VASSDRAGSRAPPOR T S0KKUNDA IS8N

Transkript

1

2

3 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG VASSDRAGSRAPPOR T S0KKUNDA S8N

4 - 1 - Forord Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet planarbeidet i Hedmark fylke. Rapporten redegjør for mulige kraftverksplaner i tilknytning til Søkkundavassdraget, beskriver brukerinteresser og vurderer konsekvensene aven eventuell realisering av utbyggingsplanene. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og at de er satt opp ut fra en vurdering av prosjektet sett isolert. Den foreløpige konsekvensvurderingen vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenlignes med andre prosjekter i Samlet plan. Hedmark Energiverk har i 1981 sammen med Stor.-Elvdal Kraftlag forhåndsmeldt prosjektet etter vassdragsreguleringslovens 4a. Det forhåndsmeldte prosjektet samsvarer stort sett med det utbyggingsalternativet som er beskrevet i kap. 3 i vassdragsrapporten. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samlet plan-medarbeider i Hedmark fylke, Are Mobæk. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. listen over bidragsytere bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Søkkunda-prosjektet i Samlet plan. Hamar, mars 1984 ~;~:s ~J)b1fJj Are Mobæk \ \ -, "

5 - 2 - NNHOLD Forord SØKKUNDA - NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN Naturgrunnlag Samfunn og samfunnsutvikling BRUKSFORMER OG NTERESSER VASSDRAGET s og vanntemperatur Naturvern Friluftsliv vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensing Kulturminnevern Jord- og skogbruk Reindrift (ikke aktuelt) Flom- og erosjonssikring Transport VASSKRAFTPROSJEKTENE Utbyggingsplaner i 004 Glomma - Søkkunda Hydrologi, Reguleringsanlegg Vassveger Kraftstasjon Anleggsveier. Tipper. Massetak. Anleggskraft. Samband. Kompenserende tiltak nnpassing i produksjonssystemet Kostnader pr O : VRKNNGER AV UTBYGGNGEN virkninger på naturmiljøet Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensing Kulturminnevern Jord- og skogbruk Reindrift (ikke aktuelt) Flom- og elosjonssikring Transport Regional økonomi OPPSUMMERNG 67 6 OVERSKT OVER BDRAGSYTERE 73

6 Fortegnelse over kartbilag TEMA KARTBLAG NR. Utbyggingsplan Anleggsveier, tipper, linjer 3.2A 3.3A Bosetting/kommunegrenser Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning* Vern mot forurensning* Kulturminnevern l Landbruk/reindrift* Flom- og erosjonssikring Transport* 9 s/vanntemperatur/klima 10 *For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet temakart. Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.2 og 3.3 som følger etter kap. 3.

7 - 4 - SØKKUNDA - NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1. 1 Naturgrunnlag Søkkunda er et vestlig sidevassdrag til Glomma i Stor-Elvdal kommune. Elva munner ut i Glomma ca 25 km sør for kommunesenteret Koppang. Vasskraftprosjektet omfatter foruten Søkkunda også elvene Hemla i sør og Rogna og Søndre Eldåa i nord Berggrunnsgeologi Søkkunda med nedbørfelt ligger sentralt i det store østnorske sparagmittområdet med bergarter som tilhører den såkalte Brøttumsformasjonen. Berggrunnen består hovedsaklig av næringsfattige sandsteiner, men feltet har også innslag av kabonatholdige elementer Geomorfologi Generelt for store deler av nedbørfeltet er de rolige landskapstrekkene. De høyestliggende partiene mot vest har snaufjell med runde, lave fjellrygger. Stedvis finnes det rester etter den gamle,paleiske overflaten som store åpne landskapstyper. Myrfrekvensen i området er stor, og feltet har store partier med åpne, vannrike myrflater. Elvene renner med moderat fall over store deler av feltet. Søkkunddalen ovenfor Møklebysetra er vid og åpen. Ned mot Glommas dalføre endrer både elvene og landskapet karakter. Søkkunda har her gravd ut en trang V-formet dal. Denne elvestrekningen har tre markerte fossefall - Kolåsmyrfallet - Storfallet og Veslefallet. Tilsvarende trange V-daler finnes også langs de nedre delene av både Rogna og Søndre Eldåa Kvartærgeologi Området ligger sør for isskillets lokalisering ved avslutningen av siste istid. Brebevegelsen har gått mot sør og sørøst, omtrent parallelt med Østerdalen.

8 - 5 - store deler av feltet ligger et sammenhengende dekke av morenemateriale. på de høyeste toppene er det blokkhav. tilknytning til Møklebysjøen finnes det store kvartære avsetninger. Ned mot Glomma er det lagt opp mektige glasifluviale avsetninger med en rekke formelementer som eskere, dødisgroper, smeltevannsløp og terrasser. Søkkunda har gravd seg ned i morenen og de glasifluviale avsetningene. Materialet er lagt opp i ei vifte som gradvis går over i elvesletta mot Glomma Klimaet i Søkkundas nedbørfelt må karakteriseres som kontinentalt med kalde vintre og forholdsvis varme somre. Området ligger i en relativt nedbørrik del av Hedmark fylke og årsnedbøren ligger i gjennomsnitt rundt mm. Størsteparten av dette faller i sommerhalvåret. Temperaturvariasjonene gjennom året er store. Gjennomsnittstemperaturen for årets varmeste måned (juli) ligger rundt +18 0C, mens den tilsvarende for kaldeste måned (januar) ligger rundt -SoC. Vekstsesongens lengde (antall døgn med gjennomsnittstemperatur høyere eller lik +6 0C) ligger i de klimatisk gunstigste delene av feltet opp mot 160 døgn. vintertemceraturene i området kan bli svært lave og alle deler av vassdragssystemet. fryser til i vinterhalvåret. sforholdene må karakteriseres som stabile. Det spesifikke avløpet fra delnedbørfeltene i utbyggingsområdet varierer mellom 19 og 25 l/km/s. gjennomsnitt ved inntaket for det planlagte kraftverket i Søkkunda er avløpet fra det samlede feltet Deregnet til 22,7 1/km2/s. Dette gir en midlere vannføring på 3,71 m3/s. Vannet i hele vassdragssystemet er relativt sterkt jern- og humuspåvirket som et resultat at den store myrfrekvensen i området. Hydrologisk kan utbyggingsområdet deles inn l Hovda, Søkkunda, Rogna og Søndre Eldåa. fire hovedelementer Hovda har stort sett bekkekarakter innen ae~ aktuelle området, men feltet omfatter også Himmelsjøen, en relativt grunn og produktiv fjellsjø på ca 0,3 km2. Søkkunda b~-~ jevnt fall over den øverste strekningen ned mot Møklebysetra. Nedstrøms denne faller elva brattere med tre konsentrerte fall før den igjen falter ut og renner gjennom et deltaområde ut mot Glomma. Søkkundas nedbørfelt omfatter også Møklebysjøen. Denne sjøen må karakteriseres som en oligotrof fjellsjø. Sjøen har en overflate på ca 2,3 km2 og er regulert ca 3,25 m i tilknytning til det eksisterende kraftverket ved Storfallet i Søkkunda. Kvitåa forbinder sjøen med Søkkunda.

