ***** ***** ***** ***** RS 83/12 Vedr. tilskudd til ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** X 2012/3882 X 2012/4094 RS 84/12 Vedr. støtte til Bakkebyturneringa /3846 RS 85/12 Reiselivsmøte -Opplev Reisa 2011/3639 RS 86/12 Vedr. sponsing Nord Norsk Mesteskap dressur lag 2012/3103 RS 87/12 Tilskudd til Matfestivalen 2011/2622 RS 88/12 Vedrørende støtte til kommunal næringsrettet fysisk infrastruktur søknadsfrist 1. september 2012 RS 89/12 Sluttutbetaling av spillemidler anl.nr Nordreisa skytterlag-skytterbaner i Kjellerskogen 2009/ /7097 RS 90/12 Arbeidslivsdagene /3618 RS 91/12 Avslag på søknad til Norges forliksråd 2010/3938 RS 92/12 Særutskrift: Mottakssituasjon for fisk i Nord- Troms - Føringstilskudd 2009/10291 RS 93/12 Følgebrev og betalingsanmodning 2011/1044 PS 28/12 Budsjett /2441 PS 29/12 Prioritering av søknader om spillemidler /332 PS 30/12 Rullering av handlingsprogrammet - Kommunedelplan anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet PS 31/12 PS 32/12 Velkomstopplegg for nye innbyggere i Nord- Troms Igangsetting av Næringsplanarbeid for Nordreisa / / /4573 Side 2

3 PS 33/12 Forprosjekt Badehus 2012/1239 PS 34/12 Oppnevnelse av jury til prosjektet "Best på Service" PS 35/12 Søknad om støtte til ***** ***** ***** ***** ***** ***** 2012/2274 X 2012/3898 PS 36/12 Forstudie ***** ***** X 2012/4572 Side 3

4 PS 27/12 Referat saker Side 4

5 Nordreisa kommune Utviklingsavdeling Bakkebyturneringa v/ Kai Ø. Olsen Bakkeby 9153 ROTSUND Delegert vedtak Delegert utvalg Næring- og kulturutvalg - nr. 53/12 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2012/ / Vedr. støtte til Bakkebyturneringa 2012 Saksopplysninger: Bakkebyturneringen søker om midler til årets fotballturnering. Turneringa feirer 25 års jubileum, og søker derfor om støtte fra Nordreisa Næringsfond på kr Vurderinger: Nordreisa kommune er positive til slike tiltak, men må opplyse at fondet ikke har økning i bevilgninger og kan derfor ikke være med å støtte i den grad det søkes om. Kommunen har også fått med seg at Bakkebyturneringen også har fått støtte fra Troms Fylkeskommune. Vedtak: Nordreisa kommune støtter Bakkebyturneringen med kr 2000 fra kommunale næringsmidler. Pengene utbetales mot anmodning. Vedtaket er gyldig ut Klageadgang Vedtaket kan påklages til Nordreisa kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no Side 5

6 Gratulerer så mye med jubileumet, og lykke til med arrangementet. Med hilsen Beate Brostrøm Næringskonsulent Side 2 av 2 Side 6

7 Nordreisa kommune Utviklingsavdeling Utviklingsavdelingen 9151 STORSLETT Delegert vedtak Delegert utvalg Næring- og kulturutvalg - nr. 48/12 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2011/ /2012 U Reiselivsmøte -Opplev Reisa Saksopplysninger: Innovasjon Norge, avd. Troms har planlagt et workshop for reiselivsnæringen i Nordreisa september.workshopen baserer seg på et opplegg som Innovasjon Norge har kjørt andre steder med suksess, og førte til blant annet etableringen av samarbeid mellom reiselivsbedriftene i Astafjord regionen. Det starter med en Inspirasjonsdel. I forlengelsen av dette ønsket bedriftene i Astafjord et arbeidsmøte hvor man startet arbeidet med konkrete planer, hvor alle bedriftene deltok meget bra resultat. Arbeidsmøtet (nr. 2, se program mai 2011) ble kjørt med bruk av prosessleder (Bjørn Nordmo), og vi har allerede forespurt han om han kan tenke seg å kjøre samme prosess hos dere det har han lyst til. Innovasjon Norge er derfor interessert i å kjøre samlingen i september etter mal fra Gratangen (se vedlegg), men med noen endringer. Innhold: - korte greie presentasjoner av de samarbeidsprosjektene som allerede skjer. - Innovasjon Norge vil snakke om deres temasatsinger. - Arena prosjektet bør delta med informasjon. - Visit Tromsø som destinasjonsselskap, bør delta. Økonomi: Hotell, kurs, lunsj, middag Foredragsholder eks mva Uforutsett Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no Side 7

8 Sum: eks mva Finansiering: Innovasjon Norge Nordreisa kommune kr kr Sum: kr Vurderinger: Fra Næringsstrategier sies om reiseliv: Vi må stimulere til at kommunens bedrifter jobber med å bli BEST på det de er gode på. Kvalitet, opplevelsesverdier og kompetanse skal være reiselivsbedriftenes hovedfokus. Kommunens fokus på bærekraft og kvalitet skal være retningsgivende. Turistinformasjonen i Nordreisa skal ha en utvidet bedriftsrettet fokus. Alle bedrifter i Nordreisa skal føle at de er del av reiselivsnæringen. Det er jo nettopp helheten som den tilreisende gjest drar hjem med. Opplevelser og aktiviteter er områder som har bedre lønnsomhet enn tjenester. Dette må fokuseres på slik at flere bedrifter kan tjene mer og utvikle sitt selskap. Strategi: Nordreisa kommune skal samle Nordreisas reiselivsbedrifter og stimulere for kvalitetsopplevelser i vår flotte natur og kultur. Tiltak: - Det bevilges penger fra Kommunalt utviklingsfond til utvikling av bedriftsbaserte tjenester i Turistinformasjonen. Dette skal være en portal der alle opplevelser i kommunen skal være. Turistinformasjonen vil i en startfase få tilskudd til å opprette ordningen, men vil til dels driftes av driftsinntekter. - Det utarbeides en forskrift for Landsbybedrifter. Herunder vil krav om Kompetanseløp ligge. Kommunen støtter alle Nordreisa bedrifter som vil kvalifisere seg til landsbybedrift med kursavgift. Kursene støtter strategier om lønnsomme opplevelser i natur og kultur og bærekraft. - Reiselivsbedrifter som vil utvikle sine tjenester til opplevelser støttes særlig. - Kompetansehevingstiltak på høyere nivå støttes hvis det er konkrete planer om bruksområde og framtidig lønnsomhet. - Reiselivsbedrifter kan bruke ressurser og kreativitet på å utvikle sine særegenheter, Det unike og heve det de er god på, mer enn de skal bruke på markedsføring og samarbeidsavtaler. - Markedsføring og salg vil i framtiden ivaretas av Turistinformasjonen mot provisjon. Modell Levi. - Det legges til rette for flere hyttefelt og hyttegrender i kommunen. I Plan for Kommmunalt utviklingsfond sies: Side 8 Side 2 av 2

9 Reiseliv: Videreutvikling og kompetanseheving i reiselivsnæringen Arbeide for nyrekruttering av unge til reiselivsnæringen i distriktene Legge til rette for næringsutvikling innen reiseliv Styrke produktutviklingen gjennom økt kvalitet, samarbeid og bedre tilgjengelighet. Legge til rette for økt bruk av lokale råvarer som del av et reiselivsprodukt. Vedtak: Nordreisa kommune bruker kr til reiselivsmøte fra regionale midler i Kommunalt utviklingsfond. Side 9 Side 3 av 3

10 Nordreisa kommune Utviklingsavdeling Ryttersportsklubben Nor Postboks STORSLETT Delegert vedtak Delegert utvalg Næring- og kulturutvalg - nr. 44/12 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2012/ / Vedr. sponsing Nord Norsk Mesteskap dressur lag Saksopplysninger: Ryttersportklubben Nor har fått tildelt NNM Dressur lag av Troms Rytterkrets og i den forbindelse søker de om sponsing. Stevnet skal være juli Det er invitert ryttere fra Nordland, Troms og Finnmark og ved tidligere stevner har det vært opp til 40 startende ekvipasjer. For å få gjennomført stevnet er de avhenginge av sponsing. Kostnader er leie anlegg fra Nordreisa rideklubb, hente 2 stk dommere fra Oslo, reise, opphold og kost. Det blir gitt pengepremier, pokaler, medaljer og dekken. Vurderinger: Nordreisa kommune vurderer Ryttersportens arbeid for hestesporten for å være meget bra. Kommunen har lite midler til slike formål men ønsker likevel å støtte arrangementet. Vedtak: Ryttersportklubben Nor sponses med kr 5000,- Kommunen ønsker at klubben til gjengjeld profilerer kommunen gjennom: - Logo med link til bedriftens hjemmeside på RSKNs hjemmeside - Logo i klubbens kalender for Midlene overføres kto: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no Side 10

11 Klageadgang Vedtaket kan påklages til Nordreisa kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Beate Brostrøm næringskonsulent Side 11 Side 2 av 2

12 Nordreisa kommune Utviklingsavdeling Nordreisa næringsforening Att. Inger Birkelund Delegert vedtak Delegert utvalg Næring- og kulturutvalg - nr. 45/12 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2011/ / Tilskudd til Matfestivalen Saksopplysninger: Nordreisa Næringsforening har i søkt om kr i tilskudd fra Nordreisa kommune til kostnader i forbindelse med arrangering av Matfestivalen. I 2011 fikk Nordreisa Næringsforening innvilget samme beløp til et slikt arrangement, men arrangementet ble avlyst. Av den grunn trakk kommunen tilskuddet tilbake. Derav søker næringsforeningen om nye midler til matfestivalen. Vurderinger: Næringsforeningen har i dette tilfellet fått med seg mange andre aktører i arrangeringen av festivalen, og man har organisert arbeidet på en bra og oversiktlig måte. Det er et stort engasjement omkring festivalen. Nordreisa kommune har i sine næringsstrategier fokus på mat og råvarer. I strategiene står det følgende om temaet: ( )Nordreisa kommune skal satse på mat. Lokal mat og lokal matproduksjon skal bli en lønnsom næringsvei og en identitetsskaper. ( ) Matfestivalen skal være en arena for nyskaping og ivaretakelse av mattradisjoner. Denne skal kommunen støtte såfremt det er næringslivsinteresser og at nasjonalparklandsbystatusen blir del av konseptet. ( ) Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no Side 12

13 Vedtak: Nordreisa kommune støtter Matfestivalen med kr fra Kommunalt Utviklingsfond. Betingelser for utbetaling av tilskudd er som følger: - Matfestivalen skal fronte og bidra til forankring av Nasjonalpark-satsingen i kommunen, herunder Nasjonalparkkommune, Nasjonalparklandsby og Nasjonalparksentret. - Matfestivalen skal ha som mål å være en regional festival. Matfestivalen bør vise frem Nord-Troms på en god måte. - Det skal opplyses om virkninger/ effekter av tiltak/ prosjektet. Gjerne i en sluttrapport - Pengene utbetales på forskudd, mot kontonr, organisasjonsnr og plan for hvordan betingelsene oppfylles. - Hvis media eller andre opplyses om tiltaket skal kommunens medvirkning komme frem. Mediedekning skal dokumenteres og sendes kommunen sammen med rapport. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Nordreisa kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Beate Brostrøm Næringskonsulent Side 13 Side 2 av 2

14 TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Plan- og næringsetaten flppdre!sakr)",,mune1 111\i'cr Brev til alle kommuner i Troms v/næringskonsulent, rådmann og ordfører Når ref.: Saksbehandler: Arkiv: 12/ Kristine Østrem Nordal 112 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg Deres ref.: Dato: 18447/ VEDRØRENDE STØTTE TIL KOMMUNAL NÆR1NGSRETTET FYSISK INFRASTRUKTUR 2012 SØKNADSFRIST 1. SEPTEMBER 2012 Alle kommuner i Troms kan søke om tilskudd til kommunal næringsrettet infrastruktur. Det er vedtatt egne retningslinjer for ordningen. Frem til 2012 er søknader behandlet på lik linje med øvrige søknader over de regionale utviklingsmidlene (RUP). Fra 2012 samles søknader om tilskudd over ordingen med en årlig søknadfrist slik at behandlingen skal bli mer forutsigbar for kommunene og fylkeskommunens prioritering enklere. Søkere som allerede har levert søknad om tilskudd til kommunal næringsretta fysisk infrastruktur før utlysningen trenger ikke åforeta seg noe. Fraktisk konsekvens for kommunene Tidligere har kommunene i Troms kunne søke hele året på tiltak som faller inn under kommunal næringsrettet fysisk infrastruktur. I 2012 er alle søknader på området samlet opp i løpet av året og vil ikke bli behandlet før søknadsfristen 1. september er løpt ut. Fylkeskommunen vil da se på alle søknader som omhandler kommunal næringsrettet infrastruktur samlet. Bakgrunnen for dette er todelt; for det første vil en samlet vurdering gi bedre oversikt og forenkle prioriteringen mellom ulike formål og sikre likebehandling. For det andre vil kommunene gis større forutsigbarhet med hensyn til når en kan forvente at søknaden skal være behandlet. Det legges opp til at søknadsfristen fra og med 2013 blir lagt tidligere på året slik at kommunene kan vedta egenfinansieringen av tiltakene i budsjettvedtak før årsskiftet. Besøksadresse Telefon Telefaks Bankgiro Org.nr. Strandveien NO Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 6600, 9296 Tromsø troms@tromsfylke.no Side 14

15 Om ordningen Følgende infrastrukturtiltak støttes: Tilrettelegging av næringsarealer Herunder: opparbeidelse av hovedanlegg for vei, vann, avløp og overvann, bygging av omfatningssjete for å hindre utvasking / utglidning av bakenforliggende næringsareal ved utfylling i sjø, mudring for å oppnå tilfredsstllende stabilitet for omfatningssjeteen. Industrikaier og kaier som skal dekke trafikkformål Herunder: bygging av faste eller flytende kaier, utvidelse av eksisterende kai for å bedre forholdene for eksisterende virksomheter og / eller etablering av nye virksomheter, mudring i tilknytning til kai for å oppnå tilstrekkelig dybde foran kei og utlegging av frontmolo / fyllingsfot inkludert stabiliseringsmudring for fyllingsfoten. Stedsutvilding Herunder: Utarbeidelse av stedsanalyse, opparbeidelse av offentlige uterom, møblering/belysning av offentlige uterom, opparebidelse av grøntstruktur og opparbeidelse av miljøgater, gang-/sykkelvei og parkeringsløsninger. Vannforsyning Støtte til nye eller eksisterende varmverk med formål å: oppnå tilfredsstillende leveringssikkerhet/kapasitet eller oppnå tilfredsstillende drikkevannskvalitet levert til abonnentene. Maksimal tilskuddsprosent for vannforsyningstiltak er 25 % av tilskuddsberettigede kostnader, i særlige tilfeller inntil 50 %. Øvrige kommunale infrastrukturtiltak kan støttes med maksimalt 50 % av tilskuddsberettigede kostnader. Mer utfyllende om hvilke tiltak som støttes finnes i Utfyllende retningslinjer Kommunale næringsrettede fyssike infrastrukturtiltak og kan lastes ned på fylkeskommunens nettsider: Ike.no, under næringsutvikling støtteordning kommunal infrastruktur. Elektronisk søknad I 2012 innførte Kommunal- og regionaldepartementet ionalforvaltnin.no med elektronisk søknad. Troms fylkeskommune benytter seg av dette nettstedet og alle søknader skal derfor leveres på nettstedet elektronisk. Søknader som sendes inn på e-post eller gjennom vanlig postgang vil bli returnert ubehandlet til søker med anmodning om å legge inn søknaden elektronisk. Kontaktperson i plan- og næringsetaten er Kristine Ø. Nordal, tlf.: og Gunnar Davidsson, tlf.: Med vennlig hilsen Asb'ø Rasch jr. Plan- og næringssjef Side 15

16 K-Sekretariatet -(11Ukliiivk Nordreisa kommune v/rådmannen 9151 Storslett Deresref: Vår ref: Saksbehandler: Telefon: Dato: 35/12 OddKr.Solberg /0S E-postadresse: Mobil: odd.solber k-sekretariatet.no SLUTTUTBETALING AV SPILLEMIDLER ANL.NR NORDREISA SKYTTERLAG- SKYTEBANER I KJELLERSKOGEN I kontrollutvalgsmøte 2. oktober 2012 i sak 25/12 H ble følgende protokollert. Behandling: Felles forslag til vedtak: Referatsakene tas til orientering. Enstemmig vedtatt. Protkolltilførsel fra representant Asbjørn Fredriksen til referatsak H: Til Nordreisa kommunes godkjenning av Nordreisa skytterlags bane har jeg følgende protokolltilførsel: Det er underlig at det er mulig å godkjenne anlegget med de feil og åpenbare mangler i henhold til kostnadsoverslaget. Jeg har senest sjekktet dette og tatt bilder i går 1. oktober. Min konklusjon er at Nordreisa kommune ved godkjenningen aktivt prøver å skjule at Nordreisa skytterlag har svindlet grovt ved søknad og anvendelse av spillemidler. Vedtak: Referatsakene tas til orientering. Protkolltilførsel fra representant Asbjørn Fredriksen til referatsak H:: Til Nordreisa kommunes godkjenning av Nordreisa skytterlags bane har jeg følgende protokolltilførsel: Postadresse: Hovedkontor: Avdelingskontor: Avdelingskontor: Avdelingskontor: Organisasjonsnr: K-Sekretariatet IKS Fylkeshuset Postmottak Fossen do Lenvik kommune Postboks 6600 Strandvn. 13, TROMSØ 9479 HARSTAD 9144 SAMUELSBERG 9306 FINNSNES 9296 TROMSØ Tlf Tlf Tlf Tlf Side 16

17 2 Det er underlig at det er mulig å godkjenne anlegget med de feil og åpenbare mangler i henhold til kostnadsoverslaget. Jeg har senest sjekktet dette og tatt bilder i går 1. oktober. Min konklusjon er at Nordreisa kommune ved godkjenningen aktivt prøver å skjule at Nordreisa skytterlag har svindlet grovt ved søknad og anvendelse av spillemidler. Med vennlig hilsen Odd Kr Solberg rådgiver Gjenpart: Ordføreren i Nordreisa Side 17

18 Nordreisa kommune Utviklingsavdeling Nordreisa kommune Delegert vedtak Delegert utvalg Næring- og kulturutvalg - nr. 57/12 Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2012/ /2012 X Arbeidslivsdagene 2012 Saksopplysninger: OPPSUMMERING TLF. MØTE ANG. KOMMUNENES ENGASJEMENT PÅ ARBEIDSLIVSDAGEN UIT 13.SEPT Tid: kl Tilstede: Beate Brostrøm, Gunn Andersen, Einar Eriksen, Liv Smith, Jan-Helge Jensen, Anne Berit Bæhr, Anette Holst, Silja Karlsen. Området er åpent for studenter kl Kommunene tar med roll-ups, disse er fine og viser mye naturbilder (er derfor et blikkfang). - Omdømmeprosjektet lager aktivitet rundt innsamling av info fra studentgruppen. Spørsmål og premiering av svar. Silja organiserer dette. - Vi registrerer aktuelle arbeidssøkere og premierer de som skriver seg opp. Kan Liv lage oppsett for dette? - Premier: alle kommunene tar med 3 ting hver som premie (eks. ting som markedsfører regionen på en god måte husk målgruppe! Studenter!). Gunn sjekker kostnaden på ipad. Kommunene spleiser på en ipad. Einar sjekker hva strikkhopp koster, Omdømmeprosjektet finansierer 1-2 hopp som premie for svar på spørsmål som stilles. - Beate lager en oversikt over ledige jobber i Nord-Troms per i dag. Send inn til henne dersom dere kjenner til ledige jobber som ikke er utlyst på nav.no/ jobbnorge.no. - Silja sjekker og tar med standvegg om virkemiddelordningen for Nord-Troms. - Silja tar med PC der vi kan vise filmer fra regionen. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no Side 18

19 - Vi tar sikte på å servere tørrfisk (Beate sjekker pris og kvantum) og tørket reinkjøtt (Anne Berit sjekker pris og kvantum) - T-skjorter: Silja trenger kjapp tilbakemelding fra Kvænangen og Lyngen på hvem som deltar fra kommunen og hvilket t-skjorte størrelser de trenger! Forventede kostnader: Halti Næringshage, pizza kveld, t-skjorter 5000 Premiering 1500 Roll-up 7000 Reiser 1500 Sum Finansiering: Egenandel 1500 Næringsfondet Sum Vurderinger: Arbeidslivsdagene er et viktig ledd i rekrutteringsarbeidet vi gjør. Vedtak: Det omdisponeres fra sak 26/07 kr til formålet. Fra kontostreng Dette tas fra den regionale potten i Kommunalt utviklingsfond. Side 19 Side 2 av 2

20 Forskningsrådet v7-18nordreisakommune1 SE \»flekontoret I Nordreisa kommune Postboks 174 Storslett 9156 STORSLETT Vår saksbehandler/telefon Vår ref.: Oslo, VemundRiiser/ /VRI Søknad mottatt: Avslagpå søknad til Norgesforskningsråd Prosjekt: Fiber i Øvre Reisadalen Prosjektnr: Prosjektansvarlig: Nordreisa kommune Prosjektleder: Beate Brostrøm Adm.ansvarlig: Kjetil Hallen Vi viser til søknad om midler til ovennevnte prosj ekt. Norges forskningsråd har dessverre ikke kunnet imøtekomme søknaden. Søknaden ble behandlet av Divisjonsstyre for Innovasjon i møte Divisjonsstyre for Innovasjon har i sin søknadsbehandling lagt til grunn føringene i utlysningsteksten og vurderingskriterier og krav som er knyttet til søknadstypen. Forskningsrådets vedtak er unntatt fra forvaltningslovens regler om klage til overordnet organ. Det er imidlertid etablert en egen klageordning for de tilfeller hvor en søker mener seg utsatt for saksbehandlingsfeil eller myndighetsmisbruk under søknadsbehandlingen. Forskningsrådets vurderinger eller faglige skjønn kan ikke påklages. Klagefristen er tre uker etter mottak av søknadsavslaget og en klage må være skriftlig og begrunnet. Kun den prosjektansvarlige kan påklage vedtaket. Nærmere informasjon om klageadgangen finnes på Forskningsrådets nettside: sradet.no Norges forskningsråd/ The research Councit of Norway Stensberggt. 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen NO-0131 Oslo Telefon Telefaks postgforskn ingsradet.no wwwforskningsradet.no Org.nr All post og e-post som inngar i saksbehandlingen, bes adressert til Norges forskningsråd og ikke til enkeltpersoner. Kindly address ali mail and to the Research Council of Norway, not to individual staff. Side 20

