Kommunereform Rapport om status fase 1. Rapport om status. Første fase av kommunens utredningsoppdrag i forbindelse med kommunereformen.

Transkript

1 Kommunereform Rapport om status fase 1 Rapport om status Første fase av kommunens utredningsoppdrag i forbindelse med kommunereformen Side: 1 / 47

2 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN REFORMENS 3 FASER PROSESSEN I AREMARK KOMMUNE FASE PROSESSEN VIDERE EVENTUELL FASE 2 I AREMARK KOMMUNENS STATUS TJENESTEYTING Tilstrekkelig kapasitet Kvalitet / kompetanse Produktivitet Økonomisk soliditet Valgfrihet MYNDIGHETSUTØVELSE SAMFUNNSUTVIKLER DEMOKRATISK ARENA Politisk deltagelse Identitet KOMMUNENS INTERNADMINISTRASJON (STØTTEFUNKSJONER)...47 Side: 2 / 47

3 2 BAKGRUNN I regjeringsplattformen fra Sundvollen slår regjeringen fast at det skal gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Regjeringen sier videre at den vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Et regjeringsoppnevnt utvalg fikk i oppdrag å utarbeide anbefalinger for god kommunestruktur i Norge med tanke på å etablere større og mer robuste kommuner. Utvalgets anbefalinger for en god kommunestruktur i Norge er oppsummert i tre punkter 1 : 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. 2. Kommunene bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Den første anbefalingen er rettet mot små kommuner som etter utvalgets vurdering bør bli større for å oppnå tilstrekkelig kvalitet i oppgaveløsningen spesielt når det gjelder spesialiserte tjenester som barnevern, PPT og helse. Den andre anbefalingen legger, etter utvalgets oppfatning, til rette for mer helhetlig areal- og transportplanlegging. Den tredje anbefalingen mener utvalget er en forutsetning for at lokaldemokratiet skal bli mer slagkraftig. Ved at staten reduserer detaljstyringen vil kommunenes handlefrihet øke. Samtidig peker utvalget på at det bør gjennomføres tiltak som kan ha negativ effekt på politisk deltakelse i nye og større kommuner. Kommunereformen ble behandlet av Stortinget i juni 2014 i en egen meldingsdel til kommuneproposisjonen for I brev til kommunene skrev statsråd Jan Tore Sanner følgende: På bakgrunn av Stortingets behandling og klarsignal til reformen ønsker jeg å invitere alle landets kommuner til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Hovedmålene for reformen er: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner 4. Styrket lokaldemokrati I oppdragsbrev til Fylkesmennene, datert , beskriver Kommunal- og moderniseringsdepartementet Fylkesmennenes rolle i prosessen. Det vises til uttalelse fra flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen, som understreker at det er viktig at alle kommunar gjennomfører lokale prosessar knytt til kommunereforma og melder tilbake innan fristen Fylkesmennene må fylgje 1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2014; Kriterier for god kommunestruktur Sluttrapport fra ekspertutvalg; s. s. 164 Bakgrunn Side: 3 / 47

4 opp dei kommunane som ikkje på eige initiativ tar nødvendig lokal leiarskap. Komiteens flertall understreker videre at det er eit utredningsansvar for alle kommunar. Fylkesmannen forventer at kommunene gjennomfører en utredning som omfatter følgende: Kommunene skal gjennomføre en vurdering av om de oppfyller forventningene som Stortinget har til robuste kommuner I tilfeller hvor kommunene ikke oppfyller forventningene, skal kommunene vurdere sammenslåing med andre kommuner, slik at det kan dannes en ny kommune som er mer robust Tidrammen for reformprosessen angis i figuren fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet nedenfor. Bakgrunn Side: 4 / 47

5 1.1 REFORMENS 3 FASER Reformen er delt inn i tre ulike faser. Utredningsarbeidet som gjøres i Aremark kommune fram mot kommunestyremøtet i juni er en del av fase 1 i prosessen. En eventuell videre utredning med en eller flere kommuner vil inngå i prosessens fase 2. Fase 3 av prosessen utgjør arbeidet etter et eventuelt vedtak i Stortinget om at Aremark skal slå seg sammen med en eller flere andre kommuner. Reformens 3 faser er fremstilt i figuren nedenfor: I kommunestyremøtet 18. juni 2015 skal kommunestyret vedta et foreløpig veivalg; skal vi utrede videre i fase 2, og i tilfelle med hvilken/hvilke kommune/kommuner? Bakgrunn Side: 5 / 47

6 1.2 PROSESSEN I AREMARK KOMMUNE FASE 1 AREMARK TIDLIG UTE Aremark kommune var tidlig ute med vedtak i forbindelse med kommunereformen. I kommunestyremøtet 12. juni 2014 ble følgende vedtak fattet: 1. Aremark kommune opprettholdes som selvstendig kommune med videreføring og forsterkning av det interkommunale samarbeidet så lenge dette er til beste for innbyggerne i kommunen. 2. Det etablerte interkommunale samarbeidet i grensekommunene Rømskog, Marker og Aremark og Halden utvides og videreføres. De følgende to punkter er satt opp med bakgrunn i kravet om prioritering av flere alternativ. Dette er løsninger som ikke er ønskelig fordi de vil innebære en gradvis nedprioritering og utarming av distriktet og bygdene. 3. Dersom det bli pålegg om regionkommune blir aremark en tvunget del av Halden-regionen. Det vil være unaturlig for Aremark å ha Askim/Mysen som sitt bysentrum. 4. Aremark formannskap skal sørge for at Aremark kommune er best mulig forberedt i prosessen omkring kommunesammenslåing. Formannskapet skal lage en redegjørelse for hvilke alternativer som finnes, konsekvenser og muligheter for Aremark. Tidligst når prosesser settes i gang i regi av Fylkesmann og KS. I møte 30. oktober 2014 endret kommunestyret punkt 4 i vedtaket til følgende: 4. Et utvalg bestående av Geir Aarbu, SP; Harald Nilsen, AP; Turid Kollerød, SP; Tove T. Fagerhøi, AP; Solveig Toft, V; Harald Smaadahl, Krf og Harald Sørlie, H skal sørge for at Aremark kommune er best mulig forberedt i prosessen omkring kommunesammenslåing. Utvalget skal lage en redegjørelse for hvilke alternativer som finnes, konsekvenser og muligheter for Aremark. Tidligs når prosesser settes i gang i regi av Fylkesmann og KS. FORVENINGER FRA FYLKESMANNEN I ØSTFOLD Fylkesmannen i Østfold fulgte opp prosessen med gjennomføring av kommunereformen utover høsten Den 7. november 2015 besøkte representanter for Fylkesmannen i Østfold Aremark kommune, og presenterte sine forventinger til arbeidet med utredningsoppdraget i møte med politisk valgt utredningsgruppe for kommunen. Fylkesmannen har i samarbeid med Østfold analyse utarbeidet et arbeidshefte til støtte for kommunen arbeid med første del av sitt utredningsoppdrag fase 1. Dette arbeidsheftet er lagt til grunn for arbeidet i fase 1 av kommunereformen i Aremark kommune. PROSJEKTMANDAT Med bakgrunn i innspillene fra Fylkesmannen og anbefalinger i arbeidsheftet, utarbeidet administrasjonen et prosjektmandat for gjennomføring av fase 1 av utredningsarbeidet. Dette prosjektmandatet ble vedtatt i kommunestyremøtet 11. desember Bakgrunn Side: 6 / 47

7 I prosjektmandatet går det frem at utredningen skal belyse følgende: a) Kommunens sterke og svake sider, samt utfordringer i forhold til de rollene kommunene ivaretar innenfor områdene: i) Tjenesteyting ii) Myndighetsutøvelse iii) Samfunnsutvikling iv) Demokratisk arena v) Kommunens internadministrasjon (støttetjenester) b) Prioritering av politikkområder som er viktige for Aremarksamfunnet i fremtiden, med en vurdering av sterke og svake sider, samt utfordringer i forhold til områdene: c) Vurdering av hvordan utviklingen kan bli videre dersom: i) Aremark kommune fortsetter som egen kommune ii) Aremark kommune slår seg sammen med en/flere andre kommuner. Videre skal følgende scenarioer vurderes: 1. Aremark kommune fortsetter som egen kommune 2. Aremark og Halden slår seg sammen til én kommune 3. Stor-kommune-alternativet: Mulighetene for en stor-kommune der kommuner som Aremark, Halden, Rakkestad, Sarpsborg og Marker slår seg sammen til én kommune. Av prosjektmandatet går det videre fram at følgende politikkområder skal vurderes som et minimum: Stedsutvikling Idretts- og kulturanlegg Institusjonsbygging og lokalisering (skole, sykehjem etc.) Turisme Næringsutvikling Investeringer i infrastruktur (VVA) Rådmannen fikk i oppdrag å gjennomføre utredningen. Den politiske utredningsgruppen har videre i prosessen hatt status som styringsgruppe for gjennomføring av utredningen. Bakgrunn Side: 7 / 47

8 ORGANISERING AV UTREDNINGSARBEIDET I AREMARK KOMMUNE: Den politiske styringsgruppen har hatt møter 24. november, 17. desember 2014 og 12. februar. I perioden januar-februar 2015 har rådmannens ledergruppe jobbet med arbeidsheftet fra Fylkesmannen. Aremark kommune har hatt sonderingsmøte med Halden og Rakkestad. Medio mars 2015 gjennomførte Aremark kommune en innbyggerundersøkelse for å få en vurdering av kommunens innbyggere på de tjenester kommunen leverer og støtter opp under. Den 10. mars 2015 gjennomførte kommunen et folkemøte. Møtet var tredelt. Historielaget ga en historisk redegjørelse for utviklingen av Aremarksamfunnet fra omkring 60-tallet og fram til i dag. Kommuneplanlegger Erik Vitanza presenterte utkast til samfunnsdel i ny kommuneplan, og administrasjonen redegjorde for prosessen med utredning i kommunereformens fase 1. Resultater fra innbyggerundersøkelsen ble også presentert. Gjennom møtet var det åpent for innspill og kommentarer fra innbyggerne. I perioden fra mars og frem til juni 2015 har saken ligget til utredning i administrasjonen. Saken fremmes for kommunestyremøtet 18. juni Utredning og forslag til innstilling presenteres først for styringsgruppen 8. juni, som fremmer innstilling til kommunestyremøtet. Bakgrunn Side: 8 / 47

9 PROSESSEN I UTREDNINGENS FASE 1: KOMMUNEREFORMPROSESSEN I NABOKOMMUNENE INDRE ØSTFOLD Kommunene i Indre Østfold har samkjørt arbeidet med fase 1 av reformarbeidet gjennom Indre Østfold Regionråd og rådmannsgruppen. Utredning er gjennomført på oppdrag av rådmannsgruppen av Øivind Holt. Mandatet for utredningen var en vurdering av to ulike modeller: a) En kommune bestående av alle 9 kommunene i Indre (Hobøl, Spydeberg, Skiptvet, Askim, Trøgstad, Eidsberg, Marker, Rømskog og evt. Rakkestad). b) To kommuner, en vestlig (Hobøl, Spydeberg, Skiptvet, Askim) og en østlig (Trøgstad, Eidsberg, Marker, Rømskog og evt. Rakkestad) Aremark kommune er medlem av Indre Østfold Regionråd, men har ikke deltatt i dette fellesarbeidet relatert til kommunereformen. HALDEN Halden kommune har deltatt i felles sonderingsmøte med Rakkestad og Aremark. Ordfører og rådmann har i tillegg deltatt på en større seanse i Nedre Glomma-regionen. Kommunen har opprettet et ad.hocutvalg for arbeidet med kommunereformen. Utvalget anbefaler at Halden stiller seg positiv til en videre utredning sammen med Aremark, som også inkluderer Rakkestad, dersom de ønsker det. RAKKESTAD Rakkestad har gjennomført sonderingsmøte med en rekke kommuner i Nedre Glomma-regionen, Indre Østfold og Halden-regionen, herunder Aremark og Halden. Kommunen har signalisert at den enten vil jobbe videre med alternativer i Nedre Glomma- eller Indre-Østfold-regionen dersom den skal utrede kommunesammenslåing videre. OPPSUMMERING FASE 1 Gjennom sonderingsmøter og vedtak / forslag til vedtak i kommunene rundt oss, samt tidligere vedtak i Aremark kommune, er det kun ett alternativ som står igjen som realistisk, dersom Aremark kommune ønsker å gå videre med utredning om kommunesammenslåing; nemlig videre utredning sammen med Halden kommune. Bakgrunn Side: 9 / 47

10 1.3 PROSESSEN VIDERE EVENTUELL FASE 2 I AREMARK Dersom kommunestyret i Aremark vedtar å gå videre med utredning sammen med Halden, vil det være naturlig at det opprettes arbeidsgrupper i hver enkelt kommune, og på tvers av kommunene, og at Aremark kommune og Halden kommune arbeider videre med utredningen med utgangspunkt i foreliggende arbeidshefte fra Fylkesmannen. Formålet med denne utredningen vil være å få et enda bedre bilde av de ulike kommunenes status per i dag med styrker/svakheter og muligheter/utfordringer, samtidig som en ser nærmere på de muligheter og utfordringer som ligger i en mulig sammenslåing av kommunene. Målet med arbeidet i fase 2 vil være en politisk plattform, eller et sammenslåingsgrunnlag, som befolkningen og politikerne i de to kommuner kan ta stilling til før endelig beslutning om sammenslåing (eller ikke) fattes i juni I fase 1 er det hovedsakelig administrasjonen selv, i form av rådmannens ledergruppe, som har arbeidet med vurdering av status for egen kommune. I fase 2 er det naturlig at også politikere, ansatte og andre trekkes mer aktivt med i vurderingene som skal inngå i en felles utredning sammen med Halden. Bakgrunn Side: 10 / 47

11 3 KOMMUNENS STATUS I arbeidet med å beskrive kommunenes status må det tas flere samfunnsmessige hensyn - som bl.a. god kvalitet i de kommunale tjenestene, og at ressursbruken i sektorene er effektiv. Videre at kvaliteten på tjenestene skal være god og likeverdig mellom innbyggere og kommune. Rettssikkerhet står dessuten sentralt i kommunenes myndighetsutøvelse. Videre er det et viktig hensyn at ivaretakelsen av areal og transportinteresser er helhetlig og tilpasset klima- og miljøhensyn. Andre hensyn er lokal identitet og politisk deltagelse. Med utgangspunkt i disse samfunnshensynene, så har ekspertutvalget foreslått et sett av kriterier knyttet til hver av de fire rollene som kommunene skal ivareta jf. «Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S)»: tjenesteyter myndighetsutøver samfunnsutvikler demokratisk arena. kommunens internadministrasjon I tillegg er kommunene «bedrifter» som må bruke betydelige ressurser på utvikling og drift av kompliserte støttefunksjoner, som ofte også kalles internadministrasjon. Ressursene som brukes til støttefunksjoner kunne alternativt vært brukt til kommunens kjerneoppgaver, og dermed kommet mer direkte til nytte for kommunens brukere. I flere av disse støttefunksjonene er det også åpenbare stordriftsfordeler. Tabellen under viser sammenhengen mellom disse rollene og kriterier som kan knyttes til disse. Tabellen er utarbeidet av ekspertutvalget og presentert i «Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S)». Kommunens status Side: 11 / 47

12 Kommunens fire roller, samfunnsmessige hensyn og kriterier TJENESTEYTING Samfunnshensyn Kriterier Kvalitet i tjenestene Tilstrekkelig kapasiet Effektiv bruk av samfunnets ressurser Relevant kompetanse Likeverdighet Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring MYNDIGHETSUTØVELSE Samfunnshensyn Kriterier Rettsikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse SAMFUNNSUTVIKLING Samfunnshensyn Kriterier Helhetlig areal- og transportplanlegging Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilrettelegging for positiv utvikling Tilsrekkelig kapasitet Relevant kompetanse DEMOKRATISK ARENA Samfunnshensyn Kriterier Lokal politisk styring Høy politisk deltagelse Levende lokalt folkestyre Lokal politisk styring Aktiv lokal politisk arena Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Nedenfor vil vi gå gjennom de ulike rollene kommunenhar, med ett kapittel for hver rolle. Til flere av vurderingene er det også laget SWOT-tabeller som viser sterke/svake sider og muligheter/utfordringer for tjenesteområdet knyttet til det aktuelle kriteriet. Kommunens status Side: 12 / 47

13 1.4 TJENESTEYTING Den kommunale tjenesteytingen skjer både direkte fra kommunens ansatte, gjennom interkommunale samarbeidsordninger eller ved at kommunen kjøper tjenester av andre kommuner eller av private aktører. Den interkommunale tjenesteytingen får stadig større omfang. Dette har sammenheng med at oppgavenes karakter og kompleksitet endrer seg og at interkommunalt samarbeid innebærer fordeler både i forhold til kapasitet og kvalitet på tjenestene. Tabellen under viser en samlet oversikt over det interkommunale samarbeidet Aremark kommune i dag inngår i. Interkommunale selskaper Felles styre Aremark kommune - interkommunalt samarbeid (2014) Ansvarlig leverandør Askim Eidsberg Hobøl Samarbeidskommune Østfold interkommunale arkivselskap IKS x Driftsassistansen Østfold IKS* x Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS x x x x x x x x x x Indre Østfold Kommunerevisjon IKS x x x x x x x x x x Indre Østfold Utvikling IKS* x x x x x x x x IKT-samarbeid x x Indre Østfold Barnevernvakt x x x x x x x x x Interkommunalt utvalg mot Akutt foruresning Vertskommune Brannsjeffunksjon X Innkjøpssamarbeid x x x x x x x x x Plan- og miljøkontor x x Helsetjenester (samhandlingsreform) x PPT x * Aremark kommune har meldt seg ut av Driftsassistansen Østfold IKS og Indre Østfold Utvikling IKS Marker Rakkestad Rømskog Skiptvet Spydeberg Trøgstad Våler Halden Samtlige Østfold x Innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført i mars 2015 viser at innbyggerne i overveiende grad er godt fornøyd med tjenestetilbudet i kommunen. 61,7 % av respondentene svarer at de i ganske stor grad eller i svært stor grad er fornøyd med tjenestetilbudet i kommunen. 4 % av de som svarte på undersøkelsen er i ganske liten grad fornøyd med tjenestetilbudet. Ingen har svart at de i svært liten grad er fornøyd med tjenestetilbudet i Aremark kommune. Filnavn: 2015_06_11_Kommunereform-fase1_Utredning_v_1.doc Kommunens status - Tjenesteyting - Tilstrekkelig kapasitet Side: 13 / 47

14 Resultat fra innbyggerundersøkelse i Aremark kommune, mars Fordelt på tjenesteområder fordeler svarene seg slik: Resultat fra innbyggerundersøkelse i Aremark kommune, mars 2015 Filnavn: 2015_06_11_Kommunereform-fase1_Utredning_v_1.doc Kommunens status - Tjenesteyting - Tilstrekkelig kapasitet Side: 14 / 47

15 1.4.1 TILSTREKKELIG KAPASITET Kommunene må ha tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne gi innbyggerne de tilbud de har krav på. Kapasiteten kan beskrives på flere måter: antall årsverk per bruker / brukergruppe tilbud per bruker / brukergruppe (dekningsgrader) behandlings- / leveringstid brukerundersøkelser / innbyggerundersøkelser Kapasiteten vil også avhenge av kommunens faglige kompetanse og organisering. Tjenesteyting kapasitetsindikatorer 2013 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Årsverk av psykiatriske sykepleiere per innbyggere (khelse+plo) Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Årsverk i sosialtjenesten pr innbygger Gj. snittlig saksbehandling s-tid for byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) 0101 Halden 85,3 10,5 7,4 4,9 100,0 12,7 0, Moss 87,5 12,6 8,3 3,9 100,0 13,3 1, Sarpsborg 85,9 10,7 7,3 7,4 69,3 18,1 1, Fredrikstad 89,0 10,7 7,4 2,1 93,7 16,0 1, Hvaler 89,7 9,3 4,8 2,7 100,0 19,5 0, Aremark 87,9 17,0 7,4 7,1 100,0 23,9 0, Marker 83,0 12,2 10,0 2,8 100,0 18,4 0, Rømskog 94,3 11,1 14,9 5,2 100,0 30,4 0, Trøgstad 85,2 11,3 6,3 6,9 86,7 19,5 0, Spydeberg 89,6 12,5 8,6 2,1 84,6 16,5 0, Askim 85,8 7,8 9,7 2,5 100,0 16,5 0, Eidsberg 87,1 8,2 8,1 1,9 100,0 15,4 1, Skiptvet 93,5 8,3 8,0 5,1 100,0 26,3 0, Rakkestad 86,5 11,8 10,3 4,2 88,2 16,0 0, Råde 94,1 10,3 5,6 2,2 100,0 16,7 0, Rygge 88,5 7,9 7,8 3,9 91,4 14,6 1, Våler 86,6 9,0 6,2 6,0 86,7 22,7 0, Hobøl 87,7 10,3 6,0 1,6 100,0 13,9 0,58 EKA01 Østfold 87,5 10,5 7,7 4,0 90,2 16,1 1,08 40,0 EAK Landet 90,0 10,2 8,9 4,2 93,9 18,8 1,15 Lik eller bedre enn gjennomsnittet for østfoldkommunene Dårligere enn gjennomsnittet for østfoldkommunene Filnavn: 2015_06_11_Kommunereform-fase1_Utredning_v_1.doc Side: 15 / 47 Kommunens status - Tjenesteyting - Tilstrekkelig kapasitet

16 SITUASJON OG UTFORDRINGER Aremark kommune sin forventede befolkningsutvikling gir en indikasjon på forventet utvikling på flere områder. Framskrevet befolkningsvekst - Aremark Endring 0-5 år år år år år eller eldre Kilde: SSB; middels befolkningsvekst (MMMM) Per 1. januar 2015 hadde Aremark kommune en befolkning på 1403 innbyggere. Framskrivingen er basert på middels befolkningsvekst i landet, og viser en befolkningsnedgang i Aremark ned mot 1348 innbyggere i 2030 og 1328 innbyggere i Det som er verdt å merke seg er endringen i befolkningssammensetningen, som tilsier at det blir en vekst i antall innbyggere over 67 år, mens antallet i de øvrige aldersklassene viser en nedgang. Behovet for kapasitet i barnehage vil etter en slik framskriving være om lag som i dag, kapasitetsbehovet i skole vil være lavere, antall arbeidstakere/skatteytere vil være lavere, mens kapasiteten innen pleie- og omsorgssektoren må styrkes. Skolen står foran en større opprustning de nærmeste årene, så kommunen vil være godt rustet til å til å huse fremtidige elever, og det vil snarere være en overkapasitet i skolen sammenlignet med dagens elevtall. Dersom prognosene ovenfor slår til vil det om få år være nødvendig å gå over til fådelt skole i Aremark, det vil si at flere årstrinn undervises sammen i samme klasse. Ved en eventuell sammenslåing med Halden kommune kan spørsmålet om elevgrunnlaget er godt nok for å opprettholde ungdomsskole/skole i bygda aktualiseres. Forblir kommunen selvstendig, vil driftskostnader per elev kunne bli høyere enn det som legges til grunn i inntektssystemet. Framskrevet befolkningsvekst - Aremark Endring år år år og eldre Kilde: SSB; middels befolkningsvekst (MMMM) Som tabellen over viser vil økningen i antall innbyggere i hovedsak komme for aldersgruppene år og år. Andelen innbyggere 90 år og eldre vil synke noe, for så å komme opp på dagens nivå igjen i omkring Per i dag får nesten 6 av 10 innbyggere over 80 år tjenester. Dersom dette legges til grunn vil behovet for tjenesteyting i eldreomsorgen øke til omtrent det dobbelte av dagens behov i Dette vil innebære en kraftig økning av kapasiteten innen tjenesten, og et viktig spørsmål som melder seg er om Aremark kommune som selvstendig kommune vil ha økonomisk grunnlag for å foreta en slik kapasitetsheving av omsorgstjenesten? Kan eventuelt en omlegging av tjenesten med tyngre vekt på hjemmetjenester gjøre kommunen i stand til å møte en slik utvikling? Filnavn: 2015_06_11_Kommunereform-fase1_Utredning_v_1.doc Side: 16 / 47 Kommunens status - Tjenesteyting - Tilstrekkelig kapasitet

17 Gjennom samhandlingsreformen ser vi også at kommunene i større grad får ansvar for pasienter som krever større innsats fra kommunen. Pasienter som tidligere fikk behandling på sykehusene, forventes nå i større grad tatt hånd om av kommunene. I tillegg har kommunene fått større ansvar for brukere og pasienter med omfattende behov, blant annet gjennom BPA-ordninger. En liten kommune som Aremark er sårbar overfor svingninger i tjenestebehovet for denne brukergruppen. VIRSOMHETENES VURDERINGER AV DAGENS SITUASJON: I tabellen nedenfor gjengis administrasjonens vurdering av styrker/svakheter og muligheter/utfordringer ved kommunen slik den er organisert i dag. En liten kommune som Aremark har noen smådriftsfordeler. Organisasjonen er oversiktlig og det er korte linjer både horisontalt og vertikalt i organisasjonen. Dette gjør det lett å få svar på spørsmål på tvers av organisasjonen, og det gjør det relativt enkelt å iverksette tiltak som involverer ansatte og brukere fra flere ulike virksomhetsområder. Dette gir oss gode forutsetninger for å tilby tjenester godt tilpasset den enkelte bruker. På tross av at kommunen er liten, har Aremark relativt god kapasitet innen de fleste virksomhetsområder. Alle som ønsker får barnehageplass. Oppgradering av skolen gir god kapasitet på oppvekstområdet, samtidig som at bemanningen er god. Dette gir også nye muligheter for samarbeid på tvers innen oppvekstsektoren, noe som kan kompensere for eventuell manglende kapasitet i barnehagen, dersom innflyttingen eller barnekullene skulle bli større enn antatt i årene framover. I Kommunebarometeret har også barneverntjenesten blitt rangert blant de aller beste i landet de senere årene blant annet på grunn av god overholdelse av frister. Innen pleie og omsorg er bemanningsfaktoren god, og virksomheten er à jour når det gjelder saksbehandling. Andelen institusjonsbeboere med enerom er høy. Kommunen er handlekraftig når det kommer til oppgaver av mindre omfang, og størrelsen tvinger fram samarbeid på tvers som kan gi gode løsninger. Samtidig er det åpenbart at kommunen er for liten til å håndtere noen oppgaver. Enkelte oppgaver løses gjennom samarbeid med andre kommuner og andre instanser. Andre ganger må vi kjøpe inn kompetanse eller leie utstyr. Det er en utfordring at vi har små fagmiljøer. Dette gjør kommunen sårbar, og avhengig av andre. Ofte vil all kompetanse på et område være knyttet til kun én person. Dermed er organisasjonen også svært sårbar når det kommer til fravær knyttet til sykdom og ferie, men også i forhold til å miste kompetanse ved at ansatte slutter. Ved at det oppgaver ofte er knyttet til én person som også gjerne har ansvar for en rekke andre oppgaver som i andre kommuner er fordelt på flere, vil dette også kunne føre til at det tar lenger tid å gjennomføre enn normalt. På flere områder ser det imidlertid ut til at dette løses på en god og tilfredsstillende måte. Filnavn: 2015_06_11_Kommunereform-fase1_Utredning_v_1.doc Kommunens status - Tjenesteyting - Tilstrekkelig kapasitet Side: 17 / 47

18 Styrker Alle får plass i barnehage ved hovedopptak ( 1. mars) Oversiktlig skolemiljø Tilgang til idrettshall og svømmehall m/vann. Kort avstand mellom beslutningstakere og iverksettere God kjennskap til kommunen, tilbud og innbyggere. Mer effektiv arbeidsdag da man alltid har noe å gjøre Sårbarhet pga for få personer For liten tid pr. ansvarsområde Vanskelig å prioritere arbeidsoppgaver når det er viktige oppgaver på alle områder man er ansvarlig for. Idretts- og kulturanlegg. Mangler en idrettskonsulent som ivaretar oppfølging av planer, søknader til fylket / dpt., rapporteringer osv. Her blir vi for små! Frister overholdes, høy fagkompetanse Barnevernet jobber direkte inn i skolen veiledning for ansatte Kapasitet til å ta i mot på sykehjem og trygdeboliger. À jour på saksbehandling God bemanningsfaktor Kontinuitet - trygghet for brukerne; samme ansatte i ute-/ nnetjeneste Handlingskraftig organisasjon på «små oppgaver» Fleksibel organisasjon ( «potet») God lokalkunnskap øker kapasiteten Samarbeider/kjøper fra andre kommuner- får input på hva andre kommuner gjør Bra personal Lokalkunnskap og nærhet God oversikt Korte linjer og få flaskehalser SWOT kapasitet Aremark kommune Muligheter Utbygging av ny avdeling er vedtatt, og kan gjennomføres relativt raskt. Innføring av fleksibel skolestart kan bidra til å øke kapasiteten i barnehagen. Politisk vilje til å satse på skole også fysisk gir mulighet for et nytt løft Økt samarbeid innen oppvekstsektoren Gir en unik mulighet til å se helhetlig da man er involvert i mange områder Tvinger frem samarbeid mellom virksomhetene. Korte avstander gjør tidlig intervensjon og forebyggende arbeid effektivt Tett samarbeid kompenserer noe for lite fagmiljø God oversikt Enhetlig ledelse som styrer ressursene innad der behovet er størst. Bruker samarbeid med andre kommuner der det er behov Bedre utnyttelse av fagsystemer Omstillings- og bidragsvilje Ny stilling som økonomikonsulent/controller gir bedre støtte for virksomhetene Svakheter Hvis tilflytting av barnefamilier( flykninger, fosterbarn og lignende) undeveis i året, er vi hele tiden på grensen. Og ikke alltid kan tilby barna plass Alle oppgaver må løses innenfor rammen av én skole. Ikke mulig å samordne krevende arbeidsoppgaver med andre skoler. Lite miljø Nærhet til klienter Kostbare løsninger pga. få personer med samme behov spes. Innen funksjonshemmede. Avhengig av andre kommuner sakkunnige må planlegge mer nøye Liten organisasjon sykdom Ikke egne maskiner/utstyr All belastning på «få» personer. Personavhengig Tilstrekkelig kapasitet på oppmåling? Sårbarhet ved sykdom og ferie Utfordringer Kun én barnehage, med begrenset kapasitet Alenegangen som skole i kommunen Å rekke alle oppgaver til en hver tid Prioritere oppgaver Bemanning for å håndtere økt samarbeid innen oppvekstsektoren Rekruttering av fagfolk Ikke rustet til å ta i mot brukere med store sammensatte behov. Utforming av sykehjem begrenser kapasitet Overholdelse av lovkrav/regelverk beslaglegger store ressurser, særlig på innkjøpsområdet. Ikke kapasitet å drive større prosjekt/investeringer pga kapasitet og kunnskap. Være ajour og oppdatert til enhver tid Faglig miljø Filnavn: 2015_06_11_Kommunereform-fase1_Utredning_v_1.doc Kommunens status - Tjenesteyting - Tilstrekkelig kapasitet Side: 18 / 47

19 OPPSUMMERENDE VURDERINGER Som liten kommune har Aremark kommune noen utfordringer hva gjelder kapasitet. Resultater viser imidlertid at kommunen, blant annet gjennom å utnytte sine smådriftsfordeler og gjennom samarbeid med andre kommuner, klarer å levere de tjenester som forventes av kommune på en overveiende positiv måte. Sårbarhet gjennom å ha få personer å spille på, lite fagmiljø og begrensede muligheter for faglig utviklingsarbeid trekkes fram som en utfordring av administrasjonen. Noe av dette kompenseres for gjennom samarbeid med andre kommuner, deltakelse i faglige nettverk eller innkjøp av kompetanse ved behov. Aremark kommune har i dag utviklet et relativt omfattende samarbeid både med grensekommunene i nord, og med Halden i Sør, for å sikre tilstrekkelig kapasitet i tjenesteytingen. Dette vil det være nødvendig å videreutvikle i tiden framover. Befolkningsutviklingen stiller Aremark kommune overfor store utfordringer. Dette gjelder særlig i forhold til den økende andelen innbyggere over 67 år. Vil kommunen være i stand til å opprettholde et godt tjenestetilbud for denne befolkningsgruppen, samtidig som andelen innbyggere som bidrar med skatteinntekter synker? Hvilke grep må i tilfelle tas for å møte denne utviklingen, og hva kan eventuelt løses gjennom videreutvikling av samarbeid med andre kommuner? Filnavn: 2015_06_11_Kommunereform-fase1_Utredning_v_1.doc Kommunens status - Tjenesteyting - Tilstrekkelig kapasitet Side: 19 / 47

20 1.4.2 KVALITET / KOMPETANSE Relevant kompetanse er avgjørende for å sikre tilfredsstillende kvalitet på kommunens tjenester. Det er også av hensyn til god lokal demokratisk styring viktig at kommunen selv besitter egen kompetanse og har sterke kompetansemiljøer (utredningskapasitet). Høy kompetanse i tjenesteproduksjonen bidrar også til å sikre likebehandling. Kvalitet og kompetanse kan beskrives på grunnlag av: Andel ansatte med profesjonsutdanning per bruker / -gruppe Tilbud av fagpersonell per bruker/-gruppe Brukerundersøkelser / innbyggerundersøkelser Tjenesteyting - kvalitetsindkatorer / kompetanse 2013 Andel ansatte Andel lærere med barnehage-melærerutdanning universitets- /høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Legetimer pr. Fysioterapitime uke pr. beboer i r pr. uke pr. sykehjem beboer i sykehjem Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/univ. Stillinger i barnevernet med fagutdanning per barn 0-17 år 0101 Halden 40,5 93,3 0,8 0, , Moss 41,1 92,3 1,2 0, , Sarpsborg 38,1 89,5 0,6 0, , Fredrikstad 40,9 92,9 0,6 0, , Hvaler 31,9 89,3 0,8 0, , Aremark 50,0 92,0 0,4 0, , Marker 28,1 82,8 0,4 0, , Rømskog 33,3 62,5 0,5 0, , Trøgstad 29,3 91,0 0,4 0, , Spydeberg 33,3 74,4 1,0 0, , Askim 31,7 85,9 0,4 0, , Eidsberg 35,0 81,8 0,3 0, , Skiptvet 29,7 82,1 0,2 0, , Rakkestad 37,9 93,2 0,6 0, , Råde 39,8 84,9 0,7 0, , Rygge 40,3 86,6 0,6 0, , Våler 28,7 91,6 0,7 0, , Hobøl 34,9 87,5 0,3 0, ,1 EKA01 Østfold 38,3 89,8 0,6 0, ,0 EAK Landet 33,7 86,5 0,5 0, ,9 Lik eller bedre enn gjennomsnittet for østfoldkommunene Dårligere enn gjennomsnittet for østfoldkommunene Da fagkompetansen i kommunal forvaltning og tjenesteyting er et sentralt tema i forbindelse med kommunereformen, så bør statistikken suppleres med rådmannens vurderinger av situasjonen. Tabellene under kan i så fall benyttes. Filnavn: 2015_06_11_Kommunereform-fase1_Utredning_v_1.doc Kommunens status - Tjenesteyting - Kvalitet / kompetanse Side: 20 / 47

21 Tjenesteyting - nåværende fagkompetanse (kryss av) - rådmannens vurderinger Fagområde formell kompetanse erfaringskompetanse rekrutteringsmuligheter god middels svak god middels svak god middels svak Barnehage x x x Grunnskole x x x Pleie- og omsorg Sykehjem/hjemmetj x x x Styrket omsorg x x x Sosialtjenester x x x x Barnevern x x x x x Helse x x x Byggesaksbehandling / reguleringsplan Landbruk og skog x x x x x x x RÅDMANNENS KOMMENTARER I barnehage er andelen ansatte med fagutdanning/barnehagelærerutdanning svært god. Dette gir et godt grunnlag for å opprettholde et høyt faglig nivå på tilbudet til kommunens innbyggere. Også i skole/sfo er andelen lærere med høyere pedagogisk utdanning svært godt. Lærerne viser og har vist interesse for å delta i kompetansehevingen Kompetanse for kvalitet. Andelen ansatte i SFO med relevant utdanning er imidlertid lavere. Samlet sett tilsier dette at vi har gode forutsetninger for å gi et godt pedagogisk tilbud i oppvekstsektoren med utgangspunkt i den samlede kompetansen hos de ansatte. Innbyggerundersøkelsen viser at 48,1 % av respondentene er i ganske stor grad eller i svært stor grad fornøyd med barnehagetilbudet. Innen området kultur, informasjon og næring er kompetansen tynn i form av at det er få personer som skal dekke flere til dels svært ulike, fagområder. Kommunen har en egen daglig leder for Frivilligsentralen, og vi har en god bemanning i forhold til ungdomssatsingen rundt ungdomsgården Myrland. 80,9 % av de som svarte på innbyggerundersøkelsen oppgir at de i ganske stor grad eller i svært stor grad er fornøyd med fritidstilbud til ungdom i kommunen. Biblioteket er bemannet med en biblioteksjef i full stilling, og innbyggerne er godt fornøyd med tjenesten - 72,4 % er i ganske stor grad eller i svært stor grad fornøyd med bibliotektjenesten. For øvrig vil kompetansen i virksomheten være svært personavhengig, avhengig av hvilken person som til enhver tid fyller stillingen som virksomhetsleder for kultur informasjon og næring Aremark kommune er helt avhengig av samarbeid med andre kommuner for å sikre tilstrekkelig kompetanse på dette området, og vi har flere samarbeidsprosjekter for å ivareta dette, blant annet Bolyst (grensekommunene), Regionalpark Haldenkanalen, samt ulike nettverksmøter innen de ulike fagområdene. Oppgaver knyttet til friluftsliv (badeplasser, turstier o.l) løses av felles plan- og miljøkontor i grensekommunene. Innen barnevernsområdet er faglig kompetanse(stillinger med fagutdanning per 1000 barn) vurdert til middels målt mot landet ellers. Her har det imidlertid vært en forbedring de senere årene, slik at det tyder på at kompetanse er økende. Barneverntjenesten i Aremark skårer svært høyt ved at det ikke forekommer fristbrudd i saksbehandlingen, og det jobbes godt og planmessig. Totalt sett er barneverntjenesten i Aremark kommune rangert blant de beste i lande de senere årene. Filnavn: 2015_06_11_Kommunereform-fase1_Utredning_v_1.doc Kommunens status - Tjenesteyting - Kvalitet / kompetanse Side: 21 / 47

22 Innen helseområdet (legetjenester, helsestasjon, skolehelsetjeneste og psykiatri), vurderes kompetansen som god. Aremark kommune har en legedekning som er godt over landsgjennomsnittet, og det er relativt god plass på fastlegelisten. Dekning av helsesøster og psykiatrisk sykepleier er omtrent middels sett opp mot landet for øvrig. Gjennomføring av obligatoriske undersøkelser som i skolehelsetjenesten og hjemmebesøk hos nyfødte er svært god. Innen miljørettet helsevern kjøper kommunen nødvendige tjenester fra Sarpsborg kommune. Innen NAV-området har kommunen 1 ansatt. Det er også en ansatt i det statlige NAV-området som har sin arbeidsplass i Aremark kommune. Innen pleie og omsorg er sykepleierdekningen god. Tre av fire ansatte innen eldreomsorg har fagutdanning dette er omtrent på linje med landsgjennomsnittet. Tid avsatt til pasienter på sykehjem med lege og fysioterapeut ligger noe over landsgjennomsnittet. Det er middels dekning hva gjelder geriatrisk sykepleier og ergoterapeut. Per i dag er det enerom til alle som bor på sykehjemmet, men som befolkningsframskrivingene viser vil dette kunne bli vanskelig å opprettholde med dagens bygningsmasse og tjenestenivå. Mye av eldreomsorgen gis på institusjon i Aremark en av tre av de over 80 år som får tjenester, bor på sykehjemmet. Andelen plasser til demente ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Området for teknisk drift er preget av at vi er en liten kommune. Det er ikke realistisk at vi skal kunne ha kompetanse på alle fagområder. Ved at få personer skal dekke mange fagfelt kan prioritering av ressurser føre til at en ikke får rett kompetanse på alle detaljer. Dette kan påvirke kvaliteten negativt. Det finnes begrenset statistikk på området som er egnet til sammenligning mellom kommuner. Av det som finnes kommer det fram at kommunen overveiende skårer høyt når det gjelder saksbehandling (behandlingstid) innen området. Rådmannen er av den oppfatning at kommunen utnytter de ressursene vi har på området godt, og at det leveres gode tjenester på området ut fra de forutsetningene vi har. Lokalkjennskap og korte linjer vil ofte være en fordel for å finne gode løsninger raskt innenfor dette området. Innenfor støttefunksjoner/sentraladministrasjonen er rådmannen av den oppfatning at kompetansen er god. Lav kapasitet, ved at det er få ansatte som skal løse mange oppgaver, vil imidlertid kunne prege ytelsen. Filnavn: 2015_06_11_Kommunereform-fase1_Utredning_v_1.doc Kommunens status - Tjenesteyting - Kvalitet / kompetanse Side: 22 / 47

23 SWOT kvalitet/kompetanse Aremark kommune Styrker Har stabilt personale, få ( ingen utskiftning) «nok» pedagogisk personal Gi et godt pedagogisk tilbud til våre brukere Godt grunnlag for å opprettholde et faglig høyt nivå. Kun to assistenter uten fagutdanning Stabilt personale med god formell utdanning og rikholdig undervisningspraksis Kort avstand mellom beslutningstakere og iverksettere Kultur: Har god kompetanse på flere områder. Kulturnettverket i indre Østfold er en styrke. Enkelt å søke råd. Info: Ved å ha totalansvaret, får man god kompetanse og kjenner systemene godt. Godt samarbeid på tvers av IØ-kommunene. Næring: Har kompetanse på opplevelsesnæringssiden / reiseliv. Er med i Regionalpark og IØU. Kan søke bistand ved behov God kompetanse, kvalitet på tjenestene Godt fagmiljø, tverrfaglig arbeid, generalister. Høy sykepleiedekn og høy kompetanse i sykehjem og hjemmebasert Kjenner problemet «på kroppen» lokalkjent God kvalitet på jobbet pga «nærheten» Samarbeider /kjøper fra andre kommuner får input på hva andre kommuner gjør. Helhetssyn ikke suboptimalisering PRAKTISK kunnskap Svakheter Kommunens status - Tjenesteyting - Kvalitet / kompetanse Muligheter Ny kompetanse hos ansatte gir muligheter for å styrke tverrfaglig samarbeid og tilbud til barnefamilier Politisk vilje til å satse på skole også fysisk gir mulighet for et nytt løft Høgskolen i Østfold få mil unna Lærere viser vilje til å satse på etterspurt videreutdanning Kultur: Får en større kompetanse på sikt pga mangfoldet av arbeidsoppgaver. Info: Samarbeidet på tvers av indre-kommunene gir økt kunnskap Næring: Utnytte fordelene ved å være tilknyttet Regionalpark og IØU i større grad enn i dag. Tidlig intervensjon, forebygging Kontrollerbar portefølje Pga liten personalgruppe, større mulighet for internopplæring for alle Utfordringer Ingen spesialpedagog ansatt Alenegangen som skole i kommunen Vanskelig å få til faglige miljøer rundt skolens ulike fag Faglige nettverk for ledelse og ansatte Ingen «naboskoler» i kommunen man kan utvikle seg Kultur: Til tross for kompetanse, drukner man i sammen med papirarbeid, møter og rapporteringer. Lite eller Kultur: Noe mangler på kultursiden som ingen tid til kreativitet / nytenking. kulturminnevern og idretts- og kulturanlegg. Her blir vi Info: Tiden! for små. Næring: Innebærer mye møter, oppfølging, Begrenset ressursbruk pga for få personer. produksjon av trykksaker, annonser, planlegging Info: Et omfattende område som krever mer ressurser. av aktiviteter m.m. Vanskelig å finne tid til arbeidet. Ingen har tid til oppdatering av informasjon internt på Beholde og rekruttere gode fagfolk. virksomhetene. Krever mye oppfølging. Høy alder på fagpersonalet gir stort utslag Næring: For liten tid til å følge opp aktørene. For få fordi vi er små. økonomiske ressurser for å skape resultater. Mangel på nødvendig spisskompetanse (jordmor, Stillingene rommer mye derfor generalister, ergoterapeut) mangler spisskompetanse. Sårbart arbeidsmiljø Større krav fra myndigheter Lite spesialist/ spisskompetanse. Oppfølgning av krav/pålegg Når man er alene om et fagområde, ingen å råde seg Organisasjon til utredninger med lokalt. Lite spesialister gjør at man ibland er i «gråsone» Er ikke kjent/oppdatert på all lovverk Få skal kunne ALLT Sårbare om noen blir syk Kjøper tjenester/sakkunnig fra andre kommuner dårlig nærkontakt Filnavn: Teoretisk/fag 2015_06_11_Kommunereform-fase1_Utredning_v_1.doc kunnskap Side: 23 / 47

24 OPPSUMMERENDE VURDERINGER Aremark kommune har forutsetninger for å levere tjenester av god kvalitet, og gjør i overveiende grad det. På flere områder vil imidlertid utførelse være preget av generalistkompetanse til dels alenegang, noe som kan ha negativ effekt på tjenesten som leveres. På den andre side gir korte linjer og og god kjennskap til hverandre på tvers i organisasjonen muligheter for å finne gode tverrfaglige løsninger på problemer og utfordringer som dukker opp. Kompetansen hos ansatte vurderes gjennomgående til å være god, og vi har god dekning av fagutdannede innen de ulike fagområdene. Innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført i mars 2015 viser også at innbyggerne selv opplever tjenestekvaliteten i kommunen som god. Aremark kommune har hatt små utfordringer når det gjelder å rekruttere faglig kompetent personell. Nærhet til høyskole og arbeidsmarkedet i Halden bidrar til dette. Innen for eksempel skole merkes imidlertid konkurransen fra nabokommuner når det gjelder rekruttering av lærere. Sosialområdet rapporterer også om noe utfordringer når det gjelder å rekruttere, og kanskje særlig beholde arbeidskraft. Kompetansen hos de ansatte vurderes som god. Mangel på fagmiljø oppgis av enkelte virksomheter som en utfordring, noe som kan bidra til at enkelte arbeidstakere søker seg ut av kommunen, og til manglende mulighet for faglig utvikling og kompetanseutveksling internt i kommunen. Større kommuner vil i større grad ha mulighet til å inneha spesialistkompetanse og vil i større grad kunne ha dedikerte ansatte til ulike oppgaver og fagområder. Dette har vi i liten grad i Aremark i dag. Ved å dra nytte av smådriftsfordelene vi har, samt gjennom samarbeid med andre, klarer vi imidlertid å kompensere noe for dette. Med dagens økonomiske rammer anser rådmannen det som realistisk å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud i Aremark også i nærmeste fremtid. Dersom de økonomiske rammene reduseres vil innbyggerne måtte innstille seg på at nivået på tjenestene vil måtte reduseres. Kommunens status - Tjenesteyting - Kvalitet / kompetanse Side: 24 / 47

25 1.4.3 PRODUKTIVITET Produktiviteten er et uttrykk for hvor effektivt kommunen produserer sine tjenester. Produktiviteten blir vanligvis målt som kostnad (korrigerte brutto driftsutgifter) per «bruker». Utgiftene er med andre ord er korrigert for overføringer og gir dermed et uttrykk for den reelle ressursbruken. Det er i denne sammenheng viktig å ta hensyn til at det for enkelte tjenesteområder foreligger «stordriftsfordeler / smådriftsulemper». Dette gjelder bl.a. utgifter til administrasjon og politisk styring. For slike tjenester bør kommunen sammenligne seg med kommuner med tilsvarende folketall. Tjenesteyting - produktivitetsindikatorer 2013 (kr) Korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb 0101 Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl EKA01 Østfold EAK Landet Lik eller bedre enn gjennomsnittet for østfoldkommunene Dårligere enn gjennomsnittet for østfoldkommunene Kommunens status - Tjenesteyting - Produktivitet Side: 25 / 47

26 SWOT produktivitet Aremark kommune Styrker Barnehagen er billig i drift Skolen er sentralisert Man står ansvarlig for arbeidet som leveres og stoltheten gjør at man ønsker at det som leveres blir bra. Man bryr seg om kommunen man jobber i. Kjenner kommunen og menneskene godt. Ønsker å gjøre en forskjell. Produktiviteten tvinger frem kreativ tenking. Overholder frister God oversikt over produksjonslinja Oversikt over å utnytte ressursene internt i tjenesten. Høy produksjon pga eierskap Kort vei fra beslutning til handling Muligheter Oversiktlighet gir mulighet for målrettet innsats Jobbe på lag med innbyggerne for å få til mest mulig. Blir mer løsningsorientert og kreativ for å få gjennomført oppgavene Tverrfaglig jobbing Fokus på aktivitet Omorganisering av tjenesten på lavt nivå uten store kostnader. Svakheter Vanskelig å effektivisere i større utstrekning (skole) Det går en smertegrense for alle Lite miljø Sårbart i fht bemanning Har ikke stordrift- fordel pga få brukere med samme funksjonshemminger. Ikke utstyr må kjøpe maskiner Kun små oppgaver Utfordringer Lite fleksibilitet for ressursbruk på tvers av barnehager Lite fleksibilitet i og med at ressurser ikke kan «overføres» skoler imellom ved behov Arbeidsmengden kan bli for stor og produktiviteten begrenses Rekruttere fagfolk Kostbare løsninger for å innfri den enkelte brukers behov og rettighet. Avhengig av eksterne pga maskiner Kommunens status - Tjenesteyting - Produktivitet Side: 26 / 47

27 OPPSUMMERENDE VURDERINGER Som liten kommune vil det være vanskelig å oppnå stordriftsfordeler i noen særlig grad. Det er allikevel mulig å drive effektivt, noe statistikken ovenfor også bekrefter. Det er først og fremst i virksomheter av en viss størrelse dette lar seg gjøre der smart organisering kan gi vel så store utslag som rene stordriftsfordeler. Ved å utnytte smådriftsfordelene aktivt klarer vi å drive effektivt. Barnehagen i Aremark drives billig. Vi har kun én kommunal barnehage, og den er til enhver tid fullt utnyttet ved at vi har opp mot maksimalt av det kapasiteten kan tillate. Også innen pleie og omsorg den største virksomheten i kommunen - ser vi at vi driver effektivt. På dette området ser vi imidlertid at vi har utfordringer med hå holde kostnadsnivået nede. Det kommer stadig nye krav og oppgaver som skal løses, og virksomheten er sårbar i forhold til eventuelle nye brukere med omfattende tjenestebehov. På skoleområdet kommer vi dårlig ut hva gjelder produktivitet, sammenlignet med andre Østfoldkommuner. Dette vil ha en sammenheng med at området er strengt regulert i forhold til hva som skal leveres til hver enkelt elev, og det er små innsparingsmuligheter på dette området i Aremark siden vi allerede har kun én sentralisert 1-10-skole. I og med at vi kun har én barnehage, én skole og ett sykehjem har vi ikke muligheter for å hente ut produktivitetsgevinster ved å samarbeide på tvers internt i kommunen. På dette området vil mulighetene være større i en større kommune. Også innen tekniske tjenester vurderes produktiviteten som god, tross få ansatte som skal dekke mange arbeidsområder og oppgaver. Bevissthet rundt organisering og effektiv drift gir gode resultater. Innen areal og byggesak har vi gjennom et samarbeid med grensekommunene lagt grunnlag for å kunne løse oppgaver på en god måte. Innen byggesak skårer vi godet når det gjelder saksbehandling innen frist, på oppmåling har vi utfordringer blant annet som følge av et stort etterslep av saker. Kommunens status - Tjenesteyting - Produktivitet Side: 27 / 47