9 - 6 - Rogna har bekkekarakter over store deler av sitt løp med mer konsentrert fallstrekning i de midtre partiene. en noe Søndre Eldåa har også bekkekarakter. Aa er relativt sterkt myrpåvirket ettersom den drenerer store myrflater i tilknytning til Børtne Naturgeografisk må det aktuelle nedbørfeltet plasseres i den boreale forfjellsregionen. De lavereliggende partiene langs Glommas dalføre representerer Elverumstypen med store felter av smalkronet furuskog over de store løsmasseavsetningene. Det meste av skogen i nedbørfeltet er imidlertid grandominert og tilhører en østlig utpost av den naturgeografiske underregionen "Buskeruds- og Opplands barksoger". Spennvidden i vegetasjonstyper innenfor nedbørfeltet er stor. Over tregrensen finner en stort sett en mosaikk mellom blåbærblålynghei, grepplyng-rabbesivhei og finnskjegg-stivstarrhei over store partier. Bjørk danner tregrense og store arealer opp mot snaufjellet er dekket av blåbær-fjellbjørkeskog. Rikere partier innenfor bjørkefeltet finnes også, og høgstaudefjellbjørkeskog dekker en del av arealene i fuktige, grunnvannspåvirkede dråg og i oversvømmelsessonene langs vannvegene. Sølvviersamfunn på høgstaudebunn dekker også betydelige arealer langs vannvegene. Nedbørfeltet har store myrområder blant annet ved Børtne, i Søkkunddalen, Kolåsmyra og i områdene rundt Himmelsjøen. Rismyr og fattigmyr dekker store felter, men feltet har også betydelige innslag av mellommyr, den siste myrtypen i skrånende terreng med tydelig grunnvannspåvirkning. Fuktigere myrpartier har store gjengroingsfelter av storstarrsump med flaskestarr som dominerende art. Denne typen har stor utbredelse på Kolåsmyra. Søkkundas nedbørfelt under fjellbjørkeskogen er i hovedsak et granområde. Blåbærgranskog dekker store arealer. Enkelte partier langs vassdragene har gransumpskog. Feltet har også betydelige arealer som er dekket av småbregne- og høgstaudegranskog. Høgstaudetypen har stedvis en svært rik utforming, spesielt langs Rogna og langs Søkkunda nedenfor Kolåsmyrfallet." Lavereliggende områder har betydelige innslag av frodig gråorheggeskog langs vannvegene. Nedover mot Glommas dal føre har feltet større arealer med bærlyng-barblandingsskog og lavfuruskog på de mektige løsavsetningene. '1.1.5 Størsteparten av nedbørfeltet er dekket av skog- og andre utmarksarealer. Kraftanlegget i Søkkunda vil samlet utnytte et nedbørfelt på ca 164 km2.

10 - 7 - To talt berøre r utbyggingen av Søkkunda nedbø rfe l ter på tilsammen c a 20 5 km2 de r som en t ar med restnedbø r felt nedstrøms overføringsstedene fo r de r e s p ek t i v e vassdragsavsnittene. t i l l e g g komme r Hemlas nedbørfelt nedstrøms Himmelbogen. Areal ene i berør te fel ter fordele t" seg på følgende må t e : Skog ca 102 km2 Fjell " 52 " My r " 45 " Vann " 5 " Jordbruksland " 1 " Sum ca 20 5 km2 Jordbruksarealene e r for en stor del begrense t til de nedre delene av Rogna o g Søkkunda. til l e g g finnes det no e ove r f latedyrk e t mark i t i lknytning til seteranleggene i området.

11 Samfunn og samfunnsutvikling Søkkunda-prosjektet ligger i Stor-Elvdal kommune. Dagpendlingsområdet består i tillegg av Amot kommune. Begge kommuner hører inn under Elverum handelsdistrikt. Som fellesbetegnelse for de to kommunene i dagpendlingsområdet vil en heretter i den regionaløkonomiske beskrivelsen bruke "regionen". Tabell 1.1 Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året. Ar Amot Stor Elvdal Regionen Tabell 1.2 Naturlig tilvekst, flytting og samla tilvekst i %, gjennomsnitt for.årene Amot Stor Elvdal Fylket Naturlig tilvekst -0,3-0,6-0,2 Netto flytting -0,3-0,2-0,4 Samla tilvekst -0,5-0,8-0,2 Som en ser av tabellene har folketallet gått noe tilbake i Stor-Elvdal kommune i løpet av tiårsperioden fra 1970 til tilsvarende periode er befolkningsstørrelsen i Åmot økt noe. Av prognose~for befolkningsutviklingen i regionen fram mot år 2000 framgår det at en tilsvarende befolkningsutvikling forventes å ville fortsette.

12 - 9 - Tabell 1.3 Folketallet i kommunene pr og framskriving av folketallet i kommunene, fordelt på aldersklasser. Alt. Kl 82 - Naturlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 år :-16: :-16: :-16:--- Tat Tot ls Tot ls ~ Amot Stor-Elvdal Regionen Fylket Kilde: Statistisk Sentralbyrå Utenom et fåtall husstander langs de nedre delene av Rogna finnes det ikke fast bosetting i nedbørfeltet. Søkkunda og Fra lokaliseringsstedet for den planlagte kraftstasjonen i Søkkunda til kommunesenteret i Stor-Elvdal, Koppang, er det ca 25 km. Tilsvarende avstand til Rena som er kommunesenteret i Amot, er ca 30 km Tabellen på neste side viser en oversikt over sysselsettingen fordelt på næring og kjønn i årene 1970 og løpet av den nevnte perioden er det skjedd tildels vesentlige forskyvninger innen sysselsettingsbildet.

13 .2.3 ~~~~Qg~!~~_~g_~Y~~~!~~~~~Qg J Tabell 1.4 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring og kjønn, 1970 (i parentes) og Over 500 timer. Prosent i næringsgrupper Amot Stor-Elvdal 1239 ( 1457) 878 ( 1074) 601 ( 460) 456 ( 389) 1840 ( 1917) 1334 ( 1463) 11 (20) 16 (29) 29(28) 22 (19) 16(14) 10 ( 9) 11 (10) 12 ( 9) 7 ( 7) 10(11) 25 (18) 30 (19) Hegionen 2117 ( 2531) 1057 ( 849) 3174 (3380) 13 (24) 26 (24) 13 (12) 11 ( 9) 9 ( 9) 27(18) Fylket (51523) (20620) (72143) 13 (24) 23 (22) 11(12) 13(11) 7 ( 7) 34 (22) Kilde: Folke- og boligtellingene 1970 og 1980, SSB