21 Med vennlig hilsen Norges forskningsråd Divisjon for innovasjon Vemund Riiser Spesialrådgiver Divisjon for innovasjon Godkjent og ekspedert elektronisk Norges forshningsrad/ The research Council of Norway Stensberggt. 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen NO-0131 Oslo Telefon Telefaks forskn ngsradet. no Org. nr All post og e-post som inngår i saksbehandlingen, bes adressert til Norges forskningsråd og ikke til enkeltpersoner. Kindly address all mail and to the Research Council of Norway, not to individual staff. Side 21

22 <4:14 GÄIVUONA SUOHKAN wi4 KAFJORD KOMMUNE Rådmannen,Sec yoss+npry) Tromsfylkeskommune Postboks TROMSØ Mearrådus diedihuvvo/melding om vedtak Du uiuhus/deres ref: Min èui./vår ref Arkiiva&lavdda/Arkivkode Beaivi/Dato 2009/ U Særutskrift: Mottakssituasjon for fisk i Nord-Troms - Foringstilskudd Nedlagtfølgervedtakfra ovenståendesak somble behandleti Formannskapet/Næringssaker den ,sak 52/12. Alearrådusa don såhtåt våidalit dåsa: Gaivuona Suohkan. Våidalanåigemearrin leat 3 vahku dan beaivvi råjis og oa6"jutreivve ållojuvvonpoastcdujuhussii. Doarvåi lea ahte våidalus postejuvvo ovdalgo åigemearri nohkå. Våidalusgalgå såddejuvvot cålalaécat guhte lea dahkan mearrådusa, namat mearrådusa maid våidalat, dan nuppåstusa dahje daid nuppåstusaid maid sidat,ja våidalusa sivaid Jos don våidalat nu mauuit ahte lea eahpe5ielggas minsii leatgo våidalan rnearriduvvonåiggis, de dåhtut du muitalit goas dåt diehtujoavdå. Vedtaketkanpåklages til Kåfjord kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet komfram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innenfristens utløp. Klagen skal sendes skrijilig til den som har trujjet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anførefor klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklartfor oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommerfrem. Dearvvuodaiguin/Medhilsen C).C,*/It4til(4.=e0tiv erd olundolsen Sekretær Kopitil: Kvænangenkommune,9161Burfjord Nordreisakommune,9156Storslett Skjervøykommune,9189Skjervøy Storfjordkommune,9046Oteren NorgesRåfisklag,Postboks6162,9291Tromsø Kåfjordkommunev/saksbehandlerEinarEriksen Kommunekassa,her Poastaujuhus/Postadresse: Fitnan6ujuhus/Besøksadresse: TelefovdnarTelefon: Telefåksa/Telefaks: E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisa uvdnanr/org.nr: Side 22

23 47> GÅIVUONA SUOHKAN.4a> 1 1 KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr:2009/ Arkiv:1540 Saksbehandler: Einar Eriksen Dato: Særutskrift Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 52/12 Kåfjord Formannska - Næringssaker Mottakssituasjon for fisk i Nord-Troms - Føringstilskudd Henvisningtil lovverk:kåfjord kommunes prinsipper og retningslinjer for bruk av næringsfondet. Saksprotokolli KåljordFormannskap- Næringssaker Behandling: Terje Lillebergønsket vurdertsin inhabiliteti hht. til hansyrke. NæringsstyretmenteTerjeLilleberger habil. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Kåfjord kommune støtter ordningen med føringstilskudd for året 2012, dette for å sikre gode leveringsforhold for fiskere og drift av mottaksstasjoner i Nord-Troms. Det bevilges inntil kr ,- som Kåfjord kommunes andel av føringstilskuddet/drift av mottaksstasjoner, tilskuddet dekkes over Utviklingsfondet konto Det forutsettes at avtalen/ordningen evalueres i løpet av høsten 2012, samt at det jobbes videre for en statlig fullfmansiering av ordingen. Side 23 Side 2 av 2

24 Rådmannens innstilling Kåfjord kommune støtter ordningen med føringstilskudd for året 2012, dette for å sikre gode leveringsforhold for fiskere og drift av mottaksstasjoner i Nord-Troms. Det bevilges inntil kr ,- som Kåfjord kommunes andel av føringstilskuddet/drift av mottaksstasjoner, tilskuddet dekkes over Utviklingsfondet konto Det forutsettes at avtalen/ordningen evalueres i løpet av høsten 2012, samt at det jobbes videre for en statlig fullfinansiering av ordingen. Saksopplysninger Kåfj ord kommune har i samarbeid med Nordreisa kommune, Skjervøy kommune, Kvænangen kommune og Troms fylkeskommune bidratt økonomisk til opprettholdelse av mottaksstasjonene for fisk i Nord-Troms. Det har siden 2009 vært gitt et årlig tilskudd fra Troms fylkeskommune, og ovenfor nevnte kommuner har sammen bidratt med et tilsvarende tilskudd til ordningen. Kåfjord kommune har to fiskemottak, disse har hatt en relativt jevn leveranse av fisk de siste årene. Ordingen med føringstilskudd til fiskemottakene har bidratt til opprettholde fiskemottakene og fjordfiske flåten. Utgangspunktet for denne saken er det Norges Råfisklag som gir føringstilskudd til mottaksstasjoner for fisk, men deres tilskuddsording dekker bare ca 50% av faktiske føringskostnader. Dette har ført til at nevnte kommuner og Troms fylkeskommune har bidratt med finansiering av resterende kostnaden. Troms fylkeskommune har for 2012 bevilget tot. kr ,- til ordningen, tilsagnet forutsetter at tilsvarende beløp bevilges fra de 4 nevnte Nord- Troms kommunen. Kåfjord sin andel av føringstilskuddet utgjør i hht. fylkeskommunens beregninger kr ,- for Kåfjord Formannskap/næringsstyre behandlet tilsvarende tilskuddsak for 2011 i møte den , og følgende vedtak ble fattet sitat; " Kåfjord kommune støtter en ordningfor året 2011 for å sikre leveringsforholdfor fiskere og drift av mottaksstasjoner i Nord-Troms. Avtalen skal evalueres senest innen oktober Det settes av midlerfra næringsfondet som skal dekke Kåfjord kommunes andelfor 20II.Det bevilges inntil kr ,-. Midlene tasfra utviklingsfondet. Videre støttefra Kåfjord kommune til transport avfisk utover denne perioden kan ikkepåregnes." Som det framgår av vedtaket ovenfor, ble det bevilget inntil kr ,- til formålet. Det ble settet en forutsetning at ordingen skulle evalueres innen okt Det ble høsten 2011 avholdt et evalueringsmøte på Skjervøy, for Kåfjord kommune møtte utviklingsleder Gunn Andersen og Næringskonsulent Einar Eriksen. I hovedtrekk konlduderte møtet med at ordingen hadde fungert godt, Skjervøy Sjømat (videreforedlingsanlegget), mottaksstasjonen og fiskeme ønsket at ordningen ble videreført. Det ble også vedtatt at det skulle jobbes mot at føringstilskuddordningen og kostnadene til denne, i sin helhet blir dekket over statsbudsjettet. Side 24 Side 3 av 3

25 Vurdering Føringstilskuddet har bidratt til opprettholde fiskemottakene i nevnte kommuner, den har trolig også vært med på å opprettholde og rekruttere til fjordfiskeflåten. Troms Fylkeskommune har gått inn med sin andel og det ligger en viss forutsetning at berørte kommuner bidrar til ordningen. Kåfjord sin andel av føringstilskuddet er et budsjettert beløp på inntil kr ,-, men konkret beløp beregnes ut fra levert kvantum på våre to fiskemottak (kan bli mindre). Rådmannen anser ordningen som god, og ser at den har bidratt til å opprettholde muligheten for leveranse av fisk gjennom hele året. Side 25 Side 4 av 4

26 Nord-Troms Museum KVÆNANGEN. NORDREISA. SKJERVØY. KAFJORD. STORFJORD. LYNGEN Kommunene i Nord- Troms,iSrACIrr1, 74, Deres ref. Vår ref. Dato: Følgebrev og betalingsanmodning Vedlagt følger rapport fra sommersesongen i Nord-Troms Museum. I 2012 har alle kommunene i Nord-Troms Museum gitt økonomisk støtte til avviklingen av sommersesongen. Flere kommuner har en fast modell for å bevilge støtte til sommerarbeidsplasser for ungdommer i egen kommune. En fast bevilgningsordning sparer både kommuneadministratorer og museet for ressurser. Vi oppfordrer alle til å inngå i fast ordning fra neste sesong. Vi kommer tilbake med ny søknad i februar Nord- Troms Museum anmoder kommunene om utbetaling av innvilget stotte til sommersesongen Takk for at du investerer i fremtiden og støtter museumsaktiviteten i Nord- Troms! Mvh t Nina Einevoll Strøm Direktør Nord-Troms Museum Mob: nina@ntrm.no Side 26

27 Nord-Troms Museum KVÆNANGEN. NORDREISA. SKJERVØY. KAFJORD. STORFJORD. LYNGEN Sommerrapport 2012 Smikurs på Markedsplassen, Skibotn juni Foto: NTRM El Adresse: Bjørkligården 13, 9152 Sørkjosen WTe1efon: URL: Side 27

28 Ibrb -Z5n~ flitiøeunt Åpne anlegg sommersesongen 2012 Gamslett fiskarbondegård, Svendsby, Lyngen kommune. Skibotn Markedsplass, Storfjord kommune. Holmenes sjøsamiske gård, Kåfjord kommune Maursund gård, Skjervøy kommune. Tørrfoss kvengård, Nordreisa kommune Sokkelvikhuset, Nordreisa kommune: Flerbrukshuset, Burfjord Kvænangen kommune Museet har tatt inngangbillett på alle sine museumsanlegg. Der har vært salg av kaffe og kaker/vafler og rømmegrøt. Kafetilbudet har vært tilpassa det enkelte anleggs fasiliteter. Åpningstider Avdelingene har holdt åpent i perioden fra 28. juni til og med 5.august Antall åpningsdager har variert. Maursund gård og Skibotn markedsplass har hatt åpent onsdag-søndag k Åpningstider for Holmenes gård har vært torsdag- søndag k , og Tørfoss kvengård har hatt åpent fredag søndag k Utstillingen i Sokkelvikhuset fulgte åpningstiden til Kronebutikken og har hatt åpent hele sommeren. Museumskontoret i Burfjord har i samarbeid med Kvænangen turistinformasjon hatt åpent alle ukedager i perioden 18.juni til 12.august. Utstillinger Permanente Tittel: Marked og Læstadius Produsent: Nord-Troms Museum Sted: Skibotn Markedsplass Tid: Hele sesongen Tittel: Fiske i Nord-Norge Produsent: Nord-Troms Museum Sted: Maursund Handelsgård Tid: Hele sesongen Temporære Tittel: Hans-Johans Verktøy Sted: Flerbrukshuset, Burfjord Produsent: Nord-Troms Museum Tid: Hele sesongen Tittel: Verddevuohta- Vertskap og vennskap Sted: Flerbrukshuset, Burfjord Produsent:? Tid: 19.juli 1.september Tittel: Stopp en hel Sted: maursund handelsgård Produsent: Nord-Troms Museum Tid: Hele sesongen Tittel: Ja takk, begge deler! Musikk og nasjonale minoriteter Sted: Halti, Storslett Produsent: Ringve Museum Tid: 1.juni 31 august Tittel: Kvenkvinner i arbeid Sted: Sokkelvikhuset, Sørkjosen Produsent. Nord-Troms Museum Tid: Hele sesongen Side 28 2

29 fb rb-tront flitt5eum Tittel: I fotografiets tid Sted: markedsplassen, Skibotn markedsplass Produsent: Tromsø Museum Tittel: Ni Liv Sted: Senter for Nordlige Folk Produsent: Nord-Troms Museum Tid: Hele sesongen Arrangement Museet har gjennomført egne arrangement samt vært samarbeidspartner ved andre kulturbegivenheter i de ulike kommunene i regionen. 4.juni k Baaskidagen Markedsplassen Storfjord Ntrm bidro med demonstrasjon av smiteknikker, omvisning og kafe. Ellers bokbuss og koropptreden på museumsområdet. 28 besøkende. NTRM og Baaski 7.juni kl Baaskidagen i Kvænangen NTRM: Enkel servering og visning av kvenskfilm på flerbrukshuset i Burfjord. 15 besøkende 7.juni kl Baaskidagen i Nordreisa NTRM: Utstillingsåpning av Ja takk, begge deler! Musikk og nasjonale minoriteter fra Ringve Museum ved Nordreisa Bibliotek på Halti. Enkel servering. 25 besøkende. 9.juni kl Premiere på fortellerteater Vaimo voima med Inger Birkelund og ihana! i Sokkelvikhuset. 50 besøkende. Ihana og NTRM. 10.juni kl Tørfossdagen i forbindelse med Baaskiuka Kunstner Eva Bakkeslett arrangerte brødbaking inspirert av tradisjonelle kvenske baketradisjoner. I tillegg bla. røykbadstu og servering av rømmegrøt. 121 besøkende. NTRM og Baaski. 17.juni kl Gamslettdagen. Salgsboder, aktiviteter og kafe. Omvisning i våningshuset ved NTRM. Ca. 100 besøkende. Svensby bygdeutviklingslag og NTRM. 27.juni kl Utstillingsåpning på Maursund: Stopp en hel, om gjenbruk, omsying og re-design av klær. Enkel servering. 11 besøkende. NTRM juni Smikurs på Markedsplassen. 3 deltakere. NTRM 30.juni kl Åpen dag på Opdal gård Nils Samuelsen var tilstede for å svare på spørsmål ang. restaurering av gamle trehus og nødvendige prosedyrer i forkant av restaureringsprosjekter. Kjerning av smør. Enkel servering. 13 besøkende. NTRM 7.juli kl Markedsdag på Holmenes Salgsboder, aktiviteter, demonstrasjon av diverse husflidsteknikker, strikkemarsj, turmarsj, servering. Besøkende ca.380. NTRM og forskjellige aktører i Kåfjord;husflidslag, Asvo 8.juli kl Utegudstjeneste Holmenes. Kaffe og kaker. 35 besøkende.. NTRM juli Barnefestival Holmenes. 94 deltakere. Riddu Riddu og NTRM 12.juli kl Omvisning på Maursund gård med vekt på arkitektur og restaurering. Enkel servering. 1 besøkende. NTRM 14.juli kl Foredrag av Harald Gaski på Markedsplassen: "Bilder, ord og musikk: Om Nils-Aslak Valkeapääs multikunst." 11 besøkende. NTRM 19.juli kl Utstillingsåpning: Verddevuohta - Vertskap og vennskap på Burfjord flerbrukshus. Enkel servering. Ragnhild Enoksen og NTRM. Besokstall Side 29 3

30 .fiarb-tronsftitt5nun Kvænangen(Flerbrukshuset): 350 Besøkende Kåfjord (Holmenes): 620 Besøkende Skjervøy (Maursund): 100 Besøkende Storfjord (Markedsplassen og Opdal) 480 Besøkende Nordreisa (Tørfoss, Halti og Sokkelvikhuset)550 Besøkende L n en Gamslett : 70 Besøkende Totalt 2170 Besøkende Ansatte Kvænangen kommune: Sk.ervø kommune: Storf ord kommune: L n en kommune: Nordreisa Kommune: Kåf ord Kommune: Kvænan en kommune Dag Tore Nilsen Sheila Nikita Jahren Frida Heggelund Snorre Ask Mathiesen Silje Koht Heiko Hercht Johannes Sørensen Frida Heggelund Vegard Tvedt Agnete Jensen Aasta Haukland Tirill Johnsen Innvilget støtte fra: Kåfjord Kommune: Permanent økonomisk støtteordning, de tar arbeidsgiveransvar og lønnsutbetaling Nordreisa kommune: Bidrar med kr. årlig fremover som skal gå til arbeidsplasser for ungdom i museet. Skjervøy kommune: Bidrar med kr. fra 2012 til Bidraget skal gå til arbeidsplasser for ungdommer i museet. Kvænangen kommune: Kvængen kommune ansetter sommervertene og Nord Troms Museum tok bare opplæringen av sommerverten Lyngen kommune: Bidrar med kr. NTRM overfører kr. til Svensby utviklingslag som godtgjørelse for å ta seg av utearealer på Gamslett i sommersesong kr. går til arbeidsplasser for ungdom i museet. Side 30 4

31 inrb-zroitsillac. eum Storfjord kommune: Bidrar med kr. fra 2011 til 2013 som skal gå til arbeidsplasser for ungdom i museet. Lønnskostnader LYNGEN Salg: 3.895kr Støtte: kr. Heiko Herct Johannes Sørensen Eks. feriepen , ,93 er Inkl. ferie , ,16 en er KAFJORD Ellen- Malene Liland Therese Fredriksen Salg: ca kr Eks. ferie en er 774, ,04 Støtte: OK Inkl. feriepenger 867, ,56 KVÆNANGEN Salg: 4.682kr Støtte: OK Eks. feriepenger Inkl. feriepenger A nete Jensen Lønnet av kommunen Aasta Haukland Lønnet av kommunen Tirill Johnsen Lønnet av kommunen SKJERVØY Salg: Støtte: kr. pr år Eks. feriepenger Inkl. feriepenger DaTore Nilsen , ,11 Sheila Nikita Jahren , ,42 Frida Heelund 5033, ,32 Snorre Ask Mathiesen 2347, ,79 NORDREISA Ve ard Tvedt Frida He elund Salg: kr Eks. feriepenger , ,20 Støtte: kr. årlig fremover Inkl. feriepenger ,42 STORFJORD Silje Koht Salg: 4.682kr Eks. feriepenger ,87 Støtte: kr. pr år Inkl. feriepenger ,61 Side 31 5

32 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Rita Toresen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 17/12 Nordreisa oppvekstutvalg /12 Nordreisa driftsutvalg /12 Nordreisa rådet for funksjonshemmede /12 Nordreisa eldreråd /12 Nordreisa helse- og omsorgsutvalg /12 Nordreisa nærings- og kulturutvalg /12 Nordreisa administrasjonsutvalg /12 Nordreisa formannskap Nordreisa kommunestyre 56/12 Nordreisa driftsutvalg Budsjett 2013 Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Økonomiinfo 2/ Fylkesmannen i Troms 2 Fordeling av skjønnsmidler - Fylkesmannen i Troms 3 Prognosemodell KS - budsjett 2103 Saksprotokoll i Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Behandling: Terje Olsen (H) fremmet følgende tilleggs forslag: Uttalelse til budsjett 2013: Helse- og omsorgsutvalget er bekymret for at det foreslåtte budsjett for 2013 vil få negative konsekvenser for tjenestetilbudet i helse- og omsorgssektoren. Hvis det fremsatte budsjettforslaget blir vedtatt, må utvalget komme tilbake til konkrete nedskjeringstiltak i starten av 2013 slik at budsjettet kan holdes. Rådmannens innstilling med tilleggsforslaget fra Terje Olsen (H) enstemmig vedtatt. Vedtak: Følgende rammer foreslås vedtatt for budsjett 2013: Utgift Inntekt 1 Sektor for administrasjon Side 32

33 2 Sektor for levekår Sektor for helse og sosial Utviklingsavdelingen Anleggsdrift Bygg og eiendom Skatter og rammetilskudd Renter, avdrag og avsetninger Sum ramme for % kutt på kontoene 11, 12, 13 og 14 på tilsammen kr for alle sektorene er lagt som fellespost under sektor 1. Denne fordeles som følger: Sektor for administrasjon kr Sektor for levekår kr Sektor for helse og sosial kr Utviklingsavdelingen kr Sektor for anleggsdrift kr Sektor for bygg og eiendom kr Til sammen kr Uttalelse til budsjett 2013: Helse- og omsorgsutvalget er bekymret for at det foreslåtte budsjett for 2013 vil få negative konsekvenser for tjenestetilbudet i helse- og omsorgssektoren. Hvis det fremsatte budsjettforslaget blir vedtatt, må utvalget komme tilbake til konkrete nedskjeringstiltak i starten av 2013 slik at budsjettet kan holdes. Saksprotokoll i Nordreisa eldreråd Behandling: Vedtak: Side 33

34 Saksprotokoll i Nordreisa rådet for funksjonshemmede Behandling: Harry Kristiansen fremmet følgende forslag: Budsjett 2013 tas til orientering. Forslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Budsjett 2013 tas til orientering. Saksprotokoll i Nordreisa driftsutvalg Behandling: Driftsutvalget fremmet følgende forslag: Aksjeutbytte tas ut av budsjettet og settes på kommunalt næringsfond. Saken utsettes. Driftsutvalgets forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Aksjeutbytte tas ut av budsjettet og settes på kommunalt næringsfond. Saken utsettes. Saksprotokoll i Nordreisa oppvekstutvalg Behandling: Oppvekstutvalget fremmet følgende tilleggsforslag: Oppvekstutvalget tar rådmannens budsjettforslag for 2013 til orientering. Rådmannens innstilling med tilleggsforslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Følgende rammer foreslås vedtatt for budsjett 2013: Utgift Inntekt 1 Sektor for administrasjon Side 34

35 2 Sektor for levekår Sektor for helse og sosial Utviklingsavdelingen Anleggsdrift Bygg og eiendom Skatter og rammetilskudd Renter, avdrag og avsetninger Sum ramme for % kutt på kontoene 11, 12, 13 og 14 på tilsammen kr for alle sektorene er lagt som fellespost under sektor 1. Denne fordeles som følger: Sektor for administrasjon kr Sektor for levekår kr Sektor for helse og sosial kr Utviklingsavdelingen kr Sektor for anleggsdrift kr Sektor for bygg og eiendom kr Til sammen kr Oppvekstutvalget tar rådmannens budsjettforslag for 2013 til orientering. Rådmannens innstilling Følgende rammer foreslås vedtatt for budsjett 2013: Utgift Inntekt 1 Sektor for administrasjon Sektor for levekår Sektor for helse og sosial Utviklingsavdelingen Anleggsdrift Bygg og eiendom Skatter og rammetilskudd Renter, avdrag og avsetninger Sum ramme for Side 35

