A291 HOPPERSTAD STAVKIRKE. KONSERVERING AV ALTERTAVLEN

Transkript

1 NIKU OPPDRAGSRAPPORT 102/2013 A291 HOPPERSTAD STAVKIRKE. KONSERVERING AV ALTERTAVLEN Vik i Sogn Mille Stein, Christina Spaarschuh, Merete Winness

2

3 Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: Tittel A291 HOPPERSTAD STAVKIRKE. KONSERVERING AV ALTERTAVLEN Vik i Sogn Rapporttype/nummer NIKU Oppdragsrapport 102/2013 Prosjektnummer Publiseringsdato Oppdragstidspunkt Juni 2013 Forfatter(e) Mille Stein, Christina Spaarschuh, Merete Winness Forsidebilde Hopperstad stavkirkes altertavle, fotografert etter konservering Foto: NIKU 2013 Sider 34 Tilgjengelighet Åpen Avdeling Konservering Prosjektleder Mille Stein Prosjektmedarbeider(e) Christina Spaarschuh, Merete Winness Kvalitetssikrer Merete Winness Oppdragsgiver(e) Fortidsminneforeningen Sammendrag Altertavlen i Hopperstad stavkirke er en katekismetavle i renessansestil. Den er datert Altertavlen og annet kunst og inventar i kirken ble tilstandsregistrert i Altertavlen ble tilstandsregistrert i kategori 3, dvs. til å være i så dårlig stand «at konsolidering bør utføres snarest». I juni 2013 ble altertavlen renset for overflatesmuss og konsolidert. De mest synlige skader (avskallinger) på altertavlens forside ble retusjert. Rapporten beskriver hvordan rensing, konsolidering og retusjering ble utført i kirken. Emneord Altertavle. Renessanse. Oljemaling. Limfarge. Avdelingsleder Merete Winness 3

4 Forord utførte NIKU på oppdrag for og i samarbeid med Riksantikvaren en tilstandsregistrering av kunst og inventar i Hopperstad stavkirke (Stein 2004). Altertavlen ble tilstandsregistrert i kategori 3, dvs. til å være i så dårlig stand «at konsolidering bør utføres snarest», med følgende beskrivelse: «Mye løs maling, særlig på rammeverket og på den dekorerte baksiden. Gulnet oljeoverflatebehandling på maleriet på forsiden. Svært støvet og skitten.» I juni 2010 utførte NIKU et forprosjekt i kirken, hvor blant annet altertavlen ble nærmere vurdert (Stein og Winness 2011). Oppdragsgiver var Riksantikvaren. Det ble anbefalt at den skulle støvrenses og flatekonsolideres med størlim. Videre ble det anbefalt at det skulle tas analyseprøve av overflatebelegget på forsiden. Prøven skulle analyseres for eventuelt å finne en egnet rensemetode for å fjerne overflatebelegget. I 2013 søkte Fortidsminneforeningen Riksantikvaren om midler til konservering av altertavlen. Prosjektet ble av økonomiske årsaker begrenset til fjerning av overflatesmuss, konsolidering av løs maling og retusjering av skader som var synlige fra koråpningen. Arbeidet ble utført av NIKU i kirken i perioden Arbeidet på forsiden ble utført fra stillas, og under til dels vanskelige forhold (fig. 20). Særlig trangt var det å arbeide med altertavlens bakside, og noe helopptak av denne er ikke mulig å ta (fig. 21). Om annet ikke er presisert er alle fotografier tatt av NIKU i perioden

5 Innholdsfortegnelse 1 Om altertavlen Altertavlen, forside Tilstand før behandling Konstruksjon og treverk Manglende elementer Sekundære overflatebehandlinger og overmaling Maling Behandling Rensing Konsolidering Retusjering Altertavlen, bakside Beskrivelse Tilstand før behandling Behandling Konsolidering av limfargedekoren på korets vestvegg Anvendte materialer og metoder. Tabell Klimalogging i kjellermagasin under sevicehuset Kilder Utrykte kilder Trykte kilder Bilder Altertavlens forside. Før behandling. Behandlingstester Altertavlens forside, etter behandling Altertavlens bakside Limfargedekor over apsisbuen (øst) Klimaregistrering i magasinet under servicehuset

