BEHANDLING AV MURALMALERIENE I OSLO RÅDHUS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BEHANDLING AV MURALMALERIENE I OSLO RÅDHUS"

Transkript

1 NIKU OPPDRAGSRAPPORT 20/2012 BEHANDLING AV MURALMALERIENE I OSLO RÅDHUS Susanne Kaun

2

3 Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: Tittel Behandling av muralmaleriene i Oslo rådhus Rapporttype/nummer NIKU Oppdragsrapport 20/2012 Prosjektnummer Publiseringsdato Oppdragstidspunkt 11/2011 2/2012 Forfatter(e) Susanne Kaun Forsidebilde Oslo Rådhus, Vestre galleri, sørvegg Åge Storsteins mural under og før behandlingen. Foto: Susanne Kaun Sider 40 Tilgjengelighet Åpen Avdeling Konservering Prosjektleder Susanne Kaun, konservator Prosjektmedarbeider(e) Konservatorene Brit Heggenhougen, Hilde Berntsen og Ellen Hole Kvalitetssikrer Merete Winness Oppdragsgiver(e) Oslo kommune. Rådhusets forvaltningstjeneste Sammendrag Rådhuset i Oslo ble oppført etter tegninger av arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson i løpet av 1930-årene, og åpnet Rådhushallen og de tre galleriene i andre etasje er utsmykket med omfattende muralmalerier utført av datidens anerkjente norske kunstnere: Alf Rolfsen, Alex Revold, Per Krogh og Åge Storstein. På oppdrag fra Oslo kommune v/rådhusets forvaltningstjeneste behandlet NIKU de nederste partiene av muralmaleriene pga. mekaniske skader, som har oppstått etter siste behandling i Disse partiene ble retusjert, og det ble påført ny puss enkelte steder. På en vegg hadde det oppstått store setningssprekker, som ble reparert. I tillegg ble tilstanden til de øvre veggpartiene vurdert. Det er registrert flere setninger, men disse ble vurdert som stabile. Oppdraget omfattet også forslag til forebyggende tiltak og en veiledning om forsvarlig bruk av rommene. NIKU anbefaler fysiske sperrer i noen områder for å beskytte maleriene bedre. Dessuten anbefaler NIKU jevnlig vedlikehold, hvor en konservator behandler skader som vil oppstå fra tid til annen. Emneord restaurering, muralmalerier, veggmalerier, freskomalerier, freskobrødre, Storstein, Rolfsen, Revold, Krogh Avdelingsleder Merete Winness 3

4 4 NIKU Oppdragsrapport 20/2012

5 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål Muralmaleriene i Oslo rådhus Beskrivelse Malingsteknikk Tidligere behandlinger Tilstandsbeskrivelse Tilstand til de øvre veggpartiene Setninger Behov for rensing Skadetyper i de nedre partier Riper i pussen Oppskraping av malingslaget Pusskader i overgang mellom originalpuss og eldre pussreparasjoner Skitne områder og mørknete eldre retusjer Skadeårsaker Setninger Mekaniske skader Skitne områder langs med brystning Behandling Rensing Fjerning av løse tidligere kittinger Mørtelreparasjoner Behandling av setningssprekker Festing av løs maling Retusjering Forslag til forbyggende tiltak Veiledning til forsvarlig bruk av rommene med bemalte veggflater Generell omgang med muralmaleriene Rengjøring av interiøret Lagring, oppsetting og flytting av møbler og andre gjenstander Fysiske sperrer Festgalleri Rådhushallen

6 5.2.3 Østre og Vestre galleri Forslag til videre behandling Litteraturliste Vedlegg Liste over anvendte materialer og metoder «Veiledning til ansatte ved Oslo rådhus i forsvarlig bruk av rommene med muralmalerier» 6

7 1 Bakgrunn og formål Rådhuset i Oslo ble oppført etter tegninger av arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson i løpet av 1930-årene, og ble åpnet Rådhushallen og de tre galleriene i andre etasje er utsmykket med flere muralmalerier utført av datidens anerkjente norske kunstnere. Både Oslo rådhus eksteriør og interiør har vernestatus som bevaringsverdig 1 på Byantikvarens Gule liste. På oppdrag av Oslo kommune, Rådhusets forvaltningstjeneste behandlet NIKU de nederste partiene av muralmaleriene i Oslo rådhus pga. mekaniske skader, som har oppstått etter behandling i I tillegg ble tilstanden til de øvre veggpartiene vurdert. Oppdraget omfattet også forslag til forebyggende tiltak. Følgende malerier ble behandlet: Vestre galleri; øst-, sør- og nordvegg malt av Aage Storstein. Østre galleri; øst-, vest, sør- og nordvegg, malt av Per Krohg. Festgalleriets øst- og vestvegg, malt av Axel Revold. Rådhushallens øst- vest- og nordvegg, malt av Alf Rolfsen. Feltarbeidet ble gjennomført av NIKU v/ konservatorene Susanne Kaun, Hilde Viker Berntsen, Brit Heggenhougen og Ellen Hole i to perioder. Muralmaleriene i Vestre og Østre galleri samt Festgalleriet ble behandlet i perioden november Muralmaleriene i Rådhushallen ble behandlet i perioden februar Det ble brukt lift til tilstandsvurdering av øvre veggpartier i både Østre og Vestre galleri og til behandling av setningene i Østre galleri. Den 12. desember 2011 ble det brukt en større lift i rådhushallen for tilstandsvurdering av de øvre veggpartiene i hallen. Rapport Rapporten dokumenterer tilstandsvurderingen og behandlingen som NIKU utførte. Arbeidet er dokumentert med digitale fotografier før, under og etter behandlingen av utvalgte skadete områder. En liste over anvendte materialer og metoder følger som vedlegg. Forslag til forebyggende tiltak, vedlikehold og videre behandling er beskrevet i kapitelene 5 og 6. Dokumentet «Veiledning til ansatte ved Oslo rådhus i forsvarlig bruk av rommene med muralmalerier» følger som vedlegg. 1 «Bevaringsverdig: Denne betegnelsen brukes om bygninger, miljøer og andre kulturminner som Byantikvaren anser som verneverdige, selv om det ikke er fattet et formelt vernevedtak. Vern er hjemlet i 74.2 og 92 i plan- og bygningsloven.» se Informasjonsark til Byantikvarens Gule liste. 7

8 2 Muralmaleriene i Oslo rådhus 2.1 Beskrivelse Oslo rådhus er utsmykket med flere muralmalerier som dekorerer hele rom. Rådhushallen ble utsmykket av Alf Rolfsen med en 265 kvadratmeter 2 stor freske over inngangen som viser norsk arbeidsliv. I første etasje mot øst malte han «Okkupasjonsfrisen», mens de øvrige veggpartiene mot øst og vest er dekorert med geometriske mønster og henvisninger til konger og byen Oslo med byens helgen St. Hallvard. Festgalleriet er utsmykket med Axel Revolds muralmalerier «Fiske og Jordbruk» på østveggen og «Skipsfart» på vestveggen. Per Krogh malte «Byen og dens oppland» i Østre galleri, som dekker alle veggflatene ovenfor brystningen samt himlingen. Kroghs utsmykning er holdt i mørke farger som gi rommet en egen stemning. Østveggen med vinduet er dekorert med geometriske mønster. Åge Storstein dekorerte Vestre galleri med fresken «Menneskerettighetene», som strekker seg over tre vegger og himlingen. Storsteins malerier er preget av sterke farger og en helhetlig komposisjon. Figur 1: Rådhushallen, nordvegg: Alf Rolfsens muralmaleri som viser norsk arbeidsliv. 2 Grønvold et al., 2000, s. 72 8

9 2.2 Malingsteknikk Maleteknikken på Rådhusets muralmalerier er beskrevet som fresko 3. 4 Muralene har typiske tegn av en freske, så som dagsverk 5 (se Figur 2) og fortegninger, som er risset i fersk puss (se Figur 3). Spesielt i bakgrunnsfargene ser det ut som pigmentene er godt avbundet med pussen. Noen steder finnes det flere malingslag oppå hverandre. Dette kan tolkes som secco-partier, det vil si utført med pigment i bindemiddel og på tørr puss. Derfor kan malingsteknikken ved Rådhusets muralmalerier bedre beskrives som en blandingsteknikk av fresko med secco-partier. Både pussen og måten å male på varierer fra kunstner til kunstner. Mens Krogh jobbet med en meget fin og glatt pussoverflater brukte Storstein og Rolfsen en noe grovere puss. Krogh brukte forholdsvis mørke farger og malte i flere lag og i mange penselstrøk. Rolfsen brukte lysere farger med raske penselstrøk. Storstein brukte sterke fargekontraster. Han malte også i flere lag oppå hverandre og med små penselstrøk. Revold derimot brukte mer dempede farger. Figur 2: Vestre galleri, nordvegg: Pilene viser en dagsverkgrense. Figur 3: Vestre galleri, sydvegg, med sidebelysning: Fortegninger er risset i fersk puss (piler). 2.3 Tidligere behandlinger Informasjonen nedenfor er hentet fra NIKU oppdragsrapport 39/ Muralmaleriene er behandlet flere ganger tidligere. 2005/2006 NIKU behandlet mekaniske skader i de nederste veggpartiene Flere malerier ble behandlet. 8 Dype skader ble kittet med Casco Husfix. Riper, sårskader og pussreparasjoner ble retusjert med akvarell. Det samme feltet som ble behandlet på Henrik Sørensens maleri i 1974 er beskrevet men ikke behandlet på nytt. 3 Som fresko betegnes et muralmaleri som er utført uten ekstra bindemiddel direkte på fersk puss. Pigmentene er kun blandet med vann eller kalkvann. Dermed vil pigmentene herde sammen med pussen og så blir ett med pussens overflate. Ved en fresko har man ikke et eget malinglag, som kan flasse av. Ved såkalte secco-teknikker brukes det bindemiddel som blandes med pigmentene, og det males på herdet og tørr puss. 4 Bl. annet i Grønvold et al., 2000, s. 72 og Ødegaard, 2000, s Som dagsverk betegnes det område kunstneren rakk å utføre på en dag, slik at pussen ikke var tørket ennå. Dagsverk kan ses ved overgangene i pussen. 6 Heggenhougen, NIKU oppdragsrapport 39/2006, s Heggenhougen, NIKU oppdragsrapport 39/ Oslo Kommunes Kunstsamling. Restaureringsrapport. Røed, Johannes. Mai

10 I rapporten ble det beskrevet at det ble funnet en del eldre kittinger og misfargete retusjer på alle de undersøkte malerier. Det er ikke kjent når disse ble utført Rensing av Alf Rolfsens maleri på sentralhallens østvegg. 9 Arbeidet ble utført etter vannskader fra vinduer langs taket. I rapporten står det at en del av mønsteret ble malt opp. Anvendte materialer ble ikke beskrevet. Ifølge muntlige kilder ved Oslo Rådhus har konservator Raimondo Boenni fra Italia under jevnlige besøk i Oslo foretatt retusjeringsarbeider på maleriene. Figur 4: Vestre galleri, nordvegg: Før behandling. Pilen viser en tidligere pussreparasjon Figur 5: Rådhushallen, nordvegg: Tidligere pussreparasjon med misfargete retusjer (piler) 3 Tilstandsbeskrivelse 3.1 Tilstand til de øvre veggpartiene Setninger Alle veggene med muralmalerier ble i første omgang undersøkt fra gulvet og med bruk av kikkert for eventuelle sprekker, utfall og andre ujevnheter. Sprekkene ble nærmere undersøkt fra nært hold ved bruk av lift. Det er registrert flere setningssprekker som stort sett er stabile. Pussen langs sprekkene sitter godt og det er ingen fare for utfall. Sprekkene er med unntak av de i Østre galleri smale, og det har samlet seg støv langs og i sprekkene. Sistnevnte er et tegn på at sprekkene ble dannet for en god stund siden. I det følgende er de mest påfallende setningssprekkene beskrevet. Skissene er ikke målbare og skal kun gi et inntrykk av sprekkdannelsene. 9 Oslo Kommunes Kunstsamling. Restaureringsrapport. Solbakken, Ole. Mars

11 Rådhushallen nordvegg: Vertikale setninger midt på veggen. Det har dannet seg flere setningssprekker helt fra taket og ned til brystningen. Sprekkene ligger delvis parallelt. Fra det øverste østre hjørnet på den vestre døren går en setningssprekk skrått opp mot øst. Sprekkene er smale og det har samlet seg støv i sprekkene. Figur 6: Rådhushallen, nordvegg: skisse over setningssprekker. Figur 8: Rådhushallen, nordvegg: Midt på veggen mot himlingen finnes skraper i malingslaget og pussen. Skadene er ikke synlige på betrakters avstand. Figur 7: Rådhushallen, nordvegg: Flere smale vertikale setningssprekker har dannet seg midt på veggen (piler). Det har samlet seg støv i sprekkene slik at de fremheves som mørke linjer. 11

12 Rådhushallen vestvegg: Det er flere vertikale og horisontale setningssprekker på veggen. Det ser ut som om sprekkene følger veggkonstruksjonen. Det er minst tre vertikale sprekker som har en avstand på ca. 1,5 m til hverandre. Ut fra disse går flere horisontale sprekker. Sprekkene er smale og det har samlet seg støv i sprekkene. Figur 9: Rådhushallen, vestvegg: skisse over setningssprekker ca. 1,5 m Figur 11: Rådhushallen vestvegg, detalj: Det har dannet seg horisontale og vertikale setningssprekker (piler). Det har samlet seg støv i sprekkene slik at de fremheves som mørke linjer. Figur 10: Rådhushallen vestvegg: Det har dannet seg horisontale setningssprekker (piler) med en avstand på cirka 1,5 m. Rådhushallen østvegg: Det er setningssprekker på den nordligste delen. Disse har tidligere blitt kittet. 12

13 Østre galleri, nordvegg: Det finnes en vertikal setningssprekk omtrent midt på veggen. Skaden går gjennom hånden til den gamle mannen som sitter under et tre og videre til brystningen. Brystningen er også skadet. Pussen langs med sprekken sitter godt. Sprekkene er smale og det har samlet seg støv i sprekkene. Figur 12: Østre galleri, nordvegg: skisse over setningssprekker Figur 13: Østre galleri, nordvegg: Setningssprekken går gjennom hånden til den gamle mannen. Det har samlet seg støv i sprekken. Det er noen små utfall langs sprekken (piler). 13

14 Østre galleri, østvegg: I Østre galleri var det flere vertikale setningessprekker på begge sider langs vinduet. Det var ikke akutt fare for pussutfall, men sprekkene var ganske brede og påfallende. Noen tidligere pussreparasjoner var løse. I tillegg ble det registrert noen nyere sprekker på søndre siden av vinduet som tyder på at skaden i dette område er pågående. (Behandlingen av de store sprekkene er beskrevet under kapittel 4.4.) Figur 14: Østre galleri, østvegg: skisse over setningssprekker Figur 15: Østre galleri, østvegg, nord fra vinduet: Det hadde dannet seg en bred setningssprekk vertikalt langs vinduet. Figur 16: Østre galleri, østvegg: Detalj fra bildet til venstre. Setningssprekken var opp til 1 cm bred. Før behandling i

15 Vestre galleri, nordvegg: På vestre avsnitt er det flere setningssprekker som går rundt det øverste østre hjørnet, vertikalt mot øst fra døren og ovenfor døren. Sprekkene er smale og det har samlet seg støv i sprekkene. Figur 17: Vestre galleri, nordvegg: skisse over setningssprekker Figur 18: Vestre galleri, nordvegg, vest fra døren: Det har dannet seg vertikale setningssprekker. Det har samlet seg støv i sprekkene slik at de fremheves som mørke linjer. Figur 19: Vestre galleri, nordvegg, ovenfor døren: Det har dannet seg vertikale setningssprekker fra dørens øverste hjørner og oppover. Det har samlet seg støv i sprekkene slik at de fremheves som mørke linjer. 15

16 3.1.2 Behov for rensing Det ble utført renseprøver flere steder, og det ble brukt ulike renseteknikker: rensesvamper, viskelær og våtrens. Til tørrens ble det brukt Akapad 10 rensesvamper, som er spesielle rensesvamper til rensing av malte muroverflater. Tørrens ga liten renseeffekt.til våtrens ble det brukt vann. Rensevæsken ble påført med bomullsdotter, som rulles forsiktig over overflaten. Rensing med triammoniumcitrat løst i vann ga ikke noen ytterlige renseeffekt, og ble derfor ikke brukt videre. Figur 20: Vestre galleri, vestre takbjelke, vestre side mot nord: Renseprøven (piler) med rensesvamp Akapad ga liten renseeffekt. Figur 21: Vestre galleri, nordvegg mot vest: Renseprøven (piler) med rensesvamp Akapad ga liten renseeffekt Figur 23: Østre galleri, østre takbjelke: Renseprøven (piler) med rensesvamp Akapad ga liten renseeffekt. Figur 22: Østre galleri, vestvegg, øverst, syd for vinduet: Renseprøven (svarte piler) med rensesvamp Akapad ga liten renseeffekt. Renseprøven med fuktige bomullsdotter ga bra renseeffekt (røde piler). 10 Tidligere Wishab. 16

17 Figur 24: Østre galleri, sørvegg: Renseprøven (piler) med rensesvamp Akapad ga ingen renseeffekt Figur 25: Østre galleri, sørvegg: Renseprøven (svarte piler) med fuktig rensesvamp ga ingen renseeffekt, men det løsnet noen pigmenter (rød pil). Figur 26: Rådhusghallen, vestvegg: Det har samlet seg støv i setningsprekker, slik at de synes som mørke linjer (piler). Figur 27: Samme utsnitt som i bilde til venstre etter rensing med Akapad rensesvamp. Sprekkene er mindre synlige. Generelt er muralmaleriene i god stand og lite skitne. Det er ikke behov for en generell rensing av hele flaten. En generell rensing er en påkjenning for muralenes overflate, hvor faren for å miste sandkorn er for stor i forhold til renseeffekten. Tørrensing ga nesten ingen synlig renseeffekt. Det er kun i lyse partier og langs sprekkene at man kunne se en liten forskjell etter tørrensingen (se Figur 1, Figur 20, Figur 21, Figur 23 og Figur 27) På østveggen i Østre galleri derimot ville en forsiktig våtrens med fuktige bomullsdotter gi en god renseeffekt i lyse områder (se Figur 22). 3.2 Skadetyper i de nedre partier De samme skadetyper er blitt registrert på maleriene i alle rom, og er i stor grad forårsaket av mekanisk påvirkning Riper i pussen Det er noen få riper i pussen. Denne skadetypen fantes mest i Vestre galleri. 17

18 Figur 28: Vestre galleri, sørvegg, øst fra døren: Riper i pussen. Figur 29: Vestre galleri, sørvegg, vest fra døren: Riper i pussen Oppskraping av malingslaget Det er mange oppskrapinger i malingslaget, uten at pussen er blitt skadet. Mest skadet er muralmaleriene i Festgalleriet og langs trappa i Rådhushallen. Figur 30: Festgalleri, østvegg: Oppskraping i malingslaget Figur 31: Østre galleri, nordveggen: Oppskraping i malingslaget Pusskader i overgang mellom originalpuss og eldre pussreparasjoner I Vestre galleri er det registrert noen pusskader i overgangen mellom originalpuss og eldre pussreparasjoner. 18

19 Figur 32: Vestre galleri, nord-øst-hjørnet: pusskader i overgangen mellom originalpuss og eldre pussreparasjoner. Figur 33 Vestre galleri, nordvegg mot øst: pusskader i overgangen mellom originalpuss og eldre pussreparasjoner Skitne områder og mørknete eldre retusjer Langs brystningen er muralmaleriene delvis relativt skitne og noen eldre retusjer har mørknet. Nordveggen og Okkupasjonsfrisen i Rådhushallen har vært mest utsatt for denne typen skade. Generelt er muralmaleriene lite skitne. Figur 34: Rådhushallen, nordvegg: Langs med brystningen er det skittent. Figur 35: Rådhushallen, Okkupasjonsfrisen: Langs med brystningen er det skittent. 3.3 Skadeårsaker Setninger Setningene er forårsaket av bevegelser i bygningen. De fleste setningene ser ut til å være av eldre dato, siden det hadde samlet seg en del støv i sprekkene. Det ser ikke ut som om bevegelsene er pågående. I Østre galleri derimot er det flere større setninger langs vinduet. Og det ble registret flere sprekker, som ser ut å være nyere datos, siden de ikke hadde samlet seg støv i sprekkene. Dette tyder på at bevegelsene er pågående og kan forårsake flere sprekker. 19

20 3.3.2 Mekaniske skader Det er tydelig at bruken av rommene er hovedårsaken til oppskraping og riper i maling og puss. Det er mekaniske skader som blir påført av mennesker som enten jobber der eller oppholder seg der i en annen sammenheng. I perioden NIKU jobbet i rådhuset ble det flere ganger sett at stoler ble satt til lagring alt for langt inn til veggene, slik at det var fare for oppskraping. Dette skjedde hovedsakelig i Østre galleri. I Vestre galleri er brystningslisten forholdvis dyp (5cm), slik at det er mulig å sette ned en kaffekopp. Dette er noe som åpenbart skjer, ifølge en av rådhusets medarbeidere. Også serveringstraller, som er satt helt inntil brystningen eller monteringsarbeider i hallen kan føre til skraper. I Festgalleriet derimot er brystningen veldig lav (50 cm), slik at man lett kan komme bort i muralmaleriene. I tillegg var det satt opp stoler foran muralmaleriene. Når folk satt der, var det ekstra lett å komme bort i muralmaleriene. Bord, som blir satt alt for nær veggene gir stor fare for skader. Dette gjelder spesielt bordsetninger hvor folk blir plassert alt for nær veggene, slik at de ikke kan unngå å komme bort i veggen for å komme seg til og fra sitteplassene. Turister, som har på seg tykke jakker eller ryggsekker og vesker kan også komme bort i veggene mens de tar bilder i rommene. Slik NIKU fikk inntrykk av, er sistnevnte trolig ikke det som forårsaker mest skader. Figur 36 og Figur 37: Østre galleri: Stoler ble satt alt for nært muralmaleriene (piler). I bilde helt til venstre hviler stolene nesten på muralmalerienes overflate. Når stolene skal flyttes er det nesten ikke å unngå å komme bort i veggene. Figur 36 Figur 37 20

21 Figur 38: Festgalleri, vestvegg: Brystningen er forholdsvis lav, og det var satt opp stoler foran muralmaleriene. Figur 39: Vestre galleri: Brystningslisten er så dyp at det er mulig å sette kaffekopper opp på den Skitne områder langs med brystning De skitne områdene langs brystningen har oppstått, når brystningslisten ble vasket med fuktig klut. Fuktigheten har løsnet både eldre vannløselige retusjer og ikke helt avbundene pigmenter, slik at det etterlot en grå blanding av skitt og pigmenter. 4 Behandling 4.1 Rensing Rensingen av maleriene ble begrenset til områder der det var synlig skittent. En generell rensing hadde vært en unødvendig påkjenning for maleriene. Mulige skjolder mellom rensete og ikke rensete områder ble skjult i det rensingen følger malerienes former. Det var ikke nødvendig med en generell rensing i de skadete områdene. Det ble hovedsakelig renset langs brystningslistene og i lyse områder. Det var mest behov for rensing langs Okkupasjonsfrisen i Rådhushallen og noen områder langs med muralmaleriet på Rådhushallens nordvegg. Skitt ble fjernet ved å rulle med fuktige bomullsdotter over overflaten. Figur 40: Rådhushallen, nordvegg: etter rensing og retusjering. Figur 41: Rådhushallen, Okkupasjonsfrisen: etter rensing. 21

22 4.2 Fjerning av løse tidligere kittinger I Vestre galleri og på Rådhushallens nordvegg fantes noen få eldre pussreparasjoner som var løsnet. Disse fjernet NIKU uten å skade originale deler, og erstattet disse med ny kalkmørtel. Figur 42: Rådhushallen, nordvegg, vest fra dør mot Østre galleri: Den eldre pussreparasjonen ble fjernet og det ble lagt på ny puss (piler). Figur 43: Vestre galleri, nord-østre hjørnet: Den eldre pussreparasjonen ble beskåret og det ble lagt på ny puss (piler). 4.3 Mørtelreparasjoner Synlige skader i originalpussen supplerte NIKU med en mørtel som er tilpasset den originale overflatestrukturen. Det ble brukt ren kalkmørtel av kulekalk og finkornet kvartssand i blandingsforhold 1:3 (volum). Figur 44: Østre galleri nord fra vinduet: Det fantes et utfall ca. en halv meter ovenfor brystningen. Her er det risset i overflaten på det første pusslaget, slik at det andre pusslaget kan få bedre vedheft til underlaget. Figur 45: Samme utsnitt som Figur 44, etter at pussen er reparert og før retusjeringen. 22

23 4.4 Behandling av setningssprekker Setningssprekkene som går langs med i Østre galleri ble kittet med ren kalkmørtel (se ovenfor). Sprekken ble skåret før de ble kittet for at den nye pussen skulle få bedre vedheft. Pussen langs sprekkene satt fast, derfor var det ikke nødvendig å konsolidere pussen med injeksjonsmørtel. Figur 46: Østre galleri, øverst, nord fra vinduet: Setningssprekk før behandlingen Figur 47: Østre galleri, øverst, nord fra vinduet: Setningssprekk under behandlingen og før retusjering. Sprekken er fylt med kalkmørtel. Figur 48: Østre galleri, østvegg med vindu: Markert område viser utsnitt vist i Figur

24 4.5 Festing av løs maling Det var ikke nødvendig med konsolidering av løs maling, siden malingen er godt avbundet. 4.6 Retusjering Nye mørtelreparasjoner, skjemmende utfall og noen tidligere retusjer, som avviker i stor grad fra originalen, ble retusjert. Siste gjelder spesielt nordveggen i Rådhushallen. Her er det en tynn stripe med tidligere mørtelreparasjoner nederst langs hele brystningen, som tidligere har blitt retusjert. Mange av disse retusjene har blitt mørkere, og har blitt blandet i hverandre, når brystningslisten har blitt vasket. NIKU brukte gouache av høy kvalitet for retusjeringen. Denne malingen er vannløselig, og retusjene vil kunne fjernes senere. Malingen er ikke skadelig for muralmaleriene. Vær oppmerksom på at retusjene vil vaskes bort med fuktig klut. Figur 49: Rådhushallen, vestvegg, langs med trappen: før behandlingen Figur 50: Samme utsnitt som i figur til venstre: etter behandling Figur 51: Rådhushallen, østvegg: før behandlingen Figur 52: Samme utsnitt som i figur til venstre: etter behandling 24

25 Figur 53: Festgalleri, vestvegg, syd for peisen: før behandling. Figur 54: Samme utsnitt som i figur til venstre: etter behandling. Figur 55 (til høyre): Festgalleri, østvegg, syd for døren: etter behandling. For tilstand før behandling se Figur 30. Figur 56: Østre galleri, østveggen, nord fra vinduet: mørtelreparasjon i en sprekk. Figur 57: Samme utsnitt som i figur til venstre: etter behandling 25

26 Figur 58: Østre galleri, nordveggen: før behandling. Figur 59: Samme utsnitt som i figur til venstre: etter behandling Figur 60: Østre galleri, nordveggen: etter behandling. For tilstand før behandling se Figur 31. Figur 61: Vestre galleri, nordveggen: før behandling. Figur 62: Samme utsnitt som i figur til venstre: etter behandling 26

27 Figur 63: Vestre galleri, sørveggen: før behandling. Figur 64: Samme utsnitt som i figur til venstre: etter behandling Figur 65: Vestre galleri, sørveggen, vest fra døren: før behandling Figur 66: Samme utsnitt som i figur til venstre: etter behandling. Figur 67: Vestre galleri, sørveggen, øst fra døren: etter behandling. (For tilstand før behandling se Figur 28.) Figur 68: Vestre galleri, nord-østre hjørnet: etter behandling. (For tilstand før behandling se Figur 32. For tilstand under behandling se Figur 43.) 27

28 Figur 69: Vestre galleri, nordvegg, øst fra døren: etter behandling. (For tilstand før behandling se Figur 33.) Figur 70: Vestre galleri, sørvegg, vest fra døren: Etter behandling. (For tilstand før behandling se Figur 29.) Figur 71: Vestre galleri, sørveggen, veggavsnitt øst for døren: etter behandling. (For tilstand før behandling se tittelbilde til høyre på forsiden.) 5 Forslag til forbyggende tiltak Skadene på veggmaleriene er i stor grad slitasje- og slagskader forårsaket av mekanisk påvirkning. Disse har oppstått ved uhell både fra besøkende og fra personale ved Rådhuset. Slik NIKU kunne observere, er følgende områder mest utsatt for skader: Festgalleri Rådhushallens vestvegg langs trappeoppgangen Rådhushallens nordvegg 28

29 Østre og Vestre galleri er mindre utsatt for slitasje, mens Okkupasjonsfrisen og østveggen i Rådhushallens andre etasje er minst utsatt for slitasje. NIKU mener at forsvarlig bruk av rommene med veggmalerier vil kunne redusere mulighetene for at nye skader oppstår (se veiledning i kapittel 0). Det er særlig viktig at personale får opplæring og veiledning i bruk av disse rommene. I tillegg anbefaler NIKU at det settes opp fysiske sperrer i spesielt utsatte områder (se kapittel 5.2) for å unngå slitasje på maleriene. I kombinasjon med en vedlikeholdsplan (se kapittel 33) vil maleriene bevares for fremtiden. Muralmaleriene i Oslo rådhus er av stor kunst- og kulturhistorisk verdi, og utgjør en viktig del av rommenes interiør. Fysiske sperrer må ikke være forstyrrende for malerienes og rommenes opplevelse. NIKU anbefaler derfor at det tas hensyn til hvordan maleriene og rommene oppleves ved utformingen og oppsettingen av fysiske sperrer. Oslo rådhusets interiør har vernestatus som verneverdig. NIKU gjør oppmerksom på at endringer i interiøret bør avklares på forhånd med Byantikvaren. 5.1 Veiledning til forsvarlig bruk av rommene med bemalte veggflater NIKU anbefaler at personalet gjennomgår opplæring i bruk og renhold av rommene sammen med en konservator. Opplæringen kan skje i en praksis orientert formidlingsform på stedet. Verdien av malerienes verdi, farene ved ferdsel i disse rommene og hvordan man unngår å skade veggflatene bør formidles. Opplæringen gjentas etter behov for nyansatte. Utover det anbefaler NIKU at personalet og eventuelle leietakere leser dokumentet «Veiledning til Oslo rådhusets ansatte i forsvarlig bruk av rommene med muralmalerier» (se vedlegg) Generell omgang med muralmaleriene Muralmaleriene har en sårbar overflate. Derfor gjelder generelt: Dekorerte veggflater/muralmaleriene bør ikke berøres Det bør ikke legges noe på brystningslister Det bør ikke plasseres gjenstander for nært veggene med muralmalerier Det bør ikke monteres noe mot vegger med muralmalerier Figur 72: Vestre galleri: Ikke sett noe på brystningslist. 29

30 5.1.2 Rengjøring av interiøret Ved rengjøring av interiøret er det særlig rengjøring av brystningslisten som fører til skader på muralmaleriene (se kapitlene og 3.3.3). Fuktighet kan løse retusjer og vaske malingen utover maleriene. Derfor anbefaler NIKU: Det bør ikke vaskes med fuktig klut langs brystningens øverste kant. Brystningens øverste kant rengjøres kun med tørr klut eller kost/pensel Lagring, oppsetting og flytting av møbler og andre gjenstander Spesielt ved flytting og oppsetting av møbler og andre gjenstander er det store fare for at man kommer bort i muralmaleriene. Derfor anbefaler NIKU Det bør ikke gis sittemuligheter langs med vegger med muralmalerier Det bør ikke settes bord eller serveringstraller mot vegger med muralmalerier Bordsetninger skal plasseres slik at bordet har en minste avstand på 1,5 m fra muralmaleriene. Det skal være nok rom mellom stoler og vegg slik at personer kan gå fritt til og fra sitteplassen uten å komme bort i maleriene. Det bør ikke plasseres gjenstander (stoler, etc.) til lagring langs med vegger med muralmalerier. Dersom man må sette gjenstander i et rom med muralmalerier, bør de settes minst 50 cm fra veggen. NIKU anbefaler at møbler og gjenstander generelt ikke lagres i disse rommene, men at man finner et annet sted for lagring av møbler Figur 73 Figur 74 Figur 75 Ikke sett møbler inntil vegger med muralmalerier 30

31 5.2 Fysiske sperrer NIKU anbefaler faste fysiske sperrer i Festgalleriet, langs med Rådhushallens nordvegg og opp på brystningslist i Vestre galleri. I Vestre- og Østre galleri derimot er NIKU kritisk i forhold til fast monterte gelender langs med brystningene. Dette vil være forstyrrende for rommenes opplevelse. Her anbefaler NIKU flyttbare hinder. Valg av materiale og utforming til de fysiske sperrene må utarbeides av en arkitekt/utstillingsarkitekt. Tiltakene bør på forhånd avklares med Byantikvaren Festgalleri I Festgalleriet er brystningen meget lav(50 cm) og rommet brukes hyppig, slik at fysiske sperrer foran muralmaleriene er nødvendig for å forhindre skader. NIKU anbefaler at det settes opp fysiske sperrer langs brystningen på vest- og østvegg. Det bør være en horisontal sperre minimum 30 cm fra veggen, og i høyde med brystningens øverste kant. Den kan være montert enten mot gulvet eller mot brystningslisten (se 71). Sistnevnte kan være en mer praktisk løsning i forhold til rengjøring av gulvet, og den vil trolig være mindre estetisk forstyrrende. Figur 71: Forslag til gelender langs med Festgalleriets øst og vestvegg: Brystningshøyde: ca. 50 cm Fysisk sperre (grønn): - i brystningshøyde - avstand fra veggen 30 cm - kan monteres mot gulvet eller mot brystningen Brystningen i Festgalleriet er forholdvis lav og den fysiske sperren vil være tilsvarende lav. Den den vil likevel fungere som et hinder for mekaniske skader i veggen samtidig som den ikke vil være forstyrrende i forhold til opplevelsen av maleriene og rommet Rådhushallen I Rådhushallen er nordveggen og vestveggen mest utsatt for slitasje. NIKU anbefaler å montere en fysisk sperre lang med nordveggens brystningslist. Den bør har en avstand på 20 cm. Hvis dette ikke lar seg gjøre pga. at gjennomgangen blir for smal, ville også en sperre med mindre avstand hjelpe. På denne veggen er det spesielt viktig å huske at brystningslisten renses tørt. Fuktighet vil løse retusjeringene i nederste delen av maleriene. (Se kapitlene og 4.6) Det er derimot vanskelig å montere en virksom fysisk sperre langs med trappeoppgangen uten at den forstyrrer visuelt. 31

32 Figur 72: Forslag til gelender langs med Rådhushallens nordvegg: Brystningshøyde: ca. 83 cm Fysisk sperre: - i brystningshøyde - avstand fra veggen ca. 20 cm - monteres mot veggen Østre og Vestre galleri I Vestre galleri anbefaler NIKU å montere en list på brystningslisten for å forhindre at det settes kaffekopper eller liknende opp på brystningslisten. Det kan være en skrå list, eller en firkantet list, som gjør at den resterende flaten blir smalere (se Figur 76). Listen bør være montert mot brystningen og ikke mot veggen. Figur 76: Forslag til behandling av brystningslist i Vestre galleri. Det monteres en ca. 1cm høy list på brystningslisten. Den kan være skrå (bilde til venstre) eller firkantet (bilde til høyre). NIKU anbefaler ingen ytterlige faste fysiske sperrer i disse rommene. En sperre i form av gelender langs brystningene vil være forstyrrende for opplevelsen av maleriene og rommene. I først omgang anbefaler NIKU å bruke flyttbare elementer som fysisk hinder i spesielt utsatte områder hvor det settes fra serveringstraller eller andre gjenstander. Det kan være plater med en høyde på ca. 5 cm og en dybde på minst 25 cm. På undersiden bør platene har noe for å beskytte gulvene. Platene brukes etter behov. (se Figur 77) 32

33 Hvis Rådhusets forvaltningstjeneste likevel ønsker å montere faste fysiske sperrer langs med brystningen bør disse ha en minste avstand fra veggen på 20 cm. Det kan være lave gelender med en høyde på ca. 20 cm. (se Figur 77) Figur 77 Alternativ A (grønn): flyttbare sperrer - stein eller plate, ca. 25 cm bred og 5 cm høy - legges løst langs med brystningen i spesielt utsatte områder Alternativ B (blå): fast monterte sperre - avstand fra veggen ca. 20 cm - høyde ca. 20 cm - kan monteres mot gulvet eller mot brystningen 6 Forslag til videre behandling Etter NIKUs tilstandsundersøkelse og behandling i 2012 ser NIKU ikke behov for ytterlige tiltak i forhold til muralmaleriene. Renseprøvene (se kapittel 3.1.2) ga liten eller ingen synlige resultater. Rensingen ville derimot være en påkjenning for malerienes overflater som ikke står i forhold til renseeffekten. NIKU anbefaler et jevnt vedlikehold av de nederste veggpartiene. Muralmalerienes nederste del bør vurderes av en konservator som utbedrer og retusjerer eventuelle skader. I tillegg bør konservatoren følge med på utvikling av setningene på østveggen i Østre galleri. Dette kan skje gjennom en vedlikeholdsavtale og utføres i jevne mellomrom, muligens annen hvert år. 33

34 7 Litteraturliste Grønvold et al., 2000 Ulf Grønvold, Nils Anker, Gunnar Sørensen: Rådhuset i Oslo. Nasjonens storstue. Oslo, 2000 Ødegaard, 2000 Åse Ødegaard: Et kunstverk blir til. Aage Storsteins fresker i Oslo Rådhuset. Trondheim, 2000 Heggenhougen, NIKU 39/2006 Brit Heggenhougen: Behandling av monumentalmalerier i Oslo Rådhus. NIKU oppdragsrapport 39/2006 Oslo Kommunes Kunstsamling. Restaureringsrapport. Solbakken, Ole. Mars 1974 Oslo Kommunes Kunstsamling. Restaureringsrapport. Røed, Johannes. Mai

35 Liste over anvendte materialer og metoder Behandling av muralmaleriene i Oslo Rådhus Niku prosjektnr.: Produkt Materiale Blanding Metode Bruksområde Rødvig kulekalk Våtlesket kalk Kalk:sand 1:3 (volum) Kronhøj Sand, finkornet Kalk:sand 1:3 Mørtelsand fra (volum) Skandinavisk Jura A/S Akapad, myk Spesielt utviklet og vulkanisert Schmincke Horadam gouache Winsor&Newton Designers gouache latex-svamp Gouache-maling av høy kvalitet Gouache-maling av høy kvalitet Med vann etter behov Med vann etter behov Punktuelt påført med pensel Punktuelt påført med pensel Puss-supplering Puss-supplering Tørrensing Retusjering Retusjering 35

36

37 Veiledning til ansatte ved Oslo rådhus i forsvarlig bruk av rommene med muralmalerier «Karl-Johan og trollet» fra Aage Storsteins freske i Vestre galleri. Rådhuset i Oslo ble oppført i løpet av 1930-årene, og åpnet Rådhushallen og de tre galleriene i andre etasje er utsmykket med omfattende muralmalerier utført av datidens anerkjente norske kunstnere. Muralmaleriene er malt i en freskoteknikk med secco-partier. Det vil si at kunstnere malte med pigmenter rett på fuktig puss, slik at pigmentene kunne avbinde sammen med pussen. Etter at pussen var herdet malte de videre med maling på tørr puss. Muralmaleriene er verdifulle, men sårbare. Vær varsom i forhold til muralmalerienes overflate. 37

38 For å unngå at muralmaleriene blir skadet ved bruk og renhold av rommene er det meget viktig å huske på følgende: Dekorerte veggflater/muralmaleriene bør ikke berøres. Det bør ikke legges noe på brystningslister. Det bør ikke monteres noe mot vegger med muralmalerier. Det bør ikke gis sittemuligheter langs med vegger med muralmalerier Det bør ikke settes bord, serveringstraller eller andre gjenstander mot vegger med muralmalerier. Det bør ikke plasseres gjenstander (stoler, etc.) til lagring langs med vegger med muralmalerier Spesielt ved flytting og oppsetting av møbler og andre gjenstander er det stor fare for at man kommer bort i veggene. Ved lagring, oppsetting og flytting av gjenstander husk på følgende: NIKU anbefaler at møbler og gjenstander generelt ikke lagres i disse rommene, men at man finner et annet sted for lagring av møbler Dersom man må sette gjenstander i et rom med muralmalerier, bør de settes minst 50 cm fra veggen. Bordsetninger skal plasseres slik at bordet har en minste avstand på 1,5 m fra muralmaleriene. Det skal være nok rom mellom stoler og vegg slik at personer kan gå fritt til og fra sitteplassen uten å komme bort i maleriene. Ved rengjøring av interiøret er det særlig rengjøringen av brystningslisten som fører til skader på muralmaleriene. Fuktighet kan løse retusjer og vasket malingen utover maleriene. Det bør ikke vaskes med fuktig klut langs brystningens øverste kant. Brystningens øverste kant rengjøres kun med tørr klut eller kost/pensel. Ikke sett møbler inntil vegger med muralmalerier 38

39 39 NIKU Oppdragsrapport 20/2012

40 Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og internasjonale kulturminner. Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører på felter som by- og landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern. Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og kulturminner. NIKU Oppdragsrapport 20/2012 NIKU hovedkontor Storgata 2 Postboks 736 Sentrum 0105 OSLO Telefon: NIKU Tønsberg Farmannsveien TØNSBERG Telefon: NIKU Bergen Dreggsallmenningen 3 Postboks 4112 Sandviken 5835 BERGEN Telefon: NIKU Trondheim Kjøpmannsgata TRONDHEIM Telefon: / NIKU Tromsø Framsenteret Hjalmar Johansens gt TROMSØ Telefon:

A 288 UNDREDAL STAVKIRKE

A 288 UNDREDAL STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 57/2013 A 288 UNDREDAL STAVKIRKE Forprosjekt, konservering av limfargedekor Berg, Dagheid Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo

Detaljer

A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER

A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER NIKU OPPDRAGSRAPPORT 187/2012 A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Anne Apalnes Ørnhøi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks

Detaljer

Sofienberg skole, Oslo

Sofienberg skole, Oslo Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 23/2014 Sofienberg skole, Oslo Behandling av Robert Clarke Esdailes veggmaleri, «Ukjent tittel» 1973.. Oppdrag Behandling av R.C.Esdaile: okk.00395. «Ukjent tittel» Oppdragssted

Detaljer

A 68 FLESBERG STAVKIRKE

A 68 FLESBERG STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 60 / 2014 A 68 FLESBERG STAVKIRKE Undersøkelse og behandlingsforslag for maling i himlingen Mille Stein og Edwin Verweij Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2,

Detaljer

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER NIKU OPPDRAGSRAPPORT 189/2012 A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Stein, Mille Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

A 128 RINGEBU STAVKIRKE

A 128 RINGEBU STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 169/2013 A 128 RINGEBU STAVKIRKE Konservering av dekor på korets østvegg Delrapport 3 Anne Apalnes Ørnhøi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

Konserveringsarbeidet ble utført i uke 32, 2005 av konservator Brit Heggenhougen.

Konserveringsarbeidet ble utført i uke 32, 2005 av konservator Brit Heggenhougen. nn Dato: 17.02.2006 Til: Riksantikvaren Fra: NIKU Emne: Hove kirke, konservering av veggdekor i våpenhus Oppdragsgiver: Riksantikvaren v/ Harald Ibenholt Topografisk nr: A 291 Vik i Sogn Prosjektnr. NIKU:

Detaljer

B.359. RØROS. SKANSVEIEN 14. Fargeundersøkelser av panelbord og rådgiving om farger og materialbruk

B.359. RØROS. SKANSVEIEN 14. Fargeundersøkelser av panelbord og rådgiving om farger og materialbruk NIKU OPPDRAGSRAPPORT 192/2014 B.359. RØROS. SKANSVEIEN 14. Fargeundersøkelser av panelbord og rådgiving om farger og materialbruk Jon Brænne Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2,

Detaljer

A.F.166 NES KIRKE TILSTANDSVURDERING AV KALKMALERIENE I KORET SAMT BEHANDLINGSFORSLAG

A.F.166 NES KIRKE TILSTANDSVURDERING AV KALKMALERIENE I KORET SAMT BEHANDLINGSFORSLAG NIKU OPPDRAGSRAPPORT 166/2014 A.F.166 NES KIRKE TILSTANDSVURDERING AV KALKMALERIENE I KORET SAMT BEHANDLINGSFORSLAG Nes, Sauherad kommune, Telemark Susanne Kaun NIKU Oppdragsrapport 166/2014 Norsk institutt

Detaljer

Notat. Dato: 09.10.2014 Til: Larvik kommune v/kjetil Stender Fra: Mur og Mer v/ Hilde Viker Berntsen

Notat. Dato: 09.10.2014 Til: Larvik kommune v/kjetil Stender Fra: Mur og Mer v/ Hilde Viker Berntsen Dato: 09.10.2014 Til: Larvik kommune v/kjetil Stender Fra: Mur og Mer v/ Hilde Viker Berntsen Emne: Munken kino, Larvik. Muralmalerier i sal. Tilstandsvurdering og anbefaling av tiltak Figur 1. Kinosal

Detaljer

B.f.359. RØROS. SLEGGVEIEN 8

B.f.359. RØROS. SLEGGVEIEN 8 NIKU OPPDRAGSRAPPORT 197/2014 B.f.359. RØROS. SLEGGVEIEN 8 Separering, klassifisering og datering av tapetfragmenter funnet på sydveggen i det nåværende kjøkkenet, tidligere kammers Jon Brænne NIKU Oppdragsrapport

Detaljer

Rapport Kunst og inventar nr. 72/2008. A 373 Alstadhaug kirke. Konservering av kalkmalerier. Brit Heggenhougen. Fig 1 Kalkmalerier i korbuen I1KU

Rapport Kunst og inventar nr. 72/2008. A 373 Alstadhaug kirke. Konservering av kalkmalerier. Brit Heggenhougen. Fig 1 Kalkmalerier i korbuen I1KU Rapport Kunst og inventar nr. 72/2008 A 373 Alstadhaug kirke Konservering av kalkmalerier Brit Heggenhougen Fig 1 Kalkmalerier i korbuen I1KU NIKU Kunst og inventar 72/2008 1. Bakgrunn I forbindelse med

Detaljer

B1 Kommunenes Hus i Oslo Restaurering av mosaikkene på fasaden

B1 Kommunenes Hus i Oslo Restaurering av mosaikkene på fasaden NIKU Oppdragsrapport 250/2011 B1 Kommunenes Hus i Oslo Restaurering av mosaikkene på fasaden Susanne Kaun Mosaikk i Håkon VIIs gate under behandling Konservator Ellen Hole, NIKU, bearbeider et område med

Detaljer

INKOGNITOGATEN 1, 0258 OSLO

INKOGNITOGATEN 1, 0258 OSLO NIKU OPPDRAGSRAPPORT 86/2012 INKOGNITOGATEN 1, 0258 OSLO Konservering av veggmalerier av Bernhard Folkestad Anne Apalnes Ørnhøi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 9/2014. Bestum skole. Rensing av sementbaserte byster

Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 9/2014. Bestum skole. Rensing av sementbaserte byster Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 9/2014 Bestum skole Rensing av sementbaserte byster. Oppdrag Rensing av sementbaserte byster Oppdragssted Bestum skole, Holgerslystveien 18 Oppdragsgiver Undervisningsbygg

Detaljer

Notat. 2. Puss- og overflatebehandling utført av murhåndverker 1

Notat. 2. Puss- og overflatebehandling utført av murhåndverker 1 Dato: 11.9.2012 Til: Balestrand kirkelig fellesråd Fra: NIKU v/ konservator Hilde Viker Berntsen Emne: Kvamsøy kirke. Murerarbeid og oppfølging av kalkmalerikonservering 1. Bakgrunn På bakgrunn av NIKUs

Detaljer

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 81/2015 A206 HOLUM KIRKE. Rensing og retusjering av panelmaleri på galleribrystning. Anne Apalnes Ørnhøi

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 81/2015 A206 HOLUM KIRKE. Rensing og retusjering av panelmaleri på galleribrystning. Anne Apalnes Ørnhøi NIKU OPPDRAGSRAPPORT 81/2015 A206 HOLUM KIRKE Rensing og retusjering av panelmaleri på galleribrystning Anne Apalnes Ørnhøi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum,

Detaljer

Hammerfest rådhus. Tilstandsvurdering av maleriet i bystyresalen.

Hammerfest rådhus. Tilstandsvurdering av maleriet i bystyresalen. NIKU Oppdragsrapport 100/2010 Hammerfest rådhus. Tilstandsvurdering av maleriet i bystyresalen. Nina R. Kjølsen Detalj av bystyremaleriet i Hammerfest rådhus. 03.05.2010, NIKU Til: Hammerfest Kommune,

Detaljer

Stenkjellerene på Bryggen i Bergen

Stenkjellerene på Bryggen i Bergen NIKU Oppdragsrapport nr 193/2009 Stenkjellerene på Bryggen i Bergen Enkel tilstandsvurdering og forslag til utbedringer Ellen Hole Bygning VI-VII g, vestvegg. 2 Stenkjellere, Bryggen INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

A 252 MOSTER GAMLE KIRKE KONSERVERING AV KALKMALERIENE I KOR SAMT INNVENDIGE PUSS- OG KALKARBEID

A 252 MOSTER GAMLE KIRKE KONSERVERING AV KALKMALERIENE I KOR SAMT INNVENDIGE PUSS- OG KALKARBEID NIKU OPPDRAGSRAPPORT 118/2013 A 252 MOSTER GAMLE KIRKE KONSERVERING AV KALKMALERIENE I KOR SAMT INNVENDIGE PUSS- OG KALKARBEID Bømlo kommune, Hordaland Susanne Kaun NIKU Oppdragsrapport 118/2013 Norsk

Detaljer

A 285 Urnes stavkirke. Konsolidering av limfargedekoren i koret.

A 285 Urnes stavkirke. Konsolidering av limfargedekoren i koret. NIKU Oppdragsrapport 160/2012 A 285 Urnes stavkirke. Konsolidering av limfargedekoren i koret. Mille Stein og Tone Olstad Koret i Urnes stavkirke fotografert etter behandling. Foto: Birger Lindstad 2011.

Detaljer

Grip stavkirke. Behandling av hvit himling vest i kirkerommet. Dokumentasjon av interiøret

Grip stavkirke. Behandling av hvit himling vest i kirkerommet. Dokumentasjon av interiøret NIKU Oppdragsrapport 117/2009 Grip stavkirke. Behandling av hvit himling vest i kirkerommet. Dokumentasjon av interiøret Tone M. Olstad 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Vending av limfargen... 5 2.1 Erfaringer

Detaljer

A202 ODDERNES KIRKE, KRISTIANSAND KOMMUNE, VEST-AGDER

A202 ODDERNES KIRKE, KRISTIANSAND KOMMUNE, VEST-AGDER NIKU OPPDRAGSRAPPORT 190/2012 A202 ODDERNES KIRKE, KRISTIANSAND KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Stein, Mille Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2,

Detaljer

A 288 UNDREDAL STAVKIRKE

A 288 UNDREDAL STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 150/2013 A 288 UNDREDAL STAVKIRKE Konservering av limfargedekor og prekestol Dagheid Berg Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo

Detaljer

A 69 ROLLAG STAVKIRKE

A 69 ROLLAG STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 61/2014 A 69 ROLLAG STAVKIRKE Infrarød undersøkelse av overmalt dekor. Tilstandsundersøkelse og behandlingsforslag for blå veggmaling Mille Stein og Edwin Verweij NIKU Oppdragsrapport

Detaljer

A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Tilstandsregistrering av kunst og inventar

A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Tilstandsregistrering av kunst og inventar NIKU Oppdragsrapport 188/2009 A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Mille Stein Tromøy kirkes altertavle trenger behandling. Foto: Iver Schonhowd, Riksantikvaren 2009. Befaringsrapport. Bakgrunn

Detaljer

Vestfoldkonservatorene/ I. Korvald og H. V. Berntsen. Rapport 1/ 2016. Holmestrand kirke. Behandling av draperimaleri

Vestfoldkonservatorene/ I. Korvald og H. V. Berntsen. Rapport 1/ 2016. Holmestrand kirke. Behandling av draperimaleri Vestfoldkonservatorene/ I. Korvald og H. V. Berntsen. Rapport 1/ 2016 Holmestrand kirke Behandling av draperimaleri Oppdrag Behandling av draperimaleri Oppdragssted Holmestrand kirke Oppdragsgiver Kirkevergen

Detaljer

Anvendt forskning. Det relevante museum 27.10.2015. Merete Winness, konservator NKF-N Avdelingsleder for NIKUs konserveringsavdeling

Anvendt forskning. Det relevante museum 27.10.2015. Merete Winness, konservator NKF-N Avdelingsleder for NIKUs konserveringsavdeling Anvendt forskning Det relevante museum 27.10.2015 Merete Winness, konservator NKF-N Avdelingsleder for NIKUs konserveringsavdeling Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) er et uavhengig forsknings-

Detaljer

NIKU Oppdragsrapport nr. 56/2010. "Helvete", Røst kommune. Fjerning av tagging i 2009. Terje Norsted 11K

NIKU Oppdragsrapport nr. 56/2010. Helvete, Røst kommune. Fjerning av tagging i 2009. Terje Norsted 11K NIKU Oppdragsrapport nr. 56/2010 "Helvete", Røst kommune. Fjerning av tagging i 2009 Terje Norsted 11K NIKU Oppdragsrapport 56/2010 "Helvete", Røst kommune. Fjerning av tagging i 2009 Terje Norsted, konservator

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 2. Observasjoner Det ble på befaringen opplyst om at det kun er registrert sprekker og riss i øverste etasje i trapperom mot vest, se figur 1 for trapperommets beliggenhet. Øvrige deler av bygningen er

Detaljer

Knut Fægris hus. Behandling av mural jugendstilsdekor i hall og trapperom. Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 13/2014

Knut Fægris hus. Behandling av mural jugendstilsdekor i hall og trapperom. Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 13/2014 Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 13/2014 Knut Fægris hus G nr. 165/B nr. 471 Villaveien 9, Bergen Behandling av mural jugendstilsdekor i hall og trapperom. Sammendrag Malte overflater på mur i hall og

Detaljer

Bf1 Akershus festning, Fengselskirken

Bf1 Akershus festning, Fengselskirken NIKU Oppdragsrapport 13/2012 Bf1 Akershus festning, Fengselskirken Fargeundersøkelse av eksteriør Foto: Norske kirkebygg Ellen Hole 1 Fengselskirken, fargeundersøkelse av eksteriør Oppdragsgiver: Multiconsult/Nasjonale

Detaljer

B.f. 253. Rosendal Baroniet Rapport fra arbeid i 2011 og befaring for å vurdere og diskutere tiltakene som skal utføres i rom 206, Biblioteket i 2012

B.f. 253. Rosendal Baroniet Rapport fra arbeid i 2011 og befaring for å vurdere og diskutere tiltakene som skal utføres i rom 206, Biblioteket i 2012 NIKU. Oppdragsrapport. nr. 23/2012 B.f. 253. Rosendal Baroniet Rapport fra arbeid i 2011 og befaring for å vurdere og diskutere tiltakene som skal utføres i rom 206, Biblioteket i 2012 Jon Brænne Baroniet

Detaljer

B.f. 253. Kvinnherad. Rosendal Baroniet Vannskader januar 2011. Vurdering av tilstanden etter istandsettingen. Oktober 2011

B.f. 253. Kvinnherad. Rosendal Baroniet Vannskader januar 2011. Vurdering av tilstanden etter istandsettingen. Oktober 2011 NIKU. Oppdragsrapport. nr.246/2011 B.f. 253. Kvinnherad. Rosendal Baroniet Vannskader januar 2011. Vurdering av tilstanden etter istandsettingen. Oktober 2011 Jon Brænne Rosendal. Rom 115. Baronens soverom.

Detaljer

Notat. Dato: 23.06.2015 Til: Statsbygg Sør v/ Forvaltningssjef Jan Dyre Vaa Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen

Notat. Dato: 23.06.2015 Til: Statsbygg Sør v/ Forvaltningssjef Jan Dyre Vaa Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen Dato: 23.06.2015 Til: Statsbygg Sør v/ Forvaltningssjef Jan Dyre Vaa Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen Emne: Tollboden i Porsgrunn, Undersøkelser av vegger i rom 107, 208 og 109/

Detaljer

RESTAURERING AV ET 1600-TALLS GAVLFELT

RESTAURERING AV ET 1600-TALLS GAVLFELT NIKU OPPDRAGSRAPPORT 16/2013 RESTAURERING AV ET 1600-TALLS GAVLFELT A 44 Feiring kirke. Eidsvoll kommune Karen Mengshoel Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum,

Detaljer

B.359. RØROS. KJERKGATA 46 Hus nr. 259. «Ålbyggården». Fargeundersøkelse av fasaden.

B.359. RØROS. KJERKGATA 46 Hus nr. 259. «Ålbyggården». Fargeundersøkelse av fasaden. NIKU OPPDRAGSRAPPORT 180/2013 B.359. RØROS. KJERKGATA 46 Hus nr. 259. «Ålbyggården». Fargeundersøkelse av fasaden. Jon Brænne Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum,

Detaljer

Selje klosterruin, konservering 2014

Selje klosterruin, konservering 2014 B a k k e n & M a g n u s s e n A / S K n u t H a m s u n d s v e g 8 2 6 8 5 G a r m o w w w. r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d. n o Selje klosterruin, konservering 2014 Foto fra i-phone 2914:

Detaljer

MONTERINGSANVISNING FOLIE

MONTERINGSANVISNING FOLIE MONTERINGSANVISNING FOLIE Rengjøring Alle overflater skal betraktes som skitne og skal avfettes med løsningsmiddel før montering av folie. Anbefalt fremgangsmåte; 1. Ta godt med rensevæske på en klut og

Detaljer

A291 HOPPERSTAD STAVKIRKE. KONSERVERING AV ALTERTAVLEN

A291 HOPPERSTAD STAVKIRKE. KONSERVERING AV ALTERTAVLEN NIKU OPPDRAGSRAPPORT 102/2013 A291 HOPPERSTAD STAVKIRKE. KONSERVERING AV ALTERTAVLEN Vik i Sogn Mille Stein, Christina Spaarschuh, Merete Winness Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata

Detaljer

1. Bakgrunn. Notat. Dato: 01.06.2015 Til: Malermester Roald Larsen A/S v/ Øistein Nicolaisen Fra: Mur og Mer v/ Hilde Viker Berntsen

1. Bakgrunn. Notat. Dato: 01.06.2015 Til: Malermester Roald Larsen A/S v/ Øistein Nicolaisen Fra: Mur og Mer v/ Hilde Viker Berntsen Dato: 01.06.2015 Til: Malermester Roald Larsen A/S v/ Øistein Nicolaisen Fra: Mur og Mer v/ Hilde Viker Berntsen Emne: Herman Fossgt. 4. Oslo Anbefaling av tiltak. Puss- og malingsarbeid 1. Bakgrunn Hovedinngang

Detaljer

A 128 Ringebu stavkirke

A 128 Ringebu stavkirke NIKU Oppdragsrapport 237/2011 A 128 Ringebu stavkirke Retusjering av limfargedekor og konsolidering av limfarge innside skip Delrapport 2 Anne Apalnes Ørnhøi 1 INNLEDNING... 4 1.1 KORT BESKRIVELSE OG HISTORIKK...

Detaljer

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand Elevene tegner forslaget til relieffet sitt ferdig før de får besøk av DKS-produksjonen og kunstnerne. Dette kan de for eksempel gjøre i kunst og håndverkstimene.

Detaljer

Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009

Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009 NIKU Oppdragsrapport 128/2009 Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009 Tone Olstad 2 Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer.

Detaljer

NIKU. Oppdragsrapport. nr.29/2011

NIKU. Oppdragsrapport. nr.29/2011 NIKU. Oppdragsrapport. nr.29/2011 B.f. 253. Rosendal Baroniet Befaring for å vurdere tistanden på interiøret i rom 206 Biblioteket, anbefale tiltak og forberede konserveringsarbeidene som skal utføres

Detaljer

B. 359. RØROS. BERGMANNSGATA 1

B. 359. RØROS. BERGMANNSGATA 1 NIKU OPPDRAGSRAPPORT 132/2012 B. 359. RØROS. BERGMANNSGATA 1 Hus Nr. 1a. «Direktørgården». Fargeundersøkelse av fasaden mot Bergmannsgata Jon Brænne Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata

Detaljer

Klevfos - en helseattest?

Klevfos - en helseattest? Klevfos - en helseattest? forsker/sivilarkitekt Anne-Cathrine Flyen, NIKU Klevfos en helseattest? Kort presentasjon Hvor ofte har NIKU slike oppdrag, - viktig kompetanse Hvorfor ble NIKU engasjert til

Detaljer

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU

NIKU Oppdragsrapport 140/2010. Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU NIKU Oppdragsrapport 140/2010 Gjenanvendte bygningsdeler i- Jostedalen kirke? Ola Storsletten FIKU Gjenanvendte bygningsdeler i Jostedalen kirke? Rapport I forbindelse med et prosjekt for Riksantikvaren

Detaljer

Monteringsanvisning Verona kjøkken rettvegg

Monteringsanvisning Verona kjøkken rettvegg Monteringsanvisning Verona kjøkken rettvegg Sist oppdatert 26.03.2008 Innsats NI-22 bifold eller panorama Stålpipe Kan monteres med stålpipe ved hjelp av senterforskyver. Skorsteinstrekk Anbefalt pipelengde

Detaljer

sk ap ditt unike uttrykk

sk ap ditt unike uttrykk sk ap ditt unike uttrykk TEKNIKKER FOR EFFEKTER I GULL OG KOBBER God smak fortjener det beste FORSIDE: VEGG: LADY PURE COLOR 9938 DEMPET SORT DEKORPLATE: TO STRØK LADY PURE COLOR 9938 DEMPET SORT + LADY

Detaljer

sk ap ditt unike uttrykk teknikker FOR effekter i gull Og KOBBeR

sk ap ditt unike uttrykk teknikker FOR effekter i gull Og KOBBeR sk ap ditt unike uttrykk teknikker FOR effekter i gull Og KOBBeR God smak fortjener det beste forside: vegg: LADY pure color 9938 dempet sort dekorplate: to strøk LADY pure color 9938 dempet sort + LADY

Detaljer

Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 11/2014. Tokerud skole. Dokumentasjon og demontering av. OKK 00504 «Geologisk vegg»

Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 11/2014. Tokerud skole. Dokumentasjon og demontering av. OKK 00504 «Geologisk vegg» Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 11/2014 Tokerud skole Dokumentasjon og demontering av OKK 00504 «Geologisk vegg». Oppdrag Dokumentasjon og demontering av «Geologisk vegg» Oppdragssted Tokerud skole.

Detaljer

Skrik og Madonna konserveringen

Skrik og Madonna konserveringen Skrik og Madonna konserveringen Da Skrik og Madonna kom til rette i 2006, ble det klart at begge maleriene var påført nye skader. De hadde vært utsatt for påkjenninger, både i forbindelse med selve ranet

Detaljer

Oppmåling og tilstand. Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø

Oppmåling og tilstand. Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø Oppmåling og tilstand Gammelfjøset på Skjetlein videregående skole 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø 1 Innhold Innledning Oppmåling 1. etasje 2. etasje 3. etasje Snitt Fasader Gammelfjøsets tilstand Kilder

Detaljer

Tautra klosterruin, konservering 2014

Tautra klosterruin, konservering 2014 B a k k e n & M a g n u s s e n A / S K n u t H a m s u n d s v e g 8 2 6 8 5 G a r m o w w w. r e s t a u r e r i n g s v e r k s t a d. n o Tautra klosterruin, konservering 2014 Foto 20050723_002: Siste

Detaljer

Notat. Dato: 27.06.2015 Til: Tjøme kirkelig fellesråd v/ kirkeverge Brooke Bakken Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen

Notat. Dato: 27.06.2015 Til: Tjøme kirkelig fellesråd v/ kirkeverge Brooke Bakken Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen Dato: 27.06.2015 Til: Tjøme kirkelig fellesråd v/ kirkeverge Brooke Bakken Fra: Mur og Mer v/ konservator NKF-N Hilde Viker Berntsen Emne: Tjøme kirke, tårn. Tilstandsvurdering med anbefaling av tiltak

Detaljer

Overflater og fasader

Overflater og fasader Eidsvollsbygningen 1814-2014 Eidsvollsbygningen 1814-2014 Overflater og fasader 1 Restaurering av kjelleren Tekst: Fete typer Design: Bardus Design Foto: Trond Isaksen Februar 2014 2 Eidsvollsbygningen

Detaljer

Fargeundersøkelser av eksteriøret

Fargeundersøkelser av eksteriøret Oppdragsrapport nr. 124/2010 B.359. Røros Kjerkgata 29 Fargeundersøkelser av eksteriøret Jon Brænne Røros. Kjerkgata. 17. mai. Trolig 1912. Kjerkgata 29 under bygging. Dato: 17.6.2010 Til: Riksantikvaren

Detaljer

Dette bør du tenke gjennom før du begynner

Dette bør du tenke gjennom før du begynner Gode Rom Dette bør du tenke gjennom før du begynner Rommets form kan være av gjør ende for hvor og hvordan du skal benytte panel. Her gir vi deg noen ideer om hvordan rommet endrer form og karakter ved

Detaljer

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 24/2012 RÅDHUSET, SKIEN

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 24/2012 RÅDHUSET, SKIEN NIKU OPPDRAGSRAPPORT 24/2012 RÅDHUSET, SKIEN Arkeologisk overvåking og dokumentasjon av grøft i bakgården til rådhuset i Skien Jordahl, Hanne Ekstrøm Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata

Detaljer

OVERFLATER OVERFLATER

OVERFLATER OVERFLATER 40 OVERFLATER OVERFLATER Stikkordregister En nymalt flate er lettere å holde ren enn en nedslitt flate. En hel tapet beskytter veggen bedre enn en skadet tapet. En ødelagt skapdør reduserer verdien på

Detaljer

Gamlestua, Heierstad. Gbrnr.: 18 / 1. HOF kommune. Askeladden ID 86490-1

Gamlestua, Heierstad. Gbrnr.: 18 / 1. HOF kommune. Askeladden ID 86490-1 Gamlestua, Heierstad Gbrnr.: 18 / 1 HOF kommune Askeladden ID 86490-1 1 Kart som viser Heierstad i Hof kommune, og stuas plassering i forhold til de andre husene på gården. 2 Heierstad Gamlestua, Heierstad

Detaljer

Vaskeanvisning for innendørs sportsgulv Versjon 2.2 2014.07.20

Vaskeanvisning for innendørs sportsgulv Versjon 2.2 2014.07.20 Daglig renhold Atramex Starcleaner Citro Sport / Atramex 625 Orangeclean Flekkfjerning Atramex 625 Orangeclean Spesifikke urenheter og overflateendringer, som fargeforandringer; skader; tyggegummi etc.

Detaljer

NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader

NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader NORDNES SKOLE tilstandsvurdering tak og fasader Bergen kommunale bygg Bergen, 27.02.2009 Bakgrunn BKB skal rehabilitere tak og fasader på Nordnes skole. Før tekniske beskrivelser kan utarbeides, har Fylkesnes

Detaljer

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA Drøbak, 04.08.2014 Befaring med tilstandsvurdering /registrering. Eiendommen Bråtan. Gnr. 58, Bnr. 161 i Frogn Kommune. Adresse: Fagerstrandveien 276, 1455 Nordre Frogn

Detaljer

Mål din nye Chalet. den nye boen. boen chalet og chaletino

Mål din nye Chalet. den nye boen. boen chalet og chaletino 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Mål din nye Chalet den nye boen DIMENSJONEN boen chalet og chaletino chalet design

Detaljer

REGISTRERINGAV MIDDELALDERSKE KIRKEGÅRDERI TILKNYTNING TIL DAGENS KIRKESTEDER.2014.

REGISTRERINGAV MIDDELALDERSKE KIRKEGÅRDERI TILKNYTNING TIL DAGENS KIRKESTEDER.2014. NIKU OPPDRAGSRAPPORT 112/2014 C(pÅ'1-13(1',D,c1,111 REGISTRERINGAV MIDDELALDERSKE KIRKEGÅRDERI TILKNYTNING TIL DAGENS KIRKESTEDER.2014. Vesterålen og Troms Brendalsmo, Jan fl I. s I NIKU Oppdragsrapport

Detaljer

Tarkett AS Postboks 500 Brakerøya, N-3002 Drammen. Besøksadr.: Omstedgata 2, N-3012 Drammen. Telefon: +47 32 20 92 00 Telefax: +47 32 20 92 01

Tarkett AS Postboks 500 Brakerøya, N-3002 Drammen. Besøksadr.: Omstedgata 2, N-3012 Drammen. Telefon: +47 32 20 92 00 Telefax: +47 32 20 92 01 1 2 Veggvinyl kan monteres både horisontalt og vertikalt, avhengig av mønsteret. Denne monteringsanvisningen beskriver både horisontal (H 3) og vertikal (V 7) montering. Forsikre deg om hvilken monteringsform

Detaljer

KJØPEHJELP Bordplater og ben

KJØPEHJELP Bordplater og ben KJØPEHJELP Bordplater og ben SIKKERHET Alle bordplatene, benbukkene, bena og understellene er testet og godkjent for en belastning på maks. 50 kg. Herdet glass skal behandles forsiktig! En skadet kant

Detaljer

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien KOMPLEKS 2541 Magasin Skien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Telemark Kommune: 806/Skien Opprinnelig funksjon: Magasin Nåværende funksjon: Magasin Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby 2/32 Farsund kommune R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R

Detaljer

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

Monteringsanvisning. Stokkebygd hytte. Prod.nr. HOUSEPETER

Monteringsanvisning. Stokkebygd hytte. Prod.nr. HOUSEPETER Monteringsanvisning Stokkebygd hytte Prod.nr. HOUSEPETER Innhold 1. Dette trenger du... 3 2. Underlag... 3 3. Montere veggene... 3 4. Tak... 4 4.1 Tak uten isolasjon... 4 4.2 Isolert tak med takbjelker

Detaljer

For at du ikke skal gjøre noen feil og for å få full glede av gulvet ditt i mange år, anbefaler vi at du leser leggeanvisningen nedenfor grundig.

For at du ikke skal gjøre noen feil og for å få full glede av gulvet ditt i mange år, anbefaler vi at du leser leggeanvisningen nedenfor grundig. For at du ikke skal gjøre noen feil og for å få full glede av gulvet ditt i mange år, anbefaler vi at du leser leggeanvisningen nedenfor grundig. LEGGEANVISNING BRUK BRUKSOMRÅDE Floor in a box vinylgulv

Detaljer

Trinnvise anvisninger Ulike typer maling og lakk

Trinnvise anvisninger Ulike typer maling og lakk Trinnvise anvisninger Ulike typer maling og lakk Underlagstrøk grunnlaget Du får bedre heftevne og dekning hvis du først påfører et underlagstrøk eller grunning. Den har spesielle egenskaper som skiller

Detaljer

Bordplater og ben KJØPEHJELP SIKKERHET

Bordplater og ben KJØPEHJELP SIKKERHET KJØPEHJELP Bordplater og ben SIKKERHET Alle bordplatene, benbukkene, bena og understellene er testet og godkjent for en belastning på maks. 50 kg. Herdet glass skal behandles forsiktig! En skadet kant

Detaljer

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 231/2012 HOVTUN. Kulturminnefaglig innspill til reguleringsplan for Hovtun, Hurum kommune. Berg, Sveinung Lindblom, Inge

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 231/2012 HOVTUN. Kulturminnefaglig innspill til reguleringsplan for Hovtun, Hurum kommune. Berg, Sveinung Lindblom, Inge NIKU OPPDRAGSRAPPORT 231/2012 HOVTUN Kulturminnefaglig innspill til reguleringsplan for Hovtun, Hurum kommune Berg, Sveinung Lindblom, Inge Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2,

Detaljer

Hjelp med GULV oppbygging, fallbygging, sparkling og avretting BRUKSANVISNING

Hjelp med GULV oppbygging, fallbygging, sparkling og avretting BRUKSANVISNING Hjelp med GULV oppbygging, fallbygging, sparkling og avretting BRUKSANVISNING For- og etterarbeid 1. Rengjøring av alle gulv 2. Priming av alle gulv Grovrengjør og støvsug overflaten nøye. Påse at det

Detaljer

KJØPEHJELP Bordplater og ben

KJØPEHJELP Bordplater og ben KJØPEHJELP Bordplater og ben SIKKERHET Alle bordplatene, benbukkene, bena og understellene er testet og godkjent for en belastning på maks. 50 kg. Herdet glass skal behandles forsiktig! En skadet kant

Detaljer

Montering og Bruksanvisning Verandaseksjoner

Montering og Bruksanvisning Verandaseksjoner Montering og Bruksanvisning Verandaseksjoner Rev.nr: 150623-NO Bormaskin/Skrutrekker Karmskrue eller Montasjehylse Monteringsverktøy Vater Tommestokk Kiler (boardbiter) Isolasjonsdrev Nr 42 / 23.06.2015

Detaljer

Fargeundersøkelse av eksteriøret på hovedbygningen

Fargeundersøkelse av eksteriøret på hovedbygningen Oppdragsrapport nr. 130/2012 B.359. Røros landsogn Mattisvollen Fargeundersøkelse av eksteriøret på hovedbygningen Jon Brænne Røros. Landsogn. Mattisvollen. Hovedfasaden mot sør. Boligdelen til høyre,

Detaljer

STIGA PARK 107M 8211-3036-01

STIGA PARK 107M 8211-3036-01 STIGA PARK 107M 8211-3036-01 1. Park -1993 5. 2. Park -1993 6. 3. Park -1993 7. 4. Park -1993 8. 9. 13. 10. 14. 11. 15. A+5 A B+5 B 12. 16. NORSK NO SYMBOLER Følgende symboler finnes på maskinen for å

Detaljer

Kvilesteinen fra Fosseland

Kvilesteinen fra Fosseland Kvilesteinen fra Fosseland Av Endre Wrånes på oppdrag for Fylkeskonservatoren i Vest-Agder Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter Ansvarlig for rapporten: Endre Wrånes Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter

Detaljer

Monteringsinstruks Eventyrlig

Monteringsinstruks Eventyrlig Monteringsinstruks Eventyrlig Alle våre kasser er merket med rødt på skruene på den siden de skal åpnes. For å spare tid kan det lønne seg å skru skruene bare nesten helt ut og la dem stå i lokket når

Detaljer

Klokkergården Studentboligtun UTVASKING - SPESIELT FOR DEG. Studentsamskipnaden i Vestfold 3303 7900 bolig.siv@hive.no www.sivbolig.

Klokkergården Studentboligtun UTVASKING - SPESIELT FOR DEG. Studentsamskipnaden i Vestfold 3303 7900 bolig.siv@hive.no www.sivbolig. Jif og gryteskrubb. Gardinene ristes / vaskes. Hybler med kjøkken: Skaper og platetopp vaskes. Kjøleskap vaskes og fryses av. Vifte vaskes og filter rengjøres. (Noen filter må byttes og ikke rengjøres.)

Detaljer

Rein klosterruin, utført arbeid i 2013

Rein klosterruin, utført arbeid i 2013 B a k k e n & M a g n u s s e n A / S M e l l o m i l a 4 0, 7 0 1 8 T R O N D H E I M www.restaureringsverkstad.no Rein klosterruin, utført arbeid i 2013 Foto: 20050149_042 Vestvegg på Rein klosterruin,

Detaljer

Tapetsering - En veiledning for deg som gjør det selv

Tapetsering - En veiledning for deg som gjør det selv Tapetsering - En veiledning for deg som gjør det selv www.storeys.no Dette trenger du: Vater (loddesnor) Tommestokk Saks Blyant Skrutrekker Bred stålsparkel Pensel Malerrulle Tapetkniv Svamp (filler) Tilstryker

Detaljer

GALANT Arbeidsbordserie

GALANT Arbeidsbordserie KJØPEHJELP GALANT Arbeidsbordserie DESIGN Olle Lundberg, Henrik Preutz VEDLIKEHOLDSRÅD Tørk av med en fuktig klut og mildt såpevann. Tørk deretter av med en ren, tørr klut. SIKKERHET Herdet glass må behandles

Detaljer

Åsgårdstrand Studentboliger UTVASKING - SPESIELT FOR DEG

Åsgårdstrand Studentboliger UTVASKING - SPESIELT FOR DEG Din hybel Madonna O 1 har fått bad + gang som nedvaskingsområde. avfettingsmiddel (f.eks. en blanding av grønnsåpe og salmiakk) - spray på, la virke litt, vask med skrubb, spyl av med dusjen og tørk over

Detaljer

Røros. Kjerkgata 54 Matr. 263/264 Fargeundersøkelse av fasaden mot Kjerkgata

Røros. Kjerkgata 54 Matr. 263/264 Fargeundersøkelse av fasaden mot Kjerkgata Kunst og inventar nr. 44/år 2007 Røros. Kjerkgata 54 Matr. 263/264 Fargeundersøkelse av fasaden mot Kjerkgata Jon Brænne Malerikonservator/forsker Kjerkgata 54. 29.6.2007. Foto. J. Brænne. Dato: 30.8.2007

Detaljer

Flytende/2-lock WOOD

Flytende/2-lock WOOD LEGGEANVISNING Flytende/2-lock WOOD FORUTSETNINGER Flytende legging innebærer at parkettgulvet ikke skal festes (dvs. spikres eller limes) til undergulvet. Gulvet skal kunne bevege seg fritt etter forandringene

Detaljer

Monteringsveiledning av BoardWalk Rillet Massiv og Hul. 12.03.2011 TerrasseSpesialisten AS Arne Franck-Petersen

Monteringsveiledning av BoardWalk Rillet Massiv og Hul. 12.03.2011 TerrasseSpesialisten AS Arne Franck-Petersen Monteringsveiledning av BoardWalk Rillet Massiv og Hul 12.03.2011 Arne Franck-Petersen Side 2 av 7 Les vedlagt instruksjon før montering starter. Legg spesielt merke til avstanden mellom bordene, og hvordan

Detaljer

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling GAB nr: 182253936 Gnr/bnr: 51/3 Oppført: - 1961 Staten Roar Tønseth Sykehus Sykeavdelingen består av to parallelle, hvitpussete, treetasjes huskropper

Detaljer

Trykk, mønster og design

Trykk, mønster og design Trykk, mønster og design Tekst og bilder av Hilde Degerud Jahr Utgitt av Kunst i Skolen 2013 Fotografier, illustrasjoner eller tekst må ikke reproduseres eller benyttes i andre sammenhenger. www.kunstiskolen.no

Detaljer

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form

Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form 1 Fagdidaktisk refleksjonsnotat Tema: Formkontraster Abstrakt tredimensjonal form Inger Lise Sletten 1. Skulpturkurs IDE-PROSESS-RESULTAT 2. Undervisningsopplegg i tredimensjonal form 6.trinn Dag 1: Skulpturkurset

Detaljer

Teknisk informasjon, tips og monteringstegninger Terrassehus 380 cm x 563 cm

Teknisk informasjon, tips og monteringstegninger Terrassehus 380 cm x 563 cm Teknisk informasjon, tips og monteringstegninger Terrassehus 380 cm x 563 cm 1 Hjørnekonstruksjon 1. 45 mm profilerte bord utgjør en stabil veggkonstruksjon. 2. Skjult vindavstivning for optimal plassutnyttelse.

Detaljer

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Vedlegg til planforslaget: Detaljregulering av Frogner sentrum med omlegging av Duevegen Arkitektene Fosse og Aasen AS 13.10.2010 Sørum kommune Plan- og utbyggingsseksjonen

Detaljer

A 328 Rødven stavkirke, Rauma kommune, Møre og Romsdal. Tilstandsregistrering av kunst og inventar

A 328 Rødven stavkirke, Rauma kommune, Møre og Romsdal. Tilstandsregistrering av kunst og inventar NIKU Oppdragsrapport 163/2011 A 328 Rødven stavkirke, Rauma kommune, Møre og Romsdal. Tilstandsregistrering av kunst og inventar Mille Stein Middelalderkrusifikset i Rødven stavkirke. Foto: NIKU 2011 Befaringsrapport.

Detaljer

Leggeanvisning tepper og teppefliser.

Leggeanvisning tepper og teppefliser. Leggeanvisning tepper og teppefliser. Generelt Ved montering av tepper bør romtemperaturen være 18 25 0 C. Undergulv Fuktigheten i undergulvet må ikke overstige 90% RF. Fuktighet i tre og sponplater må

Detaljer

Flislegging av basseng

Flislegging av basseng Flislegging av basseng Denne veiledningen tar ikke mål av seg til å gi en full opplæring i flislegging. Hvis en ikke har lagt fliser før, bør en alliere seg med en som har gjort det. Veiledningen vektlegger

Detaljer