36 4 % kutt på kontoene 11, 12, 13 og 14 på tilsammen kr for alle sektorene er lagt som fellespost under sektor 1. Denne fordeles som følger: Sektor for administrasjon kr Sektor for levekår kr Sektor for helse og sosial kr Utviklingsavdelingen kr Sektor for anleggsdrift kr Sektor for bygg og eiendom kr Til sammen kr Saksopplysninger Statsbudsjettet for 2013 legger opp til nominell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4,1 prosent. Kommunene i Troms anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 3,6 prosent. I Nordreisa kommune anslås veksten til å være 2,6 prosent. Veksten av de frie midlene skal dekke merutgifter knyttet til blant annet befolkningsutvikling og pensjonsutfordringene. Den kommunale deflatoren for 2013 er på 3,3 prosent, der lønnsveksten anslås til 4 prosent (2/3 av deflatoren) og prisveksten anslås til 1,9 prosent. Statsbudsjettet for 2013 inneholder følgende økonomiske endringer Nominell videreføring av foreldrebetaling. Omlegging av kontantstøtteordrningen som kan medføre økt behov for barnehageplasser. Opptrapping av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Valgfag på 8. og 9.trinn. Kulturskoletilbud for 1-4 trinn i skolefritidsordning. Uttrekk i rammetilskuddet i forbindelse med frigjorte midler til utbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp. Side 36

37 Øvrige forhold o Stimuleringstilskudd for etablering av dagtilbud til mennesker med demens. Nødvendig opptrapping av årsverk knyttet til dagaktivitetsplassene er dekket innenfor veksten i frie midler. o Investeringstilskudd til bygging og fornying av heldøgns omsorgsplasser o Endring i finansiering innlemming av tilskudd til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet. o Samhandlingsreformen Midlene ligger i rammetilskuddet og er prisjustert. Øvrig igjen endring for Nordreisa kommune sin del. o Kompensasjonsgraden for ressurskrevende brukere videreføres på 80 prosent og innslagspunktet prisjusteres til kr o Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg. o Forslag om å styrke det kommunale barnevernet. Kommunene skal kunne søke om midler til stillinger, kompetansetiltak og etablering av interkommunalt samarbeid. Fylkesmannembetene behandler søknadene. Rådmannens forslag til budsjett 2013 har følgende generelle merknader: Budsjett tar utgangspunkt i rammene for Alle innspill fra enhetene er tatt med i oversikten, og noen av tiltakene er tatt med i rådmannens budsjettforslag. Forpliktende plan for nedbetaling av tidligere års underskudd er som følger: Undersk. Opprinn. Rest Sum Sum Lønn og pensjon er de største komponentene i budsjettet. Rentebanen til styringsrenten fra Norges bank er lagt til grunn ved beregning av renter og avdrag. Lånerenten er lagt til 0,7 prosentpoeng over styringsrenten. Side 37

38 I budsjettforslaget er det tatt hensyn til alle lån vi har, samt kalkulatoriske utgifter til vann og avløp. Flere tiltak, som både er nødvendig og faglig godt argumentert, er ikke tatt med i budsjettforslaget av økonomiske årsaker. Budsjettforslaget inneholder svært få økninger i bemanning, bortsett fra en 50 % stilling som koordinator som ved en feil falt ut i 2012 budsjettet for sektor 3. Budsjettforslaget inneholder flere kutt i spesialpedagogiske tiltak, 50 % kutt på Sonjatun kjøkken. I tillegg holdes 6 stillinger vakant; 1 vakanse innen sektor 1 Administrasjon, 3 vakanse innen sektor 3 Helse og Omsorg og 2 vakanser innen sektor 6 Bygg og anlegg. Kommentarer til sektor 1 Administrasjon Utgift Inntekt Ramme for Endringer i budsjett 2013 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Konsekvensjustert budsjett o Lønn-, pensjon- og prisvekst. o Utgiften til lønnsoppgjøret for 2013 er antatt til 4 prosent. o Introduksjonsstønaden er videreført med kr fra revideringen av budsjett Tiltak o Prisjusteringen av konsekvensjustert budsjett kuttes og gir en redusert utgift på kr o Budsjettet til Interkommunalt innkjøpssjef økes med kr o Det settes inn 4 % kutt på kontoene 11, 12, 13 og 14 med unntak av strøm, forsikring, husleie, pensjon, overføringer og leasingpostene. Dette gir en samlet reduksjon på kr for alle sektorene. Side 38

39 o Samlet holdes en stilling vakant på sektor for administrasjon, utgjør kr o Drift- og serviceavtaler IKT økes med kr o Kontingenter på kr på felles kontordrift reduseres i tråd med forbruk i regnskap. o For å få ned forbruket av papir, utgiftene og arbeidet knyttet til kopiering er det ønskelig å gå over til lesebrett. Nettbrett til driftsutvalgsmedlemmene vil gi lik besparelse som utgiften ved innkjøp. o Ordningen av hjemme-pc til ansatte avsluttes da det ikke er flere ansatte som har denne ordringen. Det gir en utgift på kr o Kontrollutvalget ønsker et eget budsjett. Det gir ingen økt utgift og er kun flytting mellom ansvar innenfor sektoren. o Revisjonshonoraret til KomRev Nord IKS økes i tråd med betalingen, kr o Integreringstilskuddet for flytninger økes med kr i tråd med antall flyktninger i kommunen, noe som også gir en økt kostnad med kr o Tilskuddet til Nord-Troms Regionsråd øker med kr o Kirkelig administrasjon økes med kr i tråd med lønns- og pensjonsutgiftene. I tillegg legges det inn kr til vedlikehold av Nordreisa kirke. Behovet er beregnet til kr o Det foreslås at Nordreisa kommune melder seg ut av Tornedalsrådet, noe som vil gi en besparelse på kr Kommentarer til sektor 2 Levekår Utgift Inntekt Ramme for Endringer i budsjett 2013 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Side 39

40 Konsekvensjustert budsjett o Lønn-, pensjon- og prisvekst o Helårseffekten ved Oksfjord skole er lagt inn med kr. 2,2 millioner. o Helårseffekten ved ny avdeling ved Leirbukt barnehage er lagt inn i konsekvensjustert budsjett, jmf revideringen av budsjettet. o Overtid på felles barnehage er fjernet, kr o På Sørkjosen barnehage og Høgegga barnehage er inntekten og utgiften ved kostpenger justert i forhold til forbruk. o Økning i tilskudd til private barnehager videreføres med kr jmf revideringen av budsjett. o Valgfag ved 9.klasse er tatt med i konsekvensjustert budsjett og utgjør kr Tiltak: o Prisjusteringen av konsekvensjustert budsjett kuttes og gir en redusert utgift på kr o Inntekter refusjoner på familiesenteret fjernes med kr i tråd med regnskapet. o Økte inntekter på sykelønnsrefusjoner på Moan skole, Storslett skole, Storslett barnehage og Sonjatun barnehage gir til sammen kr o Moan skole har økt refusjoner fra andre kommuner på kr Gjelder 1.halvår o Moan SFO mottar refusjon fra andre kommuner på kr Gjelder 1.halvår o Reduksjon i spes.ped Moan skole på grunn av overflytting til Storslett skole. Utgjør kr med helårsvirkning. o Posten til andre kommuner på felles skole reduseres i tråd med regnskapet, og utgjør kr i redusert utgift. o I opprinnelig budsjett for 2012 ble det lagt inn kr til tidlig innsats. Denne foreslås kuttes. o Fritt skolemateriell på felles skole reduseres med kr o Det blir færre elever på mellomtrinnet på Rotsundelv skole for neste skoleår. Det kuttes en stilling med 5/12 dels virkning. o Det vil bli reduksjon i spes.ped på Rotsundelv skole som følge av overgang til Storslett skole, kr Side 40

41 o Det kuttes i spes.ped på Storslett skole pga overgang til videregående skole, utgjør kr o Det kuttes en 17 % stilling på Storslett skole, utgjør kr med helårsvirkning. o Brukerbetalingen på Oksfjord skole reduseres med kr for å samsvare med regnskapet. o Mellomtrinnet på Oksfjord skole foreslås nedlagt som følge av for få elever. Gir en redusert kostnad på kr o PPT har behov for en økning i sine budsjetter på kr (Nordreisa sin andel). Det foreslås en økning på kr o Reduksjon i oppholdsbetaling på barnehagene utgjør tilsammen kr Er fordelt som følger: Storslett barnehage kr , Sørkjosen barnehage kr , Sonjatun barnehage kr , Høgegga barnehage kr o Inntekter på skyss økes med kr på Sørkjosen barnehage, som er i tråd med regnskapet. o Økte inntekter fra staten for Samisk avdeling på Sonjatun barnehage med kr o Leirbukt barnehage trenger internettilgang til hus 3 og 5, og budsjettet økes derfor med kr o Husleie for Leirbukt barnehage er høyere enn budsjettert og økes med kr o Lønn ferievikarer for Leirbukt barnehage økes med kr o Leirbukt barnehage ble innvilget kr til kjøp av inventar og utstyr i vedtaket for helårseffekten av åpningen av ny avdeling, og hadde i tillegg kr fra før. Denne foreslås redusert med kr Budsjettet vil da bli kr o Barnevernet får økt refusjoner som vertskommunefunksjon, kr o Økning i fosterhjemslønn med kr på grunn av nye plasseringer i o Bruken av konsulenttjenester reduseres som følge av full bemanning i barnevernet. Utgjør kr o Utgiftsdekning fosterhjem økes med kr i tråd med behov. o Økte inntekter på Voksenopplæringen som følge av fast økt bosetning, utgjør kr Side 41

42 o Det er behov for økning på kr i skoleskyss voksenopplæringen. o Tilskuddet på kr til Knerten barnehage utgår da barnehagen er lagt ned. Kommentarer til sektor 3 Helse og omsorg Utgift Inntekt Ramme for Endringer i budsjett 2013 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Konsekvensjustert budsjett o Lønns-, pensjon- og prisvekst o Det er foretatt reforhandling av avtalen med legene og det er derfor lagt inn kr ekstra i faste tillegg og driftsavtaler. o Det er foretatt budsjettregulering i tråd med kjøp av private omsorgstjenester. Vedtatt i kommunestyret i o Ressurskrevende tjenester er videreført med kr jmf revideringen av budsjett. o Prosjektet Kvinner og rus er avsluttet og budsjettet er derfor satt til kr. 0. Tiltak o Prisjusteringen av konsekvensjustert budsjett kuttes og gir en redusert utgift på kr o Det holdes 3 stilling vakant i sektor for helse og omsorg, utgjør kr o Etablering av barnebolig utgjør kr Beløpet er justert ned som følge av refusjon for ressurskrevende tjenester. o Det er behov for en 100 % koordinator for brukere med langvarige behov, jmf den nye helseloven og omsorgsloven. Stillingen er per nå 50 % og midlene har vært på familiesenteret sitt budsjett. Stillingen falt ut i 2012 budsjettet. Side 42

43 o Som er følge av omorganiseringen fra 2 til 3 nivå innen helse og omsorg ble der planlagt at virksomhetslederstillingene skulle være 100 % administrative. Da det ikke er friske midler må man gjøre dette innenfor sektor 3. o Husleie på Guleng justeres i tråd med utgiften og utgjør kr o Det foretas indeksregulering av tjenester fra ASVO med kr o Kantinen på Sonjatun legges ned i 2013, og utgjør en besparelse i ressurser på kr Kostnaden med matvarer reduseres med kr o Økning i ressurskrevende tjenester reguleres med kr jmf lønnsvekst og økt behov. o Nordreisa kommune har i rammen blitt trukket for øyeblikkelig hjelp døgnopphold, og mottar denne fra UNN i stede. Går mot hverandre med kr o Avtalen om jordmortjenester reforhandles og gir en økt inntekt på kr o Inntekter fra VOX (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) som følge av 3+3 turnus utgjør kr o Kommunen har svært få sosiale lån og avdragene reduseres med kr o Nedjustering av refusjon på kr fra staten på økonomisk sosialhjelp. Justeres i samsvar med regnskap. o Kvalifiseringsstønaden økes med kr o Økt sykelønnsrefusjoner på helsesektoren utgjør kr Kommentarer til sektor 4 Utviklingsavdelingen Utgift Inntekt Ramme for Endringer i budsjett 2013 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Konsekvensjustert budsjett o Lønns-, pensjon- og prisvekst. o Noen flyttinger mellom konto og sammenslåing av ansvar for å ha bedre oversikt. Side 43

44 Tiltak o Prisjusteringen av konsekvensjustert budsjett kuttes og gir en redusert utgift på kr o Økning/regulering kvenkultursenter og interkommunal skogbrukssjef kr o Gebyrene i kulturskolen er foreslått økt og utgjør kr o Opprettelse av interkommunal plankontor der Nordreisa kommune er vertskommune. Kommunen sin andel av plankontoret er kr o Nullstilling av ansvaret kommuneplan, da arbeidet legges til plankontoret. o Midlene til BUK (Barn og ungsdoms kommunestyret) på kr foreslås ikke videreført av økonomiske grunner. Øvrige kulturtilbud til barn og ungdom i budsjettet er uberørt. Kommentarer til sektor 5 Anleggsdrift Utgift Inntekt Ramme for Endringer i budsjett 2013 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Konsekvensjustert budsjett o Lønns-, pensjon- og prisvekst. o Budsjettet innenfor VAR område er justert i henhold til kommunale gebyrer vedtatt i formannskapet 1.november. o Innenfor selvkost er en 100 % stilling med i konsekvensjustert budsjett, jmf KST 33/12. o Innenfor kommunale veier er en 100 % stilling er med i konsekvensjustert budsjettet, jmf KST 16/12. o Utgiften på konsesjonskraft er flyttet til sektor 6 ettersom denne må sees i sammenheng med strømprisene. Side 44

45 Tiltak o Prisjusteringen av konsekvensjustert budsjett kuttes og gir en redusert utgift på kr o Økning i kontraktene som følge av anbud på brøyting med kr I tillegg har kommunen overtatt en rode selv og kostnadene ved stillingen er lagt inn i konsekvensjustert budsjett. o Det foreslås kutt i veilys med kr o Innenfor brannvern er det forslag om salg til andre kommuner innenfor feiing og tilsyn. Utgjør økt inntekt med kr Kommentarer til sektor 6 Bygg og eiendom Utgift Inntekt Ramme for Endringer i budsjett 2013 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Konsekvensjustert budsjett o Lønns-, pensjon- og prisvekst. o Budsjettet til renhold jmf vedtak ved åpning av ny avdeling i Leirbukt barnehage. o Utgiften på konsesjonskraft er flyttet fra sektor 5 ettersom denne må sees i sammenheng med strømprisene. Tiltak o Prisjusteringen av konsekvensjustert budsjett kuttes og gir en redusert utgift på kr o Forsikringene øker med kr jmf avtaler. o Økning i utgifter som følge av ny barnehageavdeling i Leirbukt. Behovet er kr men det foreslås at budsjettet økes med kr o Økt sykelønnsrefusjon gir en merinntekt på kr o Det holdes to stilling vakant i sektor for bygg og eiendom, utgjør kr Side 45

46 Kommentarer til sektor 7 Skatter og rammetilskudd Utgift Inntekt Ramme for Endringer i budsjett 2013 Konsekvensjustert budsjett 0 0 Sum tiltak Ramme Konsekvensjustert budsjett o Ingen endring sett mot 2012 budsjettet. Tiltak o Skatt på inntekt og formue er økt med kr sett mot KS prognose, da vi de siste årene har mottatt mer i skatt på inntekt og formue enn prognosemodellen. o Inntekter fra eiendomsskatt økes med kr o Kompensasjonen på merverdiavgift for investering er nedjustert med kr jamfør regelen om at vi kun vil beholde 20 prosent av kompensasjonen i driftsbudsjettet. Kommentarer til sektor 8 Rente og avdrag Utgift Inntekt Ramme for Endringer i budsjett 2013 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Konsekvensjustert budsjett o I konsekvensjustert budsjett er det i 2013 budsjettert med avskrivning noe som ikke har vært gjort de siste årene. Dette utgjør kr som både inntekt og kostnad men er et nullspill til sammen. I tillegg er budsjettet for Side 46

47 premieavviket for 2012 nullstilt og premieavviket for 2013 kommer som et eget tiltak. Tiltak o Renter og avdrag på nye investeringer er på kr o Reduksjon i renter utgjør kr mens avdrag økes med kr o Reforhandling av SWAP avtale (rentebytteavtale) vil gi en besparelse på kr for o Premieavviket for 2013 er prognostisert til å bli kr som inntekt. Dette er en inntekt som ikke medfører likvide kontanter og er kun regnskapsteknisk føring. For 2013 går imidlertid denne mot nedbetaling av gammel gjeld som heller ikke krever utbetaling. Det er derfor likviditetsmessig ikke uforsvarlig å budsjettere med denne, forutsatt at nedbetaling av gammel gjeld går som planlagt for o Amortisering av premieavvik er for 2013 på kr Kommentarer til investeringsbudsjettet For å få budsjettforslaget i balanse er det kun nødvendige investeringer som enten vil redusere driftsutgiftene eller andre helt nødvendige investeringer. I tillegg kommer forøvrig Halti II der det er gitt mange tilsagn fra ulike departement og intensjonsavtaler på husleie, og som vil gi kommunen et løft. Flere gode investeringstiltak er tatt ut av budsjettforslaget. Side 47

48 Budsjett 2013 Ramme 2012 Utgifter Inntekter 1 Administrasjon og fellesutgifter Skoler, barnehager, Familiesenteret Helse og omsorg, Sosial Utviklingsavdelinga Anleggsseksjonen Bygg og eiendom Skatt og rammetilskudd Renter og avdrag Sum rammer Administrasjon og fellesutgifter Utgifter Inntekter Ramme for Endringer i budsjett 2013 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Tiltak i budsjettforslaget Kutt i prisjustering Økning felles innkjøpssjef Kutt 4 % på alle poster 11, 12, 13, 14 unntatt strøm, forsikring, husleie,lønn, pensjon, overføring private Vakanse sektor for administrasjon (samlet en stilling) Drifts-/serviceavtale program IT Reduksjon kontingenter, Serviceavdelingen Papirløst kommunestyre, oppstart driftsutvalget Kr (innkjøp og redusert utgift papir, porto, kopiering) 0 Avslutning hjemme-pc Flytting kostnad for kontrollutvalget (nullsumspill =932073) Økte kostnader KomRevNord (Behov , fått i konsekvensjustert) Økte inntekter integreringstilskudd Økning introduksjonsstønad (behov kr ) Økte utgifter til bosetting av flytninger Flytting kostnad for kontrollutvalget (nullsumspill =932073) Stortingsvalg Øktning tilskudd Nord-Troms Regionråd (Behov , fått i konsekvensjustert) Kontrolluvalget eget ansvar (nullsumspill =932073) Økning lønn og pensjonsutgifter kirkelig administrasjon Vedlikehold av Nordreisa kirke (behov kr ) Avslutning samarbeid Tornedalsrådet Ikke i budsjettforslaget Kjøp av kontormøbler - Servicekontoret Økt stilling 30 % - Servicekontoret Økt stilling 100% - Økonomiavdelingen Side 48

49 Økning stillingsressurs IKT Inventar og utstyr kirkelig administrasjon % prosjektstilling organist, kirkelig administrasjon Garasjeport til gamle brannstasjon, kirkelig adminstrasjon Utstyr til kirkegårder Økning telefon, linjer og samband IT Skoler, barnehager, Familiesenteret Utgifter Inntekter Ramme for Endringer 2013 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Tiltak i budsjettforslaget Kutt i prisjustering Reduksjon i refusjon, familiesenteret Økt sykelønnsrefusjoner (Moan skole, Storslett skole, Storslett bhg, Sonjatun bhg Refusjon fra annen kommune, Moan skole Reduksjon spes.ped Moan skole Reduksjon fellestiltak skole, elever andre kommuner Kutt tidlig innsats felle skole Kutt fritt skolemateriell, felles skole (rest beløp er kr ) Kutt i stillinger Rotsundelv skole Reduksjon spes.ped Rotsundelv skole Kutt i spesialundervisning Valgfag 9. klasse Storslett skole, kr (er med i konsekvensjustert lønnsark) Kutt i 17 % stilling Storslett skole Reduksjon brukerbetaling, Oksfjord skole Nedleggelse av mellomtrinn Oksfjord skole Økning budsjettrammer til PPT (behov ) Refusjon fra annen kommune, Moan SFO Redusert oppholdsbetaling, Storslett barnehage Reduksjon egenandeler, Sørkjosen barnehage Skyss, Sørkjosen barnehage Redusert oppholdsbetaling, Sonjatun barnehage Økt inntekt fra staten, samisk barnehageavdeling Reduksjon oppholdsbetaling, Høgegga barnehage Internettilgang hus 3 og 5 Leirbukt barnehage Husleie Leirbukt barnehage Lønn ferievikar, Leirbukt barnehage (Behov Kr ) Reduksjon av inventar og utstyr, Leirbukt barnehage Økt salg til andre kommuner jmf lønnsøkning, barnevern Økning fosterhjemslønn barnevern Reduksjon konsulenttjenester barnevern Økning utgiftsdekning fosterhjem Økning inntekter Voksenopplæring Økning skoleskyss Voksenopplæring Avslutning tilskudd Knerten barnehage Side 49