6

7 1 Om altertavlen Altertavlen er en katekismetavle i renessansestil, i to etasjer med predella og vinger. Øverst er den avsluttet med en trekantgavl på hver side av et midtstilt panelmaleri med buet toppstykke. Altertavlen måler (215x210x35)cm. Den er utført i tre og er dekorert på begge sider med henholdsvis oljemaling og bladmetall på forsiden og limfarge på baksiden. Dekoren på altertavlens bakside ser ut til å være en gjentagelse av dekoren på forsiden: skriftfelt - med sitater fra Lutherske Katekisme (forsiden) - med gotisk skrift i de tre portalformete feltene, og med Den Seirende Kristus (nå overmalt på forsiden) og englehoder med vinger i trekantgavlene. Altertavlen (fig.1) er utført i vestnorsk snekkerstil (Anker og Havran 2005). I midtre portalfelt (forsiden) står skrevet «Ano 1621». Altertavlen hviler på alteret, som er i kleberstein. To spinkle stag er festet med spiker mellom den øverste delen av altertavlen og veggen i koret. Stagene er sagd og spikrene er galvaniserte, noe som kan tyde på at de er fra 1990-tallet da sprinkelanlegg ble montert i stavkirken. Tilsynshaver i Hopperstad stavkirke vet ikke om altertavlen ble flyttet ved montering av rør i koret, men NIKU mener det er sannsynlig at altertavlen ble midlertidig flyttet fordi det er svært trangt bak alteret og fordi rørene går opp langs baksiden av altertavlen og over denne. På baksiden av altertavlen er det to kraftige diagonale labanker, som kan være fra tiden da arkitekt P. A. Blix tilbakeførte Hopperstad stavkirke til tidligere utseende. Disse to labankene er malt med limfarge, og årstallet 86 er malt på begge (betyr sannsynligvis 1886). 1 I tillegg er det en smalere umalt labank med profiler, som NIKU mener kan være montert senere. I følge tilsynshaver til Hopperstad stavkirke, Kari Wiken Sunde, hører altertavlen opprinnelig ikke til i Hopperstad stavkirke. Den skal ha blitt plassert der av restaureringsarkitekt P.A. Blix, som skal ha kjøpt den. Uten å ta stilling til denne opplysningen er det i et hvert fall sikkert at altertavlen må ha vært plassert i et kor hvor det var plass til å gå rundt altertavlen ved ofring, slik at også den dekorerte baksiden kan ha blitt sett av menigheten. Tilsvarende tosidig bemalt altertavle har ikke vært alminnelig på 1600-tallet. 2 Altertavlen, forside 2.1 Tilstand før behandling Konstruksjon og treverk Konstruksjonen er i stabil tilstand. Det er ingen spor etter treborende insekter eller råte. Det er registrert åtte gjennomgående hull i altertavlen (fig.2), hvorav minst tre er å betrakte som skade (hullet gjennom lendekledet i Korsfestelsesbildet, hullet til venstre for engel i midtre skriftfelt, hull i søndre skriftfelt.) 1 I følge Wikipedia ble restaureringsarbeidet utført i perioden

8 2.1.2 Manglende elementer Det er tapphull på toppen av de tre toppstykkene og øverst på vingene (fig. 2). De fem hullene indikerer at det har vært dekorative, plastisk utformete elementer øverst på altertavlen. På midtre toppstykke mangler øverste del av vingen Sekundære overflatebehandlinger og overmaling. Originalt utseende Det ser ut til at overflaten tidligere er behandlet med olje eller ferniss (fig. 3-5). Dette kan ha blitt gjort for å mette den malte overflaten slik at fargene skulle komme tydeligere frem. Overflatebehandlingen har senere mørknet/gulnet og blitt mindre transparent, slik at fargene har mistet mye av sin intensitet og glans. Maleriene i toppstykkene er fullstendig overmalt, originalmaleriene kan så vidt skimtes gjennom overmalingen (fig.3-5). Likeledes er englehodene i skriftfeltene og deler av snekkerdetaljene overmalt. Originalmotivet i toppstykkests midtfelt, Den Seirende Kristus, sees på figur toppstykkets midtfelt, kan skimtes gjennom overmalingen (fig. 5), og vist som avtegning på figur 6. Altertavlens forside er til dels overmalt. I avskalinger og helligdager i overmalingen sees originalmalingen. På corpus har fargene vært rene og sterke, altertavlen har altså hatt en langt mer fargerik polykromi enn dagens. Det ble ikke utført fargeundersøkelse av altertavlen Maling Malingen på snekkerdetaljene er i dårligere stand enn malingen i skriftfeltene og på toppstykkene (fig.7). Malingen på snekkerdetaljene har utallige små avskallinger og binder generelt dårlig til underlaget. Avskallingene går både ned til en hvit grundering og til treverket. Overflaten var svært støvet og skitten. Den var dessuten tilsølt med stearinsprut fra lysene på alterbordet (fig. 8-10). 2.2 Behandling Rensing Støv og løst smuss ble forsiktig fjernet med pensel og støvsuger. Langs lister ble det også brukt polyuretansvamp. Deretter ble overflaten renset med bomullspinne dyppet i ammoniakkvann med ph 9,5. Bomullsdotten ble veldig skitten, men det var liten forskjell å se på renset og ikke-renset overflate. 2 Skriftfeltene reagerte på det vandige mediet. Disse ble ikke renset med ammoniakk, bare omhyggelig børstet med en liten svinehårspensel. Det var store mengder stearinsprut på altertavlen. Mesteparten av stearinen ble fjernet ved å smelte den inn i papir med varmeskje (68 75 C). Ikke all stearin lot seg fjerne på denne måte, overflaten fikk en økt glans i noen områder. Et gulaktig belegg ble liggende igjen etter rensingen. Det kan være en rest etter en tidligere overflatebehandling med en tørrende olje eller (oljeholdig?) ferniss. 2 Det ble også forsøkt å fjerne overflatesmuss med 3 % triammoniumcitrat. Resultatet var omtrent det samme, og da bruk av triammoniumcitrat krever nøyaktig etterrensing med deionisert vann, valgte vi å bruke ammoniakkvann, som ikke trenger å etterrenses. 8

9 2.2.2 Konsolidering Løs maling ble festet med et akrylbasert konsolideringsmiddel, Lascaux Medium for Konsolidering (LMK), tynnet med vann i forholdet 1:1, eller i ren form. 3 I en del områder var det nødvendig å etterbehandle med varmeskje (50 C) gjennom silikonbelagt polysterfilm (Melinex). Konsolideringsmiddelet ble påført med spisspensel. Dagen etter konsolideringen ble eventuelt limoverskudd fjernet med aceton. I det avrundede toppstykket over midtfeltet ble svart maling konsolidert med 2,5 % størlim og varmeskje Retusjering Avskallinger ned til hvit grundering ble retusjert med akvarellfarger. Likeledes ble skadene rundt hullet i lendekledet i midtre toppstykke retusjert med akvarellfarger (fig. 11). Figur 12 viser altertavlens forside etter behandling. 3 Altertavlen, bakside 3.1 Beskrivelse Så godt som alle deler på baksiden av altertavlen er malt med limfarge. Unntakene er de to stående ramtrærne på hver side av den midtre fyllingen, samt en labank som går diagonalt over baksiden fra nederste ramtre til øverste gavlfelt, de er umalt. De tre speilene har gul, gotisk skrift malt på sort bakgrunn. Den midterste fyllingen har rødmalt fris mens de to andre fyllingene har grønnmalte friser. I den øverste delen av altertavlen er det figurativ maling; Den Seirende Kristus på den sentrale fyllingen og et englehode med vinger i hvert av trekantfeltene på hver side. Bakgrunnsfargen i disse tre øverste feltene er grønn. De øvrige delene av rammeverket og vingene er malt med hvit limfarge. Øvre og nedre (horisontale) ramme er bredere og kraftigere enn de øvrige ramtrærne. På de horisontale delene kan man se grove verkstøyspor mens de vertikale ramtrærne har fine profiler. Det er rankedekor i flere farger på de kraftige horisontale delene, mens det er enkel rød dekor («S-er») på de vertikale ramtrærne på hver side av gavlfeltet. På ramtrærne i ytterkant av nordre og søndre fylling er det liknende enkel dekor i rødt og grønt. De små vingene på gavlfeltet og de større vingene på altertavlen ser ut til å ha vært malt ensfarget hvite, alternativt med en kontur i ytterkant i en farge som nå er bleknet til å være gulhvit. I den øverste buete rammen i gavlfeltet er det malt en strålende sol med ansikt. Solen er malt i gult og rødt. Grove gule pigmentkorn tyder på at det har blitt brukt auripigment. 3.2 Tilstand før behandling Konstruksjonen er i stabil tilstand. Det er ingen spor etter treborende insekter eller råte. Det ser ut til fyllingen i gavlfeltet og de to trekantfeltene tidligere er behandlet med olje eller ferniss. Man kan se mørkere skjolder nederst på fyllingen i gavlfeltet og en helligdag helt ytterst på det nordre 3 2,5 % størlim ble testet som konsolideringsmiddel. 9

10 trekantfeltet. Dette kan ha blitt gjort for å mette den malte overflaten slik at fargene skulle komme tydeligere frem. Resultatet er at limfargen virker mer transparent slik at man ser tremønsteret gjennom malingen og at fargene virker mørkere (fig.17-18). Malingen i skriftfeltene på de tre speilene er i dårligere stand enn malingen ellers (fig.13). Store områder med maling er gått tapt særlig på den midtre fyllingen og generelt i nedre del av fyllingene der folk kan ha kommet i berøring med den malte overflaten. (I følge tilsynshaver har de ingen opplysninger om hva teksten handler om.) 3.3 Behandling Støv og løst smuss ble forsiktig fjernet med pensel og støvsuger før løs maling ble konsolidert med 2,5 % størlim gjennom japanpapir. De to trekantfeltene med englehoder og maleriet i gavlfeltet ble ikke behandlet siden det ikke var løs maling på disse (fig ). Limløsningen ble varmet opp til 50 C og oppbevart på termos. Limet ble påført med pensel (25 mm) i vedretningen. Limet fikk trekke inn ca. 30 sekunder før absorberende papir ble lagt på for å fjerne overflødig lim. Deretter ble området bearbeidet med varmeskje (60 C) gjennom silikonbelagt polysterfilm (Melinex). I tekstfeltet på nordre speil var det noen gjenstridige oppskallinger i malinglaget som i tillegg til flatekonsolideringen ble behandlet lokalt med et akrylbasert konsolideringsmiddel, Lascaux Medium for Konsolidering (LMK), 1:1 i vann (fig.14-15). Konsolideringsmiddelet ble påført med spisspensel. 10

11 4 Konsolidering av limfargedekoren på apsidens østtvegg Limfargedekoren, med sorte ranker og blomster på lys grå bunn, er sekundært plassert over apsisbuen, på østsiden av denne (fig. 19). Den måler ca. 32 cm høyde (nord), 15 cm høyde (syd), 251 cm lengde øvre kant, 180 cm lengde nedre kant. L. ca. 251 cm 15 cm L ca. 71 cm L ca. 180 cm H ca. 32 cm Støv og løst smuss ble forsiktig fjernet med pensel og støvsuger før løs maling ble konsolidert med 2,5 % størlim gjennom japanpapir. Limløsningen ble varmet opp til 50 C og oppbevart på termos. Limet ble påført med pensel (25 mm) i vedretningen. Limet fikk trekke inn ca. 30 sekunder før absorberende papir ble lagt på for å fjerne overflødig lim. 5 Anvendte materialer og metoder. Tabell Følgende materialer og metoder ble anvendt: Behandling Middel Metode Område Rensing Ammoniakkvann ph 9,5 Konsolidering Lascaux Medium for Konservering (LMK), blandet i vann i forholdet 1: 1. Bomullspinne med ammoniakkvann rullet over overflaten Påført med spisspensel. Noen skader trengte ikke etterbehandling, andre ble bearbeidet med varmeskje, ca. 50 C. Limoverskudd fjernet med vann (mens limet var vått), eller med aceton (om limet var tørket). Hele forsiden unntatt skriftfelten På løs og oppskallet maling på altertavlens forside. På enkelte områder på tekstfeltet på nordre speil på baksiden av altertavlen. Størlim 2,5 % Oppvarmet til ca. 50 C, oppbevart på termos. Påført med pensel (25 mm) i vedretningen. Limet fikk trekke inn ca. 30 sekunder før absorberende papir ble lagt på for å fjerne overflødig lim. Deretter ble området bearbeidet med varmeskje (60 C) gjennom silikonbelagt polyesterfilm (Melinex). Limfarge på altertavlens bakside, unntatt maleriet i midtre toppfelt og de to trekantfeltene. Limfargedekoren over apsisbuen (etterbehandling med varmeskje ikke nødvendig). 11

12 Retusjering Akvarellfarger fra Winsor&Newton Inntoning av lokalfarge for å dempe den hvite grunderingen. I større avskallinger ned til hvit grundering. I hull midt i panelmaleriet, midtre toppstykke. 6 Klimalogging i kjellermagasin under sevicehuset I kjelleren under sevicehuset ved stavkirken oppbevares inventarstykker fra Hopperstad stavkirke. Det ble lagt en TinyTag klimalogger i magasinet for å registrere klimaet i rommet i et år (fig. 22). 7 Kilder 7.1 Utrykte kilder Stein, M. (2004). NIKU Befaringsrapport. A291 Hopperstad stavkirke, Vik kommune. Sogn og Fjordane, Tilstandsregistrering og prioritering av kirkekunst til konservering. Stein, M. og M. Winness (2011). Hopperstad stavkirke. Behandling av kunst og inventar. Forprosjekt. NIKU Oppdragsrapport 46/ Trykte kilder Anker, L. and J. Havran (2005). Middelalder i tre: stavkirker. Oslo, ARFO. 12

13 8 Bilder 8.1 Altertavlens forside. Før behandling. Behandlingstester. Fig. 1. Altertavlen i Hopperstad stavkirke er datert «Ano 1621». Foto før behandling (udatert). Foto: J. Havran/Riksantikvaren. 13

14 Figur 2. Oversikt over gjennomgående hull og manglende deler på altertavlen. 14

15 Fig. 3. Tilstand. Overmalt gavlfelt. Originalmotivet kan så vidt skimtes under dagens synlige motiv. Englevingene har vært mye større enn dagens,og har fortsatt ned under englehodet. Bildet viser også at eksisterende overflatebehandling har blanchet (sees som lyse skjolder), og at overflaten er dekket av et gulnet belegg i tillegg til en mengde støv og smuss. 15

16 NIKU Oppdragsrapport 102/2013 Fig. 4. Foto av nordre gavlfelt, altertavlens forside. Her synes det gule belegget godt. De små hvite flekkene er avskallinger. Pastose partier som ikke korresponderer med det synlige motivet hører til originalmalingen. 16

17 Fig. 5. Toppstykket på altertavlen er overmalt. Når overflaten fuktes med white spirit blir det originale motivet - Den seirende Kristus - mer synlig. 17

18 Fig. 6. Avtegnet originalmotiv av midtre gavlfelt. Avtegningen er gjort på en plastfolie lagt over figur 5. Maleriet har vist Den seirende Kristus. 18

19 Fig. 7. Eksempel på avskallet og løs maling. Foto av søndre vinge, forsiden. 19

20 Fig. 8. Tilstand. Altertavlens forside, renseprøve med triammonuimcitrat. Renseprøven er fremdeles fuktig. Når all væske har fordampet blir renseresultatet ikke så påfallende som det kan synes på bildet. Bildet viser også små avskallinger som til dels går ned til treet, til dels til en hvit grundering. Alle de små klumpene er stearinsøl. 20

21 Fig. 9. Renseprøve med ammoniakkvann ph 9,5. Bildet er tatt før ammoniakkvannet har fordampet. På det sorte området synes det godt at det ligger igjen et belegg som slører fargen. 21

22 Fig. 10. Enda et eksempel på overflaterens (renset til venstre for den røde streken), avskallinger, stearinsøl og gulnet overflatebelegg. Overflatebelegget synes særlig godt på listene øverst på bildet og på den lyse malingen på de skårne ornamentene. 22

23 8.2 Altertavlens forside, etter behandling Fig. 11. Hullet gjennom toppstykket er retusjert med vannfarger for å gjøre det mindre synlig. 23

24 Fig. 12. Altertavlens forside, ferdig renset, konsolidert og retusjert. 24

25 8.3 Altertavlens bakside Fig.13. Nedre del av søndre skriftfelt. Fotografert før konsolidering. 25

26 Fig.14. Detalj av nordre skriftfelt. Fotografert før konsolidering. 26

27 Fig. 15. Detalj av nordre skriftfelt etter konsolidering. 27

28 Fig.16. Midtre toppstykke med Den Seirende Kristus. Maleriet var i god stand og ble ikke konsolidert. 28

29 Fig. 17. Søndre gavlfelt. De to gavlfeltene ble ikke konsolidert siden det ikke var løs maling 29

30 Fig. 18. Nordre gavlfelt. De to gavlfeltene ble ikke konsolidert siden det ikke var løs maling. I bakgrunnen skimtes litt av den sekundært plasserte limfargedekoren på apsisveggens østside. 30

31 8.4 Limfargedekor over apsisbuen (øst) Fig. 19. Limfargedekoren er sekundært plassert over apsisbuen, på østsiden. Fig. 20 og 21. Arbeidet ble utført under til dels vanskelige forhold; det var svært trangt på baksiden av altertavlen. Det ble bygget et lite stillas foran altertavlen. 31

32 8.5 Klimaregistrering i magasinet under servicehuset Fig. 22. En klimalogger av typen TinyTag (i rød sirkel) ble plassert i magasinet under servicehuset. Den skal registrere klimaet i rommet i et år (juni 2013 juni 2014). 32

33

34 Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og internasjonale kulturminner. Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører på felter som by- og landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern. Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og kulturminner. NIKU Oppdragsrapport 102/2013 NIKU hovedkontor Storgata 2 Postboks 736 Sentrum 0105 OSLO Telefon: NIKU Tønsberg Farmannsveien TØNSBERG Telefon: NIKU Bergen Dreggsallmenningen 3 Postboks 4112 Sandviken 5835 BERGEN Telefon: NIKU Trondheim Kjøpmannsgata TRONDHEIM Telefon: / NIKU Tromsø Framsenteret Hjalmar Johansens gt TROMSØ Telefon: