KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLING NR 94

Transkript

1 KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLING NR 94 7 t e g n e r e kongens gate 2/0153 oslo tlf /fax e-post kis@kunstiskolen.no web

2 7 TEGNERE Bildene i denne utstillingen er tegninger hvor forskjellige teknikker og uttrykksmåter er brukt. Vi ser arbeider med ulike måter å bruke blyanten på, fine vare streker og kraftige og bestemte streker. Utstillingen er ment å være en trening i å se slike ulikheter og gi elevene inspirasjon til selv å prøve blyanten. Til utstillingen følger oppgavekort som elevene kan arbeide mer med på egen hånd. I tillegg får læreren forslag til tverrfaglige aktiviteter. Utstillingen er i første rekke ment som en inspirasjon for ungdomstrinnet, men kan selvfølgelig også brukes på andre klassetrinn. Brit Paulsen Dronning Mauds Minne, Høgskolen Kunst i skolen 2001 INNHOLD Bildene i utstillingen side 2 Kort om bildene og kunstnerne...side 2 Om bruk av blyanter og penn side 4 Forslag til hvordan utstillingen kan brukes...side 5 Vedlegg Om å formidle billedkunst av Arne Marius Samuelsen...side 6

3 BILDENE I UTSTILLINGEN Bilde 1: Bilde 2: Bilde 3: Bilde 4: Bilde 5: Bilde 6: Bilde 7: Fra min dagbok, tegnet i 1977 av Vegard Werner Vinranker, tegnet i 1978 av Sissel Vagard Klassiske fragment, tegnet i 1967 av Inge Rotevatn Angsten, tegnet i 1979 av Kjell Nymoen Sissel sover, tegnet i 1977 av Oddbjørg Aarseth Lin, tegnet i 1983 av Lise Stigen Friskt og vissent, tegnet i 1978 av Barbara Vogler KORT OM BILDENE OG KUNSTNERNE Bilde 1: Fra min dagbok, 1977 av Vegard Werner, født i Oslo i Utdannet ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole, og har hatt en rekke separatutstillinger og kollektivutstillinger. I dette bildet har kunstneren tegnet med spiss blyant, hårfint og detaljert. Men hva? Er det noe som likner en bygning sett nedenfra? Noe ubestemmelig plantelignende gror oppover og ut av denne bygningen, forstyrrer og sprenger den rettlinjede formen. Dette gjør tegningen litt nifs og drømmeaktig. Slike drømmesyner i en klar og detaljert form kaller vi gjerne surrealisme. Bilde 2: Vinranker, 1978 av Sissel Vagard, født i Oslo i Utdannet ved Stans Håndverk- Og Kunstindustriskole i 1 år og Statens Kunstakademi i 4 år. Vinranker er et grundig naturstudium, Sissel Vagard har sittet ute, og studert sitt motiv nøye. I Norge vokser ingen vinranker, så mange norske kunstnere har reist langt for å se og lage bilder av oliventrær, pinjer og sypresser i Middelhavslandene. Disse vinrankene ser ut som en liten urskog. Det er bare å se og se for den som vil tegne dem. - se på retningen de tynne stammene tar, på hvilke som er foran og hvilke som er bak. I lys, i halvlys og i mørke. En hel liten verden av liv og frodighet for den som oppdager det. Bilde 3: Klassiske fragment, tegnet i 1967 av Inge Rotevatn, født på Volda i Utdannet ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi. Har også vært elev i Frankrike. Klassiske fragment er pennetegninger. Den ene er tonet med brun vannfarge. Studium av arkitektur, sikkert fra en reise. Her har vi ingen natur, bare menneskegjorte ting. Se på de fine rette linjene, buene, og hvordan lyset faller på bygningene. Det er fasthet og rolig orden over disse tegningene. 2

4 Bilde 4: Angsten, tegnet i 1979 av Kjell Nymoen, født på Ringebu i Utdannet ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi. I Angsten ser vi først at det er mennesker og liv og røre. Noen går inn og noen går ut av en sydlandsk kafé. Her er bueganger til trapper og hemmelighetsfulle rom. Men det er noe som skjer med mannen midt på bildet. Vi kan bare gjette, lure og bruke vår fantasi. Bildet er tegnet med penn, og malt med fortynnet svart og brun vannfarge. Bilde 5: Sissel sover, tegnet i 1977 av Oddbjørg Aarseth, født i Florø i Utdannet ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole og ved Statens Kunstakademi. Det de fleste forbinder med tegning, er vel først og fremst blyanttegning. I dette bildet er stilen grov og røff, tegnet med en meget myk, bred blyant. Kunstneren har tegnet sin egen datter som sover. Raskt har hun fått ned de mørke partiene i ansiktet. Altså ikke først og fremst streker, men felter. Hun har bevisst unngått detaljer og utvendig penhet og søthet, som motivet ellers kunne friste til. Bilde 6: Lin, tegnet i 1983 av Lise Stigen, født i Oslo i Utdannet ved Århus Kunstakademi. Representert på Statens Høstutstilling fra Lin er en portrett-tegning, men forskjellig fra det andre portrettet i denne utstillingen. Her veksles det mellom rene konturer og variasjon i valør (dvs. gråtoner), som hun får frem ved å bruke blyanten veldig forsiktig, og ved ulik måte å skravere (dette kaller vi tekstur). Legg merke til hvor mye lyset betyr for tegningen. Det er lyset som er med på å skape formen. Bilde 7: Friskt og vissent, tegnet i 1978 av Barbara Vogler, født i Tyskland i Utdannet ved Akademiet i Stuttgart og ved Høyskolen for Bildende kunst i Vest-Berlin i 8 år. Friskt og vissent er et nøyaktig studium,. men kunstneren selv har arrangert motivet. Hun har lagt et friskt kålblad på en mørk firkant, og lagt et tørt, vissent kålblad oppå det. Forskjellen mellom det friske og det visne, mellom liv og død hvis vi skal si det høytidelig. Formen og fargen er totalt endret. Det døde bladet opptar ikke lenger næring og sollys. Det er jo det som gir spensten og grønnfargen. Men vakre er de begge, hver på sin måte. Særlig når de er sammen. Bildet er tegnet med fargeblyant, med uendelig mange streker og prikker som gir en rolig, men levende flate. Dekorativt, men også tankevekkende. 3

5 FORSLAG TIL HVORDAN UTSTILLINGEN KAN BRUKES Kunstkassen står lukket i klasserommet når elevene kommer. Kassen åpnes i samlet klasse. Læreren tar fram de 7 oppgavekortene til de 7 bildene. Elevene finner bildene som det vises foto av på kortene. Bildene henges opp samlet, sammen med oppgavekortet. Klassen deles i 7 grupper som får hvert sitt bilde og det plastbelagte oppgavekortet som hører til. Gruppene studerer oppgavekortet, diskuterer spørsmålene og gjør oppgaver som står på det kortet som hører til deres gruppe. Det må være mulig å arbeide med bare en oppgave. Gruppene kan/bør også rotere, slik at alle elevene får arbeidet en stund med alle bildene. Hovedaktiviteten bør imidlertid konsentreres om ett av bildene, slik at en kan gå noe i dybden av innholdet i bildet, om ønskelig. Teksten på elevenes oppgavekort Se på ditt bilde - fortell hva du ser. La bildet inspirere til for eksempel: Prøv ulike måter å bruke blyanter, fargeblyanter og penn på. Lag så egne bilder som har samme tittel som "ditt" bilde. Heng gruppens egne bilder opp ved siden av utstillingsbildet og sammenlign: bruken av kullstift, graden av sort, grått og hvitt. Fortsett med variert bruk av blyanter og penn/tusj med motiv som: Portrett, naturstudier, gamle hus, sinnstemninger. Finn nye titler til bildene, lag ramme og heng opp ved siden av de andre. 4

6 OM TEGNING, TEGNEREDSKAPER OG ULIKE TEGNETEKNIKKER Å tegne er å se Å tegne vil si å nedsette punkter eller streker på en flate. En strek kan være jevn/ujevn tykk/tynn hard /lett mørk/lys lang/kort Tegneredskaper kan være blyant penn stift kritt pensel Underlag å tegne på kan være papir kartong tre metall stein Å tegne er en naturlig måte å uttrykke seg på, og noe vi alle har gjort siden vi var ganske små. Vi tegner før vi kan skrive. Starten er gjerne symbolladet rabling, så følger hodefoting og store og små verdidimensjonerte figurer tegnet ut i fra barnets synsvinkel. Jeg er størst, mor er stor og storebror bitteliten. Etter hvert blir tegningen konkretisert og realistisk i uttrykket. En tegning er en billedlig måte å uttrykke både tanker, inntrykk og uttrykk fra våre omgivelser på. Vi skiller gjerne mellom frihåndstegning, saktegning og teknisk tegning: Frihåndstegning vil si tegninger laget fritt etter modell, skisser og studier eller utarbeidede tegninger, utført uten andre hjelpemidler enn vanlige tegneredskaper. I billedkunstlig sammenheng brukes vanligvis begrepet frihåndstegning. Saktegning vil si tegninger utført til et bestemt faglig formål, for eksempel en detaljert tegning av en gjenstand, en plante eller et dyr hvor tegningen skal illustrere/forklare noe på en så riktig måte som mulig. Dette kan være illustrasjoner til et oppslagsverk om fugler, eller tegning av verktøy i en lærebok. Teknisk tegning er utført med matematisk nøyaktighet, på datamaskin eller manuelt med bruk av linjal, passer og andre hjelpemidler. Tegningene brukes for eksempel til å lage nøyaktige arbeidstegninger av noe som skal settes ut i produksjon. Innen området tegnekunst brukes begreper som skisse, studie, forarbeid, illustrasjon eller autonom tegning: Skisse: Et foreløpig utkast, en forberedende studie, en spontan tegning. 5

7 Studie: En øvelse eller et utkast. En studie er gjerne mer detaljert enn en skisse. En studie kan også være tegning av en detalj, en bestemt stilling, utprøving av teknikk og lignende. Forarbeid: Stadier der kunstneren arbeider med et motiv fra ide til ferdig kunstverk. Under utarbeiding av et motiv kan man på skissestadiet for eksempel arbeide med komposisjonen, vurdere format, høyde eller bredde, avstand eller nærhet, detaljstudier osv, før det endelige utkastet tar form. Illustrasjon: Et forklarende bilde. Tegning som visualiserer en tekst. Illustrasjonen kan være forklarende eller ha en dekorativ og utfyllende funksjon. Autonom tegning: Tegning som et ferdig kunstverk. Dette er tegninger med likeverdig status som andre uttrykksformer, f.eks. maleri, foto, grafikk eller skulptur. Valør: En farges lysverdi og lyshetsgrad, graden av lyshet eller mørkhet. Når vi bruker blyant som tegneredskap er valør blyantens muligheter til å avtegne flater i en skala gråtoner fra svart til hvitt. Skravere/skravur: Fremstilling av valører i en tegning ved hjelp av parallelle streker eller streker som krysser hverandre. Strekene kan være lange eller korte, jevne eller ujevne, men valørflaten skal ha samme overflateuttrykk. Lavering: En fargetone påført i tynne gjennomsiktige lag. I tegning bruker man gjerne pensel og blekk tynnet ut med vann. Kontur: Omriss eller grenselinje mellom en form og dens bakgrunn, mellom en form/figur og andre former/figurer. Kroki: Øvelsestegning eller raskt utført tegning etter modell. På kort tid prøver man å tegne ned modellens stilling, bevegelse og proporsjoner. Visuell: Inntrykk som oppfattes gjennom synssansen. Øvingsoppgaver I undervisningssammenheng kan vi i første omgang begrense oss til tegning på papir eller kartong. Utstyr: Tegneark, A3/A4 format Gråpapir 3B Blyant Tusjpenn Kullstift Pensel Blekk 6

8 BLYANTØVELSER 1. Strekøvelser Bruk et ark til strekøvelser. Tegn streker på kryss og tvers av arket. Prøv ut så mange forskjellige streker som du får til. Jo flere, jo bedre. Noter for deg selv de forskjellige strekene du har laget. 2. Skravurøvelser Tegn opp 12 ruter a ca 4x 4 cm på ett A4 ark. Fyll hver rute med forskjellige måter å skravere på. 3. Valørøvelser Lag en valørskala fra mørkt til lyst med 6 trinn. Fargelegg med en jevn overflate slik at streken ikke syns. Lag en tilsvarende valørskala der du bruker skravurteknikk. Gjør tilsvarende øvelser med penn og kullstift. 4. Komposisjon Lag en oppstilling med tre enkle geometriske former, for eksempel en eske, en flaske og en kuleform. - Lag først en konturtegning av komposisjonen. - Lag en ny tegning hvor hver flate skal ha forskjellig valør. - Lag en tredje tegning hvor du bruker skravurteknikk. 5. Tegning med pensel Finn en kvist eller en potteplante med blader på. Tegn raske skisser av den med pensel. LITTERATUR Sidsel Helliesen: Tegnekunst Fra forarbeid til ferdig kunstverk. Labyrint Press Leif Østby: Norske tegnere. Tegnerforbundet Norsk kunstnerleksikon. Universitetsforlaget 1982 Nicolaides: Den naturlige måten å tegne på. Gyldendal 1977 Tom Teigen: Frihåndstegning. Gyldendal ad Notam