50 Ikke i budsjettforslaget Videretudanning lærere Økning fritt skolemateriell, fellestiltak skole (Moan skole - beløpet hentes fra 210 fellestiltak skole) Vikar annet fravær, Oksfjord skole Egen vaktmester, felles barnehage Gjenoppretting barnehageskonsultent Sommeråpent barnehage i 4 uker Øke pedagogtettheten i barnehagene Kontormateriell, Storslett barnehage Økt lønn ferievikarer, Sonjatun barnehage ,00 Økt lønn vikar annet fravær, Sonjatun barnehage ,00 Økt lønn sykevikar ,00 Økt bemanning ved inntak av flere barn, Høgegga og Leirbukt barnehage ,00 Oppreisning for tidligere barnevernsbarn ,00 Buss til svømmehall, Moan skole Helse og omsorg Utgifter Inntekter Ramme for Endringer 2013 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Tiltak i budsjettforslaget Kutt i prisjustering Vakanse helsesektoren (3 stillinger) Etablering av barneboliger Koordinator for brukere med langvarige behov Overføring til felles helse fra Guleng (Ses i sammeheng med ledige lønnsmidler Guleng kr ) Økning i medfinansiering samhandlingsreformen Økte timespris farmasøytisk tilsyn Flytting av ledige lønnsmidler fra Guleng til Felles helse Økt husleie Guleng Indeksregulering tjenester fra Asvo Nedlegging kantine Sonjatun Økning ressurskrevende tjenester Reduksjon tilskudd UNN pga ø.hjelp døgnopphold (ses i sammenheng med neste tiltak) Økt økt tilskudd ø.hjelp døgnopphold fra staten (ses i sammenheng med forrige tiltak) Reforhandling avtale jordmor med nabokommuner Inntekter VOKS, 3+3 turnus Reduksjon inntekter avdrag sosiale lån Reduksjon inntekter fra staten, Økonomisk sosialhjelp Økning kvalifiseringsstønad (behov , overført i ramme) Økt sykelønnsrefusjoner Ikke i budsjettforslaget Avlevering arkiv på helsesenteret % diabetessykepleier Oppretting av 25 % fagutviklerstilling Oppretting av stillinger, Guleng 3, forventet ferdig oktober Side 50

51 Bringing av mat i helger til Bo og kultur / Omsorgssenteret Omgjøring fra turnus til fast fysioterapaut Øke ergoterapautstilling fra 50 % til 100 % % økt stilling edruskapsvern Leie av VLAN, Høgegga boliger Reduksjon inntekter fra private, NAV sosial Utviklingsavdelingen Utgifter Inntekter Ramme for Endringer 2013 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Tiltak i budsjettforslaget Økning/regulering kvenkultursenter og interkommunal skogbrukssjef (behov ) Kutt i prisjustering Økning gebyrer kulturskolen Plankontoret i Nord-Troms Nullstilling kommuneplan, arbeid legges til plankontor Reduksjon BUK tiltak Ikke i budsjettforslaget Oppkjøring av fysakløyper Vedlikehold Haltibygget Tilskudd til driftsmessig næringstiltak Scooterløyper (økning som prisjustering konsekvensjustert) times kulturskole 1-4 klasse jmf statsbudsjettet (5/12 virkning) Omdømmeprosjektet, kr Anleggsdrift Utgifter Inntekter Ramme for Endringer 2013 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Tiltak i budsjettforslaget Økning i brøytekontrakt kommunale veier Kutt i prisjustering Kutt i veilys Salg av tjenester, feiing og tilsyn til andre kommuner, brannvern Ikke i budsjettforslaget Prosjekt skrotnisse Side 51

52 6 Bygg og eiendom Utgifter Inntekter Ramme for Endringer 2013 Konsekvensjustert budsjett Sum tiltak Ramme Tiltak i budsjettforslaget 29 Økning forsikring til kommunale bygg Økning utgifter Leirbukt barnehage (behov kr ) 957 Kutt i prisjustering ,00 Økt sykelønnsrefusjoner, Renhold ,00 Vakanse sektor 6 (2 stillinger) ,00 Ikke i budsjettforslaget Økning vedlikehold av kommunale boliger , Vedlikehold Point / Ungdommens hus Skatt og rammetilskudd Utgifter Inntekter Ramme for Endringer 2013 Konsekvensjustert budsjett 0 0 Sum tiltak Ramme Tiltak i budsjettforslaget Økte skatter og rammetilskudd 000,00 Økning eiendomsskatt ,00 Reduksjon mva komp investering ,00 8 Renter og avdrag Utgifter Inntekter Ramme for Endringer 2013 Konsekvensjustert budsjett (ikke viderført nye investeringer) Sum tiltak Renter og avdrag nye investeringer Ramme Tiltak i budsjettforslaget Reduksjon i renter Reforhandling rentebytteavtale Økning i avdrag Amortisering premieavvik Premieavvik Red. inndekning av tidl.års underskudd Side 52

53 Ikke i budsjettforslaget Reduksjon i utbytte Ramme 2013 Utgifter Inntekter 1 Administrasjon og fellesutgifter Skoler, barnehager, Familiesenteret Helse og omsorg, Sosial Utviklingsavdelinga Anleggsdrift Bygg og eiendom Skatt og rammetilskudd Renter og avdrag Sum rammer Differanse 0 Side 53

54 Investeringsbudsjett 2013 Investeringstiltak Sum Vidr. Fornying av utstyr til sykehjemmen Halti II Utstyr til skolekantine Vidr. Byggetrinn 3 Storslett skole Vidr. Utarbeidelse av hovedplan Vidr. VAR synkekum og sanering Vidr VAR Rotsundelv vannverk vannbeh Vidr Utbygging Oksfjord Havn Vidr. Utbygging Rovdas Egenkapitalinnskudd KLP Startlån Brannanlegg Moan skole Brannanlegg idrettshallen Hovedstrømbryter Sonjatun helsesenter Guleng Innføring digitalt nødnett Utbygging Moan skole Side 54

55 Kommunale veier, utskrifting stikkrennter IKT utstyr skoler og barnehager Sum Finansiering av investeringsbudsjettet for 2013 Finansiering Sum Ubrukte lånemidler Nye låneopptak Bruk av inv.mva på Egenkapital KLP (overført fra drift) Sum finansiering Side 55

56 Fylkesmannen i Troms Rornssa FyIkkamänni Saksbehandler Asle Tjeldflåt TelefonVår Deres dato dato Vår ref.arkivkode 2Cf,12.26,39."- 30;< T; Alle kommunene i Troms Økonomiinfo : Statsbudsjettet 2013 og det økonomiske opplegget for kommunene i Troms Regjeringen la i går, den 8. oktober 2012 kl , frem statsbudsjettet for 2013 (prop. 1S ). I dette brevet gis det et sammendrag av de viktigste elementene i statsbudsjettet for Vi understreker at dette ikke er uttømmende i forhold til innholdet i proposisjonen. Sammendraget ble lagt ut på Fylkesmannens hjemmeside i går, den 8. oktober. Dette brevet er likelydende med notatet som ble lagt ut på nett, men unntak av at det er tatt inn en setning på side 2 om komponentene i kommunal deflator 2013 (anslått lønns- og prisvekst). For øvrig viser vi til vår hjemmeside der relevant bakgrunnsmateriale er lagt ut. Ved spørsmål knyttet til statsbudsjettet, ta kontakt med økonomirådgiver Asle Tjeldflåt (atj@fmtr.no, tlf , mob ). Frie inntekter for kommunene i Troms i 2013 nivå og vekst fra 2012 Realveksten i kommunesektoren (det vil både kommunene og fylkeskommunene) sine samlede inntekter i 2013 anslås til 6,8 mrd. kroner, tilsvarende 1,8 pst. Av veksten er 5 mrd. kroner frie inntekter. Veksten i frie inntekter fordeles med 4,2 mrd. kroner å kommunene og 800 mill. kroner på fylkeskommunene. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,7 pst. Veksten tilsvarer den øvre grensen i det vekstintervallet som ble varslet i kommuneproposisjonen i vår. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2012 i revidert nasjonalbudsjett Departementet opererer som tidligere med anslag i vekst i de frie inntektene i 2013 målt både i forhold til nivået i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2012 og i forhold til anslag på regnskap Skatteanslaget for 2012 for kommunesektoren samlet er oppjustert med 2,6 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i kommuneproposisjonen/rnb I RNB 2012 ble skatteanslaget oppjustert med 2,3 mrd. kroner i forhold til nivået som ble lagt til grunn i statsbudsj ettet for Det er viktig å merke seg at økningen i skatteanslaget på 2,6 mrd. kroner er en engangsinntekt som ikke blir videreført i Det innebærer at midlene ikke bør gå til å finansiere ordinære drifisoppgaver, men brukes til å styrke den finansielle situasjonen. Økningen i skatteanslaget i RNB på 2,3 mrd. kroner var en varig inntektsøkning som kommunene får beholde i Inntektsnivået som Regjeringen varsler i kommuneproposisjonen for et gitt år ligger fast, 1 errl Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: I Avdeling Justis- og sosialavdelingen Side 56 postmottak@fmtr.no

57 Side 2 av 7 uavhengig av om skatteinntektene kommuneproposisjonen. for inneværende år blir høyere eller lavere erm anslått På grunn av den store økningen i skatteanslaget for 2012 blir inntektsveksten i 2013 lavere når den regnes fra nåværende anslag for Veksten i samlede inntekter i 2013 blir 4,1 mrd. kroner når den regnes fra nåværende anslag på regnskap for Tilsvarende blir veksten i frie inntekter 2,3 mrd. kroner i 2013 når den regnes fra nåværende anslag på regnskap Tabellen under viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2012 og Inntektene i 2012 er anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Det betyr at oppjusteringen av skatteanslaget i 2012 med vel 2,6 mrd. kroner er medregnet. Oppjusteringen fordeler seg med mill, kroner på kommunene og 470 mill, kroner på fylkeskommunene. (i mill. kr) Nominelle priser Kommunene Fylkeskommunene Kommunesektoren i alt Pst. endr Pst. endr Pst. endr. Skatter i alt , , ,2 Herav skattpå inntekt ogformue , , ,4 Rammetilskudd , , ,9 Sum frie inntekter , , ,1 Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel. 2 Prisveksten i kommunesektoren i 2012 (deflator) er anslått til 3,3 pst. 3 Anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, jf. tabell 3.19 i Prop. 1 S ( ) under programkategori Omfatter ikke midler bevilget på kap. 571, post 21 Spesielle driftsutgifter Den nominelle veksten i kommunesektorens anslag på regnskap for frie inntekter anslås til 4,1 pst. i 2013, regnet fra Med anslått risvekst i kommunesektoren i 2013 å 3 3 st. tilsvarer dette en realvekst på 0,8 pst. Dette utgjør om lag 2,3 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteinntektene for 2012 er oppjustert med vel 2,6 mrd. kroner. Antatt lønnsvekst i 2013 er oppgitt til 4 %, mens antatt prisvekst er 1,9 %. Lønnsvekst teller 2/3 i deflatoren, mens prisvekst teller 1/3. For 2012 er deflatoren justert opp til 3,2 pst. Det er på samme nivå som i statsbudsj ettet for I revidert nasjonalbudsjett fra i vår var deflatoren justert ned til 3,0 pst. Høyere lønnsvekst gjør at deflatoren nå er oppjustert igjen. Ved fordeling av skatteinntekter for 2013 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteans1aget og innbyggertallet per 1. januar Side 57

58 Side 3 av Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene. Tabellen under viser anslag på vekst i frie inntekter i 2013, både målt fra RNB 2012 og fra anslag på regnskap Vekstprosentene som er oppgitt er i nominelle størrelser. Realvekst flnnes ved å trekke fra kommunal deflator for 2013, som er anslått til 3,3 % i statsbudsjettet. Ko rnmune Netto drifts- resultat ist. av drifts- inntektene Netto lånegjeld 2011 (kr.er innb.) 2 Utgiftskorr. frie inntekter 2011 (i % av lands I.) 3 Ansla.å frie inntekter 2013 (I 000 kr) 4 Vekst fra RNB 2012 ti12013 NorninelleProsent ktoner (I 000 kr) 56 Vekst fra anslag å regnska NominelleProsent ki-oner (I 000 kr) Harstad (t.o.ni 2012) -3, Tromso 2, , , Harstad (f.o.m 2013) , , Kvæfjord 0, , , Skånland 2, , , Bjarkøy (t.o.m. 2012) -0, lbestad -1, , , Gratan en 2,9, , , Lavan en 6, , , Bardu 1, , , Salan en -1, , , Målselv 0, , , Sorreisa 3, , , D re 5, , , Tranø 2, , , Torsken , , Ber 5, , , Lenvik , , Balsfiord 4, , , Karlso -0, , , , n en 8, , , Stoord , , Kåfjord 1, , , Skjeryo 0, , , Nordreisa 2, , , Kvænanc,en 4, , ,7 Fordeles rennom elret Tronis 1, , ,6 Dersom en ser på veksten i de frie inntektene i 2013 målt fra anslag på regnskap 2012 har Troms en anslått nominell vekst på 3,6 %, slik at anslått realvekst er 0,3 %. Dette er 0,5 prosentpoeng under gjennomsnittlig vekst på landsbasis. Tilsvarende tall for Nordland er 0,2 % og for Finnmark -0,2 %. Oslo (1,6 %), Akershus (1,3 %), Rogaland (1,2 %), Buskerud (1,0 %) har høyest anslått realvekst. 9 kommuner i Troms har anslått realvekst i frie inntekter. 14 kommuner har anslått realnedgang, mens en kommune har anslått nullvekst. 4 kommuner har vekst lik eller høyere enn landsgjennomsnittet. Kommunene med høyest anslått realvekst er Salangen (2,2 %), Lenvik (1,5 %), Harstad (1,4 %) og Skånland (0,8 %). Lavest anslått vekst har Karlsøy (-2,8 %), Ibestad (-2,5 %), Lavangen (-2,0 %). Side 58

59 Side 4 av 7 Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkning_sutvikling,en. Beregninger utfort av Teknisk beregningsutvalg (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2013 på om lag 3,3 mrd. kroner p.g.a. den demografiske utviklingen. Dette er utgifter som må dekkes av sektorens samlede inntekter. Merutgifter p.g.a. befolkningsutviklingen som må dekkes av frie inntekter er anslått til knapt 3 mrd. kroner. I 2013 forventes kommunesektorens ens'onskostnader å øke med om lag 1,4 milliarder kroner utover det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Høy lønnsvekst og lavt rentenivå har over tid bidratt til økte pensjonskostnader i kommunesektoren. Økt rammetilskudd til nye oppgaver For 2013 er det lagt inn 913 mill, i rammetilskuddet til nye oppgaver, i hovedsak knyttet til tiltak i skole og bamehager. Disse midlene kommer i tillegg til økningen i frie inntekter. Nominell videreføring av foreldrebetaling: kr 336,- mill. (av disse er 63 mill. kompensasjon for helårseffekt fra 2012) Omlegging av kontantstøtteordningen- kr 309 mill. (kompensasjon for helårseffekt fra 2012) Opptrapping av tilskudd til ikke-kommunale barnehager, kr 99 mill (kr 41 mill, er helårseffekt av tiltaket for 2012) Valgfag på 8. og 9. trinn - kr 159 mill (kr 93 mill er helårseffekt av innføring på 8. trinn i 2012, kr 66 mill er knyttet til innføring av valgfag for 9. trinn fra høsten 2013) Kulturskuletilbud (ny sak i 2013) Annet: Kr 81 millioner totalt. Dette er knyttet til uttrekk i rammetilskuddet til kommunene på kr 83,- mill i forbindelse med frigjorte midler til utbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp, og økning i rammetilskuddet til 0s10 fylkeskommune på kr 1,5 mill, som følge av lovendring om vern mot menneskehandel. Øvrige forhold Tilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens Regjeringen opprettet i 2012 et øremerket stimuleringstilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens. Målet er å innlemme tilskuddet i inntektssystemet og å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Det foreslås å øke tilskuddet med 100 mill. kroner i Nødvendig opptrapping av årsverk knyttet til dagaktivitetsplassene er dekket innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet om årsverk innen 2015 i Omsorgsplan 2015 Investeringstilskudd til kommunene til heldøgns omsorgsplasser Regjeringen vil gi investeringstilskudd til bygging og fornying av heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015, og vil utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal Side 59

60 Side 5 av 7 satsing, foreslås 87,5 mill, kroner til 1750 heldøgns plasser i Det foreslås også å øke grensene for maksimal anleggskostnad for beregning av tilskudd fra 2,29 mill, kroner til 2,8 mill. kroner. De maksimale tilskuddssatsene heves dermed for omsorgsboliger til kr og for sykehjemsplasser til kr Endring i finansiering - Innlemming av tilskudd til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet Ved Stortingets behandling av St. prp. nr. 67 ( ) Kommuneproposisjonen 2008 ble det besluttet at tilskudd til kommunalt rusarbeid skulle innlemmes i kommunenes inntektssystem fra I 2010 besluttet regjeringen å forlenge virketiden til Opptrappingsplanen for rusfeltet ut 2012, og det ble besluttet å videreføre tilskudd til kommunalt rusarbeid ut opptrappingsplanens planperiode. Regjeringen foreslår å innlemme 333 mill. kroner av dagens tilskudd til kommunalt rusarbeid i rammetilskuddet til kommunene fra Se Grønt hefte, tabell B-k, kolonne 8. Samtidig ønsker regjeringen å styrke kompetansen og utvikle gode samhandlingsmodeller gjennom å omdisponere og videreføre 100 mill, kroner av dagens tilskudd til kommunalt rusarbeid til følgende formål: økt rekruttering av psykologer i kommunene (20 mill, kroner over kap. 764, post 60); videreføring og styrking av dagens stimuleringstilskudd til etter- og videreutdanning (25 mill, kroner over kap. 763, post 61) og utprøving av sanihandlingsmodeller samt videreføring av tilskudd til sprøyterommet (55 mill. kroner over kap. 763, post 61). Midlene bevilges over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett Samhandlingsreformen I 2012 ble det lagt inn vel 5 mrd. kr til kommunal medfinansiering og 560 mill. kr til utskrivningsklare pasienter. Disse midlene ligger innenfor rammetilskuddet til kommunene og er prisjustert i Den særskilte kompensasjonen på 305 mill, kr til kommuner som "tapte" på reformen, er prisjustert i Fordelingen mellom kommunene er den samme som i Det er varslet at kompensasjonen skal ligge fast i tre år. Se Grønt hefte tabell C-k. Det øremerkede tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp-tilbud som kom i 2012 (HODs budsjett kap. 762, post 62) trappes videre opp. Budsjettet i 2012 er 131 mill, kr, økes til 270 mill, kr i Finansieringen av tilbudet skjer ved halvparten fra det øremerkede tilskuddet, den andre halvparten er midler fra regionalt helseforetak etter en samarbeidsavtale mellom kommune og helseforetaket. Utbyggingen av tilbudet, med tilsvarende opptrapping av tilskudd, er planlagt over fireårsperioden Kommunenes utgifter til etablering og drift av fullt utbygd tilbud er anslått til vel 1 mrd kr. I 2016 blir tilbudet en plikt for kommunene, samtidig som pengene innlemmes i rammetilskuddet. Etter hvert som øyeblikkelig hjelp-tilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal Side 60

61 Side 6 av 7 dobbeltfinansieres, trekkes det i 2013 ut 83 mill, kr av rammefilskuddet. Se Grønt hefte, tabell B-k, kolonne 5. Ressurskrevende tjenester Det er ingen reelle endringer i regelverket. Kompensasjonsgraden videreføres på 80 pst. Innslagspunktet prisjusteres til kr. Budsjetterte utgifter øker med 500 mill, kr til 5850 mill. kr. p.g.a. forventet vekst i antall brukere og vekst i utgifter per bruker. Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kroner over en åtteårspersiode. Fra 2009 til 2012 er til sammen 9 mrd. kroner faset inn i budsjettet. For 2013 foreslår regjeringen en investeringsramme på 1 mrd. kroner med en budsjetteffekt på 20 mill. kroner (kap. 582, post 60). Ordningen forvaltes av Husbanken. Kommunalt barnevern Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet med ytterligere 205 mill, kroner i Kommunene skal kunne søke om midler til stillinger, kompetansetiltak og etablering av interkommunale samarbeid. Fylkesmannsembetene behandler søknadene fra kommunene. Sammen med satsingen i 2011 og 2012 vil til sammen om lag 500 mill, kroner være øremerket det kommunale barnevernet i Endringer i inntektssystemet Delkostnadsnøkkel or barneha e I 2013 gjøres det en teknisk justering i delkostnadsnøkkelen for barnehage, på grunn av endringen i kontantstøtteordningen fra august Dagens delkostnadsnøkkel består av kriteriene antall barn 3-5 år, antall innbyggere med høyere utdanning og antall barn 1-2 år uten kontantstøtte. Når 2-åringene ikke lenger mottar kontantstøtte fra august 2012 vil dette påvirke kontantstøttekriteriet, og kriteriet endres til å være antall barn 1 år uten kontantstøtte. Kriteriet antall barn endres fra antall barn 3-5 år til antall barn 2-5 år, slik at 2-åringene fanges opp i dette kriteriet. Det må samtidig gjøres en teknisk justering av vektingen av kriteriene. Endringen gjøres ved å j ustere vektingen av kontantstøttekriteriet og alderskriteriet, ut fra andelen barn i de ulike aldersgruppene. Kontantstøttekriteriet får lavere vekting mens alderskriteriet får en høyere vekting. Tabellen under viser delkostnadsnøkkelen for barnehage i Kriterium Vekting 2013 Innbyggere 2-5 år 0,7056 Innbyggere 1 år uten kontantstøtte 0,1802 Side 61

62 Side 7 av 7 Innbyggere med høyere utdanning 0,1142 Sum 1,0000 EFidrin er i de ulike sektorenes andel av kostnadsnokkelen "sammenvektin Kostnadsnøkkelen for kommunene er sammensatt av åtte ulike delkostnadsnøkler. Vektingen mellom de ulike sektomøklene er bestemt ut fra sektorens andel av kommunenes netto driftsutgifter (eksklusive avskrivninger) i 2008, korrigert for endringer etter I 2013 gjqres det flere korreksjoner i sektorandelene. Sektorvektene til sosialhjelp, barnehage, grimnskole og helse er korrigert for endringer i rammetilskuddet knyttet til disse sektorene: Sosialhjelp: Grunnskole: Barnehage Helse: Innlemming av øremerket tilskudd til kommunalt rusarbeid (333 mill.) Midler til kvalifiseringsprogrammet (1,3 mrd.) fordeles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp i Tilskuddet ble innlemmet i rammetilskuddet i 2011, og ble fordelt med særskilt fordeling (tabell c) i 2011 og Opptrappingen av ordningen med valgfag på ungdomstrinnet Kulturskoletilbud i SFO Nominell videreføring av makspris Økt likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale bamehager Antatt økning i etterspørselen etter bamehage på grunn av endringen i kontantstøtteordningen Innlemming av driftstilskudd til barnehage Midler til styrking av kommunenes finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten (246 mill, kr) har siden innlemming i 2009 blitt fordelt med en særskilt fordeling i inntektssysternet, men fra 2013 skal disse midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for helsetjenester. d hilsen /,?dif(74,1"1 an-pe er Andreassen avdelingsdirektør Asle Tjeldflåt økonomirådgiver Side 62

