Skrik og Madonna konserveringen

Transkript

1 Skrik og Madonna konserveringen Da Skrik og Madonna kom til rette i 2006, ble det klart at begge maleriene var påført nye skader. De hadde vært utsatt for påkjenninger, både i forbindelse med selve ranet i 2004 og ved måten de var blitt oppbevart og håndtert i de påfølgende to årene. Straks maleriene var kommet til rette etter ranet, tok man fatt på en prosess med undersøkelser og dokumentasjon av de påførte skadene. Allerede før ranet bar begge maleriene preg av tidens tann og hadde skader som i varierende grad hadde blitt utbedret tidligere. Det ble viktig å kartlegge omfanget av de nye skadene. Det ble gjennomført en rekke undersøkelser av begge malerier: visuell observasjon ble kombinert med forskjellige analysemetoder. Av undersøkelsene kan nevnes ultrafiolett fluorescens og mikro-opptak av overflaten. I tillegg er det utført analyser av malingprøver for pigmentsammensetning, lagfordeling og bindemiddel. Det ble også foretatt analyser knyttet til ulike aspekter ved malerienes underlag.

2 Madonna - materialer og teknikk Madonna er malt på løst vevd lerret, som var spent opp på en blindramme. Blindrammen ble skiftet ut omkring 1950, og er derfor ikke den originale. Grunderingen går helt ut til kanten av lerretet, noe som indikerer at det ble kjøpt ferdig grundert. Grunderingen er påført så tynt at lerretets overflatetekstur kommer til syne med en relieffvirkning som er karakteristisk for bildets uttrykk. Mesteparten av malingen er påført i tynne, relativt transparente lag. Over størstedelen av maleriet skinner grunderingen gjennom disse tynt påførte fargelagene. Noen områder er påført mer dekkende og med tykkere maling, som for eksempel i de røde partiene. 1. Ferniss 2. Malinglag 3. Grundering 4. Lerret 5. Blindramme Ill. 1: Illustrasjon av Madonnas lagstruktur Undersøkelser utført på Madonna har vist at: - Lerretet er påført to lag med hvit grundering. Første lag består av kritt i animalsk lim. Øvre lag består av blyhvitt i linolje og furuharpiks. - Bindemiddelet for malingen er kokt linolje. I noen tilfeller er mediet identifisert som kokt linolje, muligens tilsatt litt valmue- eller valnøttolje. - Det er påført fortynnet maling ved spruting. Små, rosa fargedråper kan spores over nesten hele overflaten. - Maleriets overflate er fernissert (ikke originalt). - Det ikke finnes antydning til mugg- eller soppsporer på maleriets overflate.

3 Nye skader på Madonna De nye skadene som ble påført Madonna var dramatiske fordi de forårsaket ustabilitet i hele strukturen. Blindrammen ble brukket og lerretet fikk flere større rifter kombinasjonen av disse skadene forverret situasjonen for maleriet. Ill.2: Rift sentralt på maleriet Ill.3: Brukket blindramme Det oppsto forskjellige typer riftskader. Den ene typen befinner seg sentralt på maleriet, den andre langs blindrammekanten. Som en konsekvens av disse riftene og at blindrammen er brukket har lerretet fått kraftige deformasjoner. Ill.4: Lang rift i øvre venstre hjørne deformasjon av lerretet Ill.5: Rift midt på høyre kant Selve malinglaget fikk også en rekke skader. Noen var mer overfladiske, i form av riper i overflaten, mens andre gikk gjennom både malinglag og grundering. Ill.6: Riper i malinglaget

4 Konservering av Madonna Testing av behandlingsmetoder Siden dette maleriet hadde fått omfattende skader på både blindramme og lerret var det nødvendig å sørge for en stabilisering a v hele strukturen. Den strukturelle behandlingen omfattet festing av løs maling, riftreparasjon, utskifting av blindramme og montering på et støttelerret. Både i forkant av konserveringen og underveis i behandlingen har man arbeidet med metodeutvikling. Det er blitt foretatt en rekke tester av materialer og teknikker, for å sikre en forsvarlig og velbegrunnet behandling. Behandling På Madonna var det flere forskjellige typer rifter. De mest synlige riftene var midt på bildet. Ill. 7: Ill. 8: Ill. 9: Det som er felles for alle riftreparasjonene er at tråd til tråd er festet til hverandre, med tilføyning av nye tråder der det var nødvendig, for å gjenopprette lerretets vevstruktur. Riftene langs blindrammekanten var mer kompliserte å behandle, fordi de befant seg der spenningen i lerretet er størst. I disse områdene var det tapt mer originalmateriale i form av tråder og lerretsbiter. I tillegg måtte blindrammen fjernes for at det skulle være mulig å komme til skaden. Ill. 10: Rift i øvre venstre hjørne forsiden, Ill. 11: Rift i øvre venstre hjørne baksiden, under riftreparasjon etter riftreparasjon

5 Konservering av Madonna Den andre viktige delen av behandlingen omfattet utskifting av blindramme og oppspenning på støttelerret. Dette var en prosess som bestod av mange enkelttrinn. Først måtte alle papirkantene og stiftene langs blindrammekanten fjernes. Ill. 12: Fjerning av stiftene Deretter ble lerretet demontert. Mye av arbeidet med riftreparasjonene har foregått mens maleriet var uten blindramme. Etter at det strukturelle arbeidet med lerretet var avsluttet, ble maleriet igjen montert på en ny blindramme. Men denne gangen med et støttelerret, en såkalt loose-lining. Dette er betegnelsen på en monteringsmetode, der maleriet og støttelerretet ikke festes til hverandre, men kun til blindrammen. Dette tillater at lerretet beveger seg fritt for eksempel ved svingninger i luftfuktighet eller under transport - samtidig som det får støtte fra det underliggende lerretet. Ill. 13: Demontering av lerretet Den omfattende, strukturelle behandlingen av Madonna er nå avsluttet. Videre arbeid vil omhandle de mer visuelle og estetiske aspektene ved en behandling, det vil si selve retusjeringen.

6 Skrik - materialer og teknikk Maleriets originale underlag består av en papplate. Denne har senere blitt klebet opp på en hard trefiberplate som igjen er festet med lim til en støtteramme av tre. Tidspunktet for oppklebingen er ukjent. Kunstneren har brukt ulike media på overflaten; for eksempel oljemaling i det grønne, kasein i det røde, og gul og grønn fargestift. Maleriet viser en variert penselbruk, fra tykkere strøk til gjennomskinnlige lag der også pappens fargetone representerer et selvstendig billedelement. 1. Malinglag 2. Papplate 3. Lim 4. Trefiberplate 5. Lim 6. Støtteplate Ill. 15: Illustrasjon av Skrik lagstruktur Skrik kombinerer elementer fra tradisjonelt maleri og kunst på papir. Konserveringsmessig har det derfor gitt utfordringer på flere fagområder; både maleri- og papirkonservatorer har følgelig deltatt i arbeidet. Undersøkelsene utført på Skrik har vist at: - Pappen er fremstilt av mekanisk masse fra gran, kjemisk masse fra furu, og halmmasse - Pappens fyllstoff blant annet innholder kritt - Limstoffet mellom papp og trefiberplate er en blanding av animalsk og vegetabilsk lim - Bindemidlene består av en blanding av tørkende oljer/noe harpiks og en blanding av kasein/egg i noe lim - Pigmentene i fargelaget består av blant annet ultramarin, prøyserblått, kromoksidgrønt, kadmiumgult, blyrødt, sinober, røde fargestoffer og sinkhvitt - Det ikke finnes antydning til mugg- eller soppsporer på maleriets overflate

7 Nye skader på Skrik Den mest iøynefallende skaden på Skrik er en skjold i nedre venstre hjørne. Den er forårsaket av væske og er synlig som et lysere område avgrenset av en mørkere skjoldrand. I tillegg har pappen i dette området stedvis mistet feste til trefiberplaten. Ill.16: Skjolden Ill.18: Delaminering Ill.17: Skjolden med skraverte områder med delaminering Maleriet har vært utsatt for mekaniske påkjenninger som har forårsaket flere andre skadetyper. Enkelte steder, langs kantene, ble det registrert oppsplittet papp og avrevet pappsjikt. Ill.19: Detalj, avrevet pappsjikt

8 Nye skader på Skrik Overflaten har dessuten fått riper som flere steder går gjennom malinglaget slik at underliggende papp blir eksponert. I tillegg viste maleriets overflate avskallinger og områder med malingfragmenter som hadde dårlig feste til underlaget. Ill. 20: Utsnitt med riper Ill. 21: Oversikt over løs maling sammen med detalj på avskalling Allerede før Skrik ble stjålet, var det registrert smuss og forurensninger på overflaten. I løpet av de to årene maleriet var på avveie har tilsmussingen økt ytterligere. Ill. 22: Utsnitt med smuss

9 Konservering av Skrik Testing av behandlingsmetoder Den største utfordringen for konserveringen av Skrik har vært skjolden. Da maleriet ble undersøkt i 2006 fryktet man at væskens kjemiske sammensetning på sikt kunne forverre pappens tilstand i dette området. Det gjaldt først å identifisere væsken, deretter å komme frem til en adekvat behandling. Det viste seg vanskelig å identifisere væsken ved hjelp av kjemiske analyser. Andre undersøkelser ga imidlertid en indikasjon på væskens kjemiske natur - skjolden skyldes øyensynlig vann. Fargeendringen i dette området skyldes en forskyvning av pappens vannløselige misfarging til skjoldranden. Det lar seg ikke gjøre å tilbakeføre den tapte fargen. Den mørke skjoldranden kan i teorien behandles med vann, etter prinsippet likt løser likt. Det var imidlertid ikke mulig å behandle maleriet fra baksiden fordi pappen er oppklebet. En eventuell behandling måtte derfor foregå på maleriets forside, hvilket innebærer risiko for dannelse av nye skjolder og ytterligere misfarging. I forsøk på å komme frem til en behandlingsmetode for skjoldranden ble det utført tester på ulike papprøver av en viss alder. Alle ble eksponert for vann, noe som resulterte i skjolder. Man har så prøvd å fjerne disse skjoldene med ulike vannbaserte metoder. Testresultatene bekreftet mistanken om at metodene er lite kontrollerbare og resultatene uforutsigbare. Forsøkene resulterte i nye skjolder og misdannelser på de fleste prøvene. Ill. 23: Misting. Skjoldfjerning Ill. 24 Papper etter forsøk

10 Konservering av Skrik Det var også behov for å finne en optimal behandlingsmetode for et annet skadefenomen, nemlig løse papp- og malingfragmenter. Flere av disse befant seg langs maleriets ytterkanter og i ripene og måtte sikres for å unngå ytterligere tap. Tester ble dermed gjort for å komme frem til et klebemiddel som blant annet tilfredstilte kravene om tilstrekkelig feste, kjemisk stabilitet og uendret utseende. Behandling Det var fra første stund en oppfatning om at fuktskaden og en mulig behandling ville ha betydning for den videre behandlingen av andre skadefenomener på Skrik. Det var derfor naturlig å nærme seg denne skaden først. På bakgrunn av forsøksresultatene med hensyn til skjoldranden ble det foretatt en avveining hvorvidt man skulle fjerne noe av misfargingen, med risiko for dannelse av nye skjolder, eller å la den forbli i pappen. Ettersom det er tvilsomt at skjoldranden utgjør noen umiddelbar fare i et stabilt miljø, ble det besluttet å ikke behandle. Området vil imidlertid holdes under observasjon (blant annet ved hjelp av jevnlige kolorimetriske målinger som indikerer endringer i tilstand på sikt). Dersom nye egnede metoder ser dagens lys vil behandling av skjoldranden tas opp til revurdering. Når det gjelder de mekaniske skadene hersket det imidlertid ingen tvil om at disse skulle utbedres. Skadene omfattet både underlag og fargelag. Forsøksresultatene viste at det best egnede klebemiddelet var risstivelse, benyttet i ulike konsentrasjoner avhengig av hva som skulle festes og hvor. Løs fiber i underlaget ble festet først, deretter den løse malingen. Ill. 25 Konsolidering langs kantene, før og etter behandling

11 Konservering av Skrik Smuss og forurensning var uregelmessig fordelt over maleriets overflate, mest synlig i matte områder. På grunn av maleriets tilstand og teknikk kunne man bare rense utvalgte områder. Støv og smuss er en påkjenning for malte overflater, men det er også rensemetodene. De kan i tillegg gi et ujevnt renseresultat. Det ble derfor kun utført en lett rensing av støv på overflaten med myk pensel. Ill. 26: Konsolidering av fargelag

12 Skrik og Madonna: Estetiske aspekter Etter at den strukturelle behandlingen var utført gjensto spørsmål av en mer estetisk karakter, i hovedsak hvorvidt man skulle retusjere de synlige skadene i malerienes overflate. Målet med retusjering er å skape en helhetlig visuell opplevelse av kunstverket. Det stilles imidlertid høye etiske krav til denne type behandling, blant annet reversibilitet. Det vil si at retusjen skal kunne fjernes i etterkant dersom ønskelig. Her har vi kommet til forskjellige konklusjoner for de to maleriene: Madonna er malt på lerret, som er bedre egnet for retusjering. Det finnes kjente og trygge metoder for å utføre retusjer som vil være reversible. Dessuten gjør både den langt mindre røffe malemåten og riftenes størrelse og plassering at skadene er betydelig mer forstyrrende for opplevelsen av kunstverket enn tilfellet er med Skrik. Riftene i Madonna ble derfor bestemt retusjert. Arbeidet med retusjeringen vil fortsette etter denne utstillingen. Skrik derimot er problematisk å retusjere, fordi en retusj på papirunderlag aldri vil være fullstendig reversibel. Den vil også kunne legge begrensinger på en senere behandling av maleriet. Mulige fremtidige behandlingsalternativer med hensyn til fuktskadet område og behandlingsresultater av disse er naturlig nok uvisse. Det er derfor fornuftig å avvente retusjering av de mekaniske skadene for å holde fremtidige behandlingsmuligheter åpne. Munch-museets Skrik og Madonna er kunstverk av nasjonal og internasjonal betydning. De senere årenes diskusjoner og de dramatiske omstendigheter rundt bildene har bidratt til at de er blitt gjenstand for omfattende ny forskning, analyse og debatt nasjonalt og internasjonalt. Nye data er samlet, verdifull erfaring er høstet og Munch-museet står bedre rustet til å sikre bevaring av de to maleriene for nye generasjoner.