14 Tabell 1.5 Arbeidskraftregnskap for kommunene. for 1980 Alle tall Tilbud arb.kraft - Arbeidsløshet Sysselsatte obsatt i kommunen - Utpendling + nnpendling Ettersp. arb.kraft Amot Stor Elvdal Kilde: Folke- og boligtellinga 1980, SSB Fra 1980 til 1982 har det vært en betydelig økning i arbeidsløsheten i de to kommunene. Primærnæringene Sysselsettingen i primærnæringene har gått noe tilbake i begge kommunene i løpet av tiårspeioden fra 1970 til Landbruksnæringene sysselsatte henholdsvis 11 og 16 prosent av den yrkesaktive andelen av befolkningen i Amot og Stor-Elvdal pr '1980. Regionens samlede jordbruksareal er beregnet til dekar. Av dette er ca 94 prosent fulldyrket. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er 88 dekar. 32 prosent av brukerne har mer enn 100 dekar jordbruksareal. Jordbruket drives ofte i kombinasjon med skogbruk. 56 prosent av brukerne har imidlertid mindre enn 250 dekar produktivt skogareal, mens 26 prosent har mer enn 1000 dekar skogareal. Deltidsarbeid innen primærnæringene synes å være relativt vanlig i regionen. Av oversikten under framgår det at i overkant av 60 prosent av brukerne henter mer enn halvparten av sin samlede inntekt på aktiviteten utenom sine respektive bruk. Antall bruk Andel av familiens nettoinntekt som kommer fra bruket prosent Kilde: Landbrukstellinga 1979

15 ndustri, bygge - og anleggsvirksomhet Regionen har flere bedr ifter som e n eventuel l kraftutbygging i Søkkunda v i l kunne dra nytte av. - På Re na finnes det bedrifter som kan l evere ferdigbetong. De t aktuel l e a nl e g g somr å d e t e r forøvr ig rik t på sand - og g r u s r e s s u r s e r. - begge kommuner f innes det mindre t r a n s po rts e l s ka per som baserer s in drift på l o ka l bygge - og anleggsv i rksomhe t. Størst kapasitet f i n n e s i Amot. - r egionen f i n n e s det flere mindre en t reprenør f i rmaer med ulik ko mp e t a n s e innen bygge - og anl eggsnæringen. - på Koppang finne s de t et s tør re sagbr uk som v i l kunne l evere skur - og høvel last t il e t eventuel t kraftprosjek t Kommunale r e s s ur s er Tabell 1. 6 Kommuner egnskaper Amo t S tor Elvdal Fylket Folketall (K r pr i n n b yg ger ) Skatter og alm. avgift Skat teutjamn Ov e r f. til undervisn O Driftsin n t.* Driftsutg.** Utg. nybygg/ nye a n l e g g * * Lånegjeld Re n t e r/ avdr. i % av skatter og s kat t e utj. % tilskudd Undervisn Kilde : Statistisk sentralbyrå * nkl. skat ter, ove rføring e r, eksk l. kommunen s for ret n i ngsd r ift * * Eksk l. kommunens fo r retning s d r ift

16 Boligbyggingen i kommunene har variert noe fra år til år, noe som framgår av tabell 1.7. Tabell 1.7 Fullførte boliger i Stor-Elvdal og Amot kommune i perioden Ar Stor-Elvdal Amot Kilde: Statistisk sentralbyrå utbyggingskommunen Stor-Elvdal er det lagt opp til at den framtidige boligbyggingen for en stor del skal konsentreres til kommunestedet Koppang. Videre er det også lagt opp til noe spredt boligbygging i tilknytning til de ulike grendesamfunnene. Tomtekapasiteten må generelt karakteriseres som god. Skolekapasiteten i Stor-Elvdal karakteriseres som god i fylkesplanen for Hedmark ( ). Kommunen har delvis videregående skoletilbud. 2 BRUKSFORMER OG NTERESSER VASSDRAGET 2.0 s og vanntemperatur(kartbilag 10) På grunn av tapping av Møklebysjøen går Kvitåa åpen ned til samløpet med Søkkunda stort sett hele vinteren. første halvpart av vinteren går også Søkkunda åpen et stykke nedover fra samløpet, og isforholdene vil ofte være ustabile helt ned til inntaksmagasinet for det nåværende kraftverket i Søkkunda. Søkkunda ovenfor samløpet med Kvitåa og andre biever til Glomma i området har stabile isforhold gjennom det meste av vinteren. Strandsoneisen på Møklebysjøen er sikkert preget av sprekker som muligens vil vanskeliggjøre trafikk til og fra isen der strendene er bratte. sen innen vassdragssystemet er lite brukt i transportøyemed. Med unntak av Kvitåa og Søkkunda nedenfor samløpet med Kvitåa, kan isen sikkert trafikkeres der fallet er lite.

17 Naturvern (kartbilag 2) Landskapsmessig synes Søkkundas utvidete nedbørfelt å være relativt representativt for regionen. Landskapstrekkene er rolige med få dominerende elementer. Fjellet Horta i den østlige delen av feltet ruver noe over landskapet forøvrig og er synlig fra store deler av Østerdalen, særlig vest for Glommas dalføre. nord rager Rognvola noe opp over de skogkledte områdene omkring. Fjellene i vest er slakere uten spesielt markerte topper. Geologisk ligger nedbørfeltet sentralt i det store øst-norske sparagmittområdet. Berggrunnen består overveiende av lite næringsholdige sandsteiner som er tungt oppløselige og som gir opphav til et relativt skrint jordsmonn. Stedvis finnes det imidlertid skifre og karbonatholdige lag som lokalt gir tydelige utslag i vegetasjonsbildet. Geomorfologisk og kvartærgeologisk er deler av feltet interessant. Stedvis finnes det store løsmasseavsetninger, blant annet i tilknytning til Møklebysjøen og langs de nedre delene av Søkkunda. Søkkundas og Rognas dalfør~r finnes det enkelte dype canyon-partier. Nedbørfeltet må karakteriseres som botanisk meget variert. Middelstil lavproduktive vegetasjonstyper dominerer, men stedvis finnes det også rikere og mer kravfulle plantesamfunn. Ulike typer av granskog dekker de lavereliggende delene av feltet, men området har også forekomst~r med barblandingsskog og rene furusamfunn. Over barskoggrensen dominerer fjellbjørkeskogen. Myrforekomstene i området er store og myrene gir en rekke eksempler på ulike dannelsesmåter og næringsinnhold. Det aktuelle nedbørfeltet er generelt vannrikt med større innslag av småsjøer og tjern enn hva som er vanlig i regionen. Sjøene er for en stor del grunne og oligotrofe (næringsfattige) men flere av vannforekomstene viser usedvanlig stor biologisk produksjon. Møklebysjøen dominerer i systemet og av mindre vannforekomster kan nevnes fra sør mot nord, Himmelsjøen, Søkkundsjøene, Lille Møklebysjøen, Helgetjerna og Rognsjøen. Vannvegene i de indre delene av nedbørfeltet har for en stor del bekkekarakter. De ulike åene renner med moderat fall oppbrutt av småkulper og stryk. Elveløpene skifter karakter i lisiden ned 'mot Glommas dalføre. Søkkunda har eksempelvis her tre markerte fossefall hvor det midterste, Storfallet, har en samlet høyde på meter over en kort strekning. Storfallet er (utvilsomt) det høyeste fossestupet i Hedmark. Mindre fall finnes også i de midtre delene av Rogna. Ut mot Glomma endrer elvene igjen karakter og de renner her for en stor del i vide, oppørede løp med moderat fall.

18 Samlet vurdert må en karakterisere nedbørfeltet som moderat til lite påvirket av menneskelig aktivitet. nngrepene består i hovedsak av skogsbilveger og skogsdrifter. Deler av området har i behold et tilnærmet villmarkspreg. Eksempelvis har store partier av den høyereliggende skogen stått urørt og den har følgelig i dag preg av urskog. Møklebvsetra har i dag en mindre hyttegrend, men bortsett fra denne ~innes det relativt få hytter i området. Søkkunda er fra tidligere påvirket av kraftutbygging. Møklebysjøen fungerer som reguleringsmagasin med en maksimal reguleringshøyde på ca 3,25. Kraftstajsonen er plasser ved Storfallet, men dagens anlegg benytter bare en del av Søkkundas vannføring. Birkebeinerveien mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen går gjennom Søndre Eldåas nedbørfelt Det aktuelle nedbørfeltet inneholder ingen områder som er vernet i medhold av naturvernloven. Søkkunda med hele dens utvidete nedbørfelt ligger imidlertid sentralt i et stort skog- og fjellområde som er ett av flere som er vurdert som spesielt vernverdige i fylkesplanen for Hedmark. Området er der omtalt som skogog fjellområdene mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen fra riksveg 220 og sørover til Hedmarksvidda. solert sett inneholder feltet flere områder av betydelig interesse i vernesammenheng. Geologisk peker områdene i tilknytning til Møklebysjøen og Skollfjellet seg ut på grunn av de mange kvartære avsetningsformene i denne delen av feltet. Spesielt markert er to morenerygger på henholdsvis vest- og nordsiden av Møklebysjøen og deler av det skaverte området på kartbilag 2 vil her bli foreslått fredet gjennom arbeidet med en kvartærgeologisk verneplan for Hedmark. De nedre delene av Søkkundas dalføre er også av geologisk interesse, særlig i kvartærgeologisk sammenheng. Her finnes det betydelige glacifluviale formelementer. tillegg har Søkkunda gravd seg dypt ned i avsetningene og lagt opp materiale i en stor vifte ut mot Glommas elveslette. De nedre delene av Søkkunda er også av geomorfologisk interesse. De tre fossefallene med canyonområdene omkring står i en særstilling. Særlig gjelder dette Storfallet, som er Hedmarks høyeste fossefall. Botan12k~ er flere deler av feltet interessante. Søkkunddalen oppstrøms Møklebysetra peker seg av flere grunner ut som et interessant og verneverdig område. Dalen er svært lite påvirket av menneskelige inngrep. Dalføret inneholder bakkemyrer og strengblandingsmyrer med overgangstyper mellom de to myrtypene. Vegetasjonen domineres av ombrotrof tuevegetasjon og lite næringskrevende minerotrof vegetasjon.

19 Mer k ravful l vegetasjon f i nne s i d e fuk t igste partiene. Nedbø r fel tets rike s t e my r forekomst f innes i de t te området. Dalføret ha r også partier med r i ke sumpskogfo rekomster og store arealer gammelskog med u rskogp reg. sø r gå r da lfø re t ove r i e t mege t stort myrlandskap som drenerer mot nabovassdraget Hovda. He le dette området vurderes som interessant i det pågående arbeidet med en ver neplan for my rområde r i Hedmark. De ned r e del e ne a v Sø kk undas dal fø re e r også botan isk i n t ere s s a n t. De t te gjelder s ær lig områdene i t ilkny t ni ng t i l Storfallet. He r f i nne s det fuk t ige og skyggeful le be rgvegger med fossespru t og på grunn av den høye l uf t f ukt i ghe t e n og den delvis rike berggrunnen har det utviklet seg e n ri k mose - og l avve geta s j o n med fle r e mindre vanlige arter. Storfal let e r også voksested for mange fjellplante r som e r s p red t h i t me d e lvevannet. De f l atere pa r t iene l a ng s de nedre delene a v Søkkunda har høyprodukt i ve o re- og g ran s koger. Kolåsmyra nordøs t fo r Møklebyset ra e r også i ntere s s ant på g r unn av sit t s tore spekter av u l ike myrtyper. Myra kan vise seg å være e n god type lokal i te t for reg ionen. Del e r av Rog nas l ø p v i rker også botanisk verdi f ullt. De t t e gjelder sær l ig de mi dtre del e ne s ø r og ø st fo r Be rgebua. Dette pa r t iet har de lvis høyproduk t ive f lommarksområder. Fjel lplanter og f rodige mosevegetasjon dom i nerer i bergvegge r og på fje l lhyl ler i d e t trange canyonområdet. :oologiske vernev e rdier e r også i s terk g rad knyttet til det ak tuel le nedbørfeltet. Feltet har meget gode bestander av ulike dyre - og fug lear ter og det r e pre s e ntere r også l e v e o mr å der for mer sjeldne og sårbare e l e men t e r. Felte t ha r fle re int eres s an t e våtma r ksområder som fo r eksempel i tilknytning til Møklebysjøen, Himme lsjøe n og Kolåsmyra. zoologisk sammenheng må område t ses i nær sammenheng til nabovassdraget i sør, Hovda. Når de t gjelder en mer i n ng å e nd e besk r ivelse av faunaen i område t vises de t t il kap 2.3 om vilt s i t u a s j one n i området Refe ranseområde Betydelige deler av det aktuelle feltet synes å ha r e l ativ t s tor referanseverdi. Variasjonen med hensyn til natur t yper er stør re her enn i regionen forøvrig. tille gg er området som helhet f or holdsvis lite påvi rket av menneskel ige inngrep. Felt et i nneholder også naturelemente r som må karakte r iseres som sjeldne i regionen. Søkkunddalen er et godt t y peeksempel på myrkompleks som d anne r overgangen me l l o m strengmy r - og bakke my r s o ne n i meters høyde i mi d t fylke t. Det har såvidt en vet i kke vært drevet systematisk naturvi tens ka p e l i g forskning i området, men feltet er i de senere å r blitt relativt g r und i g undersøkt båd e g eol og i s k, botan i sk og zool o g i s k i f orbindelse me d ko ns e s jonsforbe r e d e lser f or vassdraget.

20 Naturverninteressene som knytter seg til det aktuelle området synes å være store ikke bare i kraft av de ulike vassdragsenhetenes egenverdi men også på grunn av dens beliggenhet i forhold til et relativt urørt skog- og fjellområde. Nedbørfeltet har biologisk ~ær tilknytning til nabovassdraget i sør, Hovda, som også er oppe til vurdering gjennom Samlet plan. Nabovassdraget i vest, Asta, er varig vernet mot kraftutbygging. Søkkundas nedbørfelt inneholder flere kvaliteter både med hensyn til geologi, botanikk og zoologi utover de som er ivaretatt gjennom vernet av Asta. Søkkundas utvidete nedbørfelt har stor verdi i regional sammenheng som typeområde for de sørlige delene av skog- og fjellområdene mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen. Feltet inneholder også flere elementer særlig innen fagområdet zoologi men også innen botanikk og geologi og sammen er dette med på å gi området betydelig verdi også i nasjonal sammenheng. 2.2 Friluftsliv (kartbilag 3) Søkkundas nedbørfelt_synes å være velegnet for ulike typer av friluftslivsaktiviteter til alle årstider. Naturforholdene er varierte, terrenget er familievennlig, og store deler av feltet er lite påvirket av menneskelige inngrep. De høyereliggende delene av feltet virker i denne sammenhengen mest interessant. De nedre delene av feltet langs de respektive vassdragsavsnittene virker mindre egnede for friluftslivsaktiviteter på grunn av de begrensninger terrenget i de trange V-dalene her setter. Nedbørfeltet inneholder meget gode bestander av vilt og fisk som grunnlag for allsidige naturopplevelser. Feltet er også kjent som gode områder for bærplukking m.v. Store deler av feltet er relativt lett tilgjengelig til alle årstider. Det går bilveg inn til Møklebysetra fra rv 3. Denne vegen holdes åpen gjennom hele vinterhalvåret. Videre går det bilveg opp på Stor-Horta i den østre delen av feltet og i sommerhalvåret er det betydelig trafikk over den såkalte Birkebeinerveien som går gjennom eller inntil store deler av det utvidete feltet i vest Bruk Dagens bruk av området er i første rekke knyttet til aktiviteter som turgåing, jakt, fiske, bærplukking m.v.-

21 Lokalbefolkningen i Stor-Elvdal bruker området til dagsturer særlig med utgangspunkt i Møklebysetra. tillegg brukes området til langtidsopphold på grunnlag av hytter og fritidshus i eller i tilknytning til feltet. nnenfor feltet er hyttene for en stor del konsentrert til Møklebysetra hvor det i dag finnes i underkant av 100 hytter. Større hyttekonsentrasjoner finnes i nærliggende områder nedover i Astadalen og videre vestover i Øyerfjellet i Oppland. Generelt er trafikken i området størst i bærtida, under elg- og villreinjakta og i vinterferien og påskeferien. Sommerstid er det en god del turisttrafikk på Birkebeinerveien Det aktuelle områdets status i Stor-Elvdal kommunes generalplan er ennå ikke endelig fastlagt, men det er overveiende sannsynlig at arealene vil bli disponert som jord- skog- og naturområder. For Møklebysetra er det utarbeidet en egen soneplan som tillater bygging av 15 hytter utover de ca 100 som finnes i tilknytning til setra i dag. forbindelse med generalplanarbeidet er det utarbeidet et kart som viser områder med store samlede verneinteresser som fra kommunens side ønskes forskånet mot større naturinngrep som for eksempel hyttebygging, vegbygging, kraftutbygging m.v. En stor del av Søkkunda med dens utvidete nedbørfelt ligger innenfor disse områdene. Som nevnt under ka~~~~et om naturvern ligger det aktuelle feltet i sin helhet innenfor et større-skog- og fjellområde som er prioritert som et viktig naturvern- og friluftsområde i fylkesplanen for Hedmark. tillegg arbeides det nå gjennom en verneplan for kvartærgeologiske forekomster i Hedmark med å opprette et naturreservat i tilknytning til områdene Møklebysjøen - Skollfjellet. på noe lengre sikt vil deler av Søkkundas dalføre inngå i verneplanarbeidet for myrområdene i Hedmark. Totalt vurdert bør de høyereliggende delene av det aktuelle nedbørfeltet tillegges stor verdi i friluftslivssammenheng. Dette gjelder i særlig grad områdene rundt Møklebysetra og videre vestover mot Astavassdraget. De vestre områdene brukes mye av befolkningen i tilstøtende kommuner også i Oppland. Området har utvilsomt regional verdi og delvis også betydning for friluftslivsinteresser i landsdelssammenheng. Alternative friluftsområder finnes ikke i rimelig nærhet. 2.3 vilt (kartbilag 4) Generelt Viltbiologisk må det aktuelle området karakteriseres som meget interessant ettersom det utvilsomt representerer de beste viltområdene Stor-Elvdal kommune.

22 ~bestanden i området er meget stor. tillegg representerer feltet et absolutt kjerneområde for villreinstammen i Rondane sør. Reinen benytter området som beiteland gjennom store deler av sommer~ halvåret og har dessuten flere av sine viktigste kalvingsplasser innenfor nedbør f e Ltet (Horta, Møklebyskarven, Storbekkfjellet og Møklesjøfjellet) Villreinstammen teller pr vinteren 1983/ 84 ca 1000 dyr. Nedbørfeltet har også faste bestander av rådyr og hlort som begge ser ut til å være knyttet til de bratte lisidene ut mot Glomma. Områdets store grad av urørthet og dets beliggenhet i forhold til de store skog- og fjellområdene mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen gjør feltet til et potensielt leveområde for våre fire store rovdyrarter. Bjørn,jerv og gaupe påvises relativt jevnlig og registreringer de senere år kan tyde på at ulven fremdeles forekommer som streifdyr i denne delen av Hedmark. Nedbørfeltet har i det øvrige en artssammensetning av rovdyr som neppe skiller seg vesentlig fra andre deler av regionen. Rødrev forekommer vanlig. Fjellrev skal i følge lokalkjente også ha vært observert i tilstøtende områder i senere tid. Blant mårdyrene er særlig røyskatt, mink og mår representert, men grevling forekommer også i området. Nedbørfeltet representerer i sin helhet et meget godt småviltområde. Hare forekommer til tider i stort antall over hele feltet. De høyereliggende myr- og fjellpartiene utgjør viktige leveområder for lirvpe, og bestanden av denne arten kan år om annet vær~ ~eg8t gode. Nedbørfeltet har også gode bestander av skogsfugl. Lisidene ned mot Glommas dalføre synes å være viktige biotoper for storfugl. Enkelte deler av feltet har også jerpe som for en stor del synes å være knyttet til de vassdragsnære, nedre delene. Søkkundas nedbørfelt inneholder verdifulle leveområder for dagrovfugler og ugler, og bestandene av disse artsgruppene synes å være mer varierte her enn i de øvrige delene av regionen. Feltet er generelt vannrikt og flere steder finnes det verdifulle våtmarksområder som for eksempel i tilknytning til Himmelsjøen, Møklebysjøen, Børtne og Kolåsmyra. Karakterarter for våtmarksområdene er grønnstilk, gluttsnipe, enkeltbekkasin, strandsnipe, krikkand og stokkand. tillegg kommer i mindre antall arter som trane, sandlo, myrsnipe, brushane r srnå apove ; storspove, svømmesnipe, brunnakke, toppand, bergand, svartand, siland, laksand m.v. Størst artsantall med hensyn til våtmarksfugl er påvist i tilknytning til Høklebysjøen,men også Himmelsjøen og Kolåsmyra må karakteriseres som meget interessant i ornitologisk sammenheng. Spurvefuglfaunaen i området er meget variert og den inneholder også elementel som må karakteriseres som mindre vanlige i regional sammenheng. Møklebysjøen synes å ha verdi som rasteplass for gjess spesielt i med høsttrekket. Forbindelse

23 Det store mangfoldet med hensyn til naturtyper innen feltet skaper grunnlag for en artsvariasjon som må karakteriseres å ligge over gjennomsnittet for regionen. Nedbørfeltet inneholder stort sett samtlige av regionens vanlige viltarter og de er fordelt på en slik måte som er naturlig for naturtype og høydelag. tillegg inneholder feltet en del relativt sjeldne elementer som delvis også må karakteriseres som sårbare Referanseverdi Store deler av det aktuelle nedbørfeltet er svært lite påvirket av menneskelige inngrep og det inneholder i tillegg interessante enkeltarter og viltbestander som grunnlag for viltbiologiske studier i et tilnærmet urørt naturmiljø. så vidt en vet, har det tidligere ikke vært drevet systematisk vitenskapelig forskning i området, men feltet er etter hvert blitt relativt grundig biologisk undersøkt i tilknytning til arbeidet med konsesjonsforberedelser for vassdraget. Sammen med Hovdas nedbørfelt i sør representerer Søkkundas utvidete nedbørfelt områder med interessante muligheter for ulike typer viltforskning, kanskje særlig i tilknytning til villreinstammens bruk av området Den viltbiologiske produksjonen i området er meget stor. Arealgrunnlaget pr fellingstillatelse for elg har de senere årene ligget ned mot dekaar, og årlig skytes det rundt 70 elg i området. Villreinstammen gir også meget god avkastning. De senere årene har det vært gitt fellingstillatelse på ca 100 dyr innen det aktuelle området. Fellingsprosenten er normalt meget stor i denne delen av villreinområdet Rondane sør. Arlig felles det også et antall rådyr i området og i tillegg gir småviltjakta et ikke ubetydelig utbytte Bruksverdi Søkkundas utvidete nedbørfelt må karakteriseres å ha meget stor bruksverdi. Feltet representerer utvilsomt ett av de mest attraktive jaktområdene i Stor-Elvdal kommune. Viltstammen forvaltes gjennom Stor-Elvdal grunneierforening, som igjen fordeler jaktrettene til de respektive rettighetshaverne. Jegerne rekrutteres for en stor del fra lokalmiljøet, men en del jaktretter leies også ut til utenbygdsboende. Særlig gjelder dette for villreinjakta. Prosentandelen av utenbygdsboende jegere er høyere enn gjennomsnittet for regionen.

24 Viltbestandene i nedbørfeltet har utenom jakta stor verdi for brukerne som grunnlag for allside naturopplevelser som er med på å gjøre feltet interessant i friluftsliv5sammenheng. Feltet med tilliggende skog- og fjellarealer har også stor verdi i viltbiologisk sammenheng, idet det gir grunnlag for forskning innen en rekke økologiske problemstillinger Samlet vurdert må Søkkundas nedbørfelt tillegges meget stor egenverdi som viltbiotop, og det representerer sammen med Hovdas nedbørfelt mot sør et kjerneområde i en større enhet. Kvalitetene ved feltet er såvidt store at området må tillegges tildels meget stor verdi både i regional og delvis også nasjonal sammenheng. 2.4 Fisk (kartbilag 5) Generelt Søkkundas nedbørfelt er relativt vannrikt og flere steder finnes det småvann og tjern. Møklebysjøen dominerer i systemet. Av småvann kommer i tillegg Himmelsjøen, Søkkundsjøene,Helgetjerna, Lille ~øklebysjøen og Rognsjøen. Samtlige sjøer er relativ~ grunne og de fleste må i næringstilstand karakteriseres som oligotrofe (næringsfattige). Himmelsjøen må imidlertid karakteriseres som noe rikere. Vannvegene har i hovedsak bekkekarakter i de øvre delene av feltet. Fallet er her moderat og bekkene løper i stryk over rullesteinsbunn. Stedvis finnes de dypere floer hvor bekkene renner gjennom myrområder som for eksempelisøkkunddalen. Nedover mot Glommas dalføre er fallet i de ulike elveavsnittene stort. Søkkunda med tilstøtende vannsystemer representerer et ørretvassdrag. De ulike elveavsnittene har stasjonære bestander av småvokst bekkeørret. ørreten i sjøene er av finere kvalitet. Dette gjelder særlig for Himmelsjøen, Møklesjøen og Helgetjernet mens Rognsjøen og Søkkundsjøene for tiden er noe overbefolket. Store deler av vassdragssystemet har utenom ørret også ørekyte. Ferskvannsulke er også påvist i de nedre delene av Søkkunda ReDresentativitet --~ Vassdraget må med hensyn til fisk og fiskebiotoper karakteriseres som representativt for regionen. Rene ørretbestander i tilsvarende levemiljøer forekommer vanlig i tilstøtende områder.

25 Referanseverdi Deler av vassdragssystemet kan ha r e f era n s e verdi i f iske r ibiologisk sammenheng. Dette gjelde r sær lig den p rodukt ive og l i t e påvi rkede Himmelsjøen. Nedbørfeltet har så v i d t en vet t i d Li qere ikke vært knyttet til f isker ibiologisk forskning. Utma rkslinjen ved Statens skogskole på Evenstad har forøvrig g j e nn om f ler e å r drevet f iskeribiolog i s ke undersøke l ser i dele r av området. Møk lebysjøen ffi.v.er i de s enere å r blit t r e l ativt godt under søkt i biologisk sammenh eng i tilknytning til ko nsesjonsforberedelsene f o r vassdraget produksjonen i enkel te av vannene i ne dbørfeltet l i gger r ela t i vt høyt s ammenl i gnet med andr e vann i r egionen. Dette gjelde r sæ r lig Himmelsjøen som har en be regnet hektaravkas t n i ng på kg l å r. Møklebysjøen og Helgetjerna synes også å være r e l a t i vt produktive. Den gjennomsni t t lige p roduk t ivi teten fo r nedbørfel tet som helhet skiller seg imidlertid neppe fra hva som e r vanl ig i de øvr ige delene av regionen Bruksverdi Det ak t uelle fel tet må tillegges r elati vt s tor bruksverdi som sportsfiskeområde. Fe lt~t brukes tildels mye både a v i nne nbygd s og av utenbygdsboende sportsfiskere. tillegg kommer et ikke ubetydelig garnfiske som de bruksbere t tigede drive r i Møk lebysjøen og Himme lsjøen. Store deler av vassdragssystemet er åpen t fo r a lmenheten i sportsfiskesammenheng gjennom e t ko r tsalgsystem som admini streres gj ennom Stor-Elvdal grunneierforening. Søkkundsjøene sammen med Rognsjøen omfattes ikke av denne fiskekortordningen Samlet vurdert synes Sø kkundas utvidete nedbørfelt å ha relativt sto ~ v e r di bå de som p rc duk 5 jo ns ~ og sportsfiskeområde. Vas s drage t har verdi først og fremst i l okal s ammenheng.