63 Fyikesmannen i Troms Rornssa FyIkkamänni Saksbehandlet: Asle Tjeldflåt TelefonVår datovår ref.arkivkode / Deres datoderes ref, c-,,-,,,,,,----;,1., PvIcEKoN,r(),,,! Alle kommuner i Troms Fordeling av skjønnsmidler 2013 Fylkesmannen har i forbindelse med statsbudsjettet 2013 fordelt skjønnsmidler til kommunene i Troms. Troms fylke er tildelt en skjønnsramme for 2013 på 139,4 millioner kroner. Dette består av en basisramme på 86,531 millioner kroner og kompensasjon for økt differensiert arbeidsgiveravgift på 52,851 millioner kroner. Kompensasjon for økt differensiert arbeidsgiveravgift er tildelt Tromsø kommune med 52,851 millioner kroner. Fordelingsmodell for basisrammen Av basisrammen på 86,531 millioner kroner som Troms fylke er tildelt er 75,531 millioner kroner fordelt i forbindelse med statsbudsjettet. De resterende 11 millioner kroner holdes tilbake for fordeling gjennom budsjettåret. Fylkesmannen i Troms har besluttet å sette av 6 millioner kroner til prosjektskjønnsmidler og 5,018 millioner kroner til kriseskjønnsmidler. Fylkesmannen vil i løpet av kort tid komme nærmere tilbake til satsningsområder, søknadskriterier og søknadsfrist for prosjektskjønnsmidler. En eventuell gjenværende rest av prosjektskjønnet vil fordeles etter fordelingsnøkkelen i basisskjønnet. Prosjektskjønnsmidler er som resten av skjønnsmidlene en del av rammetilskuddet til kommunene, og evt. utbetaling vil skje fra Kommunal- og regionaldepartementet over rammetilskuddet. Når det gjelder avsatte kriseskjønnsmidler på 5,018 millioner kroner er det Fylkesmannens intensjon at ordningen skal ivareta uforutsette og akutte forhold i kommunene av vesentlig karakter. Terskelen for tildeling vil være høy, og midlene vil fordeles etter søknad. Fylkesmannen vil blant annet vurdere å tildele slike skjønnsmidler til kommuner som kan vise til særskilte utfordringer knyttet til ressurskrevende tjenester som ikke var kjent under budsjettprosessen. En eventuell gjenværende rest av kriseskjønnet vil fordeles etter fordelingsnøkkelen i basisskjønnet. Kommunene må søke Fylkesmannen om kriseskjønnsmidler innen 1. oktober Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: Avdeling postmottak@fmtr.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: Justis- og Side sosialavdelingen 63

64 Side 2 av 5 Kommunal- og regionaldepartementet utarbeider årlig retningslinjer for fordeling av skjønnsmicller. Retningslinjene ligger vedlagt dette brevet. Fylkesmannen har sett hen til disse retningslinjene når vi har vurdert kriterier for fordeling av skjønnsmidler. I forhold til fordelingsmodellen for skjønnsmidler 2012 har vi hovedsak benyttet de samme kriteriene, med enkelte justeringer som ble varslet kommunene høsten Dette gjaldt spesielt kriteriet knyttet til kompensasjon for tap på endringer i inntektssystemet fra 2001, der det ble lagt opp til at 2012 er det siste året det gis skjønnsmidler for dette forholdet. Kompensasjonen har vært gjenstand for gradvis nedtrapping siden 2009, og kommunene ble da orientert om at denne skulle trappes ned over 5 år. Fylkesmannen varslet i 2010 kommunene om at vi ville vurdere raskere nedtrapping av potten ettersom en fra 2011 har fått et nytt inntektssystem der enkelte kommuner blir særskilt kompensert av KRD gjennom skjønnsmidler. Beløpet som kompensasjonen ville tilsvart i 2013 er fordelt forholdsmessig ut på de andre fordelingskriteriene i modellen. For 2012 ble det laget en egen overgangsordning for kommuner som fikk spesielt stor nedgang i basisskjønnsmidler fra 2011 til 2012 som følge av endringene i vektingen av kriteriene. Fylkesmannen presiserte at denne ordningen kun gjaldt for 2012, og at midlene fra 2013 ville innlemmes i modellen for fordeling av basisskjønnsmidler. Kriterier i modell for fordeling av basisskjønnsmidler Følgende kriterier er benyttet for å fordele basisskjønnet på 75,531millioner kroner. Forde lings krite rium Beløp%-andel Andel av innbyggere ,5 % KOSTRA-tjenestenøkkel ,0 % Samferdsel ,8 % Ressurskrevende tjenester ,8 % Negativ befolkningsutvikling ,5 % Historisk fordeling ,1 % Andre relevante forhold basert på retningslinjer fra KRD: Miljmern, rovvilt, skyss av helsepersonell og språkdeling ,3 % Sum basisskjønn fordelt etter FMTRs fordelingskriterier % Vi har laget indekser for de fleste av kriteriene som benyttes til fordeling av midlene. Kommunene 1901 Harstad og 1915 Bjarkøy slår seg sammen fra 2013 til 1903 Harstad. Ved beregning av kriterieverdier og indekser er det benyttet separate tall for de to kommunene, og sum skjønnsmidler for de to kommunene er til slutt lagt sammen. Her følger en nærmere beskrivelse av de ulike fordelingskriteriene. Andel av innbyggere En andel av potten fordeles ut fra hvor stor andel av fylkets befolkning den enkelte kommune har, altså tilsvarende et innbyggertilskudd. Dette vil føre til at de store kommunene isolert sett får mer enn de små kommunene. Kriteriet er imidlertid kun vektet med 5,5 %. Side 64

65 Side 3 av 5 KOSTRA-tj enestenokkel Dette kriteriet er sammensatt av indekser for tjenestene pleie og omsorg, grunnskole, barnehage, barnevern, kommunehelse og sosialtjeneste. Indeksen sier noe om kommunenes utfordringer innenfor de ulike tjenesteområdene. Følgende data er benyttet for de ulike indeksene: Pleie og omsorg: Mottakere av pleie- og omsorgstjenester Grunnskole: Antall elever med spesialundervisning og antall elever som får skoleskyss (50 % vekt hver) Barnehage: Antall 0-5 åringer med barnehageplass Barnevem: Antall bam med barnevernstiltak Kommunehelse: Netto driftsutgifter kommunehelse Sosialtjenesten: Antall sosialhjelpsmottakere Sammenvektingen av indeksene for de ulike tjenestene til den samlete KOSTRAtjenestenøkkelen er basert på hvor stor andel av totale brutto driftsutgifter den enkelte tjeneste utgjør i Troms i gjennomsnitt (KOSTRA-tall for 2011). Kriteriet teller 11 % for Samferdsel Mange kommuner i Troms har store utfordringer knyttet til vedlikehold av veinettet. Fylkesmannen mener at skjønnsmidlene bør brukes til å kompensere for dette, og kriteriet er ut fra dette vektet med 26,8 %. Antall kilometer vei og gater og antall kilometer gang- og sykkelvei som er et kommunalt ansvar inngår i indeksen, med vektfordeling 80/20. Tallene er hentet fra KOSTRA. Ressurskrevende tjenester Utgifter knyttet til ressurskrevende tjenester utgjør en betydelig budsjettmessig utfordring for mange kommuner i Troms. Det legges derfor relativt stor vekt på dette kriteriet i fordelingen av basisskjønnsmidler i Troms. For 2013 fordeles det 19,487 millioner kroner ut fra dette kriteriet, hvilket utgjør 25,8 % av basisskjønnsmidlene. Til sammenligning ble det i 2012 gitt 17,445 millioner kroner i skjønnsmidler for utgifter knyttet til ressurskrevende tjenester, og i 2011 var beløpet 12,4 millioner kroner. Modellen som ble benyttet i 2012 til fordeling av midler ut fra kriteriet ressurskrevende tjenester ga lite utslag for de kommuner som har store utgifter/høy egenandel på området. Fylkesmannen har derfor funnet det hensiktsmessig å endre fordelingsmodellen. Det gis nå kompensasjon gjennom skjønnsmidler til kommuner som har en relativt høy samlet egenandel per innbygger, dvs, både egenandel ved innslagspunkt og egenandelen etter tilskudd. Tall er hentet fra Helsedirektoratets oversikt over tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og sosialtjenester i kommunene i 2012 (dvs, refusjon for utgifter i 2011). Side 65

66 Side 4 av 5 Negativ befolkningsutvikling Kommuner med negativ befolkningsutvikling taper i det ordinære inntektssystemet. Flere kommuner i Troms med sterk befolkningsnedgang sliter med å tilpasse aktivitetsnivået til en synkende inntektsramme. Derfor er det fornuftig å kompensere slike kommuner gjennom skjønnsmidlene. Befolkningsendring siste 10 og siste 5 år vektes hver med 50 %, og de kommuner med størst nedgang får mest midler. Kommuner som har befolkningsvekst får ikke midler fra denne potten. Kriteriet vektes i 2013 med 5,5 %. Historisk nøkkel En andel av skjønnsmidlene fordeles ut fra historisk nøkkel, som er gjennomsnittet av den enkelte kommunes andel av basisskjønnet de tre siste årene. Begrunnelsen er at kommunene skal ha en forutsigbarhet i den årlige tildelingen og at alle kommunene skal sikres en andel av skjønnsmidlene. Historisk nøkkel vektes med 22,1 % i tildelingen for Andre forhold, basert bl.a. på retningslinjer fra KRD Følgende andre forhold i retningslinjene fra KRD mener vi er relevante for Troms. Ekstra miljøvernmessige utfordringer Økende utfordringer knyttet til rovviltbestanden Særskilt høye utgifter til skyss av helsepersonell Språkdeling (nynorsk/bokmål) Grunnlaget for fordeling er Fylkesmannens skjønn og kjennskap til den enkelte kommune. Kommunene Bardu, Målselv, Karlsøy, Nordreisa og Kvænangen får midler knyttet til utfordringer med vern av arealer etter naturvernloven. Kommunene Gratangen, Bardu, Salangen, Kåfjord og Nordreisa får midler grunnet utfordringer knyttet til rovviltbestanden. Kommunene Karlsøy, Skjervøy, Kvænangen og Bjarkøy får en skjønnsmessig kompensasjon for høye utgifter til skyss av helsepersonell. Målselv kommune blir kompensert for utgifter knyttet til språkdeling (nynorsk/bokmål). Fordeling pr kommune Tabellen på neste side viser beløp pr kommune som er fordelt i statsbudsj ettet 2013/grønt hefte, samt tilbakeholdt beløp. Side 66

67 Side 5 av 5 Basisskjønn Sum skjønn til fordeling til fordeling Kornmunenr. Kommune 1902 Tromsø 1903 Harstad (f.o.m. 2013) 1911 Kvæfiord 1913 Skånland 1917 lbestad 1919 Gratangen 1920 Lavangen 1922 Bardu 1923 Salangen 1924 Målselv 1925 Sørreisa 1926 Dyrøy 1927 Tranøy 1928 Torsken 1929 Berg 1931 Lenvik 1933 Balsord 1936 Karlsøy 1938 Lyngen 1939 Stolord 1940 Gaivuotna-Kåfiord 1941 Skjervøy 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen Sum Troms Prosjektskjønnsmidler til fordeling i budsjettåret Kriseskjønnsmidler til fordeling i budsjettåret Sum skjønnsmidler Troms 2013 i grønt i grønt hefte 2013 Komp DAA hefte Dette brevet og retningslinjene fra KRD legges ut på våre hjemmesider på sidene om kommuneøkonomi. n-peder Andreassen avdelingsdirektør dcza,,5 Asle Tjeldflåt økonomirådgiver Vedlegg: Retningslinjer fra Kommunal- og regionaldepartementet for fordeling av skjønnsmidler 2013 Side 67

68 NORDREISA Inngang!A NORDREISA 1942 (år 2013-prisnivå i perioden ) 1000 kr PROGNOSE Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger (INGAR fra 2009) Saker særskilt ford (fysioterapi/kvalifiseringsprog) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Hovedstadstilskudd (fra 2011 storbytilskudd) Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av dif.arbeidsgiveravgift Skjønn til skattesvake kom i Sør-Norge (2009) - Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Justert skjønn momskomp 08 Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KRD Ekstra skjønn tildelt av KRD desember Feil inntektsutj 2007/Komp Fysioterapautmidler Tiltakspakken 2009/1 mrd mer frie inntekter 2010 med mer RNB2009 / RNB2010 / Prop 59S / RNB Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" (anslag etter 2010) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % 7,5 29,2 7,1 2,1-2,3 0,2 0,0 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % 6,1-6,2 5,04 5, Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Sum - endring i % 6,9 15,0 6,43 3,22-1,6 0,2 - Ekstra skjønn tildelt av fylkesmannen (ufordelt skjønn fra Grønt Hefte - for 2011 fordelt så langt) Sum skatt (inkl selskaps) og netto skatteutjevning Sum - endring i % 7,5-3,7 5,1 5, Rammetilsk kr pr innb. (m selsk skatt frem til 2008) Skatteinntekter kr pr innb. uten selskapsskatt Kostnadsindeks (utgiftsutjevningen) 1,1629 1,1611 1,1050 1,1106 1,1003 1,1003 1,1003 0,1003 Side 68

69 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2012/332-3 Arkiv: D11 Saksbehandler: Ruth Uhlving Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 29/12 Nordreisa nærings- og kulturutvalg Prioritering av søknader om spillemidler 2013 Rådmannens innstilling Nordreisa kommune prioriterer årets søknader om spillemidler slik Nordreisa idrettsråd har foreslått: 1. Oksfjord og Straumfjord il: Kunstgress 7 er bane i Oksfjord 2. Nordreisa il: Lysanlegg kunstgressbanen 3. Nordreisa il: Rehabilitering av o-kart Bakkeby 4. Nordreisa il: Rehabilitering av o-kart Garjala Nærmiljøanlegg Nordreisa kommune: Miniramp skate ved Storslett skole Saksopplysninger Søknadsfristen for spillemidler er hvert år 15. januar til fylkeskommunen. Alle anlegg det søkes spillemidler til må være med i handlingsprogrammet i Kommunedelplan anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet. Søknadene som gjelder ordinære nyanlegg og rehabilitering skal prioriteres av kommunen, og det foreligger i år fire slike søknader, alle er fornyelse av tidligere søknader: Oksfjord og Straumfjord il Anlegg Kunstgress 7 er bane i Oksfjord Kategori Rehabilitering Status Planlagt Kostnad Søknadssum Nordreisa il Anlegg Lysanlegg kunstgressbanen Kategori Nytt anlegg Status Ferdig Kostnad Side 69

70 Søknadssum Nordreisa il Anlegg Rehabilitering av o-kart Bakkeby Kategori Rehabilitering Status Planlagt Kostnad Søknadssum Nordreisa il Anlegg Rehabilitering av o-kart Garjala Kategori Rehabilitering Status Planlagt Kostnad Søknadssum I tillegg er det en ny søknad i kategorien nærmiljøanlegg: Nordreisa kommune Anlegg Miniramp skate ved Storslett skole Kategori Nærmiljøanlegg Status Planlagt Kostnad Søknadssum Styret i Nordreisa idrettsråd har behandlet saken og foreslår slik prioritering av søknadene: Oksfjord og Straumfjord il: Kunstgress 7 er bane i Oksfjord Nordreisa il: Lysanlegg kunstgressbanen Nordreisa il: Rehabilitering av o-kart Bakkeby Nordreisa il: Rehabilitering av o-kart Garjala Nærmiljøanlegg Nordreisa kommune: Miniramp skate ved Storslett skole Vurdering Idrettsrådet representerer idretten i hele kommunen, og Nordreisa kommune bør derfor følge deres forslag til prioritering av søknadene. Side 70

71 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2010/ Arkiv: C20 Saksbehandler: Ruth Uhlving Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 30/12 Nordreisa nærings- og kulturutvalg Rullering av handlingsprogrammet - Kommunedelplan anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet Vedlegg: 1. Kommunedelplan anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet 2. Kart Rådmannens innstilling Følgende anlegg rulleres inn i handlingsprogrammet i Kommunedelplan anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet 1. Miniramp skate ved Storslett skole - nr 11 på prioriteringsliste 2. Ombygging Saga skistadion og Kunstgressbane ved Storslett skole - tilføyes under anlegg som kan bli aktuelle for søknad om spillemidler. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i desember 2011 Kommunedelplan anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet med handlingsprogram for bygging av anlegg og kulturbygg Kommunen må ha en slik plan for at det skal kunne søkes spillemidler til anlegg i kommunen, og anlegg det skal søkes spillemidler til, må være med i planens handlingsprogram. Planen er delt opp i to hoveddeler. Den første delen (kapitel 1 og 2) beskriver nåsituasjonen, og den andre delen (kapitel 3, 4 og 5) inneholder målsetting samt behov, ønsker og nye tiltak. Handlingsprogrammet i kapitel 5 er delt i to: Kulturbygg og Anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Kommunen har vedtatt å gi tilskudd til de anleggene som er listet opp i handlingsprogrammet og tilskuddene blir utbetalt i henhold til prioriteringslista fra en budsjettpost i kulturbudsjettet på kr Med de vedtatte tilsagnene er det et langt etterslep, vedtatte tilsagn vil bli ferdig utbetalt fra kommunen i år Det er nå tid for den årlige rulleringen av handlingsprogrammet Idrettsanlegg og nærmiljøanlegg. Saken er behandlet av styret i Nordreisa idrettsråd, og de har sluttet seg til forslaget nedenfor: Side 71

72 Prio Tiltak Eier/innmeldt av Kostnad Spillemidler Komm.tilsk. Stipulert utbetalingsår 1 Oppgradering motorcrossanl. NMK Nordreisa Utbetalt Rest (2013) 2 O-kart Moan, Rotsundelv il Utbetalt (2013) nærmiljøanlegg 3 Rehab. Skiskyt.stadion Nordreisa il Utbetalt (2013) Saga 4 Rehabilitering av lysløypa Rotsundelv idrettslag Tilsagn (2014) 5 Rehabilitering av lysløypa Bakkeby ik Tilsagn (2014) 6 Rehab. skytebane, Nordreisa kommune Tilsagn 2012 idr.hallen 7 Kunstgress 7 er-bane Oksfjord OSIL Søknad fornyes Lysanlegg kunstgressbanen Nordreisa il Søknad fornyes Rehab. o-kart Bakkeby Nordreisa il Søknad fornyes 10 Rehabilitering o-kart Garjala 11 Miniramp skate Storslett skole 2013 Nordreisa il Søknad fornyes 2013 Nordreisa il/ Nordreisa komm ( ) ( ) ( ) (2020) Ny søknad (bevilget av BUK 2012) Noen av følgende anlegg kan også bli aktuelle for søknad om spillemidler i perioden : Tiltak Ulike typer nærmiljøanlegg med kostnadsramme både over og under kr Nye o-kart og resynfaring av gamle Nye o-kart og resynfaring av gamle Skytebane Rehabilitering av ridehall og stall Fotballhall Nytt gulv i Nordreisahallen Ombygging Saga skistadion Kunstgressbane Storslett skole Eier/innmeldt av Nordreisa il Rotsundelv il Nordreisa pistolklubb Nordreisa rideklubb Nordreisa il Nordreisa kommune Nordreisa il Nordreisa il/n.kommune Forslag til endringer er markert med kursivskrift. Miniramp for skate er planlagt som første byggetrinn i et større anlegg. Denne typen anlegg er med i planen under Behov og ønsker i kapitel 4 slik: Utendørs aktivitetsanlegg, eks skateanlegg. Første byggetrinn er mulig å realisere uten kommunalt tilskudd utover det som allerede er bevilget av BUK (Barn og unges kommunestyre). Ombygging av Saga skistadion medfører kjøp av grunn og nytt bygg. Tiltaket ble meldt inn av Nordreisa il i planprosessen, og det er nå aktuelt med raskere gjennomføring i forbindelse med planlagte store arrangement. Uteområdet ved Storslett skole har en grusbane for fotball som det er ønskelig å bygge om til kunstgress. Tiltaket er meldt inn i samarbeid mellom Nordreisa il og Storslett skole. Side 72

73 Vurdering Planen er et viktig styringsdokument for kommunen, den gir både en tilstandsoversikt og angir satsingsområder for de kommende år. Den årlige rulleringen av handlingsprogrammet er blant annet nødvendig i forhold til spillemiddelsøknader fra kommunen, og idrettsrådet spiller en viktig rolle i dette. Tiltakene som nå rulleres inn i handlingsprogrammet er på ulike nivå med i planen fra i fjor. Raskere gjennomføring vil bidra til å styrke aktivitetstilbudet i kommunen på en god måte. Side 73

74 KOMMUNEDELPLAN ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET MED HANDLINGSPROGRAM FOR BYGGING AV ANLEGG OG KULTURBYGG Vedtatt av Nordreisa kommunestyre , sak 75/11. Side 74 2

75 INNHOLD 1 INNLEDNING MÅLGRUPPER DEFINISJONER ANLEGG, BYGG, AKTIVITET OG OMRÅDER NÅSITUASJON IDRETTS- OG AKTIVITETSANLEGG KULTURBYGG OG GRENDEHUS AKTIVITET STIER OG LØYPER, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER MÅLSETTING ANLEGGSBYGGING BEHOV FOR AKTIVITET OG ANLEGG HANDLINGSPROGRAM KULTURBYGG IDRETTSANLEGG OG NÆRMILJØANLEGG VEDLEGG ANLEGGSOVERSIKT KULTURBYGG ORGANISERTE AKTIVITETER I IDRETTSLAG KART: EGET VEDLEGG Side 75 3

76 1 INNLEDNING Nordreisa kommune har stor og allsidig aktivitet i frivillige idretts- og friluftsorganisasjoner. Det drives mye god aktivitet på dugnad og for små midler. Det er sterke tradisjoner for turer og friluftsliv blant kommunens befolkning, og muligheter for fysisk aktivitet og friluftsliv er en svært viktig trivselsfaktor. Denne planen viderefører anleggsdelen av Kommunedelplan fysisk aktivitet og naturopplevelser med handlingsprogram for bygging av anlegg og kulturbygg Planen skal tilfredsstille Kulturdepartementets krav om plan i forhold til søknader om spillemidler til anlegg. I takt med kommuneplanarbeidet må det vurderes å lage en mer omfattende plan for både fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg. Planen er delt opp i to hoveddeler. Den første delen (kapitel 1 og 2) beskriver nåsituasjonen. Alle vedleggene hører til denne delen. Den andre delen (kapitel 3, 4 og 5) inneholder målsetting samt behov, ønsker og nye tiltak. I kapitel 5 er handlingsprogrammet som er delt i to: 1. Kulturbygg 2. Anlegg for idrett og fysisk aktivitet Handlingsprogrammet innarbeides i kommunens budsjett for 2012 og økonomiplan for Målgrupper Nordreisa kommune ønsker å arbeide for at alle skal kunne drive fysisk aktivitet ut fra sine ønsker, forutsetninger og behov i nærheten av der de bor. Ut fra dette er hele befolkningen målgruppe. 1.2 Definisjoner I Kulturdepartementets veileder Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet (2007) er begrepene definert slik: Idrett. Aktivitet i form av trening, eller konkurranse i den organiserte idretten. Fysisk aktivitet. Egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. Friluftsliv. Opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser. Idrettsanlegg deles inn i to grupper som er aktuelle for denne planen: Nærmiljøanlegg Anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Nærmiljøanlegg skal ikke utformes for å dekke behovet for anlegg til organisert idrettsaktivitet eller ordinær konkurranseidrett. Ordinære idrettsanlegg Side 76 4

77 Tilskuddsberettigede anlegg som framgår av Forskrifter og bestemmelser om stønad av spillemidlene til anlegg for idrett og friluftsliv. De tekniske krav til mål og urforming av anleggene tar utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund. Kulturbygg er fellesbenevnelse for samfunnshus, kulturhus, grendehus, allaktivitetshus og organisasjonseide forsamlingshus. Det er lokaler og bygg som gir rom for ulik kulturell virksomhet, som møte- og forsamlingsvirksomhet, egenaktivitet og formidling av kunst og kultur. 2 ANLEGG, BYGG, AKTIVITET OG OMRÅDER NÅSITUASJON Dette punktet inneholder en beskrivelse av nåsituasjon hva som finnes av anlegg, bygg og aktivitetstilbud. Detaljerte oversikter finnes i vedleggene under punkt 6 bakerst i planen. 2.1 Idretts- og aktivitetsanlegg Totalt sett må anleggssituasjonen sies å være god. Vi har mange typer anlegg, og alle bygder i kommunen har et idretts-/aktivitetsanlegg og/eller grendehus. Noen anlegg trenger opprusting. Det gjelder blant annet anlegg med lav bruksfrekvens der eierne ikke prioriterer vedlikehold/oppgradering. Anleggene må sies å være godt fordelt på hele kommunen. Kommunen eier idrettshallen og svømmehallen, samt gymnastikksalene i følgende skolebygg: Rotsundelv, Sørkjosen og Storslett. Kommunen eier også noen utendørs anlegg i tilknytning til de samme skolene. Resten av bygg og anlegg det vil si de aller fleste eies av lag, foreninger og andelslag og as (Sappen). Skiløyper Kommunen har nå til sammen ca 26 km lysløype. Det er lysløyper i de fleste bygdene i kommunen, unntatt i Reisadalen. Til sammen er det i Saga 20 km løypenett, samt at man med utgangspunkt fra Saga kan gå en 30 km løypetrasé rundt Krakenes. I tillegg kjøres det opp skiløyper i sentrumsområdene på Storslett. Totalt sett er det et svært godt tilbud av ski- og lysløyper for kommunens befolkning til trening og rekreasjon. Nye krav til langrennsanlegg i konkurransesammenheng medfører behov for endringer ved selve stadionanlegget i Saga. Skiog skiskyttergruppa i Nordreisa il er høsten 2011 i dialog med grunneierne for å finne bedre løsninger. Ski(leik)anlegg I kommunen er det en stadig økende interesse for snøbrett og telemarkskjøring, aktiviteter som drives med lite organisering og som appellerer spesielt til ungdom. Mange driver disse aktivitetene i løssnø utenom anlegg, men det også behov for tilrettelagte anlegg med lyspunkt og for eksempel en halfpipe. Når det er gode snøforhold lages det småanlegg ved hoppbakken på Storslett. Side 77 5

78 Hoppbakker Behovet for stor bakke er dekket ved anlegget på Storslett. Mindre hoppbakker finnes også i Bakkeby og Rotsundelv. Det er ikke registrert aktivitet i noen av disse bakkene de siste årene, og det er ikke meldt inn noen nye behov. Anlegg for skøyter Fotballøkka i boligområdet på Høgegga, en bane ved Sørkjosen skole og to baner (en for ishockey/kunstløp og en for lengdeløp) ved Rotsundelv skole islegges om vinteren. Det kan være aktuelt/ønskelig å islegge flere slike flater i form av nærmiljøanlegg. I snøfattige deler av vinteren kan det være brukbare forhold for skøyter på flere vann i kommunen. Fotballbaner Kommunen har en kunstgressbane, en gressbane og fire store grusbaner som kan brukes til kamper på kretsnivå. Ballbinge finnes ved Storslett skole, ved Oksfjord grendehus og ved Rotsundelv skole. Det finnes dessuten flere fotballbaner i form av mindre nærmiljøanlegg, både i boligfeltområder i Storslett og Sørkjosen, og i noen bygder. Det planlegges kunstgressbane for 7 er fotball i Oksfjorhamn og flombelysning ved kunstgressbanen på Storslett. Totalt sett er anleggssituasjonen for fotball ganske god, men kan være aktuelt med flere småanlegg/løkker/binger med kunstgress. Det er også ønske om fotballhall. Noen av de eldre grusbanene brukes lite og er til dels dårlig vedlikeholdt. Hallidretter Idrettshallen gir gode muligheter for både håndball og innebandy, de to hallidrettene som drives i kommunen. Hallen preges etter hvert av lite midler til vedlikehold - det er behov for nytt lydanlegg og tidtakingsanlegg, og gulvet er slitt. Friidrettsanlegg Sentralidrettsanlegget på Storslett er fullt utbygd friidrettsanlegg som dekker samtlige friidrettsgrener. Anlegget trenger opprusting. I tillegg finnes det hoppegrop og kortere løpebane ved en del av skoleidrettsplassene. Det har ikke vært noen organisert friidrettsaktivitet i kommunen på flere år, bortsett fra årlige idrettsmerkeprøver på Storslett. I tillegg er det skolearrangement (idrettsdager, Tinestafetten med mer). Behovet må ut fra dette sies å være dekket. Dette kan endre seg dersom det oppstår ny aktivitet. Skytebaner Skyteaktiviteter foregår hovedsakelig på banene i Kjellerskogen samt noe i Rotsundelv. Miniatyrskytebanen i idrettshallen er nylig opprustet med elektroniske skiver og fungerer greit, men det er ønsker om en større innendørs bane. I Kjellerskogen er det anlegg for både baneskyting, lerdueskyting og elgbane samt baner for motor- og scootercross. Pistolskytebanen er ikke fullført. Samlokaliseringen med flere støyende aktiviteter i samme område er svært bra. Anlegg motorsport Det er stor interesse for motorsport i kommunen. Kjellerskogen flerbrukssenter for skyting og motorsport er godkjent som område for dette, og forholdene for motorsport er gode. Det er ønske om videreutvikling av motoranlegget med toalett og servicebygg. Side 78 6

79 Anlegg hestesport Nordreisa rideklubb sin ridehall og utendørs ridebane på Tømmernes gir ridesporten gode muligheter hele året, men kapasiteten på ridehallen er sprengt, og anlegget er slitt. Det er behov for generell oppgradering/rehabilitering og nytt lydanlegg. Travsport og kjøring med hest har tatt seg opp i kommunen, og det har lenge vært ønske om å etablere en travbane. Orienteringskart I kommunen finnes 15 orienteringskart i tillegg til flere skolegårdskart og instruksjonskart. Kartene dekker områder spredt rundt i kommunen. I framtida vil det likevel være behov for kontinuerlig arbeid med oppgradering av kartene. Svømmehall Kommunens eneste svømmehall ligger på Storslett og har hatt synkende besøkstall de siste årene. Det er sterkt behov for rehabilitering av bassenget. Anlegget er bygget i 1972, og det er ønskelig med bedre tilrettelegging og utvidelse av aktivitetsmulighetene med bl.a. vannsklie samt større bassengdybde, eventuelt å bygge et nytt anlegg. Uteområder ved skoler og barnehager Disse områdene er viktige faktorer for lek- og idrettsaktiviteter rundt om i kommunen. Godt utstyrte leke- og aktivitetsområder ved skolene og i barnehagene er en betingelse for utvikling av et godt idretts- og aktivitetsmiljø. Flere av områdene har blitt noe rustet opp i de senere år, men det kan og bør gjøres mye mer. Ved flere barnehager er det dessuten ønskelig med større areal til uteområde. Nærmiljøanlegg Det har blitt bygd flere nærmiljøanlegg i kommunen i de seinere år, og i tråd med sentralt vedtatte retningslinjer og stimuleringstiltak bør det fortsatt satses mer på nærmiljøanlegg i tida framover. Dette bør være et ansvar både for grendeutvalg og andre lag og foreninger. Anleggsplanene bør så langt det er mulig samordnes med skoler, barnehager og ordinære idrettsanlegg. Videre utvikling/utbygging av leke- og aktivitetsområder i boligområdene er også aktuelt og ønskelig. Tilrettelegging for funksjonshemmede Tilgjengeligheten for funksjonshemmede til idrettsanleggene i kommunen er generelt bra. I de to sikrede friluftsområdene, Kvænnes og Goppa, har det de siste årene blitt gjort store tilretteleggingstiltak, også for funksjonshemmede. Det er ønskelig med tilrettelegging i flere friluftsanlegg og -områder. Tilrettelagt fiskeplass finnes ved Josvannet i Reisadalen. I tillegg har Nordreisa handikapforening tatt initiativ til en fiskeplass og grillhytte på Kågen i Skjervøy kommune. Det viktig at de det gjelder fremmer sine behov og ønsker. Anlegg for friluftsliv Generelt er det svært gode muligheter for friluftsliv i hele kommunen. - Det er god plass og naturen er variert. Friluftsliv kan derfor drives i stor utstrekning uten noen form for tilrettelegging. Hovedmål for framtidig tilrettelegging bør derfor være å gjøre naturen mere tilgjengelig for grupper av befolkningen som nå driver lite aktivitet og friluftsliv. I de to sikrede friluftsområdene, Kvænnes og Goppa, har det de siste årene blitt gjort omfattende tilretteleggingstiltak som har ført til stor økning i bruken. Det pågår arbeid med å sette opp informasjonstavler ved mange startpunkt for turstier rundt i kommunen. Gode hjelpemidler er dessuten kommunens Turkart (2008) og nettstedene og Side 79 7

80 Treningssentre og styrketrening Det er to private treningssentre på Storslett, og begge har stor aktivitet og er mye benyttet. Styrketreningsrommet i idrettshallen er tilgjengelig for utleie til brukere over 16 år. Klatrevegg Det finnes litt tilrettelegging for klatring på en vegg i gym.salen på Nordreisa videregående skole, men det er ønskelig med en ordentlig klatrevegg. Idrettshallen har stor nok vegghøyde og er derfor en mulighet. Gymnastikksaler Det er syv gymnastikksaler i nåværende og tidligere skolebygg, samt sal i grendehusene på Havnnes, i Oksfjord og i Kjelderen. Disse salene samt salen på Nordreisa videregående skole, skulle dekke behovet for trim og trening. 2.2 Kulturbygg og grendehus Kommunesenteret som også er regionsenter er dårligst stillet av de ulike områdene i kommunen. Prosjektplan for Halti II har lenge vært klar, men realiseringen har stadig blitt utsatt. Det er særlig forholdene for teater, konserter, konferanser og utstillinger som er for dårlig eller mangler helt. Kinoen ble digitalisert i 2011, og det har aktualisert behovet for en større kinosal som er planlagt i Halti II. I alle øvrige deler av kommunen er det egne grendehus og/eller skolebygg der bygdas befolkning kan samles. Tilstanden for disse byggene er svært variabel, men flere har blitt opprustet og oppgradert i de senere år, blant annet Bakkeby grendehus og Gamlegården. Tilstrekkelig tilgjengelighet for funksjonshemmede mangler imidlertid ved flere bygg. Sortert etter kretser kan tilstanden beskrives slik: Hamneidet Rotsund - Havnnes Med Lykketun og Sjøstjerna på Hamneidet, Bakkeby grendehus, Rotsundelv samfunnshus, Bygdeheimen i Rotsund, Rotsundelv skole og Havnnes grendehus, er kretsen godt dekket med lokaler. Sanitetsforeninga har dessuten eget hus. De fleste har tilgjengelighet for funksjonshemmede. Rotsundelv samfunnshus har meldt inn ønsker/planer om utstyr og vedlikehold. For øvrig er det ikke meldt inn noen behov for utbedringer utover vanlig vedlikehold i disse byggene. Sørkjosen Med skolens gym.sal, Gamlegården og de nye lavvoene ved Kronebutikken er kretsen brukbart dekket. Gamlegården er nylig oppgradert med nytt kjøkken og toaletter. Storslett Kretsen er brukbart dekket med lokaler til en del aktiviteter med hus i Kildal, på Straumfjordeidet og følgende lokaler i sentrum: Nordreisahallen, Storslett samfunnshus, Storslett skole, Kommunehuset, Halti, Ungdommens hus, LHL-bygget, Moan skole, Sonjatun bo- og kultursenter og Nordreisa kirke. Men det mangler ei skikkelig storstue for kommunen og regionen. Videre er det behov for utbedring av noen av de eksisterende lokalene. Tilgjengelighet for funksjonshemmede mangler også i en del av lokalene. Behovene som skal dekkes i det regionale kulturbygget Halti II er hovedsakelig formidlingssal for teater, konserter, kino med mer, utstillingslokaler/regionalt kunstgalleri, lokaler for kulturskolen, Side 80 8

81 garderober og lager. Kildal og Krakenes grendelag har meldt inn behov for oppussing av Kildal leirsted. Snemyr - Kjelleren Med Kjelderen samfunnshus og Reisa Montesorriskole er kretsen godt dekket. Sappen Det er behov for utbedring av kjøkken- og toalettforhold og å gjøre toalett tilgjengelig for funksjonshemmede. Storvik Med tidligere Storvik skole er bygda dekket, men lokalene er for små til en del aktiviteter. Oksfjord Med stort grendehus i Oksfjord og grendehus og privat skolebygg i Straumfjord, er kretsen godt dekket med lokaler. Oversikt over alle kulturbygg i kommunen finnes i vedlegg, kap Aktivitet Det finnes ingen samla oversikt over reisaværingenes utøvelse av fysisk aktivitet. Medlemstall for idrettslag og andre lag som driver friluftsliv, idrett og trim gir en viss oversikt, men det finnes i noen av disse organisasjonene et ukjent antall støttemedlemmer som ikke deltar i aktivitetene og samtidig er det mange som driver uorganiserte aktiviteter utenom idretts- og friluftsorganisasjonene. Det drives organisert idrettsaktivitet innafor mange idrettsgrener: Fotball, håndball, innebandy, taekwon-doe, kickboxing, motorcross, skutercross, hestesport, boccia, orientering, sykling, langrenn, skiskyting og skyting. Innendørs anlegg som er åpne for både organisert og uorganisert fysisk aktivitet er svømmehallen, idrettshallen og styrketreningsrommet, alle gym.salene og de private treningssentrene. Svømmehallen er et tilbud som brukes av alle aldersgrupper, og den er et svært viktig tilbud da den for mange av brukerne er den eneste aktuelle tilbudet for å drive fysisk aktivitet. De private treningssentrene brukes av en økende andel av befolkningen. I gym.saler og grendehus rundt i kommunen drives det en rekke trimtilbud med voksne og ungdom bedriftstrim, elevtrim, ballspill, dans osv. Utendørs aktivitet omfatter alle former for turer og friluftsliv som trimkasse- og toppturer, turmarsjer, skiturer, skøyter, sykling, bading, dykking, paragliding, klatring, aktiviteter med hest og hund, turer i skog og mark, langs veien og på sykkelstier med og uten staver osv. Nytteaktiviteter som bær- og soppsanking, hagearbeid, vedhogst, jakt og fiske med mer utgjør også en betydelig del av reisaværingenes fysiske aktivitet. Positive fellestrekk ved mange av disse aktivitetene er at de samler deltakere på tvers av aldersgrupper til fysisk aktivitet og sosialt fellesskap ute i naturen. Det er i det hele tatt sterke tradisjoner for tur og friluftsliv hele året i alle deler av kommunen. Tilrettelagte tilbud for personer som trenger det finnes. Svømmehallen brukes til tilrettelagte tilbud, for både mennesker med psykiske lidelser og mennesker med psykisk utviklingshemming. Handikapforeninga har aktivitet med boccia. Revmatikerforeningen har Side 81 9

82 trening i sal og varmtvannsbassenget på Sonjatun. LHL og Rotsundelv samfunnshus driver seniordans. Til tross for alle disse tilbudene og mulighetene er det en kjensgjerning at en god del av befolkningen driver lite eller ingen fysisk aktivitet. 2.4 Stier og løyper, natur- og friluftsområder Viktige friluftsområder for turer og aktiviteter omfatter hele spekteret fra kveldsturer i nærområdene til lengre fjellturer. I denne planen henviser vi til nettstedene og som har gode og oppdaterte oversikter. Det er meldt inn ønsker om flere løyper og sammenknytninger mellom løyper, se kap 4. 3 MÅLSETTING ANLEGGSBYGGING I forbindelse med fysisk tilrettelegging av anlegg og områder for fysisk aktivitet, er det et overordna mål for Nordreisa kommune at alle grupper i befolkningen får gode muligheter til fysisk aktivitet og naturopplevelser. Dette gjelder friluftsliv, mosjonsidrett, idrettskonkurranser og toppidrett. Alle bygder i kommunen skal ha lokaler som gir mulighet for kulturell virksomhet for alle aldersgrupper i området. Kommunesenteret skal ha et kulturbygg som skal være et kulturelt møtested for regionen og for lokalmiljøet. Delmål Ved utarbeidelse av kommune- og reguleringsplaner skal arealer og anlegg for lek, idrett og friluftsliv innarbeides som en del av bomiljøet Bygging av nærmiljøanlegg skal prioriteres Det må legges vekt på å sikre områder og bygge anlegg som dekker behovet for flere idretter, aktiviteter og brukergrupper (flerbruksanlegg). Funksjonshemmede skal ha tilgang til alle idrettsanlegg og kulturbygg og skal gis gode og varierte muligheter for friluftsliv og aktivitet. Ved bygging av anlegg og tilrettelegging av områder for idrett og friluftsliv er det svært viktig å ivareta landskapsvern, miljømessige og estetiske forhold. Kulturbygglokaler skal være til bruk for alle alders- og befolkningsgrupper for all lovlig organisasjons- og kulturvirksomhet Kulturbyggene i Nordreisa skal fungere som kulturelle og sosiale møtesteder for lokalsamfunnene Kulturbyggene i Nordreisa skal i utforming og materialbruk søkes tilpasset kommunens kultur, tradisjoner og byggeskikk Kommunale tilskudd til bygging av anlegg og kulturbygg I de sentralt vedtatte retningslinjene fordeles spillemidlene til idrettsanlegg nå i de to kategoriene ordinære idrettsanlegg (som også omfatter rehabilitering av eldre anlegg) og nærmiljøanlegg. Ordningen med tilskudd fra spillemidlene til kulturbygg er fra 2005 delegert fra staten til fylkeskommunene. Fylkeskommunen skal nå definere og prioritere hvilke prosjekter som skal få støtte. Side 82 10

83 Anleggsutbygging finansieres i prinsippet ved egenkapital, dugnad, lån, rabatter, gaver, tilskudd fra kommune/fylkeskommune og spillemidler. Til friluftsanlegg kan det dessuten gis tilskudd fra fylkeskommunale friluftsmidler og SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i landbruket). Nordreisa kommune hadde tidligere prinsippvedtak på å gi tilskudd til anlegg og kulturbygg tilsvarende halvparten av spillemidlene/samfunnshusmidlene. Det ble i løpet av 1990-tallet vedtatt å stille strengere krav til de oppgitte behovene for anlegg, og i tråd med det praktisere en mere nyansert tilskuddsordning. Kommunen vil følge sentrale retningslinjer og prioritere tilskudd til nærmiljøanlegg. Størrelsen på det kommunale tilskuddet til bygging av anlegg og kulturbygg kan være inntil halvparten av spillemidlene, men behovet for og kostnadene ved anlegget må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Budsjettposten for byggetilskott til idrettsanlegg og til kulturbygg ble fra 2010 økt med kr og er nå på kr pr år. Disse to tilskuddspostene sees i sammenheng. Kommunen har tidligere, i forbindelse med store utbygginger av både idrettsanlegg og samfunnshus, bevilget ekstraordinære tilskudd på flere hundre tusen. Kommunen gir tilskudd til bygging av lekeplasser/nærmiljø- og friluftsanlegg, budsjettposten er på kr i 2011 og har også vært på samme beløp i veldig mange år. Side 83 11

84 4 BEHOV FOR AKTIVITET OG ANLEGG Følgende liste inneholder planer, ønsker og behov som er innmeldt og registrert i forbindelse med planarbeidet. Større anlegg og anlegg som kan bli aktuelle for søknad om spillemidler: Side 84 Type tiltak Eier / innmeldt av Kostnad Finansiering Gjennomføres Rehabilitering klubbhus/kiosk NIL Fotballhall/flerbrukshall/kaldhall NIL, N-T vgs., OSIL, NIR Resynf/nye o-kart Kj.skogen, Snemyr, Sagåsen, Storslett NIL Ombygging av Saga skistadion NIL og N-T vgs. ski Gang- og sykkelsti Straumfjordeidet (rulleski) NIL Ivareta vegen Sørkjosen Vegbrink NIL Forlenge asfaltert rulleskiløype til snuplass kraftverket NIL og N-T vgs. ski Nytt gulv i Nordreisahallen NIL Treningsbane skiskyting Kildal, 8 skiver NVS, skilinja Skileik/snowboard/liten alpinbakke Saga NVS, skilinja Terrengsykkel-/crossbane NVS, skilinja Kultur-/trimløype Straumfjord OSIL Skileikanlegg Straumfjord OSIL Uteareal m.lekeplass, sykkelbane m.m. Oksfjord OSIL Skatebane/halfpipe Oksfjord OSIL Alpinanlegg OSIL 6 mill Vannsportanlegg Oksfjordvannet OSIL 1,5 mill Kaldhall for 7 er-fotball OSIL Travbane N-T trav- og kjørelag 1 mill Rehabilitering lysløypa Rotsundelv il Utbedring Pilteritraséen Rotsundelv il

85 Side 85 Utbedring grusbane/skøytebane Rotsundelv il Kunstgress 7 er-bane Rotsundelv il O-kart Ravelseidet Rotsundelv il Kultur-/natursti Pilteridalen Rotsundelv il Oppgradering Helgelikartet Rotsundelv il Kultursti gamle Tyskerbunkerser Rotsundelv il Sykkelløype Rotsundelv il Oppgradering Holmefjellkartet Rotsundelv il Tidtakerbua i lysløype Rotsundelv il Lysløype Storvik Storvik grendelag Miniatyrskytebane innendørs Rotsundelv samfunnshus Skytebane innendørs 25 m Nordreisa skytterlag Pistolbanen i Kjellerskogen, fullføring Nordreisa pistolklubb Golfbane, 6 eller 9 hull Nordreisa idrettsråd Tennisbaner Nordreisa idrettsråd Utvide/sammenknytte løypenett Rovdas til Rungadalen Nordkjos og Str.fj.eid gr.lag Tilgjengelighet funksjonshemmede alle bygg og anlegg Nordreisa eldreråd Andre og mindre anlegg og tiltak, noen kan bli aktuelle for søknad om spillemidler: Type tiltak Eier / innmeldt av Kostnad Finansiering Gjennomføres Badstuanlegg OSIL Kulturløype i Vaddas OSIL Utvide gapahuken lysløypa Rotsundelv il Gapahuk Verdens ende Rotsundelv il Vedlikehold og utstyr Rotsundelv samf.hus Rotsundelv samfunnshus Ca 1 mill Oppgradering lekeplassen Storvik grendehus Storvik grendelag Parkeringsplass Vikastranda Storvik grendelag Natur- og kulturstier tavler m.m. Storvik grendelag Veranda til grendehuet Havnnes Vest-Uløy bygdelag Gapahuk Havnnes Vest-Uløy bygdelag Skilting kulturstien Havnnes Vest-Uløy bygdelag 13

86 Gapahuk Straumfjordnes skole Basketballbane utendørs Straumfjordnes skole Område for hundetrening, ønskes på Gorosomoan Nordreisa hundeklubb Regulering av barmarksløype for hundekjøring, etablere utedo ved gapahuk nær motorcrossbanen i Kjelleren Nordreisa hundekjørerlag Side 86 Behov og ønsker i henhold til statusbeskrivelse av anleggssituasjonen i kap : Skileikanlegg Flere skøytebaner/ -flater Fotballøkker/ -binger med kunstgress Opprusting og videreutvikling av områdene rundt skoler og barnehager Flere nærmiljøanlegg Rehabilitering av svømmehallen / nytt anlegg Bedre tilrettelegging og evt egne anlegg for funksjonshemmede Klatrevegg med høyde minimum 5 meter Utendørs aktivitetsanlegg, eks skateanlegg I forbindelse med det mer langsiktige kommuneplanarbeidet vil følgende innspill bli behandlet: Etablere Nordreisa idrettspark med tilrettelegging og anleggsbygging i området hoppbakken idrettshallen, evt etablere et nytt område for idrettsanlegg ved/på Gorosomoan. Allaktivitetsløype Reisadalen, fra Goroso til Gammetunet 14

87 5 HANDLINGSPROGRAM Kun anlegg som er listet opp i dette handlingsprogrammet, vil det være mulig å søke spillemidler til i perioden Handlingsprogrammet skal rulleres hvert år i perioden. Prioritert liste for søknader om spillemidler og utbetaling av kommunalt tilskudd (kr pr år i kulturbudsjettet). 5.1 Kulturbygg Side 87 Type tiltak Eier Kostnad Spillemidler/ Bevilget kommunalt Gjennomføres Kulturbyggmidler tilskudd Nytt tilbygg med toalett og kjøkken. Nytt gulv Gamlegården AL Innvilget Rest (2012) Arbeid pågår Halti II Nordreisa kommune Søknad Idrettsanlegg og nærmiljøanlegg Prioritet Type tiltak Eier / innmeldt av Kostnad Spillemidler Kommunalt tilskudd (Stipulert utbetaling i hht budsjett) Tidspunkt gjennomføring 1. Oppgradering av motorcrossanl. NMK Nordreisa Utbetalt Rest ( ) Ferdig i Kjelderen 2. O-kart Moan, nærmiljøanlegg Rotsundelv il Utbetalt (2013) Ferdig 15

88 3. Rehab. skiskytterstadion Saga Nordreisa il Utbetalt (2013) Ferdig 4. Rehabilitering av lysløypa Rotsundelv idrettslag Tilsagn (2014) 5. Rehabilitering av lysløypa Bakkeby ik Søknad fornyes (2014) Rehabilitering miniatyrskytebane, idr.hallen Nordreisa kommune Søknad fornyes Kunstgress 7 er-bane Oksfjord OSIL Revidert søknad ( ) Lysanlegg kunstgressbanen Nordreisa il Ny søknad ( ) 9. Rehabilitering o-kart Bakkeby Nordreisa il Ny søknad ( ) 10. Rehabilitering o-kart Garjala Nordreisa il Ny søknad (2020) Noen av følgende anlegg kan også bli aktuelle for søknad om spillemidler i perioden : Side 88 Ulike typer nærmiljøanlegg med kostnadsramme både over og under kr Nye o-kart og resynfaring av Nordreisa il gamle Nye o-kart og resynfaring av Rotsundelv il gamle Skytebane Nordreisa pistolklubb Rehabilitering av ridehall og Nordreisa rideklubb stall Fotballhall Nordreisa il Nytt gulv i Nordreisahallen Nordreisa kommune 16

89 6 VEDLEGG 6.1 Anleggsoversikt Side 89 Anlegg/anleggstype Eier Beliggenhet Størrelse Byggeår Skianlegg og løyper Lysløype Bakkeby ik Bakkeby 5,0 km 1974/85 Lysløype Nordreisa il Sørkjosen 4,6 km 1974/82 Skiløype Nordreisa il Saga 20 km Lysløype Nordreisa il Saga 7,5 km Skiskyteanlegg Nordreisa il Saga Lysløype Oksfjord og Straumfjord il Oksfjord 1,7 km 1977 Lysløype Oksfjord og Straumfjord il Straumfjord 2,4 km 1991 Lysløype Rotsundelv il Rotsundelv 4,5 km 1976/84 Hoppbakke Bakkeby ik Bakkeby 20/40 m 1984/85 Hoppbakke Nordreisa il Storslett 15/30/50 m Hoppbakke Rotsundelv il Rotsundelv 15/28 m 1985 Fotballbaner Grusbane Vest-Havnnes il Havnnes 50 x 90 m 1985 Grusbane Bakkeby ik Bakkeby 60 x 100 m 1978/81 Grusbane Kjelleren if Kjelleren 60 x 100 m 1991 Gressbane Nordreisa il Sentralidr.anlegget 60 x 110 m 1966/78 Kunstgressbane Nordreisa il Sentralidr.anlegget 64 x 100 m 2003 Grusbane Oksfjord og Straumfjord il Oksfjordhamn 60 x 100 m 1982 Grusbane Nordreisa kommune Rotsundelv skole 40 x 60 m 1977/2001 Grusbane Nordreisa kommune Storslett u-skole 40 x 60 m 1968 Grusbane Nordreisa kommune Sørkjosen skole 60 x 100 m 1952/85 Friidrettsanlegg Friidrettsanlegg Nordreisa il Storslett sentralidr. 400 m løpebane 1978 Skytebaner Miniatyrskytebane Nordreisa kommune Nordreisahallen 15 m

90 Side 90 Skytebaner Nordreisa skytterlag Kjellerskogen 100, 200 m Lerdue- og elgbane Nordreisa jeger- og fiskerlag Kjellerskogen Pistolskytebane Nordreisa pistolklubb Kjellerskogen 25 m Ikke ferdig Skytebane Rotsund skytterlag Rotsundelvdalen 100, 200 m Anlegg hestesport Ridehall Nordreisa rideklubb Tømmernes 20 x 40 m 1992 Ridebane ute Nordreisa rideklubb Tømmernes 35 x 60 m Svømmeanlegg Svømmebasseng Nordreisa kommune Storslett 12,5 x 25 m 1972 Idrettshall Idrettshall Nordreisa kommune Storslett 20 x 40 m 1988 Gymnastikksaler Gymnastikksal Nordreisa kommune Storslett skole 11 x 20 m 1969 Gymnastikksal Troms fylke Nord-Troms vg.skole 20 x 20 m 1973 Gymnastikksal Nordreisa kommune Sørkjosen skole 7 x 11 m Gymnastikksal Snemyr og Kjelleren gr.lag Reisa Montesorri 8 x 16 m 1975 Gymnastikksal Sappen leirskole AS Sappen skole 8 x 12 m 1973 Gymnastikksal Nordreisa kommune Rotsundelv skole 8 x 16 m 1961 Gymnastikksal Havnnes grendehus Grendehuset 8 x 15 m 1985 Gymnastikksal Oksfjord grendehus Grendehuset 9 x 18 m 1981 Nærmiljøanlegg Ballbane, grus Straumfjord grendelag Straumfjordnes 20 x 40 m 2002 Ballbane, grus Storvik il Kjølen, Storvik 25 x 45 m 2001 Ballbane, grus Nordreisa kommune Storslett skole 26 x 50 m 1968 Ballbinge, kunstgress Nordreisa kommune Storslett skole 13 x 21 m 2003 Ballbinge, kunstgress Oksfjord og Straumfjord il Oksfjordhamn 15 x 28 m Ballbinge, kunstgress Nordreisa kommune Rotsundelv skole 13 x 21 m 2009 Ballbane, grus Rotsundelv il Rotsundelv skole 26 x 50 m 2001 Sykkelbane Høgegga grendelag Høgegga boligfelt 2011 Orienteringskart Navn O-kart Nordreisa il Sappen Lindovara 1978/2004 O-kart Nordreisa il Snemyr Snemyr 1980/95 O-kart Nordreisa il Storslett Storslett skole? 1983 O-kart Nordreisa il Loppevoll Garjala 1983 O-kart Nordreisa il Storslett Sagåsen

91 Side 91 O-kart Nordreisa il Reisadalen Vinnelysfjellet 1992 O-kart Nordreisa il Bakkeby Bakkeby 1978 O-kart Rotsundelv il Langslett Holmefjell 1990 O-kart Rotsundelv il Moan Moan 1980 O-kart Rotsundelv il Rotsundelv Helgeli 1987 O-kart Rotsundelv il Rotsundelv Skolehaugen 1990 O-kart Rotsundelv il Rotsundelv Bankskogen 1996 O-kart Rotsundelv il Rotsundelv Skoleg.kart 1996 O-kart Oksfjord og Straumfjord il Oksfjord Sandbukt 1983 O-kart Oksfjord og Straumfjord il Oksfjord Langfjellet 1988 O-kart Sappen leirskole Sappen Haukijärvi 1995 Skøytebaner Skøytebane på fotballbane Sørkjosen skole Skøytebane på fotballøkke Høgegga, Storslett Skøytebaner på ballbaner Rotsundelv skole Badeplasser Beliggenhet Badestrand ved sjøen, friluftsområde Kvænnes, Storslett Badestrand ved sjøen, friluftsområde Flyplassen, Sørkjosen Badestrand ved sjøen Vikastranda, Steinsvik Badestrand ved sjøen Sandnes, Reisafjorden Badeplass ved ferskvann Malla-Pekan järvi (Badevannet), Sappen Fiskeplasser for funksjonshemmede Fiskeplass ved ferskvann Josvannet, Reisadalen 19

92 6.2 Kulturbygg Side 92 Husets navn Eier Brukes til Byggeår Grunnflate Tilstand Beliggenhet Adkomst f.hem. Rotsund krets Bygdeheimen Bygdeheimen Grendehus 1945/80 Ca 200 G? Rotsund Rotsundelv samfunnshus Rotsundelv samfunnshus Grendehus 1973/92 Ca 300 G? Rotsundelv Ja Bakkehus Rotsundelv og omegn??? Rotsund sanitetsforening Rotsundelv skole Nordreisa kommune Skole, bibliotek 1961/ G? Rotsundelv Ja Havnnes grendehus Havnnes Vest-Uløy by.lag Grendehus G? Havnnes Ja Lykketun Ungdomslaget Lykken 1968 Ca 200? Hamneidet Sjøstjerna Nordreisa kommune Grendehus 1965/ 93 Ca 100 G? Hamneidet Bakketun Bakkeby ik Grendehus 1951/2005 Ca 300 M Bakkeby Rotsund kapell Nordreisa kommune Gudstjenester, 1932 G? Rotsundelv konserter Sørkjosen Gamlegården Fester: Sørkjosen Grendehus 1835/ 196?/ 160 Sørkjosen Ja bygdelag 2005 Sørkjosen skole Fester: Nordreisa Skole, kulturakt. 1950/ 98? 125 G? Sørkjosen kommune Lavvoer Kronebutikken Kulturakt 2011 Sørkjosen Storslett krets Kommunehuset Nordreisa kommune Kurs, møter 1979 G Storslett Storslett skole Nordreisa kommune Skole, kulturakt. 1957/ Storslett 67/86/ 2005 Doktorgården Nordreisa kommune Møteplassen G? Storslett Nordreisa kirke Nordreisa kommune Gudstjenester, 1856 M? Storslett Kildal leirsted Fester: Ymber. Framleie Kildal og Krakenes gr.l. konserter Grendehus, overnattingsturer 1957/ M? Øvre Kildal 20

93 Side 93 Halti Nordreisa kommune Bibliotek, møter, 2001 G Storslett Ja kulturarr. Nordreisahallen Nordreisa kommune Møter, kurs, G Flomstad, Ja kino, kulturakt. Storslett Point (Ungdommens hus) Nordreisa kommune Kulturakt. 1930/ M? Storslett Storslett samfunnshus Nordreisa kommune Kulturakt., M? Storslett undervisn. Moan skole Nordreisa kommune Grendehus G Storslett Ja Sonjatun bo- og kultur Nordreisa kommune Kulturakt G Storslett Ja Nordkjos grendehus Grendehus G? Straumfjordeidet LHL-bygget Fester: Nordreisa LHL Kulturakt. grendehus G Høgegga, Storslett Snemyr Kjelleren Reisa Montesorriskole Reisa Montesorriforen Skole, grendehus G? Snemyr, Reisadalen Kjelderen samfunshus Fester: Kjelderen samfunnshus AL Kulturakt 2000 G Kjelleren, Reisadalen Ja Sappen Tørfosstunet Nordreisa kommune Museum 18- og 1900 M? Tørfoss, Reisadalen Sappen skole Sappen leirskole AS Grendehus 1973 Ca 200 G? Sappen, Reisadalen Storvik Storvik skole Grendehus 1950/ 97 CA 80 Storvik Oksfjord Straumfjord grendehus Oksfjord grendehus Oksfjord skole, bygd sammen med grendehuset Fester: Straumfjord grendehus BA Grendehus?/1996/ G Straumfjordne s Ja Fester: Oksfjord Grendehus 1981/ G Oksfjordhamn Ja grendehus AL Nordreisa kommune Kulturakt. ---/97 G Oksfjordhamn 21

94 6.3 Organiserte aktiviteter i idrettslag Idrettslag aktivitetstall pr Side 94 Lagets navn Aktivitetstall Ski Fotball Handbalterinling Orien- Syk- Annet 6-19år 20år+ Sum Bakkeby ik X Bocciaklubben Knall X Kjelleren if X NMK Nordreisa X Nordreisa dykkeklubb X Nordr hundekjørerlag X Nordreisa il X X X X X Nordr innebandykl X Nordr kickboksing X Nordreisa rideklubb X Nordreisa pistolklubb X Nordr Tae Kwon-Do X Nord-Troms padlekl X Nord-Troms trav- og kjørelag X OSIL X X Rotsundelv il X X X X Ryttersportkl NOR X SUM KART: EGET VEDLEGG 22

95 Anleggsoversikt pr 2011 Side 95 Kart

96 Side 96 Rotsund Havnnes

97 Side 97 Bakkeby - Ravelseidet

98 Side 98 Oksfjord - Straumfjord

99 Side 99 Storvik og Straumfjordeidet

100 Sentrumsområdet Side 100

101 Side 101 Kjelleren, Sappen, Øvre Reisadalen

102 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: U01 Saksbehandler: Beate Brostrøm Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 31/12 Nordreisa nærings- og kulturutvalg Velkomstopplegg for nye innbyggere i Nord-Troms Henvisning til lovverk: Vedlegg H 2 Satsing på ivaretakelse av nyinnflyttede Velkomstopplegg for nye innbyggere i Nord-Troms Henvisning til lovverk: Vedlegg H 2 Satsing på ivaretakelse av nyinnflyttede Rådmannens innstilling Det settes av kr kr i kommende driftsbudsjett for 2013, kto , til videreføring av Velkomstopplegget i Nordreisa kommune. Dette gjøres i samarbeid med Omdømmeprosjektet i Nord-Troms. Tiltakene som skal gjennomføres er: 1. Nordreisa kommune søker om abonnement på kvartalsrapporten Innflyttere til 1942 Nordreisa kommune til folkeregister v/ Skatt Nord. 2. Det utformes en felles brosjyretekst på 1 2 sider som presenterer Nord-Troms-regionen og prosjekt omdømmebygging som skal inkluderes i den enkelte kommunes brosjyrer. 3. Det utformes en brosjyre for Nordreisa kommune. Nordreisa kommune bør få utformet en egen grafisk profil. Her presenterer kommunen seg slik de finner det hensiktsmessig, men det skal inkludere fellesteksten fra punkt 2 og informasjon om boligtomter. Side 102

103 4. Det settes sammen en portovennlig gavepakke som antas gjennomførbar i hver kommune. 5. Den enkelte ordfører formulerer et velkomstbrev som sendes ut sammen med brosjyren og gavepakken hvert kvartal. 6. Det inviteres til velkomstkveld en gang per halvår. Saksopplysninger Å bli sett av sin nye hjemkommune har Storfjord og Nordreisa kommune erfart er viktig for folk. Et personlig brev eller en gave er i så måte et godt virkemiddel. Storfjord kommune har etter søknad fått tilgang til rapporten Innflyttere til 1939 Storfjord kommune fra Storfjord folkeregister v/ Skatt Nord, og har på den måten fått en bedre mulighet til å kontakte den enkelte direkte. Dette vurderes som en fordel, fordi man på den måten når fram til samtlige, og ikke bare de som får med seg en annonsert pakke. Henting av pakke fordrer at det er mulighet for å hente pakken både på dagtid og ettermiddagstid. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig å legge pakker ut på rådhuset, de bør også være tilgjengelige på bibliotek e.l. Storfjord kommune har ikke inkludert noen gaver i sitt velkomstopplegg. Det har ikke vært gjort noen vurderinger rundt dette ved innføring av tiltaket, som slik det er gjennomført i dag har et relativt lavt kostnadsnivå (kopieringsutgifter, porto, bevertning og arbeidstid). Nordreisa kommune har verdsatt sin pakke til ca 1.500,- kroner, men noen av disse utgiftene er dekket av andre (Framtid i Nord, andre). Alle seks kommuner vil ikke kunne tilby samme gaver (f.eks. er det ikke kino i alle kommuner), men noen felles regionale gaver kan tenkes, og så kan det ellers være opp til den enkelte. Ettersom kommuneidentiteten står og også i framtida vil stå sterk, og kommunene har ulike organisering av både de kommunale tjenestene og øvrige tilbud til innbyggerne, er det naturlig at velkomstpakken bærer preg av dette. Samtidig må arbeidet med å bygge et Nord-Tromsfellesskap synliggjøres. Utfordringa er å få til et felles opplegg som Når fram til samtlige nytilflyttere Er lett å gjennomføre med eksisterende bemanning i kommunene Har et kostnadsnivå som samtlige kommuner kan leve med Vurdering På bakgrunn av de tiltakene som er satt i gang gjorde Nordreisa kommune en evaluering av Velkomstpakken i første halvdel av Da hadde ordningen på gått i over 6 måneder og tilbakemeldingene var som følger, sitat: Vi har nå gjort en halvårsevaluering for å bedre kunne tilpasse innholdet i pakken. Dette var tilbakemeldingene fra 40 % av mottakerne fra august til januar. De nytilflyttede fikk orientering om pakken via kommunens hjemmeside, sosiale medier og gjennom Nordlys. Ingen hadde fått vite om dette hos sin arbeidsgiver eller skole. Side 103

104 Korrigerende tiltak: Arbeidsplass informasjon må bedres. Ansvar Næringskonsulent. Brosjyrene ble godt mottatte. Én takket for Ti på Topp kartet. Produkter/ gaver ble godt mottatte med høy score. Dette var et savn: 1. Mer informasjon om lag og foreninger. Korrigerende tiltak: Alle lag og foreninger er invitert til å bidra til pakken med egen brosjyre. Kommunen oppdaterte sin egen 2. De nyinnflyttede savnet informasjon om de nye boligtomtene. «sitat: Vi savner informasjon om de nye boligtomtene, opplever at man får litt ulike svar, og kan være vanskelig å få kontakt med de riktige personene». Korrigerende tiltak: Eget hefte om kommunens boligtomter blir tilføyd velkomstpakken. Her er informasjon om pris, regulering etc. Kart legges ved med ledige tomter synlige. Kommunen vil nå gå på en ny runde med innsanking av gaver til pakken, og man håper at Næringsforeningens bedrifter vil delta i neste pakke. Sitat slutt. Kommunen har ikke hatt ressurser nok til å aktivt drive inn sponsing til Velkomstpakken. Det er i dag kun Nordreisa kommune, Halti Nasjonalparksenter og Framtid i Nord som bidrar til pakken. Omdømmeprosjektet har følgende forslag til tiltak: 1. Nordreisa kommune søker om abonnement på kvartalsrapporten Innflyttere til 1942 Nordreisa kommune til folkeregisteret v/ Skatt Nord. 2. Det utformes en felles brosjyretekst på 1 2 sider som presenterer Nord-Troms-regionen og prosjekt omdømmebygging som skal inkluderes i den enkelte kommunes brosjyrer. 3. Det utformes en brosjyre for hver av de seks kommunene som følger den enkelte kommunes grafiske profil (om en slik finnes). Her presenterer kommunen seg slik de finner det hensiktsmessig, men det skal inkludere fellesteksten fra punkt Det settes sammen en portovennlig gavepakke som antas gjennomførbar i hver kommune (med finansiering) eller pakken kan hentes ved det lokale servicekontoret, biblioteket eller lignende: 5. 1 mnd gratis abonnement på Framtid i Nord (sponsoravtale med avisen?) a. FYSAK-kart, naturbrukskart, 5 på topp kart e.l. (kommunene) b. 1 års gratis medlemsskap for barn under 16/18 år i det lokale idrettslaget (idrettslagene) c. Bokmerke med informasjon om bibliotekenes åpningstider (kommunene) d. Ole bok for barn 0-4 og 4 år (kommunene) 6. Den enkelte ordfører formulerer et velkomstbrev som sendes ut sammen med brosjyren og gavepakken hvert kvartal. 7. Det inviteres til velkomstkveld en gang per halvår. Side 104

105 Det er antatt en økning i antall tilflyttere med 10 personer. I realiteten har kommunen uttdelt 32 pakker i året. Det settes opp følgende plan for tiltak, med kostnader og ressursbruk i 2013: Tiltak Ressurs Kostnad Abonnement på Tid 0 kvartalsrapporten Utforme felles brosjyretekst, Tid Omdømmeprosjektet Nord- Troms. Nordreisa designmal 10 timer ,- Konsulent Det utformes en brosjyre for 10 timer 2500,- Trykking Nordreisa kommune. Informasjonsbrosjyre 5 timer, design, arbeid 1500,- trykking boligtomter Porto x 50 årlig, vekt timer, pakking 3250, g, 2 cm. 65 kr 1 mnd gratis abonnement på Sponset Framtid i Nord FYSAK-kart, naturbrukskart, Sponset 5 på topp kart e.l. (kommunene) 1 års gratis medlemskap for (1000,- )hvis ikke sponset barn under 16/18 år i det lokale idrettslaget Bokmerke med informasjon 0,- Trykkes likevel om bibliotekenes åpningstider (kommunene) Ole bok for barn 0-4 og 4 år 0,- Trykkes likevel (kommunene) Den enkelte ordfører 50,- Kopi formulerer et velkomstbrev som sendes ut sammen med brosjyren og gavepakken hvert kvartal. Det inviteres til 15 timer, for, under og etter 1000,- velkomstkveld en gang per halvår. Svømmehall, billetter 4000,- Kinobilletter 6000,- Evaluering Tid 1700,- Spørreundersøkelser ,- Andre tiltak i regionen som kan ses i sammenheng med velkomstpakken: Smykkegave og samlingskveld for nyfødte i Kvænangen (1 g/år). Lestegave og gratulasjonskort fra ordføreren til nyfødte i Storfjord og Nordreisa (ved første hjemmebesøk av helsesøster). Introduksjonfolder for nytilsatte i Storfjord (sammen med tilsettingsbrev). Nordreisa kommune som stor arbeidsgiver burde også ha utformet en nytilsatt folder. Side 105

106 Side 106

107 Oppdatert Velkomstpakken i Nord-Troms - skisse (MF og BB) kt)5+npil) 0 1&44,9 Mål Nye innbyggere skal få god informasjon i innflyttingsfasen slik at de føler seg velkommen i kommunene og regionen. Tiltak Samkjøre et felles velkomstopplegg for samtlige kommuner i Nord-Troms, som speiler både den enkelte kommune og Nord-Troms som region. Målgruppe Alle som flytter til kommunen og regionen, enten det er tilbakeflyttere eller nytilflyttere. Utgangspunkt Storfjord og Nordreisa har begge innført opplegg for å ønske tilflyttere velkommen til kommunen. Oppleggene kan skjematisk beskrives slik: Storfjord Nordreisa Abonnerer på kvartalsrapporten "Innflyttere til 1939 Storfjord kommune" fra Storfjord folkeregister v/ Skatt Nord. Hvert kvartal (4 ggr/år): Utsending av en velkomsthilsen husstander. Innhold: Velkomstbrev til alle nye signert ordføreren Velkomstbrosjyren "Velkommen til Storfjord et engasjert Mangfold". Hvert halvår (2 ggr/pr): Velkomstkveld for innflyttere der det serveres kake og kaffe/te/brus. ut en personlig invitasjon til alle nye husstander Det sendes signert ordføreren i perioden. En velkomstpakke kan hentes på rådhuset og biblioteket. Pakken annonseres på nett og i alle kommunale bygg. Innhold: Velkomstbrev Billetter til svømmehall Billetter til kino Rotsund Havnes fergebilletter Gratis abonnement Framtid i Nord Gratis medlemskap for to barn i Nordreisa IL Handlenett Informasjonsbrosjyrer 5 på topp Ole bok for barn 0-4 og 4 år. Side 107

108 Oppdatert Vurdering Å bli sett av sin nye hjemkommune har Storfjord og Nordreisa kommune erfart er viktig for folk. Et personlig brev eller en gave er i så måte et godt virkemiddel. Storfjord kommune har etter søknad fått tilgang til rapporten "Innflyttere til 1939 Storfjord kommune" fra Storfjord folkeregister v/ Skatt Nord, og har på den måten fått en bedre mulighet til å kontakte den enkelte direkte. Dette vurderes som en fordel, fordi man på den måten når fram til samtlige, og ikke bare de som får med seg en annonsert pakke. Henting av pakke fordrer at det er mulighet for å hente pakken både på dagtid og ettermiddagstid. Det er med andre ord ikke tilstrekkelig å legge pakker ut på rådhuset, de bør også være tilgjengelige på bibliotek e.l. Storfjord kommune har ikke inkludert noen gaver i sitt velkomstopplegg. Det har ikke vært gjort noen vurderinger rundt dette ved innføring av tiltaket, som slik det er gjennomført i dag har et relativt lavt kostnadsnivå (kopieringsutgifter, porto, bevertning og arbeidstid). Nordreisa kommune har verdsatt sin pakke til ca 1.500,- kroner, men noen av disse utgiftene er dekket av andre (Framtid i Nord, idrettslag???). Alle seks kommuner vil ikke kunne tilby samme gaver (f.eks. er det ikke kino i alle kommuner), men noen felles regionale gaver kan tenkes, og så kan det ellers være opp til den enkelte. Ettersom kommuneidentiteten står og også i framtida vil stå sterk, og kommunene har ulike organisering av både de kommunale tjenestene og øvrige tilbud til innbyggerne, er det naturlig at velkomstpakken bærer preg av dette. Samtidig må arbeidet med å bygge et Nord-Troms-fellesskap synliggjøres. Utfordringa er å få til et felles opplegg som Når fram til samtlige nytilflyttere Er lett å gjennomføre med eksisterende bemanning i kommunene Har et kostnadsnivå som samtlige kommuner kan leve med Forslag til tiltak Hver kommune søker om abonnement på kvartalsrapporten "Innflyttere til 19xx NN kommune" fra NN folkeregister v/ Skatt Nord. Det utformes en felles brosjyretekst på 1 2 sider som presenterer Nord-Tromsregionen og prosjekt omdømmebygging som skal inkluderes i den enkelte kommunes brosjyrer. Det utformes en brosjyre for hver av de seks kommunene som følger den enkelte kommunes grafiske profil (om en slik finnes). Her presenterer kommunen seg slik de finner det hensiktsmessig, men det skal inkludere fellesteksten fra punkt 2. Det settes sammen en "portovennlig" gavepakke som antas gjennomførbar i hver kommune (med finansiering): 1 mnd gratis abonnement på Framtid i Nord (sponsoravtale med avisen?) FYSAK-kart, naturbrukskart, 5 på topp kart e.l. (kommunene) Side 108

109 Oppdatert års gratis medlemsskap for barn under 16/18 år i det lokale idrettslaget (idrettslagene) Bokmerke med informasjon om bibliotekenes åpningstider (kommunene) Ole bok for barn 0-4 og 4 år (kommunene) nb! Ikke kjent med dette opplegget?? Den enkelte ordfører formulerer et velkomstbrev som sendes ut sammen med brosjyren og gavepakken hvert kvartal. Det inviteres til velkomstkveld en gang per halvår. Andre tiltak som kan ses i sammenheng med velkomstpakken Andre tiltak i regionen som kan ses i sammenheng med velkomstpakken: Smykkegave og samlingskveld for nyfødte i Kvænangen (1 g/år?). Lestegave og gratulasjonskort fra ordføreren til nyfødte i Storfjord og Nordreisa (ved første hjemmebesøk av helsesøster). Introduksjonfolder for nytilsatte i Storfjord (sammen med tilsettingsbrev). Side 109

110 Nordreisa kommune Utviklingsavdeling Nordreisa Nærings og kulturutvalg Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato 2011/ /2012 U Satsing på ivaretakelse av nyinnflyttede Vedtaket kan påklages til Nordreisa Kommune. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Med hilsen Beate Brostrøm næringskonsulent Direkte innvalg: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bankkonto: Postboks 174 Sentrum 17 Telefaks: Storslett Organisasjonsnr: E-post: postmottak@nordreisa.kommune.no Side 110

111 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2011/ Arkiv: U01 Saksbehandler: Beate Brostrøm Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 34/11 Nordreisa formannskap Satsing på ivaretakelse av nyinnflyttede Henvisning til lovverk: Saksprotokoll i Nordreisa formannskap Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Nordreisa kommune setter av kr i kommunalt utviklingsfond, til velkomstpakke for nyinnflyttede husstander. Velkomstpakken skal gi kommunen anledning til å ønske nye innbyggere velkommen hit. Velkomstpakken skal også bidra til at nye innbyggere lettere blir inkludert og får en meningsfull og begivenhetsrik hverdag. Rådmannens innstilling Nordreisa kommune setter av kr i kommunalt utviklingsfond, til velkomstpakke for nyinnflyttede husstander. Velkomstpakken skal gi kommunen anledning til å ønske nye innbyggere velkommen hit. Velkomstpakken skal også bidra til at nye innbyggere lettere blir inkludert og får en meningsfull og begivenhetsrik hverdag. Side 111 Side 2 av 2

112 Saksopplysninger Nyinnflyttede og videreflyttere Fraflyttingen er på varig basis 56 prosent blant guttene og 60 prosent av jentene vokst opp i Nordreisa. Det er noe høyere fraflytting enn i kommuner flest (som er henholdsvis 45 og 53 prosent). Flest jenter flytter permanent fordi kvinner i større grad bosetter seg i mannens hjemkommune enn omvendt når de etablerer seg, igjen i forbindelse med at menn har/overtar næringseiendom. I Nordreisa er kjønnsforskjellen mindre enn i kommuner flest. Nyinnflyttere: Alle som melder flytting inn til Nordreisa i løpet av fasen år kalles nyinnflyttere. Av disse bor noen der fortsatt når de er i 40-årsalderen, men de fleste har flyttet ut igjen. Nyinnflyttingen er høy. Det store flertallet har likevel endt opp som videreflyttere, mens de som er blitt boende, og som utgjør gruppen av tilflyttere i kommunen, utgjorde henholdsvis 28 menn og 43 kvinner målt i forhold til 100 gutter og jenter i ungdomskullene 25 år før. Flyttetapet fra barn til voksen målt i forhold til størrelsen på ungdomskullet (lik 100) blir da differansen mellom tilflytterne og de fraflyttede: 56 gutter flyttet ut, 28 andre kom inn og ble boende, og de øvrige 28 gikk tapt. Av jentene flyttet 60 ut, de ble erstattet av 43 utenfra, og tapet gjennom prosessen fra barn til voksen ble da på 17 kvinner. NIBR-notat: 2008 Tabell 3.2 Flyttehistorisk oversikt for årskullene født , fulgt fra de var 15 til 40 år (38-42 år ved utgangen av 2005). Nordreisa kommune. Absolutte tall Nordreisa Menn Kvinner Antall i ungdomskullet * Bofaste * Tilbakeflyttere * Fraflyttede Nyinnflyttere i alt * Tilflyttere * Videreflyttere Flyttetapet i livsfasen Antall voksne, år I følge disse tallene flytter 74 % av nyinnflyttede menn videre og 67 % av kvinnene. Kommuneøkonomi per nye innbygger Innbyggerne er viktige for kommuneøkonomien. Å få folk å bli er viktig ikke bare for kommunens skatteinntekter, men også for verdiskapning generelt. Nyinnflyttere kan bidra med kompetanse, ideer og nettverk som er viktige for kommunens framtid. Så den reelle verdien av en ny innbygger er mye større enn den rent økonomiske i forhold til skatteinntekter. Kynisk sett er hver ny innbygger kr i skatteinntekter. Å begrense videreflyttingen vil være et ledd i å bedre kommuneøkonomien. Tabell under er et eksempel på reduksjon av 30 innbyggere i ulik aldersgrupper. Personer Rammetilskudd Skatt-overslag 10 stk år kr kr stk 6-15 år kr stk 3-5 år kr Side 112 Side 3 av 3

113 3 stk år kr kr stk år kr kr kr kr Hvordan få noen til flytte hit og bli her? Faktorer: Arbeid og bolig: Rammebetingelser, begge må fungere. Arbeid er nødvendig men ikke tilstrekkelig. Sted og miljø: Attraktivitetsfaktorer som gir uttelling når arbeid og bolig er under kontroll åpner for bolyst. Familie/helse: Individuelle ønsker og behov som kan tilfredsstilles når arbeids- og boligsituasjon er grei, og når man er fornøyd med forholdene knyttet til sted og miljø. Sammenhengen i flyttemotiver er komplisert. Alle faktorene må på en eller annen måte oppfylles. Generelt sett; en person med tilknytning til Nordreisa vil lettere flytte hit for å ta jobb enn en uten tilknytning. Det er da et problem at færre ungdommer er fra Nordreisa. Dette gjør at begrepsbruk som få ungdommen vår tilbake blir ikke tilstrekkelig, og begrepsbruken utelukker og fremmedgjør de andre. Tradisjonelt har politikk for regional utvikling i stor grad basert seg på næringsutvikling. Tankegangen har vært at om man skaper et gunstig miljø for bedrifter (business climate) vil folk flytte etter jobbene. Richard Florida og hans teorier om den kreative klassen snur dette på hodet. I følge Florida han er det human-kapitalen man finner hos disse menneskene som i dag er den viktigste driveren i økonomien. Den kreative klassen ser seg i første omgang etter spennende steder å leve ( people s climate ), og dernest etter interessante jobber. Grunnen til at den kreative klassen er nøkkelen til økonomisk vekst er at de blant annet er intellektuelt åpne og dermed står bak de fleste innovasjoner. Steder der den kreative klassen er overrepresentert er således vinnere i dagens globale økonomi. I følge Florida finner man derfor den største økonomiske veksten på steder preget av toleranse, mangfold og kreativitet. Østforsk notat Det er derfor viktig at man i denne sammenheng legger til rette for nyinnflyttere uten tilknytting til bygda. I motsetning til tilbakeflyttere, er ikke nyinnflyttere kjent i området og heller ikke kjent med fritidsaktiviteter, friluftsområder, frivillige organisasjoner med mer. Kommunen bør legge til rette for slik informasjon. Det å føle seg velkommen I boka Det gode vertskapet av Jan Gunnarsson og Olle Blohm trekker de frem faktorer som kan gi pekepin på om vi legger til rette for at de som kommer hit føler seg velkomne. Noen faktorer som er viktige er: Informasjon- jeg må vite hvor jeg skal gå og hva jeg skal gjøre. Oppmerksomhet- Noen merker at jeg er her Vennlighet- Jeg møter mennesker som bryr seg Side 4 av 4 Side 113

114 Lyttende verter- Jeg blir forstått Det er i tillegg viktig å føle seg inkludert i samfunnet, for å unngå at den nye innbyggeren skal bli ensom her. Hva kan kommunen gjøre For å dekke de overnevnte kriteriene kan kommunen: Informere godt om tjenester, muligheter og hva man kan ta seg til her. Vi kan vise at vi bryr oss om at de kommer til oss ved å tilby nyinnflyttere en gave per husstand, som skal gi dem informasjon, anledning til å bruke fritidsaktiviteter og utforske hva kommunen kan tilby og knytte bånd til innbyggere her. Legge til rette for enkel informasjon: nettsiden vår Næringskonsulenten har allerede tilrettelagt for slik type informasjon. Blir lansert snart. Velkomstpakke Organisering av Velkomstpakke til nye innbyggere: Alle nye husstander som flytter til Nordreisa får tilbud om å hente velkomstpakken på kommunes servicetorg. Dette er informert om via nettsiden og linken Flytte hit? Ved henting skal den nye innbyggeren få muligheten til å bli kjent med hvilke tjenester servicetorget og kommunen kan bistå med. Innhold i selve pakken, papir materiale tilgjengelig i filmappen Velkomstpakke: 2 gratis inngangsbilletter til svømmehallen 2 gratis billetter til Nordreisa Kino Gratis billetter til Havnnes-Rotsundferga Gratis abonnement på Framtid i Nord i en måned Gratis medlemskap i Nordreisa IL for inntil to barn i ett år Om Nasjonalparklandsbyen Om kommunen Ka kain man gjøre i Reisa, da?- veileder for fritidsaktiviteter. Hilsen fra Næringsforeningen. Pakken med alt legges i Nordreisas Miljøhandlenett! Det å føle seg velkommen er viktig for alle. Det å ta godt imot alle nye innbyggere er viktig. Alle skal oppfatte Nordreisa som et godt vertskap. Kostnader og finansiering av ordningen Hva? Kostnad Formål Intern ekstern 2 gratis inngangsbilletter til 80 Å delta i samfunnet svømmehallen 2 gratis billetter til Nordreisa 150 Å delta i samfunnet Side 114 Side 5 av 5

115 Kino Gratis billetter til Havnnes- Rotsundferga Gratis abonnement på Framtid i Nord i en måned 100 Å oppleve kommunen (200) Informasjon og deltakelse. Mulig FiN finansierer selv. Gratis ti på topp for to voksne 200 Å oppleve kommunen Gratis medlemskap og treningsavgift i Nordreisa IL for inntil to barn i ett år 600 Inkludering og deltakelse Om Nasjoanlparklandsbyen Print Informasjon Om kommunen Print Informasjon Ka kain man gjøre i Reisa, da? Print Informasjon Hilsen fra Næringsforeningen. 0 Oppmerksomhet Miljøbærenett - Oppmerksomhet Informasjon servicetorg 0 Oppmerksomhet, lyttende verter og vennlighet. Sum per pakke totalt Vi kan legge opp til at kommunen utleverer ca slike i året basert på grunnlagstall 59+81/ 3 per husstand = 46,6. Nibr notat nevnt ovenfor. Det er heller ikke sikkert at alle nyinnflyttere fanger opp tilbudet, eller har behov for tilbudet. Totalbudsjett per år: kr. For 30 pakker. Skolelever fra Nordreisa Videregående skole er ikke inkludert i ordningen. Kommunen kan bidra med informasjon og annen tilrettelegging i forbindelse med skolestart. Vurdering Det er viktig at Nordreisa kommune hevder seg i den globale konkurransen om menneskelige ressurser. Det er jobbet mye på trivsel, friluftsliv og idrett. Dette bør være neste steg. Å ivareta nyinnflyttede er et ledd i regional utvikling og kan være medvirkende til næringsutvikling, kulturberikelse og innovasjon. Nordreisa har et usedvanlig stort tall med nyinnflyttere sammenliknet med andre små kommuner, i følge statistikken, men det ser ut til at mange flytter videre. Kanskje kommunen kan legge til rette for at disse skal bli inkludert i samfunnet og delta på arenaer der de kan knytte bånd med befolkningen her. Å bremse videreflyttingen vil kunne gi kommunen bedre økonomi i fremtiden. Side 115 Side 6 av 6

116 Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2012/ Arkiv: U01 Saksbehandler: Beate Brostrøm Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 32/12 Nordreisa nærings- og kulturutvalg Igangsetting av Næringsplanarbeid for Nordreisa Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Forslag til planprogram for Næring for Nordreisa Rådmannens innstilling Nærings- og kulturutvalget vedtar oppstart av planprosessen av en Næringsplan for Nordreisa kommune Rekruttering av ressursgruppe må iverksettes - Mandat og arbeidsfordeling må lages - Annonsering av planoppstart må offentliggjøres Kr settes av i budsjettet til tiltak fra Driftsmidler til tiltak for næring for Saksopplysninger Henviser til vedtak i kommunestyret om en planstrategi der det sies at det skal lages en Næringsplan for Nordreisa i Vurdering Planprosessene må komme raskt i gang, og forslag til planprogram kan brukes som et utgangspunkt i planoppstart. Side 116

117 2012 Forslag Planprogram Næringsplan for Nordreisa Kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven. Behandlinger: Planstrategi vedtatt i Nordreisa kommunestyre Forslag til planprogram Nærings ogkulturutvalget Beate Brostrøm Nordreisa Kommune Side 117