SARiNOR Søk og Redning til havs i Nordområdene workshop 21. november Referat

Transkript

1 SARiNOR Søk og Redning til havs i Nordområdene workshop 21. november 2012 Referat Innledning Maritim21, Maritimt Forum Nord og MARINTEK samlet ca. 70 eksperter til workshop hos Hovedredningssentralen i Bodø (deltakerliste vedlegg 1). Formålet var å diskutere innhold og fokusområder for et mulig nasjonalt prosjekt på temaet. Fylkesordfører i Nordland Odd Eriksen åpnet det hele og gav i tillegg økonomisk støtte til forprosjektsfasen som prosessen nå befinner seg i. Deretter var det faglige innlegg fra MARINTEK, DNV, Hovedredningssentralen og SINTEF Teknologi & Samfunn, avdeling Helse før alle deltakerne fordelte seg i grupper og startet på gruppearbeid. Presentasjoner finnes tilgjengelig på Aksjonsliste Gjennom møtet ble en rekke aksjonspunkter definert: # Beskrivelse Ansvarlig Tidsfrist 1 Kommentere på møtereferat Alle deltakere 30. november 2 Gi tilbakemelding om pågående prosjekter innen Alle deltakere 30. november temaet Arktisk SAR (også internasjonalt). Bruk vedlagte mal (se vedlegg 2). 3 Utarbeide skisse til hovedprosjekt Maritimt Forum Nord 30. november / MARINTEK / Akvaplan Niva 4 Kommentere på skisse til hovedprosjekt Alle deltakere 14. desember 5 Ferdigstille bakgrunnsnotatet Maritimt Forum Nord 14. desember (som utsendt i utkastform før workshop) / MARINTEK / Akvaplan Niva 6 Avholde første styremøte i forprosjektet Maritimt Forum Nord 21. desember Utsagn om SAR operasjoner i Nordområdene "Tid, avstand og klima vil gjøre noen SAR operasjoner vanskelige, om ikke umulige", Seniorrådgiver Anne Holm Gundersen, HRS Bodø. "Norge skal ha en sentral rolle i arbeidet med å styrke evnen til å gjennomføre søk og redningsoperasjoner i arktiske farvann", Direktør Sturla Henriksen, Norges Rederiforbund "Arktisk SAR-område betyr at Norge har ansvar for å koordinere aktivitet i dette området, IKKE ha beredskapsressurser som dekker hele området til enhver tid. Dette betyr at HRS skal koordinere ressurser også fra andre nasjoner" (HRS, Bodø, november 2012) 1

2 Oppsummering av presentasjoner Presentasjon av Forprosjekt, Tor Einar Berg, MARINTEK - Status for hittil utført arbeid i forprosjektet ble presentert, noe som foreløpig har resultert i: o et forprosjekts notat, som også skal gi en oversikt over relevante prosjekter (pågående og gjennomførte). o To workshoper fokusert på søk og redning i nordområdene. - En oppdatert versjon av bakgrunnsnotatet vil bli distribuert til alle deltakere med mulighet til å kommentere på innhold. Barents 2020 Morten Mejlænder Larsen, DNV - Mye arbeid ble utført for å definere et felles begrepsapparat og felles forståelse av ord og uttrykk, da særlig på tvers av landegrenser og kultur. - Det ble gjennomført grundige risikovurderinger ved operasjoner i Barentshavet, samt avdekke endring i risiko ved å flytte operasjoner fra Nordsjøen og til Barents regionen. - Det er et behov for å jobbe videre med "total bildet" ved en nød-operasjon, da sterkt knyttet til det helhetlige perspektivet (f. eks. samhandling, koordinering). - Det er viktig å definere hvilke tilleggs risikoer som finne ved å operere i arktiske farvann - ISO er ikke komplett og det kreves økt innsats for å dekke de hull som finnes. - Ved operasjoner i nordområdene (dvs. olje og gass, cruise) er muligens skreddersydde løsninger det mest aktuelle, nettopp for å minimere risiko og maksimere responstid. Hovedredningssentralen (HRS), Lars Nedrevåg, Hovedredningssentralen - Har hovedansvar for luft og sjø operasjoner, da først og fremst redning av personell. - Man vil aldri klare å dimensjonere redningsressurser for nord slik at man kan løse alle tenkelige SAR operasjoner - Hovedredningssentralen er i første rekke en koordinator av redningsoperasjoner. - Utviklingen innen feltet er i stor grad hendelsesstyrt, men mer trening og FoU på utvalgte områder er ønsket. - Tid, avstand, antall, og klima betyr alt i redningsoperasjoner, og etter hvert som operasjoner øker både i antall og i nordlig breddegrad minker muligheter for innsats - Det er behov for flere DFU'er som er spisset mot operasjoner i nord. - Det er lite oversikt over russiske SAR ressurser, men en samarbeidsavtale er på plass. Sistnevnte er særdeles viktig for gjennomføring av redningsoperasjoner på tvers av lande grensene. Dette har også stor betydning for øvelser. Sintef Teknologi og Samfunn, avd. Helse, Hilde Færevik - Det er et stort og variert antall parameter som påvirker hypotermi (vind, temperatur, fysisk form, bekledning, etc.), og de ulike parameternes individuelle virkning er meget sammensatt, kompleks og varierende. - Svært mange dødsfall skyldes drukning, og ikke nødvendigvis nedkjøling. Dette fordi man etter 30 minutter vil være så nedkjølt at skjelving opphører(som er varmeskapene reaksjon fra kroppen). - Avdelingen har i samarbeid med ENI utviklet en ny redningsdrakt som gir en betydelig økning i levetid. Denne er testet i ekstreme forhold med gode resultat. 2

3 Konklusjoner fra gruppearbeid 1 Spørsmål er todelt: 1. Hva mener dere bør være kriterier for å definere et eller flere dimensjonerende caser for det norske beredskapsapparatet for søk og redning i Nordområdene. 2. Skisser deretter 2-3 eksempler på aktuelle caser. Bruk gjerne Norsk Olje og Gass sine Definerte Fare- og Ulykkessituasjoner (DFU) som nevnt i underlaget s Kriterier for DFU - Reelle situasjoner, dvs. at de må ta høyde for Arktiske særforhold og således ikke fult så generiske som de Norsk Olje og Gass har definert. - Dynamisk infrastruktur som fartøy, flytende rigger for refueling, safe haven, etc. - Klimaendringer - Endringer i årstider - Avstander - Flydropp - Tidshorisont - Ta hensyn til alle mulige beredskapsressurser, inkl. helikopter, fly og fartøyer til sjøs (fiskebåter, stand-by fartøyer, kystvakt i beredskap i bestemte geografiske områder ) - Dimensjon: o 1-2 personer på fiskefartøyer til store cruiseskip o Daglige hendelser til sjeldne hendelser o Fra brann til motorhavari - SAR beredskap må være et dugnadsarbeid (dvs. høy grad av samhandling og koordinering) 2. Eksempel på DFU 1. Brann på skip, hurtig evakuering 2. Fartøy i drift mot installasjon 3. Nedising av båt (Polar low) 4. Isskruing mot installasjon 5. Lokal varsling og systemer rundt dette (man-over-board solutions) 6. Varsling innenfor Sea Area A2-A3 7. Varsling innenfor Sea Area A4 (nord for 70 N) 8. Borerigg med 140 personer langt nordøst ("worst case scenario") 9. Rigg i drift 10. Personell på isflak 11. Redd folk i sjø (21 personer) 12. Kystnær aktivitet 13. Fiskeri (over store områder) 14. Olje- og gassaktivitet 15. Cruiseskip med personer med alder over 67 år Se for øvrig mot Norsk Olje og Gass og de generiske DFU'er som er lagt til grunn for operasjoner i Nordsjøen. Se også mot de DFU'er som ligger til grunn i Fostervoll-utvalgets rapport (NOU 1997:3 "Om Redningshelikoptertjenesten"). 3

4 Konklusjoner fra gruppearbeid 2 Spørsmål: Hva mener dere et nasjonalt prosjekt på emnet "Søk og redning til havs i Nordområdene" bør inneholde? Hvem er målgruppen? Hva må være hovedmålet? Hvilke deloppgaver må løses på veien? Hvilke kompetansekrav vil stilles for å oppnå målene? Hvilke roller vil de ulike private og offentlige aktørene måtte ta? Hva må et slikt prosjekt inneholde for å sikre industrifinansiering? Målgruppe for Hovedprosjekt Målgruppen for et hovedprosjekt er stor og diversifisert: Ulike Departementer (NHD, FKD, JD, etc.), Næringsaktører (oljeselskaper, rederi, etc.), Organisasjoner, Leverandørindustrien, Forskning, etc. Hovedmål - SAR beredskapen skal være bedre i nord enn i sør - Teknologien må være bedre - Sjøfarende skal føle seg trygge under maritime operasjoner i nordområdene - Presentere en gapanalyse der man fastslår hvordan beredskapen ser ut i dag og hvor vi vil i framtiden - Resultere i et godt planunderlag for redningsaksjoner - Få god samhandling på tvers av alle aktører ved å trene sammen - Fase 1: Identifisere DFU'er, hvor er vi og hvor skal vi - Fase 2: Organisasjonsmessige, teknologiske og operasjonelle tiltak - Fase 3: Implementering Deloppgaver - Identifisere DFU'er (samt forslå rammer for årlig trening av utvalgt DFU) - Kartlegge dagens prosess og rollefordeling, bidra til tydeliggjøring av dette - Kartlegge dagens tilbud inne trening og opplæring. Dekker det dagens og framtidens behov? - Årlig trening på et valgt scenario, alle aktører trene sammen, men også trene på egenberedskap, og det å hjelpe andre. Rekonstruksjon av en faktisk hendelse? Inkluderer samhandling, gjerne mellom industri- og myndighetsaktører (Barents Watch) - Aktivitetsoversikt, hva skjer hvor? - Gap-analyse av dagens situasjon når det gjelder offentlige og private ressurser eksisterende og planlagte, definere behov med klart ambisjonsnivå, utvikle nye løsninger. Risikovurdering av de ulike scenariene. o Hvor er vi, hvor skal vi, hva trengs (ambisjonsnivå), implementering av nye utviklede løsninger o "Johari" vindu - Finne ut hvilke systemer som er tilgjengelig i dag for nødmeldinger, hvilke tiltak må igangsettes, viktig i Sea Area A4 (Iridium, COSPAS-SARSAT etc.) - Hvilke kommunikasjonssystemer er tilgjengelig i ulike geografiske områder, er det behov for nye løsninger? Hva er faktisk kapasitet på ulike systemer? 4

5 - Lokaliseringsteknologi: Videresending av nødmeldinger, hva skjer i operasjoner lokalt vs. på land (for eksempel ny teknologi som kan plasseres på personer/i redningsflåter og klær). - Viktig med gode rutiner og planlegging og gjennomføring en redningsaksjon (ref. Forsvaret) - Helhetlig tenkning, anbefalinger til Stortinget - Analyser teknologi og utstyrsbehov - Adekvat og tilstrekkelige SAR-ressurser (olje- og gass) - Flytende safe haven og bunkringskapasitet i nordområdene - Fokusere på formidling til alle aktuelle aktørgrupper underveis - Bidra til en tydeligere rollefordeling Roller til ulike private og offentlige aktører - Prosjektet bør gi innspill til denne diskusjonen, og her kan det være aktuelt å se mot olje og gass industrien. Hvordan sikre industrifinansiering - Et godt definert og beskrevet prosjekt er et premiss. - Sørge for spleiselag mellom industri og myndigheter - Bred deltakelse - Leverandører - De som er påtvunget å ha beredskap - Må dekke industriens behov - Vurdere delprosjekter med støtte fra andre finansieringskilder, f.eks. ESA, IAP Øvrige faktorer - Skal nasjonal redningsambisjon økes, f.eks. til 10 personer i ytterkant av gjeldene SAR sone? - Ikke ta for gitt at SAR-tjenester dekkes av nye typer kommunikasjonsløsninger f.eks. basert på HEO - For korte meldinger er Iridium ok - HF/MF, vi kan/bør benytte de systemer som er tilgjengelig - On-site løsninger: Bredbånd? Overføring av video mellom aktører? - Det er et behov for å få frem ny teknologi som kan plasseres på personer/i redningsflåter og klær. - Når det gjelder egenberedskap for store cruiseskip (USA Jan Mayen Svalbard) Nasjonen må være klar og tydelig på at man ikke kan forvente full tilgang til SAR ressurser i alle geografiske områder (ref. Danmark sin policy for de som seiler i farvann rundt Grønnland) - Økt olje- og gassaktivitet øker beredskapen totalt sett - Konkrete løsninger: o Dropp av utstyr fra fly (flåter etc.) o Forbedrede redningsklær, personlig nødpeilesender etc. o Bruk av UAV, droner etc - Hva skal man trene på og hvorfor, må ha klare case/dfu å jobbe ut fra. - Hent informasjon fra ulykkesstatistikk samt fra ulike forsikringsselskaper Styringsgruppe for forprosjektet ENI, Norwegian Hull Club, Shell Norge, Maritimt Forum Nord, Norges Rederiforbund, HRS Bodø, 5

6 Vedlegg 2 Mal for kartlegging av relevante prosjekt Vedlagt mal viser et eksempel på hvordan dette kan fylles ut. MarSafe North Maritime Safety Management in the High North MarSafe North's major objective has been to assess the issues challenging safe maritime operations in the High North and to provide recommendations on how these challenges should be met with existing and expected future technologies. Keywords: literature survey, questionnaires, technology road mapping, scenario testing, stakeholder workshops, field tests Project information: Type: RCN (MAROFF) Innovation project Owner: Kongsberg Seatex Manager: Participants: MARINTEK, Kay E. Fjørtoft Kongsberg Seatex, MARINTEK, Kongsberg Norcontrol IT, Kongsberg Satellite Service, Universitetssenteret på Svalbard, SINTEF IKT, Det Store Norske Spitsbergen Gruvekompani, Kystverket, Hovedredningssentralen i Bodø, Forsvarets Forskningsinstitutt, Wroclaw University of Technology , NOK 23 mill Duration & budget: Web page: References (open reports/papers): Report: Analysis of maritime safety management in the High North Paper: A case study from an emergency operation in the Arctic seas Paper: Maritime communication to support safe navigation Paper: Novel maritime communications technology Main results/conclusions: Summaries of challenges in the High North within the following areas: environment and geography emergency preparedness, SAR (Search and Rescue) services, EER (Escape, Evacuation and Rescue) information and data communication, surveillance and tracking national and international governance A list of recommendations on measures to meet the safety management challenges in the High North has been established, pertaining to the following six areas: communication, surveillance and tracking maritime operations vessels and constructions education and training information and data emergency preparedness, Search and Rescue (SAR) and Escape, Evacuation and Rescue (EER) 6