SARiNOR HOVEDPROSJEKT. Prosjektforslag

Transkript

1 SARiNOR HOVEDPROSJEKT Prosjektforslag 1

2 Visjon for prosjektet SARiNOR Norge skal være verdensledende i planlegging, koordinering og gjennomføring av søk- og redningsoperasjoner til havs i Nordområdene. 2

3 Prosjektforslaget er utarbeidet av: I samarbeid med: A/S NORSKE SHELL Dato:

4 SARiNOR Forslag til Hovedprosjekt ARKTIS MED HOVEDSEILINGSLEDER STILLEHAVET BERINGSTREDET USA POLARSIRKELEN CANADA NORDVESTPASSASJEN t NORDØSTPASSASJEN ARKTIS NORDPOLEN 90 N RUSSLAND 80 N ui gy ar SVALBARD N e w fo undla n d GRØNLAND JAN MAYEN 70 N FIN E E RIG RG 60 N SVE NO ATLANTERHAVET LAN D NORSKEHAVET ISLAND SVARTEHAVET Illustrasjon: Endre Barstad - Copyright

5 I Regjeringens Nordområdemelding, fremlagt 18. november 2011, s heter det: Det påligger (...) den enkelte næringsutøver og deres bransjeorganisasjoner systematisk å arbeide for å redusere risikoen for ulykker og for selv å kunne håndtere kriser i større utstrekning enn det som er nødvendig i andre farvann. Regjeringen ønsker å bidra til åpenhet om utfordringer, utvikling av kunnskap og erfaringsoverføring. Regjeringen vil sikre norsk evne til å utøve redningstjeneste i eget og tilstøtende redningsansvarsområder gjennom å opprettholde og forbedre vår evne til effektiv søk og redning. Visjon for prosjektet SARiNOR Norge skal være verdensledende i planlegging, koordinering og gjennomføring av søk- og redningsoperasjoner til havs i Nordområdene. Forventede resultater SARiNOR skal utvikle en arena for samarbeid mellom relevante private og offentlige aktører, bidra til utvikling og testing av nye prosesser/metoder som kan øke redningseffektivitet og kapasitet. SARiNOR skal levere et detaljert veikart med konkrete forslag til hvordan visjonen skal oppnås: Veikartet skal bidra til å øke forståelsen av de utfordringer man står ovenfor ved en SAR hendelse i Nordområdene og at ambisjonsnivået hos myndighetene reflekterer disse. Veikartet skal kunne benyttes av operative enheter for dimensjonering og effektivisering av eksisterende kapabiliteter og for utforming av nye og forbedrede systemkonsepter i forhold til ulike ressurssituasjoner. Veikartet skal identifisere behov for forskningsoppgaver og teknologi-utviklingsprosjekter som vil sikre en presis, rask og effektiv SAR operasjon og gi trygghet til de som ferdes og opererer i nordlige havområder. SARiNOR skal medvirke til at alle deltakere i en søkog redningsaksjon får tilgang til relevant og nødvendig informasjon slik at det skapes en felles situasjonsforståelse ved søk- og redningsaksjoner til havs. SARiNOR skal støtte gjennomføring av demonstratorprosjekter for uttesting av mulige tekniske og organisatoriske løsninger for varsling, koordinering og gjennomføring av søk- og redningsoperasjoner. Demonstratorer kan være på forskjellig nivå fra rene table-top øvelser, teknisk demonstrasjon av nye løsninger og som en del av større treningsøvelser hvor relevante ressurser samarbeider for å løse spesifikke caser. 5

6 Foto: 330 skvadronen Bakgrunn Maritimt forum Nord tok høsten 2012 sammen med programleder for Maritim21 et initiativ for å starte et forprosjekt på søk og redning i nordområdene. Dette er et av temaene som er spesifisert i handlingsplanen for Maritim21 1. Med utgangspunkt i aktører som hadde vært aktive i Maritim21s innsatsgruppe Maritim transport og operasjoner i nordområdene ble det invitert til et innledende møte på Marinteknisk senter i Trondheim i september På møtet ble beredskap for maritime ulykker i nord diskutert og det var enighet om at Maritimt Forum Nord skulle ta initiativ til å definere et forprosjekt på temaet søk og redning i nordområdene. MARINTEK ble bedt om å utarbeide et forslag på vegne av Maritimt forum Nord. Dette forslaget dannet grunnlag for et bredere møte som ble holdt hos Hovedredningssentralen i Bodø 21. november. Her ble forskjellige aspekter ved beredskap for søk og redningsoperasjoner i norske nordområder belyst gjennom presentasjoner fra forskjellige aktører og ved to gruppearbeid 2. Samtidig opprettet Maritimt forum Nord en styringsgruppe for forprosjektet i etterkant av møtet. Styringsgruppen ledes av Tor Husjord (Maritimt forum Nord) og har medlemmer fra Norges Rederiforbund, Norske Shell, ENI, Norwegian Hull Club, Hovedredningssentralen i Bodø, Nordland fylkeskommune og Maritim21. MARINTEK og Akvaplan-niva ble bedt om å bearbeide innspill fra de to arbeidsmøtene og utforme et forslag til et hovedprosjekt på vegne av forprosjektets Styrings-gruppe. Dette dokumentet er en første skisse for oppbygging og innhold i hovedprosjektet. I arbeid med sjøsikkerhet er det viktig å se på alle sider ved beredskap og ressurser som kan settes inn når det skjer en ulykke. Beredskapsarbeidet inneholder både proaktive og reaktive tiltak. Proaktive tiltak er rettet mot å hindre at ulykker skjer, mens reaktive tiltak settes inn for å redusere konsekvenser av aktuelle hendelser. Proaktive tiltak inneholder blant annet regelverk, infrastruktur, redningsutstyr og kompetanse hos personell som har beredskapsfunksjoner, eller innehar funksjoner og arbeidsoppgaver som innebærer en risiko for hendelse. I arktisk sammenheng er det jobbet en god del med tiltak knyttet opp mot rømning, evakuering og redning ved uønskede hendelser. Eksempelvis var det en egen arbeidsgruppe i Barents2020 HSE prosjektet som behandlet disse temaene. 1 Maritim21, Handlingsplan Møtereferat finnes på 6

7 Hovedprosjekt innhold og faseinndeling I hovedprosjektet som nå foreslås er det tatt utgangspunkt i at en maritim ulykke har skjedd og at det iverksettes en søk og redningsaksjon. Hovedfokus for første fase av prosjektet omfatter tiltak knyttet til alarmering/ varsling, evakuering, overvåkning, søk og redning. Fase 2 vil eventuelt se spesielt på berging av skip/plattform etter en ulykke. Et konkret og aktuelt eksempel på en slik hendelse er berging av Kulluk-plattformen etter at taueliner røk under slep ved Kodiak Island og plattformen grunnstøtte 31. desember Den videre beskrivelsen vil bare se på fase 1 av hovedprosjektet. Spesifikasjon av fase 2 vil skje høsten De ulike fokusområdene i første fase av hovedprosjektet er vist i Figur 1 som er en oppdatert versjon basert på innspill etter møtet i Bodø 21. november TRENING ALARMERING/ VARSLING PLANLEGGING EVAKUERING OG REDNING DEBRIEFING TEMA TEMA TEMA TEMA Prosedyrer og krav Teknologi for alarmering/ varsling (f.eks. EIRP,SART, Man-over-board) Spesifikk trening av SAR personnell Table-top øvelser Informasjons -innhenting, -deling og -distribusjon (status på ulykkessted, trafikkdata,vær- og sjøinformasjon, ruteplanlegging) Ressursoversikt og responstid Detektere personer i sjø Overføring av personer fra sjø til tilfluktsressurser Livreddende utstyr Medisinsk beredskap TEMA Spesifikk trening av SAR personnell Table-top øvelser DELT SITUASJONSFORSTÅELSE (Menneske - Teknologi - Organisasjon) INFRASTRUKTUR OG LOGISTIKK (Forsyningsbaser, kommunikasjon, medisinsk assistanse, nødhavner) Figur 1: SAR-prosessen og tilhørende tema Basert på denne figuren vil det bli spesifisert teknologiske, fysiologiske og organisatoriske arbeidspakker. Innledningsvis vil det bli gjennomført en gapanalyse for alle deler av en søk- og redningsaksjon. Det kan være aktuelt å gjøre denne i samarbeid med et felles industriprosjekt Arctic Offshore Logistics som DNV har utarbeidet og nå selger inn mot forskjellige industriaktører. DNV-forslaget inneholder noen elementer som skal se på ressursbehov for å dekke SAR knyttet til olje/gass-relaterte operasjoner samt se på design av ulykkescenarier og krav, rømning, evakuering og redning. Det er løpende kontakt mellom prosjektgruppene som arbeider med de to forslagene for å unngå overlappende aktiviteter når prosjektene starter opp. 7

8 Foto: 330 skvadronen 8

9 Foto: 330 skvadronen. Høyre: Statoil - Helge Hansen Forankring i målsetninger fra myndigheter og andre aktører I forbindelse med Stortingsmelding om nye redningshelikopter 3 er myndighetenes redningsambisjon beskrevet. Den sier at: Det skal kunne startes unnsetning av 20 nødstedte på et hvert punkt 150 nm rett ut fra grunnlinjen innen 2 timer I tillegg skal 2 nødstedte kunne unnsettes helt ut mot ytterkanten av redningsansvarsområdet Et helikopter må kunne fly over lengre avstander i en hastighet på minst 130 knop Petroleumsnæringen er pålagt av myndighetene å etablere en effektiv egenberedskap som er dimensjonert i forhold til den risiko og eksponering som aktivitetene innebærer. Hovedprosjektet vil se på disse ambisjonene og krav for å vurdere hvordan disse kan oppfylles og samordnes i forhold til definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFU) for maritim og marin virksomhet i norsk del av Barentshavet og Polhavet. Internasjonal posisjonering Hovedprosjektet vil ha internasjonaliseringsaspekter knyttet til norsk-russisk SAR samarbeid i Barentshavet og norsk deltakelse i den arktiske SAR avtalen inngått i Der det er naturlig vil prosjektet samarbeide med andre arktiske nasjoner spesielt gjelder dette varsling, redningsressurser og infrastruktur som kan bidra til å sikre effektive SAR operasjoner, samt erfaringsutveksling knyttet til gjennomførte operasjoner og gjennomføring av større SAR øvelser. Arktisk Råd og relevante EU organer vil bli orientert om prosjektet og invitert til åpne arbeidsmøter. Prosjektbudsjett og varighet Foreslått størrelse på prosjektet er NOK 20 mill., med en varighet på over 2 år og med tenkt oppstart i første halvår Justis- og Beredskapsdepartementet: Stortingsmelding nr. 146S Om nye allværs redningshelikoptre:::,

10 Prosjektinnhold Arbeidspakkeinndeling Figur 2 viser arbeidspakkeinndeling for fase 1 av hovedprosjektet. Denne fasen starter med en gapanalyse for å etablere avvik mellom dagens status og ønsket framtidig nivå på arktisk søk- og rednings-tjeneste. Funn fra gapanalysen vil bli brukt til å revidere de foreløpige planene for de tekniske, fysiologiske og organisatoriske arbeidspakkene som skal se på alarmering/varsling, mobilisering av innsatsressurser, redningsutstyr, søk og redningsoperasjonen, overlevelse i kaldklimaomgivelser, situasjonsforståelse, samhandling, trening og kompetanseutvikling/deling. WP8 PROSJEKTLEDELSE OG INFORMASJONSSPREDNING WP2 ALARMERING/ VARSLING WP3 SØK WP4 REDNING WP5 OVERLEVELSE I KALDKLIMA WP6 DELT SITUASJONSFORSTÅELSE WP7 TRENING & KOMPETANSEUTVIKLING WP1 GAP ANALYSE Figur 2: Hovedprosjektets arbeidspakkestruktur fase 1. I det følgende beskrives innhold og leveranser for hver pakke kort. 10

11 WP 1 - Gapanalyse Prosjektet starter med en gapanalyse for søk og redningsaksjoner i nordlige havområder innen temaene alarmering/varsling, mobilisering, tilgjengelig ressurser og utstyr, responstid, søk og redning, effektive og målrettede tiltak for å sikre overlevelse etter ulykker i kaldklimaomgivelser, delt situasjonsforståelse og trening og kompetansedeling. Det tas utgangspunkt i myndighetenes definerte fare og ulykkessituasjoner (DFU) og reelt tilgjengelig beredskapsressurser. Videreutvikling av disse bør ta hensyn til økt fiskeriaktivitet, olje og gass, fritid og turisme og benytte scenariometodikk for å studere mulige scenarier og ambisjonsnivå for en framtidig søk- og redningstjeneste. Det er stor forskjell på SAR-operasjoner knyttet til en fiskebåt og et cruiseskip. Dette skal beskrives slik at en klargjør ambisjonsnivå og mulig eksponering. Deretter ser en på i hvilken grad næringsdefinerte DFU-er (så langt er dette bare gjort av petroleumsindustrien) kan dekkes av dagens ressurser (offentlige og private) og hvilke endringer en kan forvente når nye AWSAR helikoptre kommer i drift. Worst case scenarier skal beskrives kort. Hovedvekt av analysearbeidet skal legges på utvalgte sannsynlige hendelser med betydelige menneskelige konsekvenser. For teknologiske tema vil gapanalysen liste opp internasjonalt arbeid som er av interesse for de ulike temaene. Det vil også bli sett på hvordan nytt utstyr kan endre dagens SAR-prosedyrer og bidra til raskere lokalisering av personer i nød og øking av overlevelsesevne etter ulykker/forlis i arktiske farvann. Denne arbeidspakken vil bli avsluttet med en diskusjon om hvordan Norge skal dimensjonere framtidige ressurser for alarmering/varsling, mobilisering, søkog redningsoperasjoner og en analyse av beslutningsstøttekriterier for å iverksette større søk- og redningsaksjoner. Resultater fra denne arbeidspakken skal presenteres i form av et veikart for de andre arbeidspakkene. Aktiviteter: Arbeidsmøter med industri og myndigheter Intervju med personer som har blitt reddet fra skip/plattformer i nordlige havområder Intervjuer med personell med SAR-erfaring Litteraturstudier Definering av industrielle DFU'er Vurdering av hvordan utvalgte DFU'er kan dekkes med dagens/framtidens redningsmateriell og prosedyrer Kost-nytte vurderinger hvordan gjøre dette for SAR-operasjoner? Resultat: Liste med industrielle DFU'er Møtereferater Veikart for videre arbeid med arktiske SAR-operasjoner 11

12 Foto: Aker Solutions 12

13 Foto: Venstre: Forsvarets mediesenter - Sissel Amundsen Theis Roksvåg Pedersen. Midt: US Navy. Høyre: 330 skvadronen WP 2 - Alarmering/varsling Det finnes eksempler på at forsinket alarmering/varsling har ført til eskalering av hendelsesforløp knyttet til en uønsket hendelse/driftsstans. Et klassisk eksempel er grunnstøting til Bulkcarrieren "Selendang Ayu" utenfor Alaska i Alarmering/varsling kan skje fra skip/ offshore enhet som er involvert, fra automatiske alarmsystemer, andre fartøy/fly i eller fra en trafikksentral som oppdager at skip/enheter har bevegelser som avviker fra normal driftstilstand. I Arktis har man i tillegg en utfordring med dårlig utbygd kommunikasjonsinfrastruktur, og kan oppleve problemer med å få overført alarmsignaler fra sjø til land. Fra veikartet i WP 1 kommer en oversikt over eksisterende alarmsystemer og deres fordeler/ulemper ved bruk i arktiske farvann. Arbeidspakke WP 2 vil innledes med utarbeiding av en oversikt over hvilke systemer som i dag anvendes ved alarmering/varsling ved driftsstans/ulykker for skip/plattformer i arktiske farvann. Behovet for tidlig alarmering/ varsling ved operasjoner i værharde områder henger sammen med redusert overlevelsestid og behov for en kort responstid for søk- og redningsmateriell. Terskel for varsling bør være lavere i arktiske farvann enn ellers ut fra rammebetingelser for søk- og redningsoperasjoner. Videre vil det bli arbeidet med nye teknologiløsninger for alarmering/varsling og mulighet for å etablere et situasjonsbilde av enheter og tilgjengelig utstyr som kan mobiliseres i for å bistå i en søk- og redningsaksjon. Situasjonstolking hos enheter som kan bidra i en SARoperasjon skal undersøkes og prosedyrer for informasjonsintegrering skal spesifiseres, utvikles og testes ut. Aktiviteter: Arbeidsmøter med industri og myndigheter Intervju med SAR-personell Litteraturstudier Teknologistudier: Test og validering av eksisterende teknologier Funksjonskrav til framtidig alarmering/varsling Prosedyreutvikling og testing av system for informasjonsintegrering for å støtte situasjonstolking Resultat: Møtereferater Teknologirapport Funksjonskrav-dokument Prototyp for integrering av alarmsignal i situasjonsbilde Innspill til demonstrator 13

14 SAR SATELLITT HELIKOPTER / FLY SATELLITT - MOTTAKER SIVIL SKIPSTRAFIKK REDNINGSFARTØY HOVEDREDININGSSENTRAL PEILESENDER PÅ REDNINGSFLÅTE HAVARERT FARTØY Illustrasjon: Endre Barstad - Copyright

15 Foto: Venstre: US Coast Guard. Midt: Forsvarets Mediesenter - Sissel Amundsen Theis Roksvåg Pedersen. Høyre: STX Norway WP 3 - Søk Tid for å komme personell til unnsetning eller finne savnet personell etter en ulykke/uhell er mer kritisk i arktiske farvann enn andre steder som følge av at overlevelsestid reduseres når luft- og vanntemperatur synker. I tillegg kommer ekstra utfordringer i å gjennomføre søkeoperasjoner om vinteren som følge av mørke, ising, snø/sludd og raske værendringer knyttet til polare lavtrykk. Havskodde er en tilleggsutfordring i sommersesongen. Adekvate og brukbare hjelpemidler i et søk og eventuelt overvåkning av havaristed kan være satellitt, fly, helikopter, droner og andre fartøy. Internasjonalt samarbeid i nordområdene er en forutsetning for krevende søkeoperasjoner og utfordringer for et godt og effektivt samarbeid skal beskrives og drøftes. Utvidet rekkevidde for søkeressurser gjennom utvikling av land- og sjøbaser skal vurderes. Teknologi for landing ved redusert sikt skal beskrives. Forskjellig søkeutstyr (optisk, varmesøkende, radar etc.) har sterke og svake sider under forskjellige årstider og værforhold. En vil også diskutere hvordan en kan benytte informasjon fra søkeressurser i planlegging av etterfølgende redningsoperasjoner ved overføring av data til redningssentral på land/andre enheter som deltar den aktuelle redningsoperasjonen. Veikartet fra WP 1 gir en state-of-the-art oversikt over de vanligste søketeknologiene og deres egenskaper. I WP 3 vil en se på hvordan de forskjellige teknologiene vil virke for noen utvalgte ulykkescenarier. Videre vil en analysere hvilke nye teknologier/søkemetoder som kan tas i bruk for å effektivisere SAR-operasjoner i forbindelse med ulykker i Barents- og Polhavet. Her vil en også se på hvordan nytt utstyr på personlig redningsmateriell kan bidra til å øke søkbarheten til personer i vannet/på isen. Aktiviteter: Arbeidsmøter med industri og myndigheter Intervju Litteraturstudier Teknologistudier: Test og validering av eksisterende teknologier Spesifisering og testing av ny søketeknologi Integrering av søkeinformasjon i sanntids situasjonsbilde Resultat: Møtereferater Teknologirapport Prototyp for integrering av søkeinformasjon i sanntids situasjonsbilde Innspill til demonstrator 15

16 Foto: Forsvarets Mediesenter - Sissel Amundsen Theis Roksvåg Pedersen 16

17 Foto: Venstre: 330 skvadronen. Høyre: Statoil - Harald Pettersen WP 4 - Redning Denne arbeidspakken ser på arbeid som skjer etter at havaristed/personer er lokalisert. Veikartet fra WP 1 vil inneholde en statusoversikt for redningsutstyr og redningsmetoder som er tilpasset arktiske operasjoner. WP 4 skal se spesifikt på forskjellige måter for å effektivisere redningsarbeidet, forhåndspakket redningsutstyr, spesialtrenet innsatsstyrke, strategisk plasserte depoter, utvide rekkevidde til redningsmateriell (for eksempel nye bunkringsstasjoner for SAR-helikopter) og se på løsninger som vil utvide tidsvindu for en vellykket redningsaksjon i nordlige havområder. Fly-dropp av overlevelsesmateriell og personell for etablering av mobile "shelter" på isen eller i sjøen vil bli analysert. Bruk av medisinsk personell på ulykkessted for å stabilisere tilstand til pasienter før videretransport skal analyseres. Det kan være aktuelt å knytte dette opp mot tilgang til telemedisinsk hjelp fra et landbasert senter. Fra flere hold er det pekt på at det er behov for nye løsninger for overføring av pasienter mellom redningsfarkoster og medisinske behandlingssteder. I denne arbeidspakken vil en se på nye løsninger som kan redusere tid for overføring av personer mellom redningsutstyr slik som flåter og livbåter og helikopter/ sjøgående redningsfartøy Aktiviteter: Resultat: Arbeidsmøter med industri og myndigheter Intervju av redningspersonell Litteraturstudier Studier: Test og validering av eksisterende modeller Spesifisering og drøfting av nye løsninger Møtereferater Teknologi rapport Spesifikasjon av mulige nye redningskonsept Teknologikrav til telemedisin i arktiske redningsoperasjoner til havs Innspill til demonstrator 17

18 Foto: DNV 18

19 Foto: Venstre/Høyre: 330 skvadronen WP 5 - Overlevelse i kaldklimaomgivelser Denne arbeidspakken skal arbeide med tema som har innflytelse på overlevelsestid og evne til å ta vare på personer etter en hendelse på en slik måte at fysisk og mental tilstand ikke forverres inntil de kan transporteres til endelig behandlingssted. Under deltemaet medisinsk beredskap fokuseres det først på telemedisinsk oppfølging ved kulderelaterte lidelser/skader og deretter på protokoller for førstelinje behandling. Stabilisering av personell før videretransport skal også belyses. Arbeidspakken har tre hovedelementer; Fysiologiske forhold knyttet til overlevelse i kaldklimaområder; medisinsk beredskap og hjelpemidler for å forlenge overlevelsesperiode etter ulykker/forlis i arktiske havområder. Når det gjelder fysiologiske forhold skal en spesielt se på hypotermi og andre kulderelaterte lidelser/skader. Arbeidet vil bygge på resultater fra gapanalysen gjennomført i WP 1. For det siste elementet, hjelpemidler for å forlenge overlevelsesperiode, blir det viktig å fordele aktiviteter mellom denne arbeidspakken og WP 4. I denne pakken vil en spesielt se på rednings-/overlevelsesdrakter og redningsutstyr som kan mobiliseres som en del av redningsinnsatsen. Livbåter, flåter, safe haven konsepter og andre fysiske hjelpemidler for økt overlevelse i kaldklimaområder analyseres som en del av WP 4. Aktiviteter: Arbeidsmøter med FoU-miljø, industri og myndigheter Intervju av medisinsk personell Litteraturstudier Fysiologirelaterte studier for overlevelse i kaldklimaområder Test av telemedisinsk oppfølging av førstelinje personell Klargjøre innhold i øvelse/demonstrator Resultat: Møtereferater Fysiologi rapport Telemedisinsk testprotokoll og rapport Innspill til øvelse/demonstrator 19

20 Foto: 330 skvadronen 20

21 WP 6 Delt situasjonsforståelse Gjennomføring av redningsoperasjoner til havs i nordområdene er synonymt med mange involverte aktører til ulik tid, til ulik grad, og ved ulike faser av en operasjon. For å sikre en best mulig gjennomføring av enhver operasjon, i et område med begrenset infrastruktur og store avstander, er derfor evnen og muligheten til å skape en delt situasjonsforståelse helt avgjørende. Dette for å minimere responstid, umiddelbart mobilisere nødvendige og tilstrekkelige ressurser og styrke gjennomføringsevnen for berging av liv. Grunnet den stadig økende aktiviteten og de store geografiske avstander mellom land og operasjoner til havs, vil viktigheten av å koordinere tilgjengelige ressurser bli mer og mer sentralt for nordområdene. Dette avhenger igjen av at spesifiserte, effektive og omforente arbeidsprosesser, ansvarsforhold, og aksjonsmønstre som ofte går på tvers av organisasjoner og disipliner, blir utviklet og etablert. Disse må være skreddersydd for gjennomføring av krevende redningsoperasjoner til havs. Det er også et utstrakt behov for å sikre at alle involverte parter i en redningsoperasjon har tilgang til oppdatert (real-time) data og informasjon, samt til riktig detaljgrad. I tillegg må kvaliteten på den informasjonen som distribueres være pålitelig, samt at den må kunne distribueres sømløst mellom de involverte aktører. Som ledd i prosjektets hovedmål vil WP6 derfor fokusere på den organisatoriske og kommunikasjonsmessige delen av å gjennomføre en redningsoperasjon til havs. Arbeidet vil i tillegg avdekke hvordan ulike involverte aktører bør samhandle på en mest mulig effektiv måte, herunder etablering og definering av effektive samhandlingsarenaer. En slik arena skal baseres på felles og omforente arbeidsprosesser som understøtter samarbeid og skaper forutsigbarhet i reaksjonsmønster, så vel som allokering av ansvar. Prosjektet vil aktivt søke erfaringsutveksling fra forsvaret/marinen og med initiativet til olje og gass bransjen merket Integrated Operations 4 (IO). Aktiviteter: Arbeidsmøter med alle parter i en søk- og redningsaksjon Intervju med personell som koordinerer slike aksjoner Etablering av samhandlingsarenaer Læring fra IO i oljebransjen Omforente arbeidsprosesser og prosedyrer Resultat: Innspill til felles modell/rammeverk for koordinering og gjennomføring av redningsoperasjoner til havs Innspill til demonstrator 4 Integrated Operations (IO) is integration of people, work processes and information technology to make smarter decisions and better job execution. It is enabled by global access to real time data, collaborative technology and multiple expertise across disciplines, organizations and geographical locations (Source: IO Centre, Annual Report, 2011). 21

22 Foto: Forsvarets Mediesenter Torbjørn Kjosvold 22

23 Foto: Venstre: US Navy. Høyre: Farstad Shipping WP 7 Trening og kompetansedeling Tidligere diskusjoner om søk- og redningsoperasjoner i arktiske områder har pekt på at det er en rekke nye og spesielle forhold ved slike operasjoner i forhold til lignende operasjoner i Sør-Norge. Derfor blir trening en viktig faktor for å få rask mobilisering og effektive søkeprosesser og samarbeid mellom forskjellige aktører som deltar i en større SAR-operasjon. Som følge av at det heldigvis ikke er ofte slike hendelser inntrer er det vesentlig at erfaringer fra reelle operasjoner og treningsøvelser deles mellom personell som innehar en beredskapsfunksjon i forhold til søk og redning av personer til sjøs. En del av denne arbeidspakken vil være å planlegge, gjennomføre og rapportere treningssamlinger og erfaringsutvekslingsseminar. Til samlinger og seminar vil en invitere personell som har sentrale oppgaver i internasjonale beredskapsøvelser slik som Barents Rescue og Nord-Atlantisk SAR-samarbeid (som SAREX-2012 som ble holdt ved Grønland i 2012). Hovedprosjektet vil arbeide tett med norsk personell som har ansvar for internasjonale samarbeidsavtaler om kriseberedskap. Det kan nevnes at Kystverket har hatt ansvar for en rekke internasjonale møter om nødslep og berging av skip/flytende enheter (MARINTEK har deltatt i planlegging og gjennomføring av disse møtene). En videreføring av denne aktiviteten kan være en del av fase 2 innholdet som skal se spesifikt på berging. Siste møte om nødslep og berging ble holdt hos Smit Salvage i Rotterdam høsten Det kan derfor være aktuelt å innlede fase 2 med et nytt seminar høsten Aktiviteter: Arbeidsmøter med myndigheter og organisasjoner som deltar i SAR-operasjoner Utvikling, testing og dokumentasjon av treningsscenarier Planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av erfaringsutvekslingsseminar Planlegging av nødslep/bergingsseminar (som innledning til fase 2 av hovedprosjektet) Resultat: Møtereferater Nasjonale og internasjonale treningsscenarier Internasjonale erfaringsutvekslingsseminar Guide for gjennomføring av trening i forbindelse med SAR-operasjoner 23

24 Foto: Forsvarets Mediesenter Torbjørn Kjosvold 24

25 Foto: Venstre: Norden.org. - Johannes Jansson. Høyre: Gazprom WP 8 Prosjektledelse og informasjonsspredning MARINTEK har prosjektledelsen i SARiNOR, og har ansvar at prosjektet gjennomføres i henhold til kontrakt. Prosjektledelsen skal utvikle en detaljert arbeidsbeskrivelse og aktivitetsplan, en tidsplan, plan for faglig og økonomisk kontroll, og skal sørge for statusrapportering til Styringsgruppen og eventuelt andre (i henhold til kontrakt). Prosjektledelsen skal sørge for god informasjonsspredning blant partnerne i prosjektet. Dette gjøres ved å opprette en hjemmeside for prosjektet, opprette felles lagringsplass for ferdige dokumenter, avvikle status- og arbeidsmøter og informere via . En viktig del av det å bli verdensledende er å spre informasjon til relevante mottakere både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektledelsen skal sørge for at det produseres faglige paper av høy kvalitet til utvalgte konferanser og at artikler skrives til relevante journaler. Hovedprosjektet har en styringsgruppe med representanter fra de finansielle bidragsyterne hvor prosjekteier Maritimt Forum Nord har styringsgruppens leder. Styringsgruppen møtes to ganger i året. Maritimt Forum Nord har engasjert MARINTEK til å lede prosjektarbeidet. MARINTEK setter sammen en prosjektledelse som består av nøkkelpersoner hos MARINTEK og Akvaplanniva. Prosjektledelsen godkjennes av styringsgruppen. I løpet av prosjektets første kvartal skal det opprettes en prosjektnettside for ekstern informasjon om prosjektarbeid og relevante lignende aktiviteter nasjonalt og internasjonalt. Nettsiden skal innledningsvis være to-språklig, norsk og engelsk. Senere kan det være aktuelt å legge ut informasjon på russisk. Nettsiden skal ha lenker til andre aktuelle nettsteder slik som BarentsWatch, Barentsobserver, Arktisk råd mm. Aktiviteter: Utarbeide og oppdatere prosjektplan for fase 1 Gjennomføre styringsgruppemøter Administrative oppgaver, framdriftsrapportering, økonomirapportering, utforme/oppdatere nettside for prosjektet Planlegge/gjennomføre andre informasjonstiltak Skrive åpen sluttrapport Resultat: Prosjektplan (årlig revisjon) Referat fra styringsgruppemøter, framdrifts- og økonomirapporter Nettside og Informasjonsmateriell Sluttrapport 25

26 SARiNOR Forslag til Hovedprosjekt ARKTISK SAR-OMRÅDER (Agreement on Cooperation on Aeronautical and Maritime Search and Rescue in the Arctic) STILLEHAVET BERINGSTREDET USA CANADA ARKTIS t RUSSLAND ui gy ar SVALBARD N e w fo undla n d GRØNLAND LAN FIN ISLAND NO RG E SVE RIG E NORSKEHAVET D JAN MAYEN ATLANTERHAVET SVARTEHAVET CANADA - DANMARK FINLAND - NORGE NORGE - SVERIGE CANADA - USA FINLAND - SVERIGE NORGE - RUSSLAND DANMARK - ISLAND FINLAND - RUSSLAND RUSSLAND - USA DANMARK - NORGE ISLAND - NORGE UTSTREKNING POLARSIRKELEN Illustrasjon: Endre Barstad - Copyright

27 Foto: Venstre: US Navy. Høyre: Norden.org Johannes Jansson Prosjektdeltakere Deltakere i prosjektet skal ha utfyllende kompetanse. I og med at prosjektet i hovedsak er industrifinansiert vil ledende deltakere komme fra de tre industriklyngene som forventes å få økt aktivitet i nordområdene: olje/gass, maritim og fiskeri. Søk- og redningsaksjoner er i Norge basert på dugnadsprinsippet hvor aktører som er nær et ulykkessted bidrar med tilgjengelige ressurser under ledelse av det offentlige. Hovedredningssentralen i Bodø har ansvar for norsk arktisk SAR-område. Andre offentlige etater slik som Kystverket og fylkeskommuner vil også være mulige prosjektdeltakere (Nordland fylkeskommune har uttrykt et sterkt ønske om å bli med på finansiering av hovedprosjektet). I tillegg til norske deltakere ser en for seg at det åpnes opp for internasjonale deltakere, både som betalende prosjektdeltakere og som representanter i prosjektets høringsgruppe. Spesielt interessant vil det være å få med russiske deltakere (russiske myndigheter, russiske oljeselskap, rederier (Sovcomflot, Murmansk Shipping Company), CNIIMF, andre F&U miljø). I den sammenheng kan det vises til eksisterende samarbeidsavtaler om søkog redningsarbeid i Barentshavet. I tillegg skal en sjekke ut mulighet for deltakelse fra andre nasjonale myndigheter/industrielle selskap som arbeider med framtidige søk- og redningssystemer/ressurser for arktiske farvann. Myndigheter vil være naturlig mottaker av resultater - og være den aktøren som fatter endelig beslutning basert på anbefalt løsning og kost/nytte og tilgjengelige midler. 27

28 Foto: Forsvarets Mediesenter Sissel Amundsen Theis Roksvåg Pedersen 28

29 Foto: Venstre/Høyre: Norden.org - Johannes Jansson Prosjektorganisering Prosjektet vil være et fullfinansiert felles industriprosjekt. Betalende deltakere skal ha hver sin plass i prosjektets styringskomite. Leder av styringskomiteen vil være fra prosjekteier Maritimt Forum Nord. I tillegg skal det oppnevnes en referansegruppe som skal fungere som en ekstern valideringsmekanisme av de prosjektresultat som fremkommer. Det forventes at referansegruppens medlemmer er aktive på åpne prosjektmøter. Tidsplan for prosjektgjennomføring Figur 4 viser foreslått tidsplan for Hovedprosjektets fase 1. Q Q2 WP1 GAP ANALYSE WP2 ALARMERING/VARSLING WP3 SØK WP4 REDNING WP5 OVERLEVELSE I KALDT KLIMA WP7 TRENING & KOMPETANSE WP6 DELT SITUASJONSFORSTÅELSE WP8 PROSJEKTLEDELSE OG INFORMASJONSSPREDNING Figur 4: Foreslått tidsplan for Hovedprosjektets fase 1 ved oppstart i 2. kvartal

30 30

31 31

32 SARiNOR POB 4125 Valentinlyst NO-7450 Trondheim Epost: Web: Design/Illustrasjoner: Endre Barstad Grafisk Trykk: Øyen & Indergaard AS Foto forside: GRIDA - Peter Prokosch Bakside: 330 skvadronen Dato: