KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLING NR 94
|
|
- Rebekka Holmen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLING NR 94 7 t e g n e r e kongens gate 2/0153 oslo tlf /fax e-post kis@kunstiskolen.no web
2 7 TEGNERE Bildene i denne utstillingen er tegninger hvor forskjellige teknikker og uttrykksmåter er brukt. Vi ser arbeider med ulike måter å bruke blyanten på, fine vare streker og kraftige og bestemte streker. Utstillingen er ment å være en trening i å se slike ulikheter og gi elevene inspirasjon til selv å prøve blyanten. Til utstillingen følger oppgavekort som elevene kan arbeide mer med på egen hånd. I tillegg får læreren forslag til tverrfaglige aktiviteter. Utstillingen er i første rekke ment som en inspirasjon for ungdomstrinnet, men kan selvfølgelig også brukes på andre klassetrinn. Brit Paulsen Dronning Mauds Minne, Høgskolen Kunst i skolen 2001 Innholdsfortegnelse Bildene i utstillingen s. 2 Kort om bildene og kunstnerne s. 2 Forslag til arbeid med utstillingen s. 4 Om tegning, tegneredskaper og ulike tegneteknikker s. 5 Om å formidle billedkunst av Arne Marius Samuelsen s. 8 1
3 BILDENE I UTSTILLINGEN Bilde 1: Bilde 2: Bilde 3: Bilde 4: Bilde 5: Bilde 6: Bilde 7: Fra min dagbok, tegnet i 1977 av Vegard Werner Vinranker, tegnet i 1978 av Sissel Vagard Klassiske fragment, tegnet i 1967 av Inge Rotevatn Angsten, tegnet i 1979 av Kjell Nymoen Sissel sover, tegnet i 1977 av Oddbjørg Aarseth Lin, tegnet i 1983 av Lise Stigen Friskt og vissent, tegnet i 1978 av Barbara Vogler KORT OM BILDENE OG KUNSTNERNE Bilde 1: Fra min dagbok, 1977 av Vegard Werner, født i Oslo i Utdannet ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole, og har hatt en rekke separatutstillinger og kollektivutstillinger. I dette bildet har kunstneren tegnet med spiss blyant, hårfint og detaljert. Men hva? Er det noe som likner en bygning sett nedenfra? Noe ubestemmelig plantelignende gror oppover og ut av denne bygningen, forstyrrer og sprenger den rettlinjede formen. Dette gjør tegningen litt nifs og drømmeaktig. Slike drømmesyner i en klar og detaljert form kaller vi gjerne surrealisme. Bilde 2: Vinranker, 1978 av Sissel Vagard, født i Oslo i Utdannet ved Stans Håndverk- Og Kunstindustriskole i 1 år og Statens Kunstakademi i 4 år. Vinranker er et grundig naturstudium, Sissel Vagard har sittet ute, og studert sitt motiv nøye. I Norge vokser ingen vinranker, så mange norske kunstnere har reist langt for å se og lage bilder av oliventrær, pinjer og sypresser i Middelhavslandene. Disse vinrankene ser ut som en liten urskog. Det er bare å se og se for den som vil tegne dem. - se på retningen de tynne stammene tar, på hvilke som er foran og hvilke som er bak. I lys, i halvlys og i mørke. En hel liten verden av liv og frodighet for den som oppdager det. Bilde 3: Klassiske fragment, tegnet i 1967 av Inge Rotevatn, født på Volda i Utdannet ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi. Har også vært elev i Frankrike. Klassiske fragment er pennetegninger. Den ene er tonet med brun vannfarge. Studium av arkitektur, sikkert fra en reise. Her har vi ingen natur, bare menneskegjorte ting. Se på de fine rette linjene, buene, og hvordan lyset faller på bygningene. Det er fasthet og rolig orden over disse tegningene. 2
4 Bilde 4: Angsten, tegnet i 1979 av Kjell Nymoen, født på Ringebu i Utdannet ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi. I Angsten ser vi først at det er mennesker og liv og røre. Noen går inn og noen går ut av en sydlandsk kafé. Her er bueganger til trapper og hemmelighetsfulle rom. Men det er noe som skjer med mannen midt på bildet. Vi kan bare gjette, lure og bruke vår fantasi. Bildet er tegnet med penn, og malt med fortynnet svart og brun vannfarge. Bilde 5: Sissel sover, tegnet i 1977 av Oddbjørg Aarseth, født i Florø i Utdannet ved Statens Håndverk- og Kunstindustriskole og ved Statens Kunstakademi. Det de fleste forbinder med tegning, er vel først og fremst blyanttegning. I dette bildet er stilen grov og røff, tegnet med en meget myk, bred blyant. Kunstneren har tegnet sin egen datter som sover. Raskt har hun fått ned de mørke partiene i ansiktet. Altså ikke først og fremst streker, men felter. Hun har bevisst unngått detaljer og utvendig skjønnhet og søthet, som motivet ellers kunne friste til. Bilde 6: Lin, tegnet i 1983 av Lise Stigen, født i Oslo i Utdannet ved Århus Kunstakademi. Representert på Statens Høstutstilling fra Lin er en portrett-tegning, men forskjellig fra det andre portrettet i denne utstillingen. Her veksles det mellom rene konturer og variasjon i valør (dvs. gråtoner), som hun får frem ved å bruke blyanten veldig forsiktig, og ved ulik måte å skravere (dette kaller vi tekstur). Legg merke til hvor mye lyset betyr for tegningen. Det er lyset som er med på å skape formen. Bilde 7: Friskt og vissent, tegnet i 1978 av Barbara Vogler, født i Tyskland i Utdannet ved Akademiet i Stuttgart og ved Høyskolen for Bildende kunst i Vest-Berlin i 8 år. Friskt og vissent er et nøyaktig studium, men kunstneren selv har arrangert motivet. Hun har lagt et friskt kålblad på en mørk firkant, og lagt et tørt, vissent kålblad oppå det. Forskjellen mellom det friske og det visne, mellom liv og død hvis vi skal si det høytidelig. Formen og fargen er totalt endret. Det døde bladet opptar ikke lenger næring og sollys. Det er jo det som gir spensten og grønnfargen. Men vakre er de begge, hver på sin måte. Særlig når de er sammen. Bildet er tegnet med fargeblyant, med uendelig mange streker og prikker som gir en rolig, men levende flate. Dekorativt, men også tankevekkende. 3
5 FORSLAG TIL HVORDAN UTSTILLINGEN KAN BRUKES Kunstkassen står lukket i klasserommet når elevene kommer. Kassen åpnes i samlet klasse. Læreren tar fram de 7 oppgavekortene til de 7 bildene. Elevene finner bildene som det vises foto av på kortene. Bildene henges opp samlet, sammen med oppgavekortet. Klassen deles i 7 grupper som får hvert sitt bilde og det plastbelagte oppgavekortet som hører til. Gruppene studerer oppgavekortet, diskuterer spørsmålene og gjør oppgaver som står på det kortet som hører til deres gruppe. Det må være mulig å arbeide med bare en oppgave. Gruppene kan/bør også rotere, slik at alle elevene får arbeidet en stund med alle bildene. Hovedaktiviteten bør imidlertid konsentreres om ett av bildene, slik at en kan gå noe i dybden av innholdet i bildet, om ønskelig. Teksten på elevenes oppgavekort Se på ditt bilde - fortell hva du ser. La bildet inspirere til for eksempel: Prøv ulike måter å bruke blyanter, fargeblyanter og penn på. Lag så egne bilder som har samme tittel som "ditt" bilde. Heng gruppens egne bilder opp ved siden av utstillingsbildet og sammenlign: bruken av kullstift, graden av sort, grått og hvitt. Fortsett med variert bruk av blyanter og penn/tusj med motiv som: Portrett, naturstudier, gamle hus, sinnsstemninger. Finn nye titler til bildene, lag ramme og heng opp ved siden av de andre. 4
6 OM TEGNING, TEGNEREDSKAPER OG ULIKE TEGNETEKNIKKER Å tegne er å se Å tegne vil si å nedsette punkter eller streker på en flate. En strek kan være jevn/ujevn tykk/tynn hard /lett mørk/lys lang/kort Tegneredskaper kan være blyant penn stift kritt pensel Underlag å tegne på kan være papir kartong tre metall stein Å tegne er en naturlig måte å uttrykke seg på, og noe vi alle har gjort siden vi var ganske små. Vi tegner før vi kan skrive. Starten er gjerne symbolladet rabling, så følger hodefoting og store og små verdidimensjonerte figurer tegnet ut i fra barnets synsvinkel. Jeg er størst, mor er stor og storebror bitteliten. Etter hvert blir tegningen konkretisert og realistisk i uttrykket. En tegning er en billedlig måte å uttrykke både tanker, inntrykk og uttrykk fra våre omgivelser på. Vi skiller gjerne mellom frihåndstegning, saktegning og teknisk tegning: Frihåndstegning vil si tegninger laget fritt etter modell, skisser og studier eller utarbeidede tegninger, utført uten andre hjelpemidler enn vanlige tegneredskaper. I billedkunstlig sammenheng brukes vanligvis begrepet frihåndstegning. Saktegning vil si tegninger utført til et bestemt faglig formål, for eksempel en detaljert tegning av en gjenstand, en plante eller et dyr hvor tegningen skal illustrere/forklare noe på en så riktig måte som mulig. Dette kan være illustrasjoner til et oppslagsverk om fugler, eller tegning av verktøy i en lærebok. Teknisk tegning er utført med matematisk nøyaktighet, på datamaskin eller manuelt med bruk av linjal, passer og andre hjelpemidler. Tegningene brukes for eksempel til å lage nøyaktige arbeidstegninger av noe som skal settes ut i produksjon. Innen området tegnekunst brukes begreper som skisse, studie, forarbeid, illustrasjon eller autonom tegning: Skisse: Et foreløpig utkast, en forberedende studie, en spontan tegning. 5
7 Studie: En øvelse eller et utkast. En studie er gjerne mer detaljert enn en skisse. En studie kan også være tegning av en detalj, en bestemt stilling, utprøving av teknikk og lignende. Forarbeid: Stadier der kunstneren arbeider med et motiv fra ide til ferdig kunstverk. Under utarbeiding av et motiv kan man på skissestadiet for eksempel arbeide med komposisjonen, vurdere format, høyde eller bredde, avstand eller nærhet, detaljstudier osv, før det endelige utkastet tar form. Illustrasjon: Et forklarende bilde. Tegning som visualiserer en tekst. Illustrasjonen kan være forklarende eller ha en dekorativ og utfyllende funksjon. Autonom tegning: Tegning som et ferdig kunstverk. Dette er tegninger med likeverdig status som andre uttrykksformer, f.eks. maleri, foto, grafikk eller skulptur. Valør: En farges lysverdi og lyshetsgrad, graden av lyshet eller mørkhet. Når vi bruker blyant som tegneredskap er valør blyantens muligheter til å avtegne flater i en skala gråtoner fra svart til hvitt. Skravere/skravur: Fremstilling av valører i en tegning ved hjelp av parallelle streker eller streker som krysser hverandre. Strekene kan være lange eller korte, jevne eller ujevne, men valørflaten skal ha samme overflateuttrykk. Lavering: En fargetone påført i tynne gjennomsiktige lag. I tegning bruker man gjerne pensel og blekk tynnet ut med vann. Kontur: Omriss eller grenselinje mellom en form og dens bakgrunn, mellom en form/figur og andre former/figurer. Kroki: Øvelsestegning eller raskt utført tegning etter modell. På kort tid prøver man å tegne ned modellens stilling, bevegelse og proporsjoner. Visuell: Inntrykk som oppfattes gjennom synssansen. Øvingsoppgaver I undervisningssammenheng kan vi i første omgang begrense oss til tegning på papir eller kartong. Utstyr: Tegneark, A3/A4 format Gråpapir 3B Blyant Tusjpenn Kullstift Pensel Blekk BLYANTØVELSER 6
8 1. Strekøvelser Bruk et ark til strekøvelser. Tegn streker på kryss og tvers av arket. Prøv ut så mange forskjellige streker som du får til. Jo flere, jo bedre. Noter for deg selv de forskjellige strekene du har laget. 2. Skravurøvelser Tegn opp 12 ruter a ca 4x 4 cm på ett A4 ark. Fyll hver rute med forskjellige måter å skravere på. 3. Valørøvelser Lag en valørskala fra mørkt til lyst med 6 trinn. Fargelegg med en jevn overflate slik at streken ikke syns. Lag en tilsvarende valørskala der du bruker skravurteknikk. Gjør tilsvarende øvelser med penn og kullstift. 4. Komposisjon Lag en oppstilling med tre enkle geometriske former, for eksempel en eske, en flaske og en kuleform. - Lag først en konturtegning av komposisjonen. - Lag en ny tegning hvor hver flate skal ha forskjellig valør. - Lag en tredje tegning hvor du bruker skravurteknikk. 5. Tegning med pensel Finn en kvist eller en potteplante med blader på. Tegn raske skisser av den med pensel. LITTERATUR Sidsel Helliesen: Tegnekunst Fra forarbeid til ferdig kunstverk. Labyrint Press Leif Østby: Norske tegnere. Tegnerforbundet Norsk kunstnerleksikon. Universitetsforlaget 1982 Nicolaides: Den naturlige måten å tegne på. Gyldendal 1977 Tom Teigen: Frihåndstegning. Gyldendal ad Notam
9 OM Å FORMIDLE BILLEDKUNST Vi i Kunst i Skolen håper du tar deg tid til å se gjennom denne lille kommentaren til hva vi finner viktig når du skal bruke en av våre vandreutstillinger. Merk at dette er en mer generell kommentar som kommer i tillegg til det spesielle som følger hver utstilling. Kunstformidlingens oppgave er å være brobygger mellom kunstverket og betrakterne. Og denne broen som kunstformidlingen bygger, har bare til hensikt å få betrakteren til å åpne seg for kunstverket (Danbolt 1999:9). For at elevene slik skal åpne seg forutsettes det at gode hjelpere trer til i denne brobyggingen. Som lærer er du en slik, sammen med dine kolleger er dere flere, mens det skrevne materiellet fra oss er en annen type hjelper. I samarbeid skal vi forsøke å legge til rette for mulige kunstmøter for elevene i den konkrete utstillingen. Det ligger et aktivt elevsyn bak utformingen av materiellet. Vi voksne kan bare legge opp til mulige møter så godt vi kan, men det er eleven som må bestemme om dette er noe for han eller henne. Kunst er en utfordring om å ta personlig stilling, ikke bare med hodet, men med hele seg, også anelser og fornemmelser. Vi lærere er vant til at vi skal ha fasit, vite de beste svarene. Når det gjelder kunst eller i hvert fall visse nyere former for kunst, må vi ikke vente dette av oss selv, men stille med en type velvillig nysgjerrighet og ikke være redde for å vise egen forvirring. Det betyr at som hjelper i brobyggingen må du etablere en slags minimum av villighet til å bli truffet av noe ved bildene i utstillingen. Utstillingene representerer et stort spekter av kunst i forskjellige stilarter, noen vil du øyeblikkelig falle for, andre vil kreve mer spesiell egeninnsats før de åpner seg. Men uansett er din velvillighet det første steg i brobyggingen når utstillingen er kommet til skolen eller barnehagen. Utstillingene består av originalgrafikk, tegninger, skisser eller foto. Det betyr at kunstnerne har gått god for sine produkter og signert dem. Ofte vil formatet være et helt annet enn der bildene opptrer som illustrasjoner i elevenes lærebøker eller befinner seg i en kunstbok. I dag hvor det trykkteknisk er farlig lett å kopiere slik at vi ikke alltid kan se forskjell på original og kopi, er det viktig at elevene blir klar over kunstnerens signering av det originale. Vi har ved revidering og nyproduksjon av utstillinger vært opptatt av at utstillingskassene dere mottar, ikke skal være for store og tunge. Derfor er det ikke så mange verk i hver utstilling som tidligere. Men likevel er noen bilder så store at noen hjelpere må være fysisk sterke for å kunne ta i mot! Ved at det er færre bilder, kan det også bli enklere å bruke utstillingen i klasserommet, ikke bare i større fellesrom som mange har hatt for vane. Kanskje utstillingen kan ambulere mellom flere klasserom i den tiden dere har utstillingen? Hvis du nå tenker at det er det da ikke plass til hos meg, tenk en gang til om ikke en del av det som vanligvis fyller veggene, fra beskjeder til elevarbeid, kan vike plassen for kunstutstilling i en periode? Det øker effekten av bildene om elevene kan leve med dem som en naturlig del av klassemiljøet selv for kortere tid. Det er også snakk om å skape positiv forventning hos elevene, så de bør om mulig være med på mottakelse og frakt av kunstkassen til utstillingssted, og med på utpakking. Kanskje det er praktisk at bare en gruppe elever er med på dette, men det kan gå på omgang i elevflokken å gjøre slikt. Som lærer tar du selvsagt godt vare på emballasje og studiemateriell, og vurderer det tekniske utstyret du selv må skaffe, som kopiering, kassettopptaker, cd-spiller, overheadprojektor, pc og fremviser etc.. Selve utstillingen bør henges slik at linjer i rommet understrekes. Det er noe med at like formater som høyde og bredde kler hverandre om de får henge sammen, og om underkant
10 eller overkant stemmer for flere bilder bortover en vegg. Iblant kan en uvanlig plassering som på ryddet gulv eller trappetrinn, vise seg spennende mens bildene arbeides med. I det hele tror vi på at elevene skal vende seg til å se på bilder rent fysisk - på lang avstand og nært hold, fra gulvposisjon til stående, av og til på hodet og rett vei, med åpne så vel som mysende øyne. For: Det handler om å lære å se Vi bruker vår visuelle sans utrolig mye, men når vi kommer til å se på kunst må vi likevel som oftest skjerpe oss, Vi har en tendens til å ville vite før vi bruker egne sanser. Vi lurer på hva kunstneren kan ha ment ofte før vi direkte utsetter oss for å sanse bildet. Med elevene foreslår vi nesten alltid en to trinns angrepsmåte på kunstbildene: Først få elevene til å beskrive alt de ser: linjer, farger, gjenstander. Elevene må sammen tømme bildet for alt det de kan finne der. Noen vil da raskt komme med tolkninger, ha meninger om hva bildet betyr. Da er det er viktig å be dem vente litt med det, til alle har brukt øynene sine godt. Så slippes tolkningene løs, og mens vi har kunnet enes om det vi har sett rent visuelt i bildet, kommer nå variasjonene frem, for tolkninger er mer individuelle. Det er mange gode muligheter for hva et bilde kan formidle av tanker og føleleser. I noen klasser tør ikke alle mene før noen sterke har ment. Her er det viktig at atmosfæren blir slik at alle er reelt frie til å komme med sine tanker og fornemmelser. Hvis du som hjelper praktiserer denne metoden også når dere ser på reprodusert kunst i lærebøkene, vil det virke forsterkende på elevenes opplevelse av at her kan de sanse selv og mene. I tillegg er tittel ofte en informasjon eller en invitasjon til tolkning, men det kan være lurt at elevene får bruke seg selv først. Det gir selvtillit å oppdage hvor langt de selv kommer også uten å vite så meget på forhånd. Informasjon om kunstneren kan ofte med fordel komme etterpå, når elevenes interesse er vakt gjennom eget engasjement med sansing og tolking. Utstillingene er svært forskjellige, derfor er det vanskelig å si noe presist om hvilke begreper vi bruker når vi snakker med elever om kunst, det vil mer gå fram av spesialmateriellet til hver utstilling. Men, det kan være greit å innføre noen begreper som tidlig kan hjelpe elevene til å rydde i den store av variasjonen billedtyper. For eksempel landskap, interiør, portrett og s illeben. t Videre er det ofte praktisk å kunne skille mellom forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Eller naturalistisk og abstrakt. Noen vil også nevne karakteristika på kunststiler som - imitasjonsteorier (med sterke krav om det gjenkjennelige i bildet) - uttrykksteorier (kunstnerens uttrykk i bildet er det viktigste) - modernismen (hvor billedelementer som farge og linje får ny egenverdi) og - opplevelses og resepsjonsteorier (hvor alt dreier seg om hva mottakeren, eleven, får ut av bildet). Dette siste er greit fremstilt for eksempel i Gunnar Danbolts Blikk for bilder i Kulturrådets prosjektserie nr.4, Til lykke med utstillingen! For Kunst i Skolen Arne Marius Samuelsen Høgskolen i Telemark 9
KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLING NR 94
KUNST I SKOLENS VANDREUTSTILLING NR 94 7 t e g n e r e kongens gate 2/0153 oslo tlf 23 35 89 30/fax 22 42 35 44 e-post kis@kunstiskolen.no web www.kunstiskolen.no 7 TEGNERE Bildene i denne utstillingen
DetaljerSTREK. en tegneutstilling fra Kunst i Skolen
1 STREK en tegneutstilling fra Kunst i Skolen INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning side 3 Til formidlingsansvarlig side 3 Bildene i utstillingen og kunstnerbiografier side 4 Om tegning, tegneredskaper og ulike
DetaljerTo metoder for å tegne en løk
Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.
DetaljerTing det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde:
-Skyggelegging Ting det er lurt å tenke over før en går i gang med å tegne et bilde: Skal jeg tegne etter hukommelsen, eller skal jeg ha det jeg tegner foran meg? Hvor skal jeg stå eller sitte i forhold
DetaljerSTEFFEN KVERNELAND TEGNER MUNCH
VANDREUTSTILLING NR.113 STEFFEN KVERNELAND TEGNER MUNCH Steffen Kverneland (f. 1963) er en tydelig tegner med en treffsikker strek. Humor, komikk, underfundighet, ironi og selvironi, men også alvor finnes
DetaljerEsker med min barndom i
Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke
DetaljerDu finner meg på Facebook her: https://www.facebook.com/atelierkarinmogard/
TEGNING EN INNFØRING Hva er en tegning? En tegning er en samling punkter eller streker. Det er nettopp teknikken med bruk av streker og punkter som sier deg at det er en tegning. Tegning er grunnlaget
DetaljerTo metoder for å tegne en løk
Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.
DetaljerTO METODER FOR Å TEGNE EN LØK
TO METODER FOR Å TEGNE EN LØK Elevarbeider ved Bodin vgs. Foto: Marte Henriksen KORT OM PROSJEKTET Observasjon er nøkkelen i tegning. I dette undervisningsopplegget skal elevene arbeide med å tegne det
DetaljerKunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014
Kunst og håndverk 4. trinn og 5. trinn 2013-2014 Visuell kommunikasjon hovedområde kompetansemål innhold/arbeidsmåter -lære å (blande og) bruke farger i eget skapende arbeid - visualisere og formidle egne
DetaljerKOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen
KOM TIL LUKAS Lærerveiledning VANDREUTSTILLING nr. 107 En utstilling produsert av Kunst i Skolen Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen De seks originalillustrasjonene i denne utstillingen fra Kunst
DetaljerPÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER
PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn
DetaljerLokal læreplan k & h 9. trinn
Lokal læreplan k & h 9. trinn Lærebok: diverse Antall uker 5-6 Tegning/ kroki/ portrett Tegne hverandre og selv stå modell Tegne flere blindtegninger, flere kroki tegninger, flere portrett med ulike tegneredskap
DetaljerBordet er dekket til kunstverksted. Klar til start:
Bordet er dekket til kunstverksted. Klar til start: Abonnementstilbud fra DKS Finnmark. Visuell kunst. 6.klasse. Produsent: Nordnorsk Kunstnersenter Ide: Bjørn Tore Stavang SYSTEMKAOS: Fotocollage med
DetaljerKom til Lukas - en utstilling for barnehagen
1 Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen De seks originalillustrasjonene i denne utstillingen fra Kunst i Skolen er hentet fra bildeboken Kom til Lukas av Akin Düzakin. Boken ble utgitt av det Norske
DetaljerVurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Eleven skal kunne:
FAG: Kunst og håndverk TRINN: 8 Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Tekstildesignperioden: Designe produkter
DetaljerGUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER
1 GUNNAR S. GUNDERSEN 3 SERIGRAFIER Denne utstillingen består av 3 serigrafier laget av billedkunstneren Gunnar S. Gundersen (1920-1983), i en periode fra 1970 til 1980. Gunnar S. er særlig kjent for et
DetaljerPORTRETT OG VALØRTEGNING
PORTRETT OG VALØRTEGNING Elevarbeider, Jessheim vgs. Foto: K. Loughran KORT OM PROSJEKTET Intensjonen med undervisningsopplegget er at elevene skal få grunnleggende kunnskap om og erfaring med proporsjoner.
DetaljerÅrsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole
Årsplan i Kunst & Håndverk Trinn 8 Skoleåret 2015-2016 Tids rom Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) 35-39 tegne hus ved hjelp av topunktsperspektiv. vurdere funksjonell
DetaljerFOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007
FOSSIL Et kunstprosjekt ved Longyearbyen skole på Svalbard 2007 Tema: Grafiske trykketeknikker Antall elever: ca 20 7.klassinger Kunstnere: Kurt Edvin Blix Hansen og Olav Storø INNHOLD Tanken var å innføre
DetaljerSelvportretter og drømmer
Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ved Elisabeth Misvær. En videreutvikling av DKS-produksjonen «Det gjemmer seg i deg» ved kunstpedagoger fra Bodø kulturskole: Janne Vik
DetaljerEN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE
EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE OPPIGARD Eline Solheim Styrer STØTTENDE OG UTFORSKENDE LÆRINGSMILJØ Bakgrunn for prosjektdeltagelse Hovedfokuset vårt for barnehageåret 2012 13 er Støttende og utforskende
DetaljerBLYANT OG KULL. en tegneutstilling fra Kunst i Skolen
VANDREUTSTILLING NR. 114 BLYANT OG KULL en tegneutstilling fra Kunst i Skolen INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning side 2 Til formidlingsansvarlig side 2 Bildene i utstillingen og kunstnerbiografier side 3 Om
DetaljerGeometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.
Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerINNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7
INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...
DetaljerHUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009
HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009 Litt om HUS PÅ VANDRING HUS PÅ VANDRING er et nytt skoleprosjekt fra SKMU Sørlandets Kunstmuseum. Her ønsker vi å sende kun ett kunstverk i følge med et ferdig
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet
DetaljerEn fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.
KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist
DetaljerTilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.
Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst
DetaljerKLUMPEN OG VESLEBROR
KLUMPEN OG VESLEBROR - en utstilling for barnehagen og småskolen Oddmund Hagen og Akin Düzakin har sammen laget 3 flotte billedbøker om Veslebror og Klumpen. Bøkene Over jordet, Bort fra jordet og Rundt
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerVIRVEL - EIRIK GJEDREM VIRVEL EIRIK GJEDREM. Et undervisningsopplegg av SKMU Sørlandets Kunstmuseum for Den Kulturelle Skolesekken
VIRVEL EIRIK GJEDREM Et undervisningsopplegg av SKMU Sørlandets Kunstmuseum for Den Kulturelle Skolesekken Skulpturen kan pakkes ut og vises i hvert enkelt klasserom. Kun voksne får behandle kunstverket.
DetaljerOmvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall
KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen med oppgaver i barnehagen og omvisning i Bergen Kunsthall på utstillingen BLU laget av Kurt Johannessen. - Søre Skogvei barnehage
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til
DetaljerHva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.
Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.
DetaljerVibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014
Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot
DetaljerJorunn Steffensen: Abstrakte Former
Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Telemark Kunstsenter Skien 2015 Layout, typografi & illustrasjon Hilde & Bård Tørdal www.tordal.no 2015 JORUNN STEFFENSEN Tekst av Ida Bringedal i møtes som regel hjemme
DetaljerFROKOST I DET BLÅ - et prosjekt av og med Jens Johannessen
VANDREUTSTILLING NR. 75 FROKOST I DET BLÅ FROKOST I DET BLÅ - et prosjekt av og med Jens Johannessen I 1994 kjøpte Kunst i Skolen litografiet Frokost i det blå av Jens Johannessen. Mens kunstneren arbeidet
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 2.TRINN Årstimetallet i faget:38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet
DetaljerPraktisk oppgave i gymsalen.
Info til lærer Dette heftet inneholder oppgaver som passer å gjøre etter arbeidet med Brann i Matteboken, eller som en aktivitet i løpet av den perioden de arbeider med de andre oppgaveheftene. I aktivitetene
DetaljerFormål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gjennom året:
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gjennom året: Uk
DetaljerSTART. En tverrfaglig og levende læringsressurs for 1. og 2. trinn.
START En tverrfaglig og levende læringsressurs for 1. og 2. trinn www.aschehoug.no/start START En tverrfaglig og levende læringsressurs for 1. og 2. trinn Vi vet at du som lærer i småskolen har det veldig
DetaljerSolbrente terninger på vidvanke
Henrik Kirkegaard Solbrente terninger på vidvanke Gang på gang etter en sommerferie blir jeg overrasket over, hvor mye elevene mine har vokst. Man skulle tro at det kun er i sommerferien de strekker seg.
DetaljerDONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er
DetaljerBEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.
SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ
DetaljerTo av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett.
KUNSTEN PÅ TEGLVERKET. Teglverket skole har i 2015 fått en rekke store kunstprosjekt i regi av Oslo Kommunes kulturavdeling. De integrerte kunstverkene og kunstnerne som har laget dem, kan lærere og elever
DetaljerFra impresjonisme til ekspresjonisme
Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen
ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende
DetaljerÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST
ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende
DetaljerHelgekurs vinteren 2018
Bernhard Østebø: Helgekurs vinteren 2018 27-28 jan: Maling og tegning for barn og ungdom Vormedal 2-4 feb: Kullstift (Oslo) Samarbeid med Oslo Maleklubb (men åpent for alle) Ungdom og voksne 16-18 feb:
DetaljerBilledkunst og kunsthåndverk, flerkulturelt arbeid. Arbeid med identitet hos flyktingebarn
Arbeid med identitet hos flyktingebarn HVEM ER JEG? KORT OM PROSJEKTET Målsettingen med dette undervisningsopplegget er å gi barnehagelærere og annet personell som arbeider med de yngste flyktningebarna
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
Detaljermmm...med SMAK på timeplanen
mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk
DetaljerSnake Expert Scratch PDF
Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp
DetaljerDet var ikke lov til å bruke tekst på plakaten og den skulle ha målene 50 70 cm, en
INNLEDNING Denne oppgaven går ut på å velge en musiker,gruppe eller et orkester og lage en visuell presentasjon av en av deres sanger. Ved å illustrere sangens mening og lage en original ide, vil det gi
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kunst og håndverk for 4. og 5. trinn 2015/16
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 4. og 5. trinn 2015/16 Dette gjør 4. og 5. trinn sammen, 2t/u. Det er egen plan for 5.trinn 2 t/u. Vurdering skjer underveis av lærer og
DetaljerVisuelle virkemidler. Motiv Hva er gjengitt? Hva er det vi ser? Er motivet realistisk gjengitt? Stilisert? Abstrakt?
Visuelle virkemidler Det visuelle er det som oppfattes av synssansen. Visuelle virkemidler er det som brukes for å skape et bestemt uttrykk. Visuelle virkemidler anvendes i alle former for bildekomposisjoner:
DetaljerHvem er jeg? Arbeid med identitet hos flyktningebarn
Foto: Lena Knutli/Kunst og kultursenteret Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt undervisning rettet mot flyktningebarn
DetaljerÅrsplan i kunst og håndverk 3. klasse
Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 2 timer Lærer: Adeleid Kornmo Amundsen og Heidi Bråthen Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk
DetaljerKriterier (eleven kan når ) 33 Bilde Kunne uttrykke egne opplevelser gjennom tegning.
Årsplan i K+H, 2. klasse 2018-19 Uke Tema/fagemne Kompetansemål (eleven skal kunne) Kriterier (eleven kan når ) 33 Bilde Kunne uttrykke egne sommerferien 34 Bilde Jeg kan tegne et selvportrett 35 Design
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i kunst og håndverk for 3. og 4. trinn 2013/14
Obj118 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i kunst og håndverk for 3. og 4. trinn 2013/14 Det meste gjør 3. og 4. trinn sammen, noe gjør 3.trinn alene i K&H timer på tirsdager. Det som bare gjelder
DetaljerÅrsplan i kunst og håndverk - 2. klasse
Årsplan i kunst og håndverk - 2. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke:2 timer Lærer: Heidi Bråthen. Grunnleggende ferdigheter: Muntlig: Beskrive framgangsmåter i eget arbeider. Skriftlig: Uttrykke seg
DetaljerPresenterer: BRENTE ORD. En utstilling om kunst og ord. Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen
Presenterer: BRENTE ORD En utstilling om kunst og ord Lærerveiledning til lærere i ungdomsskolen Telemark kunstnersenters mål med utstillingen: Telemark Kunstnersenter ønsker å synliggjøre keramikken som
DetaljerMÅNEDSBREV OKTOBER Grana
MÅNEDSBREV OKTOBER Grana Så står oktober for døren. Tiden flyr og vi er godt i gang med prosjekt og mye annet på Grana. Vi har delt barna i grupper på 5 når vi jobberi prosjekt, og vi ser at det fungerer
DetaljerSelvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave
Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad
DetaljerÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord
Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret 2011 2012
DetaljerKing Kong Erfaren Scratch PDF
King Kong Erfaren Scratch PDF Introduksjon I dette spillet inspirert av historien om King Kong, skal vi se hvor lett det er å bruke grafikk som ikke allerede ligger i Scratchbiblioteket. I spillet styrer
DetaljerTEMA ER GLASS. Tegning og gravering på glass. 6.Klasser i Vadsø og Vestre Jakobselv. 4. Og 5. klasse i Vardø
TEMA ER GLASS Tegning og gravering på glass 6.Klasser i Vadsø og Vestre Jakobselv 4. Og 5. klasse i Vardø Med Glassblåser Kari Malmberg Og kunstpedagog Kristin Risan April 2010 UNDERVISNINGSPLAN: Utarbeidet
DetaljerVi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at. alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk?
Vi begynte å lure på det med fingeravtrykk. Er det virkelig slik at alle mennesker har forskjellig type fingeravtrykk? Vi startet med å undersøke det litt på nettet Hvis du undersøker fingerspissene med
DetaljerSkolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen
Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Elever og læreres ytringer og synspunkter Hvordan kan de gode kunstmøtene iscenesette elever og
DetaljerVILDE HEGGEM. Kan han si: bli. Roman FORLAGET OKTOBER 2017
VILDE HEGGEM Kan han si: bli Roman FORLAGET OKTOBER 2017 Det är hennes tunga öde, att uppleva sin första kärlek redan som barn. UNICA ZÜRN Han kommer inn i rommet. Han kommer gjennom døren og inn i rommet.
DetaljerOSCAR BODØGAARD 1923-2011
Malingen har størknet, mesteren er borte. Minnene og maleriene, er blitt enda sterkere. Oscar Bodøgaard døde 22. november i år. Men hans atelier dirrer ennå av liv og kunst. Oscar er betrakteren, den fødte
DetaljerHvorfor kontakt trening?
1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste
DetaljerTelle i kor steg på 120 frå 120
Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne
DetaljerDu trenger ingen forkunnskaper for å være med. Det eneste er en smule nysgjerrighet og med et ønske om å kjenne på og leke med ditt eget uttrykk.
Maling på store lerret kan åpne et kreativt meditativt rom uten at du har forkunnskaper. Denne helga tilbys som et frirom, et sted å være, føle. Slippe å passe på. Bekymre deg eller være redd for at noe
DetaljerOVERFLATE FRA A TIL Å
OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c
DetaljerFag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D
Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 35 36 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva
DetaljerLæreplan i kunst og håndverk - kompetansemål
Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Etter 2. årstrinn Visuell kommunikasjon I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge
DetaljerLæreplan i kunst og håndverk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet
DetaljerTre trinn til mental styrke
Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 7
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 I utgangspunktet er to klasser (a/b, c/d, e/f) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi
DetaljerFag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D
Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 36 37 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva
DetaljerBEVEGELSE KUNST I SKOLEN INNHOLDSFORTEGNELSE
1 BEVEGELSE Utstillingen presenterer fem grafiske verk i tre teknikker, litografi, tresnitt og serigrafi (silketrykk). Kunstnerne er Karl Nilsen, Hanne-May Scheen, Per Kleiva, Karl Hansen og den internasjonalt
DetaljerÅrsplan i kunst og håndverk 3. klasse
Årsplan i kunst og håndverk 3. klasse 2019-2020 Antall timer pr : 2 timer Lærer: Heidi Bråthen og Maria Grosmann Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk er integrert
DetaljerElevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:
DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet
DetaljerPedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013
Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013 Hei alle sammen. I september har vi fortsatt å introdusere barna gradvis for temaet vi skal ha i prosjektet. Vi har funnet tegninger av vikinger og vikingskip
DetaljerDersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.
"FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger
DetaljerHvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den
DetaljerR e i d a r H ø v å s E t u t v a l g m a l e r i e r f r a G a l l e r i K a m p e n 2 7. o k t 1 8. n o v. 2 0 0 7
R e i d a r H ø v å s E t u t v a l g m a l e r i e r f r a G a l l e r i K a m p e n 2 7. o k t 1 8. n o v. 2 0 0 7 FRA ET PERFEKT SNITT i skylaget skar sola seg gjennom det åpne vinduet i galleriet og
DetaljerKristin Ribe Natt, regn
Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet
DetaljerNy nordisk glasskunst. Omvisning og kunstverksted med Glasskunstner Kari Malmberg og Kunstpedagog Kristin Risan
Ny nordisk glasskunst Omvisning og kunstverksted med Glasskunstner Kari Malmberg og Kunstpedagog Kristin Risan 500 elever fra skoler i Vågan 1. til 10. klasse Omvisning i utstillingen Transparent realisme
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
DetaljerKORT INFORMASJON OM KURSHOLDER
KUNST På kurset kunst og kreativitet ønsker vi å introdusere barna for mange nye og interessante måter å tilnærme seg kunst på. Målet er å la barna prøve seg frem med ulike teknikker og verktøy. Fremover
DetaljerLæringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider
4 Design -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider Læringsmål -Lære å pusse tre - Lære å polere tre -Lære å overflatebehandle tre: beise, male med olje, male med maling - Lære å
DetaljerÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE TEKSTIL OG TEGNING
ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 6. KLASSE 2017-2018 TEKSTIL OG TEGNING FAGLÆRER: Eva Ternsten og Ståle Tangset LÆREBOK: Elsness, Haabesland og Vavik: Kunst og håndverk 6.klasse Å kunne uttrykke seg muntlig
DetaljerVAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge
VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)
Detaljer