Et bærekraftig og godt lokalsamfunn er vel så viktig for energiselskapene som penger.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et bærekraftig og godt lokalsamfunn er vel så viktig for energiselskapene som penger."

Transkript

1 Konkurranse 14 Premiekryss 15 Vinn en ipad! NR 1. VÅRUTGAVE årgang LIVSSTILSMAGASIN FRA DITT NETTSELSKAP Det nye er biometri 16 Framtida er elektrisk FOTO: BRIAN CLIFF OLGUIN/DN Elbilen er på full fart inn i den norske markedet også som ny og viktig strømbruker. Satsinga på nye elektriske produkter krever fornybar kraft og stiller andre krav til strømnettet. Se side 6 Bærekraftige lokalsamfunn er viktigst 2 Stabil nettleie 4 Flere sider med gode råd 10

2 ENERGI FORLAG AS Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: Faks: ISSN Ansvarleg redaktør Fredrik Kveen Tlf: Mer enn penger Et bærekraftig og godt lokalsamfunn er vel så viktig for energiselskapene som penger. Abonnement Bård Knutsen Tlf: Mobil: Produksjon Artko Grafisk Produksjon Tlf: Design Anette Stabenfeldt Lokal forankring har vært avgjørende for utbygging av strømnettet. Historisk ble strømnettet bygget og finansiert av lokale muskler og midler, organisert gjennom kommunale etater. Andres Sætre, daglig leder i Tinn Energi, mener historien er viktig for å forstå hvilken rolle kraft- og nettselskapene spiller i norske lokalsamfunn: Utbyggingen av det lokale strømnettet var kanskje det viktigste infrastrukturbidraget til etableringen av moderne og levende lokalsamfunn omkring i landet i sin tid. Nett-Norge har stort sett vært lokalt organisert fra starten av elektri fiseringen til langt opp på 1990-tallet, og det er slik sett naturlig at nettselskapene har en betydelig og aktiv posisjon i sine nettområder. Frode Næsvold, elverksjef i Bindal Kraftlag, trekker fram lokal sysselsetting som særlig viktig: Selskapene benytter seg av lokale leverandører når det er mulig. Studier viser at de lokale verkene har stor betydning for sysselsetningen i distriktene. Vi har Lærlingene drar fordel av at energiselskapene er til stede i lokalsamfunnet. satset på inntak av lærlinger med lokal forankring, og har lyktes godt. tekst: sigurd oland nedrelid ill. Foto: hanne ringen viten, bkk Utgiver Energi Forlag AS Slik bidrar selskapene lokalt Energi Forlag AS eies av Europower AS, som er del av NHST Media Group AS Sysselsetting og kompetanse. Tilbyr varierte arbeidsplasser der noen krever høy kompetanse både på små og store steder. Samarbeider med lokale skoler og tilbyr lærlingplasser. Benytter seg av lokale innkjøpsordninger som bidrar til sysselsetting og verdiskaping også i andre næringer. Lokal næringsutvikling. Bidrar med høy kompetanse og finansielle muskler til annen utbygging som investeringer i moderne kommunikasjonsnett. For eksempel har fiber mange steder blitt bygget ut av nettselskapene. Selskapene deltar også som en aktiv part i lokal småkraftutbygging. Økonomisk. Utbyttet går til eierne, som ofte er kommunene. Skatt mottas også av kommunene. I 2012 bidro kraftnæringen med 5,5 mil liarder kroner til kommuner og fylker. Selskapene deler ut sponsor midler til lokale lag og foreninger innenfor idrett og kultur. Kjære leser Framtida er elektrisk, skriver vi i denne utgaven av Vår Energi. Stadig flere produkt som krever strøm, er på vei inn i det norske markedet. En av de viktigste nye strømbrukerne er elbilen. Økt strømforbruk og nye strømbaserte produkter krever mer fornybar strøm og mer nett for å frakte strømmen fra produksjonsstedet og dit det er behov for den. I Norge satses det derfor kraftig på utbygging av nett på alle nivå. Heldigvis vil de smarte strømmålerne som skal være installert før 2019, hjelpe oss med å bruke strømmen mer rasjonelt og effektivt. I tillegg kan en rekke tilleggstjenester følge med de smarte målerne. Det kan være alarm- og trygghetstjenester, kommunale velferdstjenester, jordfeilovervåking og fjernstyring av strømforbruket. Du kan lese om hvordan energiselskapene jobber før og under ekstremvær. Du kan også lese om at inntektsrammene for nettselskapene totalt er kuttet med nesten 20 prosent for 2014, men at nettleia likevel er relativt stabil. Et bærekraftig og godt lokalsamfunn er vel så viktig for energiselskapene som penger. Du får gode råd om hvordan du skal unngå brann, og hvordan du skal forholde deg dersom det likevel skulle begynne å brenne. Studer også det som står om effektiv energi bruk og etterisolering. Inne i bladet finner du det tradisjonelle premiekryssordet og konkurransen hvor du kan vinne en ipad. God lesing! Fredrik Kveen Ansvarlig redaktør Vår Energi har som formål å gi deg informasjon om kraftmarkedet og hva du kan gjøre for å påvirke strømregningen. Magasinet inneholder blant annet råd og tips om strømsparing og brannsikkerhet, og vi håper at magasinet kan bidra til økt forståelse for hvordan kraftmarkedet fungerer. 2

3 Når stormen rammer Når det oppstår feil i høyspentnettet, viser systemet hvor feilen ligger, slik at vaktmannskaper kan rykke ut og starte utbedringen. Arvid Skinnes fra Sykkylven Energi overvåker driftskontrollsystemet. Trefall står for mange av strømbruddene. Les mer om hvordan energiselskapene jobber for å sikre deg strømmen. Stormene som rammet Vest- og Midt-Norge før jul, var en påminnelse om hvor sårbare vi er for naturens krefter. Strømmen vi tar for gitt, kan plutselig forsvinne. Trond Lauritsen, administrerende direktør i Sykkylven Energi, forteller hvordan de forberedte seg i timene før stormen slo innover Møre-kysten med orkan styrke i kastene: I en slik situasjon gjennomføres det en rekke tiltak lokalt, med fokus på å forebygge hendelser samt å rette feil så raskt som mulig. Vi følger nøye med på værmeldingene, og tar en ekstra kvalitetssjekk på beredskapslageret for å forsikre oss om at vi har nødvendig reparasjonsmateriell, som stolper og linjer, tilgjengelig. Et annet tiltak er å sjekke dieselaggregatene. Aggregatene kan på kort varsel fraktes ut til områder som er rammet. I tillegg skaffet vi oss oversikt over tilgjengelig personell. Trær som faller over ledningene, er årsaken til de fleste strømbruddene, viser erfaringer fra stormene før jul. Lauritsen kan fortelle at hans selskap gjør flere tiltak for å unngå trefall. Vi har lagt over femti prosent av nettet under bakken, og har en klar strategi om å kable mer. Vi lager også et masket nett med flere framføringsveier og seksjonerer nettet slik at det blir mindre sårbart for trefall. Selskapene hugger også trær rundt ledningene slik at trærne ikke skal falle over nettet. Minimumskravene for rydding, slik at strømmen kommer fram, fastsettes av myndighetene ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Lauritsen mener det godt kunne vært krav om bredere tregater, men erkjenner at det er en balanse mellom forsyningssikkerhet og naturinngrep. Arthur Gjengstø, seksjonssjef i NVE, mener behov for rydding kan drøftes, men at selskapene kan rydde bedre og bli flinkere på deling av kunnskap: Spørsmålet er ikke nødvendigvis om det ryddes nok, men om det kan ryddes smartere. Vi tror på lokale vurderinger, og på hva man kan lære av andre. Det virker som om det er lite systematisk deling av slik kunnskap på tvers av selskapene. Det er viktig at nettselskapene tar dette på alvor, bygger kunnskap og har en god dialog med grunneierne. Selskapene taklet førjulsstormene godt, ifølge Gjengstø. Han mener at mobiliseringen av personell var rask, at kunnskapen om nettet og terrenget var god, og at samarbeidet på tvers av selskapene fungerte. Samtidig mener han trefall utgjorde et problem, og at noen selskaper kunne vært enda flinkere på å levere informasjon til kundene og myndighetene. tekst: sigurd oland nedrelid foto: Tommy Rasmussen Dette skjer hvis strømmen faller ut Varsling. Skjer linjeutfallet i høyspentnettet, får nettselskapet alarm gjennom driftskontrollsystemet. Hvis det er feil på lavspentnettet, vil ikke alarmen gå av. Da er nettselskapet avhengig av at folk ringer til driftssentralen, som er døgnbemannet. Reparasjon på avstand. Vakthavende vil forsøke å prøvekople. Hvis for eksempel en fugl er årsaken, vil strømmen komme tilbake, men hvis strømbruddet skyldes trefall, vil det bli en ny kortslutning. Da må driftssentralen kalle ut montørvakter. Reparasjon i felten. Montørvaktene vil rykke ut, og raskest mulig komme seg til området man tror feilen har oppstått. Feltmannskapene søker og måler seg bakover i nettet mot transformatoren for å finne feilen. Når årsaken til strømstansen er identifisert, utføres sikkerhetstiltak, og feilen repareres. Slik jobber selskapene for å unngå strømbrudd Systematisk vedlikehold. Linjesaumfaring, inspeksjon med helikopter og dokumentasjon med bilder. Faste besøk på alle nettstasjoner og periodevis vedlikehold på nettkomponenter. Unngå trefall. Legger kabler i bakken, rydder tregater og deler kunnskap om effektiv skogrydding mellom selskapene. Bygger nettet smart. Lager et masket nett med ringdrift, slik at så mange kunder som mulig ikke er avhengig av kun én linje. 3

4 Kutt i inntektsrammene Inntektsrammene for nettselskapene er totalt kuttet med nesten 20 prosent for 2014 sammenlikna med fjoråret. Hvorfor kuttes ikke nettleia like mye? Trond Svartsund, næringspolitisk rådgiver for nett i Energi Norge, forklarer oss sammenhengen: På kort sikt, fra et år til et annet, vil ikke nettleia nødvendigvis påvirkes så mye av svingninger i inntektsrammene. Årsaken er blant annet ordningen med merinntekter og mindreinntekter som gir stabilitet i inntektsrammene, og at mange andre faktorer påvirker nivået på nettleia. Dessuten ønsker mange selskaper at kundene skal sikres stabil og forutsigbar nettleie. Det har nemlig vist seg at inntektsrammene kan variere mye fra år til år. I år reduseres de med 20 prosent, og fra 2012 til 2013 økte de med nesten 30 prosent. Da er det kanskje like greit at nettleia har holdt seg mer stabil enn inntektsrammene. Ifølge Svartlund vil om lag 80 prosent av nettselskapene sette ned nettleia eller holde den stabil i år, til tross for den store nedgangen i inntektsrammer. Da det motsatte skjedde i 2013, hvor nettselskapene fikk muligheten til å ta mye større inntekter, holdt likevel 70 prosent av selskapene nettleia stabil. Nettleia vil likevel trolig øke i tida framover. Norge står foran en storstilt utbygging av fornybar kraft, og trenger dermed flere ledninger. Investeringene i nettet er planlagt å øke i framtida. tekst: sigurd oland nedrelid foto: statnett Reiten-utvalget Utvalget skal foreslå hvordan strømnettet bør organiseres best mulig, og hvordan forskjellene i nivået på nettleia mellom nettselskapene kan reduseres. Færre får redusert nettleie Om lag kunder som bor i distrikter med høye nettleier, opplever en reduksjon i sine tariffer i 2014 gjennom nettutjevningen. Dette er færre sammenliknet med fjoråret. Nettutjevningen er kuttet med 75 prosent av det borgerlige stortingsflertallet, fra 120 til 30 millioner kroner. Nivået er dermed tilbakeført til 2006-nivået da nettutjevningen ble innført. Kuttet innebærer at antallet kunder som omfattes av ordningen, reduseres fra til De kundene som omfattes av nettutjevningen, får i snitt 5,7 øre per kilowattime lavere nettleie. Gjennomsnittshusstanden sparer dermed 1140 kroner i året gjennom nettutjevningen, beregnet med et årlig forbruk på kilowattimer. Men det er store lokale forskjeller i hvor stor støtten gjennom nettutjevningen er. I 2014 vil støtten variere fra 22 til 1 øre per kilowattime. Se oversikten. Stortinget bevilger midler til nettutjevningen for å gi lavere nettleie i områder med vanskelige forsyningsforhold. De viktigste årsakene til høy nettleie er avstand mellom kundene og vanskelige geografiske forhold. Det er derfor typisk at det er i distriktene man finner høyere nettleie. Nettselskapene pliktes å bruke tilskuddet til direkte å redusere sine kunders nettleie. 4

5 men stabil nettleie Selskapenes tilskudd gjennom nettutgjevningen i 2014: Nettselskap Fylke Gjennomsnittlig tilskudd i øre/kwh * Totalt tilskudd i mill kroner Tysnes Kraftlag SA Hordaland 21,86 8,9 Rødøy-Lurøy Kraftverk AS Nordland 10,93 8,6 Nore Energi AS Buskerud 5,57 1,6 Bindal Kraftlag SA Nordland 5,45 1,3 Rauland Kraftforsyningslag Telemark 4,56 2,7 Uvdal Kraftforsyning SA Buskerud 4,02 1,0 Ballangen Energi AS Nordland 3,95 1,8 Fitjar Kraftlag PL Hordaland 2,82 1,3 Drangedal Elverk KF Telemark 1,95 1,0 Flesberg Elektrisitetsverk AS Buskerud 1,61 0,8 Fusa Kraftlag SA Hordaland 1,26 0,9 Inntektsrammene settes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Hva er inntektsrammene? Inntektsrammene bestemmes av myndighetene ved NVE. Distribusjon av strøm er et såkalt naturlig monopol. Årsaken er at det ikke er mulig å ha flere konkurrerende strømkabler for distribusjon av strøm. Dermed har ditt lokale nettselskap et regionalt monopol. Utregningen for inntektsrammene er likevel lagt opp slik at nettselskapene må drive effektivt for å øke avkastningen, og slik at de ikke skal ta for høy nettleie. Dersom et nettselskap et år tar mer enn inntektsrammene tillater, må de neste år betale tilbake overskuddet til kundene. Overskuddet inkludert renter skal da betales tilbake i form av lavere nettleie. Slik er systemet lagt opp for å sikre stabile vilkår for kundene, og en nettleie som ikke vokser seg for stor. Oversikt over kostnadskomponenter i nettleia, eksklusive mva. Forbruksavgift 31 % Enova-avgift 3 % Kapital og avkastning 14 % Andre driftskostnader 5 % Hva er nettleie? Nettleia er prisen du betaler for å få strømmen inn til huset ditt. Kraftprisen er prisen du betaler for å bruke strøm. Nettselskapene har naturlige monopol fordi det ikke er mulig med konkurrerende kraftledninger. Derfor bestemmes nivået på nettleia av ditt nettselskap, i Nettap 10 % Lønn 14 % Drift og vedlikehold 23 % Kilde: Energi Norge motsetning til kraftprisen der du kan velge fritt blant mange tilbydere. Nettleia skal gi nettselskapet inntekter for å dekke kostnader ved transport av strøm, drift og utvikling av nettet. NVE kontrollerer at nettselskapene ikke tar for høy nettleie. 5

6 Smart revolusjon Smarte strømmålere (AMS) er første steg på veien mot den nye generasjonen strømbruk. Satsing på fornybar kraftproduksjon over hele Europa og Norge stiller nye krav til strømnettet og til forbruket. Dessuten øker det elektriske forbruket vårt: elbiler er på full fart inn i det norske markedet, og oljefyren skiftes ut. Heldigvis skal smarte strømmålere (AMS) hjelpe oss med å bruke strømmen mer effektivt. Den store fordelen for kundene med smarte strømmålere er at de får bedre informasjon om eget forbruk, og at de slipper å lese av forbrukstallene selv. Dette gir kundene bedre muligheter til å styre eget forbruk, sier Arne Venjum, seniorrådgiver i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Tilleggstjenester. Strømavlesning og forbruksrapporter vil bli sendt automatisk til kraftprodusenten. I tillegg kan en rekke tilleggstjenester følge med AMS. Dette kan være alarm-og sikkerhetstjenester, kommunale velferdstjenester, jordfeilovervåkning og fjernstyring av forbruk, for å nevne noe. Nøyaktig hvilke tjenester som vil tilbys, og når de eventuelt kommer, er vanskelig å si. Alle skal ha installert de smarte strømmålerne innen Spar penger og miljø. Likevel er noen tilleggstjenester mer sannsynlige enn andre. Du vil trolig kunne overvåke strømprisene gjennom døgnet, sannsynligvis over mobiltelefonen eller nettbrettet. Med slik informasjon kan du automatisere justeringer i forbruket, som sparer deg og storsamfunnet kostnader og sparer miljøet for unødvendig kraftproduksjon. Å kople ut varmekablene på gulvet og varmtvannsberederne en halvtime hver dag når strømmen er dyrest, er knapt fysisk merkbart for deg som kunde. Men det kan spare deg og samfunnet for kostnader og unødvendig strømbruk. Slik utkopling kan automatiseres. Tilsvarende kan du sette din framtidige elbil til lading om natta når strømmen er billigst. Og mulighetene er enda større, skal vi tro Venjum: Det er krav om at de smarte strømmålerne kan måle innmating i nettet i tillegg til det som tas ut gjennom forbruk. Dermed kan kunder som ønsker det, produsere strøm selv ved å legge solceller på taket i stedet for takstein. AMS-systemet vil gjøre det mulig å mate overskuddskraft inn i nettet og få betalt for denne kraften. Skreddersydde strømavtaler. Innføringen av AMS kan også føre til bedre tilpassede strømavtaler, ettersom informasjonen om kundenes forbruk blir mer detaljert. Det kan bety at flere typer strømavtaler dukker opp på markedet, og du kan velge som det passer deg. Dessuten er det sannsynlig at selve byttet av strømavtale vil bli enklere med AMS enn det er i dag. Sparer kostnader i byggingen av strømnettet. Også storsamfunnet vil nyte godt av de smarte strømmålerne. Man håper at smarte strømbruk vil føre til mindre forbrukstopper, som kan kalles strømforsyningens rushtid. Disse toppene oppstår når det er stor aktivitet på kjøkken og Nye produkter stiller andre krav til strømnettet. Elbiler har blitt et vanlig syn på norske veier. bad, om morgenen eller rundt middagstider, og de forsterkes av kulde. AMS gir mulighet til å kutte i forbrukstoppene. Det er kostbart å investere i toppkapasiteten i nettet, og mange timer blir stående ubrukt utenom forbrukstoppene, sier Venjum. Framtidas grønnere forbruk. Dessuten kan framtidas kraftproduksjon komme til å variere mer. Selv om norsk vannkraft er regulert i magasiner, vil produksjonen fra energikilder som vind og sol variere etter værforholdene. Smart strøm kan nytte informasjons- og kommunikasjonsteknologi til å kombinere bruken av flere ulike energikilder mer effektivt og fleksibelt. Og ikke minst vil mer effektivt og lavere forbruk føre til mindre kraftproduksjon til det beste for miljøet. tekst: sigurd oland nedrelid foto: hege hegle Innen 2019 skal alle i Norge ha installert avanserte måle- og styringssystemer (AMS). Installeringen står ditt nettselskap for. Nettselskapene velger forskjellige løsninger for AMS-satsingen, og selve installeringen foregår i ulikt tempo. Smarte strømmålere skal sørge for enklere bruk og virke besparende for privatkunder og samfunnet. Investeringene vil koste rundt fem milliarder kroner, og vil finansieres over nettleia. Smarte strømmålere er første ledd på veien mot et nytt og smartere system også kalt Smart Grid. Smart Grid er betegnelsen på framtidas strømnett som tar i bruk kommunikasjonsteknologi for å utnytte strømmen mer effektivt og fleksibelt. 6

7 Baner vei for fornybar kraft Det er store fornybare prosjekt i gang i Trøndelag og i Nordland, og nettet må ha nok kapasitet til å håndtere framtidig produksjon og forbruk, sier Martha Hagerup Nilson i Statnett. Nå bygges det lange nettlinjer i Midt-Norge. Fornybar kraft står på dagsorden, og aller først kommer Fosen. FOR Å REALISERE potensialet for fornybar kraft i Midt-Norge må kapasiteten i nettet forbedres. En storstilt utbygging av vindkraft på halvøya Fosen i Trøndelag er godkjent av Olje- og energidepartementet. Nå må kraften transporteres ut til kundene. Det er store fornybare prosjekter på gang i Trøndelag og i Nordland, og nettet må ha nok kapasitet til å håndtere framtidig produksjon og forbruk. Vi skal sørge for at alle har sikker tilgang på strøm, og at ny produksjon kan realiseres. Økt kapasitet i nett og gjennom Midt- Norge vil gi jevnere strømpriser. Statnett planlegger nå å etablere to sterke linjer gjennom Midt-Norge som forbinder Nord-Norge og Østlandet. I tillegg kommer en forsterkning mot Møre og Romsdal. Det vil gi fleksibilitet for fremtidig utvikling av forbruk og produksjon av strøm, og ivareta forsyningssikkerheten i regionen på lang sikt, sier Martha Hagerup Nilson, kommunikasjonssjef region midt i Statnett. Den potensielle utbyggingen av vindkraft på Fosen og i Snillfjordområdet er betydelig. Det er gitt konsesjon for en utbygging av 3,7 terawattimer (milliarder kilowattimer) samlet fornybar kraftproduksjon i området, tilsvarende årsforbruket til om lag husstander. Ett av svarene fra Statnett på den økte produksjonen blir den planlagte kraftlinja fra Namsos i Nord-Trøndelag til Trollheim i Møre og Romsdal. Selv om det ikke er tatt noen endelig beslutning om vindkraftprosjektet på Fosen Ny fiberoptisk motorvei NÅ SKAL DET bygges fiber mellom Narvik og Trondheim. Næringsliv og private kan se fram til at landsdelene knyttes tettere sammen. Kabelen skal etter planen øke påliteligheten, kvaliteten og kapasiteten på tele- og datalinjene mellom landsdelene. Kabelen er første steg mot et høyhastighetsnett med fiber som infrastruktur i indre deler av Nordland og Nord-Trøndelag. Den nye kabelen blir 1110 kilometer lang og skal strekkes via høyspentmaster, i grøfter og som sjøkabel ved fjordkrysninger. Arbeidet ventes å være ferdig i 2015, og kostnadene vil ligge på rundt 200 millioner kroner. skal realiseres, jobber Statnett for å være klare til byggestart i En planlagt spenningsoppgradering av eksisterende nett fra Namsos mot Trondheim er også viktig for vindkraftsatsingen. Vindkraftaktørene skal ta sin investeringsbeslutning i løpet av årsskiftet, og da får vi svaret på om vi skal bygge. Fordi det tar lenger tid å bygge nettlinja enn vindparkene, jobber vi som om det er tatt en endelig beslutning om å bygge ut vindkraften, sier Nilson. Vel vitende om at produsentene gjerne vil bygge ut fornybar energi før 2020, grunnet økonomisk støtte gjennom elsertifikatordningen. TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID FOTO: EMIL LØKÅS/STATNETT Lengden på linja mellom Namsos og Storheia blir 120 kilometer. For strekket mellom Storheia og Trollheim blir lengden 134 kilometer, der sju kilometer legges som sjøkabel Estimert kostnad for prosjektet er mellom 5,4 og 7,7 milliarder kroner. Når sentralnettet bygges, foregår finansieringen over nettleia. Investeringene i sentralnettet i Midt- Norge skal åpne opp for økt fornybar kraftproduksjon, sikrere strømforsyning og jevnere priser. 7

8 Nettselskapene anstrenger seg for å gi god informasjon til sine kunder. Trefall er en vanlig årsak til strømbrudd. Tar kundeforhold på alvor Det er viktig for selskapene å ha god kommunikasjon med sine kunder. Dessuten er noe lovpålagt. Det er avgjørende å ha en god kommunikasjon med kundene. Alle ansatte i nettselskapet er opplært i å ta imot kundenes henvendelser. Vi har telefonoperatører som alltid skal svare på dagtid, og beredskapsvakt om kvelden og natta, sier Ketil Kvaale administrerende direktør i Vest- Telemark Kraftlag. Bemanningen er lettere ved normal drift, men ved store hendelser blir det verre sier Kvaale: Ved feilsituasjoner der tusenvis er uten strøm, er det vanskeligere. Da har vi ikke ressurser til å svare alle som ringer, og prøver i stedet å legge ut informasjon på annen måte, sier Kvaale. Informasjon til kundene. Nettselskapene plikter å gi informasjon til sine kunder. Informasjon om endringer i priser og vilkår, om feil og forventet utkoplingstid er lovpålagt fra myndighetenes side. Dessuten plikter nettselskapene å forholde seg nøytralt til kundens valg av kraftleverandør. Kvaale mener kommunikasjon til kundene er viktig, men at ressursbruken samtidig ikke må bli for stor: Vi prøver å finne balansen mellom å gi ut god kommunikasjon og ikke bruke unødvendige ressurser. Også kommunikasjon koster, og den må kundene betale for. Hvilken informasjon som skal ut, er sterkt forskrifts regulert, og vi har som mål å oppfylle minimums kravene. Dette oppfyller som regel også kundenes behov. Kvaale kan fortelle at kundene oftest tar kontakt med nettselskapet i forbindelse med feilsituasjoner, eller med spørsmål om nettleia. Kunder spør hvorfor det er et energiledd i nettleia. Dette er i stor grad avgifter til staten. Ved feilsituasjoner lurer de på når strømmen kommer tilbake. Vi gjør alltid vårt beste, men før vi har fått oversikt og identifisert feilen, er det vanskelig å svare sikkert. SMS-varsling vanligere. SMS-varsling er i vinden. Når strømmen går og pc-en og tv-en slutter å virke, har man kanskje batteri på telefonen. Kvaale sier at målet er mer og mer varsling over telefonen i framtida. Han vektlegger også at informasjon fra kundene om feil ved strømnettet, et tre over linja eller om en kortslutning, er viktig for nettselskapet. tekst: sigurd nedrelid foto: nte 8

9 Slik finner du din riktige strømavtale Slik går du fram 1 Ta utgangspunkt i Konkurransetilsynets prisoversikt. Finn en avtale som virker gunstig, og noter nøyaktig avtalens navn, og hvilken pris den tilbys til. 2 Gå inn på nettsiden til leverandøren og finn den samme avtalen. Dette kan være vanskelig, ettersom flere avtaler kan ha svært like navn. Dessuten må du være oppmerksom på utformingen av nettsiden. Det er ikke sikkert avtalen du ønsker er den som kommer tydeligst fram på skjermen. 3 Ha tunga rett i munnen. Du må sjekke at avtalen har samme navn på prisoversikten som på hjemmesiden. 4 Hvis du blir oppringt fra selskapet om å gå over til nye avtaler eller endre den du gikk inn på, tenk deg nøye om. Enkelte markedsførere tilbyr vilkår og betingelser som du ofte kan være foruten, som for eksempel at du kan betale en garantipremie som sikrer at strømprisen ikke går over et bestemt nivå. Du kan spare mye på å velge den rimeligste strømavtalen. Benytt gjerne en sammenlikningsoversikt. Konkurransetilsynets prisoversikt er best, men kunne vært bedre. Konkurransetilsynets prisoversikt er best, men langt fra perfekt, ifølge Forbrukerrådet. Å finne den rimeligste strømavtalen kan være vanskelig. Derfor fins det sammenlikningsoversikter over strømavtaler. Disse er rangert etter pris og kundetilfredshet. Du finner dem på nettsidene til både staten ved Konkurransetilsynet og hos flere private strømbytteportaler. Konkurransetilsynets prisoversikt er best, men kunne vært bedre. Konkurransetilsynet har selv foreslått å legge ned oversikten, fordi de mangler ressurser. Oversikten omfatter ikke alle avtalene som finnes, og smutthull i utregningen gjør det mulig å skreddersy avtaler slik at man kommer høyt opp, sier Thomas Bartholdsen, fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet. Han presiserer at ikke alle leverandører som skårer høyt på Konkurransetilsynets prisoversikt, skreddersyr sine avtaler for å komme på topplista. På tross av at Konkurransetilsynets oversikt ikke er feilfri, anbefaler Bartholdsen likevel å bruke den framfor private strømbytteportaler. De andre portalene finansieres av aktører som stadig er avhengig av ytterligere inntekter. Konkurransetilsynets oversikt er derimot finansiert av fem millioner nordmenn. Annen kritikk har dessuten blitt rettet mot de private strømbytteportalene: Enkelte aktører mener de viser lavere priser enn det reelt er grunnlag for, og at de kun oppgir tilbudene til leverandører de har tegnet avtale med, slik at ikke alle tilbud blir sammenliknet. Bartholdsen mener de først og fremst generer markedsføring for selskapene, som øker kostnadene, som i neste omgang må betales av kundene. Likevel vil ikke Forbrukerrådets mann fraråde folk å benytte seg av de private bytteportalene. Det jobbes nå i departementet med å utvikle en ny og bedre statlig prisoversikt. tekst: sigurd oland nedrelid illustrasjon: fredrik kveen Tre vanlige strømavtaler Markedspris med påslag Dette er den vanligste avtaleformen. Prisen baserer seg på markedsprisen i det prisområdet du bor, basert på snittpris hver enkelt måned. I tillegg kommer et fast påslag per kilowattime. Standard variabel pris Her beregner strømleverandøren hvilken strømpris de må ta for å kunne dekke opp den fremtidige utgiften de har med å handle inn strømmen som skal leveres. Prisen vil derfor variere hele tida. Fastprisavtale Her settes prisen på strøm for ett eller flere år av gangen. Dette er nok den dyreste avtalen, men gir forutsigbarhet og hindrer pristopper. 9

10 Fornybar boom norske og svenske forbrukere finansierer en betydelig utbygging av fornybar kraft i begge land. men mest er bygget ut i sverige. mari hegg gundersen, seksjonssjef i Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) sier at ordningen med elsertifikater som startet i 2012, så langt er vellykket ettersom forbrukerne har merket lite til den, og mengden fornybar kraftproduksjon øker. Ordningen med elsertifikater er så langt verdt prisen. Vi er på god vei mot målet om å bygge ut 26,4 terawattimer ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige innen utgangen av Ordningen er lagt opp slik at de billigste prosjektene utløses først. Kostnadene for forbrukerne blir derfor relativt lave. Siden elsertifikatprisen har vært relativt lav, og andelen det skal kjøpes elsertifikater for i Norge er lav de første årene, er vår vurdering at kundene har merket lite til ordningen. Kraftmarkedet Norge deltar i et felles nordisk marked der prisen på strøm bestemmes av tilbud og etterspørsel. Kraftmarkedet sørger for effektiv produksjon og omsetning av elektrisitet. Det norske vannkraftsystemet opplever store variasjoner i tilsig av vann til magasinene. Derfor er Norge avhengig av å utveksle kraft med nabolandene. I perioder med lite vanntilsig importerer norske kraftprodusenter, mens de eksporterer når de har mye vann. søta bror. Det meste av den nye fornybare kraften er til nå bygget i Sverige. Årsaken er at svenskene hadde kommet lenger med prosjekteringen av ny fornybar kraftproduksjon enn Norge, fordi de har hatt sitt elsertifikatsystem siden I tillegg har Sverige hatt gunstigere skatteordninger for vindkraftutbygging enn vi har i Norge. Dette er likevel gunstig for norske forbrukere, ettersom de vil tjene på at fornybar kraft bygges der kostnadene for investorene er lavest ifølge Dag Roar Christensen, næringspolitisk rådgiver i Energi Norge. Det er bygget mindre fornybar kraft i Norge de to første årene av elsertifikatordningen, og det er mindre under bygging i dag enn vi hadde trodd før systemet startet opp i Dette bekymrer energibransjen, men det gjør liten eller ingen forskjell for privatkundene, ettersom kraften i det felles nordiske kraftmarkedet flyter fritt. Tilgangen på fornybar kraft for norske forbrukere blir like god uavhengig av hvor mye som bygges i Sverige eller Norge, men prisen forbrukerne betaler blir antakelig lavere, ettersom det Ordningen med elsertifikater Ordningen med elsertifikat er så langt verdt prisen. Vi er på god vei mot målet om å bygge ut 26,4 terawattimer fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige innen utgangen av 2020, sier Mari Hegg Gundersen, seksjonssjef i Norges vassdrags- og energidirektorat. koster mindre å bygge i Sverige. I tillegg viser studier at elsertifikatordningen kan komme til å redusere strømprisene på grunn av den økte strømproduksjonen ordningen medfører. EU-kommisjonen har foreslått å kutte utslipp av klimagasser med 40 prosent fra 1990-nivået innen 2030, og øke andelen fornybar kraftproduksjon til 27 prosent. Også i Norge er det bred politisk enighet om å kutte utslipp. Den økte produksjonen av kraft fra fornybare kilder må brukes til å erstatte fossil energi der det er mulig, for å få ned klimagassutslippene. Elektrisitet vil trolig i framtida dekke en enda større andel av vårt samlede energiforbruk. tekst: sigurd oland nedrelid Foto: gunnar bløndal/dn Elsertifikater er en felles ordning mellom Sverige og Norge som skal gjøre det økonomisk lønnsomt for investorer å bygge ut kraftproduksjon fra fornybare energikilder Innen 2020 skal ordningen utløse en samlet årlig produksjon på 26,4 terawattimer i Norge og Sverige. Dette tilsvarer om lag ti prosent av dagens forbruk i de to landene Strømkundene finansierer ordningen over strømregningen. I 2012 bidro norske strømkunder med 560 millioner kroner til utbygging av fornybar kraft gjennom elsertifikatordningen. 10

11 Når bør jeg etterisolere? alderen på boligen din er det første du bør se på dersom du har bestemt deg for å etterisolere. boliger bygget før 1955 har gjerne lite eller ingen isolasjon. Boliger bygget etter 1955 har som regel mineralull i vegger og tak, men svært liten isolasjonstykkelse. Boliger fra 70-, 80- og 90-tallet har mindre isolasjonstykkelse enn moderne boliger, typisk mellom 10 og 20 centimeter tykkelse. Foruten energitapet ved mindre isolasjonstykkelse forsterkes dette tapet ved at isolasjonen kan være sammentrykt, deformert eller ha vært preget av byggefeil på annen måte. Kuldebroer er områder i bygningen der isolasjonen er mye dårligere enn i resten av konstruksjonen. Kuldebroer oppstår typisk ved vinduer, der det er ubrutt betong gjennom bygningskonstruksjonen eller ved hull i isolasjonslaget. Ved å legge isolasjonen riktig unngår du slike kuldebroer. Luftlekkasjer eller kuldebroer kan innebære store kostnader selv om boligen ellers er godt isolert. Etterisolering vil stanse energitapet. Enklest sett kan luftlekkasjer merkes som trekk rundt vinduer, dører og i overgang mellom veggene og gulvet eller taket. Ved mistanke om luftlekkasjer kan du utføre trykktest og termografering av boligen din for å avsløre hvor stort omfanget av varmetapet er, og hvor tapet er størst. tekst: sigurd oland nedrelid Foto: enova, glava spar 7700 kroner i året dette EksEmPELEt viser at du årlig kan spare 7700 kroner årlig med etterisolering, eksklusive engangsinvesteringen. For mange kan etter isoleringen uansett lønne seg etter noen få år selv om du ikke samtidig pusser opp. Flyreise for to til New York koster til sammenlikning 5600 kroner i skrivende stund! Oversikten tar utgangspunkt i boliger med 10 centimeter isolasjon i gulv, tak og vegger, Spar penger på etterisolering. med strømpris og nettleie på én krone per kilowattime, som blir etterisolert til dagens forskriftsnivå. Husk at hvis den opprinnelige isolasjonen er tynnere, mangelfullt lagt, eller hvis du etterisolerer etter høyere standarder enn lagt til grunn under, så vil besparelsen være enda større. Husk Tykkelsen på isolasjonen er viktig, men det er ikke bare størrelsen som teller. Kvaliteten på arbeidet kan bety forskjellen på god og dårlig isolering. Det er viktig å sørge for tett dampsperre og god vindtetting. Planlegging og utførelse av deler av isoleringen med fagfolk kan derfor være en klok investering. Det fins flere måter å etterisolere boligen på. Hvilken metode du bør velge, vil variere med egenskaper ved din bolig. Generelt kan man skille mellom innvendig isolering, utvendig isolering, og isolering ved innblåsing. Innvendig isolering er anbefalt av Enova, men andre typer etterisolering kan passe bedre for ditt hus. Planlegg før du setter i gang. Disse tiltakene gir best effekt i forhold til investeringen Etterisolering av kalde loft Etterisolering av enkelte stubbeloftsgulv og betonggulv over kjeller eller kryprom. I bolig uten oppvarmet kjeller er god isolasjon av gulvet nødvendig for å unngå kalde gulv Veggisolering i sammenheng med oppussing eller rehabilitering lnnblåsing av mineralull i bindingsverksvegger, bjelkelag med hulrom og i hulmurer kilde: enova tiltak i eksisterende hus Etterisolering av tak (fra 10 cm til totalt 30 cm) Etterisolering mot kald kjeller (fra 10 cm til totalt 20 cm) Utvendig etterisolering av yttervegg med ny vindtetting (fra 10 cm til totalt 25 cm, l ekkasjetall forbedret fra 6,0 til 2,5) årlig energibesparelse (kwh/m² *årlig besparelse ved 100 m² (kr/år) 23 kwh/m² Isolert areal kr/år 15 kwh/m² Isolert areal kr/år 39 kwh/m² Isolert areal kr/år kilde: enova du kan også ringe gratis enova svarer fra din fasttelefon for å beregne energibesparelsen for din bolig, på telefon

12 Når katastrofen i n n t r e ff e r er gode råd dyre. her gir vi deg tips om hvordan du kan forebygge brann og strømutfall, og hva du skal gjøre hvis ulykken først er ute. 10 elsikre tips hvis strømmen går Nettselskapene jobber hver dag med å sikre strømmen vår. Likevel kan strømforsyningen aldri bli helt garantert sikker. dette gjør du Hvis du ikke har mottatt varsel om strømstans i postkassa eller gjennom media: Sjekk om naboene dine også er strømløse. Hvis naboene også har mistet strømmen, kontakt driftssentralen til ditt nettselskap. Hvis naboene har strøm, må du undersøke ditt eget elektriske anlegg. Sjekk sikringer, jordfeilbryter og overspenningsvern hvis anlegget har dette. Sikringsbrudd er den vanligste årsaken til strømbrudd. Ta vare på batteriet til mobilen. Det er blitt vanlig at nettselskapene gir beskjeder på sms. dette har du krav på Gjennom KILE-ordningen har du krav på kompensasjon ved strømbrudd som varer over tolv timer. KILE står for kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke-levert energi. Formålet med ordningen er å gi nettselskapene insentiver til å bygge og drive nettet med en samfunnsøkonomisk optimal leveringspålitelighet. KILE-ordningen dekker alle avbrudd i høyspentnettet. Ulike kunder har ulike avbruddskostnader, og derfor er kundene klassifisert i seks grupper: jordbruk, husholdning, industri, handel og tjenester, offentlig virksomhet, treforedling og kraftintensiv industri. tekst: sigurd oland nedrelid Foto: brann- og redningsetaten Elektrisitet er årsaken til om lag halvparten av alle bygningsbranner. Som regel skyldes brannen feil bruk av, eller teknisk feil på, elektrisk utstyr. Med enkle tiltak kan hjemmet ditt bli sikrere 1 Unngå komfyrbrann, monter komfyrvakt 2 Tørk ikke tøy på elektriske ovner, og hold møbler og gardiner i god avstand 3 Bruk aldri sterkere pære enn lampen er merket for 4 Bruk vaskemaskin og tørketrommel bare hvis du er hjemme og våken 5 Ikke bruk skjøteledning til varmeovner og hvitevarer Gjør hjemmet ditt brannsikkert Elektrisitet er årsaken til om lag halvparten av alle bygningsbranner. som regel skyldes brannen feil bruk av eller teknisk feil på elektrisk utstyr. 6 Slå av eller trekk ut kontakten til elektriske apparater som ikke er i bruk 7 Slå av tv apparatet med av/ på knappen, eller trekk ut støpselet 8 Se regelmessig etter brente stikkontakter og støpsler dette gjør du hvis det brenner: redde, varsle, slokke Du må selv avgjøre rekkefølgen, ut fra din vurdering av situasjonen. 1 redde. Varsle alle som oppholder seg i huset. Hjelp hverandre ut til forhåndsavtalt møteplass, og sjekk at alle er ute av huset. Lukk dører på vei ut for å begrense brann og røyk. 2 varsle. Ring brannvesenet på nødnummer 110. Oppgi nøyaktig adresse. Dette bør du også lære barna. Legg ikke på før du får annen beskjed, for eksempel at brannvesenet er på vei mens du snakker. 3 slokke. Dersom brannen ikke har blitt for stor, forsøk å slokke. Utsett ikke deg selv eller andre for stor fare. Husk at røyken er svært giftig, og kan sette deg ut av spill etter bare noen få åndedrag. når brannvesenet kommer. Ta imot og orienter brannvesenet. Gi umiddelbar beskjed dersom mennesker ikke har kommet seg ut av huset. Gå ikke inn i huset for å redde kjæledyr og gjenstander, overlat dette til brannvesenet. kilde: elsikkerhetsportalen 9 Unormalt varme sikringer, brytere, stikkontakter og koblingsbokser kan tyde på overbelastning. Få dette undersøkt av fagfolk 10 Ikke utfør mer elektrisk arbeid enn det du har lov til kilde: elsikkerhetsportalen 12

13 Jussråd fra advokat Inge A. Fredriksen Jus ved ekstremvær og storbranner Foto: igor Zh./shutterstock.com Force majeur vis major act of god er uttrykk som brukes om særlige omstendigheter som ikke er under menneskelig kontroll. når «naturen» tar styringen, og vi blir tilskuere som ikke har stort å stille opp med annet enn å gjøre det vi kan for å redde livet EkstrEmvær Er Et eksempel på vis major. Brann stiftet av naturen selv ved lynnedslag er et annet eksempel. Brann stiftet ved menneskelig uaktsomhet eller forsett faller vanligvis utenfor vis major, men brann i kombinasjon med for eksempel sterk vind som mangedobler ødeleggelsene ved brannen er sannsynligvis vis major. Å være presis og uttømmende når det gjelder rettslige konsekvenser ødeleggelser forårsaket av hva «naturens storhendelser» innebærer, er umulig. Temaet er stort og har mange fasetter. Her kan det bare gis noen stikkord. Et spørsmål er om ødeleggelsene kunne vært unngått eller redusert ved at «noe» var blitt gjort annerledes tidligere, og i fortsettelsen av dette hvem som eventuelt «har ansvaret» for at dette «noe» ikke var gjort? Spørsmålet er noen ganger berettiget og kan føre til at klare forsømmelser som kan henføres til parter som har et klart rettslig ansvar for at forsømmelsen har skjedd, kan innebære erstatningsansvar. Andre ganger er det etterpåklokskap om at staten, kommunen eller «noen» burde ha prioritert dette tidligere og bevilget penger til forskning og/eller skadeforebyggende tiltak. Vi har to ordinære og ett ekstraordinært kompensasjonssystem for de som har lidt tap som følge av ekstraordinære begivenheter. Erstatning der man kan peke på en skadevolder som etter de rettsregler som gjelder er ansvarlig for skadelidtes tap. Forsikring man har gjort en avtale med et forsikringsselskap om at selskapet skal erstatte tapet dersom de forsikrede objektene skades eller går tapt. Ekstraordinære, øremerkede bevilgninger fra staten dette skjer ikke ofte og er gjenstand for særskilt behandling hver gang. I henhold til norsk erstatningsrett innebærer vis major som oftest at erstatning fra en skadevolder sjelden kommer på tale. Skadevolder er jo «naturkreftene», og det forhold at naturkreftene har herjet med «ting og tang» som har bidratt til Når naturen tar styringen, har vi lite å stille opp med. at skadeutløsende hendelser har skjedd, eller at skader har blitt mer omfattende, endrer normalt ikke dette. Når naturkreftene har herjet, er forsikring den alminnelige tapskompensasjonsform. Skadelidte må med andre ord ha forsikret sine eiendeler for å få erstattet sitt tap. I tillegg til individuell forsikring har vi Norsk Naturskadepool som utbetaler erstatning ved visse typer naturskader. Hjemmesiden til Norsk Naturskadepool, er instruktiv og svarer på mange spørsmål som ikke kan tas her. Bevilgninger fra staten kan gis til privatpersoner ofre og etterlatte etter er et eksempel på det. Vanligere er det at kommuner og infrastruktureiere får økonomisk støtte til å reetablere ødelagt infrastruktur og til å etablere nye skadeforebyggende tiltak som skal avverge lignende hendelser for fremtiden. tekst: advokat inge a. fredriksen, Partner i advokatfirmaet nordia da 13

14 Foto: apple klipp Her konkurranse test dine kunnskaper etter å ha lest vår Energi: 1 Hva er den viktigste årsaken til strømbrudd? Svar: A: Snø som fester seg til linja B: Trær som faller over linja C: Overforbruk av strøm om vinteren 2 Hvilken påstand er mest riktig? Svar: A: Kraftproduksjonen er i ferd med å selges til Asia og Nord-Amerika B: Kraftselskapene bidrar til verdiskaping i norske lokalsamfunn C: Kraftselskapene holder nesten utelukkende til i de største byene 3 Hva er nettselskapenes inntektsrammer? Svar: A: Myndighetenes fastsettelse av inntektsbegrensninger for nettselskapene B: En ordning som ble innfaset for ti år siden da nettselskapene begynte å bygge konkurrerende strømkabler C: Rammene for hvor mye nettselskapenes kunder kan tjene 4 Hvor mange kunder får redusert nettleie gjennom nettutjevningen i 2014? Svar: A: B: C: Hvilken funksjon har KILE-ordningen? Svar: A: Gi økonomisk kompensasjon ved strømbrudd over tolv timer B: Gjøre hjemmet ditt mer brannsikkert C: Sørge for tettere samarbeid mellom nettselskapene for å øke beredskapen Send inn løsning på konkurransen innen 20. august 2014 til: Vår Energi Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO Merk konvolutten «konkurranse 1 14» Det trekkes én vinner som får en ipad! Vi gratulerer vinneren av en ipad i Vår Energi nr 2 i 2013: Johan Alfred Olsen, 9520 KAUTOKEINO Navn: Adresse: Postnr/ sted: 14

15 energi-kryss Send inn løsning på premiekryssordet innen 20. august 2014 til: Vår Energi Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO Merk konvolutten «kryssord 1 14» Det trekkes én vinner som får en elektronisk kjøkkenvekt i rustfritt stål Navn: Riktig løsning fra nr 2 13: LÆR DEG Å BRUKE STRØMMEN RIKTIG Vi gratulerer vinneren av en elektronisk kjøkkenvekt i Vår Energi nr 2 i 2013: Audun Brekke, 5736 GRANVIN Adresse: Postnr/ sted: 15

16 Returadresse: Energi Forlag AS Christian Krohgs gate 16 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Fingerskanning er bare begynnelsen Snart vil mobilen kjenne deg igjen på ganglaget, eller måten du stryker skjermen på. Fingerskanning og ansiktsgjenkjenning har så vidt begynt å komme inn i smarttelefoner og nettbrett som metoder for å identifisere en bruker. Men allerede om kort tid kan disse teknologiene bli akterutseilt av mer avansert biometri. Biometri er et samlebegrep for metoder for å identifisere en person ved hjelp av unike biologiske egenskaper som fingeravtrykk, ansiktsform, regnbuehinnen i øyet eller håndavtrykk. Dagens metoder for adgangskontroll, biometrisk eller ikke, er basert på at man i forkant av en brukersesjon identifiserer seg. Men hva skjer dersom en annen person overtar uten at smarttelefonen eller pc-en er låst, spør professor Patrick Bours ved Norsk Biometrilaboratorium på Høgskolen i Gjøvik. Konstant sikkerhet. På Høgskolen i Gjøvik forsker et internasjonalt lag av eksperter på adferdsbiometri og kontinuerlig brukeridentifisering. Denne formen for identifisering baserer seg på teknologier som ganglag, tredimensjonal ansiktseller hodeform og ikke minst måten vi betjener elektronikken vår på. Vi oppfører oss alle etter spesielle mønster. Vi går på en spesiell måte, og vi har unike rytmer i måten vi skriver på, måten vi bruker en datamus på, og måten vi bruker en trykkskjerm på, sier doktorgradstudent Soumik Mondal ved Høgskolen i Gjøvik. Han forklarer metoden slik at en underliggende programvare studerer brukermønsteret til brukeren kontinuerlig og analyserer det mot en algoritme som lærer våre særegenheter. Sikkerhetssystemet opererer med en tillitsfaktor som forsterkes av forventet adferd og svekkes av uvant adferd. Kommer tillitsnivået under en viss grense, blir pc-en eller smarttelefonen låst. Ved å kombinere flere teknologier kan man få veldig presis identifisering, sier Mondal. 99 prosent sikkert. Mondal og resten av forskerne på Gjøvik har ennå et stykke igjen før deres løsninger kan innta pc-er og smarttelefoner. Men i enkelte bransjer, for eksempel finans, er lignende løsninger allerede på plass for pc-brukere. Vi overvåker tastatur- og musebruk for over en million testbrukere hos våre kunder. Løsningen er 99 prosent treffsikker, På Høgskolen i Gjøvik forsker et internasjonalt lag av eksperter på adferdsbiometri og kontinuerlig brukeridentifisering. sier dr. Ingo Deutschmann, direktør for forretningsutvikling i it-sikkerhetsselskapet Behaviosec. Løsningen Behaviosec har utviklet følger ikke med på hva men hvordan brukerne skriver. En komplisert algoritme lagrer informasjon om rytmen man skriver med, om man bruker hurtigtaster eller museklikk for visse kommandoer. Algoritmen må læres opp, men blir til gjengjeld mer presis over tid. Behaviosecs løsning blir lansert i år, og selskapet har fått inn bestilling på over ti millioner brukere, hovedsakelig i bank- og finansbransjen, allerede før lansering. tekst: magnus eidem Foto: colourbox 16

Et bærekraftig og godt lokalsamfunn er vel så viktig for energiselskapene som penger.

Et bærekraftig og godt lokalsamfunn er vel så viktig for energiselskapene som penger. Konkurranse 14 Premiekryss 15 Vinn en ipad! NR 1. VÅRUTGAVE 2014 32. årgang LIVSSTILSMAGASIN FRA DITT NETTSELSKAP Det nye er biometri 16 Framtida er elektrisk FOTO: BRIAN CLIFF OLGUIN/DN Elbilen er på

Detaljer

Et bærekraftig og godt lokalsamfunn er vel så viktig for energiselskapene som penger.

Et bærekraftig og godt lokalsamfunn er vel så viktig for energiselskapene som penger. Konkurranse 14 Premiekryss 15 Vinn en ipad! NR 1. VÅRUTGAVE 2014 32. årgang LIVSSTILSMAGASIN FRA DITT NETTSELSKAP Det nye er biometri 16 Framtida er elektrisk FOTO: BRIAN CLIFF OLGUIN/DN Elbilen er på

Detaljer

Viktige lærlingeplasser. Det nye er biometri 16. Konkurranse 14 Premiekryss 15. Stabil nettleie 4. Flere sider med gode råd 10

Viktige lærlingeplasser. Det nye er biometri 16. Konkurranse 14 Premiekryss 15. Stabil nettleie 4. Flere sider med gode råd 10 Konkurranse 14 Premiekryss 15 Vinn en ipad! NR 1. VÅRUTGAVE 2014 32. årgang LIVSSTILSMAGASIN FRA DITT NETTSELSKAP Det nye er biometri 16 Viktige lærlingeplasser For Sunndal Energi er det viktig å bidra

Detaljer

Husk å velge kraftleverandør. Det nye er biometri 16. Konkurranse 14 Premiekryss 15. Stabil nettleie 4. Bærekraftige lokalsamfunn

Husk å velge kraftleverandør. Det nye er biometri 16. Konkurranse 14 Premiekryss 15. Stabil nettleie 4. Bærekraftige lokalsamfunn Konkurranse 14 Premiekryss 15 Vinn en ipad! NR 1. VÅRUTGAVE 2014 32. årgang LIVSSTILSMAGASIN FRA DITT NETTSELSKAP Det nye er biometri 16 Husk å velge kraftleverandør Dersom du ikke har valgt kraftleverandør,

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Smart strømmåler innen 2019

Smart strømmåler innen 2019 Januar 2015 Nytt fra Skagerak Smart strømmåler innen 2019 Bruk «Min side»! Endring i forbruksavgift og nettleie Endring i forbruksavgift og nettleie Med virkning fra 1.1.2015 endres nettleien for privatkunder.

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Nå kommer vi og bytter din el-måler! Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for

Detaljer

Nettleien endres Side 2. Nytt fra Skagerak. Januar 2016. Alle strømkunder skal registreres med fødselsnummer Side 4

Nettleien endres Side 2. Nytt fra Skagerak. Januar 2016. Alle strømkunder skal registreres med fødselsnummer Side 4 Januar 2016 Nytt fra Skagerak Nettleien endres Side 2 Alle strømkunder skal registreres med fødselsnummer Side 4 AMS til høsten byttes de første målerne Side 5 Husk måleravlesning fra 25. til 1. hver måned!

Detaljer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer Elsertifikater Muligheter og utfordringer EnergiAkademiet 10. februar 2011 Arnstein Flaskerud En markedstilnærming til klimautfordringene gir noen muligheter og mange utfordringer for aktørene Det er grunn

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Lavere nettleie neste år. Nytt fra Skagerak. Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5. Januar 2014.

Lavere nettleie neste år. Nytt fra Skagerak. Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5. Januar 2014. Januar 2014 Nytt fra Skagerak Lavere nettleie neste år side 2 Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5 Måleravlesning fra 25. til 1. hver måned Nedgang i nettleien

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan

Detaljer

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Nettleien 2009. Oppdatert 01.03.2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Nettleien 2009 Oppdatert 01.03.2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk BRANNSIKKER BOLIG Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann Norsk Boligbranner i Norge Hvert år omkommer rundt 60 mennesker i branner i Norge de fleste i sine egne hjem. Brannvesenet

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere.

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. BRANNINSTRUKS FOR S59 63: 1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere. 2. REDDE Evakuer bygningen. Barn og eldre/uføre hjelpes

Detaljer

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Automatisk måleravlesning AMR 2VK Toveiskommunikasjon Automatic Meter Reading AMS Avanserte måleravlesningssystemer

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Sol på norske tak, skal vi stimulere til det? Norges Energidager 16.10.2014 Jan Bråten, sjeføkonom

Sol på norske tak, skal vi stimulere til det? Norges Energidager 16.10.2014 Jan Bråten, sjeføkonom Sol på norske tak, skal vi stimulere til det? Norges Energidager 16.10.2014 Jan Bråten, sjeføkonom Entusiasme og nøkternhet Grunn til entusiasme for utviklingen innen PV På 35 år har solpaneler blitt 99%

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater

Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Innkreving av avgifter og nettselskapets rolle ifm. energispareforpliktelser og omsetning av elsertifikater Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-09-06 Status elsertifikatprosessen Den norske elsertifikatloven

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

ELSIKKERHETS- SJEKKEN - DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen Jan Olsen Elgfaret 16 1453 Bjørnemyr DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT....._.._... s.b.n.. r i I ;'..'i ` -7, Deres ref Vår ref Dato 03/01988-5 12.12.2005 Oversendelse av klage på tariffvedtak fra

Detaljer

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres

Detaljer

(Eller hva tenker vi i Fredrikstad Energi)

(Eller hva tenker vi i Fredrikstad Energi) Hva tenker strømleverandørene? (Eller hva tenker vi i Fredrikstad Energi) Hvilke produkter og tjenester leverer framtidens kraftleverandør/energiselskap? Smartnett konferansen i Trondheim 11. september

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Høringsnotat. Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Kongeriket Sveriges regjering om endring av avtale om et felles marked for elsertifikater

Høringsnotat. Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Kongeriket Sveriges regjering om endring av avtale om et felles marked for elsertifikater Olje- og energidepartementet Høringsnotat Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Kongeriket Sveriges regjering om endring av avtale om et felles marked for elsertifikater 1 Innledning Norge og Sverige

Detaljer

Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm

Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm Opprinnelsesgarantier og Grønn strøm Frokostseminar 28. januar 2011 Arnstein Flaskerud Det finnes innvendinger mot ordningen med opprinnelsesgarantier. Den er imidlertid gjennomprøvd og vi opplever at

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

Strømnett og omdømme. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Strømnett og omdømme. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Strømnett og omdømme EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristian Pladsen Temadag Tariffer i distribusjonsnettet, 14. mai 2008 Bakteppet Når ingen spesiell forventning er skapt, vil folk

Detaljer

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013. Hvordan ser fremtiden ut? Dilemma 1: Trender, effekt og

Detaljer

Et rendyrket energikonsern

Et rendyrket energikonsern Et rendyrket energikonsern Hafslund foretok i 2011 endringer i organisasjonen slik at konsernet nå framstår som et mer rendyrket energikonsern enn tidligere, med fokus på fornybar energi og infrastruktur

Detaljer

Nyhetsbrev fra Fortum Distribution. Nett-Nytt. nr. 3 2008

Nyhetsbrev fra Fortum Distribution. Nett-Nytt. nr. 3 2008 N Nyhetsbrev fra Fortum Distribution Nett-Nytt nr. 3 2008 Nettleien en viktig del av strøm leveransen Fortum Distribution AS har nylig gjennomført en kunde undersøk else som viser at mange av våre kunder

Detaljer

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Nr. 3 2011 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Energikilde så ren at du kan drikke den! Strømselgere på butikksentre Gavedryss på Askøy Kr. 100 000,- i støtte utdelt

Detaljer

Framtida er elektrisk. Det nye er biometri 16. Konkurranse 14 Premiekryss 15. Stabil nettleige 4. Fleire sider med gode råd 10

Framtida er elektrisk. Det nye er biometri 16. Konkurranse 14 Premiekryss 15. Stabil nettleige 4. Fleire sider med gode råd 10 Konkurranse 14 Premiekryss 15 Vinn ein ipad! NR 1. VÅRUTGÅVE 2014 32. årgang LIVSSTILSMAGASIN FRÅ DITT NETTSELSKAP Det nye er biometri 16 Framtida er elektrisk FOTO: BRIAN CLIFF OLGUIN/DN Elbilen er på

Detaljer

Framtida er elektrisk. Det nye er biometri 16. Konkurranse 14 Premiekryss 15. Stabil nettleige 4. Korleis kan du unngå brann 12

Framtida er elektrisk. Det nye er biometri 16. Konkurranse 14 Premiekryss 15. Stabil nettleige 4. Korleis kan du unngå brann 12 Konkurranse 14 Premiekryss 15 Vinn ein ipad! NR 1. VÅRUTGÅVE 2014 32. årgang LIVSSTILSMAGASIN FRÅ DITT NETTSELSKAP Det nye er biometri 16 Framtida er elektrisk FOTO: BRIAN CLIFF OLGUIN/DN Elbilen er på

Detaljer

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta Trygg hyttekos unngå brann på hytta Eksplosiv hyttevekst Antall hytter i Norge har økt dramatisk de siste årene. Hyttene blir større og bostandarden høyere. For mange er hytta blitt en ekstra bolig. Vi

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Driv! LØNNSOM LOKAL DRIVKRAFT

Driv! LØNNSOM LOKAL DRIVKRAFT Foto: Espen A. Istad K U N D E M A G A S I N F R A I S TA D Driv! LØNNSOM LOKAL DRIVKRAFT Nr. 1/2013 Vil ha FULL FART 30 % lavere strømregning på to år Strømregningen i januar 2013 ble ca kr 1.100 lavere

Detaljer

Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon

Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon Moderne bolig Moderne elektroinstallasjon Smart-house Lysstyring Med Smart-house har du full kontroll over belysningen både innendørs og utendørs, slik at den kan tilpasses forskjellige situasjoner og

Detaljer

Strømkunder på vandring? Forbrukernes mobilitet i strømmarkedet

Strømkunder på vandring? Forbrukernes mobilitet i strømmarkedet Strømkunder på vandring? Forbrukernes mobilitet i strømmarkedet Arne Dulsrud SIFO Frode Alfnes SIFO og NMBU Statens institutt for forbruksforskning Bakgrunn Økende interesse for strømkundenes stilling

Detaljer

SMARTE. boliger. Hjemmeautomasjon

SMARTE. boliger. Hjemmeautomasjon SMARTE boliger Hjemmeautomasjon SMARTE løsninger Hjemmeautomasjon er i dag langt mer enn lys- og varme styring. En smarthusløsning gjør hjemmet til noe helt spesielt, og gir høy komfort, trygghet og sikkerhet

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Agenda Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Vår visjon Kraftfull og energisk Miljøvennlig energi og industriell utvikling for et bedre samfunn

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010 Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag NTE NETT Nett AS ENERGI Østersund 17.02.2010 Konsernsjef i NTE og styreleder i Torbjørn R. Skjerve Nett NTEs fire pilarer Energi Marked Forr.utvikl.

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg.

Kjøpsveileder varmestyring. Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. Kjøpsveileder varmestyring Hjelp til deg som skal kjøpe varmestyringsanlegg. 1 Et styringssystem sørger for minimal energibruk når du er hjemme, og effektivt energibruk når du ikke er tilstede. Hva er

Detaljer

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir

Detaljer

! "" " " # " $" % & ' (

!    #  $ % & ' ( ! "" " " # " $" % & ' ( ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Det er fremdeles høy magasinfylling og det har vært høyere tilsig enn normalt. Vannmagasinstatistikk for uke 5 viser en fyllingsgrad på 65,3%.

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord-Trøndelag. NTE har et 12.800

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter

Detaljer

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente?

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Lyse Produksjon Frank Emil Moen Avd.leder

Detaljer

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon.

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon. Med en historie som går tilbake til stiftelsen av aksjeselskapet Ofoten Jernmalmgruber i 1935, kan Evenes Kraftforsyning AS i 2010 feire 75 år som lokal kraftleverandør. Vi har i dag nettkunder innen offentlig

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? SET/NEF-konferansen 20.10.2015 Velaug Mook Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Hvorfor skal

Detaljer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Infrastrukturdagene i Bergen 10.02.2010 11.02.2010 Hva er Energi Norge? Hans Olav Ween Hva er Energi Norge? Interesseorganisasjon for energibedriftene i

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon

Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon 2 Ringeriks-Kraft AS Administrerende direktør Ole Sunnset 13 ansatte Ringeriks-Kraft Produksjon AS Ringeriks-Kraft

Detaljer

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas

Remote Video Solutions. Kameratjenester fra Securitas Remote Video Solutions Kameratjenester fra Securitas 2 Remote Video Solutions Remote Video Solutions gir deg økt trygghet. Vi kombinerer smart teknologi og vektere i en sikkerhetsløsning som vi vet kan

Detaljer

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD Presentasjon for Windcluster Norway Trondheim 11. desember 2014 Kristian Aa, Fosen Vind AS Hva vi har gjort: Etablert selskapet Utredet prosjektene Planene for vindkraft

Detaljer

Velkommen til Norges Samferdselsforbund

Velkommen til Norges Samferdselsforbund Velkommen til Norges Samferdselsforbund Dagens samferdselspolitikk! Harry Lysvand Gründer og grunnlegger av NSF Hva er målene med å innføre en ny teknologi innen samferdsel! Hovedmålet å arbeide / fremme

Detaljer

Utfordringer i distribusjonsnettet AUS-seminar 2007 - Kjell Ødegård/Hafslund Nett

Utfordringer i distribusjonsnettet AUS-seminar 2007 - Kjell Ødegård/Hafslund Nett Utfordringer i distribusjonsnettet AUS-seminar 2007 - Kjell Ødegård/Hafslund Nett Økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker - Vi skal ta økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn,

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Regionalnettene i Norge NEF-konferansen 25.-26.10.2010 26.10.2010 Grimstad Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Linjer/kabler 33-45-66-110-132 kv Transformatorstasjoner til 6-11-22 kv Regionalnettets

Detaljer

Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE

Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE Går vi mot en stadig sterkere sentralstyrt bransje? Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve, NTE NTE et trøndersk industrikonsern 950 ansatte 3,5 milliarder i omsetning Virksomhet i hele Nord-Trøndelag og Trondheim

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Opprinnelsesgaranterte strømavtaler et klimabidrag. Trude Frydenberg 11. september 2007

Opprinnelsesgaranterte strømavtaler et klimabidrag. Trude Frydenberg 11. september 2007 Opprinnelsesgaranterte strømavtaler et klimabidrag Trude Frydenberg 11. september 2007 Innhold - Opprinnelsesgaranterte strømavtaler Vi surfer på en klimabølge. Målet er at forbrukere skal ta i bruk opprinnelsesgaranterte

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Nyhetsbrev November 2015 FORNYBAR ENERGI UTKONKURRERER KJERNEKRAFTEN VINN GRATIS STRØM SNART GÅR BOLIGENE I PLUSS DOKTOR PROKTOR I KILDEN. www.los.

Nyhetsbrev November 2015 FORNYBAR ENERGI UTKONKURRERER KJERNEKRAFTEN VINN GRATIS STRØM SNART GÅR BOLIGENE I PLUSS DOKTOR PROKTOR I KILDEN. www.los. Nyhetsbrev November 2015 FORNYBAR ENERGI UTKONKURRERER KJERNEKRAFTEN SNART GÅR BOLIGENE I PLUSS DOKTOR PROKTOR I KILDEN VINN GRATIS STRØM www.los.no FORNYBAR ENERGI UTKONKURRERER KJERNEKRAFTEN Høsten begynner

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer