Konserveringsdokumentasjon

Transkript

1 DOKUMENTASJON Gjenstand: Subharchord, Synthesyser Eier: Teknisk Museum Oslo Inventarnummer: RMT 92/17 Opprinnelse: Limbach, Sachsen, DDR (Tyskland) Datering: Teknisk konservator: Vera de Bruyn Tidsrom av konservering: I ramme av et besøk av Georg Geike, som var tidligere med i produksjonen av subharchorder i Tyskland, ble instrumentet undersøkt nærmere. Det ble undersøkt på tilstand av materialene som befinner seg på inn- og utsiden av instrumentet. Etter vurdering ble instrumentet koblet til strømmen. Georg Geike foretok målinger av strømgjennomførsel av instrumentet og undersøkte det dermed på spillbarhet. Foreliggende rapporten inneholder både beskrivelser av materiale og tilstanden - basert på det som Georg Geike sa. Pga. vansker i oversettelsen er en del på tysk. Figur 1 Subharchord RMT 92/17 1

2 Figur 2 RMD 8201 Subharchord åpen. Forside. Figur 3 RMD 8188 Subharchord åpen. Bakside. Tilknyttet til strømmen. Noen lamper lyser på innsiden. 2

3 Leistungsverstärker Figur 4 RMD 8162, Leistungsverstärker Figur 5 RMD 8163, Leistungsverstärker. Denne delen ble ombygget. Originale versjonen har aldri fungert. Gråe kabelen er nytt for å få funksjon i Chormodulator (se figur 6). Figur 4 RMD 8164 Chormodulator. 3

4 Netzgerät Netzgerät sørger for strømmforsyningen. I Netzgerät befinner seg fire 12V kort. Alle fire kortene ble tatt ut og mål på stømmgjennomførsel på sikringene. Det viste seg, at kun en av fire kort har strømmgjennomførsel. Figur 5 RMD 8161 Netzgerät, stømmforsyning Figur 6 RMD 8165, Netzkarte fra Netzgerät. Kontaktene blir målt. Figur 7 RMD 8166 Georg Geike med Netzgerät og lånt Netzkabel. Kabelen hører ikke til Subharchord RMT 92/17). 4

5 Anschluss an die Stromversorgung Etter vurdering av inngrepet ble det loddet et kabel med fungerende Netzstecker (lånt fra Georg Geike) til Netzgerät, for å erstatte det manglende. Dermed kunne instrumentet tiknyttes til stikkontakten i veggen. Det ble loddet to punkter med blyfri tinnlodd. På undersiden av instrumentet befinner seg en ødelagt Netzstecker. Den er kappet av fra det manglende kabel. Figur 8 RMD 8172 Lodding av lånte kabelen til Netzgerät for å knytte Subharchorden til strøm. Figur 11 RMD 8171 Loddet sted for å knytte Subharchorden med kabelen til strøm. Figur 10 RMD 8175 Fjerning av original Netzstecker (skadet, kappet kabel) og innsetting av en lånt Netzstecker. Figur 9 RMD 8176 Tilknytting til Netzstecker. 5

6 Elektrolytkondensatoren I kondensatorene befinner seg elektrolyter. Under ukjennte omstendigheter kan det dannes H2 i kondensatorene. Hvis dette har skjedd kommer det til en explosjon ved tilknytting til strømmen og gummiproppene flyr ut. Det kan ikke undersøkes på forhånd, om det har dannet seg H2 eller ikke. Kondensatorene er dermed utsatt en stor risiko å bli ødelagt ved tilknytting til strømmen. Det viste seg at kondensatorene var i bra stand og etter Geoerg Geike er det nå ingen fare lenger å knytte instrumentet til strømmen. Dette bør undersøkes nærmere. Figur 11 RMD 8173 Elektolytkondensatoren 6

7 Einstellwiderstände Einstellwiderstände på lista under tastaturen er ikke de opprinnelige. Opprinnelige Einstellwiderstände finnes på et annet sted i instrumentet. De er av Pertinax (se side 11). Widerstände (små farget roller) er delvis originale: Med punkter, tell eller uten påmalin/påskrift er originale. De som har striper på er erstattet. Figur 12 RMD 8178 List med Einstellwiderständen under tastaturen. Figur 14 RMD 8179 List med Einstellwiderständen under tastaturen. Åpent. Figur 13 RMD 8180 List med Einstellwiderständen under tastaturen. Einstellwiderstände er ikke de opprinneligge. Formen er annerledes (se Figur 18) Figur 15 RMD 8182 Einstellwiderstände av en annen del i Subharchorden. Disse er de opprinnelige (se Figur 17) 7

8 Teilerfeld Teilerfeld er i bra stand. Figur 16 RMD 8183 Teilerfeld fra utsiden Figur 20 RMD 8184, Teilerfeld fra innsiden Bryter En del av de firekantete, transparente brytere lar seg ikke betjene lenger. Fjæringen klemmer. Figur 21 RMD 8185 Bryter Figur 22 RMD 8199 Fjæring av brytere klemmer. 8

9 Anschlussplatine für die Tonausgabe Mens Instrumentet var koblet til strømmen, ble det sjekket, om det kommer Toner ut av instrumentet. En Stecker für die Tonausgabe ble plassert i riktige hullet på Anschlussplatinen für die Tonausgabe og målet på strøm. Det ble også tilknytet til et hodetelefon. Prinsippet fungerer slik: Uten strøm ingen ton. Det viste seg, at det ikke kom strøm dvs. toner ut av instrumentet. Figur 23 RMD 8189 Anschlussplatine für die Tonausgabe. Figur 18 RMD 8190 Anschlussplatine für Tonausgabe. Stecker für die Tonausgabe. Figur 25 RMD 8186 Anschlussplatine für Tonausgabe. Sjekk på strømm og toner. 9

10 Lampe bak tastatur og 12V kort Grunnen til at det ikke kom toner ut av Anschlussplatine für die Tonausgabe er at en lampe (som bare lyser inne), som befinner seg bak tastaturet ikke fungerer (se Figur 31). Denne lampen blir forsynt av strøm fra Netzgerät (se Figur 7-9). Siden en del av 12V kortene i Netzgerät ikke viste strømgjennomførsel ved målingene fungerer lampa ikke. Sikringene på Trägerplatter sitter ikke lenger fast, men vakler. Dette fører til et brudd i strømgjennomførseln. I tilfelle Subharchorden skulle lages spillbar igjen er det følgende tiltak foreslått av Georg Geike: For å skaffe strømflyten igjen, må de to kontaktene på sikringene (en på hver kart) på kart 1 og 2 (klistrelapper med nummer befinner seg på kartene) loddes. Metalldelene på kantene til selve sikringene er av kopperlegering og viser spor av grønn korrosjon. Korrosjonen skulle fjernes for å skaffe strømflyten igjen. Figur 31 RMD 8195 Lampe bak tastaturen, som e rut av funksjon pga. strømbrud i sikringen av 12V kort fra Netzgerät Figur 30 RMD 8197 Figur 19 RMD

11 Bærematerial til kort fra Netzgerät Georg Geike nevnte et kjent problem i forbinnelse med bærematerialet til kortene. Materialet består av det såkalte Pertinax eller Hartpapir. Det er papp, som er behandlet med kunstharpiks (Phenolharz). Materialet er hygroskopisk og dermed ustabil mot forandringer i luftfuktigheten. Kontaktene kan løse, når materialet trekker seg sammen i lav luftfuktighet. Når de har løst seg og vakler, kan de brekke og strømgjennomførseln er brukket. Dette har skjedd med kortene av denne Subharchorden også. I dag blir det brukt Cevausit, en annen kunststoff som bærematerial som er stabilere. Figur 29 RMD 8168 Bærematerial av Pertinax/ Hartpapir 11

12 Tastatur Tastaturen ble tatt ut. To tastene ble tat ut. Under hver tast befinner seg en kamm av syv sølvtråder. Deisse viser en svart oksidlag. På undersiden av tastene er det skrudd fast en bøyet sølvblekk, som kommer i kontakt med kammen ved nedtrykkte tast. Bøyete blekken er også oksidert. I tilfelle av en spillbarlaging må både kammene og bøyete blekkene renses fra oxidlaget. Figur 20 RMD 8200 Tastaturen Figur 33 RMD 8202 To taster ble tatt ut Figur 21 RMD 8203 Kamm av sølvtråd under hver tast. Figur 35 RMD 8204 Bøyet sølvblekk på underside av hver tast med svart 12

13 Oszillatorkarte (Tonerzeuger) Ved tilknytting til strømmen laster på Oszillatorkarte (Tonerzeuger) 280V. Dette er en relativ høy belastning og betyr en risiko. Figur 27 RMD 8193 Kort med Tonerzeuger uttrukket av monteringen. Fotografert fra baksiden av instrumentet. Figur 22 RMD 8192 Tonerzeuger. Fotografert fra forsiden av instrumentet. Anbefalinger angående en evtl. sillbarlaging av subharchord Det skulle absolutt undersøkes, om en danning av H2 i elektrolytkondensatorene kan bevises / faststilles på forhånd. Uten det betyr en hver påslåing en ukontrollert risiko for kondensatorene. Loddingen av kontaktene til sikringene på 12V kort av Netzgerät er et inngrep som forandrer overflaten av materialene. Det bør vurderes, om inngrepet er forsvarlig med utbytte av en lyddokumentasjon. Redusering av korrosjonen av sølvdelene under tastene er en mindre stor inngrep. Det må gjennomføres veldig skånsomt med hensiktsmessig verktøy/materiale. 13

14 Regulering av brytere krever sannsynligvis smøremiddel. Det må nøye vurderes hvilket middel tas her. Anmerkninger Risikoen til å sette strøm i elektroniske museumsgjenstander er et lite undersøkt tema. Strømmen er energi og varme som i seg selv skader materialene over lang tid. Varme accelerer aldringsprosesser av kunstoffer og korrosjon, hvis luften inneholder mye vann (høy RH%). Påslåingen av strømmen er momentet som innebærer største risikoen. Når strømmen skyter gjennom ledningene og kontaktene er den i en ukontrollert tilstand. Her kan delene ødelegges. Med en mellomsatt Regeltransformator, som kan regulere strømstyrken kan risikoen dempes. Informasjon: Elektroingeneur Johannes Gernemann, München; Fachmann für Subharchord Georg Geike, Potsdam 14

15 Tilstand Tidligere forandringer/konservering Utførte arbeider Benyttede materialer Literatur 15