Byutvikling. Arbeid med universell utforming

Transkript

1 Byutvikling Arbeid med universell utforming

2 2 Trondheim kommune Pilotkommune Universell utforming Solveig Dale, prosjektleder

3 Innledning Sammen med 15 andre kommuner ble Trondheim kommune i november 2005 av Miljøverndepartementet, utnevnt som pilotkommune i universell utforming. Noen resultater fra arbeidet med universell utforming er samlet i dette heftet. Pilotkommuneprosjektet har varighet ut Denne rapporten gir en oversikt over en del konkrete resultater av arbeidet med universell utforming i perioden , Resultatene er knyttet til Miljøverndepartementets hovedmål nedfelt i prosjektbeskrivelsen for pilotkommunesatsingen. For at alle skal ha de samme mulighetene for deltakelse og aktivitet i hjem, arbeid og fritid, vil det være nødvendig med et bredt spekter av brukerbehov knyttet til prosjektering av bygg og utemiljø. Universell utforming Universell utforming er utforming av produkter, byggverk og uteområder på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og spesiell utforming. Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av omgivelsene. Verdigrunnlaget for universell utforming vil være å legge til rette for at alle skal ha like muligheter for personlig utvikling, samfunnsdeltakelse og livsutfoldelse. Dette stiller krav til planlegging, oppfølging, gjennomføring og evaluering. Det tas hensyn til mennesker i alle aldersgrupper med ulike ferdigheter, kapasitet eller følsomhet i forhold til bevegelse, syn, hørsel, forståelse og miljø (astma/allergi). Hovedløsningen som planlegges skal kunne brukes av alle i grunnutformingen. Det legges vekt på å utvikle gode generelle løsninger som er gode/bedre for alle. Dette omfatter samfunnsplanlegging, arealdisponering, arkitektur og produktutvikling. Tverretatlig samarbeid er en forutsetning for å oppnå gode resultater. Det er i Trondheim lagt vekt på å implementere universell utforming i den løpende driftsorganiseringen. Det er i perioden frem til i dag etablert økt kompetanse vedrørende universell utforming. 3

4 Hovedmål 1 Skape oppmerksomhet og oppnå resultater i hele kommuneorganisasjonen - på tvers av fagområder og i alle kommunens virksomheter Øya stadion Den nye Trondheim stadion på Øya har universell utforming. 4 Stadion har teleslyngeanlegg montert skjult under betong over armering og dekker hele tribuneanlegget. Teleslyngeanlegget er utprøvd av hørselshemmede og viser seg å være svært funksjonelt. I tillegg til adkomst øverst og nederst i tribuneanlegget for bruker av rullestol, rullator eller barnevogn, har anlegget også adkomst i terreng midtveis i tribuneanlegget. Adkomst har tydelig fargeforskjell og struktur i ytterkanter. Den midterste rad er dypere enn de øvrige og gir plass for rullestol eller barnevogn. Trappetrinn har fått markering med utfreset spor i betong og innlagt masse av kontrastfarge. Videre har trappeløp håndløpere i to høyder. Det er foran alle trappeløp markering i underlaget slik at den som er blind eller orienteringshemmet, enklere skal orientere seg mot trappeløp. Den nye øya stadion er foregangsanlegg for videre planlegging av tilsvarende anlegg i Trondheim kommune. Dette er nedfelt i kommunal plan for idrett, friluftsliv og friområder

5 Parkanlegg og gårdsrom Agnar Mykles plass og gårdsrom i Klostergata Mandatet for prosjektet Agnar Mykles plass og gårdsrom i Klostergata omfatter planlegging og gjennomføring av et kvalitetsmessig og nøkternt prosjekt med vekt på universell utforming og levekår i henholdsvis et privat og et offentlig område. Målet er å vise universell utforming i flere sammenhenger og utarbeide et pilotprosjekt med stor grad av overføringsverdi til andre prosjekter. I prosjektet legges det vekt på gode løsninger tilpasset mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser som rullestolbruker, syns-og hørselshemmede samt allergikere. Trondheim kommune fikk økonomisk støtte fra Husbanken for å utvikle et foregangsprosjekt innen universell utforming. Prosjektet omfatter to naturlige avgrensede naboområder på Øya i Trondheim, et boligkvarter i Klostergata samt parken Agnar Mykles plass. Bortsett fra klostergata 70 A som er privat eid og Klostergata 72B som er en kommunal boligstiftelse (Boligstiftelse for trygdeboliger i Trondheim), er alle eiendommene kommunalt eid. Leilighetsbyggene danner et gårdsrom som før opparbeidelse besto av et trangt rom som var dominert av tørkestativ og avfallscontainere. Parken Agnar Mykles plass besto av et område med plen og en snarvei diagonalt over plenen. Parken ligger i umiddelbar nærhet til en offentlig tursti langs Nidelva. Se illustrasjon: Illustrasjon av området Klostergata og parken Agnar Mykles plass. 5

6 Klostergata, gårdsrom før endring Klostergata, gårdsrom etter endring Ved åpning av Agnar Mykles plass ble en stafettpinne overrakt, for det arbeid Trondheim kommune har utført med hensyn til universell utforming, og med tanke på kunnskapsheving innen området. Stafettpinnen ble overrakt fra Deltasenteret, som er en del av Helse- og sosialdepartementet. Asplan Viak har våren 2008, på oppdrag fra Miljøverndepartementet, gjennomført et prosjekt for å vurdere kostnader knyttet til universell utforming, samt gi metode for å innarbeide universell utforming i kommunens budsjettarbeid. Prosjektet Gårdsrom i Klostergata og Agnar Mykles plass, viste at det lar seg gjøre å inkludere universell utforming i utbedring/opprustning av uterom uten at det nødvendigvis trenger å medføre store ekstra kostnader, bare universell utforming blir inkludert tidlig nok i planprosessen. Noe merkostnader må beregnes ut i fra økt detaljplanlegging og mer omfattende prosesser mot brukere. 6 Klostergata, gårdsrom etter endring, detalj Klostergata, gårdsrom etter endring, detalj

7 Agnar Mykles plass etter endring Markering av nivåforskjeller Følgende oppsummering ble gjort: Kultur: Retningslinjer og vedtak fra politisk hold både kommunalt og statlig nivå er viktige føringer i forhold til å kunne gjennomføre tiltak. De politiske retningslinjene var viktig for dette prosjekt. Det er også viktig at det finnes et politisk engasjement, slik at kommunen mener at den selv bør gå foran og vise gode eksempler. En egen koordinator for universell utforming i kommunen er en viktig ressurs. Brukermedvirkning er med på å skape gode eierforhold, og forståelse og kunnskap for andres ulikheter og behov. Struktur: Tilskuddet fra Husbanken, i utgangspunktet 1/3 av budsjettet, var utløsende for igangsetting av prosjektet. Trange kommunale budsjetter gir lite rom for å legge inn ekstra utgifter til investering og drift. Ved å satse på kvalitet i materialer og løsninger har en kunnet redusere driftskostnadene. Tett dialog partene imellom gjennom hele prosessen har vært nødvendig for å ivareta målsettingen i prosjektet, og for å sikre at alle aspekt av universell utforming blir med helt til sluttresultatet. Kompetanse: Kompetanseheving er viktig, og prosjektet har bidratt til å øke kompetansen i alle medvirkende ledd fra beboere, offentlige ansatte, konsulent og entreprenør. Tilgjengelighet for alle Nå og da opplever alle hva det vil si å ha nedsatt funksjonsevne. Som småbarnsforeldre med barnevogn, ved graviditet, etter en skade eller i stressede situasjoner. Oppmerksomhetsgrad og bevegelighetsevne varierer, avhengig av dagsform og livsfaser. Samtidig har nærmere én av fem i befolkningen varige funksjonsvansker. Årsakene kan være astma og allergi, nedsatt bevegelse, syn, hørsel eller forståelse. Ikke minst inntreffer dette i alderdommen. Tradisjonelt har vi planlagt omgivelsene for mennesker med alle sanser og funksjoner i behold, men her er det nødvendig å tenke nytt. For at 7alle skal ha samme muligheter, må miljøet utformes med mer omtanke.

8 Uteanlegg av skoler og parkanlegg med universell utforming Uteanlegg ved nye Byåsen barneskole Universell utforming av uteanlegg ved skoler samt parkanlegg er vektlagt i Trondheim kommune. En ny park er under planlegging nå. Cirkusparken på Lade har universell utforming i alle detaljer. 8 Cirkusparken planlegges med universell utforming Byåsen barneskole; Kunst i skolegården: Gode fargekontraster, overflate med struktur, god sittehøyde

9 Tilgjengelige hytter i marka Trondheim kommune ønsker å legge til rette for mulig friluftsliv for flere brukergrupper. De store utfartshyttene i marka som Elgsethytta og Rønningen i bymarka er godt besøkte hytter; et naturlig mål for turer i marka. Med enkle tiltak har hyttene fremkommelighet med elektrisk rullestol og barnevogn, sommer, vår og høst. Veien frem til Rønningen er også brøytet vinterstid. Trondheim kommune har i år (2008) fått støtte fra Husbanken i forbindelse med Handlingsplan for økt tilgjengelighet fjerne 100 alvorlige hindringer. Tilskuddet skal brukes til å gjennomføre tiltak ved Elgsethytta og Rønningen slik at disse to sentrale hyttene i marka har fremkommelighet for elektrisk rullestol og barnevogn. Elgsethytta, befaring med representanter fra Handikapforbundet Rønningen før endring Elgsethytta etter endring, toalettanlegg har fått toalett for funksjonshemmede, også med plass for stell av barn Elgsethytta etter endring, nivået foran inngangsparti er hevet, ytterdører skiftet til bredere dører 9

10 Skilting i marka, tydelig for alle Tidligere hadde markaskilt rød og grønn farge på skrift samt store bokstaver. Lerka ble mørk etter hvert og skiltene hadde dårlig lesbarhet. Det ble igangsatt et lite prosjekt. Medvirkning i utforming: Blindeforbundet, Miljøenheten, Trondheim Eiendom og rådgiver universell utforming. Resultat: Den nye skilting består av ubehandlet lerk som gråner fort. Skrift er skiftet ut med stor forbokstav og små bokstaver ellers; mer lesbar. Fargen på skrift er hvit som bjørkestammen. Når materialet mørkner, vil skrift tre tydelig frem. Videre er skilt skåret som pil og frest inn kontrastfarge ved pilens ytterkanter. I planleggingsarbeidet for denne utforming og valg av farger, ble blindeforbundet en aktiv part. Øvrig offentlig skilting i friluftsområder har fått egen standardmal som ivaretar prinsipp om universell utforming. Mal for inn- og utvendig skilting av kommunale bygninger Trondheim kommune har utarbeidet egen mal for inn- og utvendig skilting av kommunale bygg. Malen legger vekt på utforming ut fra prinsipp om universell utforming. 10 Denne malen er lagt ut på kommunens nettside for universell utforming:

11 Mal for kryssutforming i sentrum av Trondheim, nedfelt i designprogrammet for Midtbyen Krysset Erling Skakkes gate/schultz gate. 1. Veibanen i krysset er hevet 4 cm.- utjevning fra veibane til fortau blir slakere 2. Beholdt 2 cm. vis på kantstein i overgangen mellom fortau og vegbane. Godt for blinde, ok for bevegelseshemmede. 3. Beholdt 8 cm vis ellers i veikrysset i bue før neste fotgjengerfelt. Førerhunder er opplært i å stoppe ved slik nivåforskjell. 4. Taktile heller krysser hele fortauets bredde og legges i skråfelt fra fortau til veibane. Taktile heller vil bli skiftet ut heller med tydeligere struktur. 5. Lys kantstein mot mørk asfalt. 6. Enkel, gjenkjennbar og forutsigbar markering. Utprøving av veikrysset med repr. fra Blindeforbundet. 3 av 4 førerhunder stoppet på taktilt felt ved fotgjengerfelt. Representanter fra Norges blindeforbund var godt fornøyd med krysset. 11

12 Hovedmål 2 Bidra til tiltak i lokalsamfunnet gjennom samarbeid med næringsliv og andre aktører både privat og offentlig Turistguide for Trondheim Trondheim kommune har tatt initiativ til å kartlegge alle severdigheter, hotell og restauranter omtalt i turistguiden for Trondheim. Kartleggingskjema ble utarbeidet i samarbeid med handikapforbundet. En representant fra handikapforbundet og en ergoterapeut fra Trondheim kommune kartla de ulike bygninger. Resultat av kartlegging for hvert enkelt bygg ble sendt skriftlig til de ulike foretak med forslag til forbedring. Godkjente bygninger fikk pictogram for tilgjengelighet tilknyttet sin annonse i Trondheims-guiden. Det har vært et godt samarbeid mellom Trondheim kommune, Visit Trondheim, Handikapforbundet og NHO næringslivsorganisasjon i dette arbeidet. 12 Eksempel fra turistbrosjyren Trondheims-guiden

13 For å drive dette prosjekt videre i en fast form, føres kartlegging nå av 3.års studenter ved ergoterapeututdanningen ved HIST. Dette som en prosjektpraksis for to grupper studenter. Resultat fra kartlegging vedrørende universell utforming vil bli forelagt Visit Trondheim før revidering av ny turistguide hvert år. Som premiss i dette arbeid er lagt inn samarbeid med brukerorganisasjoner og rådgiver for universell utforming vil være ekstern veileder. Tilgjengelighet ved festivaler og større arrangement i Trondheim Ramper innkjøpt av Trondheim kommune til bruk under ulike arrangement i Midtbyen. Rampene er merket med gul/svart tape for å være synlige for svaksynte. City Manager er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune og Næringsforeningen i Trondheim. City Manager tilrettelegger for at arrangører skal kunne bruke Trondheims byrom til sine aktiviteter, for slik å skape liv og aktivitet i byen. I samarbeid med City Manager, Trondheim kommune og det kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, er det nå utarbeidet informasjon om universell utforming på nettsidene til City Manager. Det er utarbeidet en sjekkliste og billedreportasje som omhandler det arrangøren bør ta hensyn til vedrørende universell utforming

14 Hovedmål 3 Sikre fysiske løsninger med god tilgjengelighet, sikkerhet, miljøkvalitet og estetikk Veileder publikumsbygg Trondheim kommune har utarbeidet et prosjekteringsverktøy for publikumsbygg med hensyn til universell utforming. Idè-og konseptgrunnlag for veilederen er hentet fra en kravspesifikasjon utarbeidet av Porsgrunn kommune. En tverrfaglig gruppe har medvirket i utarbeidelsen av verktøyet. Gruppen har bestått av repr. fra enhet for ergoterapitjeneste, Stabsenhet for byutvikling, Trondheim Eiendom, Byggesakskontoret og Boligenheten. Veileder publikumsbygg blir lagt til grunn ved bestilling av kommunens publikumsbygg; skolebygg, barnehager og helse-og velferdsentra. Det er i prosjektperioden fra vektlagt universell utforming av 7 skolebygg (nybygg og/eller rehabiliteringsobjekt). Tidlig i hver prosjekteringsfase gis en presentasjon med bilder for å tydeligjøre universell utforming. Presentasjonen gies til entreprenører, byggeleder, konsulenter, arkitektfirma og Trondheim eiendom. Øya helsehus, det største kommunale bygg Trondheim kommune har bygd, står nå ferdig. Universell utforming er vektlagt. Bygget ligger i front av St.Olavs Hospital. Øya helsehus. Hovedinngang ligger langs en buet fasade der det vil være vanskelig å finne inngangen. Den røde markeringsveggen viser vei til hovedinngangen. Dette er et eksempel der kunst og universell utforming støtter hverandre. 14 Rådhuset før endring Rådhuset etter endring; atkomst for alle vi hovedinn gang.

15 Tilsyn vedrørende tilgjengelighet Byggesakskontoret foretar tilsyn med hensyn til brukbarhet. Veileder publikumsbygg blir brukt som verktøy under tilsyn. Tilsyn utføres på to måter; stedlig tilsyn før ferdigattest. Ved enkelte prosjekt ser Byggesakskontoret det nødvendig å søke ansvarsrett for uavhengig kontroll av arkitekturprosjektering med hensyn til brukbarhet. Alle valglokaler er kartlagt med hensyn til universell utforming Alle valglokaler er vurdert med hensyn til universell utforming. Flere tiltak er utført for å gjøre valglokalene egnet for bevegelseshemmede, synshemmede og hørselshemmede. Tiltakene er av varig karakter, slik at publikumslokalene fremstår med bedre brukbarhet for alle. Noen av tiltakene er følgende: eliminere nivåforskjell, montere elektriske døråpnere, oppjustere skilting i bygget, fjerning av dørterskler eller montering av terskeleliminator, ekstra lys i valglukke og skrankeslynge ved registreringsbord. Flerleilighetsbygg - universell utforming Trondheim kommune har utarbeidet prosjekteringsverktøy Universell utforming-flerleilighetsbygg. Prosjekteringsverktøyet er med på å kvalitetsikre utforming slik at leiligheter blir funksjonelle for flere. Prosjektet fikk støtte av Statens bygningstekniske etat med kr ,-. Prosjekteringsverktøyets innhold gir konkrete innspill til utarbeiding av en Norsk standard med hensyn til universell utforming. 15 Eksempel på flerleilighetsbygg

16 Prosjekteringsverktøyet er systematisk oppbygd og fungerer som et oppslagsverk og er utarbeidet med struktur tilsvarende Veileder publikumsbygg. Verktøyet består også av en rekke illustrasjoner for å tydeligjøre anbefalinger vedrørende universell utforming. Prosjekteringsverktøyet prøves og evalueres i et konkret boligprosjekt med 40 leiligheter beliggende på Moholt, Jonsvannsvn. 132, sentralt i Trondheim. Det er Veidekke og arkitekt Skibnes som er prosjekterende og utførende. Tilbakemeldinger er positive vedrørende bruk av prosjekteringsverktøyet. Verktøyet etterspørres blant arkitektfirma og entreprenørfirma. Byutvikling Innkjøpstjenesten Universell utforming - flerleilighetsbygg Et prosjekteringsverktøy Kommunale retningslinjer og veileder for offentlige anskaffelser Revidert utgave Universell utforming Tilgjengelighet for alle Universell utforming i plan-og byggesaker På bakgrunn av kommunalt vedtak om at det som redskap skal satses på retningslinjer til kommuneplanens arealdel, spesifikke reguleringsbestemmelser i reguleringsplaner med hensyn til tilgjengelighet og antall tilrettelagte boliger. ble det utformet et prosjekt som fikk kompetansetilskudd fra Husbanken, for å fremme implementeringen av universell utforming i nye boligområder i Trondheim. Reguleringsbestemmelsene er et vesentlig verktøy for å oppnå bedre tilgjengelighet i nye boligprosjekt, konkluderer prosjektet. Senere ble det avklart at det finnes vesentlige begrensninger i plan- og bygningsloven når det gjelder bruk av bestemmelser for å sikre universell utforming av nye boliger. Miljøverndepartementet svarte i brev til Adresse: Trondheim kommune kommunen at det i utgangspunktet ikke kan stilles strengere Byplankontoret krav 7004 Trondheim til tekniske løsninger inne i bygg enn det som fremgår av teknisk forskrift med tilhørende veileder. Dette utløste debatt i fagmiljøet og kommunen deltok med innlegg i flere samlinger og møter (BEdagene, NKF, Pilotkommunene). Byplankontoret Universell utforming i plan- og byggesaker Delprosjekt 2 Retningslinjer og bestemmelser i arealplaner med boligformål 16 I prosjektet konkluderes det likevel med at Trondheim kommunen bør fortsette sin praksis med å stille krav i reguleringsbestemmelsene om at minst 50% av nye boliger skal ha universell utforming d.v.s. at disse dimensjoneres for orienterings- og bevegelseshemmede (rullestolsbrukere). I ettertid er ny Plan-og bygningslov vedtatt og reguleringsbestemmelsene tillater nå å stille funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og ute- Trondheim, januar 2008

17 arealer, herunder krav for å sikre hensynet til universell utforming og.nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming ( 12-7) Inntil nye byggeforskrifter foreligger velger vi å tro at prosjektarbeidet vårt har bidradd til nødvendig endring av lovgrunnlaget for å ivareta universell utforming i nye boligprosjekt. Offentlige anskaffelser- innkjøpsavtaler Trondheim kommune har i overordnet dokument: Kommunale retningslinjer og veileder for offentlige anskaffelser, innlemmet universell utforming som et viktig krav med hensyn til innkjøpsavtaler. I lov og forskrift for offentlige anskaffelser er universell tydeliggjort. Trondheim kommune utarbeider nå en ny strategi for offentlige anskaffelser der også universell utforming vekt-legges. Rådhuset; Elektrisk døråpner med bryter på søyle Rådhuset; nytt skilt Rådhuset; gammelt skilt 17

18 Hovedmål 4 Videreutvikle målrettet samarbeid med kommunalt råd for funksjonshemmede og aktuelle brukergrupper Trondheim kommune har deltatt i samarbeid med Deltasenteret, (en del av Sosial- og helsedepartementet) i utforming av heftet Gode råd er ikke dyre. Dette er en samling av erfaringsbasert kunnskap om samarbeidet mellom kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og kommuneorganisasjonen. Heftet Gode råd er ikke dyre er illustrert av arkitekt Bjørn Ådland fra byggesakskontoret i Trondheim kommune. Rådgiver for universell utforming er fast medlem av rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, dette som representant fra byutvikling. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har en stor satsning på universell utforming, og tar intitativ til videreutvikling innen området, både internt i kommunen og mot andre samarbeidspartnere som handelstanden, festivalarrrangører m.m. Møter er avholdt, initiert av rådet. 18

19 Hovedmål 5 Bidra til økt kompetanse hos alle som er ansvarlige for planlegging, gjennomføring og drift Egen kursgruppe er opprettet; bestående av representanter fra Fylkeslegen, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Det fylkeskommunale råd for funksjonshemmede, Husbanken og Trondheim kommune. 3 kurs er avholdt. Målgrupper har vært: kommunalt ansatte i kommuner i Midt-Norge, entreprenørfirma, arkitektfirma, utbyggere, brukerorganisasjoner, kommune-og fylkespolitikere samt kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemmede. 2-timers interne kurs med innleid foredragsholder: Ved en slik innskutt forelesning i arbeidshverdagen, gir dette mulighet for å samle mange viktige aktører internt i kommunen. Vi har sett dette som en gunstig måte for å heve kompetansen innen viktige områder for universell utforming. Landskapsarkitekt Helle Nebelong, København. Sansehaver, parkanlegg og det offentlige rom med hensyn til universell utforming; 2 timers foredrag. Foredragsholder Jonny Nersveen, førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo holdt også et 2 timers foredrag med temaet: Universell utforming for svaksynte-med lys og kontraster som verktøy. 19

20 Intern opplæring med bruk av powerpoint og bilder til de ulike etater. Flere kommunalt ansatte har deltatt på kurs ved NTNU i Trondheim og ved Nordiska Høgskolan for folkhelsovetenskap, Nhv i Gøteborg vedrørende kurs i universell utforming. Bruk av bilder gir god kompetanseheving og forståelse av universell utforming Trondheim kommune har lagt vekt på kompetanseheving gjennom konkrete prosjekt. Dette gir god kunnskap om universell utforming. Markedsføring av disse prosjekt gir også videreføring av arbeidet med universell utforming. Egen nettside for universell utforming På informeres det om informasjon om hva Trondheim kommune har arbeidet med vedrørende universell utforming og hvilke resultat dette har gitt lenker til presentasjoner vedrørende universell utforming informasjon om kurs innen temaet kopi av foredrag som er holdt ved interne og eksterne kurs sentrale nettsteder for å hente ytterligere informasjon Nettsiden er godt besøkt. Statistikken viser ca besøk hver måned. Kun få av disse er ansatte i Trondheim kommune. Vi tror siden er et godt bidrag til å spre kunnskap om universell utforming til eksternt miljø. 20

21 Trondheim kommunes nettsted universelt utformet Trondheim kommune har fått pris for sin kommunale nettside (2007), og vil videreutvikle den med hensyn til universell utforming. Det er opprettet samarbeid med leder av kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Lederen er selv blind og gir gode råd med hensyn til blinde- og svaksyntes behov for å kunne lese en nettside. Rampe i Trondheim Torg Naturlig rampe ved Øya stadion 21

22 Hovedmål 6 Være forbilde og bidra til at andre kommuner øker innsatsen for universell utforming Det har vært avholdt flere presentasjoner til ulike kommuner vedrørende det arbeid som gjøres i Trondheim kommune innen universell utforming. Delegasjoner har besøkt Trondheim kommune, som gjerne viser frem konkrete resultat av arbeidet. Strindheim skole, kontrast på trappetrinn Lydpanel med lydisolerende materiale bak ulik tykkelse av trespiler. Dette gir et godt lydmiljø med mindre etterklang 22 Strindheim skole

23 Hovedmål 7 Gi innspill til og være dialogpartner i det nasjonale arbeidet for universell utforming Trondheim kommune har jevnlig gitt innspill til konkrete prosjekt som er publisert på Miljøvernedepartementets nettside for universell utforming. Gjennom pilotkommuneprosjektet har kommunen vært en aktiv dialogpartner i det nasjonale arbeidet med universell utforming. De øvrige pilotkommuner har vært viktige referansepersoner og dialogpartnere i arbeidet. I tillegg har Trondheim kommune samarbeidet med Statens bygningstekniske etat (BE) for videreutvikling av temaheftet Bygg for alle. BE ønsket mer fokus på boligbygg. Utarbeiding av prosjekteringsverktøy Universell utforming- flerleilighetsbygg er et bidrag til det nasjonale arbeidet med universell utforming. Arbeidet med universell utforming har fått positiv mottagelse i organisasjonen. Det er skapt engasjement rundt arbeidet med universell utforming og en rekke resultat er oppnådd. Kommunen har mye å bidra med gjennom kompetanseheving og erfaringsutveksling til andre kommuner. Samtidig ønsker Trondheim kommune å videreutvikle arbeidet med universell utforming internt i kommunen og gjennom dette kunne vise til nye fremtidige resultat. Sentrale institusjoner som NTNU, HIST, Husbanken og SINTEF vil være viktige samarbeidsparter i dette arbeid. Trondheim kommune vil med bakgrunn i dette søke status som Ressurskommune i universell utforming. 23 Agnar Mykles plass

24 Anbefalt litteratur: Bygg for alle, utgitt av Statens Bygningstekniske etat og Husbanken Trondheim kommunes Veileder publikumsbygg. Finnes på nettsiden: Tilgjengelige bygg og uteområder, utgitt av Norges handikapforbund Trondheim kommune Layout: Geir Hageskal, Kommunikasjonsenheten Foto: Solveig Dale, Rådmannens fagstab Trykk: Grafisk senter Anbefalte nettsteder for videre informasjon om universell utforming: