Hammerfest rådhus. Tilstandsvurdering av maleriet i bystyresalen.

Transkript

1 NIKU Oppdragsrapport 100/2010 Hammerfest rådhus. Tilstandsvurdering av maleriet i bystyresalen. Nina R. Kjølsen Detalj av bystyremaleriet i Hammerfest rådhus , NIKU

2 Til: Hammerfest Kommune, v/ Gerd Hagen Fra: Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) Emne: Prosjektnr. NIKU: Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Prosjektleder: Nina R. Kjølsen, malerikonservator Prosjektmedarbeider: Christina Spaarschuh, malerikonservator Rapport: Nina R. Kjølsen, malerikonservator Kvalitetssikring: Christina Spaarschuh, malerikonservator, Merete Winness, avdelingsleder Forprosjekt utført: mai 2010 Forprosjekt rapportert: 12. mai 2010 Innhold 1. Bakgrunn for prosjektet Maleriets historikk Maleteknikk Maleriets tilstand Montering Lerret Malingslag og ferniss Gamle retusjer Anbefalte tiltak... 8 Videre arbeid... 9 Vedlegg 1 Kartlegging av hull, skrap, malingsutfall. Testfelt Vedlegg 2 Kartlegging av løs maling. Testfelt konsolidering

3 1. Bakgrunn for prosjektet I forbindelse med renoveringen av Hammerfest rådhus ble NIKU kontaktet av Hammerfest kommune ved kultursjef Gerd Hagen i september På grunn av maleriets dårlige tilstand er det nå ønskelig å istandsette det i forbindelse med gjenåpningen av rådhuset. Målet med forprosjektet har vært å kartlegge tilstand og omfang av tiltak som er nødvendig for behandlingen av maleriet. Dette innebærer å finne hvilke behandlingsmetoder som bør benyttes for å oppnå et best mulig resultat. Hovedfokuset i forhold til tiltak vil være å stabilisere maleriet, samt oppnå et estetisk ønskelig nivå. Det har også blitt beregnet tid og kostnader til utførelse av hovedprosjektet. Hensiktsmessig oppbevaring av maleriet under byggeperioden har blitt vurdert. Fotografier er tatt av NIKU i mai 2010, dersom det ikke opplyses om annet. 2. Maleriets historikk Maleriet i bystyresalen er et oljemaleri malt av Joseph Krieger i 1880-årene. Motivet viser tidligere Hammerfest by, med hvitkledde fjell, bebyggelse og havn. Maleriets ytre rammemål er 5,56 m x 2,8 m (h x b) og henger i dag i bystyresalen i Hammerfest rådhus. Opprinnelig har maleriet vært 7,3 m x 3,8 m (h x b), men det har tidligere blitt beskåret på alle sider. 1 Det er uvisst når dette skjedde. Det har blitt mest beskåret på maleriets øvre og høyre side. Foto av maleriet før beskjæring, uvisst når dette ble gjort. 2 1 Hans Edv. Bentsen, 1996: Maleriet i bystyresalen i Hammerfest rådhus, i Øyfolk, 1996 nr 7. Årbok for lokalhistorie og kultur i Hammerfest, s Ibid, s

4 Foto av maleriet slik det står Mål: 5,56 m x 2,8 m (h x b), ytre rammemål. Maleriet var i Blomquist Kunst og Antikvitetshandel s eie da det ble kjøpt av direktør George Robertson på 1950-tallet. Han fikk restaurert maleriet ved Munch-museet før han ga det i gave til Hammerfest rådhus. 3 I ble rådhuset i Hammerfest bygget etter tegninger av arkitektene Schetlein & Tønseth, 4 og maleriet ble hengt på plass til åpningen. Det er ingenting som tyder på at maleriet har blitt restaurert i ettertid. 3. Maleteknikk Maleriet er malt på ett stykke tynn lerretsduk uten skjøter. Det er malt med tre lag oljemaling. Den hvite grunderingen er tynt påført. Det tynne, gråblå mellomsjiktet er spesielt synlig ved båtene som ligger lengst inni bukta. Det er uvisst om dette sjiktet er malt i ulike felt som er tilpasset motivet, eller om det kun er malt i de blå områdene. Det øverste malingslaget er også tynt påført. Det er imidlertid noen områder med pastose malingsstrøk, dette sees spesielt ved menneskeskikkelser og dyr samt detaljer i vinduer og lignende. Flere steder er det krakeleringer i malingslaget, der mellomsjiktet er synlig i sprekkene. Dette er et resultat av malerens materialbruk og teknikk. Små groper i malingslaget (særlig hvite områder) er synlig, og det har trolig skjedd under opptørking av malingen fordi malingslagene er så tynne. 3 Hans Edv. Bentsen, 1996: Maleriet i bystyresalen i Hammerfest rådhus, i Øyfolk, 1996 nr 7. Årbok for lokalhistorie og kultur i Hammerfest, s Arkitekturguide Nord-Norge og Svalbard: 4

5 Foto av pastose malingsstrøk. Detalj fra vindu i forgrunnen. Foto av groper i malingslaget. Detalj fra himmelpartiet. 4. Maleriets tilstand 4.1. Montering Lerretet er spikret til en ramme som er festet til murveggen. En tynn list er montert på overflaten av lerretet for å feste det bedre. Over listen er den blå pynterammen skrudd fast. Siden lerretet ikke er montert på en blindramme, har den hatt større mulighet til å bevege seg ved endringer i temperatur og luftfuktighet Lerret Lerretet har store vertikale bulker. Etter samtale med kultursjef G. Hagen kom det frem at maleriet ikke var slik da maleriet ble dekket til før renoveringen av rådhuset. 5 Derfor er det grunn til å tro at disse bulkene har kommet som et resultat av tildekkingen i Lerretet bærer tydelig preg av at det har vært beskåret og tilpasset dagens ramme. Lerretskanten var synlig på utsiden av pynterammen ved nedre høyre hjørne. Det er mange skruehull og spikerhull langs kantene. Det er tre hull i lerretet (se vedlegg 1 for kartlegging). Alle hullene er nederst i formatet og er trolig forårsaket av mekanisk belastning fra forsiden. Foto av nåværende montering. Se gulning av oljen i malingen der den har vært dekket av pynterammen. Foto av rift i lerretet, lengde ca 3 cm. Detalj fra venstre del av maleriet. 5 Gerd Hagen, kultursjef i Hammerfest kommune. Samtale

6 4.2. Malingslag og ferniss Oljen i malingen ser ut til å ha gulnet betraktelig der den har vært dekket til av pynterammen. Dette skjer som en naturlig prosess når oljen ikke utsettes for lys. Det er mange skrap og avskallinger i malingslaget som i hovedsak er et resultat av mekanisk belastning fra forsiden, som for eksempel skrap eller press mot lerretet med harde gjenstander (se vedlegg 1 for kartlegging). Disse oppfattes som meget skjemmende flere steder, spesielt i mørke områder der den lyse grunderingen samt lerretet kommer tilsyne. Foto av løs maling. Detalj, reinsdyr i forgrunnen. Foto av avskallinger i malingslaget forårsaket av mekanisk belastning fra forside. Detalj, nedenfor kirken. Det er stedvis løs maling på maleriet (se vedlegg 2 for kartlegging), og det er mulig å kategorisere skadetypene i tre grupper: 1. Løs maling som følger som avskallingene i malingslaget (flest av denne typen) 2. Løs maling der øverste malingslag ikke har godt nok feste til mellomsjiktet 3. Løs maling i pastose strøk Årsaken til løs maling punkt 1 er som resultat av mekaniske skader. Punkt 2 og 3 er et resultat av en kominasjon av klimabelastning og malinglagenes oppbygning. Flere steder på maleriet sees litt tykke malingsstrøk som har blitt flatet ut. Det er usikkert hvordan dette har oppstått. En mulighet er at maleriet har blitt håndtert/ transportert før det var tørt. En annen, mer usannsynlig mulighet er at det har skjedd i tilknytning til en varmebehandling som har vært utført i forbindelse med tildligere restaurering. Fernissen er en naturlig harpiks av typen dammar eller mastiks, og er mest sannsynlig sekundært pårført i forbindelse med restaureringen på 1950-tallet. Den er tynt og litt ujevnt påført, men ikke spesielt gulnet eller skjemmende som resultat av nedbrytning. Derimot er fernissen sprø og kan skrapes av i små flak noen steder. Overflaten er også meget skitten på grunn av støv og smuss. 6

7 2 1 Foto av ferniss som kan skrapes av, lys flekk til venstre (1). I området i høyre sees en gammel, lys retusj som er malt over original maling (2) Gamle retusjer Det er mange overmalinger som er misfargete, de fleste av disse er i blå områder. Det er i tillegg en del som er ikke godt synlige med det første, disse befinner seg som oftest i brune og mørke områder. Samtlige retusjer er påført rett på lerretet, det vil si at skaden ikke har blitt kittet først. Dette gjør at retusjene er meget godt synlige, spesielt uthevet blir de når maleriet henger i rommet mer ekstremt sidelys fra vinduene. Ujevn ferniss i tillegg til alle retusjene gjør at maleriet ikke har en jevn glans, men ser flekkete ut. Ett sted ble det funnet en eldre retusj under den øverste retusjen. Alt tyder på at den øverste retusjen (som var lik alle de andre retusjene i maleriet), er fra restaureringen på 1950-tallet. Den underste retusjen er dermed en eldre. Det er usikkert om det finnes flere fra samme periode. Foto før rensing av ferniss og gammel retusj. Foto etter rensing av ferniss og gammel retusj. 7

8 Foto av retusj under 1950-talls retusjen. Området innenfor firkanten var opprinnelig overmalt på 1950-tallet. Her er området renset for ferniss og retusjen er fjernet. Det mørkere området i midten viser den tidligste retusjen som lå under. 5. Anbefalte tiltak Løs maling konsolideres Maleriet renses for ferniss og gamle retusjer Maleriet planeres Rifter og hull i lerretet repareres Dype avskallinger kittes Gamle og nye avskallinger retusjeres Maleriet spennes opp på blindramme Ny ferniss påføres Områder med løs maling som behover konsolidering, er merket på med grønt vedlegg 2 i tillegg til områdene markert med rødt på vedlegg 1. Løs maling festes med størlim, 5% blandet i vann, etterfulgt av varme og press. Det anbefales at maleriet renses for ferniss. Fordi fernissen er ujevn og delvis nedbrutt, kan ujevnhetene vil bli tydeligere dersom kun smussen fjernes og fernissen forblir. Etter ulike tester ble det klart at en blanding av etanol og aceton i forholdet 3:1 fjerner fernissen og de gamle retusjene i en prosess. Retusjene er ønskelig å fjerne fordi mange av dem er malt ut over original maling. Flere av dem skjuler områder som ikke har behov for retusjer. Siden de må gjøres noe med uansett på grunn av feil farge, er det enklere å arbeide med et skadet område enn å justere en gammel retusj. Maleriet vil bli planert ved hjelp av fuktighet og press fra baksiden, og rifter og hull vil bli reparert fra baksiden ved hjelp av Lascaux limpulver og tilføring av ekstra lerretstråder. Kittinger legges i de områder hvor det er nivåforskjeller mellom avskallingene og malingslaget rundt. Det vil det være aktuelt å benytte seg av en kitting bestående av kritt og benlim iblandet litt olje for fleksibilitet. Deretter vil retusjering utføres i områdene med nye og gamle malingsutfall. Til slutt vil en ny ferniss påføres. Det vil være ønskelig å bruke en dammarferniss som består av en naturlig harpiks. Denne typen ferniss har blir benyttet i flere hundre år, og dets kvaliteter er godt kjent. Den vil være enkel å løse i fremtiden, og er dermed et reversibelt inngrep. 8

9 Det anbefales å spenne maleriet opp på en blindramme. Dette vil kunne gi maleriet en jevn strekk og hindre at lerretet får belastningsskader slik den har idag. Det vil også være mulig å stramme i flere omganger, da blindrammen har kiler i hvert hjørne. På grunn av at maleriet er montert på en yttervegg, vil det på baksiden monteres et baktrekk av typen Tyvek. 6 Dette gjøres for å bufre for luftstrømninger som bidrar til lokale klimatiske forskjeller og for å redusere opphoping av støv. Videre arbeid På grunn av den pågående renoveringen av rådhuset, anbefales det at maleriet fraktes ut av bygget så fort som mulig slik at arbeid som innbærer støv og fuktgenerering kan utføres uten maleriet montert på veggen. Maleriet bør tas av den nåværende rammen og rulles på rull. Dette arbeidet må utføres i samarbeid med en malerikonservator. Den beste måten å transportere maleriet er å ha den på en rull med ca 60 cm i diameter. Denne minimumsdiameteren er nødvendig for ikke å skade malingslaget ytterligere ved å rulle den. Det trengs også Tyvek for å legge mellom. For å kunne gjennomføre hovedprosjektet anbefales det å transportere det på rull til NIKU s atelier i Oslo. Ved en eventuell tidsperiode mellom demontering og frakting, ber NIKU om at maleriet oppbevares forsvarlig ved lokaler hos Gjenreisningsmuseet i Hammerfest dersom det er mulig. 7 6 Tyvek er støv- og vanntett og er laget av kjemisk stabil polyetylen. Den blanke siden er antistatbehandlet og avviser støv, mens den matte siden holder støv. Internettside: 7 Etter samtale med Gerd Hagen, Gjenreisningsmuseet, Kirkegata 21, 9616 Hammerfest. 9

10 Vedlegg 1 Kartlegging av hull, skrap, malingsutfall. Testfelt 10

11 Vedlegg 2 Kartlegging av løs maling. Testfelt konsolidering 11