BEHANDLING AV MURALMALERIENE I OSLO RÅDHUS

Transkript

1 NIKU OPPDRAGSRAPPORT 20/2012 BEHANDLING AV MURALMALERIENE I OSLO RÅDHUS Susanne Kaun

2

3 Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: Tittel Behandling av muralmaleriene i Oslo rådhus Rapporttype/nummer NIKU Oppdragsrapport 20/2012 Prosjektnummer Publiseringsdato Oppdragstidspunkt 11/2011 2/2012 Forfatter(e) Susanne Kaun Forsidebilde Oslo Rådhus, Vestre galleri, sørvegg Åge Storsteins mural under og før behandlingen. Foto: Susanne Kaun Sider 40 Tilgjengelighet Åpen Avdeling Konservering Prosjektleder Susanne Kaun, konservator Prosjektmedarbeider(e) Konservatorene Brit Heggenhougen, Hilde Berntsen og Ellen Hole Kvalitetssikrer Merete Winness Oppdragsgiver(e) Oslo kommune. Rådhusets forvaltningstjeneste Sammendrag Rådhuset i Oslo ble oppført etter tegninger av arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson i løpet av 1930-årene, og åpnet Rådhushallen og de tre galleriene i andre etasje er utsmykket med omfattende muralmalerier utført av datidens anerkjente norske kunstnere: Alf Rolfsen, Alex Revold, Per Krogh og Åge Storstein. På oppdrag fra Oslo kommune v/rådhusets forvaltningstjeneste behandlet NIKU de nederste partiene av muralmaleriene pga. mekaniske skader, som har oppstått etter siste behandling i Disse partiene ble retusjert, og det ble påført ny puss enkelte steder. På en vegg hadde det oppstått store setningssprekker, som ble reparert. I tillegg ble tilstanden til de øvre veggpartiene vurdert. Det er registrert flere setninger, men disse ble vurdert som stabile. Oppdraget omfattet også forslag til forebyggende tiltak og en veiledning om forsvarlig bruk av rommene. NIKU anbefaler fysiske sperrer i noen områder for å beskytte maleriene bedre. Dessuten anbefaler NIKU jevnlig vedlikehold, hvor en konservator behandler skader som vil oppstå fra tid til annen. Emneord restaurering, muralmalerier, veggmalerier, freskomalerier, freskobrødre, Storstein, Rolfsen, Revold, Krogh Avdelingsleder Merete Winness 3

4 4 NIKU Oppdragsrapport 20/2012

5 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål Muralmaleriene i Oslo rådhus Beskrivelse Malingsteknikk Tidligere behandlinger Tilstandsbeskrivelse Tilstand til de øvre veggpartiene Setninger Behov for rensing Skadetyper i de nedre partier Riper i pussen Oppskraping av malingslaget Pusskader i overgang mellom originalpuss og eldre pussreparasjoner Skitne områder og mørknete eldre retusjer Skadeårsaker Setninger Mekaniske skader Skitne områder langs med brystning Behandling Rensing Fjerning av løse tidligere kittinger Mørtelreparasjoner Behandling av setningssprekker Festing av løs maling Retusjering Forslag til forbyggende tiltak Veiledning til forsvarlig bruk av rommene med bemalte veggflater Generell omgang med muralmaleriene Rengjøring av interiøret Lagring, oppsetting og flytting av møbler og andre gjenstander Fysiske sperrer Festgalleri Rådhushallen

6 5.2.3 Østre og Vestre galleri Forslag til videre behandling Litteraturliste Vedlegg Liste over anvendte materialer og metoder «Veiledning til ansatte ved Oslo rådhus i forsvarlig bruk av rommene med muralmalerier» 6

7 1 Bakgrunn og formål Rådhuset i Oslo ble oppført etter tegninger av arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson i løpet av 1930-årene, og ble åpnet Rådhushallen og de tre galleriene i andre etasje er utsmykket med flere muralmalerier utført av datidens anerkjente norske kunstnere. Både Oslo rådhus eksteriør og interiør har vernestatus som bevaringsverdig 1 på Byantikvarens Gule liste. På oppdrag av Oslo kommune, Rådhusets forvaltningstjeneste behandlet NIKU de nederste partiene av muralmaleriene i Oslo rådhus pga. mekaniske skader, som har oppstått etter behandling i I tillegg ble tilstanden til de øvre veggpartiene vurdert. Oppdraget omfattet også forslag til forebyggende tiltak. Følgende malerier ble behandlet: Vestre galleri; øst-, sør- og nordvegg malt av Aage Storstein. Østre galleri; øst-, vest, sør- og nordvegg, malt av Per Krohg. Festgalleriets øst- og vestvegg, malt av Axel Revold. Rådhushallens øst- vest- og nordvegg, malt av Alf Rolfsen. Feltarbeidet ble gjennomført av NIKU v/ konservatorene Susanne Kaun, Hilde Viker Berntsen, Brit Heggenhougen og Ellen Hole i to perioder. Muralmaleriene i Vestre og Østre galleri samt Festgalleriet ble behandlet i perioden november Muralmaleriene i Rådhushallen ble behandlet i perioden februar Det ble brukt lift til tilstandsvurdering av øvre veggpartier i både Østre og Vestre galleri og til behandling av setningene i Østre galleri. Den 12. desember 2011 ble det brukt en større lift i rådhushallen for tilstandsvurdering av de øvre veggpartiene i hallen. Rapport Rapporten dokumenterer tilstandsvurderingen og behandlingen som NIKU utførte. Arbeidet er dokumentert med digitale fotografier før, under og etter behandlingen av utvalgte skadete områder. En liste over anvendte materialer og metoder følger som vedlegg. Forslag til forebyggende tiltak, vedlikehold og videre behandling er beskrevet i kapitelene 5 og 6. Dokumentet «Veiledning til ansatte ved Oslo rådhus i forsvarlig bruk av rommene med muralmalerier» følger som vedlegg. 1 «Bevaringsverdig: Denne betegnelsen brukes om bygninger, miljøer og andre kulturminner som Byantikvaren anser som verneverdige, selv om det ikke er fattet et formelt vernevedtak. Vern er hjemlet i 74.2 og 92 i plan- og bygningsloven.» se Informasjonsark til Byantikvarens Gule liste. 7

8 2 Muralmaleriene i Oslo rådhus 2.1 Beskrivelse Oslo rådhus er utsmykket med flere muralmalerier som dekorerer hele rom. Rådhushallen ble utsmykket av Alf Rolfsen med en 265 kvadratmeter 2 stor freske over inngangen som viser norsk arbeidsliv. I første etasje mot øst malte han «Okkupasjonsfrisen», mens de øvrige veggpartiene mot øst og vest er dekorert med geometriske mønster og henvisninger til konger og byen Oslo med byens helgen St. Hallvard. Festgalleriet er utsmykket med Axel Revolds muralmalerier «Fiske og Jordbruk» på østveggen og «Skipsfart» på vestveggen. Per Krogh malte «Byen og dens oppland» i Østre galleri, som dekker alle veggflatene ovenfor brystningen samt himlingen. Kroghs utsmykning er holdt i mørke farger som gi rommet en egen stemning. Østveggen med vinduet er dekorert med geometriske mønster. Åge Storstein dekorerte Vestre galleri med fresken «Menneskerettighetene», som strekker seg over tre vegger og himlingen. Storsteins malerier er preget av sterke farger og en helhetlig komposisjon. Figur 1: Rådhushallen, nordvegg: Alf Rolfsens muralmaleri som viser norsk arbeidsliv. 2 Grønvold et al., 2000, s. 72 8

9 2.2 Malingsteknikk Maleteknikken på Rådhusets muralmalerier er beskrevet som fresko 3. 4 Muralene har typiske tegn av en freske, så som dagsverk 5 (se Figur 2) og fortegninger, som er risset i fersk puss (se Figur 3). Spesielt i bakgrunnsfargene ser det ut som pigmentene er godt avbundet med pussen. Noen steder finnes det flere malingslag oppå hverandre. Dette kan tolkes som secco-partier, det vil si utført med pigment i bindemiddel og på tørr puss. Derfor kan malingsteknikken ved Rådhusets muralmalerier bedre beskrives som en blandingsteknikk av fresko med secco-partier. Både pussen og måten å male på varierer fra kunstner til kunstner. Mens Krogh jobbet med en meget fin og glatt pussoverflater brukte Storstein og Rolfsen en noe grovere puss. Krogh brukte forholdsvis mørke farger og malte i flere lag og i mange penselstrøk. Rolfsen brukte lysere farger med raske penselstrøk. Storstein brukte sterke fargekontraster. Han malte også i flere lag oppå hverandre og med små penselstrøk. Revold derimot brukte mer dempede farger. Figur 2: Vestre galleri, nordvegg: Pilene viser en dagsverkgrense. Figur 3: Vestre galleri, sydvegg, med sidebelysning: Fortegninger er risset i fersk puss (piler). 2.3 Tidligere behandlinger Informasjonen nedenfor er hentet fra NIKU oppdragsrapport 39/ Muralmaleriene er behandlet flere ganger tidligere. 2005/2006 NIKU behandlet mekaniske skader i de nederste veggpartiene Flere malerier ble behandlet. 8 Dype skader ble kittet med Casco Husfix. Riper, sårskader og pussreparasjoner ble retusjert med akvarell. Det samme feltet som ble behandlet på Henrik Sørensens maleri i 1974 er beskrevet men ikke behandlet på nytt. 3 Som fresko betegnes et muralmaleri som er utført uten ekstra bindemiddel direkte på fersk puss. Pigmentene er kun blandet med vann eller kalkvann. Dermed vil pigmentene herde sammen med pussen og så blir ett med pussens overflate. Ved en fresko har man ikke et eget malinglag, som kan flasse av. Ved såkalte secco-teknikker brukes det bindemiddel som blandes med pigmentene, og det males på herdet og tørr puss. 4 Bl. annet i Grønvold et al., 2000, s. 72 og Ødegaard, 2000, s Som dagsverk betegnes det område kunstneren rakk å utføre på en dag, slik at pussen ikke var tørket ennå. Dagsverk kan ses ved overgangene i pussen. 6 Heggenhougen, NIKU oppdragsrapport 39/2006, s Heggenhougen, NIKU oppdragsrapport 39/ Oslo Kommunes Kunstsamling. Restaureringsrapport. Røed, Johannes. Mai

10 I rapporten ble det beskrevet at det ble funnet en del eldre kittinger og misfargete retusjer på alle de undersøkte malerier. Det er ikke kjent når disse ble utført Rensing av Alf Rolfsens maleri på sentralhallens østvegg. 9 Arbeidet ble utført etter vannskader fra vinduer langs taket. I rapporten står det at en del av mønsteret ble malt opp. Anvendte materialer ble ikke beskrevet. Ifølge muntlige kilder ved Oslo Rådhus har konservator Raimondo Boenni fra Italia under jevnlige besøk i Oslo foretatt retusjeringsarbeider på maleriene. Figur 4: Vestre galleri, nordvegg: Før behandling. Pilen viser en tidligere pussreparasjon Figur 5: Rådhushallen, nordvegg: Tidligere pussreparasjon med misfargete retusjer (piler) 3 Tilstandsbeskrivelse 3.1 Tilstand til de øvre veggpartiene Setninger Alle veggene med muralmalerier ble i første omgang undersøkt fra gulvet og med bruk av kikkert for eventuelle sprekker, utfall og andre ujevnheter. Sprekkene ble nærmere undersøkt fra nært hold ved bruk av lift. Det er registrert flere setningssprekker som stort sett er stabile. Pussen langs sprekkene sitter godt og det er ingen fare for utfall. Sprekkene er med unntak av de i Østre galleri smale, og det har samlet seg støv langs og i sprekkene. Sistnevnte er et tegn på at sprekkene ble dannet for en god stund siden. I det følgende er de mest påfallende setningssprekkene beskrevet. Skissene er ikke målbare og skal kun gi et inntrykk av sprekkdannelsene. 9 Oslo Kommunes Kunstsamling. Restaureringsrapport. Solbakken, Ole. Mars

11 Rådhushallen nordvegg: Vertikale setninger midt på veggen. Det har dannet seg flere setningssprekker helt fra taket og ned til brystningen. Sprekkene ligger delvis parallelt. Fra det øverste østre hjørnet på den vestre døren går en setningssprekk skrått opp mot øst. Sprekkene er smale og det har samlet seg støv i sprekkene. Figur 6: Rådhushallen, nordvegg: skisse over setningssprekker. Figur 8: Rådhushallen, nordvegg: Midt på veggen mot himlingen finnes skraper i malingslaget og pussen. Skadene er ikke synlige på betrakters avstand. Figur 7: Rådhushallen, nordvegg: Flere smale vertikale setningssprekker har dannet seg midt på veggen (piler). Det har samlet seg støv i sprekkene slik at de fremheves som mørke linjer. 11

12 Rådhushallen vestvegg: Det er flere vertikale og horisontale setningssprekker på veggen. Det ser ut som om sprekkene følger veggkonstruksjonen. Det er minst tre vertikale sprekker som har en avstand på ca. 1,5 m til hverandre. Ut fra disse går flere horisontale sprekker. Sprekkene er smale og det har samlet seg støv i sprekkene. Figur 9: Rådhushallen, vestvegg: skisse over setningssprekker ca. 1,5 m Figur 11: Rådhushallen vestvegg, detalj: Det har dannet seg horisontale og vertikale setningssprekker (piler). Det har samlet seg støv i sprekkene slik at de fremheves som mørke linjer. Figur 10: Rådhushallen vestvegg: Det har dannet seg horisontale setningssprekker (piler) med en avstand på cirka 1,5 m. Rådhushallen østvegg: Det er setningssprekker på den nordligste delen. Disse har tidligere blitt kittet. 12

13 Østre galleri, nordvegg: Det finnes en vertikal setningssprekk omtrent midt på veggen. Skaden går gjennom hånden til den gamle mannen som sitter under et tre og videre til brystningen. Brystningen er også skadet. Pussen langs med sprekken sitter godt. Sprekkene er smale og det har samlet seg støv i sprekkene. Figur 12: Østre galleri, nordvegg: skisse over setningssprekker Figur 13: Østre galleri, nordvegg: Setningssprekken går gjennom hånden til den gamle mannen. Det har samlet seg støv i sprekken. Det er noen små utfall langs sprekken (piler). 13

14 Østre galleri, østvegg: I Østre galleri var det flere vertikale setningessprekker på begge sider langs vinduet. Det var ikke akutt fare for pussutfall, men sprekkene var ganske brede og påfallende. Noen tidligere pussreparasjoner var løse. I tillegg ble det registrert noen nyere sprekker på søndre siden av vinduet som tyder på at skaden i dette område er pågående. (Behandlingen av de store sprekkene er beskrevet under kapittel 4.4.) Figur 14: Østre galleri, østvegg: skisse over setningssprekker Figur 15: Østre galleri, østvegg, nord fra vinduet: Det hadde dannet seg en bred setningssprekk vertikalt langs vinduet. Figur 16: Østre galleri, østvegg: Detalj fra bildet til venstre. Setningssprekken var opp til 1 cm bred. Før behandling i

15 Vestre galleri, nordvegg: På vestre avsnitt er det flere setningssprekker som går rundt det øverste østre hjørnet, vertikalt mot øst fra døren og ovenfor døren. Sprekkene er smale og det har samlet seg støv i sprekkene. Figur 17: Vestre galleri, nordvegg: skisse over setningssprekker Figur 18: Vestre galleri, nordvegg, vest fra døren: Det har dannet seg vertikale setningssprekker. Det har samlet seg støv i sprekkene slik at de fremheves som mørke linjer. Figur 19: Vestre galleri, nordvegg, ovenfor døren: Det har dannet seg vertikale setningssprekker fra dørens øverste hjørner og oppover. Det har samlet seg støv i sprekkene slik at de fremheves som mørke linjer. 15

16 3.1.2 Behov for rensing Det ble utført renseprøver flere steder, og det ble brukt ulike renseteknikker: rensesvamper, viskelær og våtrens. Til tørrens ble det brukt Akapad 10 rensesvamper, som er spesielle rensesvamper til rensing av malte muroverflater. Tørrens ga liten renseeffekt.til våtrens ble det brukt vann. Rensevæsken ble påført med bomullsdotter, som rulles forsiktig over overflaten. Rensing med triammoniumcitrat løst i vann ga ikke noen ytterlige renseeffekt, og ble derfor ikke brukt videre. Figur 20: Vestre galleri, vestre takbjelke, vestre side mot nord: Renseprøven (piler) med rensesvamp Akapad ga liten renseeffekt. Figur 21: Vestre galleri, nordvegg mot vest: Renseprøven (piler) med rensesvamp Akapad ga liten renseeffekt Figur 23: Østre galleri, østre takbjelke: Renseprøven (piler) med rensesvamp Akapad ga liten renseeffekt. Figur 22: Østre galleri, vestvegg, øverst, syd for vinduet: Renseprøven (svarte piler) med rensesvamp Akapad ga liten renseeffekt. Renseprøven med fuktige bomullsdotter ga bra renseeffekt (røde piler). 10 Tidligere Wishab. 16

17 Figur 24: Østre galleri, sørvegg: Renseprøven (piler) med rensesvamp Akapad ga ingen renseeffekt Figur 25: Østre galleri, sørvegg: Renseprøven (svarte piler) med fuktig rensesvamp ga ingen renseeffekt, men det løsnet noen pigmenter (rød pil). Figur 26: Rådhusghallen, vestvegg: Det har samlet seg støv i setningsprekker, slik at de synes som mørke linjer (piler). Figur 27: Samme utsnitt som i bilde til venstre etter rensing med Akapad rensesvamp. Sprekkene er mindre synlige. Generelt er muralmaleriene i god stand og lite skitne. Det er ikke behov for en generell rensing av hele flaten. En generell rensing er en påkjenning for muralenes overflate, hvor faren for å miste sandkorn er for stor i forhold til renseeffekten. Tørrensing ga nesten ingen synlig renseeffekt. Det er kun i lyse partier og langs sprekkene at man kunne se en liten forskjell etter tørrensingen (se Figur 1, Figur 20, Figur 21, Figur 23 og Figur 27) På østveggen i Østre galleri derimot ville en forsiktig våtrens med fuktige bomullsdotter gi en god renseeffekt i lyse områder (se Figur 22). 3.2 Skadetyper i de nedre partier De samme skadetyper er blitt registrert på maleriene i alle rom, og er i stor grad forårsaket av mekanisk påvirkning Riper i pussen Det er noen få riper i pussen. Denne skadetypen fantes mest i Vestre galleri. 17

18 Figur 28: Vestre galleri, sørvegg, øst fra døren: Riper i pussen. Figur 29: Vestre galleri, sørvegg, vest fra døren: Riper i pussen Oppskraping av malingslaget Det er mange oppskrapinger i malingslaget, uten at pussen er blitt skadet. Mest skadet er muralmaleriene i Festgalleriet og langs trappa i Rådhushallen. Figur 30: Festgalleri, østvegg: Oppskraping i malingslaget Figur 31: Østre galleri, nordveggen: Oppskraping i malingslaget Pusskader i overgang mellom originalpuss og eldre pussreparasjoner I Vestre galleri er det registrert noen pusskader i overgangen mellom originalpuss og eldre pussreparasjoner. 18

19 Figur 32: Vestre galleri, nord-øst-hjørnet: pusskader i overgangen mellom originalpuss og eldre pussreparasjoner. Figur 33 Vestre galleri, nordvegg mot øst: pusskader i overgangen mellom originalpuss og eldre pussreparasjoner Skitne områder og mørknete eldre retusjer Langs brystningen er muralmaleriene delvis relativt skitne og noen eldre retusjer har mørknet. Nordveggen og Okkupasjonsfrisen i Rådhushallen har vært mest utsatt for denne typen skade. Generelt er muralmaleriene lite skitne. Figur 34: Rådhushallen, nordvegg: Langs med brystningen er det skittent. Figur 35: Rådhushallen, Okkupasjonsfrisen: Langs med brystningen er det skittent. 3.3 Skadeårsaker Setninger Setningene er forårsaket av bevegelser i bygningen. De fleste setningene ser ut til å være av eldre dato, siden det hadde samlet seg en del støv i sprekkene. Det ser ikke ut som om bevegelsene er pågående. I Østre galleri derimot er det flere større setninger langs vinduet. Og det ble registret flere sprekker, som ser ut å være nyere datos, siden de ikke hadde samlet seg støv i sprekkene. Dette tyder på at bevegelsene er pågående og kan forårsake flere sprekker. 19

20 3.3.2 Mekaniske skader Det er tydelig at bruken av rommene er hovedårsaken til oppskraping og riper i maling og puss. Det er mekaniske skader som blir påført av mennesker som enten jobber der eller oppholder seg der i en annen sammenheng. I perioden NIKU jobbet i rådhuset ble det flere ganger sett at stoler ble satt til lagring alt for langt inn til veggene, slik at det var fare for oppskraping. Dette skjedde hovedsakelig i Østre galleri. I Vestre galleri er brystningslisten forholdvis dyp (5cm), slik at det er mulig å sette ned en kaffekopp. Dette er noe som åpenbart skjer, ifølge en av rådhusets medarbeidere. Også serveringstraller, som er satt helt inntil brystningen eller monteringsarbeider i hallen kan føre til skraper. I Festgalleriet derimot er brystningen veldig lav (50 cm), slik at man lett kan komme bort i muralmaleriene. I tillegg var det satt opp stoler foran muralmaleriene. Når folk satt der, var det ekstra lett å komme bort i muralmaleriene. Bord, som blir satt alt for nær veggene gir stor fare for skader. Dette gjelder spesielt bordsetninger hvor folk blir plassert alt for nær veggene, slik at de ikke kan unngå å komme bort i veggen for å komme seg til og fra sitteplassene. Turister, som har på seg tykke jakker eller ryggsekker og vesker kan også komme bort i veggene mens de tar bilder i rommene. Slik NIKU fikk inntrykk av, er sistnevnte trolig ikke det som forårsaker mest skader. Figur 36 og Figur 37: Østre galleri: Stoler ble satt alt for nært muralmaleriene (piler). I bilde helt til venstre hviler stolene nesten på muralmalerienes overflate. Når stolene skal flyttes er det nesten ikke å unngå å komme bort i veggene. Figur 36 Figur 37 20

21 Figur 38: Festgalleri, vestvegg: Brystningen er forholdsvis lav, og det var satt opp stoler foran muralmaleriene. Figur 39: Vestre galleri: Brystningslisten er så dyp at det er mulig å sette kaffekopper opp på den Skitne områder langs med brystning De skitne områdene langs brystningen har oppstått, når brystningslisten ble vasket med fuktig klut. Fuktigheten har løsnet både eldre vannløselige retusjer og ikke helt avbundene pigmenter, slik at det etterlot en grå blanding av skitt og pigmenter. 4 Behandling 4.1 Rensing Rensingen av maleriene ble begrenset til områder der det var synlig skittent. En generell rensing hadde vært en unødvendig påkjenning for maleriene. Mulige skjolder mellom rensete og ikke rensete områder ble skjult i det rensingen følger malerienes former. Det var ikke nødvendig med en generell rensing i de skadete områdene. Det ble hovedsakelig renset langs brystningslistene og i lyse områder. Det var mest behov for rensing langs Okkupasjonsfrisen i Rådhushallen og noen områder langs med muralmaleriet på Rådhushallens nordvegg. Skitt ble fjernet ved å rulle med fuktige bomullsdotter over overflaten. Figur 40: Rådhushallen, nordvegg: etter rensing og retusjering. Figur 41: Rådhushallen, Okkupasjonsfrisen: etter rensing. 21

22 4.2 Fjerning av løse tidligere kittinger I Vestre galleri og på Rådhushallens nordvegg fantes noen få eldre pussreparasjoner som var løsnet. Disse fjernet NIKU uten å skade originale deler, og erstattet disse med ny kalkmørtel. Figur 42: Rådhushallen, nordvegg, vest fra dør mot Østre galleri: Den eldre pussreparasjonen ble fjernet og det ble lagt på ny puss (piler). Figur 43: Vestre galleri, nord-østre hjørnet: Den eldre pussreparasjonen ble beskåret og det ble lagt på ny puss (piler). 4.3 Mørtelreparasjoner Synlige skader i originalpussen supplerte NIKU med en mørtel som er tilpasset den originale overflatestrukturen. Det ble brukt ren kalkmørtel av kulekalk og finkornet kvartssand i blandingsforhold 1:3 (volum). Figur 44: Østre galleri nord fra vinduet: Det fantes et utfall ca. en halv meter ovenfor brystningen. Her er det risset i overflaten på det første pusslaget, slik at det andre pusslaget kan få bedre vedheft til underlaget. Figur 45: Samme utsnitt som Figur 44, etter at pussen er reparert og før retusjeringen. 22

23 4.4 Behandling av setningssprekker Setningssprekkene som går langs med i Østre galleri ble kittet med ren kalkmørtel (se ovenfor). Sprekken ble skåret før de ble kittet for at den nye pussen skulle få bedre vedheft. Pussen langs sprekkene satt fast, derfor var det ikke nødvendig å konsolidere pussen med injeksjonsmørtel. Figur 46: Østre galleri, øverst, nord fra vinduet: Setningssprekk før behandlingen Figur 47: Østre galleri, øverst, nord fra vinduet: Setningssprekk under behandlingen og før retusjering. Sprekken er fylt med kalkmørtel. Figur 48: Østre galleri, østvegg med vindu: Markert område viser utsnitt vist i Figur

24 4.5 Festing av løs maling Det var ikke nødvendig med konsolidering av løs maling, siden malingen er godt avbundet. 4.6 Retusjering Nye mørtelreparasjoner, skjemmende utfall og noen tidligere retusjer, som avviker i stor grad fra originalen, ble retusjert. Siste gjelder spesielt nordveggen i Rådhushallen. Her er det en tynn stripe med tidligere mørtelreparasjoner nederst langs hele brystningen, som tidligere har blitt retusjert. Mange av disse retusjene har blitt mørkere, og har blitt blandet i hverandre, når brystningslisten har blitt vasket. NIKU brukte gouache av høy kvalitet for retusjeringen. Denne malingen er vannløselig, og retusjene vil kunne fjernes senere. Malingen er ikke skadelig for muralmaleriene. Vær oppmerksom på at retusjene vil vaskes bort med fuktig klut. Figur 49: Rådhushallen, vestvegg, langs med trappen: før behandlingen Figur 50: Samme utsnitt som i figur til venstre: etter behandling Figur 51: Rådhushallen, østvegg: før behandlingen Figur 52: Samme utsnitt som i figur til venstre: etter behandling 24

25 Figur 53: Festgalleri, vestvegg, syd for peisen: før behandling. Figur 54: Samme utsnitt som i figur til venstre: etter behandling. Figur 55 (til høyre): Festgalleri, østvegg, syd for døren: etter behandling. For tilstand før behandling se Figur 30. Figur 56: Østre galleri, østveggen, nord fra vinduet: mørtelreparasjon i en sprekk. Figur 57: Samme utsnitt som i figur til venstre: etter behandling 25

26 Figur 58: Østre galleri, nordveggen: før behandling. Figur 59: Samme utsnitt som i figur til venstre: etter behandling Figur 60: Østre galleri, nordveggen: etter behandling. For tilstand før behandling se Figur 31. Figur 61: Vestre galleri, nordveggen: før behandling. Figur 62: Samme utsnitt som i figur til venstre: etter behandling 26

27 Figur 63: Vestre galleri, sørveggen: før behandling. Figur 64: Samme utsnitt som i figur til venstre: etter behandling Figur 65: Vestre galleri, sørveggen, vest fra døren: før behandling Figur 66: Samme utsnitt som i figur til venstre: etter behandling. Figur 67: Vestre galleri, sørveggen, øst fra døren: etter behandling. (For tilstand før behandling se Figur 28.) Figur 68: Vestre galleri, nord-østre hjørnet: etter behandling. (For tilstand før behandling se Figur 32. For tilstand under behandling se Figur 43.) 27

28 Figur 69: Vestre galleri, nordvegg, øst fra døren: etter behandling. (For tilstand før behandling se Figur 33.) Figur 70: Vestre galleri, sørvegg, vest fra døren: Etter behandling. (For tilstand før behandling se Figur 29.) Figur 71: Vestre galleri, sørveggen, veggavsnitt øst for døren: etter behandling. (For tilstand før behandling se tittelbilde til høyre på forsiden.) 5 Forslag til forbyggende tiltak Skadene på veggmaleriene er i stor grad slitasje- og slagskader forårsaket av mekanisk påvirkning. Disse har oppstått ved uhell både fra besøkende og fra personale ved Rådhuset. Slik NIKU kunne observere, er følgende områder mest utsatt for skader: Festgalleri Rådhushallens vestvegg langs trappeoppgangen Rådhushallens nordvegg 28

29 Østre og Vestre galleri er mindre utsatt for slitasje, mens Okkupasjonsfrisen og østveggen i Rådhushallens andre etasje er minst utsatt for slitasje. NIKU mener at forsvarlig bruk av rommene med veggmalerier vil kunne redusere mulighetene for at nye skader oppstår (se veiledning i kapittel 0). Det er særlig viktig at personale får opplæring og veiledning i bruk av disse rommene. I tillegg anbefaler NIKU at det settes opp fysiske sperrer i spesielt utsatte områder (se kapittel 5.2) for å unngå slitasje på maleriene. I kombinasjon med en vedlikeholdsplan (se kapittel 33) vil maleriene bevares for fremtiden. Muralmaleriene i Oslo rådhus er av stor kunst- og kulturhistorisk verdi, og utgjør en viktig del av rommenes interiør. Fysiske sperrer må ikke være forstyrrende for malerienes og rommenes opplevelse. NIKU anbefaler derfor at det tas hensyn til hvordan maleriene og rommene oppleves ved utformingen og oppsettingen av fysiske sperrer. Oslo rådhusets interiør har vernestatus som verneverdig. NIKU gjør oppmerksom på at endringer i interiøret bør avklares på forhånd med Byantikvaren. 5.1 Veiledning til forsvarlig bruk av rommene med bemalte veggflater NIKU anbefaler at personalet gjennomgår opplæring i bruk og renhold av rommene sammen med en konservator. Opplæringen kan skje i en praksis orientert formidlingsform på stedet. Verdien av malerienes verdi, farene ved ferdsel i disse rommene og hvordan man unngår å skade veggflatene bør formidles. Opplæringen gjentas etter behov for nyansatte. Utover det anbefaler NIKU at personalet og eventuelle leietakere leser dokumentet «Veiledning til Oslo rådhusets ansatte i forsvarlig bruk av rommene med muralmalerier» (se vedlegg) Generell omgang med muralmaleriene Muralmaleriene har en sårbar overflate. Derfor gjelder generelt: Dekorerte veggflater/muralmaleriene bør ikke berøres Det bør ikke legges noe på brystningslister Det bør ikke plasseres gjenstander for nært veggene med muralmalerier Det bør ikke monteres noe mot vegger med muralmalerier Figur 72: Vestre galleri: Ikke sett noe på brystningslist. 29

30 5.1.2 Rengjøring av interiøret Ved rengjøring av interiøret er det særlig rengjøring av brystningslisten som fører til skader på muralmaleriene (se kapitlene og 3.3.3). Fuktighet kan løse retusjer og vaske malingen utover maleriene. Derfor anbefaler NIKU: Det bør ikke vaskes med fuktig klut langs brystningens øverste kant. Brystningens øverste kant rengjøres kun med tørr klut eller kost/pensel Lagring, oppsetting og flytting av møbler og andre gjenstander Spesielt ved flytting og oppsetting av møbler og andre gjenstander er det store fare for at man kommer bort i muralmaleriene. Derfor anbefaler NIKU Det bør ikke gis sittemuligheter langs med vegger med muralmalerier Det bør ikke settes bord eller serveringstraller mot vegger med muralmalerier Bordsetninger skal plasseres slik at bordet har en minste avstand på 1,5 m fra muralmaleriene. Det skal være nok rom mellom stoler og vegg slik at personer kan gå fritt til og fra sitteplassen uten å komme bort i maleriene. Det bør ikke plasseres gjenstander (stoler, etc.) til lagring langs med vegger med muralmalerier. Dersom man må sette gjenstander i et rom med muralmalerier, bør de settes minst 50 cm fra veggen. NIKU anbefaler at møbler og gjenstander generelt ikke lagres i disse rommene, men at man finner et annet sted for lagring av møbler Figur 73 Figur 74 Figur 75 Ikke sett møbler inntil vegger med muralmalerier 30

31 5.2 Fysiske sperrer NIKU anbefaler faste fysiske sperrer i Festgalleriet, langs med Rådhushallens nordvegg og opp på brystningslist i Vestre galleri. I Vestre- og Østre galleri derimot er NIKU kritisk i forhold til fast monterte gelender langs med brystningene. Dette vil være forstyrrende for rommenes opplevelse. Her anbefaler NIKU flyttbare hinder. Valg av materiale og utforming til de fysiske sperrene må utarbeides av en arkitekt/utstillingsarkitekt. Tiltakene bør på forhånd avklares med Byantikvaren Festgalleri I Festgalleriet er brystningen meget lav(50 cm) og rommet brukes hyppig, slik at fysiske sperrer foran muralmaleriene er nødvendig for å forhindre skader. NIKU anbefaler at det settes opp fysiske sperrer langs brystningen på vest- og østvegg. Det bør være en horisontal sperre minimum 30 cm fra veggen, og i høyde med brystningens øverste kant. Den kan være montert enten mot gulvet eller mot brystningslisten (se 71). Sistnevnte kan være en mer praktisk løsning i forhold til rengjøring av gulvet, og den vil trolig være mindre estetisk forstyrrende. Figur 71: Forslag til gelender langs med Festgalleriets øst og vestvegg: Brystningshøyde: ca. 50 cm Fysisk sperre (grønn): - i brystningshøyde - avstand fra veggen 30 cm - kan monteres mot gulvet eller mot brystningen Brystningen i Festgalleriet er forholdvis lav og den fysiske sperren vil være tilsvarende lav. Den den vil likevel fungere som et hinder for mekaniske skader i veggen samtidig som den ikke vil være forstyrrende i forhold til opplevelsen av maleriene og rommet Rådhushallen I Rådhushallen er nordveggen og vestveggen mest utsatt for slitasje. NIKU anbefaler å montere en fysisk sperre lang med nordveggens brystningslist. Den bør har en avstand på 20 cm. Hvis dette ikke lar seg gjøre pga. at gjennomgangen blir for smal, ville også en sperre med mindre avstand hjelpe. På denne veggen er det spesielt viktig å huske at brystningslisten renses tørt. Fuktighet vil løse retusjeringene i nederste delen av maleriene. (Se kapitlene og 4.6) Det er derimot vanskelig å montere en virksom fysisk sperre langs med trappeoppgangen uten at den forstyrrer visuelt. 31

32 Figur 72: Forslag til gelender langs med Rådhushallens nordvegg: Brystningshøyde: ca. 83 cm Fysisk sperre: - i brystningshøyde - avstand fra veggen ca. 20 cm - monteres mot veggen Østre og Vestre galleri I Vestre galleri anbefaler NIKU å montere en list på brystningslisten for å forhindre at det settes kaffekopper eller liknende opp på brystningslisten. Det kan være en skrå list, eller en firkantet list, som gjør at den resterende flaten blir smalere (se Figur 76). Listen bør være montert mot brystningen og ikke mot veggen. Figur 76: Forslag til behandling av brystningslist i Vestre galleri. Det monteres en ca. 1cm høy list på brystningslisten. Den kan være skrå (bilde til venstre) eller firkantet (bilde til høyre). NIKU anbefaler ingen ytterlige faste fysiske sperrer i disse rommene. En sperre i form av gelender langs brystningene vil være forstyrrende for opplevelsen av maleriene og rommene. I først omgang anbefaler NIKU å bruke flyttbare elementer som fysisk hinder i spesielt utsatte områder hvor det settes fra serveringstraller eller andre gjenstander. Det kan være plater med en høyde på ca. 5 cm og en dybde på minst 25 cm. På undersiden bør platene har noe for å beskytte gulvene. Platene brukes etter behov. (se Figur 77) 32

33 Hvis Rådhusets forvaltningstjeneste likevel ønsker å montere faste fysiske sperrer langs med brystningen bør disse ha en minste avstand fra veggen på 20 cm. Det kan være lave gelender med en høyde på ca. 20 cm. (se Figur 77) Figur 77 Alternativ A (grønn): flyttbare sperrer - stein eller plate, ca. 25 cm bred og 5 cm høy - legges løst langs med brystningen i spesielt utsatte områder Alternativ B (blå): fast monterte sperre - avstand fra veggen ca. 20 cm - høyde ca. 20 cm - kan monteres mot gulvet eller mot brystningen 6 Forslag til videre behandling Etter NIKUs tilstandsundersøkelse og behandling i 2012 ser NIKU ikke behov for ytterlige tiltak i forhold til muralmaleriene. Renseprøvene (se kapittel 3.1.2) ga liten eller ingen synlige resultater. Rensingen ville derimot være en påkjenning for malerienes overflater som ikke står i forhold til renseeffekten. NIKU anbefaler et jevnt vedlikehold av de nederste veggpartiene. Muralmalerienes nederste del bør vurderes av en konservator som utbedrer og retusjerer eventuelle skader. I tillegg bør konservatoren følge med på utvikling av setningene på østveggen i Østre galleri. Dette kan skje gjennom en vedlikeholdsavtale og utføres i jevne mellomrom, muligens annen hvert år. 33

34 7 Litteraturliste Grønvold et al., 2000 Ulf Grønvold, Nils Anker, Gunnar Sørensen: Rådhuset i Oslo. Nasjonens storstue. Oslo, 2000 Ødegaard, 2000 Åse Ødegaard: Et kunstverk blir til. Aage Storsteins fresker i Oslo Rådhuset. Trondheim, 2000 Heggenhougen, NIKU 39/2006 Brit Heggenhougen: Behandling av monumentalmalerier i Oslo Rådhus. NIKU oppdragsrapport 39/2006 Oslo Kommunes Kunstsamling. Restaureringsrapport. Solbakken, Ole. Mars 1974 Oslo Kommunes Kunstsamling. Restaureringsrapport. Røed, Johannes. Mai

35 Liste over anvendte materialer og metoder Behandling av muralmaleriene i Oslo Rådhus Niku prosjektnr.: Produkt Materiale Blanding Metode Bruksområde Rødvig kulekalk Våtlesket kalk Kalk:sand 1:3 (volum) Kronhøj Sand, finkornet Kalk:sand 1:3 Mørtelsand fra (volum) Skandinavisk Jura A/S Akapad, myk Spesielt utviklet og vulkanisert Schmincke Horadam gouache Winsor&Newton Designers gouache latex-svamp Gouache-maling av høy kvalitet Gouache-maling av høy kvalitet Med vann etter behov Med vann etter behov Punktuelt påført med pensel Punktuelt påført med pensel Puss-supplering Puss-supplering Tørrensing Retusjering Retusjering 35

36

37 Veiledning til ansatte ved Oslo rådhus i forsvarlig bruk av rommene med muralmalerier «Karl-Johan og trollet» fra Aage Storsteins freske i Vestre galleri. Rådhuset i Oslo ble oppført i løpet av 1930-årene, og åpnet Rådhushallen og de tre galleriene i andre etasje er utsmykket med omfattende muralmalerier utført av datidens anerkjente norske kunstnere. Muralmaleriene er malt i en freskoteknikk med secco-partier. Det vil si at kunstnere malte med pigmenter rett på fuktig puss, slik at pigmentene kunne avbinde sammen med pussen. Etter at pussen var herdet malte de videre med maling på tørr puss. Muralmaleriene er verdifulle, men sårbare. Vær varsom i forhold til muralmalerienes overflate. 37

38 For å unngå at muralmaleriene blir skadet ved bruk og renhold av rommene er det meget viktig å huske på følgende: Dekorerte veggflater/muralmaleriene bør ikke berøres. Det bør ikke legges noe på brystningslister. Det bør ikke monteres noe mot vegger med muralmalerier. Det bør ikke gis sittemuligheter langs med vegger med muralmalerier Det bør ikke settes bord, serveringstraller eller andre gjenstander mot vegger med muralmalerier. Det bør ikke plasseres gjenstander (stoler, etc.) til lagring langs med vegger med muralmalerier Spesielt ved flytting og oppsetting av møbler og andre gjenstander er det stor fare for at man kommer bort i veggene. Ved lagring, oppsetting og flytting av gjenstander husk på følgende: NIKU anbefaler at møbler og gjenstander generelt ikke lagres i disse rommene, men at man finner et annet sted for lagring av møbler Dersom man må sette gjenstander i et rom med muralmalerier, bør de settes minst 50 cm fra veggen. Bordsetninger skal plasseres slik at bordet har en minste avstand på 1,5 m fra muralmaleriene. Det skal være nok rom mellom stoler og vegg slik at personer kan gå fritt til og fra sitteplassen uten å komme bort i maleriene. Ved rengjøring av interiøret er det særlig rengjøringen av brystningslisten som fører til skader på muralmaleriene. Fuktighet kan løse retusjer og vasket malingen utover maleriene. Det bør ikke vaskes med fuktig klut langs brystningens øverste kant. Brystningens øverste kant rengjøres kun med tørr klut eller kost/pensel. Ikke sett møbler inntil vegger med muralmalerier 38

39 39 NIKU Oppdragsrapport 20/2012

40 Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og internasjonale kulturminner. Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører på felter som by- og landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern. Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og kulturminner. NIKU Oppdragsrapport 20/2012 NIKU hovedkontor Storgata 2 Postboks 736 Sentrum 0105 OSLO Telefon: NIKU Tønsberg Farmannsveien TØNSBERG Telefon: NIKU Bergen Dreggsallmenningen 3 Postboks 4112 Sandviken 5835 BERGEN Telefon: NIKU Trondheim Kjøpmannsgata TRONDHEIM Telefon: / NIKU Tromsø Framsenteret Hjalmar Johansens gt TROMSØ Telefon: