SAMLET PLAN 00456/57 NEKA/SPEKA-UNSETAA HAMAR, FEBRUAR 1984 ISBN

Transkript

1

2

3 SAMLET PLAN 00456/57 NEKA/SPEKA-UNSETAA HAMAR, FEBRUAR 1984 ISBN

4 - 1 - Forord. Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet planarbeidet i Hedmark fylke. Rapporten redegjør for mulige kraftverksplaner i tilknytning til NekajSpeka Unsetåa, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi for de ulike brukerinteressene uavhengig aven eventuell utbygging. videre er det i skjemaet foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og de er satt opp ut fra en vurdering av prosjektet sett isolert. Den foreløpige konsekvensvurderingen vil kunne endres når prosjektet senere skal sammenlignes med andre prosjekter i Samlet plan. Vassdragsrapporte n er sammenstilt og redigert av Samlet planmedarbeider i Hedmark fylke, Are Mobæk. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslisten bakerst i rapporten. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper ffi.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av NekajSpeka-Unsetåa. Hamar, februar 1984 ~~

5 - 3 - Fortegnelse over kartbilag. TEMA KARTBILAG NR. Utbyggingsplan Anleggsveier, tipper, linjer 3.2 Bosetting/kommunegrenser Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern l Landbruk/reindrift* Flom- og erosjonssikring Transport* 9 Is/vanntemperatur/klima 10 *For denne/disse interessene er det ikke utarbeidet temqkart. Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilag 3.2 som følger etter kap. 3

6 - 4-1 NEKA/ SPEKA - UNSETAA. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag Unsetåas nedbørfelt representerer den øverste,0stlige forgreningen av Renavassdraget i Hedmark fylke. Feltet ligger i hovedsak i Rendalen kommune, men omfatter betydelige a realer også i Tynset kommune. Den nord-østre delen av feltet berører om råder i Tolga kommune. Anleggsområdet ligger for en stor del l a ngs hoveddalføret mellom grendesamfunnene Brydalen og Elvål med forgreininger inn i fjellområdene mot øst Berggrunnsgeologi Unsetåas nedbørfelt ligger i et område som må karakteriseres som interessa nt både i berggrunns- og kvartærgeologisk sammenheng. Feltet ligger i den nordlige delen av det store øst-norske spar agmittområdet på overgangen mot det såkalte Trondheimsfeltet. Hoveddalføret ligger i en mektig forkastningssone (Rendalsforkastningen) som kan følges fra Brydalen i nord til Renaområdet i sør. Berggrunnen på vestsiden består hovedsaklig av næringsfattige sandsteiner. Østsiden har også store felter med lite næringsholdig sparagmitt, men her finnes det i tillegg større partier med oppstikkende grunnfjell, vesentlig granitt. Fjellgrunnen innenfor nedbørfeltet må generelt betegnes som overveiende næringsfattig, men stedvis finnes det rikere bergartselementer med delvis høyt karbonatinnhold Geomorfologi - storformer Nedbørfeltet er geomorfologisk variert. Hoveddalføret gjennom Brydalen og videre sørover langs Unsetåa dominerer. Dalføret følger den s tore forkastningssonen og er delvis dypt nedskåret i forhold til fjellpl a tåene rundt. Dalen har hovedkarakter som en relat i vt tr a ng U-dal. Spekedalen som kommer inn fra nord-øs~ representerer en annen daltype. I de indre delene er dalen forholdsvis vid, men ut mot Brydalen er den skåret ned i en trang, vill V-dal som for en stor del er gravd ut parallelt med bergartens strøkretning.

7 - 5 - Fjellområdet mellom hoveddalføret og Spekedalen inneholder rester av den paleiske (gamle) overflaten. Her danner områdene i tilknytning til Nekmyrene et vidt, åpent basseng omgitt av avrundede fjellrygger som er typisk for den paleiske overflaten. Elva Neka drenerer store deler av dette fjellplatået. Elvas dalføre er geomorfologisk interessant. Områdene rundt det dominerende fossestupet Nekfallet markerer den nederste erosjonsterskelen for den øvre delen av Nekdalen som er såkalt hengende i forhold til hoveddalføret. Nekfallet representerer forøvrig det høyeste, urørte fossefallet i Hedmark fylke Kvartærgeologi Unsetåas nedbørfelt tilhører et kvartærgeologisk meget interessant område. Nedbørfeltet ligger like nord for isskillet under siste istid og feltet inneholder en stor mengde velutviklede løsmasseavsetninger og erosjonsstrukturer som er et direkte resultat av avsmeltingsprosessene ved slutten av istiden. Fordelingen og utformingen av løsmassene i området er bestemt av forholdene som eksisterte under avsmel tingsfasen. Den isdir igerte dreneringen har for eksempel ført til dannelse av spylerenner og eskere. Innenfor nedbørfeltet kan strandlinjer fra de store bredemte innsjøene følges over lange strekninger, blant annet på østsiden av Fonnåsfjellet. Videre finnes en rekke store terrasser som er dannet av materiale som ble ført ut i de bredemte sjøene. Mens dalførene i nedbørfeltet for en stor del er dekket av løsmasser som er avsatt i vann, er store deler av det øvrige nedbørfeltet dekket av morenemateriale av varierende tykkelse. Bergartene i feltet har gitt opphav til en sandholdig og tildels blokkrik morenetype. De høyeste fjelltoppene i området er for en stor del dekket av blokkmark. I tiden etter avsmeltingen og fram til i dag har elvenes aktivitet som erosjon, transport og avsetning ført til en rekke fint utviklede fluviale former. Kvartærgeologisk står områdene i tilknytning til Spekedalen i en særstilling Klimaet i Unsetåas nedbørfelt kan klassifiseres som strålingsinfluert maritimt med klade vintre og forholdsvis varme somre. Klimaets hovedkarakter er imidlertid utpreget kontinentalt. Nedbørfeltet ligger i en relativt nedbørfattig del av Hedmark. Arsnedbøren ligger i gjennomsnitt rundt 500 mm. Ca 70 prosent av nedbøren faller i sommerhalvåret.

8 - 6 - Temperaturvariasjonene gjennom året kan være store. Gjennomsnittstemperaturen for å rets varmeste måned (juli) ligger rundt +16 o C mens den for årets kaldeste måned (januar) l igger rundt - 9 C. Klimaforholdene innenfor nedbørfeltet varierer imidlertid betraktelig, blant annet på grunn av de store høydeforskjellene. I de klimatisk gunstigste delene av feltet ligger vekstsesongens lengde (a ntall døgn med gjennomsnittstemperatur høyere eller lik +6 0 C) opp mot 160 døgn. på grunn av de lave vinter temperaturene islegges alle deler av vassdra gssystemet i nedbørfeltet hvert å r. Isforholdene oppgis å være relativ t stabile gjennom vinterhalvå ret. Unsetå as nedbørfelt inneholder en rekke mindre innsjøer og tjern. De mest sentrale er de to Spekesjøene, Raudsjøen, Neksjøen, Finstads jøen og Rørtjønna. Finstadsjøen i den øvre del en av ho vedd alføret er den største med en o verflate p å c a 1,2 km2. De høyerel iggende fjellsjøene er generelt grunne. Vannkvaliteten er god med stort siktedyp, mens enkelte som for eksempel Neksjøen, er noe myrpåvirket. Sjøene har overveiende stein- eller mudderbunn. Næringsinnholdet er generelt lite på grunn av den næringsf a ttige berggrunnen og samtlige sjøer i feltet må karakteriseres som oligotrofe (næringsfattige). Finstadsjøen har en noe annen karak t er. Dette har hovedsaklig topografiske å rsaker og sjøen virker relativt dyp med bratte lisider på begge sider. Sjøe n har for en stor del sandbunn, og mot nord er sjøen relativt grunn med et stort sanddelta som er byg d opp av innløpselva Brya. De ulike elveavsnittene i vassdragssystemet har høyst forskjellig karakter. Elvene i fjellregionen veksler mellom slake strykstrekninger med rullesteinsbunn og bratte løp med brusende fall over f j ellters kler. Dette er et karakteristisk utseende for Raudsjøåa som i de ø v re delene faller jevnt over en bred dalbunn for så å s kjære seg ned i en tr a ng dal før s a mløpet med Speka. Speka har bekkek a rakter mellom de to Spekesjøene og før samløpet med Raudsjøåa. ~ tter samløpet faller elva slakt over store rullesteinsavsetninger. Ned mot hoveddalføret skjærer elva seg ned i en vill, trang V-dal me d to markerte c a nyonområder. Ut mot Brydalen løper elva 1 et v idt, ustabilt løp over en mektig rullesteinsvifte. Vannet i elva et ekstremt klart og delv is grønnfarget som brevann. Speka er en utpreget flomelv, og vannføringen kan være stor i f lomperioden på vå ren. Elveløpet fra Nordre Spekesjøen til samløpet med Brya i Bryda len er c a 12 km. Elva i hoveddalføret bærer navnet Brya på de øvre 12 kilometrene ned til Finstadsjøen. Brya har sitt utspring fra store løsmassea v setninger nord for Storrøstfloen og f å r først elvekarakter etter samløpet med Spek a. Ned mot Finstadsjøen renner elva stille over sandbunn i et løp som viser tendens til åmeandrere. Sør for F i nstadsjøen få r e l va navnet Fins t adåa som d en behol der t il s a mløpet me d Ne ka. Over denne strekningen løper elva med jevnt f all i e t delvis storsteinete løp. Et marke r t f ossef all finnes ved Fins t adg renda. Ned mot Neka og videre sørover flater elveløpet ut og viser igjen tendens til å meandrere.

9 - 7 - Herfra får elva navnet Unsetåa som den beholder helt til samløpet med Tysla ved Elvål. Sør for Unset og ned mot Elvål har elva delvisskåret seg ned i fjell, og den inneholder her en mengde kulper og stryk. Hovedelvas løp fra Finstadsjøen til samløpet med Tysla er ca 27 km. Væråa kommer inn i hovedelva fra vest, sør for Finstad. Aa har i hovedsak bekkekarakter over hele strekningen og er delvis noe humuspåvirket. Neka er et større sidevassdrag fra øst. Nedbørfeltet har meget høy myrfrekvens, noe som gir seg tydelige utslag på vannet i Neka som er tydelig jern- og humuspåvirket. Nekas elveløp er flatt og stilleflytende i de øvre delene av nedbørfeltet. Ned mot hoveddalføret skjærer elva seg ned i et bratt og storsteinete løp. Elva danner på denne strekningen Nekfallet, som representerer det høyeste, urørte fossefallet av noen størrelse i Hedmark. De indre delene av vassdraget er generelt lite påvirket av menneskelige inngrep. Vassdragsavsnittet i hoveddalføret er sterkere påvirket. I nord er Brya sterkt kanalisert og utrettet som et resultat av den pågående oppdyrkingen av Storrøstfloen. I den nedre delen av Speka er det bygd flomverk. Finstadsjøen har tidligere vært regulert i forbindelse med fløting, og rester etter den gamle fløtningsdammen finnes ennå ved utløpet. Videre nedover i Finstadåa og Unsetåa er det bygd en del flomverk som til en viss grad har modifisert det opprinnelige elveløpet. Det foreligger forøvrig planer om senking av Finstadåa over særlig flomutsatte strekninger. Det spesifikke avløpet fra nedbørfeltet er i gjennomsnitt beregnet til 16,6 1/s/km2. Dette gir en midlere vannføring på rundt 10 m3/s ved Unsetåas samløp med Tysla Naturgeografisk hører Unsetåas nedbørfelt inn under den boreale forfjellsregionen og her under den såkalte "Øvre Østerdalstypen". Vegetasjonstypene innenfor nedbørfeltet er overveiende fattige. Variasjonen mellom forekommende vegetasjonstyper er imidlertid stor og innslag av kalkrik berggrunn i kombinasjon med gunstige hydrologiske forhold gir lokalt innslag av høyproduktive plantesamfunn. I hoveddalføret veksler skogtypen mellom lavfuruskog og blåbærgranskog. Stedvis finnes gran og furu i kombinasjon og stedvis finnes det også rikere gransamfunn. Granas utbredelsesmønster avviker noe fra det som er vanlig i regionen. Langs vegen opp mot Nekmyrane finnes det for eksempel betydelige granoppslag i et stort område som ellers preges av tørr lav- og røsslyngdominert fjellbjørkeskog. Her ville det vært naturlig å finne furu. Langs Spekesjøene finnes det også betydelig innslag av gran i fjellbjørkeskogen.

10 - 8 - Dette er ikke vanlig i den delen av Spekedalen som ligger sør for vannskillet mot Sølna-vassdraget,hvor furua dominerer totalt som bartre. Arsaken til dette markerte skillet i granas utbredelse på nord- og sørsiden av vannskillet i Spekedalen er ikke klarlagt. Over bartregrensa finner en i nedbørfeltet ulike utforminger av fjellbjørkeskog. Lav- og lyngrik fjellbjørkeskog dominerer de høyereliggende sidedalførene og disse vegetasjonstypene danner som regel skogbandet opp mot snaufjellet. Også i bjørkebeltet kan en stedvis finne rikere vegetasjonsutforminger. Av andre skogdannende treslag finner en gråor, ofte i kombinasjon med bjørk, langs vannvegene i de lavereliggende delene av nedbørfeltet. Over tregrensen dominerer vegetasjonstypene blåbær- blålynghei og greplynghei. Vegetasjonstypene er meget lavrike med dominans av lavartene kvitkrull og gulskinn. Lavsamfunnene gir opphav til et lyst vegetasjonsdekke som forøvrig er karakteristisk for de høyereliggende sparagmittområdene i 0sterdalsregionen. Isolerte, rike plantesamfunn er påvist i de høyereliggende delene av nedbørfeltet, blant annet finnes reinrosehei på vestsiden av Raudsjøpiggen. Med unntak av Nekmyrene er det relativt lite myr i nedbørfeltet. Likevel er et bredt spekter av plantesamfunn og hydromorfoligiske myrtyper representert. Myrvegetasjonen i feltet er overveiende fattig. Fattigmyr-, mellommyr- og rismyrvegetasjon dominerer. Rikmyrvegetasjon er påvist i tilknytning til kildehorisonter og på enkelte partier langs Brya og Finstasåa. Hydromorfologisk er blandingsmyrer, minerotrofe bakkemyrer og flatmyrer vanlig i høyereliggende deler. Strengmyrer er mindre vanlige, og er sjelden velutviklet. Uvanlig bratte bakkemyrer finnes på Vehundfløyet nord for Spekesjøene. I hoveddalføret representerte Storrøstfloen en interessant høgmyr som nå er gjenstand for en omfattende oppdyrking. I dalbunnen langs hoveddalføret er de forekommende vegetasjonstypene relativt sterkt påvirket av menneskelig aktivitet som oppdyrking, grøfting, skogsdrift og kanalisering. Det tinnes imidlertid i nedbørfeltet plantesamfunn uten nevneverdig menneskelig påvirkning. Spekedalføret kommer her i en særstilling og her finnes det i følge lokalbefolkningen store områder som aldri har vært gjenstand for hogst Unsetåas nedbørfelt består hovedsaklig av skog- og utmarksarealer. Bebyggelse, jordbruksland m.v. er for en stor del konsentrert til hoveddalføret fra Brydalen i nord til Elvål i sør. Oversikten under viser den omtrentlige arealfordelingen. Snaufjell og vann Skog Dyrket mark Samlet areal ca " " ca 319 km2 297 km2 6 km2 622 km2

11 Samfunn og samfunnsutvikling En eventuell kraftutbygging i Neka/ Speka - Unsetåa vil berøre kommunene Tolga, Tynset og Rendalen. Hovedanleggsområdet vil imidlertid ligge på grensen mellom Tynset og Rendalen. I tillegg til de nevnte kommunene bør også Alvdal regnes for å tilhøre det aktuelle dagpendlingsområdet. Samtlige kommuner sogner til Tynset handelsdistrikt. Som fellesbetegnelse på kommunene i dagpendlingsområdet bruker en heretter "regionen". Tabell 1.1 Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året Ar Rendalen Tolga Tynset Alvdal Regionen Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabell 1.2 Naturlig tilvekst, flytting og samla tilvekst i %, gjennomsnitt for årene Rendalen Tolga Tynset Alvdal Fylket Naturlig tilvekst -l, O -0,7 0,2-0,5-0,2 Netto flytting 0,2 0,5 0,5 0,9 0,4 Samla tilvekst -0,8 0,3 0,6 0,4 0,2 Kilde: Statistisk sentralbyrå Av tabellene framgår det at folketallet er gått noe tilbake i Rendalen, Alvdal og Tolga kommune i løpet av tiårsperioden fra 1970 til Størst har tilbakegangen vært i Rendalen kommune. I samme periode har det funnet sted en betydelig befolkningsøkning i Tynset kommune.

12 Ser en på prognosene for befolkningsutviklingen i kommunene fram mot år 2000, så forventes det at befolkningsstørrelsen i Tynset vil øke. Folketallet i Tolga og Alvdal forventes å holde seg forholdsvis stabilt mens folketallet forventes å ville gå ytterligere tilbake i Rendalen kommune Tabell 1.3 Folketallet i kommunene pr og framskriving av folketallet i kommunene, fordelt på aldersklasser. Alt. Kl 82 - Naturlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 år :-16: :-16: :-16:--- Tot Tot Tot Rendalen Tolga Tynset Alvdal Regionen Fylket Kilde: Statistisk sentralbyrå Tynset representerer det største vekstsenteret i regionen. Befolkningen i nedbørfeltet finnes spredt langs hele hoveddalføretmed mindre grendedannelser ved Brydalen, Finstad, Unsetbrenna, Unset og Elvål Avstanden til grenda Finstad, som ligger sentralt i det aktuelle anleggsområdet, er fra kommunesenteret i Rendalen ca 25 km. Tilsvarende avstander til Tynset, Alvdal og Tolga er henholdsvis ca 25 km, 50 km og 50 km. Den beste kommunikasjonslinjen inn i området går fra Tynset over Brydalskjølen

13 Tabell 1.4 Yrkesaktive, 16 år og over, etter næring og kjønn, 1970 (i parentes) og Over 500 timer. Prosent i næringsgrupper. Pr irrær Bergv. Bygg/ Vareh. Off /pr i v Kommune Menn KVInner Total t nær in indust. anle m.m. Transp. t' e~este ~ gg ~ Rendalen ) ) 1033 ( 1288) 29 (42) 11 ( 5) 14 (19) 7 ( 8) 9 ( 7) 30 (16) Tolga ) ) 830 ( 891 ) 43 (60) 8 ( 6) 9 ( 6) 6 ( 6) 4 ( 4) 30 (16) Tynset ) ) 2319 ( 2373) 25 (45) 12 ( 8) 10 ( 9) 12 ( 9) 7 ( 7) 34(21) Alvdal ) ) 1102 ( 1236) 31 (43) 14(10) 11 (16) 9 ( 6) 8 ( 6) 27 (17) Regionen 3214 ( 3770) 2070 ( 2018) 5284 ( 5788) 30 (46) 11 ( 8) 11 (12) 9 ( 8) 7 ( 6) 31 (18) Fylket (51523) (20620) (72143) 13 (24) 23 (22) 11 (12) 13(11) 7 ( 7) 34 (22) -" -" Kilde: Folke- og boligtellingene 1970 og 1980, SSB

14 Tabell 1.5 Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for ~ _._ Rendalen Tolga Tynset Alvdal Tilbud arb.kraft - Arbeidsløshet Sysselsatte obsatt i kommunen - Utpendling + Innpendling Ettersp. arb. kraft _._ Kilde: Folke- og boligtellinga 1980, SSB arbeids Fra 1980 til 1982 har det skjedd en betydelig økning l løsheten i regionen. Primærnæringene Sysselsettingen innen primærnæringen har gått noe tilbake i perioden i samtlige kommuner innen regionen. Primærnæringene har imidlertid fremdeles en sentral plass i kommunenes næringsliv spesielt l Tolga kommune. Regionens samlede jordbruksareal er beregnet til dekar. Av dette er ca 95 prosent fulldyrket. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er ca 92 dekar. Ca 40 prosent av jordbrukseiendommene er større enn 100 dekar. Jordbruket drives ofte i kombinasjon med skogbruk. 43 prosent av jordbrukseiendommene har mindre enn 250 dekar prduktiv skogureal, mens 22 prosent hur mer enn 1000 dekar skogareal. Ser en på regionen under ett,synes deltidsjordbruk å være relativt vanlig. Av oversikten under går det fram at ca 40 prosent av brukerne henter mer enn 50 prosent av sin samlede inntekt utenfor sine respektive bruk. Antall bruk Andel av familiens nettoinntekt som kommer fra bruket E~~ ~~~ ~~-==~==~~~~~~~~-~~~~-~-~--~~~~~~-----~-~--~ ~ Kilde: Landbrukstellinga 1979

15 Industri, bygge- og anleggsvirksomhet Regionen inneholder mange bedrifter som en eventuell kraftutbygging i Neka/ Speka - Unsetåa kan dra nytte av. Størst tilbud av varer og tjenester finnes naturlig nok på Tynset. - på Tynset finnes det bedrifter som kun levere ferdigbetong. Forøvrig er anleggsområdet rikt på lokule sand- og grusressurser. - I samtlige kommuner finnes det større og mindre transportselskaper som baserer sin drift på lokal bygge- og anleggsvirksomhet. - Regionen har flere entreprenørfirmaer. Både i Alvdal og Tynset finnes det bedrifter som for tiden er ~ngasjert i den pågående kraftutbyggingen i Orklavassdraget. - Det finnes flere sagbruk innen regionen med gode muligheter for leveranse av skur- og høvellast i tilknytning til et eventuelt kraftverksprosjekt Kommunale ressurser Tabell 1.6 Kommuneregnskaper 1981 Rendalen Tolga Tynset Alvdal Fylket Folketall (Kr pr Skatter og alm. avgift Skatteutjamn Overf. til undervisn Driftsinnt.* Driftsutg.** Utg. nybygg/ nye anlegg** Lånegjeld Renter/ avdr. i % av skatter og skatteutj % tilskudd Undervisn innbygger) Kilde: Statistisk sentralbyrå * Inkl. skatter, overføringer, ekskl. kommunens forretningsdrift ** Ekskl. kommunens forretningsdrift

16 Som det fremgår at den følgende tabellen har tempoet i den lokale boligbyggingen variert fra år til år. Tabell 1.7 Fullførte boliger i Rendalen, Tynset, Alvdal og Tolga kommune i perioden Ar Rendalen Tynset Alvdal Tolga Kilde: Statistisk sentralbyrå I Rendalen kommune legges det utenom en viss spredt boligbygging opp til at den framtidige boligbyggingen skal knyttes til de eksisterende grendesamfunnene i kommunen. Av denne årsak er det utarbeidet egne soneplaner for boligbygging både i tilknytning til Finstad, Unset og Elvål. Tomtekapasiteten må karakteriseres som god. Skolekapasiteten i Rendalen kommune betegnes som tilstrekkelig i fylkesplanen for Hedmark ( ). Kommunen har ikke videregående skoletilbud. I Tynset kommune legges det opp til at den framtidige boligbyggingen for en stor del skal konsentreres til kommunesenteret. En viss boligbygging vil også kunne skje i tilknytning til de ulike grendesentrene herunder også i Brydalen. Tomtekapasiteten må betegnes som god. Skolekapasiteten i Tynset kommune karakteriseres som tilstrekkelig i fylkesplanen for Hedmark ( ). Tynset representerer det største skolesenteret i Nord-Østerdalen med flere videregående skoletilbud. 2 DRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is og vanntemperatur Både Speka, Brya, Unsetåa og Neka har stabile isforhold gjennom hele vinterhalvåret. Det kan imidlertid finnes råker i de sterkeste strømpartiene. Isganger om varen er ikke vanlig i noen del av vassdragssystemet. I omr~det ved samløpet med Tysla, er begge elvene kanalisert r--.,--"... ;:...,. ~_~1.,..; ~ ~ -= _-'-- --J il v'::i '::ju.l. Ui::;:J..V...l0 d~ii(j..i olrioiiiurci\del. T~,.il"~~_~ kl~ ~ L LL.L C,. ",.,,., O..lu..!..!.'::lcac u.l.c.l.sen UenYLL8L l loroln08.lse IIleu LørlllTierOrlfL, Daoe Lll. transport og til ålegge tømmer på. Dette skjer ikke i dag.

17 Naturvern (kartbilag 2) Landskapsmessig er Unsetåas nedbørfelt meget variert. Enkelte deler av feltet skiller seg topografisk klart ut fra de øvrige delene av den naturgeografiske regionen som området plasseres inn i,mens andre deler skiller seg terrengmessig lite fra de øvrige delene av regionen. Spekedalen står landskapsmessig i en særstilling. I de sørlige delene av dalen ruver de dominerende fjelltoppene Elgpiggen og Gråhøgda. Mot nord skjærer dalen seg ned og ut mot Brydalen er dalføret dypt nedskåret i en vill trang dal med flere canyonpartier og andre mektige erosjonsformer. på sørsiden av dalen stiger terrenget bratt opp mot Spekehøan og mot nord mot fjelltoppene Langkletten, Storkletten og Blåkletten. Spekedalen har en viss "Vestlandskarakter" i de nedre delene og skiller seg markert ut fra øvrige dalfører i Østerdalsregionen. Hoveddalføret representerer også fra Brydalen i nord til utløpet ved Elvål i sør særegne landskapselementer. Dalen deler nedbørfeltet i to. Den vestre delen har relativt liten geografisk utstrekning og her stiger terrenget bratt opp mot Fonnåsfjellet som danner overgangen mot nabodalføret i vest, Tylldalen. Dalsiden stiger også bratt opp mot øst, men her flater terrenget ut og går over i slake fjellvidder som representerer en del av de store, sammenhengende fjellområdene som går under betegnelsen Rendalen østfjell. Landskapstrekkene er her rolige med avrundete fjellformasjoner. Disse delene av nedbørfeltet skiller seg landskapsmessig lite ut fra de øvrige delene av Østerdalsregionen. Berggrunnsgeologisk ligger nedbørfeltet på overgangen mellom Trondheimsfeltet og det store østnorske sparagmittområdet. Berggrunnen er overveiende fattig og består for en stor del av sparagmitt. En stor del av feltet på østsiden av hoveddalføret består forøvrig av granitter og gneiser i et stort oppstikkende grunnfjellsparti, det såkalte Finstadvinduet. De nordvestlige delene av feltet ligger såvidt innenfor forekomster av kambrosilurbergarter fra Trondheimsfeltet. Geomorfologisk og kvartærgeologisk er området meget rikt og variert. Områdene i tilknytning til Spekedalen ser i denne sammenhengen ut til å stå i en særstilling. Området er meget rikt på former og erosjonsstrukturer som ble dannet i den siste fasen av nedsmeltningen av innlandsisen. Det er således en rekke spor etter de store bredernte sjøene som fantes i de nordlige delene av Østerdalen mot slutten av siste istid. Lavdominerte plantesamfunn har stor utbredelse i nedbørfeltet. Variasjonen med hensyn til vegetusjonstyper er imidlertid større her enn ellers i regionen. Blant annet har ulike gransamfunn langt større utbredelse enn hva som ellers er vanlig i tilstøtende fjellområder som for eksempel i de øvrige delene av Rendalen Østfjell. Stedvis finnes det svært rike og næringskrevende plantesamfunn på isolerte lokaliteter med særskilt gunstige geologiske- og hydrologiske forhold.

18 Unsetåas nedbørfelt inneholder flere småsjøer og tjern. I nordøst finner en de to grunne fjellsjøene Stort jørn og Raudsjøen. I de øvre delene av Spekedalen ligger de to Spekesjøene og i de nordlige delene av hoveddalføret ligger Finstadsjøen, et noe større basseng med en overflate på ca 1,2 km2. Mot øst, sør for vegen inn til Spekedalssetra, ligger Neksjøen. I det samme området på Nekrnyrene er det også anlagt en større, kunstig sjø. Sjøene i nedbørfeltet må generelt karakteriseres som oligotrofe (næringsfattige). Vannsystemet i tilknytning til Neka er noe myrpåvirket på grunn av den store myrfrekvensen i dette delnedbørfeltet. Elveløpene i de øvre delene av nedbørfeltet har for en stor del bekkekarakter. Speka skiller seg noe ut både på grunn av sitt spesielle elveløp og sitt grønnfargede vann. Det siste er svært uvanlig for denne delen av landet. Elva i hoveddalføret (Brya/ Finstadåa/ Unsetåa) er variert med hensyn til profil og fall. Neka inneholder blant annet det høyeste, urørte fossefallet av noen størrelse i Hedmark. De menneskelige inngrepene i nedbørfeltet er for en stor del konsentrert til hoveddalføret. Her preger jord- og skogbruket landskapsbildet over store strekninger, særlig i tilknytning til grendesamfunnene Brydalen, Unsetbrenna, Unset og Elvål. Størsteparten av nedbørfeltet er imidlertid svært lite kulturpåvirket. Utenom setergrendene og områdene langs setervegene finnes det store arealer uten påviselige menneskelige inngrep. Store deler av nedbørfeltet har i behold et villmarkspreg som gir området en meget stor egenverdi, men også verdi som del av et større skog- og fjellområde med stor geografisk utstrekning Det aktuelle nedbørfeltet inneholder foreløpig bare ett område som er vernet i medhold av naturvernloven. Dette gjelder de store myr- og våtmarkspartiene i tilknytning til Gjotfloten og Nekrnyrene som i 1981 ble fredet under navnet Nekrnyrene naturreservat blant annet av hensyn til den rikholdige fuglefaunaen i området. Store deler av det aktuelle nedbørfeltet kan imidlertid karakteriseres som verneverdig i naturvernsammenheng. Dette gjelder i første rekke fjell- og skogområdene på østsiden av hoveddalføret. Denne delen av nedbørfeltet utgjør en del av et større sammenhengende skog- og fjellområde på flere tusen kvadratkilometer. Dette området/som benevnes Rendalen østfjell,strekker seg fra Rendalen i vest til kommunegrensen mot Engerdal i øst. I sør avgrenses det av Mistras og Grønas dalfører og mot nord går området over i Tolga østfjell nord for Spekedalen. Hele dette fjellområdet ligger i nær tilknytning til Femundstraktene i øst. Rendalen østfjell inneholder landskapsmessige, geologiske, botaniske, zoologiske og kulturhistoriske kvaliteter som har ført "Cl..l at olllråliet er: vurdert SOlli spesielt Vt:i"ilt:Vt:i"u:i-j i f:y-u;..:;splu.l,,:;;'l for Hedmark.

19 Unsetåas nedbørfelt inneholder en rekke enkeltlokaliteter som isolert sett er vurdert som verneverdige ut fra forskjellige fagområder. Arbeidet med en plan for vern av kvartærgeologiske forekomster i Hedmark har for eksempel avdekket store geologiske verneinteresser i tilknytning til de nordlige delene av Spekedalen hvor det finnes en rekke avsetningsformer og erosjonsstrukturer som forklarer isavsmeltningsforløpet i området. Området inneholder en rekke former som stammer fra en tidlig fase av avsmeltningen mot slutten av siste istid. Disse formene er så markerte at utviklingen kan rekonstrueres. Området har derfor meget stor pedagogisk verdi. I det samme området renner Speka gjennom to mektige canyoner, de såkalte Spekehoggene,og elva har i tillegg lagt et stort grusdelta utover i Orydnlen. Både Spekehoggene og Spekas grusvifte er i seg selv verneverdige. Arbeidet med verneplanen har i tillegg dokumentert verneverdien av et fint utviklet system av spylerenner i områdene rundt Neksjøen. Av andre interessante geologiske elementer i nedbørfeltet kan nevnes strandlinjer etter de bredernte sjøene, såkalte seter, som kan følges over lange strekninger opp mot Grønfjellet i nord langs Brydalen og videre sørover dalsidene opp mot Fonnåsfjellet. Fra Unset til Elvål ligger det flere terrasser av stor mektighet. Den største av disse ligger ved utløpet til Rendalen ca 60 meter over selve dalbunnen. Unsetåa har gravd seg ned i disse løsmasseavsetningene, men bare et par steder ned til fast fjell. Nekfallet representerer det høyeste urørte fossestupet i Hedmark og dette området bør av denne årsak tillegges betydelig verdi i naturvernsammenheng. Det store elveavsatte grus- og sanddeltaet som er avsatt av Brya ut mot Finstadsjøen synes også å være av geomorfologisk interesse. Undersøkelser gjennomført i forbindelse med Samlet plan har avdekket en botanisk diversitet som synes å være høyere enn i regionen forøvrig. Enkelte lokaliteter i nedbørfeltet har blant annet verdi som vegetasjonshistoriske dokumenter og viser prosesser i fortid og nåtid (suksesjoner) av verdi både i pedagogisk og forskningsmessig sammenheng (delta i tilknytning til Speka, Neka, Brya). De øvre delene av Spekedalføret langs Spekesjøene må framheves blant annet på grunn av sin urørthet. Dette området kan ha en viss verdi som botanisk referanseområde. Granas utbredelsesmønster er her eiendommelig sammenlignet med områdene sør for vannskillet. på vestsiden av Raudsjøpiggen finnes det et mindre parti med reinrosehei, en vegetasjonstype som er svært sjelden i denne delen av Hedmark fylke. på vestsiden av Brya mellom Brydalen og Finstadsjøen finnes det større partier med rikmyr og sumpskog. Her inngår det blant annet vegetasjonstyper som alltid har vært sjeldne i regionen og som i nyere tid er i ferd med å forsvinne helt på grunn av grøfting, oppdyrking m.v.

20 Områdene ved nordenden av Finstadsjøen gir mange fine eksempler på botaniske suksesjonsprosesser som kan ha både pedagogisk verdi og forskningsverdi. Nekas delta ut mot Finstadåa virker også botanisk interessant. Her finnes det store arealer med høy naturlig produktivitet og stort botanisk mangfold. Mange regionalt sjeldne vegetasjonstyper inngår i tillegg til de mer trivielle (lågurtgranskog samt diverse ødeenger). I zoologisk sammenheng peker særlig våtmarksarealene i tilknytning til Nekrnyrenenaturreservat seg ut som spesielt interessante. Myrområdene her har en meget variert fuglefauna (se forøvrig beskrivelsen av viltinteressene i nedbørfeltet) og området har i tillegg meget stor verdi som beite- og oppholdsområde for reinen i Rendalen østfjell. Spekedalsføret har også særlig verdi i zoologisk sammenheng. Området er lite påvirket av menneskelig aktivitet. Dalføret ligger i tillegg svært isolert og utilgjengelig gjennom store deler av vinterhalvåret, og det representerer av denne årsak et friområde for flere sky dyrearter Referanseområder Deler av Unsetåas nedbørflet synes å ha meget stor referanseverdi. Dette gjelder i første rekke områdene på østsiden av hovedalføret. Her finnes det store sammenhengende skog- og fjellområder som er svært lite påvirket av menneskelig aktivitet, og området inneholder fra naturens side en rekke elementer av stor pedagogisk og naturvitenskapelig forskningsverdi. Særlig synes Spekedalføret å stå i en særstilling ettersom dette dalføret og da spesielt de indre delene langs Spekesjøene. representerer ett av de mest urørte naturområdene på Østlandet. så vidt en vet/har det tidligere ikke vært drevet systematisk naturvitenskapelig forskning i området, men store deler av nedbørfeltet virker velegnet for studier aven rekke naturvitenskapelige problemstillinger Unsetåas nedbørfelt og da i særdeleshet de østlige delene i tilknytning til Nekas og Spekas dalnedbørfelter synes å ha meget stor verdi i naturvernsammenheng, ikke bare lokalt, men også regionalt og nasjonalt. Deler av nedbørfeltet synes å ha meget stor egenverdi, og de østlige delene av feltet har også meget stor verdi som en del av et større, sammenhengende skog- og fjellområde som går under bele9dels0n R0nd~len østfjell.

21 Variasjonen med hensyn til naturtyper er generelt større i Nekas og Spekas nedbørfelter enn i dette store fjellområdet forøvrig, og deler av Unsetåas samlede nedbørfelt representerer av denne grunn ett av de mest interessante og dermed også mest verneverdige delene av Rendalen østfjell. Rendalen østfjell er som helhet vurdert som verneverdig l fylkesplanen for Hedmark. 2.2 Friluftsliv (kartbilag 3) Unsetåas nedbørfelt har pr. idag ingen anlegg som er basert på kommersielle friluftslivsaktiviterer. Friluftslivspotensialet i feltet ligger først og fremst i områdets urørte karakter og i den relativt store variasjonen i muligheter for å drive ulike rekreasjonsaktiviteter som jakt, fiske, naturstudier, turgåing, skisport, bærplukking og opphold i friluft i vid forstand. Store deler av det aktuelle nedbørfeltet ligger vel tilrette for utøvelse av de aktiviterer som er nevnt foran. Dette gjelder særlig for fjellområdene øst for hoveddalføret. Den søndre delen av feltet er relativt lett tilgjengelig til alle årstider, mens den nordlige først og fremst egner seg for sommerbruk på grunn av de begrensninger som de rasfarlige strekningene i Spekedalen setter for mulighetene for å ta seg inn i området vinterstid. Rendalsfjellene er kjent for å ha et meget familievennlig turterreng i den forstand at det er lett å ferdes til fots i området i sommerhalvåret. Dette gjør feltet interessant for fotturisme, men området synes foreløpig ikke å være oppdaget av fotturistene i nevneverdig grad. Unsetåas nedbørfelt inneholder meget gode bestander av vilt og fisk, og her er det særlig de varierte fiskemulighetene som gir almenheten et attraktivt rekreasjonstilbud Dagens bruk av området knytter seg i første rekke til de aktiviteter som er nevnt under egnethetsavsnittet. Bruken er utvilsomt størst i sommerhalvåret. Den Norske Turistforening har en av sine fotruter gjennom den nordlige delen av feltet med overnattingsmuligheter på Knausen og Raudsjødalen seter. Ruten representerer et bindeledd mellom rutenettet i Rondane og Femundsmarka. Antall overnattinger ligger på årsbasis rundt 100. Bruken er imidlertid økende. DNT driver aktiv markedsføring av denne fotruten, og i de senere år har Rendalen kommune opparbeidet et rutenett i Rendalen østfjell med tilknytning til DNT's rute nord for Elgpiggen.

22 Naturfenomenene i Spekedalen med de to Spekehoggene representerer en attraksjon som er tildels mye besøkt i sommerhalvåret. Det samme gjelder også for Raudsjødalen meieri som er anlagt i 1856 som det første andelsmeieriet i Nord-Europa. Den gamle meieribygningen er fredet og vesentlig restaurert i de senere år. Antall bompasseringer på Spekedalsveien ligger rundt 600 pr år for perioden juni-september. Hele feltet benyttes til jakt og fiske og andre friluftslivsaktiviteter i sommerhalvåret. I vinterhalvåret er det den lettest tilgjengelige delen mot sør som blir mest brukt. Setervegen opp til Søvollen er vinterbrøytet, og området representerer kanskje det viktigste utgangspunktet for skiutfart i Rendalen kommune. Antall bompasseringer på denne vegen ligger på flere tusen pr år, og i påskeuka er det hvert år flere hundre biler som krysser bommen daglig. Dagens brukere av Unsetåas nedbørfelt er i første rekke rekruttert fra lokalmiljøet. Området trekker forøvrig også til seg brukere fra store deler av regionen, og det bør på grunn av det store friluftslivspotensialet i disse fjellområdene tillegges vekt også i nasjonal sammenheng. Ettersom Unsetåas nedbørfelt representerer et delnedbørfelt i et langt større skog- og fjellområde, finnes det naturlig nok alternative utfartsområder i umiddelbar tilknytning. Det som imidlertid gjør området særlig verdifullt er helheten, og Unsetåas nedbørfelt representerer her ett av de mest interessante delfeltene. Feltet er også ett av de mest tilgjengelige ettersom det ligger i utkanten av et større fjellområde Størsteparten av det aktuelle nedbørfeltet er disponert som jord-, skog- og naturområde i de respektive kommunenes generalplaner. I Tynset er det utarbeidet en egen soneplan for arealutnyttelse i tilknytning til grendesenteret i Brydalen. I Rendalen kommune er tilsvarende soneplaner utarbeidet for grendesamfunnene Finstad og Unset. Nedbørfeltet er belagt med et generelt forbud mot hyttebygging utenom hovedalføret gjennom generalplanvedtekter, og i tillegg er det innført klare restriksjoner på arealbruk som strekker seg utover de aktiviteter som knytter seg til tradisjonelt jord- og skogbruk. Unsetåa med store deler av dens nedbørfelt utgjør en del av det store skog- og fjellområdet som benevnes som Rendalen østfjell. Dette er ett av flere områder som er vurdert som spesielt verneverdige i fylkesplanen for Hedmark både av hensyn til de store friluftslivs- og naturvernlnteressene som knytter seg til området.

23 Unsetåas nedbørfelt inneholder en del interessante og stedvis verneverdige naturelementer. Nekmyrene naturreservat ligger sentralt i området, og ble opprettet i 1981 som ett av Hedmarks våtmarksreservater. For tiden arbeides det med en kvartærgeologisk verneplan for Hedmark, og Spekedalen utgjør her en viktig bestanddel i et område som prioriteres relativt høyt i vernesammenheng (se temakart for naturvern). Intensiteten i dagens fritidsbruk av området synes ikke å være spesielt stor og dagens brukere er for en stor del rekruttert fra lokalmiljøet. Området synes imidlertid å ha meget stort brukspotensiale med en rekke forskjellige elementer som grunnlag for friluftslivsutfoldelse. Naturmiljøet er lite påvirket av menneskelig aktivitet og dette forholdet gjør deler av området stadig mer verdifullt i takt med den økende tekniske utviklingen i andre deler av landsdelen. Ut fra områdets friluftslivspotensiale sett over tid, bør store deler av Unsetåas nedbørfelt sies å ha meget stor verdi i friluftslivssammenheng. 2.3 vilt (kartbilag 4) Generelt Unsetåas nedbørfelt representerer i vid forstand ett av regionens mest interessante viltområder. Feltet inneholder en meget god elgbestand med hovedoppholdssted i hoveddalføret. Fjellområdene mot øst representerer en viktig del av beitearealene for reinstammen i Rendalen østfjell som forvaltes av Rendalen Renseselskap. Nedbørfeltet inneholder også en livskraftig hjortebestand som for en stor del er konsentrert til vestsiden av hoveddalføret mellom Unset og Finstad. Nedbørfeltet har også en fast bestand av rådyr. på grunn av sin beliggenhet og store grad av urørthet representerer Unsetåas nedbørfelt et potensielt leveområde for alle våre fire store rovdyrarter. Gaupe forekommer vanlig. Jerv og bjørn påtreffes fra tid til annen, mens senere tids undersøkelser tyder på at også ulv sporadisk kan forekomme i det aktuelle nedbørfeltet. Deler av nedbørfeltet anses for å være svært gode småviltområder. Områdene fra Spekedalen og vestover anses for å inneholde ett av regionens beste rypeområder. Fjellpartiet i tilknytning til Gjotfloen og Neksjømyrene inneholder også gode rypebiotoper. Forøvrig finnes både lirype og fjellrype jevnt fordelt i egnede biotoper i nedbørfeltet. Bestandene av skogshøns er også god i deler av feltet. Både storfugl, orrfugl og jerpe er representert. Nedbørfeltet har relativt høyt innslag av bratte fjellvegger og andre områder som egner seg for rovfuglhekking. Feltet huser av denne årsak flere arter av dagrovfugler og ugler enn det som er vanlig i de øvrige delene av regionen. Tilsammen er det påvist 6 uglearter, 3 falkearter, 2 haukarter, 2 våkarter foruten kongeørn innenfor det aktuelle nedbørfeltet. Flesteparten av disse hekker jevnlig i området.

24 Unsetåas nedbørfelt inneholder særlig ett verdifullt våtmarksområde som forøvrig er vernet under navnet Nekmyren~ naturreservat. Området representerer utvilsomt ett av de viktigste våtmarksarealer innen sin type i Hedmark. I alt er det påvist 28 våtmarksarter i området og blant disse kan nevnes: storlom, stokkand, krikkand, urunnakke, stjertand, sandlo, heilo, vipe, myrsnipe, brushane, rødstilk, gluttsnipe, grønnstilk, strandsnipe, storspove, enkeltbekkasin, svømmesnipe, gråmåke, fiskemåke og rødnebbterne. Over halvparten av disse antas å hekke årvisst i området. Enkelte avartene opptrer med relativt stort individantall, og hele myrområdet anses for å være en viktig hekke- og trekklokalitet. Andre våtmarkspartier finnes blant annet i tilknytning til Spekesjøene, Storrøstfloen og Finstadsjøen. Unsetåas nedbørfelt skiller seg klart fra de øvrige delene av Rendalen østfjell som fugleområde ikke mist på grunn av den store variasjonen med hensyn til biotoptyper og dermed også fuglefauna. Variasjonen når det gjelder spurvefugler er meget stor innenfor nedbørfeltet, fra de artsfattige furuskogsamfunnene med karakterartene rødstjert, bjørkefink og svart-hvit fluesnapper til de frodige blandingsskogtypene med stort arts- og individantall og med innslag som munk, hagesanger og gulsanger. Av mer sjeldne og sårbare elementer kan nevnes lappmeis og vintererle Det store mangfoldet med hensyn til natur typer innenfor nedbørfeltet skaper grunnlag for en artsvariasjon som ligger over gjennomsnittet for regionen. Dette synes i første rekke å ha sin årsak i delvis gunstig geologi og topografi i kombinasjon med vann og ikke minst den store grad av urørthet. Nedbørfeltet synes å inneholde samtlige av regionens viltarter, og det inneholder i tillegg en del regionalt og nasjonalt sjeldne elementer som delvis må karakteriseres som sårbare Referanseverdi Store deler av Unsetåas nedbørfelt er lite påvirket av menneskelige inngrep. I tillegg synes feltet å inneholde en rekke interessante elementer innen fagområdene geologi/ geomorfologi, hydrologi, botanikk og zoologi. Av denne årsak synes deler av området velegnet for viltbiologiske studier og forskning. såvidt en vet har Unsetåas nedbø felt tidligere ikke vært spesielt benyttet til spesiell viltforskn ngo l Spekedalen har det irnidler- 1:1.U l:jjellllulll fitle 2ii: påg6tt. st~d 2';:: 2..'/ f0rl~c,ldet!0.ellom O'lt"nebestand og tap av sau på beite.

25 - 2J Nedbørfeltet som helhet må på gurnn av sin trofigrad karakteriseres som relativt lavproduktivt. Feltet inneholder imidlertid en del høyproduktive partier som relativt sett har meget stor betydning for nedbørfeltet med tilstøtende fjellområder under ett. Arealgrunnl aget pr. fellingstillatelse for elg ligger i de beste elgområdene innenfor nedbørfeltet rundt 4000 dekaar +/-50%. Arlig felles det elg innen nedbørfeltet. Det felles også en del rein uten at det er mulig å fastslå antallet. Hjortejakta gir gjennomsnittlig et utbytte på 2-4 dyr p r, år. Rådyrbestanden gir også en viss avkastning. I tillegg gir resultatet av småviltjakta et ikke ubetydelig utbytte. Statistikk på dette feltet mangler imid l ertid Bruksverdi Unsetåas nedbørfelt inneholder en rekke faunaelementer som hver for seg eller i kombinasjon gir grunnlag for mange former for bruk. Bestanden av jaktbart vilt representerer et ressurspotensiale som i tillegg til kjøttproduksjonen gir muligheter for rekreasjon og inntektsbringende aktiviteter gjennom forvaltning av viltstammen. Deler av Unsetåas nedbørfelt anses for å være attraktive jaktområder. Det jaktes stort sett i hele nedbørfeltet uteom de arealer som ligger umiddelbart inntil bebyggel sen. Storviltjakta omfatter både elg, rein og hjort. I tillegg jaktes det også på rådyr og ulike typer av småvilt. I hoveddalføret administreres jakta av grunneiersammenslutninger mens den i fjel l områdene organiseres gjennom de r espektive seterlag. Storviltj akta rekrutterer i første r ekke innenbygdsboende eller a ndre med nær tilknytning til lokalmiljøene. Innenbygdsboende jakter også småvilt, mens de mest attraktive småviltter r e ngene for en del leies ut til utenbygdsboende jegere. En stor del av jaktterrenget i den nordlige delen av Spekedalen disponeres av utenbygdsboende rettighetshavere. Det store mangfoldet i faunasammensetningen gir allsidig opplevelsesmuligheter og dette forholdet representerer utvilsomt ett av de viktigste elementene som er med på å gjøre området attraktivt i friluftslivssammenheng. Området inneholder en rekke fauna innslag som gir det betydelig verdi i naturvitenskapelig og pedagogisk sammenheng. Nedbørfeltet synes ikke minst på grunn av sin store grad av urørthet å være velegnet for forskning innen en rekke økologiske problemstillinger Det stor e mangfoldet innenfor Unsetåas nedbørfelt gjør at området som helhet må tillegges stor egenverdi i viltbiologisk sammenheng. I tillegg synes feltet å inneholde vesentlige kvaliteter som en del av et større sammenhengende fjellområde. Feltet inneholder en del faunaelementer som må karakteriseres som sjeldne og sårbare. Området må tillegges vesentlig verdi både i lokal, regional og nasjonal sammenheng.

26 Fisk (kartbilag 5) Generelt Unsetåas nedbørfelt ligger i en svært karrig del av Østlandet og vannforekomstene bærer naturlig nok preg av dette. Sjøene i området må karakteriseres som oligotrofe (næringsfattige). Elva i hoveddalføret viser størst artsvariasjon, og opp til Finstad finnes både ørret, harr, lake, steinulke og ørekyte. Sik og gjedde forekommer også over denne strekningen. I de øvrige delene av vassdraget finnes det stort sett bare ørret utenom sjøene hvor det i tillegg også finnes røye. Det siste gjelder således for Finstadsjøen, Rørtjønna, Raudsjøen og de to Spekesjøene. Fiskebestanden i alle sjøene viser tendens til overbefolkning, men kvaliteten på fisken oppgis å være forholdsvis god. Neksjøen og de øvre delene av Neka har i tillegg til ørret også gjedde. Fiskebestandene i elvepartiene over store deler av feltet består hovedsaklig av småfallen bekkeørret. Fiskebestandene i hovedelva Finstadåa og Unsetåa oppgis å være meget gode. Dette har delvis sin årsak i at dette elveavsnitttet representerer et svært viktig reproduksjonsområde for fiskebestanden i den øvre delen av Renavassdraget. Det er fra gammelt kjent at det hver år foregår en betydelig gytevandring av fisk fra Lomnessjøen og Storsjøen opp til Unsetåa og Tysla. Fisken i denne delen av vassdraget kan av denne årsak ofte være storfallen gytefisk fra Rena. Dette forholdet gjelder både for harr og ørret Unsetåas nedbørfelt bør fiskeribiologisk karakteriseres som representativt for regionen. Samtlige av regionens fiskearter finnes og de er i tillegg fordelt på en slik måte som er vanlig for landsdelen Referanseverdi Såvidt en vet har det tidligere ikke vært drevet fiskeribiologisk forskning i noen del av det aktuelle vassdragssystemet. Vassdraget synes imidlertid å ha en viss forskningsverdi for studier av gytevandringen fra de store innsjøene nedover i Renavassdraget. Dette hovedvassdraget er fra tidligere sterkt påvirket aven rekke ulike tekniske inngrep, og Unsetåa med nedbørfelt representerer en av de siste av vassdragets deler som ennå ikke er påvirket o.v m2ij.!ic:3;~21ig2 i!~~;::.9:::~f\ i ~e~7n;::\7(.:.\rr1i9 grad..

27 - H Fangststatistikk som kan gi grunnlag for avkastningsvurderinger finnes ikke for noen del av nedbørfeltet. Ut fra områdets trofigrad vil e n imidlertid kunne a nta at hektaravkastningen er lav. Dette gjelder i første rekke vannforekomstene i de høyereliggende delene av nedbørfeltet. Produktiviteten i Finstadåa og Unsetåa a ntas imidlertid å være relativt høy, og den ligger etter all sannsynlighet en del over den gjennomsnittlige produktiviteten i elvene i denne delen av Østerdalen Bruksverdi Unsetåa med nedbørfelt bør tillegges tildels stor verdi som sportsfiskeområde ikke bare i lokal, men også i regional sammenheng. Dette g jelder i første rekke v~ssdrags~vsnittet i hoveddalføret med Finstadsjøen. men også Speka med tilliggende vann og tilløpsbekker må tillegges stor verdi som fiskeområde. VaSSdraget som helhet rekrutterer sportsfiskere fra et meget stort omland. Fiskerettighetene i det aktuelle nedbørfeltet disponeres i sin helhet av private grunneiere. Forvaltningen av rettighetene varierer noe fra område til område. Enkelte deler er kun forbeholdt grunneierne. Dette gjelder blant annet Rørtjønna, Neksjøen og den øvre delen av Neka og videre den nordre delen av N. Spekesjøen sammen med den øverste delen av Speka til samløpet med Raudsjøåa. r den øvrige delen av Spekedalen selges det kort for sportsfiske. r Speka og Brya selges det også fiskekort. Det samme gjelder også for sportsfiske i Finstadsjøen. Fisket i den søndre delen av Finstadsjøen og videre sørover i vassdraget til samløpet med Tysla forvaltes av Øvre Rendal FiSkeforening. Foreningen selger her kort for sportsfiske i hovedelva. Tilløpselvene er imidlertid fredet som rekrutteringsområder Deler av vassdragssystemet i unsetåas nedbørfelt synes å ha relativt stor fiskeribiologisk referanseverdi. unsetåas nedbørfelt ligger i en naturskjønn og relativt urørt del av Østerdalen, og dette forholdet i kombinasjon med gode fiskemuligheter skaper grunnlag for en utstrakt fritidsbruk av området. Samlet vurdert bør vassdraget gis tildels meget stor verdi både i lokal og regional sammenheng når det gjelder fiske.