26 Vannforsyning Bruksverdi Bebyggelsen i nedbørfeltet er meget beskjeden. Det finnes ca 10 boliger i de nedre delene av de ulike vassdragsavsnittene rett før samløpet med Glomma. Ved Møklebysetra finnes det i underkant av 100 hytter som forøvrig ikke har innlagt vann men som skaffes nødvendig vann fra brønner. Vannforsyningsinteressene i nedbørfeltet er svært små og i liten grad knyttet direkte til de ulike delene av vassdragssystemet Søkkundas nedbørfelt er relativt vannrikt og svært lite påvirket av tilførsler fra menneskelig aktivitet. Alternative vannforsyningskilder skulle ved behov være lett å finne. 2.6 Vern mot forurensing Bruksverdi Det knytter seg l dag ingen resipientinteresser til vassdraget kke aktuelt 2. 7 Kulturminnevern (kartbilag 8) Ved Bybubekken er det registrert to dyregraver. En kan også regne med å finne andre typer kulturminner fra forhistori5k tid og middelalder. Kulturminnene fra nyere ~id er typiske for skogsområder i denne delen av Lande t. ~~" ~ '''.1- -, o - - _v ~a_,gu u O~lla er deg ga~~el gardsbebyggelse. T u t mar-ka kan ~.;.. -..,.~. -..,. " - ~~ -,' -- :e\.~. CLet.< l.l.nes ffilnner ::ra j e r-nut.v i.nn- -' ~ ~' ~_ "~' S00~. '.',!,~ri~~ 1~,C~~r..'0,r.,.'~-,~l~,-_ r~;r~--~ ~e~ ~'~orc ~~~j-~ ri r - ~," - - ~ G. _' , '---- _ --'-,..:... ',! i-::: ":::J L. - '_ :.L :...~ '-- '~J:~ C l C -l.. : J ~\:' i:;grave r ~ etter kullmiler m.v. rester

27 De gamlesteinkistedammene som ble brukt ved fløting i SØkkunda og Rogna ligger for det meste i ruiner og fløtingskoiene er revet. Det er bevart skogskoier med stall. Her er flere setre, bl.a. MØklebysætra hvor det er et stort antall gamle bygninger. Den store jakthytta med drengestue o.a. hus ved MØklebysjØen skal være hundre år gammel. Den gir et bilde av overklassens bruk av området. Storfallet kraftstasjon med tilh~rende dam i MØklebysjØen fra 1915 er fortsatt i bruk. Dette er interessante kulturminner fra den første vasskraftutbyggingen. Kulturminnene er typiske for området og dekker et langt tidsrom. De har stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi i lokal sammenheng. Jakthytta ved MØklebysjØ~n er forholdsvis sjelden. En del av kulturminnene er nær knyttet til vann Jordbruk og skogbruk (kartbilag nr Oversikten viser data for eiendommene i nedslagsfeltet og Stor-Elvdal kommune. Tallene er fra Landbrukstellinga 1979 og landbrukskontoret og gjelder areal i drift. Stor-Elvdal Nedslagsfeltet Bruk med jord Jordbruksareal (1000 daa) Bruk med skog Prod. barskog (1000 daa) Prod. lauvskog (1000 daa) Bruk med Ant. Ant. husdyr mj Ølkekyr v.f. sau Bruk med over 50 % av nettoinntekt fra jordbruket ,8 1,2 303 la 913,8 58,0 20,3 *) *) Mangler opplysninger om areal prod. lauvskog.

28 Nedslagsfeltet er i privat eie. Omkring 95 % av den produktive barskogen, og relativt sett ennå mer av produktiv lauvskog og snaufjell eies av 2 eiendommer alene l. l. Jordbruk. Bruka og den dyrka marka ligger ned mot Glåma, de fleste ved Mykleby. 5 av bruka har fra 150 til 265 dekar dyrka mark, mens de øvrige har ca. 50 dekar eller mindre. tillegg til de 2 store skog- og utmarkseiendommer har 5 av jordbrukene gårdsskoger fra 160 til 800 dekar prod. barskog. Med unntak av ett bruk har alle seter. Bare ett bruk driver med ku, mens 3 har forholdsvis store sauebesetninger. Korn er dominerende planteproduksjon på alle bruk. Hele 9 bruk forpakter bort jordvegen. Nedslagsfeltet inneholder lite av egnet dyrkingsjord. SØr for Rogna og SØkkunda er 2 små felt. Kvaliteten er mindre god. flg. kart som viser produksjonsgrunnlaget for landbruket er Kolåsmyra og store deler av myrene i BØrtne, samlet omkring dekar, vurdert som dyrkbare. Dessuten er det grunn til å tro at det finnes mange andre dyrkbare myrpartier. Feltene antas likevel å være lite aktuelle på grunn av kvalitet, avstand/adkomst fra bygda og høgda over havet. Kolåsmyra bør være mest interessant. BjØrkeskogbeltet og snaufjellet er et tradisjonelt beiteområde, som stort sett har vært for lite nyttet. Beiteretten følger eiendoms~~~ten, Tidligere var så og si alt beite som ble nyttet bortleid, som regel til utenbygds husdyreiere. Omkring 15 % av utmarksarealet har godt til meget godt beite, forholdsvis mest i bjørkeskogbeltet. Med unntak aven del djupe og bløte myrer er beiteforholdene gode. dag er ingen setrer i tradisjonell drift, men området har 2 organiserte beitedrifter for sau med tilsammen ca sauer og lam. Utviklingsmuligheter. så lenge kornproduksjon er dominerende driftsform er det ikke mye å hente ved nydyrking. Avlingsnivået på eksisterende jordbruksareal bør likevel kunne Øke ved bygging av flomverk mot Glåma, kombinert med kanalisering, pumpeanlegg, drenering og mer bruk av vatningsanlegg Skogbruk Skogbruksforholdene innen det a~tuelle nedbørfeltet er svært varierte. De lavereliggende områdene har har for en stor-del furuskog på midlere boniteter. Størstapsrten ev ~edborfel~et ~,~cr tre er imidlertid 0=3nsen dekket av granskog av vekslende k~blitet. Store deler av feltet har lave til middels boniteter, men områder med høybonitet finnes også særlig i tilknytning til Søkkundas og Rognas dalfører.

29 Det aktuelle nedbørfeltet har et forholdsvis godt utbygd system av skogsbilveger. Driftsforholdene er overveiende gode, men langs flere av elvedalene i feltet finnes det partier med driftsteknisk vanskelig terreng. En stor del av barskogsarealene opp mot skoggrensen er uten spor etter tidligere skogsdrifter. Utviklingsmuligheter ytterligere bygging av skogsbilveger vil lette skogsdriften i nedbørfeltet. deler av 2.9 Reindrift Det knytter seg ikke tamreindriftsinteresser til området Flom- og erosjonssikring (kartbilag 9) Flom og erosjonsproblemene i Søkkunda er konsentert ovenfor utløpet i Glomma, og skyldes stort sett masseføring. Det er utført forbyningstiltak i området, og disse fungerer godt Transport Det knytter seg i vassdragssystem. dag ingen transportinteresser til Søkkunda som Det har forøvrig tidligere vært fløting både i Søkkunda og Rogna. r Rogna finnes det rester etter gamle fløtningsdammer sørøst for Bergebua og sør for Fagertilåsen. r Søkkunda har det tidligere vært en fløtningsdam ved Storfallet.

30 NGENØR A. B. BERDAL AlS VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplaner i 004 Glomma Søkkunda er en sideelv til Glomma fra vest og renner ut i hovedvassdraget omlag en km sør ror Rasta stasjon mellom Koppang og Rena. NedbØrfeltet ved utløpef i Glomma er ca. 113 km2 med en midlere vannføring på 2,1 m3/s beregnet etter NVEs isohydatkart for Østlandet av på grunnlag av observasjonene fra det nyopprettede Søkkunda vannmerke, ser det imidlertid ut til at avløpstallene bør økes med %, d.v.s. ca. 2,5 m3/s. nord grenser nedbørfeltet opp mot Eldåa og Rogna, i sør mot Hemla/Hovda og i vest mot Åstas felter. Feltet ligger stort sett fra vel 500 til ca m.o.h. og består for det meste av myr- og skogområder. Hele 26% er myr, noe som vil ha en del å si for selvreguleringen i feltet. Eksisterende kraftverk Det er 3 konsentrerte fall i vassdraget, Kolåsfallet, Storfallet og Veslefallet. Av disse er Storfallet bygd ut i et kraftverk som utnytter 65 m fall. Kraftverket som kom i drift i 1915, er privat eid, men produksjonen som er på 2,5 G{h pr. år, kjøpes av Stor-Elvdal kraftlag A/L. Stasjonen som er bygd ut for l m3/s fordelt på 2 aggregater, er nedslitt og må anses som kondemnabel. Dette gjelder også reguleringsanlegget ved Møklebysjøen som er det eneste magasinet i vassdraget. Magasinvolumet oppgis her å være 6,4 mill.m3 med en reguleringshøyde på 3,25 m. på grunn av betydelige lekkasjer utnyttes anslagsvis 2,75 m av reguleringshøyden tilsvarende et magasin på ca, 5,0 mill.m3. - Denne rapporten inneholder en plan for utbygging av Søkkunda kraftverk med inntak på toppen av Kolåsfallet og utløp i elva på ca. kote 264, et brutto fall på 265 m. Magasin Møklebysj Øen forutsettes Øket til 9,5 mill. m3 ved en økning av reguleringshøyden fra 3,25 til 4,5 m. Dette gir en magasinprosent for eget felt på 69%, og for totalfeltet (partiell regulering) på 8%. Foruten avløpet fra SØkkundas eget felt, forutsettes utnyttet ved overføring 26,2 mill.m3 rra S. Eldåa, 11,3 mill.m3 fra Rogna og 8,7 mill.m3 fra Hemla. alt utnyttes et nedb e r f e Lt på 163,7 km2 med et årsavløp på 117,5 mill.m3. Som nevnt ovenfor er avløpstallene basert på målinger ved det nyopprettede vannmerket i Søkkunda. sohydatkartet fra 1978 ville gitt et avløp på 98,2 mill.m3. 3.l.A Kraftverksprosjekte~ Bilag 3.1.A Bilag 3.2. A VU-skjema Kart :.57 E-: C] 7 iilt / :~1l112 R

31 NGENiØR A B. BERDAL AlS l.l.A 93 Søkkunda kraftverk Hoveddata for kraftverket: nstallasjon Produksjon Utbyggingskostnad 18,4 HH 57,3 GWh 110,4 mill. kr. nntaket blir på toppen av Kolåsfallet. Her bygges en inntaksdam i betong med største høyde ca. 10 m. Det dannes dermed et vannspeil på ca m2 med en lengde på ca. 150 m. Herfra f ø r es vannet i tunnel i ca m og videre til kraftstasjonen i r ør ; øverst betongrør ca. 620 m, nederst duktile s t epej erns r e r. ca m. Kraftstasjonen ligger i dagen. Ut i Søkkunda føres vannet i en 150 m lang kanal. Hagasinet i MØklebysj Øen økes slik at reguleringshøyden blir 4,5 m mot 3,25 m i dag. Magasinet øker dermed fra 6,4 til ca. 9,5 mill.m3. Kraftverkets bruttofall blir 265 m. Det blir nødvendig å bygge ca. 2,7 km anleggsvei av enkel standard. 3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg Vannmerker Vannmerke 2430 Sekkunda har data fra 1980, men er L.'=:'uert av tappingen fra MØklebysjøen. Vannmerke 2464 i S. Eldåa er representativt for de aktuelle nedbørfeltene som tenkes utnyttet, men her finnes observasj aner bare fra og med Av andre vannmerker i nabovassdrag kan nevnes vannmerke 2331 Kvarstadseter i Åsta som har observasjoner fra NedbØrfeltet er her 377 km2 og grenser til Søkkundas felt. Bortsett fra s t ør r els en synes dette feltet å være representativt for SØkkunda når det gjelder høydebeliggenhet og grunnforhold; mye myr og få store vann /HF/mn12R

32 NGENiØR A. 8. 8ERDAL AlS Magasin Nåv. regulering Ny reaulering Hagasin HRV LRV Volum HRV LRV Volum mill.m3 mill.m3 MøklebysjØen 988,75 985,5 6,4 989,5 985,0 9,5 Merknader: Ko t eheyder for reguleringsgrenser og magasinvolum er usikre på grunn av manglende kartgrunnlag. Det er ikke magasinkart under kote 989,2, og det er også usikkerhet når det gjelder selve reguleringsgrensene. Tallene for nåværende regulering er hentet fra tidligere utredninger. Dersom disse er riktige, er det foreslåtte magasinet forholdsvis sikkert bestemt på grunnlag av økonomisk kart (over k. 989,2) Møklebysjøen Her er i dag en steinkistedam med luke og fisketrapp i nordre utløp, og en enkel trebukkedam i søndre utløp (Tippskaret). Det bygges nye dammer begge steder. Hoveddammen blir i nordre utløp og utføres som fyllingsdam; for det meste av sams morenernasser og med kjerne av morene og nødvendige filter- og plastringssoner. Dammen rar et fribord på 3,5 m, Med 75 cm Økning av HRV blir dermed damkronen 4,25 m over den eksisterende dammens krone. på grunnlag av befaringer regnes det med at brukbare morenemasser finnes i dammens umiddelbare nærhet. Den beste morenen brukes sentralt i kjernen. Filtergrus er antatt utharpet fra morenen, men det er også muligheter for å hente den fra Søkkunda i nærheten av MØklebysætra. Bunn- og t appe Lep utformes som gj ennomgående betongkulvert med lukesjakt og hus i forkant av kronen. KulvertutlØpet utstyres med energidreper og en isolert plankevegg i åpningen ror å hindre frostinntrengning når det ikke tappes om vinteren. Flomløpet blir i SØndre u t Lop, Her bygges en "ov e r Le p sdam av samme type masser som hoveddammen, men med plastret overløp og slak nedstrøms skråning, 1:6. Eksisterende dammer forutsettes delvis å fungere som fangdammer i byggetiden. Damvolumene blir ca m3 for hoveddammen og m3 for overløpsdammen. Største høyde og lengde blir henholdsvis 9 og 125 m ror hoveddammen og 8 og 20 m for overløpsdammen /HF/mn12R