PROSJEKT HOMMELVIK RENERE SJØBUNN -

Transkript

1 APRIL 214 MALVIK KOMMUNE PROSJEKT HOMMELVIK RENERE SJØBUNN - TILTAKSRETTET SEDIMENTUNDERSØKELSE OG KILDEEVALUERING DELRAPPORT A3911-1

2

3 ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 6 Oslo TLF WWW cowi.no APRIL 214 MALVIK KOMMUNE PROSJEKT HOMMELVIK RENERE SJØBUNN - TILTAKSRETTET SEDIMENTUNDERSØKELSE OG KILDEEVALUERING DELRAPPORT A OPPDRAGSNR. A3911 DOKUMENTNR. 1 VERSJON 4 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT Roger M Konieczny, Halvor Saunes, Adorjan Horvath Stein Broch Olsen Stein Broch Olsen

4

5 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN INNHOLD 1 Innledning Miljømålsettinger Suksessfaktorer 1.3 Kildeevalueringer 11 2 Undersøkelsesområder Delområde 1 - Stasjonsfjæra Delområde 2 - Homla-delta Delområde 3 - Hommelvikbukta (sentralt) Delområde 4 - Nygården Malvik båthavn Delområde - Hommelvikbukta (ytre del) Delområde 6 - Stavsodden Smiskaret Delområde 7 - Djupvasskaia 22 3 Forurensningssituasjonen Tidligere undersøkelser Hommelvik SPFO Jentoft NIVA Nygården Nygården Nygården Djupvasskaia Utløp til sjø Oppsummering PAH-forekomster Kreosot på avveie 36

6 6 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN PAH-forekomster i sjø og land 37 4 Material og metode Befaringer Befaring på Djupvasskaia Kommunale utslipp Grunnvannstilsig Avfallsfraksjoner i grunnen Homla elveløp Feltarbeider Sedimentprøvetaking Prøvetaking på land og strandsonen Passivprøvetaking Prøvematerialet Stasjonsfjæra Homla-delta Hommelvikbukta (sentralt) Nygården Malvik båthavn Hommelvikbukta (ytre) Stavsodden Smiskaret Djupvasskaia Analyseprogram 4. Klassifisering av sjøsedimenter 4.6 Kjemiske fingeravtrykk 1 Resultater og diskusjon 4.1 Kornfordeling, erosjon og sedimentasjon 4.2 Total organisk karbon (TOC).3 Delområde 1- Stasjonsfjæra Kornfordeling, TS og TOC PAH, KPAH og NPD Metaller, As og TBT 8.4 Delområde 2 - Homla-deltaet Kornfordeling, TS og TOC PAH, KPAH og NPD Metaller, As og TBT 6. Delområde 3 Hommelvikbukta (sentralt) 6..1 Kornfordeling, TS og TOC PAH, KPAH og NPD Metaller, As og TBT PCB 63.. Oljehydrokarboner 64.6 Delområde 4 Nygården Malvik båthavn Kornfordeling, TS og TOC PAH, KPAH og NPD 6

7 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Metaller, As og TBT Oljehydrokarboner Miljøgifter i blåskjell 67.7 Delområde Hommelvikbukta (ytre) Kornfordeling, TS og TOC PAH og NPD Metaller, As og TBT 69.8 Delområde 6 Smiskaret - Stavsodden Kornfordeling, TS og TOC PAH og NPD Metaller, As og TBT 71.9 Delområde 7 - Djupvasskaia Kornfordeling, TS og TOC PAH og NPD Metaller, As og TBT PCB THC og BTEX 7. Referansemateriale 7 6 Prøvetaking i vannmassene Sedimentfeller i sjø Passive prøvetakere 8 7 Kildeevaluering Forekomst og kilde til metaller Forekomst og kilder til TBT Forekomst og kilder til PCB Forekomst og kilder til PAH Kort om PAH-forbindelser Kilder til PAH-forekomster Typeprofiler for PAH og kreosot PAH i sedimenter i 1981 og PAH-forekomster ved Nygården Hommelvikbukta Delområde 1 - Stasjonsfjæra Delområde 2 Homla-delta Tilførsel 1 Homla 7..4 Delområde 3 Hommelvikbukta (sentralt) 7.. Delområde 4 Nygården-Malvik båthavn Delområde Ytre Hommelvikbukta Delområde 6 Stavsodden-Smiskaret Delområde 7 - Djupvasskaia 11 8 Oppsummering og konklusjoner Målsettinger og suksessfaktorer 12

8 8 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 8.2 Gjennomføring av undersøkelser Sedimentasjonsforhold og naturlig overdekking Forekomst og kilder til metaller og TBT Forekomst og kilder til PCB Forekomst og kilder til NPD, BTEX og THC Forekomst og kilder til PAH Konkluderende kildeevaluering Henvisninger TABELLER 96 FIGURER

9 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 9 1 Innledning I forbindelse med det nasjonale tiltaksarbeidet Renere sjøbunn, har Malvik kommune fått støtte fra Miljødirektoratet (Ref. 29/37-) til undersøkelser av forurenset sjøbunn og kartlegging av eventuell aktive forurensningstilførsel i områdene Hommelvik og Muruvik. I søknaden ble målsettingen med det innledende tiltaksarbeidet skissert [1]: "Det overordnede målet er at miljøgifter fra tidligere tiders utslipp skal ned på et nivå som ikke gir alvorlige biologiske effekter eller alvorlig virkning på økosystemet. Det skal gjennomføres oppryddingstiltak i sjøbunnsområder som skiller seg ut med sterkt forhøyede miljøgiftkonsentrasjoner, og i sjøbunn der det er fare for at miljøgifter kan spres og forurenser områdene omkring". Prosjektet 4824 Undersøkelser, renere sjøbunn - Hommelvik - Muruvik, ble derfor startet opp våren 213 etter en tilbudskonkurranse, hvor COWI AS ble engasjert til å utføre følgende delprosjekter: 1 Undersøkelser av miljøtilstanden i sedimentene i Hommelvikbukta 2 Innledende sedimentundersøkelser i området Muruvik 3 Indikere kilde til forurensning og spesielt spredning fra land 4 Undersøke elva Homla sitt forurensningsbidrag til Hommelvikbukta Gjennomføre risikovurdering og foreslå videre tiltaksarbeider 6 Undersøkelser av miljøgifter i blåskjell i Hommelvikbukta I hvert av disse delprosjektene ligger det en rekke oppgaver og aktiviteter som det vil fremgå av teksten nedenfor i denne Delrapport 1. Rapporten omfatter i hovedsak punktene 1 og 3 over, men vil også inkludere de mest relevante momenter fra de andre delprosjektene 2, 4, og 6 som er gjennomført parallelt. 1.1 Miljømålsettinger Hovedformålet med prosjektet er at nye undersøkelser skal danne grunnlag for å vurdere sedimenter og sjøvann i Hommelvikbukta. Resipienten skal på sikt ha en kjemisk og økologisk "god tilstand", noe som primært tilsier at TKL2 i vann og sediment om mulig ønskes oppnådd. Miljøtilstanden skal på denne måten være akseptabel i forhold til risiko for helse, økosystem og spredning av miljøgifter innen 221.

10 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Denne del av prosjektets målsetting er forankret i "Forskrift for rammer for vannforvaltning" (vannforskriften) [2], som er implementering av EUs vanndirektiv i Norge [3]. Vannforskriften legger opp til at det settes miljømål for vannforekomster. Det generelle målet er som nevnt over at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå god tilstand ut fra nærmere angitte kriterier. For noen sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) kan ikke disse generelle målene om "god tilstand" oppnås uten at dette f. eks. går ut over samfunnsnytten. I slike tilfeller vil målet godt potensial settes noe som innebærer at miljømålet er tilpasset et samfunnsnyttig formål. I andre tilfeller der det vil være vanskelig eller uforholdsmessig kostnadsdrivende å nå målene, gir forskriften anledning til å utsette måloppnåelsen ytterligere og inntil 12 år. Alternativt kan unntaksvis mindre strenge miljømål vedtas f. eks. TKL3 i vann og eller sedimenter. For slike unntak gjelder bestemte vilkår som uforholdsmessige høye kostnader, krevende naturgitte forhold eller vesentlige samfunnsbehov. Det skal utarbeides spesifikke miljømål for kystvanns-forekomstene i kommunen. Miljømålene vil bli forankret politisk i løpet av 214. Da Hommelvikbukta neppe kan karakteriseres som SMVF er det viktig å få avklart om det foreligger andre rammebetingelser som kan legges til grunn for endelig fastsettelse av målene. Undersøkelsen skal utgjøre grunnlaget for denne endelige fastsettelsen av disse miljømålene. Foreløpige spesifiserte tiltaksrettede mål for Hommelvikbukta er [1]: Eventuell avrenning av forurensning fra land skal stanses eller reduseres betydelig. Eventuelle tilførsler av forurensning til Hommelvikbukta fra elva Homla skal stanses. Spredning av miljøgifter fra sedimenter skal bringes til et minimum. Sedimenter i Hommelvikbukta skal ha en miljøkvalitet som sikrer egnethet for rekreasjon, fiske og fangst, og som ikke fører til opphopning av miljøgifter i næringskjeden. Mål for selve rapporten er å svare på og oppnå suksessfaktorene slik de er beskrevet nedenfor i kapittel Suksessfaktorer En primær suksessfaktor er at lokalitetene; indre del av Hommelvikbukta, Stasjonsfjæra og Homla med elvedelta blir tilstrekkelig undersøkt for å kunne utføre en risikovurdering utover trinn 1, iht. risikoveileder fra Miljødirektoratet [4]. Videre skal miljøtilstand og kilder til forurensning i Hommelvikbukta dokumenteres i forhold til oppsatte miljømål og vannforskriften, slik at ansvaret for det videre tiltaksarbeid, kan plasseres riktig, med bakgrunn i prinsippet om at «forurenser skal betale». Ulike tiltak og generell overvåking av regionens vannforekomster vil være nødvendig og øke fremover for å oppfylle forpliktelsene og nå målene knyttet til vanndirektivet [2] og vannforskriften [3]. Det er også ønskelig å få dokumentert forholdene rundt naturlig tildekking i Hommelvikbukta, da det tidligere er hevdet i flere undersøkelser i perioden

11 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN , at naturlig tildekking foregår i utstrakt grad og vil føre til at miljøtilstanden i sedimentene utenfor Nygården, blir tilfredsstillende i løpet av - år [] [6] [7]. 1.3 Kildeevalueringer Kontroll på og eliminering av forurensningskildene vil være en vesentlig del av det fremtidige tiltaksarbeidet i Hommelvikbukta. Det er derfor i tillegg til selve sedimentkartleggingen gjort forsøk på å beskrive kildene til de mest fremtredende forurensningene som er påvist historisk og i denne undersøkelsen. Kildeevalueringen som omtales i kapittel 7, ble innledet med en områdebefaring for å lokalisere eventuelle punktkilder og mer diffuse kildeforhold. Kilder er i utgangspunktet ikke et helt entydig begrep og må normalt vurderes i henhold til en matrise bestående av de nevnte elementene punkt- eller diffus kilde, primær eller sekundær kilde og aktiv eller passiv kilde. For eksempel så vil en forekomst av PAH/kreosot som ligger 2 cm nede i sjøbunnen utenfor Nygården, men som ikke er avgrenset, betegnes som en passiv, sekundær og diffus kilde. Tilsvarende vil et utslippsrør til sjøen, for eksempel fra Djupvasskaia, klassifiseres som en aktiv, primær punktkilde. I kapittel 2 gjennomgås noe av den historiske utviklingen i de enkelte delområdene i undersøkelsen. Her blir det stedvis beskrevet enkelte relevante kilderelasjoner. Sammen med beskrivelser av den eksisterende forurensningssituasjonen i Hommelvikbukta (kapittel 3), gis det et grovt bilde av nåtidige og historiske kjente og potensielle kildeområder, kjente kilderelaterte aktiviteter og faktiske forurensningssituasjoner (Error! Reference source not found.). Figur 1. Forurensning i fjæresonen utenfor Nygården, Malvik kommune, 213. Den spesifikke kildeevalueringen knyttet til den nye undersøkelsen er som nevnt presentert i kapittel 7. Det ble lagt opp til å gjennomføre såkalte profilstudier (kvalitative vurderinger av kjemiske fingeravtrykk) for de miljøgiftene hvor dette er mulig og metoden er utviklet. For denne undersøkelsen var det antatt at følgende metoder (se også kapittel 4 Materiale og metoder) kunne være aktuelle:

12 12 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 1. Profilstudier av PAH Profilstudier av Aromater (BTEXN/S+PAH16+NPD+THC) 3. Profilstudier av PCB7 4. Nedbrytningsstudie av TBT, DBT, MBT. Lineær regresjonsmatrise for metaller Det har imidlertid vist seg i løpet av undersøkelsen at blant annet forekomstene og fordeling av PCB7, TBT og enkelte metaller var såpass distinkte og selvforklarende at inngående analyser ikke var nødvendig (jfr. metode 3- over). Der hvor det likevel anses relevant for forståelsen av forurensningssituasjonen i Hommelvikbukta, er noen enkle betraktninger gjort og inkludert under resultater og diskusjon (kapittel ) og kildeevalueringen (kapittel 7). Hva profilstudier av aromatiske forurensninger angår, var forventningene til kvaliteten av historiske data noe overvurdert, slik at en studie av totalprofiler (jfr. metode 2 over) vanskelig lot seg gjennomføre. Årsaken til dette er primært at analysetradisjonene knyttet til organiske forurensninger har forandret seg drastisk over de siste 3 år, slik at signifikante sammenlikninger i de fleste tilfeller ikke kan gjøres. Dette forholdet diskuteres kort under gjennomgangen av eldre data og beskrivelse av forurensningssituasjonen (kapittel 3).

13 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 13 2 Undersøkelsesområder Undersøkelsesområdet, med lokaliteter for delprosjekt Hommelvikbukta, ligger i Malvik kommune, Sør-Trøndelag i tilknytning til Stjørdalsfjorden. Lokalitetene som spesifikt skulle kartlegges, utgjør følgende (Figur 2 og Figur 3): Delområde 1 Stasjonsfjæra Delområde 2 Homla elvedelta og Sandfjæra Delområde 3 Hommelvikbukta indre og sentrale del Delområde 4 Nygården Malvik båthavn Delområde Hommelvikbukta ytre til Svartneset Delområde 6 Stavsodden-Smiskaret Delområde 7 Djupvasskaia Sistnevnte delområde var ikke opprinnelig en del av Prosjekt 4824, men har blitt inkludert som en naturlig del av det fremtidige tiltaksområdet (jfr. kapittel 2.7). Det skulle innenfor dette området utføres sedimentundersøkelser og samtidig ulike kartlegginger og vurderinger av de tilstøtende landarealene rundt indre del av Hommelvikbukta. Lokaliteten Malvik båthavn sørøst og Impregneringsverket mot øst i Hommelvikbukta utgjør både en naturlig og viktig del av sjøbunnsarealet. Figur 2. Undersøkelsesområdet Hommelvikbukta innenfor linjen Stavsodden-Smiskaret- Svartneset, Malvik kommune. Idet følgende beskrives de ulike delområdene noe mer i detalj. Figur 3 viser det opprinnelige forslaget til inndeling av undersøkelsesområdet i delområder. Av praktiske årsaker ble ikke denne inndelingen og navnsetting fulgt fullt ut i undersøkelsen (jf. lokalitetsbeskrivelser nedenfor).

14 14 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN N Figur 3. Undersøkelsesområdet med delområder og lokaliteter i Malvik kommune. 2.1 Delområde 1 - Stasjonsfjæra Stasjonsfjæra ligger vest for utløpet av Homla og utgjør et grunt, ca. daa stort område mot sør-sørvest innerst i Hommelvikbukta. Den praktiske avgrensningen av Delområde 1 i prosjektet er satt til 2 m-koten i sjø. Nord-nordvest for Stasjonsfjæra ligger Djupvasskaia (Figur 3).

15 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 1 Figur 4. Stasjonsfjæra i Hommelvikbukta, utenfor Moan i Malvik kommune. Lokaliteten består i henhold til matrikkelen og plankartet av gnr./bnr. 1/2 og 1/7 i Malvik kommune. Det tilstøtende landarealet består tilsvarende av gnr./bnr. 1/1, 1/3, 1/4, 1/, 1/6, samt 7/23 (Figur 4). Dagens tiltakshavere (grunneiere) er Malvik Næringsbygg AS (gnr./ bnr. 1/4, 1/, 1/6 og 1/7), Jernbaneverket (gnr./bnr. 1/1 og 1/3) og Malvik kommune (gnr./bnr. 1/2 og 7/23). Sistnevnte eiendom hører mer naturlig til Delområde 2 i denne undersøkelsen [1]. Stasjonsfjæra benyttes i dag til rekreasjon. Landarealet som omsluttet Stasjonsfjæra mot sør, har historisk blant annet blitt benyttet til skifte- og godsområde for jernbanen (Meråkerbanen anlagt 1882 og NSB), tømmer- og trelastlager, kobber fra Kopperverket, råvarer og ferdigvarer fra Smelteverket i Meråker (Figur ). Figur. Stasjonsfjæra ved Moan i Hommelvik og stasjonsområdet i Malvik kommune [8]. Jemtlandsbruket ble startet opp på gnr./bnr. 1/1, med kaianlegg på gnr./bnr. 1/7, men ble raskt kjøpt opp av Miller i Utstikkerkaia til Meråker Bruk AS og Miller-kaia, ble benyttet i forbindelse med utskipning av gods via sjøen, hovedsakelig utskiping av trevirke og cellulose. En omkring m lang kaistrekning mellom Djupvasskaia og Stasjonsfjæra raste ut i sjøen den 14. april 1942 sammen med lagerskur, godsvogner som var lastet med kobber og en

16 16 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN kaikran. En del av vognene og kobber ble tatt opp, men det meste ble igjen på bunnen. Tyskerne skal også ha også dumpet mye krigsmateriell i sjøen ved Djupvasskaia og Stasjonsfjæra [1]. 2.2 Delområde 2 - Homla-delta Øst for Stasjonsfjæra ligger Homla-deltaet og Sandfjæra. Delområde elvestrekningen opp mot Rundberget, utgjør et ca. 6 + daa stort området, også her avgrenset av 2 m-koten i sjø (Figur 3). Figur 6. T.v. Homla-deltaet med elveosen [8] og t.h. Sandfjæra i Hommelvikbukta, Malvik kommune. I henhold til matrikkelen består Homla-deltaet av eiendommene gnr./bnr. 4/228, 7/137, 7/268, 7/32, 7/33, 7/34, 7/3 i Malvik kommune (Figur 6). Jernbaneverket eier gnr./bnr. 4/228, Malvik kommune eier mindre deler av området (gnr./bnr. 7/268 og 7/271). Hommelvik Sjøside AS eier de øvrige eiendommene. Delområde grenser til sørsiden av Malvik båthavn (se Delområde 4 i Figur 3). Malvik kommune og Hommelvik Sjøside eier arealene ved utløpet av Homla [1]. Området antas på ulike måter å være påvirket av vannføringen og eventuelle tilførsler fra elva Homla. Mulige påvirkningskilder til nedre del av Homla-vassdraget i dag er avløp fra bebyggelse, vei og trafikk, samt eventuell påvirkning fra forurenset grunn. Det oppbevares impregnert trelast langs elva, men det er ikke lenger tillatt å bruke CCA-impregnert trevirke, noe som gjør at materialene i dag ikke utgjør noen risiko med tanke på forurensning av kobber (Cu), krom (Cr) og arsen (As). Det var derfor ønskelig å få vurdert eventuelle forurensningsbidrag fra elva, og problemstillingen håndteres i et eget delprosjekt (jfr. egen Delrapport 3). Enkelte signifikante data for sedimenter, sedimentfeller og passive prøvetakere er tatt med under kildeevalueringen i denne rapporten (se kapittel 7). En reguleringsplan med flere byggetrinn er i dag utarbeidet for området Moan og Sandfjæra. Formålet med reguleringsplanen er å etablere byggearealer (bolig, næring, barnehage), offentlig trafikkområder, friområder, spesialområde og fellesområde.

17 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 17 Området er tidligere benyttet til sagbruksområde, og det ligger flere barkfyllinger på tomta deponert i perioden fra Kjelstad Sag. Området nærmest sjøen er etablert på 8-tallet ved at sedimenter ble spylt inn fra fjorden innenfor en molo (Figur 7). Figur 7. Flyfoto fra 1947 med dagens matrikkel, som viser de historiske utfyllingene i sjø [8]. Det skal ikke ha foregått impregneringsvirksomhet på området, og åpne områder har i hovedsak blitt brukt til lagring av trelast. Tyskerne hadde sjøflyhangar her under krigen og mudret vei inn til denne (se Figur 7). Det har vært en del verkstedsvirksomhet i området [1] [9]. Tidligere har det vært sagbruk og teglsteinsverk ved elvebredden i nedre deler av Homla. Det har vært et kommunalt deponi ved Øya og Nesset lenger opp i vassdraget. 2.3 Delområde 3 - Hommelvikbukta (sentralt) Delområde 3 De sentrale deler av Hommelvikbukta omfatter et ca. 9 daa stort område i den indre og dypere del av resipienten (Figur 3 og Figur 8). Vannmassene og sjøbunnsarealet fra 2 m-koten og nedover grenser direkte til de tilstøtende Delområdene 1, 2, 4, og 7 (Figur 3). Delområde 6 Stavsodden-Smiskaret, står i indirekte forbindelse med Delområde 3 via strømregimet i Stjørdalsfjorden utenfor []. Hommelvikbukta er i kommuneplanens arealdel regulert til formålene båthavn, friområde sjø, farled og fiske. Det går en lokal skipsled ut til bileden, som går fra Stjørdal til Trondheim [1].

18 18 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Delområde 3 > 2 m vanndyp Figur 8. Delområde 3 Hommelvikbukta med tilstøtende strandsone og landarealer, Malvik kommune. Det er ingen egen bruk eller historikk for dette området, og disse temaene dekkes av forholdene knyttet til de omkringliggende delområdene. Det kan derimot nevnes at deler av Hommelvikbukta, både trolig og tidvis, har fungert som et akkumulasjonsområde for ulike forurensningstilførsler (utslipp, søl, deponering, mm.). På den måten kan sjøbunnen i Delområde 3, forsiktig betraktes som et sekundært miljøgiftlager. A/S Djupvasskaia hadde i 212 kun 3 anløp fra Forsvaret og 2 bulklaster fra kommunen. Øvrige anløp er knyttet til båter som frakter metall for Metallco AS, med anløp ca. 1 gang per måned. Stena Recycling AS har også skipstrafikk knyttet til metallgjenvinning. Anslagsvis er det et anløp i måneden, maksimalt 1 anløp per år. Delområde 3 har tilstrekkelig seilingsdyp (pr definisjon dypere enn 2 m) til at den aktuelle og beskjedne skipstrafikken (3-3 anløp/år) ikke vil ha noen særlig innvirkning på sjøbunnen. For situasjonen i Delområde 7 vil derimot dette forholdet være av betydning [11] [12]. Hommelvikbukta er (sammen med Muruvik) registrert som låssetting- og mellomlagringsplass for fisk i not/innhengning til den er klar for omsetning. Dette gjelder i prinsippet både de indre og de ytre deler (Delområde 3 og ). Det vil si at de topografiske og hydrografiske forhold gjør at Hommelvikbukta egner seg til formålet, skjermet for vind, ikke for mye strøm, tilstrekkelig dybde, oksygen og saltholdighet [1] [9]. 2.4 Delområde 4 - Nygården Malvik båthavn I den opprinnelige inndelingen av undersøkelsesområdet i prosjektet ble dette Delområde 4 benevnt Impregneringsverket Malvik båthavn. Av praktiske og resultatmessige grunner refereres det i denne rapporten til Delområde 4 Nygården-Malvik båthavn, som utgjør et ca. 132 daa stort område (Figur 3). Nygården som i utgangspunktet ble definert som et 337 daa stort området nord for impregneringsverket fra renseanleggstomta (4/242) til kommunen til Svartneset (figur ), er i denne undersøkelsen inkludert i Delområde Ytre Hommelvikbukta (jfr. kapittel 2. og Figur 3).

19 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 19 Malvik båthavn grenser mot sørvest til Delområde 2 Homla-delta og Sandfjæra og mot Delområde 3 indre deler av Hommelvikbukta. Skillet mellom Delområde 3 og 4 går ved 2 m-koten (Figur 3). Selve båthavna avgrenses av landarealer og en avskjermende molo i nordvest (Figur 9). Malvik båtforening leier i dag området av grunneier Jernbaneverket. Figur 9. Delområde 4 - Malvik båthavn, sør for impregneringsverket, Malvik kommune. Nygården eller impregneringsverket er her definert som arealene nord for båthavna og nordover til renseanleggstomta til kommunen. Her ble den aktuelle industrielle aktiviteten drevet tidligere. Malvik kommune er grunneier på eiendommene gnr./bnr. 4/242 (tomt tiltenkt fremtidig renseanlegg) og 4/231 (veiarealer). For øvrig eier Jernbaneverket resterende grunn i henhold til matrikkelen gnr./bnr. 4/16, 4/21 og /291 (Figur ) [1]. Figur. Matrikkelen for Delområde 4 (og avskilt Delområde søndre del), Malvik kommune.

20 2 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN I dag er området nord for båthavnen tilbakeført som friområde. Det foreligger planer om bygging av et kommunalt renseanlegg, men lokalisering er ikke endelig avklart. Jernbaneverket har gjennomført et omfattende opprydningsarbeid med hensyn på forurenset grunn på Nygården, som ble avsluttet i 211 [13]. Dagens bruk omfatter båtforeningen med ca. 24 båt-/gjesteplasser, en båthall, båtslipp, båtoppstillingsplass og asfalterte arealer. Dieselsalg foregår fra gjestebrygga, og det foreligger retningslinjer for håndtering av farlig avfall og restavfall. Figur 11. Oversikt over Nygården og NSB impregneringsverk, Malvik kommune i 193 [8]. De tidligere virksomheter ved Nygården har omfattet både skipsbygging, kobberverk og ikke minst NSB sitt impregneringsverk for jernbanesviller og lagring av disse. Fra drev svenskeide Os-Hommelvigs Kopparverk med ekstraksjon og raffinering av kopper og nikkel (Figur 11 og Figur 12). Figur 12. Os-Hommelvigens Kopparverk, Malvik kommune i 196 [8].

21 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 21 Jernbaneverkets impregneringsverk på Nygården var i bruk mellom 192og1974. Impregnering av jernbanesviller skjedde med hjelp av kulltjære eller kreosot. Håndtering av kreosot i år i dette området har ført til en betydelig grunnforurensning med spredning til sjø. En del viktige historiske hendelser er også omtalt under gjennomgang av bakgrunnslitteraturen og beskrivelse av forurensningssituasjonen nedenfor (kapittel 3). 2. Delområde - Hommelvikbukta (ytre del) Delområde utgjør den ytre delen av Hommelvikbukta og dekker et areal på ca. 167 daa av sjøbunnen ut mot Stjørdalsfjorden. Resipienten har ingen terskel, og vanndypet er på ca. 3 m på høyde med Solbakken til ca. m lenger ut på høyde med Svartneset. Topografien mot vest hvor vannet strømmer inn i Hommelvikbukta, er svært bratt mens sjøbunnen flater ut og stiger forholdsvis slakt opp mot øst. Delområde har ingen egen anvendelse eller historikk, da det er den naturlige forlengelsen av nordlige del av Delområde 3. Det henvises derfor til kapittel Delområde 6 - Stavsodden Smiskaret Lokaliteten ligger på vestsiden utenfor innløpet til Hommelvikbukta. Arealet er beregnet til 193 daa og avgrenses av 2 m-koten mot fjorden. Dette er et gruntvannsområde med betydning for en lokal stamme av vårgytende sild og sjøfugl i regionen. Det er ikke tatt sedimentprøver i dette området siden Status for PAH i sedimentene i dag var derfor usikker. Vest for undersøkelsesområdet ligger Midtsandtangen friluftsområde. Forsvaret hadde tidligere lagerområde og øvingsfelt her. Forsvaret solgte eiendommen til Direktoratet for naturforvaltningen, og det ble gjennomført både tiltaksrettede undersøkelser på land og i sjø og oppryddingstiltak i perioden [14] [1] [16] [17] [18]. Sedimentundersøkelser utført i [7] viste at overflatesedimentene utenfor Smiskaret- Stavsodden hadde høye verdier av PAH (se Figur 18). Hvorfor situasjonen har blitt slik i sjøen utenfor Stavsodden-Smiskaret, forklares med en returstrøm langs bunnen, eventuelt en strømvirvel med senter i dette området. Det ble også tatt prøver her av Jentoft i 1982 uten at rådata er gjort tilgjengelige [19]. Rambøll gjennomførte i 28 en prøvetakning av sedimentene utenfor Midtsandtangen. Det ble tatt en sedimentprøve i bukten øst for Midtsandtangen, i samme område (prøveserie SMI) som i denne undersøkelsen. Resultatene fra den gang viste at sedimentene kunne klassifiseres som rene, under TKL 1. Siden området var planlagt benyttet som rekreasjonsområde, gjennomførte COWI i 211 en risikovurdering med hensyn på human helse for sedimentene nær sjøkanten ved tidligere Midtsannan leir (både øst og vest for tangen). Alle prøvene av overflatesedimenter var under TKL 1 for samtlige undersøkte forbindelser. I de dypereliggende sedimentene (3-4 cm) ble det påvist overskridelse av Ni og Zn over TKL 1. Risikovurderingen konkluderte med at det ikke var noen risiko for human helse ved den planlagte arealbruken. Skifte Eiendom har som nevnt over, utført et opprydningsarbeid på Midtsandtangen friluftsområde og tatt prøver i de nærliggende sedimentene i sjø og fjæreområdet. Sedimentene i sjøen lenger øst mot Stavsodden-Smiskaret ble ikke undersøkt i tilknytning til dette arbeidet. Under kapittel 7 blir det sett nærmere på kilderelasjonene til PAH-forekomsten i

22 22 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 2.7 Delområde 7 - Djupvasskaia En lokalitet som opprinnelig ble holdt utenfor Prosjekt 4824, var sjøbunnen utenfor Djupvasskaia, sørvest i Hommelvikbukta (Figur 14). Årsaken til dette var at historiske og nåtidige tiltakshavere måtte tillegges det direkte ansvaret for eventuelle forurensninger her. Dette på lik linje med tidligere eiere og brukere av arealene på Nygården på motsatt side av Hommelvikbukta. Etter varsel om pålegg fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (FMST) til dagens grunneiere, med anmodning om å gjennomføre miljøundersøkelser med risikovurderinger i sjøområdet og på land, ble det avtalt med tiltakshaverne å også inkludere disse resultatene i hovedundersøkelsen. Delområde 7 - Djupvasskaia utgjør et 94 daa område mot vest i indre del av Hommelvikbukta, avgrenset av 2 m-koten i sjøen. Djupvasskaia ligger geografisk mellom Grønberg i nord og Stasjonsfjæra i sør (jfr. kapittel 2.1 og Figur 3). Det tilstøtende landarealet består av eiendommene gnr./bnr. 49/1 Bryggvolden, 49/19 Djupvasskaia og 49/22 Brygghaugen II, som til sammen utgjør sammen ca. daa (Figur 13). Figur 13 Eiendommer med gnr./bnr. i Delområde 7 på Djupvasskaia. Figur 14. Delområde 7 - Djupvasskaia i indre Hommelvikbukta, Malvik kommune.

23 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 23 Bryggvolden (gnr./bnr. 49/1) ble tatt over av Aktieselskapet Hommelvik Værft og Støberi i 191. Skipsbyggeriet som Torstein Buaas drev siden 189, ble utvidet til å omfatte støperi, verksted for ovner, komfyrer og annet handelsstøpegods, samt maskingods. Bedriften ble lagt ned i 198. Før krigen fungerte Djupvasskaia, spesifikt på gnr./bnr. 49/19 (Metallco) og 49/22 (Fretex) som kaianlegg for Meraker Brug AS og Hissmofors AB. Tyskerne bygget en flyhangar på 49/22, som fortsatt står der i dag. I 1942 raste hele, dvs. ca. 2 m av kaianlegget i sjøen, med kaikran, jernbanevogner med kobberlast og annet utstyr. Det meste av kobberet ble hentet opp igjen på grunn av verdien på kobber. Etter krigen ble kaia gjenoppbygget og brukt som eksport-/importkai for blant annet trelast og cellulose, samt noe kis og silisiumprodukter [1]. I 196 startet Hommelvik Mekaniske Verksted AS opp på de samme tomtene. Nybygg, ombygging og reparasjon av båter foregikk fram til I 197 overtok Trønderverftet Skipsbyggeri AS, som videreførte skipsbyggertradisjonen i Hommelvik frem til Trønderverftet hadde to båtslipper mot nord (Figur 1), som senere ble omgjort til tørrdokk. Masse fra sjøbunn et stykke nordover, samt fast grunn sør til den første verkstedhallen ble også gravd ut. Utgravde massene fra sjøbunnen ble deponert ved båtoppstillingsplassen til Malvik båtforening, men disse ble trolig fjernet i forbindelse med opprydning på Nygården (jfr. kapittel 2.4). Figur 1. Tørrdokken på Trønderverftet Skipsbygger AS. Malvik kommune, Siden 1998 ble eiendommen brukt til mottak, lagring, sortering og gjenvinning av jern og andre metaller. Virksomheten som holdt til der, har hatt utslippstillatelse. Etter 21 ble det utgravde området fra nordspissen av kaia gjenfylt og utvidet i sjøen mot nord med sprengte steinmasser. Det skal ha vært lagret betydelige mengder med gamle transformatorer og liknende på dette området mot nord. Slikt utstyr er kjent for å inneholde PCB-holdige kjølevæsker (transformatorolje) frem til tidlig på 199-tallet. I dag har Stena Recycling AS og Metallco AS tilhold her, og dagens virksomhet er knyttet til metallgjenvinning. Store hauger med skrapmetall ligger langs det meste av kaiflaten. I forbindelse med båtlasting hender det at det kan være skrapmetall som faller på sjøen. Demontering og fragmentering forgår i stor grad utendørs, noe som er i strid med

24 24 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN reguleringsplanen. Forholdet må i fremtiden følges opp nærmere av Malvik kommune (Figur 16). Figur 16. Metallfragmentering og gjenvinning på Djupvasskaia, Malvik kommune 213. Det må også nevnes at Djupvasskaia ble benyttet til utskipning av forurensede masser fra Nygården under oppryddingen i 211. Det foreligger avviksmeldinger om at det forekom noe søl av de kreosotholdige massene, som gikk i sjøen under omlastningen [13].

25 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 2 3 Forurensningssituasjonen Hommelvikbukta var et av de første områdene i Norge som fikk kostholdsråd mot konsum (198) på bakgrunn av PAH i blåskjell [2]. Det har vært mer enn 12 år med industrielle aktiviteter rundt resipienten. Det har blitt gjennomført en rekke miljørelaterte undersøkelser og utredninger om forurensningene i Hommelvikbukta og på de tilstøtende landarealene. Som en del av Prosjekt 4824 skulle det mest relevante materiale gjennomgås og vurderes for implementering i denne rapporten. 3.1 Tidligere undersøkelser Noen undersøkelser i sjøområdet tidlig på 198-tallet viste forekomster av både metaller og PAH og at forekomstene stedvis var betydelig, etter datidens referansegrunnlag. Konklusjonene var at den industrielle aktiviteten i området var hovedårsaken til dette, og det ble satt høyt fokus på impregneringsverket på Nygården. Det ble derfor nødvendig å starte utredninger utover 9-årene om forurensninger i grunnen, spredning til sjøresipienten, osv. En lang rekke mer tiltaksrettede og spesifikke undersøkelser rundt problematikken ble derfor gjennomført på 2-tallet og frem til i dag. I det følgende gjennomgås og evalueres noen av de viktigste arbeidene i lys av de nye undersøkelsene som her rapporteres. Av praktiske grunner blir resultatet presenter i rekkefølge etter det årstallet undersøkelsene ble gjennomført. For å få forståelse av konsentrasjonene av PAH og THC som ble funnet i grunnen og sedimentene i de tidligere undersøkelsene, er det gitt referanser til dagens TKL for sediment og grunn med hensyn til PAH og THC (Tabell 1). Tabell 1. Tilstandsklasse (TKL) svært dårlig tilstand for forekomst av PAH og THC i jord [21] og sedimenter [22]. I revidert veileder for sedimenter er det ikke utarbeidet normverdier for THC. Det er derfor hensiktsmessig benyttet et eldre forslag til slik klassifisering [23]. Tilstand i matriks sum PAH-16 sum THC TKL i jord > 2 mg/kg t.v. > 6. mg/kg t.v. TKL i sediment > 2 mg/kg t.v. >. mg/kg t.v.* 3.2 Hommelvik SPFO 1981 I 1981 ble det gjennomført en regional undersøkelse av sedimentene i Trondheimsfjorden under Statlig Program for Forurensningsovervåking (SPFO) for å fremskaffe oversikt over graden av forurensning i potensielle problemområder (Figur 17). Stjørdalsfjorden med Hommelvik var ett av områdene som ble undersøkt [24]. Overflatesedimentene i Hommelvikbukta prøve T1 (2-4 cm) ble funnet å være betydelig forurenset av sum PAH+NPD, mest sannsynlig fra kreosot. Totalkonsentrasjonen var 329 mg/kg t.v., hvorav PAH16 var 2617 mg/kg t.v. og KPAH var 17 mg/kg t.v.

26 26 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Figur 17. Prøvetakingspunkter i Trondheimsfjorden (Hommelvika og Stjørdalsfjorden) i Prøven inneholdt også sporkonsentrasjoner av ulike metaller, som Hg, Cd, Pb, Cu, Cr og Zn. En prøve tatt ved utløpet av Stjørdalselva viste også en høy PAH+NPD-konsentrasjon (T16 med 682 mg/kg t.v.). Den relative sammensetningen av PAH-forbindelsene ble ansett å være forskjellig i de to områdene, men noen eksakte kilderelasjoner ble ikke avklart. Stjørdal kommune som tiltakshaver bør derfor ta initiativ til oppfølinger av dette i lys av de nye undersøkelsene. Dataevaluering av SPFO 1981 Posisjonen på prøven T1 fra Hommelvikbukta i 1981 er ikke kjent, men ut fra beskrivelsen ble den tatt sentralt i Delområde 3 på 34 m vanndyp. Det ble oppgitt at kjerneprøven var 26, cm lang og besto av siltig leire med brun topp. Etter dagens klassifisering av marine sedimenter, lå Hg i tilstandsklasse (TKL) 2, men resten av metallene var på bakgrunnsnivå. Tilsvarende lå konsentrasjonen av PAH langt opp i TKL, jf. Tabell 1. Denne sammenlikningen er kun illustrativ, da det var en annen tradisjon for PAH-analyser for mer enn 3 år siden. Sum PAH var den gangen avhengig av hvilke laboratorier som fortok analysene og hvor mange forbindelser som ble kvantifisert og inngikk resultatet. Det var vanlig å analysere på en blanding med opptil 38-4 PAH, NPD og PAH-liknende forbindelser (jfr. kapittel 4 analyseparametere). Derfor er de tidligste resultatene ikke direkte sammenliknbare med dagens undersøkelser hverken kvantitativt eller kvalitativt. Likevel kan det gjøres begrensede kvalitetsmessige sammenlikninger innbyrdes mellom de tidligste undersøkelsene. Dette blir nærmere presentert under kildeevalueringen i denne rapporten (jfr. kapittel 7).

27 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Jentoft 1982 Nils Arne Jentoft publiserte i 1982 sitt hovedfagsarbeid ved kjemisk institutt, NTH [19]. Undersøkelsene omfattet avanserte analysemetoder og tolkninger rundt forekomster av kreosot-forurensninger i Hommelvik, Gudå og Mostadmarka. Det ble blant annet presentert litteraturdata knyttet til sammensetning av kreosot (kildeprofiler) og enkelte analyser av miljøprøver som fortsatt har en viss relevans for denne gjennomførte undersøkelsen, mer enn 3 år senere. Det ble tatt en rekke sedimentprøver i Hommelvikbukta som i utgangspunktet skulle være sammenlignbare med den nye undersøkelsen og tidligere undersøkelser på 199- og 2- tallet. I nærområdet til Nygården ble det den gangen målt en maksimumskonsentrasjon på 2676 mg/kg t.v. for sum PAH16 og 413 mg/kg t.v. når NPD ble inkludert. Dataevaluering Jentoft 1982 Uheldigvis er også Jentofts arbeid beheftet med den samme problematikken rundt analysemetoder som ble benyttet og tradisjonene den gangen. Det ble analysert på en rekke PAH- og NPD-forbindelser, men resultatene er ikke direkte overførbare med dagens analyseresultater. I tillegg ble kun en begrenset del av rådataene publisert på en slik måte at vi automatisk kan nyttiggjøre oss dette i dag. Men da undersøkelsen omfatter viktige historiske basisdata, er det likevel vektlagt å tilpasse den mest relevante informasjonen. Det lot seg gjøre å etablere en typeprofil for kreosot, som kvalitetsmessig korrelerte bra med miljøprøvene i undersøkelsen (jord, avfall og sedimenter). Dette blir presentert nærmere i kildeevalueringen (kapittel 7) NIVA 1984 Som oppfølging av resultatene fra undersøkelsene i 1981 og 1982 ble det i gjennomført en omfattende undersøkelse av bløtbunnfauna med tilhørende sediment i Stjørdalsfjorden [7]. Hommelvikbukta var sentral i undersøkelsen på grunn av de påviste PAHforekomstene og forurensningssituasjonen i området (Figur 18). Figur 18. Forekomst og fordeling av PAH i sedimenter i Hommelvikområdet 1983 [7].

28 28 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Hovedformålet med undersøkelsen var å påvise miljøvirkninger av kreosot-forurensninger fra impregneringsverket på Nygården. Totalt 8 av prøvepunktene ligger innenfor dagens undersøkelsesområde uten at eksakt posisjon er kjent. Disse er (Figur 3): Delområde 3 prøve 2 og 3 Delområde 4 prøve 1 Delområde - prøve 4 og Delområde 6 Prøve 11, 12 og 3 Konklusjonene var den gang at kreosotutslippene hadde ført til kraftig forurensning av PAH i de sentrale og østre deler av Hommelvikbukta og videre mot nordøst langs strekningen Nygården-Svartneset, forbi Muruvik og helt til munningen av Stjørdalselva. I et mindre område i vest omkring Stavsodden-Smiskaret (jfr. Delområde 6) ble det også rapportert en betydelig forekomst av PAH. Den nye undersøkelsen avkrefter dette funnet. Beregninger antydet at det lå lagret mellom 4 og tonn PAH i sedimentene som stammet fra impregneringsverket på Nygården. Videre påpeker rapporten at det forekommer vesentlig mer PAH i litt dypere lag i sedimentene enn i overflaten (-2 cm). Dette skyldtes at kreosotutslippene var betydelig større tidligere, og at det foregår en kontinuerlig overdekking med renere sedimenter. Dette forhold har vi ikke kunnet dokumentert i den nye undersøkelsen, og det er fortsatt noe uklart i hvilket omfang dette forgår. Et viktig resultat i denne undersøkelsen var nivåene av PAH i blåskjell, hvor kun den stasjonen som lå nærmest impregneringsverket på Nygården viste betydelige overkonsentrasjoner ca. ganger i forhold til hva som var vanlig i norske belastede fjorder. Øvrige stasjoner hadde moderate til lave konsentrasjoner av PAH og antydet at den gjeldende stasjonen lå svært nær kilden. Dataevaluering NIVA 1984 Den desidert høyeste konsentrasjonen av PAH ble påvist i Kjerneprøve 1 (fra til 2 cm) i nærområdet til det tidligere impregneringsverket (Delområde 4). Her oppgis det å ha blitt målt hele,1 % sum PAH (inkl. NPD) fra - cm,, % fra -1 cm, opp til 1,8 % fra 1-2 cm, uten at rådataene er fremlagt. Disse konsentrasjonene tyder på fri kreosotfase på sjøbunnen. Etter den anslåtte og angitte sedimentasjonsrate (overlagring) tilsvarende mm/år, skulle den ekstreme forurensningen stamme fra kreosottilførsler rundt år 193 []. Dette passer eventuelt overens med utslippet fra kreosottanken i 19. Forholdet lar seg ikke undersøke nærmere da som sagt rådata mangler. Et profilstudium ville om mulig kunne belyse opphavet til denne PAH-forekomsten. Øvrige data kan til dels benyttes og et utvalg av disse er evaluert nærmer i kapittel Nygården Noteby (nå Multiconsult) påviste omfattende tjæreforurensning i Det ble imidlertid bare gjennomført en begrenset undersøkelse med vekt på enkelte delområder hvor det var forventet å finne spesielt mye forurensninger. Det ble tatt prøver i 6 punkter på eiendommen på Nygården (Figur 19). Undersøkelsen konkluderte med at tiltak sannsynligvis ville være nødvendig, men at videre undersøkelser burde gjennomføres først.

29 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 29 Figur 19. De 6 prøvetakingspunktene på Nygården Gul markering sjakter (N1-N3 og rød markering boringer (N4-N6). Kartutsnitt fra Noteby Følgende konsentrasjoner av PAH og THC ble påvist, uten at prøvedyp i grunnen ble nærmere angitt (Tabell 2). Tabell 2. Konsentrasjoner av antatt fri fase PAH og THC påvist i grunnen (Noteby 1994). Prøve ID PAH THC mg/kg t.v. mg/kg t.v. N N N N4 8 - N - - N6 79,7 - Ingeniørtjenesten ved NSB utarbeidet i 1996 en rapport med beskrivelse av den tidligere virksomheten ved impregneringsverket hvor også nedleggelsen og deponering av restslam fra bedriften er nevnt. Det skal vært deponert avfall på verkets eiendom både under driften, ved rengjøring av tankene og i forbindelse ned nedleggelsen av impregneringsverket [2]. Ifølge rapporten ble det fra 192 frem til 1939 benyttet et åpent impregneringssystem. Denne driftsprosedyren medførte at kreosot rant direkte til grunnen. Det ble antydet et daglig volum på ca. 4 liter. Dette tilsvarer et samlet kreosottap på ca. -1 tonn. Kreosotmasser ble deponert på eiendommen i forbindelse med rengjøring av kjelene. Volumet av disse massene var i størrelsesorden 4-11 m 3 hvert annet år, samt at ytterligere avfall ble deponert ved storrengjøringer med noen års mellomrom. Det er beskrevet at fast bunnmasse fra tanken, kanskje opptil 2 tonn, skal være gravd ned på området, og antatt lokalisering ble angitt. Her nevnes også uhellet, da det skal ha lekket ut ca. 3 tonn kreosot direkte til sjøen i forbindelse med påfylling av kreosottanken. Mer omfattende undersøkelser ble gjennomført av NGI i perioden Det ble over tid gjennomført systematiske boringer langs hele vestsiden av eiendommen, og det ble klarlagt at mye av eiendommen besto av fyllmasser lagt ut over en gammel strandsone. I 2 ble undersøkelsene konsentrert om det gamle jernbanesporet og området nedstrøms. Det ble boret

30 3 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN ned til 1 m i strandsonen og sjaktet langs jernbanesporet. Kartleggingen viste en sterkt forurenset umettet sone langs jernbanesporet med spredning i grunnvannssonen ned til fjorden. Det ble påvist fri fase kreosot i permeable masser i en slak forsenkning som strekker seg ca. øst-vest gjennom strandsonen (Figur 21) og med en helning som gjør at kreosoten langsomt siger mot stranden og sjøen. Det ble gjort forsøk med pumping av kreosot fra etablerte brønner og klargjort for prøvetaking i mettet og umettet sone. Det ble også funnet rester av kreosotslam i PG 18 [26]. Figur 2. Øvre del viser prøvepunktene i forundersøkelsen og et skjematisk bilde av spredning. Nedre del viser en vertikalprofil som viser forurenset område (Illustrasjon NGI). 3.4 Nygården Det ble utført en tiltaksrette undersøkelse ved Nygården av Sweco i 26. Den ble basert på tidligere undersøkelser utført av NGI og Rasmussen [27] ved at det ble tatt supplerende prøver oppe på tiltaksområdet og i strandsonen. Undersøkelsen dokumenterte at hele overflaten på tiltaksområdet var sterkt forurenset, og at forurensningen strakte seg nordover langs traséen for jernbanesporet og der svillelageret hadde vært lokalisert. Grunnen var forurenset ned til tette lag på 4- m dybde, også utenfor områdene der NGI hadde påvist fri fase. Det ble ikke lokalisert noe entydig deponi i området. Grunnvannsprøver viste høye konsentrasjoner av "kreosotkomponenter" og enkelte metaller. Det ble ikke foretatt undersøkelser sør for selve impregneringsverket, da dette området ble ansett for å være rent og dessuten manglet det sikker påvisning av infrastruktur i grunnen.

31 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 31 For å kunne vurdere forurensningssituasjonen i sedimentene i forhold til arealbruk rekreasjonsformål, gjennomførte Sweco i 28 en begrenset undersøkelse av sedimentene utenfor vestsiden av impregneringsverkets tomt vinteren 27. Forurensningssituasjonen viste seg å være uventet bra. Bare i et punkt rett utenfor den gamle kreosottanken ble det påvist forurensning av kreosot og olje. Enkelte punkter hadde noe forurensning av metaller tilsvarende TKL3 (Figur 21). Figur 21. Prøvestasjoner og resultater fra Sweco 28, med informasjon fra NGI Det ble gitt pålegg om å gjennomføre supplerende undersøkelser, også nordover ved det ovennevnte svillelaget, hvor det var påvist forurensning tidligere. Det ble også tatt prøver i bukta syd for anlegget. Konklusjonene fra arbeidene gjennomført i perioden er gitt i Figur 22. Figur 22. Konklusjonene fra arbeidene gjennomført av Sweco i perioden Undersøkelsene som Multiconsult utførte i 29 [], påviste noe mer forurensning enn det Sweco gjorde i 27, men bekreftet at de vesentligste forurensningene var på østsiden av de sentrale deler av impregneringsverket og til dels syd for moloen (Figur 23).

32 32 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Figur 23. Multiconsults prøvetakingspunkter på Nygården i 29 (se detaljert figur og de viktigste prøvepunkter i Tabell 3). De høyeste konsentrasjonene av PAH og olje var nær land. Det var påvist fri kreosotfase i strandsonen i prøvepunkt MC-31 (16 mg/kg t.v.) og MC-32 (4 mg/kg t.v.). Dette var i samme område som NGI tidligere hadde påvist frie fase. Videre ble det i båthavna påvist antatt kreosot i prøvepunkt MC-6 i nivå -1 cm (47 mg/kg t.v.). Dette kan mulig samsvare med NIVA's funn i 1984 selv om dette ikke kan dokumenteres. Sedimentasjonsraten i dette området kan anslås til å være maksimalt ca. 1 mm/år, og ikke mm/år som NIVA (1984) antydet, dersom vi antar at de frie kreosotfasene stammer fra utslippet i 19 (jfr. nærmere diskusjon nedenfor). Med få unntak er forurensningene i de øvre cm av sedimentet, noe lavere enn på større sedimentdyp. Det ble ikke registrert forekomster over TKL 2 nord for det området der bygningsmassen stod i sin tid. 3. Nygården 211 Multiconsult var engasjert som byggeleder av JBV for å rydde opp forurenset grunn på Nygården [13]. Tiltaksarbeidene startet i januar 211 og ble avsluttet i desember samme år. Innenfor denne tidsperioden ble alle arbeider med graving, mellomlagring og sluttdisponering av forurensede masser utført. Dette sammen med tilkjøring og utlegging av rene masser samt arrondering av terrenget (Figur 24). Det ble på landdelen av Nygården gravd ut totalt omkring 7. m³ faste masser fra et areal på ca. 29. m². Omfanget av gravearealet i strandsonen var ca..8 m², og totalt gravevolum var ca. 4.2 m³.

33 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 33 I de supplerende forundersøkelser ble det tatt ut prøver av grunnen fra 83 prøvepunkter og analysert nærmere 2 prøver fra forskjellige dyp. Under selve tiltaksarbeidet ble det i tillegg tatt 13 kontrollprøver. Maksimumskonsentrasjonene var 3. mg/kg t.v. for PAH og 1. mg/kg t.v. for THC, hhv. 14 ganger og ca. 2 ganger øvre grense for TKL. Figur 24. Oversiktsbilde fra opprydding på Nygården, Malvik kommune i mai 211. Det ble under tiltaksarbeidet gjennomført store masseutskiftninger, plastring og pumping av fri fase kreosot. Men grunnen på industriarealet Nygården ble ikke fullstendig ryddet for forurensede masser. På Figur 2 kan det ses et -6 cm tykt jordlag med kreosot under båthallen, som ligger mot sør på Nygården. Det ble gjort noen avbøtende tiltak mot øst og nord for å unngå å rive bygningen. Det ble anlagt rene masser over fiberduk og leire, samt drenering for å hindre gjennomstrømming av infiltrasjonsvann i de forurensede massene [13] [28]. Figur 2. Kreosot i grunnen under båthallen ved Nygården, Malvik kommune 211.

34 34 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 3.6 Djupvasskaia 28 I 28 ble det tatt prøver av grunnen ved Djupvasskaia. Totalt ble det tatt 17 prøver fra 13 prøvepunkter, derav 8 fra det utfylte arealet og 9 fra det gamle verftsområdet (Figur 26) [29]. Figur 26. Prøvetakingspunkter på Djupvasskaia, Malvik kommune 28. Analysene viste at grunnen på eiendommen er noe forurenset sett i forhold til dagens normverdier for mest følsom arealbruk (MFA) og en konservativ Trinn 1 risikovurdering. Det ble funnet svake overkonsentrasjoner (TKL2) av metallene kvikksølv (Hg), sink (Zn), krom (Cr) og nikkel (Ni), moderate (TKL3) for metalloidet arsen (As) og kobber (Cu) og markerte overkonsentrasjoner (TKL ) for metallene bly (Pb). Av organiske forbindelser ble det påvist ca. 6 ganger overkonsentrasjon (TKL2) av PCB og oljehydrokarboner (THC). Relevante miljøgifter som PAH og TBT ble ikke analysert i dette tilfelle (Tabell 3). Tabell 3. Resultater av grunnundersøkelser på Djupvasskaia Malvik kommune 28. Røde tall representerer overkonsentrasjoner i forhold til MFA. Stoff (konsentrasjoner i mg/kg) Max. verdi P1 P2 P3 P4 P P6 P7 P8 P9 P P11 P12 P13 P14 P1 P16 P17 Miljødirektoratets normverdi for jord Arsen 26 9,2 11 4,7 6,4 3, ,6 6 7, ,4 8,4,4 8 Bly , Kadmium,86 <,3 <,3 <,3 <,2,86,42,22 <,2 <,2,11 <,2 <,62,22 <,6,11 <,3 <,3 1, Kvikksølv 1,6,48,39,8,29,86,11,12,42,14,12,62 1,6,67,21,4,8,49 1 Kobber Sink Krom totalt (III + VI) Nikkel PCB CAS ,72,36 <,2 <,2 <,2 <,2 <,2,72 <,2 <,2 <,2 <,2,138,171,31 <,2 <,2 <,2,1 Sum alifater C-C <, <, <, <, <, <, <, <, <, <, <, <, <, <, <, <, <, Sum alifater C-C12 <, <, <, <, <, <, <, <, <, <, <, <, <, <, <, <, <, Sum alifater C12-C16 6 <, <, <, <, <, <, <, <, <, <, <, <, <, <, <, 6 <, Sum alifater C12-C <2 <2 <2 < <2 <2 <2 Det må her påpekes at området er regulert for industrielle aktiviteter og at det kun forekomstene av Pb som potensielt vil være i konflikt med kvalitetskriteriene. En Trinn 2 risikovurdering viser at med realistiske, delvis konservative forutsetninger, at ingen av de analyserte forurensningene utgjør uakseptabel helserisiko. Aktuelle maksimumsverdier er 1-3 størrelsesorden mindre, enn akseptabel total human eksponeringskonsentrasjoner, unntatt krom. Kroms aktuell maksimumsverdi er 2 % mindre enn akseptabel total human eksponeringskonsentrasjon. Men det er ingen overskridelse og derfor ingen helserisiko [11].

35 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 3 Eiendommen var og er fortsatt, kun delvis dekket med faste flater (betong), den nordlige, oppfylte delen er svært permeabel hvor sprengstein er kun dekket med subus (Figur 26). Det ble ved befaringen observert skrapmetall med synlige lekkasjer (Figur 27). Figur 27. Lagring av skrapmetall og avfallsfraksjoner dels på fyllmasser og dels på antatt tette betongdekker ved Djupvasskaia, Malvik kommune 213. Ved tilsyn utført av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i april 213 ble det påpekt avvik for håndtering av farlig avfall (kretskort / EE-avfall) på samme område. I juli ble det gjennomført tilsyn hos Metallco AS og påvist avvik for ulovlig mottak av EE-avfall og farlig avfall (Figur 28) [3]. Figur 28. Foto fra Metallco AS under kildesporing på Djupvasskaia, Malvik kommune 213. Under resultater og diskusjon, samt kildeevalueringen nedenfor presenteres en sammenfatning av resultatene for sedimentundersøkelser sett i relasjon til forurensningsforholdene på land.

36 36 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Utløp til sjø Vann- og avløpsledningene fra Grønberg er under utbedring. Inntil dette er på plass slippes avløpsvannet fra Grønberg og Djupvasskaia ut i sjøen. Avløp fra slakteriet til Nortura blir også sluppet ut i sjøen sør-øst for Djupvasskaia (se Figur 31), med en 2 m lang rørledning som leder avløpsvannet ut i bukta. Det er ingen informasjon om mengde og sammensetning av avløpsvannet fra Nortura. I henhold til utslippstillatelsen skal det analyseres på parameterne BOF og KOF, SS, total fosfor, total nitrogen, ph og fett. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fastsatte i en inspeksjonsrapport fra 211 at: - Bedriften mangler et avviksbehandlingssystem som gjelder for ytre miljø (utslipp og avfallsbehandling) - Bedriftens avløpsvann blir ikke renset tilfredsstillende - Prøvetaking av bedriftens utslippsvann har mangler Virksomheten til Stena Recycling AS har et oppsamlings- og avløpssystem med oljeavskiller, hvor vann ledes til sjøen ved nordenden av kaia. Større potensielle påslipp av olje kan forårsake funksjonsfeil i oljeutskilleren. Under befaring den 2. juni 213 ble det observert olje i den siste kummen før utløp i sjø, og det ble tatt en vannprøve (Sandfang 6) for kildeevaluering. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har i utslippstillatelsen til Norsk Metallretur AS (nå Stena Recycling AS) i 211 gitt følgende grenseverdier for utslipp fra oljeavskilleren; mg THC/l, 2 mg Fe/l,,1 mg Cd/l,,1 Hg/l og 1 mg Pb/l. Graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter, trenger tillatelse etter forurensningsloven. Metallco AS har også etablert et avløpssystem med oljeutskiller for sin virksomhet, hvor "renset" vann ledes til sjøen i rør under selve kaianlegget. Siste kummen på ledningsnettet før utløp i sjø, ble prøvetatt samme dag som nevnt over (Sandfang ). Det samme ble gjort i siste kummen på ledningsnettet før sjø hos Stena Recycling AS (Sandfang 6). 3.7 Oppsummering PAH-forekomster Kreosot på avveie Det er uklart hvor mye kreosotolje og kreosotavfall som egentlig er på avveie i Hommelvik. Det ble antydet i undersøkelsen i Hommelvikbukta i 1983, at det kunne ligge så mye som 4- tonn kreosot i sjøbunnen, men det anses som en svært forsiktig beregning [7]. Ved avviklingen av virksomheten ved Nygården i september 198, ble det gravd ned 2. liter kreosotavfall (tilsvarende 2 m² eller ca. 22 tonn). Men dette utgjorde kun en liten del av det kreosotavfallet som hadde blitt gravd ned opp gjennom årene.

37 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 37 Åpent impregneringssystem ble benyttet fra 192 fram til Denne driftsprosedyren medførte at kreosot rant rett ut i grunnen. Det er antydet et volum på ca. 4 liter daglig. Dette alene kunne ha medført ca. -1 tonn kreosotutslipp gjennom denne perioden. Det er som nevnt over, kjent at rutinene ved impregneringsverket var at 8- tonn kreosotavfall ble fjernet ca. hvert tredje år. Kreosotavfallet ble blandet med flis og brent på eiendommen. Restene fra dette ble gravd ned. Med jevne mellomrom var "storrengjøring" i så måte ved Nygården. Da kunne det fjernes mer enn tonn av gangen. En forsiktig beregning basert på ovenstående, viser at driftsprosedyren kan ha omfattet fjerning av så mye som 6 tonn eller mer. I 1966 ble det deponert 2 tonn kreosotavfall på Gudå i Nord-Trøndelag og 3 år senere tilsvarende 16 tonn på Mostadmarka. Det er i tillegg kjent at det i 19 rant 1. liter (ca. 16 tonn) kreosotolje på sjøen i Hommelvikbukta i forbindelse med en lekkasje på tanken (Figur 11). Det er også nevnt at denne lekkasjen forgikk i 197 og ble anslått til å være på 3 tonn. Trolig dreier det seg om sammen hendelse. Totalt kan det med andre ord ha vært så mye som i overkant av 26 tonn kreosot på avveie gjennom årenes løp (Tabell 4). Tabell 4. Estimat for hvor mye kreosotolje og kreosotavfall som kan være på avveie etter driften ved impregneringsverket ved Nygården frem til 198 [1] [19]. Hendelse/aktivitet 193 Før Tømt tank ukjent hvor kreosoten ble av Åpen impregnering søl til grunnen Uhell med lekkasje fra kreosottanken til sjø Deponering av avfall på Gudådeponiet Deponering av avfall på Mostadmarkadeponiet Gravd ned, brent eller deponert i tillegg Avvikling med nedgravd avfall Total mengde kreosot på avveie (kumulativt) ~ tonn ~ -1 tonn tonn 1 tonn 16-3 tonn 18 tonn 2 tonn 2 tonn 16 tonn 2 tonn 22 tonn 246 tonn 2 tonn 266 tonn PAH-forekomster i sjø og land For å danne et uformelt bilde av størrelsesorden for konsentrasjonene av PAH+NPD (maksimum) som er registrert i gjennomførte undersøkelser frem til i dag, er disse samlet i (Tabell ) nedenfor.

38 38 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Tabell. Maksimumskonsentrasjoner av sum PAH+NPD gitt i mg/kg og mg/l målt i undersøkelsesområdet Hommelvikbukta, Malvik kommune År Sediment mg/kg t.v. Jord mg/kg t.v. Grunnvann mg/l OV nett/kum mg/kg t.v. Materialer mg/kg t.v , , , ,2 23,* *) Koksprøve fra Muruvik havn

39 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 39 4 Material og metode I dette kapittelet i rapporten blir det fysiske feltarbeidet og alle anvendte metoder, kort beskrevet. Det blir også gitt en oversikt over prøvematerialet som ble fremskaffet for fysiske og kjemiske analyser i undersøkelsen. 4.1 Befaringer Det ble i prosjektets innledende Fase 1 gjennomført befaringer på aktuelle landarealer og i strandsonen langs de mest aktuelle delområdene. Hensikten med dette var om mulig å lokalisere alle forhold som på en eller annen måte kunne ha innflytelse på forurensningssituasjonen i resipienten. Med innflytelse menes her primære og sekundære kilder, så som punktutslipp, søl, avrenning, grunnvannsig, synlige avfallsfraksjoner, osv. Eksempler på observasjoner som ble gjort og som kan tenkes å ha innflytelse på forurensningssituasjonen i Hommelvikbukta, er vist i figur 29-3 og kort beskrevet i kapitlene nedenfor. Hvorvidt de enkelte forholdene er av betydning, diskuteres nærmere under kildeevalueringen i kapittel 7. Slike observasjoner kan bidra til å forstå forekomster og fordeling av ulike miljøgifter i sedimentene og belyse forhold som fremkommer i kildeevalueringer Befaring på Djupvasskaia Metallco AS sin virksomhet er lokalisert på gnr./bnr. 49/19 i Malvik kommune (jfr. kapittel 2.7). Eiendommen er på m², hvorav ca. 3 m² består av bygningsmasse i form av tre store haller (Figur 29). Hele arealet, inklusive gulvet i hallene, er dekket med betong. Området huser kontorer, lagerplass, plass for håndtering av skrapmetall, samt plass for maskiner og påfylling av drivstoff. Gulvet i hallene er også dekket med betong. Eiendommen ble inspisert som en del av hovedprosjektet (P4824), for å vurdere miljøsituasjonen på land og lokalisere potensielle kilder og kildeområder. Det ble tatt en vannprøve i avløpskum (kildeprøve, sandfang ) etter lokal oljeutskiller i den nordlige hallen. Avløpet ledes direkte til sjø under kai. Plass for opplagring av skrapmetall er lokalisert nord på eiendommen, uten tak. Herfra blir skrapmetallet klargjort for utskiping. Noe av skrapmetallet befinner seg i hallene, hvor mer komplekse metallgjenstander blir demontert og sortert etter type materialer. Det befinner seg kontainere for lagring langs hallveggene på begge sider av hallene (Figur 29). Håndtering av skrapmetall foregår med større maskiner med grabb og gaffeltruck [12].

40 4 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Stena Recycling AS driver tilsvarende virksomhet på gnr./bnr. 49/1, jfr. kapittel 2.7 [11]. Her ble det også tatt en vannprøve i kum (kildeprøve, sandfang 6). Figur 29. Kaifronten med hallanlegg og kontainere for sortert skrapmetall. I bakgrunnen ses skrapmetallhaug klargjort for utskiping, Malvik kommune Kommunale utslipp Det ble gjort befaringer rundt resipienten for å lokalisere eventuelle kommunale og eller andre typer utslipp, som kunne ha betydning for forurensningssituasjonen og kildeevalueringen i (Figur 3). Figur 3. Grønn strek viser separerte system med kun spillvann. Blå strek viser vannledninger. Rød strek viser fellessystem med både overvann og spillvann. Kartet viser situasjonen for vann og avløp i Hommelvik i 212.

41 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 41 Delområde 3 ligger sentralt i Hommelvikbukta og påvirkes av utslippspunktet fra kulvert som samler overvann fra Grønberg. Avløpsvannet skal knyttes til nytt avløpsanlegg som er under planlegging på Nygården på andre siden av Hommelvikbukta. Det må nevnes at dette utløpet blant annet samler avrenning fra verkstedsområder, E6, lagringsplass for veisnø, eiendom hvor det har pågått håndtering av bitumen og asfalt, overvann og Grønbergbekken (Figur 31). I Delområde 4 Malvik båthavn går det overvannløp ut i båthavnen mot sørvest. Ledningen er knyttet til en overvannskum som ble sjekket, men den inneholdt hverken slam eller vann som kunne prøvetas. Delområde nord for Nygården har en spillvannsledning som går til sjø i området Solbakken. Delområde 6 Stavsodden-Smiskaret har ingen vesentlig innvirkning på den indre delen av undersøkelsesområdet og omtales ikke videre. Det finnes flere utslipp i Delområde 7 Djupvasskaia, som klart har innflytelse på forholdene i resipienten. Avløp fra slakteriet til Nortura blir sluppet ut i sjøen øst for Djupvasskaia (Figur 3). Figur 31. Kulvert og utslippsledning til sjø ca. 2 øst for Djupvasskaia Grunnvannstilsig I fyllmassene under klubbhuset i Malvik båthavn, øst for den lille slippen, kan det tydelig ses et grunnvannsig i retning mot sørvest på fjære sjø. Om grunnvannet her tilfører sjøen kreosot, kunne ikke avklares. Likeledes er det kontakt mellom sjøvann og grunnvann i bukta nedenfor båthallen hvor det strømmer/siger ut kreosot (Figur 32). I prøvetakingspunkt Sandfang 7 ble det ved prøvetaking observert en marin tangloppe (Gammarus sp) i vannet i kummen. Dette betyr at det må være kontakt mellom kummen og sjøen utenfor.

42 42 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Figur 32. Grunnvannsnivå mellom båthallen brønn OV3 og sjøen. Kreosot lekker ut ved fjære sjø (Skisse av COWI 213) Avfallsfraksjoner i grunnen Under befaringene i strandsonen på Stasjonsfjæra ble det observert en rekke avfallsfraksjoner på den østlige delen. Avfallet stammer fra tidligere sagbruks- og kaivirksomhet. Store deler av strandbrinken består av flislag, treverk, metallskrap, plast, mm. (Figur 33). Figur 33. Flismasser blandet med avfallsfraksjoner på Stasjonsfjæra, Malvik kommune 213. Sedimentene på denne strekningen er svært grovkornet og er stedvis blandet med mye svart flis. Rester av det tidligere kai-anlegget til Meraker Bruk med impregnert tre og metallrester er vist i Figur 34.

43 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 43 Figur 34. Rester av det tidligere kai-anlegget til Meraker Bruk, på ved fjære sjø, Malvik kommune 213. På selve strandarealet på Stasjonsfjæra (Figur 3) finnes også spredte avfallsfraksjoner som bygningsrester (teglstein, asbestholdig eternitt, betong, treverk, flis, jernskrap, osv.). Figur 3. Strandsone med bygningsrelatert avfall på østlige delen av Stasjonsfjæra, Malvik kommune Homla elveløp I overgangen mellom Delområde 1 og 2 renner elva Homla ut i sjøen. Opp langs elva finnes det flere utslipp som potensielt har innvirkning på elvevannet og sedimentene her. Det ble utført undersøkelser i dette prosjektet med sedimentprøver, sedimentfeller og passive prøvetakere. Resultatene og det samlede bidrag fra Homla beskrives i egen rapport [31].

44 44 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 4.2 Feltarbeider Sedimentprøvetaking Det ble utarbeidet en prøvetakingsplan i samarbeid med oppdragsgiver, som skulle være styrende for hovedfeltarbeidet i resipienten [32]. Det ønskede antallet prøver og prøvetype innenfor hvert enkelt av delområdene, samt analyseparametere, ble avklart på forhånd, men med mulighet for mindre justeringer. Prøvetaking av sedimenter er gjennomført i henhold til anbefalinger gitt i norsk standard NS- EN ISO :24 [33], samt Miljødirektoratets veiledning knyttet til marine sedimenter TA-2229/27 [2]. Sedimentprøvene ble samlet inn med en tradisjonell Van Veen grabb, via vinsj på en innleid båt. Bruk av grabb som innsamlingsmetode er egnet, når store arealer skal dekkes. Kjerneprøver ble tatt delvis med en gravitasjonsprøvetaker på store vanndyp og delvis med en håndholdt kjerneprøvetaker på grunt vann (Figur 36). Figur 36. Sedimentprøvetaking, hhv. t.v. Van Veen grabb og t.h. håndholdt kjerneprøvetaker. Oppdragsgiver ønsket en kontroll av det anvendte laboratoriets analysepresisjon gjennom implementering av kontrollsedimenter i prøvematerialet. Kontrollsedimentet ble levert av NGU, og 3 prøver ble tilfeldig integrert i sedimentmaterialet fra undersøkelsesområdet Prøvetaking på land og strandsonen I forbindelse med forurensningenes kilderelasjoner ble det tatt noen kilderelaterte prøver på utvalgte steder på de tilstøtende landarealer og i strandsonen rundt resipienten. Formålet med dette var blant annet å analysere på spesifikke parametere i forsøket på å etablere noen kildeprøver, som senere kunne sammenliknes kvalitativt mot forekomstene i sedimentene. Dette materialet omfattet slam og vann fra sandfangkummer, jordprøver, kull- og koksprøver og strandsedimenter.

45 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Passivprøvetaking Det ble satt ut 1 passiv prøvetaker i sjø over to perioder på 4 uker. SPMD ("Semipermeable Passive Sampling Device") og DGT ("Diffuse Gradient Thin film"), ble benyttet for kvantitative målinger av biotilgjengelige organiske miljøgifter i vann (Figur 37). DGT oppkonsentrerer og måler forekomster av løste metaller. Plasseringen av den passive prøvetakeren var på samme sted som sedimentfelle SF-SUS-1.1, nær Malvik båthavn (Delområde 4). Under innhenting av prøvetakeren i første periode (4 uker) røk festet til buret som inneholder SPMD-membranene, slik at disse ligger igjen på sjøbunnen. Alt prøvetakingsutstyr som ble benyttet i undersøkelsen, ble levert av ExposMeter AB i Sverige og analysearbeidet er utført ved laboratoriet i Forskningssenteret for akvakultur og hydrocenosis biodiversitet (CENAKVA), ved Universitetet i South Bohemia, Fakultetet for fisk og beskyttelse av vannforekomster i Tsjekkia. Sedimentfeller Membraner Figur 37. Passiv prøvetaker med SPMD-membran og DGT-er utplassert ved Malvik båthavn, Malvik kommune Prøvematerialet Undersøkelsen inkluderte totalt 47 sedimentprøver strategisk fordelt utover de 7 delområdene (samt 2 prøver i Delområde 8-). Båten ble manøvrert til ønsket posisjon ved bruk av GPS. Posisjonen til prøvepunktene ble registret (UTM 32), skjerm avfotografert, punkt plottet i kart og vanndyp notert. Plassering av prøvepunkter er gitt som koordinater i tabellene nedenfor og visualisert i kart (se også vedlegg A). Sedimentene besto i hovedsak av overflateprøver (øvre -cm eller - cm), alt etter sedimentkvalitet og behov for materiale. For hver prøve ble prøvematerialet beskrevet med hensyn på faktorer som konsistens, farge, vanninnhold, lukt, biota, synlige forurensninger, avfall, osv. Prøvematerialet ble umiddelbart etter utvelgelse overført til doble Rilsan-poser, forseglet, merket og lagret i kjølebeholdere, inntil senere transport til laboratoriet. Det ble tatt parallelle prøver, hvorav en prøve skulle lagres for eventuelt senere bruk. Referansematerialet ble lagret i fryser. Alt prøvematerialet i prosjektet og antall, er summert opp i Tabell 6. Hva kildeprøver angår så ble sandfangene valgt ut av Forvaltning- drift- og vedlikeholdsavdelingen i Malvik kommune, med unntak av sandfang og 6 på Djupvasskaia. Øvrige kildeprøver ble valgt ut i forbindelse med områdebefaringene. Plasseringen er gitt i tabeller nedenfor og vist på kart i vedlegg B, C og D.

46 46 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Tabell 6. Prøvemateriale i undersøkelsen i 213 består av totalt 114 prøver (PP=passiv prøvetaker). Lokalitet Sediment Kjerne Strand Land Kum Feller PP Biota Ref. Homla Homla-delta 4 3 Stasjonsfjæra Djupvasskaia 3 Indre Hommelvikbukta Ytre Hommelvikbukta 7 Stavsodden-Smiskaret Svartneset- Flatholmen 4 2 Muruvik-Muruvikbukta 13 4 Hommelvik sentrum 2 Referanse prøver (NGU) 3 Hel-sedimentprøver 3 Til sammen Stasjonsfjæra Det ble samlet inn sedimentmateriale (grabb og kjerneprøver) fra Delområde 1 Stasjonsfjæra, og bakgrunnsdata for dette materiale er samlet i Tabell 7. Det er ikke tidligere samlet materiale fra denne delen av tiltaksområdet. Tabell 7. Posisjonering og beskrivelse av prøvepunkter og materiale fra Delområde 1- Stasjons-fjæra, Malvik kommune 213. Stasjonsfjæra Prøve ID Posisjon UTM Dyp Beskrivelse Prøveuttak Topp,1 cm lys brun over sortert grå N N732.9 HM-STA-S-1 3,6 m sand med biota. Derfra mørk gråsort - cm A+B Ø Ø sand, svakt anoksisk H₂S. HM-STA-S-2 HM-STA-S-3 HM-STA-S-4 HM-STA-C-1 HM-STA-C-2 N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N733.3 Ø N Ø N Ø N Ø N Ø , m Topp,1 cm rødbrunt slam med biota over medium grå sand med islett av sort nedover. - cm A+B 3,3 m Lys grå sand med biota og ålegress. - cm A+B 18,6 m 2 m lavvann 1 m lavvann Topp gråbrun løs sandig med fecal pellets og biota over mørk oliven grå nedover. - cm gråbrun grov sand over -3 cm grå grov sand. - cm A+B - cm C-1a -3 cm C-1b -28 cm medium grå homogen sand -28 cm C-2a Homla-delta Det ble samlet inn sedimentmateriale fra Delområde 2 - Homla-delta, og bakgrunnsdata for dette materiale er samlet i Tabell 8 nedenfor. Det er ikke kjent om det tidligere er samlet sedimentmateriale herfra. Tabell 8. Posisjonering og beskrivelse av prøvepunkter og materiale fra Delområde 2- Homla- Malvik kommune 213. Homla-deltaet delta, Prøve ID Posisjon UTM 32 Dyp Beskrivelse Prøveuttak Topp,2 cm bløtt slam over grov gråbrun N N HM-HOD-S-1 m sand med organisk og biota. Over i - cm A+B Ø Ø grovere sand til grus nedover HM-HOD-S-2 N Ø N Ø , m Topp,1 cm bløtt slam over grov sand til grus. Noe stein (Ø = + cm), døde skall, alger, svært eksponert. - cm A+B

47 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 47 HM-HOD-S-3 HM-HOD-S-4 HM-HOD-C-1 HM-HOD-C-2 HM-HOD-C-3 N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø ,8 m 1,9 m 2 m, m 1, m Topp,1 cm lys brunt sand over mørk oliven grå sand med grus og biota. Topp,1 brun sandig med organisk og biota over medium grå sand. -8 cm brun grov homogen sand over 8-16 cm medium grå, grov til fin grus. Fra 16-32cm svakt plastisk finere sand. -2 cm brunt sandlag over 2-2, cm organisk lag av blader. Fra 2,-13 cm blanding av grov sand/grus over flislag -12 cm mørk oliven grå til sort sandig grus over 12-2 cm grå grus med sand. - cm A+B - cm A+B -8 cm C 1a 8-16 cm C 1b cm C 1c -13 cm C 2a -12 cm C 3a 12-2 cm C 3b Hommelvikbukta (sentralt) Det ble samlet inn sedimentmateriale (grabb og kjerner) fra Delområde 3- Hommelvikbukta (sentralt). Bakgrunnsdata for dette materiale er samlet i Tabell 9 nedenfor. Det er tidligere samlet en rekke sedimentprøver fra denne delen av resipienten i perioden fra 1981 frem til i dag. Et utvalg av disse er omtalt og kan benyttes som sammenlikningsgrunnlag i undersøkelsen. Tabell 9. Posisjonering og beskrivelse av prøvepunkter og materiale fra Delområde 3- Hommelvikbukta (sentralt), Malvik kommune 213. Hommelvikbukta sentralt Prøve ID Posisjon UTM 32 Dyp Beskrivelse Prøveuttak HM-HOB-S-2 N N Topp,1 cm brunt slam over mørk oliven 3 m Ø Ø grå siltig fin sand nedover. Noe biota. - cm A + B HM-HOB-S-7 Topp,1 cm lys brunt slam over N N m organisk, mørk grå fin sandig, men bløt. Ø Ø Biota og skall, mørkere nedover. - cm A + B HM-HOB-S- HM-HOB-S-11 HM-HOB-S-12 HM-HOB-S-13 HM-HOB-S-14 HM-HOB-C-3 HM-HOB-C-1 HM-HOB-C-2 HM-HOB-C-4 HM-HOB-C- HM-HOB-C-6 N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø898.2 N Ø898.2 N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø m 32 m 3 m 3 m 33 m 33 m 24 m 27 m 34 m 32 m 29 m Topp,1 cm rødt slam (rust) over medium grå organisk.,1-, mm bløt, mye fiber og mørk oliven grå over vekslende mørk til medium grå bløt. Svak anoksisk H₂S. Topp,1 cm bløtt mørk oliven grått slam med fecal pellets og biota. Derfra medium grå med bløt sandig silt. Ingen lukt, strømrikt (tare). Topp,1 cm bløtt mørk oliven grått slam med fecal pellets og biota. Derfra medium grå med bløt sandig silt. Strøm Topp,1 cm bløtt brunt slam med fecal pellets og mye biota. Derfra mørk oliven grå sandig silt, mørkere ned. Topp,2 cm lysoliven grå over 1 cm mørk grå til gråsvart siltig. Fra 1,2-11 cm mørk grå bløt siltig med KREOSOT. Noe fastere til 22 cm Topp,2 cm lysoliven grå over 1 cm mørk grå til gråsvart siltig. Fra 1,2-11 cm mørk grå bløt siltig med KREOSOT. Noe fastere til 22 cm Topp -,2 cm lys oliven grå sandig over,2- cm bløtere lys oliven grå. Fastere fra -13 cm, derfra plastisk finsilt /sand. Topp -,2 cm lys oliven grå sand over,2-7 cm mørk oliven grå siltig leire. Fastere fra 7-19 cm mer plastisk, fuktig -8 cm lys oliven grå siltig sand over 8-2 bløtere sammenrørt Til hel-sediment. Topp -, med KREOSOT. Medium oliven grå sandig silt med biota, fastere nedover. Mørk til lys oliven grå bløt siltig sand med skallsand. Fastere nedover. - cm A + B - cm A + B - cm A + B - cm A + B - cm A + B - cm C 3a -22 cm C 3b -13 cm C 1a cm C 1b -7 cm C 2a 7-19 cm C 2b ikke prøve -12 cm C a 12-2 cm C b -11 cm C 6a cm C 6b

48 48 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Nygården Malvik båthavn Grensen mellom Delområde 3 og 4 går ved 2 m-koten, og alle prøver (grabb og kjerner) fra Delområde 4 er vist i (Tabell ). Det er tidligere tatt en del prøver i dette området. Tabell. Posisjonering og beskrivelse av prøvepunkter og materiale fra Delområde 4 - Hommelvikbukta (sentralt), Malvik kommune 213. Hommelvikbukta sentralt Prøve ID Posisjon UTM 32 Dyp Beskrivelse Prøveuttak Brun olivengrå, bløt fin sand, med islag N N HM-HOB-S-1 m av sort og noe skallsand over medium grå - cm A + B Ø Ø sandig silt. Noe biota HM-HOB-S-3 HM-HOB-S-4 HM-HOB-S- HM-HOB-S-6 HM-HOB-S-8 HM-HOB-S-9 HM-HOB-C-7 HM-HOB-C-8 N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø9.63 N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø m 17 m 1 m 16 m 19 m 19 m, m, m Topp, cm grønnlig brunt bløtt slam med fecal pellets? Lagdelt,-1 cm noe organisk mørk oliven grå med biota over 1- cm mer sandig, bløt og siltig ned. - cm bløt siltig med trebit. Kreosot Topp,1 cm rødbrun (Fe/Mn) slam med fecal pellets og organisk fibrig over sandig mørk oliven grå. Trebiter, skall, grønnskjær med sorte partier nedover. Mulig kreosot? Topp,1 cm rødbrun (Fe/Mn) slam med fecal pellets og organisk fibrig over sandig mørk oliven grå. Biota, trebiter, død skall, grønnskjær med sorte partier nedover Mulig kreosot? Mørk oliven grå, bløt, sandig med noe organisk og skallsand, mørk grå nedover. Synlig kreosot Topp,1 cm lys brunt slam over organisk, med fecal pellets, biota, over mørk grå sandig silt nedover. Topp,1 cm lys brunt slam over organisk, med fecal pellets over mørk grå sandig silt nedover. -1 cm mørk oliven grå til sort sandig grus over 1-3 cm grå grus med sand. -6 cm grov grusblanding over 6-11 cm noe finere koksaktig grus. Fra 11-3 cm medium grå sand - cm A + B - cm A + B - cm A + B - cm A + B - cm A + B - cm A + B -1 cm C 7a 1-3 cm C 7b -6 cm C 8a 6-11 cm C 8b 11-3 cm C 8c 4.3. Hommelvikbukta (ytre) Det ble samlet inn sedimentmateriale (grabb) fra Delområde - Hommelvikbukta (ytre), og bakgrunnsdata for dette materiale er samlet i Tabell 11. Området er prøvetatt i Tabell 11. Posisjonering og beskrivelse av prøvepunkter og materiale fra Delområde - Hommelvikbukta (ytre), Malvik kommune 213. Hommelvikbukta ytre Prøve ID Posisjon UTM 32 Dyp Beskrivelse Prøveuttak HM-YHO-S-1 N N Topp,1 cm brunt, bløtt slam over siltig 37 m Ø Ø fin sand med islett av mørkere materiale. - cm A+B HM-YHO-S-2 N N Topp,2 cm lys oliven grått, bløtt slam 37 m Ø Ø over medium grå, sandig medium silt - cm A+B HM-YHO-S-3 N N731.6 Topp,2 cm lys oliven grått, bløtt slam 28 m Ø 47.7 Ø over medium grå, sandig medium silt - cm A+B HM-YHO-S-4 N N Topp,2 cm lys oliven grått, bløtt slam 3 m Ø Ø over medium grå, sandig medium silt - cm A+B HM-YHO-S- N N Topp,2 cm lys oliven grått, bløtt slam 3 m Ø Ø over medium grå, siltig sand. - cm A+B HM-YHO-S-6 N N Topp,2 cm lys oliven grått, bløtt slam 3 m Ø Ø over medium grå, siltig med mindre sand. - cm A+B HM-YHO-S-7 N N Topp,2 cm lys oliven grått, bløtt slam 3 m Ø Ø over mørk oliven grå, siltig, mindre sand. - cm A+B

49 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Stavsodden Smiskaret Det ble samlet inn sedimentmateriale (grabb) fra Delområde 6 - Stavsodden - Smiskaret og bakgrunnsdata for dette materiale er samlet i Tabell 12. Det er tatt et begrenset antall prøver i dette området tidligere. Tabell 12. Posisjonering og beskrivelse av prøvepunkter og materiale fra Delområde 6 - Stavsodden - Smiskaret, Malvik kommune 213. Stavsodden - Smiskaret Prøve ID Posisjon UTM 32 Dyp Beskrivelse Prøveuttak Topp,1 cm brunt slam over mørk N N732.9 HM-SMI-S-1 19 m oliven grå sand. Videre medium grå - cm A+B Ø 44.7 Ø fin sand med skallsand. HM-SMI-S-2 HM-SMI-S-3 HM-SMI-S-4 HM-SMI-S- N Ø 43.9 N Ø N Ø N Ø N Ø869.3 N Ø861. N Ø N734.4 Ø m 3,8 m 9 m Topp,1 cm brunt slam over mørk oliven grå sand. Medium grå fin sand med skallsand. Biota. Topp algedekke med brun sand over organisk rik gråsort sand til cm. Derfra medium grå sandig grus. Topp,1 cm brunt slam over medium grå sand ned. - cm A+B - cm A+B - cm A+B 1, m Mørk oliven grå grov homogen sand - cm A+B Djupvasskaia Det ble samlet inn sedimentmateriale (grabb) fra Delområde 7- Djupvasskaia (Metallco/Stena), og bakgrunnsdata for dette materiale er samlet i (Tabell 13). Tabell 13. Posisjonering og beskrivelse av prøvepunkter og materiale fra Delområde 7 - Djupvasskaia (Metallco/Stena), Malvik kommune 213. Stena - Metallco Prøve ID Posisjon UTM 32 Dyp Beskrivelse Prøveuttak Stena 1 Stena 2 Stena 3 Stena 4 Stena Sandfang 6 Metallco 1 Metallco 2 Metallco 3 Metallco 4 Metallco Sandfang N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø 47 2 N Ø N Ø N Ø 47.3 N Ø N Ø N Ø 47 2 N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø m 13 m Topp,2 cm lys oliven grått slam over mørk oliven grå sandig silt. Noe islett av sort og skallsand. Topp,2 cm rødbrunt slam med sand og skallbanke. Derfra svart til mørk oliven grått sandig slam med trebiter. - cm A - cm A 28 m Topp,2 cm lys oliven grått slam over mørk oliven grå sandig. Trebit + slagg - cm A Topp,2 cm lys oliven grått organisk 11 m slam over sort porøst organisk lag til -12 cm A, cm. Derfra gråsort leiraktig sandig 2 m Topp,2 cm lys oliven grått organisk slam over gråsort sandig til siltig ned. - cm A Siste sandfangskum etter utskiller og Vannprøve på før utslipp i sjø landareal Topp,2 cm medium brunt bløtt slam 8,2 m og rødalger, over med. grov, gråsort sand. Mørk oliven grå med. til grov - cm A+B sand, bløt nedover. Biota Topp,2 cm mørk brunt slam m/alger 9 m og organisk med noe sand. Svart sand - cm A+B med grus/skallsand. Svak anoksisk 12 m Propellerodert pakket, hard, mørk til gråsort sand med mye metallavfall. - cm A+B Topp,2 cm gråbrun slam islett rust 19 m m/fecal pellets. Derfra mørk oliven grå - cm A+B sandig silt over finsand. Noe organisk. Topp,2 cm rødlig (rust) algematter 2 m over,2-, cm svar organisk rik sand.,-12 cm mørk oliven grå til mørk - cm A+B grå sandig silt Siste sandfangskum etter utskiller før Vannprøve på utslipp i sjø landareal N Ø N Ø N Ø N Ø8992.3

50 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 4.4 Analyseprogram COWI valgte å analysere på de miljøgiftene som tidligere har blitt påvist i høye konsentrasjoner i vannmassene og sedimentene innenfor undersøkelsesområdet. Relevante stoffer, grupper av stoffer og andre parametere som ble valgt inkluderer: Standard analyseprogram: Metaller: kadmium (Cd), kobolt (Co), total krom (Cr), kobber (Cu), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni), bly (Pb) og sink (Zn) Metalloid: arsen (As) Organotinn: tribytyltinn (TBT), dibutyltinn (DBT), monobutyltinn (MBT), trifenyltinn (TPT), difenyltinn (DPT) og monofenyltinn (MPT) PCB: polyklorerte bifenyler, 7 kongener #28, #2, #1, #118, #138, #13 og #18, summert til PCB7 PAH: polysykliske aromatiske hydrokarboner, 16 forbindelser summert til PAH-16, samt sum KPAH (sum potensielt karsinogene PAH-forbindelser) Utvidet analyseprogram: BTEX/S: lavtkokende aromater, benzene, etylbenzen, toluene, xylener og styren NPD: alkylhomologer av naftalen, fenantren/antracen og bibezothiofen THC: alifatiske og aromatiske fraksjoner C-C36 Sedimentprøvene ble i tillegg analysert for: Totalt organisk karbon: TOC Kornstørrelser og kornfordeling Prøvematerialet ble umiddelbart etter opptak overført til Rilsanpose merket med representativt stasjonsnummer. Prøvematerialet ble lagret mørkt og kjølig inntil det ble frosset ned for lagring ved -18 C. Hovedvekten av prøvene ble sendt til analyse hos vårt samarbeidende akkrediterte laboratorium; Povodi Labe, Státní podnik, Tsjekkia. Enkeltparametere og noen spesialanalyser er utført ved Univ. South Bohemia Faculty of Fishery and Water Protection, Tsjekkia, Universitetet i Lancaster, Storbritannia og ALS Laboratory, Norge. For ytterligere informasjon om analyseprogram, metoder, deteksjon- (LOD) og kvantifiseringsgrenser (LOQ), avvik, osv. vises det til egen rapport [34]. 4. Klassifisering av sjøsedimenter Miljødirektoratet har utarbeidet egne tilstandsklasser for forurensede sedimenter, beskrevet i veileder TA-2229/27 [22]. Tilstandsklassene er basert på risikovurdering av helse, og gjenspeiler toksiske effekter på sedimentlevende organismer. Systemet opererer med fem tilstandsklasser som spenner fra lite/ubetydelig (klasse I) forurenset til meget sterkt (klasse V) forurenset for innhold av ulike miljøgifter (Figur 38). Disse nivåene er enten beregnet fra tilgjengelig informasjon om toksisitetstester i sedimenter eller beregning av likevektsfordeling, hvor grenseverdiene for eksponering i vannfasen blir omregnet til en sedimentkonsentrasjon med hjelp av fordelingskoeffisienten for det aktuelle stoffet mellom sediment og vann. Det er ikke utarbeidet tilstandsklasser for alifatiske hydrokarboner (olje), BTEX, sum KPAH eller alkylhomologer (NPD) i sedimenter.

51 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 1 PARAMETER ENHET Kl. 1 Kl. 2 Kl. 3 Kl. 4 Kl. Tørrstoff (TS) % As mg/kg TS < >8 Cd mg/kg TS <,2,2-2,6 2, >14 Cr mg/kg TS < >9 Cu mg/kg TS < >22 Hg mg/kg TS <,1,1-,63,63-,86,86-1,6 >1,6 Ni mg/kg TS < >84 Pb mg/kg TS < >72 Zn mg/kg TS < >4 ΣPCB-7 µg/kg TS > >19 ΣPAH-16 mg/kg TS <,3, >2 B(a)P µg/kg TS < >42 TBT 1 µg/kg TS < > Figur 38. Klassifisering av miljøgifter i marine sedimenter, figur fra Miljødirektoratets veileder TA-2229/27 [22]. 1) Forvaltningsmessig verdier. For prøvetakning av miljøgifter i marine områder ble konsentrasjonene også sammenlignet med foreløpig utarbeidete EQS-verdier og tilstandsklasser i veileder TA-31/212 [3]. 4.6 Kjemiske fingeravtrykk En del av undersøkelsen skulle omfatte innledende vurderinger knyttet til forurensningskilder i undersøkelsesområdet. Fase 1 i en slik vurdering vil alltid omfatte en gjennomgang av elementer som naturmiljøet og lokalitetenes historikk. Med naturmiljøet menes naturgitte forhold og prosesser som potensielt kan føre til økte konsentrasjoner av de stoffene som undersøkes. Disse kan være av både fysisk, kjemisk og biologisk art. Eksempler på dette kan være relatert til omkringliggende berggrunns og eller jordsmonnets geokjemi, tilførsler av næringsstoffer og organisk materiale, oksygenforholdene i resipienten, osv. Normalt vil det være et svært kompleks sammensatt bilde man må forholde seg til i slike vurderinger. Kildeevalueringen kombinert med lokalitetens historikk gjør bildet enda mer komplisert. Lokalitetens historikk knyttes ofte til alle antropogene aktiviteter i og rundt resipienten som kan relateres til forurensninger. I sedimentundersøkelser må det ofte tas hensyn til forhold som havnedrift, skipstrafikk, utslipp til sjø og alle typer industrielle aktiviteter på tilstøtende landarealer for å nevne noe. En noe mer inngående del av kildeevalueringer, som kan supplere den informasjonen som fremkommer i Fase 1, er å vurdere de sedimentkjemiske resultatene som fremkommer på en kvalitativ måte. Konsentrasjonsforskjeller mellom prøvepunkter kan i noen grad indikere reelle spredningsgradienter, slik at man kan belyse hvor forurensningene stammer fra. Formålet med å lokalisere kilder er primært nødvendig for å kunne stoppe/redusere disse i forbindelse med gjennomføring av oppryddingstiltak i sedimentene. Kvalitative vurderinger av analysedataene omfatter noen enkle beregninger av enkeltforbindelsers kjemiske fingeravtrykk (forekomst og fordeling), og hvor resultatet fremstilles visuelt. Metodene er

52 %-fordeling %-fordeling %-fordeling 2 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN hverken statistisk avanserte eller vitenskapelige, men er kun basert på enkel matematikk og erfaringstall. Prosedyren går ut på å først, etter datavask, å etablere individuelle kjemiske profiler fra prøvematerialet, basert på %-andeler og sammenlikne disse mot tilsvarende kildeprofiler. Datavask omfatter en vurdering av datasettets kvalitet, hvor enkeltforbindelsers verdier under deteksjonsgrensen erstattes med LOD/2 og usikre prøvedata fjernes. Den visuelle fremstillingen består normalt av to ulike diagrammer, henholdsvis kurvediagrammer (%-fordeling av enkeltforbindelser) og eller stolpediagrammer (%-fordeling av samlegrupper). Eksempler er vist i Figur 4 og Figur 41 nedenfor. Tolkninger av kurvediagrammer knyttes til spesifikke fordelinger i kildeprofiler i 3 kategorier, henholdsvis oljerelatert PAH, produktrelatert PAH og forbrenningsrelatert PAH. En skjematisk fremstilling av typiske kildeprofiler (%-fordeling av de ulike PAH-forbindelsene i prøvematerialet) for henholdsvis oljerelatert (diesel, råolje), produktrelatert (kreosot/ koks/ kull) og forbrenningsrelatert (aske, eksos) PAH er vist i Figur Oljerelatert PAH Produktrelatert PAH 1 2 Forbrenningsrelatert PAH 1 Figur 39. Skjematisk fremstilling av typiske kildeprofiler for henholdsvis oljerelatert, produktrelatert (kreosot) og forbrenningsrelatert PAH.

53 %-andel %-andel PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 3 HM-MUR-S-1 HM-MUR-S-4 HM-MBU-S- HM-MUR-S Figur 4. Reelle eksempel på PAH-profiler basert på % -andeler av enkeltforbindelser og PAH16, prøver fra Muruvik, Malvik kommune 213. Stolpediagrammene kan varieres etter ønske hvor forbindelser med ulike egenskaper grupperes, for eksempel potensielt kreftfremkallende forbindelser (KPAH) eller enkeltforbindelser sammenliknes innbyrdes. Med KPAH menes normalt summen av blant annet forbindelsene av benzo(a)antracen, krysen/trifenylen, benzo(b,j,k)fluoranten, benzo(a)pyren, benzo(a,h)antracen og indeno(1,2,3-cd)perylen. Metodikken kan benyttes for en rekke samlegrupper som det normalt analyseres for, som PCB- 7, BTEXN/S, THC, NPD, PCCD/F, tinnorganiske forbindelser og PAH-16. For denne undersøkelsen er metoden kun benyttet for kildevurderinger knyttet til PAH-forekomster (kapittel 7) NAAF Fen BaP KPAH Figur 41. PAH-profiler fra delområdene i Muruvik basert på % -andeler av samlegrupper og forbindelser NAAF (=di-/heterosykliske forbindelse), fenantren, benzo(a)pyren og KPAH (=sum potensielt karsinogene PAH).

54 4 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Resultater og diskusjon I det følgende presenteres kun de mest relevante resultatene i sedimentundersøkelsen innenfor hvert delområde. Flere av de undersøkte miljøgiftene forekommer ikke i konsentrasjoner over de foreslåtte grenser for tilstandsklassene TKL 1 og TKL 2 i sedimenter. Alle rådata er imidlertid samlet i egen datarapport - Delrapport 6 [29]. Det fokuseres derfor på de forekomstene som er relevante for problemstillingen i Hommelvikbukta, så som kildeområder, spredning og akkumulasjon. Fullstendig kart over tilstandsklasser for de mest markerte forurensningene i hvert delområde er vist i Vedlegg A. Tolkninger av kornfordeling og sedimentasjon er diskutert nedenfor og presentert i kart i Vedlegg B og C. En tolkning av forekomst og fordeling av PAH som er den mest fremtredende miljøgiften i tiltaksområdet, er fremstilt i Vedlegg D. I resultattabellene nedenfor er derfor kun resultater for TKL 3, 4, og farget i henhold til forslag i veiledere for klassifisering av sedimenter [22] [3] og tildels [36]..1 Kornfordeling, erosjon og sedimentasjon Det ble analysert kornfordeling på de fleste av sedimentprøvene fra Hommelvikbukta. Hensikten med dette var å kunne vurdere om det foregår naturlig sedimentasjon i tiltaksområdet. Rådatatabeller er inkludert under hvert av de 7 delområdene. Kornfordelingsresultatene ble for å kunne fremstilles i kart, forenklet noe ved å gruppere opprinnelige klasser for korndiametere i 7 nye klasser: Leire (<2 μm) Fin silt (2-4μm ) Middels silt (4-2 μm ) Grov silt (2-63 μm ) Fin sand (63-2 μm ) Middels-grov sand (2-2 μm) Grus (>2 μm) En visuell fremstilling hvor summen av de 2 største kornstørrelsesintervaller (%-andel) i hver enkelte sedimentprøvene ble gitt fargekategori i kartframstillingen i Vedlegg B. Det er i fremstillingen tatt i betraktning kjennskap til strømforhold, vanndybder og feltobservasjoner. Den innerste delen av Hommelvikbukta er preget av en grov alluvialvifte i utløpet av Homla, som dekker hele den sørlige strandsonen og et stykke ut i selve bukta. Midtaksen i bukta dekkes av de fineste sedimentene som ble observert under feltarbeidet, men disse kan i utgangspunktet ikke kalles finkornete da kornstørrelsen generelt ligger i kategorien fra medium silt til dominerende grov silt.

55 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Mot vest i de dypere områdene ligger korngraden i sedimentene hovedsakelig i kategorien medium silt til fin sand, som transporteres inn med strømmene fra vest i fjorden. På motsatt side, øst i Hommelvikbukta, er det grunnere og utadgående strøm, som indikerer erosjon ved overvekt av grovere sedimenter i kategorien grov silt og fin sand. Ved Svartneset og videre østover inn Stjørdalsfjorden er sedimentene svært grove og vanskelig å prøveta på grunn av innslaget av grove sandfraksjoner og grus. Kornfordelingsegenskaper som her beskrevet reflekterer godt hydrografien i Hommelvikbukta. Inn og utstrømmende vann og gir generelt grovere sedimenter enn de vi finner i de sentrale deler av bukta hvor vannmassene står mer eller mindre stille. Homla-deltaet karakteriseres ved at kornstørrelsen avtar med økende avstand ut fra munningen. Samtidig blir Homla's sedimentbidrag spredt lateralt langs strandsonen på grunn av stor tidevannsforskjell og den møtende sjøstrømmen fra vest mot øst. Erosjonen og sedimentasjonsforholdene i bukta styres av strøm, tidevann, vanndyp og tetthetsforskjeller. De antatte erosjons- og sedimentasjonsforhold er fremstilt i Vedlegg C. På vestsiden av Hommelvikbukta foregår det etter all sannsynlighet erosjon og resedimentasjon av de fineste partiklene som består av medium til grov silt. Kornstørrelsen avtar gradvis mot sør i bukta etter hvert som sjøstrømmen svekkes. Bunnen utenfor Djupvasskaia er i tillegg preget av periodisk propelloppvirvling av sjøbunnen, som også fører til erosjon og resedimentering. De to prosessene gir samlet noe varierende kornstørrelsesforhold lokalt. På Homla-deltaet og i den sørlige delen av bukta foregår det elvesedimentasjon og elvas alluvialvifte sprer seg i begge retninger ut fra elvemunningen. Samtidig fører tidevannet til forsterket spredning, og sjøstrømmen vasker ut finmaterialet fra elvesedimentene og frakter mye av dette mot båthavna. I randsonen av Homla-deltaet foregår det trolig en blandet sedimentasjon av sjø- og fine elvesedimenter. Langs den østlige siden av bukta forbi Nygården tiltar igjen erosjonsprosessene. Området er grunnere her, og det forgår trolig en utvasking av finmateriale fra sjøbunnen. Lenger nord ved utløpet av Hommelvikbukta akselererer Hommelvikstrømmen da den møter hovedstrømmen i Stjørdalsfjorden og forsterker trolig erosjonen rundt Svartneset og østover til Flatholmen. I de sentrale deler av bukta står sannsynligvis vannmassene mer eller mindre stille, på grunn av Hommelvikstrømmens bevegelser, slik at finere partikler kan sedimentere. Det ble utplassert sedimentfeller i mot øst i Delområde 4, for om mulig å fremskaffe informasjon om de antatte sedimentasjonsforholdene (kapittel 6)..2 Total organisk karbon (TOC) TOC måles ofte i sedimentene som en indikator på produksjon og omsetning/nedbrytning i sedimentene. Mange av de organiske miljøgiftene er sterkt knyttet til tilstedeværende TOC og TOC er derfor en av de viktige inngangsparameterne i risikovurderingsverktøyet.

56 6 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN.3 Delområde 1- Stasjonsfjæra Det ble foreslått å ta 4 grabbprøver og 2 kjerneprøver innenfor det ca. daa store arealet som utgjør Delområde 1 (Figur 3). Plassering av prøvetakningspunkter er vist i Figur 42 nedenfor. Antallet prøver ble ansett å være tilstrekkelig for å beskrive lokaliteten, ut fra anbefalinger i veilederen, og resultatene kunne naturlig ses i sammenheng med nærliggende prøver i de tilgrensende Delområde 2, 3 og 7. Følgende sedimentprøver ble samlet inn for analyser (Tabell 14). Tabell 14. Bakgrunnsdata for sedimentprøver, kjerner og kildeprøver fra Delområde 1 Stasjonsfjæra Hommelvikbukta og Hommelvik sentrum, Malvik kommune 213. Prøve ID Omr Lokalitet Mengde Kommentar HM-STA-S-1 A B 1 Stasjonsfjæra 2 x 2 g Grabb HM-STA-S-2 A B 1 Stasjonsfjæra 2 x 2 g Grabb HM-STA-S-3 A B 1 Stasjonsfjæra 2 x 2 g Grabb HM-STA-S-4 A B 1 Stasjonsfjæra 2 x 2 g Grabb HM-STA-C-1 A 1 Stasjonsfjæra L = 3 cm Corer, hånd HM-STA-C-2 A 1 Stasjonsfjæra L = 28 cm Corer, hånd Sandfang 2 A 1 Idrettsplassen 1 x g Spade Sandfang 3 A 1 Coop i Sentrum 1 x g Spade Prøve ID Parametere HM-STA-S-1 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 NPD THC BTEX TBT TOC Korn HM-STA-S-2 A As Hg 6Me PAH16 PCB TBT TOC Korn HM-STA-S-3 A As Hg 6Me PAH16 PCB TBT TOC Korn HM-STA-S-4 A As Hg 6Me PAH16 PCB TBT TOC Korn Sandfang 2 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 NPD THC BTEX Utvalg analyse - Utgår Sandfang 3 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 NPD THC BTEX Met, PAH16, PCB Kildeprøve 1 A Jordprøve PAH16 NPD THC BTEX Utvalg analyse - Utgår HM-STA-C-1 Visuell beskrivelse Skjærfasthet utgår Vurdering korn Ingen analyser HM-STA-C-2 Visuell beskrivelse Skjærfasthet utgår Vurdering korn Ingen analyser Figur 42. Prøvetakningspunkter i sedimentene i Delområde 1 Stasjonsfjæra, Malvik kommune 213.

57 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Kornfordeling, TS og TOC Sedimentkvaliteter for Delområde 1 er sammenstilt i Tabell 1. Det kan ses av tabellen (og Figur 42) at de to grunneste prøvene HM-STA-S-1 og HM-STA-S-3 er svært grove og domineres av sandfraksjoner, henholdsvis 7 % og 82 % sand. Innholdet av 1-4 % av leirfraksjonen tyder på at det er lite finmateriale som sedimenterer innenfor Stasjonsfjæra. Dette understøttes også delvis av de lave %-andelene TOC i sedimentene, som ligger mellom,2-2, %. Det foregår trolig en utstrakt erosjon på Stasjonsfjæra som følge av inngående strøm og store tidevannsforskjeller. Miljøgifter som måtte være i omløp vil i begrenset grad akkumuleres her. Se for øvrig Vedlegg B og C. Tabell 1. Sedimentkvaliteter i Delområde 1 Stasjonsfjæra, Malvik kommune 213. Forenklet kornfordeling, tørrstoff og total organisk karbon (alle i %). Obs! Fraksjon 2-2 µm er satt til %. Større og mindre fraksjoner er kun informative. Prøve ID <2, µm 2-63 µm 63-2 µm >2 µm % Leire % Silt % Sand % Grus TS % TOC % HM-STA-S ,3 HM-STA-S , HM-STA-S ,2 HM-STA-S ,2.3.2 PAH, KPAH og NPD Sedimentenes innhold av polysykliske aromater i Delområde 1 er gitt i Tabell 16 nedenfor. Konsentrasjonene for sum PAH16 lå i intervallet fra under deteksjonsgrensen (LOD) opp til 1118 μg/kg t.v. Det betyr at alle 4 prøvene har et samlet PAH16 innhold, som ligger innenfor TKL 2 eller lavere, selv om flere enkeltforbindelser (så som antracen, pyren, benzo(a)antracen og benzo(ghi)perylen) ligger innenfor TKL 3 og 4 (moderat til dårlig tilstand). En av prøvene HM-STA-S-1 ble i tillegg analysert for flere andre aromatiske forbindelser, blant annet BTEX (lavtkokende aromater, løsemidler), NPD (alkylsubstituerte PAH) og THC aromater (C -C 36 ). Det sandige sedimentet inneholdt som antydet over svært lite organisk materiale og kun spor av NPD. THC/BTEX ble ikke påvist. Slammet i Sandfang 3 (COOP Prix) inneholdt PAH16 lik 2148 μg/kg t.v., tilsvarende TKL 3. NPDs bidrag til totale PAH-forbindelser (jfr. analyser på 198-tallet [7]) utgjør rundt 2 %, slik at det neppe er kreosot som er opphavskilden. Dette understøttes av en høy KPAH-andel (gjennomsnitt på 44 %), noe som antyder et forbrenningsrelatert opphav. Forekomsten og kilderelasjoner diskuteres noe nærmere i kapittel 7. Se også Vedlegg D. Tabell 16. Analyseresultater for 16 PAH-forbindelser, sum PAH16, sum KPAH og sum NPD (alle i µg/kg t.v.) i 4 sedimentprøver fra Delområde 1 - Stasjonsfjæra, Malvik kommune 213. Resultatene er fargekodet etter Miljødirektoratets veileder [22] [3]. Prøve ID Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry HM-STA-S-1 < < 3,1 < HM-STA-S-2 12 < < HM-STA-S-3 < < < <, < < < < < < HM-STA-S-4 6 < < Sandfang < < Prøve ID BbF BkF BaP BahA BghiP Ind PAH16 KPAH NPD PAH+NPD HM-STA-S < HM-STA-S HM-STA-S-3 < < < < < < n.d. n.d. - - HM-STA-S Sandfang

58 8 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN.3.3 Metaller, As og TBT Sedimentenes innhold av As og 8 utvalgte metaller var tilfredsstillende og lå på nivåer tilsvarende tilstandsklasse TKL2 eller lavere og derav ikke i konflikt med miljømålene (Tabell 17). Selv om forekomstene av metaller er ubetydelig her, kan det ses at det gjennomgående er noe høyere konsentrasjoner i de to ytterste prøvene på dypere vann ( Figur 42). Tabell 17. Analyseresultater for 9 ulike metaller/metalloider (alle i µg/kg t.v.) og TBT (µg/kg) i 4 sedimentprøver fra Delområde 1 - Stasjonsfjæra, Malvik kommune 213. Prøve ID As Cd Pb Cu Hg Cr Ni Zn Co TBT HM-STA-S-1 3 <,1 < 6 <, <,2 HM-STA-S-2 2 <, <, ,9 HM-STA-S-3 6 <,1 < 3 <, <,2 HM-STA-S-4 2 <,1 18 2, Sandfang 3 2, <, i. a. Sandfang 3 prøvetatt utenfor Coop Prix inne i sentrum, inneholdt Cu tilsvarende TKL 3. Forekomstene av TBT i to prøver, ligger i TKL 3 og i konflikt med miljømålene for resipienten. Den utførte risikovurderingen i sedimentene utenfor Djupvasskaia (Delområde 7), viser at det forekommer moderat spredning av miljøgifter, som følge av propelloppvirvling fra større skip som anløper kaiområdet [11] [12]. Mest markant i analysen var spredning av TBT, men spredningen av miljøgifter i retning mot Stasjonsfjæra syntes likevel å være begrenset. De påviste konsentrasjonene av TBT i populasjoner av blåskjell derimot (Delområde 4 og ), kan tyde på at slik spredning mot øst likevel forekommer. Alternativt må blåskjellene i Malvik båthavn påvirkes av en lokal TBTkilde [37]. Fra ovenstående betraktes delområde 1 som tilnærmet uforurenset..4 Delområde 2 - Homla-deltaet Det ble som for Stasjonsfjæra, foreslått å ta 4 grabbprøver og 3 kjerneprøver innenfor ca. 6 daa store arealet som utgjør Delområde 2 (Figur 3). Antallet prøver ble også her ansett å være tilstrekkelig for å beskrive lokaliteten, og resultatene kunne naturlig ses i sammenheng med nærliggende prøver i de tilgrensende Delområde 1, 3 og 4. Prøvetakningspunktenes lokalisering er vist i Figur 43 nedenfor. Sedimentprøver som ble samlet inn for analyser fra Delområdet er vist i Tabell 18. Tabell 18. Bakgrunnsdata for sedimentprøver og kjerner fra Delområde 2 Homla-delta, Malvik kommune 213. Prøve ID Omr Lokalitet Mengde Kommentar HM-HOD-S-1 A B 2 Hommelviksdelta 2 x 2 g Grabb HM-HOD-S-2 A B 2 Hommelviksdelta 2 x 2 g Grabb HM-HOD-S-3 A B 2 Hommelviksdelta 2 x 2 g Grabb HM-HOD-S-4 A B 2 Hommelviksdelta 2 x 2 g Grabb HM-HOD-C-1 A B 2 Hommelviksdelta L = 32 cm Corer, hånd HM-HOD-C-2 A 2 Hommelviksdelta L = 13 cm Corer, hånd HM-HOD-C-3 A 2 Hommelviksdelta L = 2 cm Corer, hånd Prøve ID Parametere HM-HOD-S-1 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 NPD THC BTEX TBT TOC Korn HM-HOD-S-2 A As Hg 6Me PAH16 PCB TBT TOC Korn HM-HOD-S-3 A As Hg 6Me PAH16 PCB TBT TOC Korn HM-HOD-S-4 A As Hg 6Me PAH16 PCB TBT TOC Korn HM-HOD-C-1 Visuell beskrivelse Skjærfasthet utgår Vurdering korn Ingen analyser HM-HOD-C-2 Visuell beskrivelse Skjærfasthet utgår Vurdering korn Ingen analyser HM-HOD-C-3 Visuell beskrivelse Skjærfasthet utgår Vurdering korn Ingen analyser

59 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 9 Figur 43. Prøvetakningspunkter i sedimentene i Delområde 2 Homla-deltaet, Malvik kommune..4.1 Kornfordeling, TS og TOC Sedimentkvaliteter for Delområde 2 er sammenstilt i Tabell 19. Det kan ses av tabellen at prøvene er svært grove og domineres av sand- og eller grusfraksjoner. Mest sand finnes i prøve HM-HOD-S-3 med 86 % og mest grus i prøve HM-HOD-S-2 med 68 %. Homla frakter grovt materiale mot sjøen, og det meste blir liggende igjen på deltaet utenfor munningen. Derfra flyttes materiale i hovedsak mot Sandfjæra i øst, men en mindre mengde havner tidvis også på Stasjonsfjæra mot vest. Sedimentfellen som ble plassert i nedre del av Homla, viste da at også det tilføres svært lite fint materiale til sjøområdet denne veien. Innholdet av leirfraksjonen i sedimentene på Homladeltaet var da også kun 1-2 %. Det var også lave %-andeler av TOC i sedimentene, kun mellom,1-2,4 %. Utstrømmende ferskvann fra elva og sjøstrømmen som i hovedsak går fra vest mot øst, skaper et spesielt strømregime av overflatestrømmer, bunnstrømmer, motstrømmer og tidevann på tvers. Slike turbulente forhold indikerer erosjon av bunnsedimentene og at finmaterialet for det meste fraktes vekk fra Homla-deltaet. Forurensninger som ofte er knyttet til de fine sedimentfraksjonene, akkumulerer derfor ikke på Homla-deltaet. Se for øvrig Vedlegg B og C. Tabell 19. Sedimentkvaliteter i Delområde 2 Homla-deltaet, Malvik kommune 213. Forenklet kornfordeling, tørrstoff og total organisk karbon (alle i %). Obs! Fraksjon 2-2 µm er satt til %, større og mindre fraksjoner er kun informative. Prøve ID <2, µm 2-63 µm 63-2 µm >2 µm % Leire % Silt % Sand % Grus TS % TOC % HM-HOD-S , HM-HOD-S ,4 HM-HOD-S ,1 HM-HOD-S ,6

60 6 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN.4.2 PAH, KPAH og NPD Sedimentenes innhold av polysykliske aromater i Delområde 2 er gitt i Tabell 2 nedenfor. De målte konsentrasjonene i to av prøvene HM-HOD-S-1 og HM-HOD-S-2, som begge ligger øst for utløpet av Homla, inneholdt konsentrasjoner tilsvarende TKL 2 og lavere. PAH lot seg ikke påvise i de to andre prøvene vest for utløpet mot Stasjonsfjæra. Andel KPAH var i gjennomsnitt på 4 % og antyder også her et forbrenningsrelatert opphav. Mest sannsynlig er sedimentene på Stasjonsfjæra og Homla-deltaet påvirket av samme kilde, noe som diskuteres nærmere i kildeevalueringen (kapittel 7). Se også Vedlegg D. Tabell 2. Analyseresultater for 16 PAH-forbindelser, sum PAH16, sum KPAH og sum NPD (alle i µg/kg t.v.) i 4 sedimentprøver fra Delområde 2 Homla-deltaet, Malvik kommune 213. Prøve ID Naf Acy Ace flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry HM-HOD-S-1 < < 3,3 < < 41 < HM-HOD-S-2 < < < HM-HOD-S-3 < < < < < < < < < < HM-HOD-S-4 < < < < < < < < < < Prøve ID BaF BkF BaP BahA BghiP Ind PAH-16 KPAH NPD PAH+NPD HM-HOD-S < ,1 HM-HOD-S HM-HOD-S-3 < < < < < < i.q HM-HOD-S-4 < < < < < < i.q.4.3 Metaller, As og TBT Sedimentenes innhold av As og 8 utvalgte metaller var tilfredsstillende og lå i TKL 1 i alle prøvene (Tabell 21). Det ble ikke funnet TBT i de 4 prøvene fra Homla-deltaet. Tabell 21. Analyseresultater for 9 ulike metaller/metalloid (mg/kg t.v.) og TBT (µg/kg t.v.) i 4 sedimentprøver i Delområde 2 - Homla-deltaet, Malvik kommune 213. Prøve ID As Cd Pb Cu Hg Cr Ni Zn Co TBT HM-HOD-S-1 2 <,1 8 <, <,2 HM-HOD-S-2 2 <,1 13 <, <,2 HM-HOD-S-3 3 <,1 < <, <,2 HM-HOD-S-4 3 <,1 < 11, <,2. Delområde 3 Hommelvikbukta (sentralt) Det ble foreslått å samle in totalt 6 sedimentprøver og 6 kjerneprøver innenfor ca. 9 daa store arealet som utgjør Delområde 3 (Figur 3). Under feltarbeidet ble en av kjernene (HM-HOB-C- 3) plassert i en antatt "hot spot" med kreosot. Det ble derfor laget en ekstra prøve (kildeprøve sediment) HM-HOB-S-14 (Figur 44). Antallet prøver ble ansett å være tilstrekkelig for å beskrive Delområdet, og resultatene kunne naturlig ses i sammenheng med nærliggende gamle prøvestasjoner og prøver i de tilgrensende Delområde 1, 2, 4, og 7. Prøvetakningspunkter er vist i Figur 44. Følgende sedimentprøver ble samlet inn for analyser Tabell 22:

61 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 61 Tabell 22. Bakgrunnsdata for sedimentprøver fra Delområde 3 Hommelvikbukta (sentralt), Malvik kommune 213. Prøve ID Omr Lokalitet Mengde Kommentar HM-HOB-S-2 A B 3 Hommelvikbukta (sentralt) 2 x 2 g Grabb HM-HOB-S-7 A B 3 Hommelvikbukta (sentralt) 2 x 2 g Grabb HM-HOB-S- A B 3 Hommelvikbukta (sentralt) 2 x 2 g Grabb HM-HOB-S-11 A B 3 Hommelvikbukta (sentralt) 2 x 2 g Grabb HM-HOB-S-12 A B 3 Hommelvikbukta (sentralt) 2 x 2 g Grabb HM-HOB-S-13 A B 3 Hommelvikbukta (sentralt) 2 x 2 g Grabb HM-HOB-S-14 A B 3 Hommelvikbukta (sentralt) 2 x 2 g Grabb HM-HOB-C-1 A B 3 Hommelvikbukta (sentralt) L = 23 cm Corer HM-HOB-C-2 A B 3 Hommelvikbukta (sentralt) L = 19 cm Corer HM-HOB-C-3 A B 3 Hommelvikbukta (sentralt) L = 22 cm Corer HM-HOB-C- A B 3 Hommelvikbukta (sentralt) L = 2 cm Corer HM-HOB-C-6 A B 3 Hommelvikbukta (sentralt) L = 21 cm Corer Prøve ID Parametere HM-HOB-S-2 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn HM-HOB-S-7 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn HM-HOB-S- A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn HM-HOB-S-11 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn HM-HOB-S-12 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn HM-HOB-S-13 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn HM-HOB-S-14 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 NPD THC BTEX TBT TOC Korn HM-HOB-C-1 Visuell beskrivelse Skjærfasthet utgår Vurdering korn Ingen analyser HM-HOB-C-2 Visuell beskrivelse Skjærfasthet utgår Vurdering korn Ingen analyser HM-HOB-C-3 Visuell beskrivelse Skjærfasthet utgår Vurdering korn Ingen analyser HM-HOB-C- Visuell beskrivelse Skjærfasthet utgår Vurdering korn Ingen analyser HM-HOB-C-6 Visuell beskrivelse Skjærfasthet utgår Vurdering korn Ingen analyser..1 Kornfordeling, TS og TOC Sedimentkvaliteter for Delområde 3 er sammenstilt i Tabell 23. Det kan ses av tabellen at prøvene også her er middels grove og domineres av medium til grove siltfraksjoner med fin sand. Høyeste innhold av organisk materiale finner vi på stasjon HM-HOB-S-14 (2,3 %). Se for øvrig Vedlegg B og C.

62 62 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Figur 44. Prøvetakningspunkter i sedimentene i Delområde 3 Hommelvikbukta (sentralt) og delområde 4 Nygården Malvik båthavn Malvik kommune, 213. Tabell 23. Sedimentkvaliteter i Delområde 3 Hommelvikbukta (sentralt), Malvik kommune 213. Forenklet kornfordeling, tørrstoff og total organisk karbon (alle i %). Obs! Fraksjon 2-2 µm, er satt til %, og større eller mindre fraksjoner er kun informative. Prøve ID <2, µm 2-63 µm 63-2 µm >2 µm % Leire % Silt % Sand % Grus TS % TOC % HM-HOB-S ,6 HM-HOB-S , HM-HOB-S , HM-HOB-S ,9 HM-HOB-S ,9 HM-HOB-S ,8 HM-HOB-S ,3..2 PAH, KPAH og NPD Sedimentenes innhold av polysykliske aromater i Delområde 3, er gitt i Tabell 24 nedenfor. En prøve tatt marginalt for Nygården (HM-HOB-S-14), inneholdt en konsentrasjon av PAH16 med i overkant av 18 mg/kg t.v., noe som tilsvarer TKL. Samtlige enkeltforbindelser lå også i denne tilstandsklassen TKL, med unntak av den karsinogene B(ah)A, som lå i TKL 4.

63 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 63 Tabell 24. Analyseresultater for 16 PAH-forbindelser, sum PAH16, sum KPAH og sum NPD (alle i µg/kg t.v.) i 7 sedimentprøver fra Delområde 3- Hommelvikbukta, Malvik kommune 213. Resultatene er fargekodet etter Miljødirektoratets veileder [22] [3]. Prøve ID Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry HM-HOB-S HM-HOB-S-7 < < < HM-HOB-S HM-HOB-S < < HM-HOB-S < HM-HOB-S-13 6 < < HM-HOB-S Prøve ID BbF BkF BaP BahA BghiP Ind PAH16 KPAH NPD PAH+ NPD HM-HOB-S HM-HOB-S HM-HOB-S HM-HOB-S HM-HOB-S HM-HOB-S < HM-HOB-S Videre lå 3 av prøvene i TKL 3 og resterende 3 prøver som alle ligger i de sentrale dypere deler ned mot Homla-deltaet, synes å tilfredsstille miljømålene med sine lave verdier. Dette antyder at kreosot ikke generelt spres (forventet eller tydelig gradient) fra kildeområdet Nygården mot de sentrale deler av Hommelvikbukta (Figur 44). Se Vedlegg D...3 Metaller, As og TBT Sedimentenes innhold av TBT, As, og 8 utvalgte metaller er vist i Tabell 2. Prove HM-HOB- S-2 inneholder Cu tilsvarende TKL 3. Ingen av metallene eller As overskrider TKL 1 i de resterende sedimentprøvene. Derimot viste 3 av prøvene høyt innhold av TBT. Kildene til TBT er kjent, men ikke nødvendigvis kildelokaliteten. Forekomsten og fordelingen av TBT i Hommelvikbukta synes derimot klart å indikere hvor TBT stammer fra (jfr. kapittel.7.3. og 7.3) De 3 mest forurensede prøvene TKL 4 og, ligger alle marginalt for Djupvasskaia (Delområde 7), hvor avstanden reflekterer konsentrasjonsnivået og mulig spredningsretning. Tabell 2. Analyseresultater for 9 ulike metaller/metalloid (mg/kg) og TBT (µg/kg) i 7 sedimentprøver fra Delområde 3 - Hommelvikbukta, Malvik kommune 213. Resultatene er farge-kodet etter Miljødirektoratets veileder [22] [3]. Prøve ID As Cd Pb Cu Hg Cr Ni Zn Co TBT HM-HOB-S-2 4, 26 3 <, <2 HM-HOB-S-7 3 <, <, <2 HM-HOB-S- 6 <, , HM-HOB-S-11 2 <,1 21 3, HM-HOB-S-12 2 <, , HM-HOB-S-13 3 <, <, <2 HM-HOB-S-14, 27 4, <2..4 PCB Det ble påvist PCB i en av sedimentprøvene fra Delområde 3. Resultatet er vist i Tabell 26. Konsentrasjonen i prøve HM-HOB-S-14 tilsvarer TKL 2 og antyder tilstedeværelse av høyklorert PCB. Høyklorert PCB kan stamme fra applikasjoner som skipsmaling og vanligst transformatorolje. Mengden PCB i prøven gir usikkert grunnlag for å presentere en profil.

64 64 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Tabell 26. Analyseresultater for 7 ulike PCB-forbindelser (μg/kg t.v.) og Sum PCB-7 i 1 av 7 sedimentprøver i Delområde 3 Hommelvikbukta, Malvik kommune 213. Prøve ID PCB 28 PCB 2 PCB 1 PCB 118 PCB 138 PCB 13 PCB 18 PCB 7 HM-HOB-S-14 <1 <1 <1 < Oljehydrokarboner Det ble påvist oljekomponenter i kun en av sedimentprøvene fra Delområde 3. Resultatene er vist i Tabell 27 nedenfor. Prøve HM-HOB-S-14 inneholder både alifatiske og aromatiske oljehydrokarboner (fraksjoner i intervallet C -C 36 ). Vi har ikke etablert tilstandsklasser for oljehydrokarboner, men tentativt tilsvarer forekomsten en TKL 4. Tabell 27. Analyseresultater for alifatiske og aromatiske hydrokarboner (mg/kg) i sedimentprøve HM-HOB-S-14 fra Delområde 3 - Hommelvikbukta (sentralt), Malvik kommune, 213. Alifater Prøve ID C-C8 C8-C C-C12 C12-C16 C16-C21 C21-C36 C12-C3 C-C3 C-C36 HM-HOB-S-14 <, <, < i. p. i. p. 2 Aromater Prøve ID C-C12 C12-C16 C16-C21 C21-C36 C-C36 TPH Ikke påvist = i.p. HM-HOB-S Disse forekomstene er svært interessante, da prøven dette gjelder, kan settes i direkte sammenheng med kreosotforurensningen i resipienten. Spesifikt så er HM-HOB-S-14 den prøven, med desidert høyest innhold av både PAH16 og NPD. Prøven stammer også fra en "hot spot" med tilnærmet fri fase kreosot. Oppsummert så er Delområde 3 mindre forurenset enn man kunne forvente ut fra historikk og tidligere undersøkelser. Forurensningene i TKL 4 og synes å være knyttet til avgrensede områder og i overflaten på sjøbunnen. Dette gjelder både for forekomstene av TBT marginalt for Djupvasskaia (TKL4-) og PAH sentralt i Hommelvikbukta (TKL). Sammen med forholdene beskrevet for Stasjonsfjæra og Homla-deltaet synes de innerste delene av tiltaksområdet å være miljømessig tilfredsstillende. Dog må tiltak vurderes i avgrensede områder. Selv om Delområdet 3 er tolket til å være et mulig akkumulasjons- eller sedimentasjonsområde (ut fra korngrader), tyder resultatene på at sedimentasjonen forekommer i svært begrenset grad (vedlegg C)..6 Delområde 4 Nygården Malvik båthavn Det ble foreslått å samle inn totalt 7 sedimentprøver og 2 kjerneprøver innenfor det ca. 132 daa store arealet som utgjør Delområde 4 (Figur 3). Antallet prøver ble ansett å være tilstrekkelig for å beskrive Delområdet, og resultatene kunne naturlig ses i sammenheng med nærliggende gamle prøvestasjoner og prøver i de tilgrensende Delområde 2 og 3. Prøvetakningspunkter er vist i Figur 44 foran. Følgende sedimentprøver ble samlet inn for analyser Tabell 28.

65 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 6 Tabell 28. Bakgrunnsdata for sedimentprøver og kildeprøver fra Hommelvikbukta i Delområde 4 Nygården- Malvik båthavn, Malvik kommune 213. Prøve ID Omr Lokalitet Mengde Kommentar HM-HOB-S-1 A B 3 Hommelvikbukta (sentralt) 2 x 2 g Grabb HM-HOB-S-3 A B 3 Hommelvikbukta (sentralt) 2 x 2 g Grabb HM-HOB-S-4 A B 3 Hommelvikbukta (sentralt) 2 x 2 g Grabb HM-HOB-S- A B 3 Hommelvikbukta (sentralt) 2 x 2 g Grabb HM-HOB-S-6 A B 3 Hommelvikbukta (sentralt) 2 x 2 g Grabb HM-HOB-S-8 A B 3 Hommelvikbukta (sentralt) 2 x 2 g Grabb HM-HOB-S-9 A B 3 Hommelvikbukta (sentralt) 2 x 2 g Grabb HM-HOB-C-7 A B 3 Hommelvikbukta (sentralt) L = 3 cm Corer HM-HOB-C-8 A B C 3 Hommelvikbukta (sentralt) L = 3 cm Corer Kildeprøve 2 A 3 Malvik båthavn SØ 1 x g Spade Kildeprøve 3 A 3 Strandsonen ved båthallen 1 x g Spade Sandfang 7a A B 3 Ved båthallen 1 x g Spade Sandfang 7b A 3 Ved båthallen 2 x 1 liter Vannhenter Prøve ID Parametere HM-HOB-S-1 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn HM-HOB-S-3 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 NPD THC BTEX TBT TOC Korn HM-HOB-S-4 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn HM-HOB-S- A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn HM-HOB-S-6 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 NPD THC BTEX TBT TOC Korn HM-HOB-S-8 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn HM-HOB-S-9 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn Kildeprøve 2 A PAH16 - NPD - BTEX Kildeprøve 3 A PAH16 - NPD - BTEX Sandfang 7a A+B As Hg 6Me PAH16 PCB7 NPD THC BTEX TBT - - Sandfang 7b A PAH16 NPD THC BTEX - - HM-HOB-C-7 Visuell beskrivelse Skjærfasthet utgår Vurdering korn Ingen analyser HM-HOB-C-8 Visuell beskrivelse Skjærfasthet utgår Vurdering korn Ingen analyser.6.1 Kornfordeling, TS og TOC Sedimentkvaliteter for Delområde 4 er sammenstilt i Tabell 29. Det kan ses av tabellen at prøvene også her er middels grove og domineres av medium til grove siltfraksjoner med fin sand. De fineste sedimentene befinner seg i inne i Malvik båthavn HM-HOB-S-6 (Figur 44). Høyeste innhold av organisk materiale finner vi på stasjon HM-HOB-S-4 (2,9 %). Se for øvrig Vedlegg B og C. Tabell 29. Sedimentkvaliteter i Delområde 4 Nygården-Malvik båthavn, Malvik kommune 213. Forenklet kornfordeling (%), tørrstoff (%) og total organisk karbon (%). Obs! Fraksjon 2-2 µm er satt til %. Større og mindre fraksjoner er kun informative. Prøve ID <2, µm 2-63 µm 63-2 µm >2 µm % Leire % Silt % Sand % Grus TS % TOC % HM-HOB-S ,9 HM-HOB-S ,8 HM-HOB-S ,9 HM-HOB-S ,3 HM-HOB-S ,8 HM-HOB-S ,7 HM-HOB-S ,.6.2 PAH, KPAH og NPD Sedimentenes innhold av polysykliske aromater i Delområde 4, er gitt i Tabell 3 nedenfor. Det ble plassert 4 prøver i området fra ytre del av moloen og nordover langs Nygården. Alle prøvene inneholdt konsentrasjon av PAH16 tilsvarende TKL 4 og TKL. De fleste enkeltforbindelser lå også i disse tilstandsklassene TKL 4 og TKL. PAH16- konsentrasjonene i to slamprøver fra sandfanget (prøve 7a og b), tilsvarte hhv. TKL og 3.

66 66 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Tabell 3 Analyseresultater for 16 PAH-forbindelser, sum PAH16, sum KPAH og sum NPD (alle i µg/kg t.v.) i 7 sedimentprøver og 4 kildeprøver fra Delområde 4- Nygården-Malvik båthavn, Malvik kommune 213. Resultatene er fargekodet etter Miljødirektoratets veileder [22] [3]. Prøve ID Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry HM-HOB-S HM-HOB-S-3 33 < 3, HM-HOB-S HM-HOB-S HM-HOB-S HM-HOB-S-8 < < HM-HOB-S-9 12 < < Kildeprøve < Kildeprøve 3 < 3, Sandfang 7a Sandfang 7b < Prøve ID BbF BkF BaP BahA BghiP Ind PAH16 KPAH NPD PAH+ NPD HM-HOB-S HM-HOB-S HM-HOB-S HM-HOB-S HM-HOB-S HM-HOB-S < < HM-HOB-S Kildeprøve Kildeprøve Sandfang 7a Sandfang 7b Sammensetningen var svært ulik i de to slamprøvene, noe som foreløpig lar seg vanskelig forklare. Sandfanget samler dog opp dreneringen fra sanert område med restforurensninger på Nygården, og ledes til sjø i strandsonen ved Båthallen. Forholdet kan derfor ha sammenheng med at de forurensede massene med kvalitet opptil TKL4+, er blandet sammen fra ulike deler av tiltaksområdet. Se også Vedlegg D..6.3 Metaller, As og TBT Sedimentene i dette området inneholder ikke metaller og arsen i konsentrasjoner vesentlig over bakgrunnsnivåer. To prøver, som henholdsvis ligger rett utenfor spissen av dagens molo og inne i selve Malvik båthavn, inneholdt moderate mengder TBT (Tabell 31). Tabell 31. Analyseresultater for 9 ulike metaller/metalloid (mg/kg) og TBT (µg/kg) i 7 sedimentprøver fra Delområde 4 - Nygården-Malvik båthavn, Malvik kommune 213. Resultatene er farge-kodet etter Miljødirektoratets veileder [22] [3]. Prøve ID As Cd Pb Cu Hg Cr Ni Zn Co TBT HM-HOB-S-1 3 <, <, <2 HM-HOB-S-3 4, 1 27 <, ,7 HM-HOB-S-4 3 <,1 1 3 <, <2 HM-HOB-S- 3 <, <, <2 HM-HOB-S-6 <, <, HM-HOB-S-8 4 <,1 16 <, <2 HM-HOB-S-9 6 <, , ,9.6.4 Oljehydrokarboner Det ble påvist mindre mengder tyngre aromatiske oljekomponenter i prøve HM-HOB-S-3, som ligger rett ved småbåthavna (Tabell 32). Forekomsten lå i intervallet C 16 -C 21 og kan trolig skyldes søl i forbindelse med drivstoffpåfylling (diesel?) i havneområdet.

67 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 67 Tabell 32. Prøve ID HM-HOB-S-3 Analyseresultater for aromatiske hydrokarboner (mg/kg) i en sedimentprøve HM-HOB- S-3 fra Delområde 4 - Nygården-Malvik båthavn, Malvik kommune, 213. Aromater >C-C12 >C12-C16 >C16-C21 >C21-C36 >C-C36 TPH < < 11 < Miljøgifter i blåskjell Blåskjellundersøkelsen er et eget delprosjekt som rapporteres separat [29]. Undersøkelsen viste at 3 av prøvene, som ble samlet inn nær Nygården, inneholder forhøyede konsentrasjoner av PAH-forbindelser. En av prøvene var sterkt forurenset med KPAH tilsvarende TKL. Eksponeringen kan trolig forklares gjennom utlekking av PAH fra et påvist kildeområde ved Nygården i tillegg til mulig generelle tilførsler fra sedimentene i andre deler av resipienten. Forekomstene av PAH og TBT antyder derfor at miljøgifter er i omløp, og at akkumulasjonen i blåskjellpopulasjonen kun stedvis er i konflikt med normverdiene. Det synes likevel klart at det foreligger et tilstrekkelig grunnlag for å opprettholde kostholds råd i forhold til konsum av blåskjell lokalt..7 Delområde Hommelvikbukta (ytre) Det ble foreslått å ta 7 sedimentprøver innenfor det ca. 167 daa store arealet som utgjør Delområde (Figur 3). Omtrent hele arealet ligger dypere enn 2 m. Prøvetakningspunkter er vist i Figur 4. Følgende sedimentprøver ble samlet inn for analyser Tabell 33. Tabell 33. Bakgrunnsdata for sedimentprøver fra Hommelvikbukta (ytre) i Delområde Hommelvikbukta (ytre), Malvik kommune 213. Prøve ID Omr. Lokalitet Mengde Kommentar HM-YHO-S-1 A B Hommelvikbukta (ytre) 2 x 2 g Grabb HM-YHO-S-2 A B Hommelvikbukta (ytre) 2 x 2 g Grabb HM-YHO-S-3 A B Hommelvikbukta (ytre) 2 x 2 g Grabb HM-YHO-S-4 A B Hommelvikbukta (ytre) 2 x 2 g Grabb HM-YHO-S- A B Hommelvikbukta (ytre) 2 x 2 g Grabb HM-YHO-S-6 A B Hommelvikbukta (ytre) 2 x 2 g Grabb HM-YHO-S-7 A B Hommelvikbukta (ytre) 2 x 2 g Grabb Prøve ID Parametere HM-YHO-S-1 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn HM-YHO-S-2 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn HM-YHO-S-3 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn HM-YHO-S-4 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn HM-YHO-S- A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn HM-YHO-S-6 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn HM-YHO-S-7 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn.7.1 Kornfordeling, TS og TOC Sedimentkvaliteter for delområde er sammenstilt i Tabell 34. Sedimentene består i hovedsak av silt og sand. Se for øvrig Vedlegg B og C.

68 68 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Tabell 34. Sedimentkvaliteter i delområde Ytre Hommelvikbukta, Malvik kommune 213. Forenklet kornfordeling, tørrstoff og total organisk karbon (alle i %). Obs! Fraksjon 2-2 µm er satt til %, større og mindre fraksjoner er kun informative. Prøve ID <2, µm 2-63 µm 63-2 µm >2 µm % Leire % Silt % Sand % Grus TS % TOC % HM-YHO-S , HM-YHO-S ,8 HM-YHO-S ,6 HM-YHO-S ,8 HM-YHO-S , HM-YHO-S ,6 HM-YHO-S ,9 HM-YHO-S4 HM-YHO-S1 HM-YHO-S3 HM-YHO-S HM-YHO-S6 HM-YHO-S2 HM-YHO-S7 Figur 4. Prøvetakningspunkter i sedimentene i Delområde Hommelvikbukta (ytre), Malvik kommune..7.2 PAH og NPD Sedimentenes innhold av polysykliske aromater i Delområde er gitt i Tabell 3 nedenfor. Det ble påvist konsentrasjoner av enkeltforbindelser av PAH tilsvarende TKL 3 og 4, samt en prøve med PAH-16 i TKL3. Se også Vedlegg D.

69 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 69 Tabell 3. Analyseresultater for 16 ulike PAH-forbindelser, sum PAH16, sum KPAH og sum NPD (alle i µg/kg t.v.) i 7 sedimentprøver i delområde - Ytre Hommelvikbukta, Malvik kommune 213. Resultatene er fargekodet etter Miljødirektoratets veileder [22] [3]. Prøvemerking Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry HM-YHO-S-1 16 < < HM-YHO-S-2 27 < < HM-YHO-S-3 22 < HM-YHO-S-4 < < < HM-YHO-S- < < < < HM-YHO-S-6 < < HM-YHO-S-7 28 < < Prøvemerking BbF BkF BaP BahA BghiP Ind PAH-16 KPAH NPD PAH+NPD HM-YHO-S < HM-YHO-S HM-YHO-S HM-YHO-S HM-YHO-S HM-YHO-S < HM-YHO-S Metaller, As og TBT Sedimentenes innhold av TBT, As, og 8 utvalgte metaller er vist i Tabell 37 nedenfor. Ingen av konsentrasjonene overskrider de gitte tilstandsklassene. Tabell 36. Analyseresultater for 9 ulike metaller/metalloid (mg/kg t.v.) og TBT (µg/kg t.v.) i 7 sedimentprøver i delområde - Ytre Hommelvikbukta, Malvik kommune 213. Prøve ID As Cd Pb Cu Hg Cr Ni Zn Co TBT HM-YHO-S-1 1 <,1 12 <, <,2 HM-YHO-S-2 2, 19 2 <, <,2 HM-YHO-S-3 2 <, <, <,2 HM-YHO-S-4 4 <, <, <,2 HM-YHO-S- 1 <, <, <,2 HM-YHO-S-6 2 <,1 1 2 <, <,2 HM-YHO-S-7 2 <, <, <,2 Oppsummert så kan de ytre deler av Hommelvikbukta betraktes som tilfredsstillende uforurenset sett opp mot kvalitetskriteriene og miljømålene, til tross for noen spredte enkeltforekomster av PAH og PAH-forbindelser over TKL 2. Opphavet til PAH her synes snarere å være relatert til en forbrenningsrelatert bakgrunnskilde enn kreosot fra Nygården, eventuelt forbrent kreosot fra Nygården. Den samme kilden ses også i sedimentene i Delområdet 6 (se nedenfor) og stedvis i de indre deler av Hommelvikbukta. Dette forhold kan ha sammenheng med avrenning fra tette flater, vei og transport til fjorden via overvann og mindre vassdrag. Spredningen skjer mest sannsynlig via ferskt overflatevann og innadgående strøm..8 Delområde 6 Smiskaret - Stavsodden Det ble foreslått å ta sedimentprøver innenfor ca. 193 daa store arealet som utgjør Delområde (Figur 3), omtrent hele arealet ligger grunnere enn 2 m. Prøvetakningspunkter er vist i Figur 46. Følgende sedimentprøver ble samlet inn for analyser Tabell 37.

70 7 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Tabell 37. Bakgrunnsdata for sedimentprøver fra Delområde 6 Smiskaret Stavsodden, Malvik kommune 213. Prøve ID Omr. Lokalitet Mengde Kommentar HM-SMI-S-1 A B 6 Smiskaret - Stavsodden 2 x 2 g Grabb HM-SMI-S-2 A B 6 Smiskaret - Stavsodden 2 x 2 g Grabb HM-SMI-S-3 A B 6 Smiskaret - Stavsodden 2 x 2 g Grabb HM-SMI-S-4 A B 6 Smiskaret - Stavsodden 2 x 2 g Grabb HM-SMI-S- A B 6 Smiskaret - Stavsodden 2 x 2 g Grabb Prøve ID Parametere HM-SMI-S-1 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn HM-SMI-S-2 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn HM-SMI-S-3 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn HM-SMI-S-4 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn HM-SMI-S- A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn HM-SMI-2 HM-SMI-4 HM-SMI-3 HM-SMI-1 HM-SMI- Figur 46. Prøvetakningspunkter i sedimentene i Delområde 6 Smiskaret - Stavsodden, Malvik kommune..8.1 Kornfordeling, TS og TOC Sedimentkvaliteter for Delområde 6 er sammenstilt i Tabell 38. Det kan ses av tabellen at prøvene domineres av sand- og silt fraksjoner. Innholdet av 1-3 % av leirfraksjonen tyder på at det er lite finmateriale som sedimenterer innenfor Delområdet. Dette understøttes også delvis av de lave % -andelene TOC i sedimentene, som ligger mellom,2-,3 %. Det foregår trolig en utstrakt erosjon ved Smiskaret Stavsodden-, som følge av inngående strøm og store tidevannsforskjeller, slik at miljøgifter som måtte være i omløp i begrenset grad akkumuleres her. Se for øvrig Vedlegg B og C.

71 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 71 Tabell 38. Sedimentkvaliteter i delområde 6 Smiskaret - Stavsodden, Malvik kommune 213. Forenklet kornfordeling, tørrstoff og total organisk karbon (alle i %). Obs! Fraksjon 2-2 µm er satt til %. Større og mindre fraksjoner er kun informative. Prøve ID <2, µm 2-63 µm 63-2 µm >2 µm % Leire % Silt % Sand % Grus TS % TOC % HM-SMI-S ,2 HM-SMI-S ,3 HM-SMI-S ,3 HM-SMI-S ,3 HM-SMI-S ,2.8.2 PAH og NPD Sedimentenes innhold av polysykliske aromater i Delområde 6, er gitt i Tabell 39 nedenfor. Alle konsentrasjonene for PAH-16 er lave, under TKL 1. Se også Vedlegg D. Tabell 39. Analyseresultater for 16 ulike PAH-forbindelser, sum PAH16, sum KPAH og sum NPD (alle i µg/kg t.v.)i 7 sedimentprøver i Delområde Smiskaret Stavsodden, Malvik kommune 213. Resultatene er fargekodet etter Miljødirektoratets veileder [22] [3]. Prøve ID Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry HM-SMI-S-1 < <, < <, HM-SMI-S-2 < <, < <, 9 < 9 9 < HM-SMI-S-3 < <, < <, 9 < 9 < < HM-SMI-S-4 < <, < <, < < < < < < HM-SMI-S- < <, < <, < < < < < < Prøvemerking BbF BkF BaP BahA BghiP Ind PAH-16 KPAH NPD PAH+NPD HM-SMI-S < , HM-SMI-S-2 < < < < < 37, 9 14 HM-SMI-S-3 < < < < < < 23, 9 9 HM-SMI-S-4 < < < < < <, HM-SMI-S- < < < < < <,.8.3 Metaller, As og TBT Sedimentenes innhold av TBT, As, og 8 utvalgte metaller er vist i Tabell 4 nedenfor. Ingen av konsentrasjonene overskrider de gitte tilstandsklassene. Tabell 4. Analyseresultater for 9 ulike metaller/metalloid (mg/kg t.v.) og TBT (µg/kg t.v.) i sedimentprøver i Delområde 6 - Smiskaret - Stavsodden, Malvik kommune 213. Prøve ID As Cd Pb Cu Hg Cr Ni Zn Co TBT HM-SMI-S-1 2 <,1 7 <, <8* HM-SMI-S-2 3 <,1 9 <, <8* HM-SMI-S-3 1 <,1 6 <, <8* HM-SMI-S-4 1 <,1 < 4 <, <8* HM-SMI-S- 1 <,1 < 2 <, <8* * LOD ligger over grensen for TBT TKL 2/3. Sedimentene i Delområde 6 er gjennomgående svært grove og antyder at det foregår svært lite akkumulasjon av organisk materiale (TOC) og miljøgifter her. Dette understøttes av de kvantitative dataene i undersøkelsen. Dog ble det funnet spor av PAH i 3 av prøvene som ved en kvalitativ vurdering i kildeevalueringen, synes å ha en viss betydning. Det kjemiske fingeravtrykket viser forbrenningsrelatert PAH finnes som nevnt igjen i sedimentene i det meste av Hommelvikbuktas ytre del og stedvis lenger inn i området. Likheten med avrenningen fra området på Grønberg er påfallende og antyder at trafikkrelatert overvann kan være et mulig opphav.

72 72 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN.9 Delområde 7 - Djupvasskaia Undersøkelser av miljøgifter i sedimentene utenfor Djupvasskaia, er rapportert i separate rapporter på oppdrag av tiltakshaverne [11] [12]. Det er imidlertid avklart at disse undersøkelsene vil være en naturlig del av eller bidrag til det pågående prosjekt P4824, slik at de viktigste resultatene er inkludert her. Prøvetakningspunkter er vist i Figur 47 og sedimentprøvene som ble samlet inn for analyser er vist i Tabell 41. Tabell 41. Bakgrunnsdata for sedimentprøver, slam og vannprøver fra Delområde 7 Djupvasskaia, Malvik kommune 213. Prøve ID Omr. Lokalitet Mengde Kommentar Metallco 1 A 7 Djupvasskaia 1 x 2 g Grabb Metallco 2 A 7 Djupvasskaia 1 x 2 g Grabb Metallco 3 A 7 Djupvasskaia 1 x 2 g Grabb Metallco 4 A 7 Djupvasskaia 1 x 2 g Grabb Metallco A 7 Djupvasskaia 1 x 2 g Grabb Stena 1 A 7 Djupvasskaia 1 x 2 g Grabb Stena 2 A 7 Djupvasskaia 1 x 2 g Grabb Stena 3 A 7 Djupvasskaia 1 x 2 g Grabb Stena 4 A 7 Djupvasskaia 1 x 2 g Grabb Stena A 7 Djupvasskaia 1 x 2 g Grabb Sandfang 1 A 7 Grønneberg 1 x g Spade Sandfang * A 7 Djupvasskaia 4 x 2 ml Vannhenter Sandfang 6** A 7 Djupvasskaia 4 x 2 ml Vannhenter Prøve ID Parametere Metallco 1 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn Metallco 2 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn Metallco 3 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn Metallco 4 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 TBT TOC Korn Metallco A As Hg 6Me PAH16 PCB7 NPD THC BTEX TBT TOC Korn Stena 1 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 THC TBT TOC Korn Stena 2 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 THC TBT TOC Korn Stena 3 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 THC TBT TOC Korn Stena 4 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 THC TBT TOC Korn Stena A As Hg 6Me PAH16 PCB7 THC TBT TOC Korn Sandfang 1 A As Hg 6Me PAH16 PCB7 Sandfang * A PAH16 NPD THC BTEX Sandfang 6** A PAH16 NPD THC BTEX * Vannprøver fra Metallco AS og ** vannprøve fra Stea Recycling AS. Figur 47. Prøvetakningspunkter i sedimentene i Delområde 7 Djupvasskaia, Malvik kommune 213. Blå pil i figuren representerer mulige spredningsvei fra kum på landområdet.

73 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Kornfordeling, TS og TOC Sedimentene i undersøkelsesområdet var gjennomgående forholdsvis grove i de grunneste delene (sandinnhold på ca. 3-6 %) og mer finkornige på vanndyp 19-2 m med et relativt lavt innhold av organisk materiale. En oversikt over innhold av tørrstoff (TS), organisk materiale (TOC) og kornfordeling er vist i Tabell 42. Se også Vedlegg B og C. Tabell 42. Sedimentkvaliteter i delområde 7 Djupvasskaia, Malvik kommune 213. Forenklet kornfordeling, tørrstoff og total organisk karbon (alle i %). Obs! Fraksjon 2-2 µm er satt til %. Større og mindre fraksjoner er kun informative. Prøve ID <2, µm 2-63 µm 63-2 µm >2 µm % Leire % Silt % Sand % Grus TS % TOC % Metallco ,1 Metallco ,8 Metallco , Metallco ,3 Metallco ,1 Stena Stena Stena Stena Stena PAH og NPD Det ble påvist konsentrasjoner av PAH-16 i alle sedimentprøvene hvorav prøve Metallco 2, Stena 2, Stena 3 og Stena 4 er markert forurenset, tilsvarende TKL 4 (Tabell 43). De mest markerte enkeltforekomstene er nivåene av fenantren, fluoranten, benzo(a)antracen og krysen tilsvarende TKL i prøve Metallco 2. Den høyeste enkeltverdi for PAH16 var på 17.9 μg/kg t.v. og det ble ikke målt NPD i denne prøven. Sammensetningen av de ulike PAHforbindelsene i prøvematerialet tyder på at sedimentene inneholder varierende mengder kreosot-relatert PAH, men at de også påvirkes av en distinkt forbrenningsrelatert kilde. Dette er spesielt tydelig i prøven Stena 1 (jfr. kapittel 7). Se også Vedlegg D. I Sandfang 6 på Stena sinn eiendom, ble det påvist konsentrasjoner av PAH16 i vannprøven tilsvarende TKL. Tabell 43. Analyseresultater for 16 PAH-forbindelser, sum PAH-16, sum KPAH, og sum NPD (alle resultater oppgitt i hhv. µg/kg t.v. og µg/l) i sedimentprøver i Delområde 7 Djupvasskaia, Malvik kommune 213. Resultatene er fargekodet etter Miljødirektoratets veileder [22] [3]. Prøvemerking Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry Metallco 1 < <2 < < Metallco 2 19 < Metallco 3 92 < Metallco 4 < <2 < < Metallco < < Stena Stena Stena Stena Stena Sandfang 1 < <, < <, 17 < Sandfang * <, <,,12,37,11,29,26,173,84,117 Sandfang 6* 1,7 2,14,66 3,4,26,248 3,44 2,89 1,2 2,19 Prøvemerking BbF BkF BaP BahA BghiP Ind PAH16 KPAH NPD PAH+NPD Metallco 1 < < 2 < i.a 921 Metallco i.a 179 Metallco i.a 47 Metallco 4 8 < 77 < i.a 129 Metallco 74 < 94 < Stena 1 12 i.a , Stena 2 33 i.a , Stena 3 87 i.a , Stena 4 2 i.a. 13 2, Stena 96 i.a. 7 24, Sandfang < Sandfang *,96,,129,22,8,7 2,18 1,98,68 4,748 Sandfang 6*,311,141,492,13,61,71 24,62 4,84,238 29,88

74 74 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN.9.3 Metaller, As og TBT Resultatene viser at sedimentene inneholder til dels høye konsentrasjoner for flere av de undersøkte metallene og metallorganiske forbindelser, som er vist i Tabell 44. Analyseresultatene viser at samtlige prøver, med unntak av prøve Metallco 1, er sterkt forurenset av TBT, alle tilsvarende TKL. Prøvene inneholder også konsentrasjoner av de øvrige tinnorganiske forbindelsene TPT og nedbrytningsprodukter MBT, DBT. Størrelsesforholdet mellom MBT<DBT<TBT, viser at det skjer en liten til moderat grad av nedbrytning av TBT i sedimentene utenfor Djupvasskaia. Kilden til TBT er entydig og forurensningene stammer fra skipsmaling (anti-fouling), både historisk og sannsynligvis helt frem til i dag. Det mest markerte forekomsten av enkeltmetallet er nivået av kobber (Cu) om ligger i TKL 4 eller høyere i 6 av prøvene, hvor Cu i konsentrasjonene i prøve Metallco 2 og Stena 2, tilsvarer TKL (meget sterkt forurenset). Det ble i tillegg påvist Pb Hg, Ni, og Zn i TKL 4 eller høyere i prøvematerialet. Konsentrasjonen av bly (Pb) i Metallco 3 og kvikksølv (Hg) i Stena 2 tilsvarer TKL Den mest forurensede prøven i undersøkelsen vurdert ut fra metaller, er prøve Metallco 2, hvorav 4 av metallene overskrider TKL 3 (Pb, Cu, Ni, Zn). Konsentrasjonene av tungmetaller i sedimentene utenfor Djupvasskaia har en sammensetning som tyder på forurensing fra bruk av ulike typer bunnstoff, noe som mest sannsynlig stammer fra tidligere tiders skipsverfts-virksomhet. Det er dog et faktum at det håndteres skrapmetaller på landarealene (fragmentering, demontering, lagring, omlasting, mm.), samt at enkelte historiske hendelser, kan ha gitt et betydelig bidrag til situasjonen vi ser i dag. Forholdet diskuteres noe nærmere i kapittel 7.1. Tabell 44. Analyseresultater for 9 ulike metaller/metalloid (mg/kg t.v.) og TBT (µg/kg t.v.) i sediment-prøver fra Delområde 7- Djupvasskaia, Malvik kommune 213. Prøve ID As Cd Pb Cu Hg Cr Ni Zn TBT Metallco 1 8,7 <, <, Metallco 2 26, <, Metallco 3 16, , Metallco 4 9,2 < < Metallco 9,4 <. 28 6, Stena 1 9,6, , Stena 2 37, , Stena 3 7,1, , Stena 4 13, , Stena 6,8,6 2 33, PCB Det ble påvist konsentrasjoner av sum PCB-7 i totalt av de prøvene ved Djupvasskaia (Tabell 4). Prøven Metallco 2 var sterkt forurenset tilsvarende TKL 4, med en konsentrasjon på 716 μg/kg t.v. Konsentrasjonene av sum PCB-7 i øvrige prøver viste, Metallco 3 tilsvarende TKL 3, mens det var kun spor i de to siste. PCB7-konsentrasjonen i prøven Stena 4 tilsvarte også TKL 3 og moderat forurenset. PCB-profilene i de 3 mest forurensede prøvene utenfor Metallco, likner den tyske kommersielle PCB-blandingen Clophen A6 i Metallco 2 og innblanding av ClophenA i Metallco 3 og. Disse kommersielle PCB blandingene ble ofte tidligere benyttet i produkter, som blant annet transformatorolje, elektriske generatorer og i flere typer skipsmaling [38].

75 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 7 Tabell 4. Analyseresultater for 7 PCB-kongener (µg/kg t.v.) og sum PCB7 (µg/kg t.v.) i sedimentprøver i delområde Djupvasskaia, Malvik kommune 213. Prøve ID PCB 28 PCB 2 PCB 1 PCB 118 PCB 138 PCB 13 PCB 18 PCB 7 Metallco 1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 <1 Metallco 2 < Metallco 3 <1 3,1,8 3,1,2 6,1 4,6 27,9 Metallco 4 <1 <1 <1 <1 <1 1 <1 1 Metallco <1 <1 1,4 <1 1,4 1,9 1,7 Stena 1 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 Stena 2 <3 <3 <3 <3 <3 <3 <3 Stena 3 < <3 <3 <3 <3 <3 <3 Stena 4 1, 3,3 4,3 3,6 4,8 7,4 1, 26,4 Stena <3 <3 <3 <3 <3 <3 <4 Utover dette ble det kun funnet spor av PCB i én enkelt prøve i Hommelvikbukta (HM-HOB- S-14), som hadde en konsentrasjon 11 μg/kg t.v. (Tabell 26). Dermed fremstår sedimentene ved Djupvasskaia som en potensiell "hot spot" for PCB. Forholdet diskuteres noe nærmere i kapittel THC og BTEX Det ble funnet noe sum THC (alifatiske fraksjoner) i sedimentene utenfor Stena Recycling AS [11], men tilsvarende ble ikke analysert utenfor Metallco AS [12]. Det ble derimot ikke påvist BTEX i prøvene. Høyeste påviste konsentrasjon var i prøve Stena 2 med mg/kg. t.v. (Tabell 46). Dette tilsvarer kun et nivå innenfor øvre grense for TKL3 på mg/kg t.v., med referanse til den tentative klassifiseringen som benyttes [23]. Resterende prøver lå mellom mg/kg t.v. og anses derfor ikke å være i særlig konflikt med målene for resipienten. I sandfang 6 ble det påvist overskridelse av utslippstillatelsen fra anlegget ( mg/l). Tabell 46. Analyseresultater for alifatiske/aromatiske hydrokarboner i sedimenter (mg/kg) og vann fra sandfang (mg/l) i fra Delområde 7 - Djupvasskaia, Malvik kommune, 213. Alifater Prøve ID C-C8 C8-C C-C12 C12-C16 C16-C21 C21-C36 C12-C3 C-C3 C-C36 Stena 1 <2, <2, < i.q. i.q. i.q Stena 2 9,3 <2, i.q. i.q. i.q. 3 3 Stena 3 <2, <2, < i.q. i.q. i.q Stena 4 <2, <2, < i.q. i.q. i.q Stena <2, <2, < i.q. i.q. i.q Sandfang 6 <, <, 3,4 11, 1, 48, i.q. i.q. 77,4 Sandfang <, <,,12,28,41 1,4 i.q. i.q. 2,21 Prøve ID C-C12 C12-C16 Aromater C16-C21 C21-C36 C-C36 TPH Stena 1 i.q. i.q. i.q. i.q. i.q. 8 Stena 2 i.q. i.q. i.q. i.q. i.q. 3 Stena 3 i.q. i.q. i.q. i.q. i.q. 46 Ikke kvantifisert = i.q. Stena 4 i.q. i.q. i.q. i.q. i.q. 17 Stena i.q. i.q. i.q. i.q. i.q. 61 Sandfang 6,14 1, 2, ,44 93,84 Sandfang <,2,4,64,24,344 2, Vannprøvene fra Sandfang og 6 tatt på landarealet, inneholdt begge høye konsentrasjoner av oljehydrokarboner, hhv. 2, mg/l og 93,84 mg/l. Datagrunnlaget er noe ufullstendig, men det kan antas at det er en viss sammenheng mellom kilder på land (utslipp til sjø) og forekomster i sedimentene i nærområdet. Det anses som viktig at utslippstillatelsene overholdes for at ikke situasjonen skal forverres.. Referansemateriale Referansematerialet ble analysert sammen med de øvrige sedimentprøvene i undersøkelsen, vist i Tabell 47 og Tabell 48. Sammenstilling av utvalgte organiske analyse av

76 Variable n Minimum 1st-Qrt Median Gj. snitt 3rd-Qrt Maksimum SD 2SD Mean n=3 ID 32 ID 33 ID 619 Kommentar 76 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN referansemateriale fra NGU. Referansematerialet var levert av NGU og stammer fra sedimentmateriale fra Nidelven som inngikk i et kildekartleggingsprosjekt i Trondheim havn [39]. Det ble analysert på det samme utvalg metaller og organiske forbindelser som inngikk i dette prosjektet (jfr. kapittel 4.4). Resultatene viser at analysene er i overenskomst med oppgitte konsentrasjoner i prøvematerialet og at analysene regnes som tilfredsstillende. Tabell 47. Sammenstilling av utvalgte metallanalyse av referansemateriale fra NGU. As_HNO3_ICP-AES 49,7,7,7 1,14,7 2,9,747 1,494 ICP akseptabelt <1, <1, 1, 1, For AA noe lavt As_HNO3_AA 6 1,9 2,1 2,3 2,2 2,3 2,6,23,47 (,83) (,) (LOD/2) Pb_HNO3_ICP-AES ,8 8,6 8,29 8,9,7,966 1,932 Akseptabelt,33 11 Pb_HNO3_AA 6 9,61,1,4,2,,6,373,746 innenfor målverdi Cd_HNO3_ICP-AES 49,7,7,7,3,13,24,442,884 Akseptabelt,1,1,1,1 Cd_HNO3_AA 6,11,12,13,138,1,18,271,42 innenfor målverdi Cu_HNO3_ICP-AES 49 12,8 1,1 16, ,2 3,1 3,11 6,22 21, Akseptabelt rett over målverdi Cr_HNO3_ICP-AES 49 31,7 38,2 63 8,4 7,7 9,6 2,6 41, Akseptabelt rett over > 1 st -Qrt Hg_HNO3_CVAAS 49,,39,1,662,7,321,8,16 <,1 <,1 <,1 <,1 For høy LOD Ni_HNO3_ICP-AES , ,8 29, 33,3 2,79,8 28, Akseptabelt innenfor målverdi Zn_HNO3_ICP-AES ,2 46,8 47,,8 61,9 6,79 13, Akseptabelt rett under målverdi I totalt 7 av testtilfellene var laboratoriets analyseresultat tilfredsstillende for metaller i forhold til de gjeldende referanseverdiene (fasitsvar). I de resterende to tilfellene var laboratoriets resultat akseptabelt ved å ligget rett over referanseverdiene. Tabell 48. Sammenstilling av utvalgte organiske analyse av referansemateriale fra NGU. Stoff Enhet Antall Median Aritmetrisk Resultat Min Maks mean P4824 Treff Avvik Kategori Monobutyltinn µg/kg < < < < <4 ppb OK Nei Dibutyltinn µg/kg < < < < <8 ppb OK Ja Over LOD Tributyltinn µg/kg < < < < <2 ppb Ok Nei Monophenyltinn µg/kg < < < < < ppb Ok Ja Over LOD Diphenyltinn µg/kg < < < < <2 ppb OK Ja Over LOD Triphenyltin µg/kg < < < < <8 ppb OK Ja Over LOD Acenaften mg/kg 4 <,1,1 <,1,12, ppm OK Ja Svakt under Acenaftylen mg/kg 4 <,1,8 <,1,11 <, ppm OK Nei På måleverdi Antracen mg/kg 4 <,1,1 <,1,2,9 ppm OK Ja Svakt under Benzo(a)antracen mg/kg 4,2,3,1,33,12-,2 ppm OK Nei På måleverdi Benzo(a)pyren mg/kg 4,3,4,1,3,11-,42 ppm OK Nei På måleverdi Benzo(b)fluoranten mg/kg 4,4,,2,4,14-,1 ppm OK Nei På måleverdi Benzo(g,h,i)perylen mg/kg 4,2,2,1,23,-,22 ppm OK Nei På måleverdi Benzo(k)fluoranten mg/kg 4,1,,1,1,9-,26 ppm OK Nei På måleverdi Crysen mg/kg 4,3,4,1,32,1-,6 ppm OK Nei På måleverdi Dibenzo(a,h)antracen mg/kg 4 <,1,7 <,1, <,-,8 ppm OK Nei På måleverdi Fenantren mg/kg 4,1,6,1,87,8-,18 ppm OK Ja Under Fluoranten mg/kg 4,6,1,2 1,21-,6 ppm OK Nei På måleverdi Fluoren mg/kg 4 <,1,9 <,1,1 <, ppm Ok Ja Svakt under Indeno(1,2,3,cd)pyren mg/kg 4,2,3,1,21,-,2 ppm Ok Nei På måleverdi Naftalen mg/kg 4 <,1,1 <,1,27 <, ppm Ok Ja Under LOD Pyren mg/kg 4,,9,2,86,18-,63 ppm Ok Nei På måleverdi PAH16 mg/kg 4,3,6,1,6,131-,432 ppm Ok Nei På måleverdi PCB28 mg/kg 4 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 ppm Ok Nei På måleverdi PCB2 mg/kg 4 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1 ppm Ok Nei På måleverdi PCB1 mg/kg 4 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1ppm Ok Nei På måleverdi PCB118 mg/kg 4 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1ppm Ok Nei På måleverdi PCB138 mg/kg 4 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1ppm Ok Nei På måleverdi PCB13 mg/kg 4 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1ppm Ok Nei På måleverdi PCB18 mg/kg 4 <,1 <,1 <,1 <,1 <,1ppm Ok Nei På måleverdi PCB7 mg/kg 4 <,4 <,4 <,4 <,4 <,4 ppm Ok Nei På måleverdi Tørrstoff (%) 4 83,9 82,1 8,1 9,2 99,43-99,2 Ok Nei På måleverdi

77 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 77 Resultatet fra de organiske kontrollanalysene viste også tilfredsstillende presisjon, hvorav laboratoriet hadde for høy LOD på kun 4 tinnorganiske forbindelser og svake positive avvik på 4 PAH-forbindelser.

78 78 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 6 Prøvetaking i vannmassene For å få et bilde av hvor mye sedimenter og tilhørende forurensning som er i omløp i resipienten Hommelvikbukta, ble det plassert ut 2 sedimentfeller. I tillegg ble det satt ut passive prøvetakere for å samle opp akkumulerbare løste og kompleksbunnede miljøgifter i omløp i resipienten. Resultater fra denne metoden kan sammenliknes mot reelle opptak i biota, da membranene etterlikner naturlige biologiske membraner. 6.1 Sedimentfeller i sjø Det ble plassert ut 2 sedimentfeller på henholdsvis m og m vanndyp, utenfor Nygården (Delområde 4). Den geografiske plasseringen er vist i kartutsnittet Figur 48. Fellene hang ute i sjøen i 2 perioder på til sammen 8 uker. Resultater og noen beregninger er vist i Tabell 49. Figur 48. Plassering av sedimentfeller i Delområde 4, Hommelvikbukta, Malvik kommune 213. Grønn = Rigg 1 i sør og rød = rigg 2 i nord. Det ble fanget omkring 3 mm partikulært materiale og målt betydelige konsentrasjoner av både sum BTEX og PAH16 i fellematerialet. Sum BTEX-konsentrasjonene lå mellom 67-8 μg/kg t.v. og sum PAH16 mellom μg/kg t.v. noe som tilsvarer hhv. TKL2 og TKL3. Det er gjort en nærmere vurdering av opphavet til dette materialet i kapittel 7...

79 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 79 Resultatene indikerer at mye lette og flyktige forbindelser (relatert til løsemidler, drivstoff, kreosot, mm) er i omløp i resipienten. Noe av dette binder seg til fine suspenderte materialer og sedimenterer. At det blant annet ble kvantifisert benzen i begge fellene, tyder på at det er en eller flere aktive diffuse kilder i nærområdet. En nærmere lokalisering av denne/disse lot seg ikke gjøre, men bør følges opp i det videre tiltaksarbeidet. Ut fra sedimentasjonsestimatet og målte konsentrasjoner, kan det beregnes potensielle årlig tilførsler av BTEX og PAH16 over gitte arealer, for eksempel pr m² (Tabell 49). Tabell 49. Resultater og beregninger for materialet i sedimentfeller fra sjøområdet, Delområde 4, Hommelvik, Malvik kommune 213. Sedimentering BTEX PAH16 Periode uke 1-4 uke uker år Beregnet tilførsel Enhet mm mm mm mm g/m²/år g/m²/år SF-SUS-S-1.1 1, 1,6 3, 2,1,71 1,8 SF-SUS-S-1.2 1, 1,8 2,8 18,2,6 3,76 Gj. snitt 1,2 1,7 2,9 19,18,32 2,67 Det ble estimert en gjennomsnittlig årlig tilførsel av BTEX og PAH16, på henholdsvis,32g og 2,67g pr m². Legges disse dataene fra sedimentfellene til grunn, kan det videre beregnes at så mye som 2,7 kg partikulær PAH (antatt i omløp) potensielt kan sedimentere på m² (daa) sjøbunn i Delområde 4 (Figur 3). I den fellen som hang lengst nord utenfor Nygården (Figur 48), var sedimentmaterialet generelt noe mørkere og det ble observert sorte partikler i vannfasen ved tømming (jfr. tv. og midt i Figur 49). Det er ikke avklart hva dette sorte materialet var eller hvor det kunne stamme fra, men dette kunne for eksempel likne på kullstøv, sotpartikler eller en annen form for finfordelt forbrenningsrelatert materiale (aske, slagg, el.). Mest sannsynlig stammer dette fra forbrent kreosotavfall, et forhold som diskuteres nærmere nedenfor under kapittel 7... Figur 49. Sammenlikning av farge på sedimentert materiale i de to sedimentfellene fra Delområde 4 Nygården-Malvik båthavn, Hommelvikbukta, Malvik kommune 213.

80 8 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Dette kan også settes i sammenheng med resultatene fra blåskjellundersøkelsen i dette prosjektet. På de 2 prøvelokalitetene nærmest Nygården (st. 2 og 3) tydet PAHsammensetningen på at populasjonene akkumulerte både kreosotrelatert PAH og forbrenningsrelatert PAH i dette området [3]. 6.2 Passive prøvetakere For å belyse forholdene omkring mulige forekomster av forurensninger i vannsøylen, ble det besluttet å plassere ut passive prøvetakere (DGT og SPMD). Metodene (nærmere beskrevet over og i rapport A [32]) gjør det mulig å konkretisere mengden miljøgifter og metaller som er i omløp, biologisk tilgjengelig, løst i vannmassene. Det ble gjennomført prøvetakning ved hjelp av passive prøvetakere i sjø, i 2 perioder av 4 uker. Plasseringen av riggen med passive prøvetaker, var på samme sted som sedimentfelle SF-SUS- 1.1, nær Malvik båthavn (Figur 48). Under innhenting av prøvetakeren etter første periode (uke 1-4), røk festet til prøvebeholdere som inneholder SPMD - membranene, slik at disse ligger igjen på sjøbunnen. Det ble imidlertid hengt ut nye for en ny 4 ukers periode. Resultatet for DGTene fra 1.periode og resultatene fra DGTene og SPMDene fra 2. periode som ble innhentet og analysert, er vist i Tabell nedenfor. Det må poengteres at de passive prøvetakerne kun tar til seg løste forbindelser og ikke stoffer som er partikkelbundet. Resultatene viser at konsentrasjonen av Pb og Zn fra den 1.perioden i DGT-ene tilsvarer TKL 2 i henhold til grenseverdier for kystvann foreslått i en ny veileder (EQS-verdier) [3]. I 2. prøvetakningsperiode ble det påvist Hg tilsvarende TKL 2. De øvrige metallene som ble kvantifisert er innenfor TKL 1 (Tabell ). I sedimentundersøkelse ble det stort sett påvist lave til svært moderate konsentrasjoner for metaller i alle delområder. Unntaket var sedimentene utenfor Djupvasskaia, hvor det ble påvist motsvarende høye konsentrasjoner av blant annet Pb og Zn (Tabell 44) [11] [12]. Ut fra risikovurderingene, med hensyn til spredning fra sedimentene ved propelloppvirvling, kan forhøyede nivåer av Pb og Zn i vannmassene, mulig settes i sammenheng med spredning fra Djupvasskaia. Det ble ikke påvist PCB i SPMD-membranen fra 2.periode. Resultatene for PAH16 er også generelt lave og ingen av de målte konsentrasjonene av PAH overskrider AA-EQS TKL 2. Lave konsentrasjoner av de undersøkte forbindelsene skyldes trolig at størstedelen av stoffene er kjemisk bundet i partikulært materiale i vannmassene, og derfor ikke tas opp i membranene i like stor grad. Dog er nivåene godt over konsentrasjoner som regnes som naturlig bakgrunn i vannmasser. Konsentrasjonene av PAH16 i vannmassene er også lavere enn det som er målt ved utløpet til Homla [32]. I tillegg ble det påvist moderate mengder oljeforbindelser (alifater) i vannmassene. Dette skyldes i hovedsak søl fra påfylling av olje i småbåthavna.

81 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 81 Tabell. Analyseresultater for 9 ulike metaller/metalloid (gitt i µg/l), PCB (pg/l), PAH16 (ng/l) og alifatiske hydrokarboner (µg/spmd) i DGT-er og SPMD-er utplassert i Delområde 3 ved Malvik båthavn, Malvik kommune 213. Prøve ID As Cd Pb Cu Hg Cr Ni Zn Co PP-S1-1 -,14,77,1 -,3,26 2,9,12 PP-S1-2,89,9,12,278,27,,273,4,1 AA-EQS - TKL II,1-4,8,3-,21,-1,2,3-2,6,1-,,2-3,4,-8,6 1,-3,4 - Prøve ID PCB 28 PCB 2 PCB 1 PCB 118 PCB 138 PCB 13 PCB 18 PCB 7 PP-S1-2 < 1.8 < 1.4 < 1.6 < 2.2 < 1.8 < 3. < 2.9 n.d Prøve ID Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry PP-S1-2 3,6,,2,33,4,9,87,87,12,19 AA-EQS - TKL II Prøve ID BbF BkF BaP BahA BghiP Ind PAH- 16 KPAH NPD PP-S1-2,16,66,92,38,2,3 8,4, AA-EQS - TKL II , Alifater Prøve ID >C-C12 >C12-C16 >C16-C21 >C21-C36 >C-C36 TPH PP-S < 66 <

82 82 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 7 Kildeevaluering Kartleggingen av forurensning i sedimenter i Hommelvikbukta og i grunnen omkring resipienten, har foregått siden tidlig på 198-tallet. Før dette var ikke forurensning av naturmiljøet et særlig viktig tema hverken i Hommelvik eller i landet for øvrig. Lokalt kommer det til uttrykk i den detaljerte historikken omkring rutinene, driften og uhell ved kreosotverket på Nygården, gjengitt av Jentoft i sitt arbeid i 1982 [19]. Mye av de gjennomførte undersøkelsene i perioden frem til i dag, har i hovedsak dreid seg om forekomster og håndtering av kreosot (hovedsakelig i form av analyser av PAH) både på land og i det tilstøtende sjøområdet. PAH, i hovedsak fra kreosotforurensningen, ligger også til grunn for innføring av kostholdsråd og restriksjoner for sjømat (blåskjell) i Hommelvik fra 198 og 22 [2]. Kildeevalueringen vil derfor i hovedsak dreie seg om forekomster og fordeling av PAH16 og relaterte forbindelser. Stedvis er det også påvist andre prioriterte miljøgifter i resipienten, men det kan synes som om utbredelsen av høye konsentrasjoner av for eksempel utvalgte metaller, PCB og TBT er mer begrenset enn for PAH. Det vil likevel bli gjort noen relevante betraktninger om disse innledningsvis. 7.1 Forekomst og kilde til metaller Kildene til metaller i marine områder er ofte komplekst sammensatt, og forekomstene skyldes både naturlig forhold og menneskelige aktiviteter. Med en mer enn 12 år industriell aktivitet rundt Hommelvikbukta skulle en kunne forvente at det har forekommet tidvis belastning av strandsonen, vannmassene og sjøbunnen i resipienten. Det ble derimot ikke registrert noen av de 7 prioriterte tungmetallene eller metalloidet arsen (As) i høyere konsentrasjoner enn tilsvarende TKL 2 i Hommelvikbukta, utover forekomstene i Delområde 7 Djupvasskaia (Vedlegg A). Metallforekomstene i sedimentene utenfor Djupvasskaia var til gjengjeld stedvis svært høye. Derfor fremstår sedimentene utenfor Djupvasskaia som et avgrenset potensielt kildeområde ("hot spot") i resipienten Hommelvikbukta. Spesifikt så var enkeltforekomstene av Pb, Cu og Hg tilsvarende TKL mest markert, men da 7 av prøvepunkter lå i TKL 3 og dårligere, er sedimentene her i klar konflikt med miljømålene for sjøbunnen i Hommelvikbukta. Forekomsten og fordeling av de metallene Pb, Cu, Hg, Ni og Zn indikerer at vi befinner oss svært nær kildene. Det er derfor nærliggende å slutte at de siste års aktiviteter med omsetning av skrapmetaller på de tilstøtende eiendommene er årsaken til de påviste forurensningene. Men

83 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 83 4 av de samme metallene har historisk også vært typiske for og gjerne indikatorer på forurensing fra skipsverftindustrien. Nikkel (Ni) stammer mest sannsynlig fra høye bakgrunnsverdier i berggrunnen i nedslagsfeltet. Det har da også blitt drevet skipsverft her over en lang periode, og det er overveiende sannsynlig at dette er hovedårsaken til metallforurensingene. Det kan likevel ikke utelukkes at dagens aktiviteter som har pågått i ca. 1 år (lagring av EE-avfall, skrapmetaller, mm) muligens har gitt bidrag til forurensningene både på land og i sjøen. Historisk har vi også kjennskap til episoder som kan ha bidratt til deler av denne kategorien forurensninger. Blant annet gikk et stort antall jernbanevogner lastet med kobber på sjøen ved Djupvasskaia. De funn som er gjort i de nye undersøkelsene står også i kontrast til sedimentundersøkelser som ble gjort for omkring år tilbake [4]. Den gang ble det ikke funnet overkonsentrasjoner av Hg og Cu og sedimentene indikerte kun TKL 1 og 2. Dette kan bety at de funn som er gjort er svært avgrenset, og samlet representerer passive, sekundære punktkilder. En stedsspesifikk risikovurdering viste et potensial for spredning av metaller (særlig Pb, Cu og Zn), som følge av oppvirvling fra skipstrafikk. Men undersøkelsene viser for øvrig at dette i dag foregår i svært begrenset grad (Tabell 1). Som nevnt forekommer det ikke spesielt mye metaller i sedimentene i resten av resipienten. Det indikerer derfor ingen vesentlig spredning. Tabell 1. Resultat av stedsspesifikk risikovurdering for sedimentene ved Djupvasskaia (Delområde 7), Hommelvikbukta, Malvik kommune 213. Total tilførsel fra sedimentene kg/år Forbindelse Middel spredning skip per år Maks. spredning skip per år Arsen,72,181 Bly,283,96 Kadmium,, Kobber,329 1,94 Krom,139,326 Kvikksølv,1,1 Nikkel,216,41 Sink 1,4 4,1 Da forurensningen fra metaller så langt vi kan se, ikke kategoriseres som aktive punktkilder, men som et passivt sedimentlager, representerer dette heller ingen overhengende miljøfare. Men da det foreligger et potensiale for fremtidig partikulær spredning, bør denne forurensningen kontrolleres eller elimineres. 7.2 Forekomst og kilder til TBT Kildene til TBT (tributyltinn), som den viktigste av de tinnorganiske forbindelsene som er undersøkt, er i dag godt kjent. TBT knyttes i all hovedsak til skipstrafikk og verftsindustrien. Forekomster i havneområder, langs kaianlegg, ved skipsverft, småbåthavner, mm, regnes som de dominerende kildeområdene. Likeledes angis maritime malingsprodukter og blåsesand som to av de viktigste kildematerialene. Men TBT kan også knyttes til f. eks. husmaling/beis og desinfeksjonsmidler, slik at betydelige forekomster også kan påvises i grunnen, ledningsnett og vassdrag, langt fra sjøområdene.

84 84 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Forekomstene og fordeling av TBT i sedimentene i Hommelvikbukta var som metallene primært knyttet til sedimentene utenfor Djupvasskaia. Samtlige prøver inneholdt konsentrasjoner av TBT tilsvarende TKL, med unntak av en prøve i TKL 3 (Tabell 2). Konsentrasjonene lå i intervallet 21-2 μg/kg t.v. som representerer opptil 2 x nedre grense for TKL. Utover ovenstående ble det funnet varierende konsentrasjoner, fra spor til betydelige mengder av TBT i 8 andre sedimentprøver fra Hommelvikbukta. Disse prøvene fordeler seg primært i randsonen til Djupvasskaia (sentralt i Hommelvikbukta og på Stasjonsfjæra) og tyder i motsetning til metallene, på at TBT aktivt spres i resipienten. Den stedsspesifikke risikovurderingen understøtter dette ved at potensialet for spredning ved påvirkning av skipstrafikk var betydelig (maksimalt rundt 2 kg/år). Tabell 2. Konsentrasjoner av TBT og nedbrytningsprodukter i sedimentene i Delområde 7 Djupvasskaia, Hommelvik, Malvik kommune Prøve ID MBT DBT TBT TKL Stena Stena Stena Stena Stena Metallco 1 6,6 9, 21 3 Metallco Metallco Metallco Metallco Utenom Djupvasskaia og de tilstøtende nærområdene ble det funnet spor av TBT i 2 prøver, en på hver side av moloen grensende til Malvik båthavn (Delområde 4). Konsentrasjonene lå i størrelsesordenen 3-2 μg/kg t.v., men det kan ikke uten videre avklares, om det er direkte sammenheng mellom forekomstene her og kildeområdet ved Djupvasskaia. TBT anses ikke akutt toksisk for mennesker, men marine organismer er ekstremt sensitive for TBT-belastning, noe som ligger i TBT-produktenes natur. Ovenstående problemstilling kan kanskje belyses med resultatene fra blåskjell-undersøkelsen [31]. Av de 8 blåskjellprøvene ble det påvist sporkonsentrasjoner av TBT i av disse (1,1-3,7 μg/kg v.v.), hvorav de juvenile (1 årsgamle) skjellene tatt i Malvik båthavn inneholdt høyeste konsentrasjonen. De stasjonene lå i strømretningen fra båthavna og nordover langs Nygården. De 3 ytterste prøvene tatt fra Svartneset til Flatholmen, inneholdt ikke TBT, noe som antyder at kildene ikke er en generell belastning i fjordregionen, men svært lokal inne i resipienten. TBT spres potensielt og fortrinnsvis i vannmassene, slik at den passive prøvetakeren vil kunne understøtte teorien om at TBT er i omløp i Hommelvikbukta i dag. TBT-forekomstene i Hommelvikbukta er i klar konflikt med miljømålene for resipienten. Potensialet for spredning av denne miljøgiften er høyt, og organismer på trofisk nivå, fastsittende filterspisere som lever her, akkumulerer TBT som er i omløp. Det foreligger foreløpig ingen informasjon om tilsvarende belastning av andre organismegrupper som f. eks. bunndyr (beitedyr) og fisk. Dette bør avklares i nær fremtid, med mindre kildeområdet ved

85 %-andel PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 8 Djupvasskaia saneres. Dog vil det neppe være aktuelt å rydde opp i sedimentene på bakgrunn av TBT alene. 7.3 Forekomst og kilder til PCB Polyklorerte bifenyler (PCB) ble som tidligere nevnt, funnet i av prøver ved Delområde 7 Djupvasskaia, med en konsentrasjon på opptil 716 μg/kg t.v. (Tabell 4). Utover dette ble det funnet spor av PCB i en prøve sentralt i Hommelvikbukta (Delområde 3). Dette indikerer, som for metaller og TBT, at Djupvasskaia også for denne miljøgiften fremstår som et kildeområde, og vi er nær PCB-kildene. PCB hadde mange anvendelsesområder, men ble forbudt tidlig på 198-tallet. I etterkant er det gjennomført en omfattende sanering av PCB i ulike materialer og utstyr. Selv om de fleste punktkilder for PCB er fjernet, er det en vedvarende diffus belastning fra en rekke passive sekundærkilder, de fleste på landarealer, men også i sjøområder. I Hommelvik har det sannsynligvis gjennom historien forekommet utstrakt bruk av PCB, spesifikt for eksempel ved det tidligere skipsverftet (skipsmaling, smøreoljer, skjæreoljer, hydraulikkolje, mm.). Det foreligger også informasjon om at gamle transformatorer har blitt håndtert og eller lagret på landarealet på Djupvasskaia. Transformatorolje for kjøling på avveie er en av de vanligste kildene til PCB i miljøprøver. PCB-profilene i de 3 mest forurensede prøvene utenfor Djupvasskaia, likner den tyske kommersielle høyklorerte PCB-blandingen Clophen A6 alene og med -2 % innblanding av middelklorert Clophen A ( Figur ) Metallco 2 Metallco 3 Metallco Clophen A6 PCB 28 PCB 2 PCB 1 PCB 118 PCB 138 PCB 13 PCB 18 Figur. PCB-profiler i sedimenter fra Djupvasskaia, Malvik kommune 213. Disse kommersielle PCB-blandingene ble tidligere ofte benyttet i produkter, som blant annet transformatorolje, elektriske generatorer og i ulike typer skipsmaling [3]. PCB ble ikke målt i blåskjell, så det foreligger ingen informasjon om dagens eller potensiell belastning av biota. Det ble ikke funnet PCB i sedimentfellene, hverken i sjøen eller i Homlas elveløp. Det siste forholdet er noe besynderlig, da alle de passive prøvetakerne i Homla inneholdt PCB7 i størrelsesordenen 4,1-11, pg/l. Den høyeste konsentrasjonen ble funnet i elveosen (Delområde 2). Akkumulert PCB i den passive prøvetakeren er kun den virkelige løste fraksjonen og partikulært bundet PCB, som normalt er - ganger større, er ikke

86 86 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN medregnet. Dette potensielle bidraget forblir ukjent, da det ikke lot seg gjøre å fange opp partikkelbundet PCB, hverken i elvesedimentene eller sedimentfellene. Et forsiktig anslag på bidraget fra Homla, basert på løst PCB-fraksjon alene og midlere normal vannføring på 4,2 m/s [41], er på,11 g PCB7/år. PCB-profilene i membranene er noe uklare, da det kun er de mest løselige PCB-forbindelsene som fanges opp, men en korreksjonsfaktor 2, x, kan benyttes for beregning av total PCB-konsentrasjonen [38]. Det kan derfor antas at ca.,28 g PCB tilføres resipienten årlig via Homla. Fra den ovennevnte stedsspesifikke risikovurderingen ble det beregnet et midlere bidrag fra resuspenderte sedimenter påvirket av skipstrafikk på 11g/år. Da det er antatt kjente PCB-profiler i sedimentprøvene, kan det benyttes en korreksjonsfaktor på ca. 3x [28], slik at det sammen med bidraget fra Homla, blir et teoretisk og potensielt total-pcb bidrag til vannmassene på i underkant av 3 g (inklusive et teoretisk bidrag fra partikkelbundet PCB (P-A Bergqvist per. med.)). Men da PCB åpenbart ikke akkumulerer i sedimentene i Hommelvikbukta, akkumulerer PCB muligens i organismene eller fraktes ut av området. Kilden til PCB-forekomstene i Homla er ikke entydig lokalisert. Dog kan det nevnes at Kommunen har en driftsavdeling lokalisert på Nesset med eget verksted. Naboeiendommen har også hatt relevant virksomhet med bruk av blant annet smøreolje, hydraulikkolje, osv. Den løste og biotilgjengelige fraksjonen av PCB som her ble påvist i Homla, synes ikke spesielt alvorlig, men tatt i betraktning at vi fortsatt kan påvise PCB i omløp i elva 3 år etter at stoffet ble ulovlig i bruk er oppsiktsvekkende. I tillegg til det påviste må en anta at det også forkommer en partikulær fraksjon som ligger i størrelsesordenen - x høyere den løste fraksjonen (P-A Bergqvist pers. med.). Likevel ligger den målte + teoretiske forekomsten i underkant av en foreslått PNECferskvann på 2 ng/l iht Weideborg og Vik (27) [3]. Kilderelasjonene for PCB i Hommelvikbukta er en kombinasjon av historisk drift ved skipsverftet, aktiviteter og etterlatenskaper fra krigen, nåtidige forhold ved de metallreturbedriftene som hatt tilhold på Djupvasskaia, samt et mindre bidrag fra Homla.. PCB i tilstandsklasse TKL 4 i sedimentene er og vil fremover være i åpenbar konflikt med miljømålene for Hommelvikbukta og må søkes fjernet. Derfor vil det være naturlig å få kontroll på alle bidragene, selv om enkelte av disse synes å være ubetydelige. 7.4 Forekomst og kilder til PAH PAH-fordelingen i Hommelvikbukta fordelt på tilstandsklasser dekker følgende arealer (nordligste blått område tilsvarende TKL 1 er ikke inkludert jfr. Vedlegg D): Tilstandsklasse 1-1 daa Tilstandsklasse 2 - daa Tilstandsklasse 3-13 daa (delvis i konflikt med miljømål) Tilstandsklasse 4-17 daa (i konflikt med miljømål) Tilstandsklasse - 1 daa (i konflikt med miljømål)

87 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 87 Tilstandsklasse inkluderer arealer med fri olje/kreosotfase, som ble observert i følgende prøver: HM-HOB-S-3 HM-HOB-S-4 HM-HOB-S- HM-HOB-S-6 HM-HOB-S-14 Hele Hommelvikbukta uten det nordlige området i blått, utgjør 26 daa. Derav utgjør: sjøbunn forurenset med PAH-16 i tilstandsklasse 1-2 ca. 43 % sjøbunn forurenset med PAH16 i tilstandsklasse 3 ca. 49 % sjøbunn forurenset med PAH16 i tilstandsklasse 4 < 7 % sjøbunn forurenset med PAH16 i tilstandsklasse <1 % Det foreligger krav i Vannforskriften om at resipienten skal nå de kjemiske og økologiske miljømålene her TKL 2 innen 221. Det må derfor tilstrebes å nå dette målet. Da Hommelvikbukta i utgangspunktet ikke kan klassifiseres som en sterk modifisert vannforekomst (SMVF) ligger det ikke automatikk i å forlenge fristen. Fristen for å nå miljømål kan forlenges med inntil 12 år, forutsatt at det ikke forekommer ytterligere forringelser i den berørte vannforekomsten, samt at et av følgende forhold gjør seg gjeldene: a. Forbedringer kan av tekniske årsaker ikke gjennomføres innen fristen. b. Det vil være uforholdsmessige kostnadskrevende å gjennomføre forbedringen innen fristen. c. Det foreligger slike naturforhold at en forbedring av vannforekomsten innen fristen ikke lar seg gjennomføre Kort om PAH-forbindelser PAH står for polysykliske aromatiske hydrokarboner og ekte PAH består i utgangspunktet av forbindelser med 3 eller flere benzenringer (aromatiske eller kondenserte C 6 -ringer), sammensatt i ulike konstellasjoner (Figur 1). Figur 1. Eksempler på struktur av utvalgte ekte PAH-forbindelser som inngår i PAH16. Den enkleste forbindelsen som inkluderes i dagens PAH-analyser er naftalen. Forbindelsen består av kun 2 kondenserte C 6 -ringer og er en såkalt di-syklisk forbindelse. Videre regnes en del av forbindelsene, hvor en eller flere av ringene i molekylet er ukondenserte C -ringer til gruppen heterosykliske forbindelser (Figur 2).

88 88 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Figur 2. Eksempler på di- og heterosyklisk PAH-forbindelser (NAAF) som inngår i PAH16. En viktig gruppe PAH-forbindelser benevnes NPD, analyseres normalt i forbindelse med potensiell forurensning fra oljehydrokarboner i miljøet. Samlegruppen består av et utvalg alkylsubstituert (alkylhomologe) naftalener, fenantrener/antracener, dibenzothiofener, samt deres modermolekyler. I disse forbindelsene er en eller flere av hydrogen-atomene i de kondenserte benzen-ringene byttet ut med CH 3 -grupper (Figur 3). Figur 3. Eksempler på utvalgte forbindelser som inngår i samlegruppen NPD. I dag kjenner vi mer enn 3 PAH-forbindelser, komplekst sammensatt av ekte PAH, di- og heterosykliske forbindelser, hydroksy-pah, nitro-pah, mm. Men i stor grad fokuserer vi på kun 16 av disse forbindelsene i miljøundersøkelsene, et utvalg lansert av US EPA [42]. Egenskaper for PAH16 er vist i Tabell 3 nedenfor. Tabell 3. Egenskaper for forbindelsene som inngår i PAH16 (litteraturdata og [43]). Navn Formel Ringer CAS M vekt Smp. C Tetthet Løselig mg/l Naftalen Naf C H ,1 31, Acenaftylen Acy C 12 H , ,1 Acenaften Ace C 12 H ,222 3,9 Fluoren Flu C 13 H ,22 1,89 Fenantren Fen C 14 H ,18 1,1 Antracen Ant C 14 H ,2,4 Fluoranten Fluo C 16 H ,22,26 Pyren Pyr C 16 H ,271,14 Benzo(a)antracen* BaA C 18 H ,19,94 Krysen/(Trifenylen)* Kry C 18 H ,274,2 Benzo(b)fluoranten* BbF C 2 H ,286,1 Benzo(k,j)fluoranten* BkjF C 2 H ,286,162 Benzo(a)pyren* BaP C 2 H ,24,8 Dibenzo(a,h)antracen* DBahA C 22 H ,232,3 Benzo(ghi)perylen BghiP C 22 H ,378,26 Indeno(1,2,3-cd)pyren* Indeno C 22 H ,4,19 * Inngår i KPAH, + Inneholder en heterosyklisk ring Kilder til PAH-forekomster For å kunne belyse hvor PAH-forekomstene som finnes i sedimentene i dag stammer fra, må det etableres noen typeprofiler. Dette fordi PAH-forekomster i miljøprøver grovt kan deles i 3 kategorier, henholdsvis forbrenningsrelatert PAH, oljerelatert PAH og det vi kan kalle

89 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 89 produktrelatert (bearbeidet) PAH. I den siste gruppen inngår også f. eks. kull- og koksprodukter. Det er dessverre ingen helt klare skiller mellom disse opphavskategoriene, noe som i utgangspunktet gjør den kjemiske profileringen komplisert. Likeledes kan PAH med ulikt opphav, opptre samtidig i en miljøprøve, uten at dette skilles i analysene. Noen eksempler på ulike opphavskilder for PAH er vist i Tabell 4. Tabell 4. Eksempler på ulike naturlige og antropogene opphavskilder til PAH-forbindelser. NB! Kategoriseringen i tabellen er ikke absolutt. Forbrenningsrelatert Kilderelatert (bearbeidet) Oljerelatert Aske, sot, pipekreosot, slagg Kull (kullstøv), veislitasje/støv Råolje, tjære, humus, Brannrester, grilling, steking trekull (prod.), gummivulkanisering Drivstoff, diesel, bensin Ovnskaker, aluminiums-elektroder Bitumen, asfalt, bek, kreosot Fyringsolje, Bunker C Eksos, tobakk, avfallsforbrenning Cinter, petrokaks, koks Motorolje, smøreolje Vulkaner, skogbrann, halmbrenning Carbon black, dekkslitasje Oljeskifer, oljesand En del av PAH-forbindelsene som vi analyserer etter kan grupperes i potensielt kreftfremkallende PAH eller KPAH (jfr.tabell 3. Egenskaper for forbindelsene som inngår i PAH16 (litteraturdata og []). Tabell 3). Den viktigste forbindelsen blant disse er forbindelsen benzo(a)pyren (BaP) som hyppig dannes ved ufullstendig forbrenning. Strukturelt så dannes BaP (-ringer) ved "sammensmelting" av en enkelt benzen-ring og pyren (4-ringer). Miljøet i Hommelvik har trolig helt siden slutten av 18-tallet, blitt belastet med PAH fra mange ulike kilder, men etter undersøkelsene som ble gjort 198-tallet og frem til i dag, har fokuset ligget på forekomst og fordeling av kreosot fra impregneringsverket på Nygården Typeprofiler for PAH og kreosot Det er innledningsvis i kildeevalueringen gjort et forsøk på å etablere noen typeprofiler for kreosot og andre vanlige opphavskilder. Jentoft gjennomførte i 1982 et grundig arbeid i sin gjennomgang av PAH-litteraturen, historikken i Hommelvik og et omfattende analysearbeid på relevant prøvemateriale. Disse analysene av en rekke miljøprøver og kvantifiseringene av PAH-forbindelser, er særlig relevant for kildeevalueringen. En ulempe er derimot at tilnærmingen, analysemetoder og tradisjonen omkring PAH var noe annerledes enn hvordan dette håndteres i dag. Der har derfor vært nødvendig å foreta tilpasninger i tilnærming [44]. I Tabell er det samlet profildata for de mest relevante prøvene fra sedimentene i Hommelvikbukta og deponert kreosotavfall på Gudå. Profilene er visualisert i Figur 4, men må nødvendigvis forklares noe nærmere nedenfor. Typeprofil J82 er hentet fra litteraturen [4] og representerer den normale eller forventede %- fordelingen av PAH relaterte forbindelser i kreosot. De forbindelser som inngår i kreosoten, utgjør PAH16 ca. 7 % av profilen, andre komponenter som NPD-forbindelser ca. 2 % og grupper som BTEX, fenoler, mm. resterende %. Det betyr at en PAH16-analyse bare vil forklare 7 % av kreosot-profilen.

90 %-andel Prøve ID Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluor Pyr BaA Kry BbF BkjF BaP DBahA BghiP Ind. 9 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Tabell. Utvalgte analysedata fra Jentoft (1982) omregnet i %-andeler av PAH16. Typeprofil J82 3, 9,, 21, 2,, 8, 3, 1,4,7 Typeprofil K1 4,37 13,12 14,8 3,61 2,92 14,8 12,39 4,37 2,4 1,2, Kreosotavfall 9,6 7,43 21,93 38,83 3,87 9,3,9 1,4 1,87,32,27,7 Jord Gudå prøve 11,82, 13,73 61,8 6,87,1 2,78 8,24,,, H-27-FD-SED-23 2,9 4,4 7,4 3,31 17,26 18,2,76 2,94 2,8 1,82,62 1,16 H-32-FD-SED-31 12,66 12, 33,77 3,6 19,12 11,9 2,37 1,97 1,6,8 1,19 Snitt SED 23 og 31 1,4 8,3 9,7 32,4,43 18,66,93 2,6 2,28 1,74,6 1,18 H-67-FD-SP3 -,27 16,2 24,3 3,11 8,1, 3,11,23,39,68,68,4 H-67-FD-SP3 -,93 4,21 1,17 36,3 12,64 8,71 7,2 1,83 1,71 3,93 3,93 3,37 Snitt SP3 - cm 3,,21 19,74 3,82,8 6,8,7 1,3 1, 2,3 2,3 1,96 Typeprofil K1 i tabellen viser % -fordelingen etter at PAH16 er justert opp til å utgjøre %. En kan dermed videre i kildeevalueringen sammenlikne ulike profiler i jord, sedimenter, vann, slam, biota, osv. med denne profilen. I Figur 4 er nettopp dette presentert, og det kan ses at det er visuelle likheter profilene imellom og en sannsynlig relasjon til kreosot Typeprofil (J82) Kreosotavfall Jord Gudå pr 11 H-27-FD-SED23 H-32-FD-SED31 H-67-FD-SP3 - H-67-FD-SP3-2 Figur 4. Sammenstilling av et utvalg PAH-profiler fra Jentofts arbeid i For å tydeliggjøre likheter og forskjeller på ulike PAH-profiler, er det laget noen gjennomsnittsprofiler av Jentofts sedimentprøver fra Hommelvikbukta som ble samlet langs Nygården den gangen (jfr. Tabell over). Sammen med Typeprofil K1 og profiler i prøver fra deponiet i Gudå, er profilene splittet opp og vist i Figur A, B, C og D. Det kan på den måten ses en god profillikhet mellom den litteraturbaserte Typeprofil K1 for kreosot og både en reell jordprøve (nr. 11), det uspesifiserte kreosotavfall fra Gudå-deponiet og 4 sedimentprøver (overflateprøver) tatt utenfor, men svært nær Nygården i 1982, jfr. Figur.

91 %-andel %-andel %-andel %-andel PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 91 A 4 Typeprofil 1 Kreosotavfall B Typeprofil 1 SED Snitt - cm C 4 SED Snitt - cm Kreosotavfall D Figur. PAH-profiler i miljøprøver fra Hommelvikbukta (Jentoft 1982) sammenliknet mot Typeprofil K1. Som det kan ses av figurene er det visse likheter, men med et klart avvik, mellom Typeprofil K1 og jordprøven fra Gudå. Dette kan tyde på utvasking av lettere komponenter (di- og heterosykler) i deponert kreosotavfall og anrikning av fenantren over tid i grunnen (Figur A). Samvariasjonen mellom Kildeprofilen K1 og selve kreosotavfall synes å være bedre enn for jordprøven og det kan synes som om avfallet er lite omdannet (Figur B). Det er også et mindre avvik, men tilstrekkelig likhet mellom sedimentprøver (snitt - cm og - cm i kjerne SP3, jfr. Tabell ) fra den undersøkte kjernen tatt utenfor Nygården i 1982 og Typeprofil K1 for kreosot (Figur C). Likhet mellom sedimentkjernen og kreosotavfallet er også svært god (Figur D). I Figur 6 er profilene for de 4 sedimentprøvene slått sammen til Sedimentprofil 1982 og sammenliknet mot Typeprofil K2 (sum av Typeprofil K1 + Kreosotavfall). Det kan her antydes at forekomstene av PAH i sedimentene påvist i 1982, stammer fra en blanding av kreosotolje og kreosotavfall fra Nygården. Sedimentprofil 1982 Typeprofil K Figur 6. Sammenstilling av Typeprofil K2 (Kreosotprofil K1 + kreosotavfall) og Sediment-profil 1982 (gjennomsnitt av 4 sedimentprøver fra Nygården fra 1982 Delområde 4).

92 %-andel %-andel 92 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN For å verifisere holdbarheten av den litteraturbasert kreosotbaserte Typeprofilen K1 fra 1982 [19], er det nedenfor vist eksempler på samvariasjon med andre kreosot-, tjære- og asfalt- /bitumenprofiler, samt reelle miljøprøver, hvor det er påvist et PAH-bidrag fra kreosot og eller tjære (Figur 7) Kreosot A (litteratur) Kreosot B (litteratur) Tjæreprøve 23 Typeprofil K Typeprofil K Asfalt Figur 7. Kildeprofiler for PAH-holdig kreosot, tjære og asfalt/bitumen [46][47][48][49]. Av figurene over, kan det ses at profiler knyttet til kreosot fra Hommelvik og Nygården, har i tillegg til de normale toppene, en < % andel naftalen og en definert topp i krysen rundt 2-8 % (jfr. Typeprofil K1, Jord fra Gudå og kreosotavfall). Profilene fra sedimentprøver i 1982 synes ikke å ha samme topp i krysen, men har ellers sammenfallende forløp (Figur 6). De to presenterte kreosotprofilene (A og B) hentet fra litteraturen i Figur 7, er i utgangspunktet svakt avvikende fra dette, ved at begge har vesentlig mer naftalen i profilen (opp mot 2 %), men har ulik andel krysen. Basert på disse er det konstruert en ny hovedprofil for kreosot som utjevner alle de mindre variasjonene som kan skyldes kreosotens alder og påvirkning i miljøet. Denne nye hovedprofilen for kreosot, er presentert i Figur 8 og anvendes i kildeevalueringen i dette prosjektet. Avvikene fra denne kan forklares ved å vurdere samvariasjon med andre kilde- og type-profiler vist i figurene over. Hovedprofilen for kreosot vil da typisk ha en profil med: Naftalen ca. -12 % Fenantren ca. 3 % Fluoranten + pyren ca. 2 % Krysen ca. % sum KPAH < %

93 %-andel %-andel %-andel PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 93 Hovedprofil kreosot Figur 8. Hovedprofil for kreosot (modifisert) til bruk i kildeevaluering i Hommelvikbukta PAH i sedimenter i 1981 og 1983 Undersøkelsene i Hommelvik utført av NIVA i 1981 og 1984 [7] [21], fremla kilderelaterte konklusjoner knyttet til PAH-forekomstene i sedimenter. Det ble i 1981 hevdet at PAHforekomsten i prøven fra stasjon T1 med en konsentrasjon PAH16 på 2619 mg/kg t.v. stammet fra kreosottilførsler fra Nygården. I tillegg ble det hevdet at den høye PAH-konsentrasjonen som ble målt i sedimentene utenfor Stjørdalselvas utløp, prøve T16 (642, mg/kg t.v.), måtte stamme fra tidligere deponert kreosotavfall på Gudå-deponiet. PAH-profilene fra dette oppdraget vist i Figur 9, synes ikke å understøtte noen av disse antakelsene. Profilen fra T1 i Hommelvikbukta, viser en typisk forbrenningsrelatert blandingsprofil, uten tydelige spor av kreosot (Figur og Figur 6). T T Figur 9. Sammenstilling av sedimentprøve fra stasjon T1 fra Hommelvikbukta og T16 fra Stjørdalselvas munning, 1981.

94 %-andel 94 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Profilen i sedimentprøve T16 er svært distinkt med sitt høye innhold på 1 % fluoranten og 39 % pyren. Videre mangler fenantren, og profilen tyder heller ikke på å være direkte relatert til kreosotforekomster. I tidligere profilstudier har liknende profiler dukket opp i forbindelse med avrenning fra trafikkerte veier, andre trafikkarealer og deponier for veisnø []. Et eksempel med noen likheter til ovennevnte profil, er vist i Figur 6. De veirelaterte profilene er ofte komplekse blandingsprofiler, på grunn av PAH-bidrag fra asfaltslitasje, dekkslitasje (carbon black), bitumen (asfaltlim), oljeprodukter, eksos-partikler, mm. Kildeprofil Overvann Naf Acty Acte Flur Fent Antr Flut Pyre BaA Krys BbF BkF BaP DahA Bghi Inde Figur 6. Eksempel på en trafikk- og veirelatert PAH-profil, konstruert etter data fra [39][1][2][3][4]. Profilen T16 i Figur 9 er noe mer "rendyrket", og det indikerer en viss nærhet til kilden. Det kan for eksempel være slik at, kilden til denne PAH-profilen som er funnet i elvesedimentene, er knyttet til aktivitetene på Værnes flyplass med samme type PAH-bidrag som nevnt over. I undersøkelsene i Muruvik, ble det nettopp vurdert om ikke påvirkningen fra Stjørdalselva kunne forklare et bidrag på ca. 2 % av PAH-sammensetningen i sedimentene der [2]. Som et alternativt til en slik tolkning vil det være formålstjenlig å forsøke å lokalisere en alternativ og ukjent PAH-kilde oppstrøms i Stjørdalsvassdraget i forbindelse med de videre arbeidene i Muruvik. Sedimentundersøkelsene som ble gjennomført av NIVA i 1981 og senere med effekt og bløtbunnundersøkelser 1983, fremmet begge mulige langtransporterte bidrag knyttet til PAHforekomstene [7] [21]. Det ble antydet sammenhenger mellom tilførsler av kreosot fra Nygården og spredning ut fjorden til både Muruvik og Stjørdalområdet. Likeledes ble det antydet spredning av PAH fra Hommelvikbukta til områdene rundt Stavsodden (Figur 3). I 1983 ble det konstatert spredning av kreosot fra Malvik båthavn og Nygården og opp mot Stjørdalselvas munning (Figur 18). Den mest forurensede prøven st.1 sentralt i Malvik båthavn (Delområde 4) manglet rådata i rapporten, slik at profilen ikke kan illustreres her. Men prøven inneholdt ca. 1,2 % fri fase kreosot, slik at det hersker liten tvil om at denne forekomsten stammer fra Nygården.

95 Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry BbF BkF BaP BahA BghiP Ind Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry BbF BkF BaP BahA BghiP Ind %-andel %-andel Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry BbF BkF BaP BahA BghiP Ind Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry BbF BkF BaP BahA BghiP Ind %-andel %-andel PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 9 I undersøkelsen var 6 prøver plassert innenfor Hommelvikbukta og 3 prøver i Delområde 6 (Stavsodden Smiskaret), slik at sammenlikninger kan gjøres. I det følgende presenteres de respektive PAH-profilene for videre tolkning. Profilene er vist i Figur 61 og er gruppert etter beste samvariasjon og visuelle likheter. Den videre tolkningen er basert på prøvenes innhold av PAH16, selv om rådataene gitt i vedlegg til rapporten, omfatter 38-4 PAH/NPD forbindelser. St.2 St. 3 St. 4 A 3 St. 11 St. 12 B St. C 2 St. 69 St. 7 St. 3 D Figur 61. PAH-profiler fra sedimentundersøkelsen i 1983 (NIVA 1984). Det kan ses fra diagrammene i figuren over, at prøvene grupperer seg med hensyn til samvariasjonen i profilene og dette korrelerer best med tilnærmet geografisk vanndyp. Profilene St. 2, 3 og 4 (Figur 61 A), har en topp i fluoranten + pyren, slik vi så profil for T16 fra 1981 (Figur 9), men med vesentlig mer fenantren og krysen. Prøvene var alle kraftig forurenset med PAH16-konsentrasjoner på mellom ca (total PAH på ca μg/kg t.v.). Andelen forbrenningsrelatert PAH er betydelig og antyder ikke entydig at det er kreosot tilsted i prøven (jfr. Figur 8). I et forsøk på å forklare forekomstene i området Smiskaret- Stavsodden (Delområde 6) er profilene på St. 11 og 12 vist i Figur 61 B over. Prøvene er tatt på dypt vann i dette området (49-9 m) og viser et uforklart, men tilsynelatende forbrenningsrelatert opphav. PAH16-konsentrasjonene var svært lave ( μg/kg t.v.), slik at profilene også blir noe upålitelige. Likeledes gjelder dette St. med PAH16 på ca. μg/kg t.v. Prøven stammer fra 7 m dyp ytterst i Delområde. Profilen viser en "ekstrem" forbrenningsrelatert PAH (sum KPAH på ca. 6 %), med toppunkt i BaF og få eller manglende spor av kreosot. Profilen forblir uforklart. De to prøvene St. 69 og 7 i Figur 8 D, er tatt i de dypere sentrale delene av Hommelvikbukta (overgangen Delområde 3 og ) og viser også lave konsentrasjoner for PAH16, dvs. rundt 2-3 μg/kg t.v. Profilene her antyder en blandingsprofil med 4- % sum KPAH og B(a)P på

96 %-andel 96 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 14-1 %, det siste svært uvanlig. Dette viser at også disse profilene egentlig er upålitelig, men de viser likevel en klar samvariasjon med St. 3, fra 43 m dyp i området Stavsodden (Figur 3). I NIVA-rapportens figur 1 (et kart over prøvepunkter), er det markert en PAH-forekomst som representerte konsentrasjoner på >. μg/kg t.v. (rød skravering). I etterkant av denne undersøkelsen i 1983 har denne forekomsten ikke latt seg forklare, slik at dette ble et tema og ønsket inkludert i prosjekt P4824. I forsøk på å belyse forekomsten, er rapporten gjennomgått på nytt. I rapportens tabell 2 over prøveresultatene, er det oppført en PAH-konsentrasjon på St. 3 lik ng/g t.v. målt i finfraksjonen (<63 μm), noe som skulle tilsvare 86 mg/kg (TKL i dag) og rød farge i ovennevnte kart. Rådatatabellene i vedlegg til rapporten, fremkommer det at konsentrasjonen kun var 918 ng/g t.v. eller,9 mg/kg t.v. for total PAH (TKL2) [7]. St M-1 (J) Figur 62. Samvariasjon mellom PAH-profiler i Delområde 6 Stavsodden, Malvik kommune 213 I Figur 62 er den uforklarte profilen i St. 3, sammenstilt med en PAH-profil i en jordprøve M-1 fra det tilstøtende landarealet på Midtsannan leir. Denne prøven inneholdt en PAH16- konsentrasjon på 2 μg/kg t.v.[14]. De to profilene viser en klar relasjon til forbrenning, men med et mulig og utydelig innslag av olje/kreosot. Oppsummert så viste i hovedsak profilstudiet av sedimentprøvene fra 1983 et mer forbrenningsrelatert opphav til PAH, enn opphav fra den mer nærliggende kreosotkilden på Nygården slik det ble konkludert. Unntatt fra dette var trolig forekomsten på St. 1. Det bemerkes at de aktuelle prøvene som her er vurdert, stort sett stammet fra overflatesedimentene (- cm) på relativt store vanndyp. Det kan være slik at de lave konsentrasjonene skyltes en viss fortynning med renere sediment og at prøvene ikke var representativ for den opprinnelige forurensningen, som trolig da finnes dypere i sjøbunnen. Dette kan også skyldes tilførsel av forbrent kreosotavfall fra Nygården PAH-forekomster ved Nygården 28 I sedimentundersøkelsen utenfor Nygården i 28 ble det analysert PAH på stasjoner og totalt 18 prøver fra ulike sedimentdyp (-3 cm). Kun 4 av prøvene ga signifikante profiler som kunne inkluderes her i kildeevalueringen. Undersøkelsen i 28 skulle supplere tidligere tiltaksrettede undersøkelser og er omtalt i kapittel 3.4 over. I Figur 21 er prøvepunktene

97 %-andel %-sndel PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 97 presentert i kart og det kan ses at de aktuelle prøvene i sjøen, alle ligger svært nær Nygården og området hvor kreosottanken sto. Nær disse prøvepunktene hadde det blitt observert fri fase kreosot i grunnen (Figur 11). Det kan ses av Figur 63 at de 3 prøvene fra ulike sedimentdyp på St. som dekker de øvre - 2 cm, har god samvariasjon Til tross for at prøvene er tatt svært nær det potensielle kildeområdet for kreosot, synes profilene å reflektere mer forbrenningsrelatert PAH også her NAAF Fen 3 B(a)P KPAH Pr. 1/2- Pr. /2- Pr. /-2 Pr. -2/-2 Figur 63. PAH-profiler fra Delområde 4 ved Nygården i 28, basert på %-andeler av utvalgte samlegrupper og enkeltforbindelser (NAAF=di-/heterosykliske forbindelse, fenantren, benzo(a)pyren og KPAH=sum potensielt karsinogene PAH). To av prøvene stammer fra sedimentdyp -2 cm og profilene er nærmest identiske (Figur 64). Profilene domineres av et høyt innslag av pyren, men med et betydelig innslag av tyngre PAH-forbindelse (BaP på -12 % og sum KPAH på 46- %). Det er ingen signifikante innslag av de lette kreosot-komponentene i prøvene (NAAF på 2-4 %). Pr. / Pr. -2/ Figur 64 PAH-profiler fra sedimentene utenfor Nygården, Delområde 4, 28. Likeledes, om ikke ennå mer definert, er innslaget av forbrenningsrelatert PAH i prøven fra overflaten St. /2- cm (Figur 6). Her utgjør KPAH hele 63 % og prøven har et uvanlig høy innhold av B(a)P på 13 %. Det antas at det her dreier seg om profiler som viser fordelingen av PAH16 i ulike former for brent kreosot (Figur 7). Periodisk ble kreosotavfallet blandet med

98 %-andel %-andel 98 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN flis og brent, før brannresten ble gravd ned. Dette foregikk i strandsonen et stykke opp på Nygården. Dette forholdet diskuteres noe nærmere nedenfor Pr. /2-4 4 Figur 6. PAH-profiler fra sedimentene utenfor Nygården, Delområde 4, 28. Den siste prøven fra undersøkelsen i 28 ble tatt i Malvik båthavn og området sør for dagens molo (Figur 21). Her dukker det opp en ny PAH-profil, en antatt blandingsprofil, som domineres av 33 % antracen, men med et mindre innslag av kreosot-komponenter. Pr. 1/ Figur 66. PAH-profiler fra sedimentene utenfor Nygården, Delområde 4, 28. Det er et faktum at PAH-profilene i de 4 prøvene fra 28 alle skiller seg markant fra hovedprofilen for kreosot, som man her skulle forvente å gjenfinne i sedimentene (Figur 8). Vi befinner oss historisk nå nærmere 3 år etter avviklingen av kreosotverket og mer enn år etter det store utslippet fra kreosottanken. Det er derfor slik at PAH-forekomstene reflekterer ulike former for forvitring av kreosot og relativ anrikning av de tyngre PAH-komponentene. Oppfølgingen ved Nygården og en omfattende kartlegging, ble gjennomført av Multiconsult i 29. Det ble totalt tatt ut 48 sedimentprøver fra ulike nivåer og systematisk plassert utover det potensielle tiltaksområdet (Figur 23). I et forsøk på å dokumentere reelle forekomster av kreosot i sedimentene og bekrefte funnene fra nærmere 3 år tidligere [7] [19], er det gjort et profilstudie på et utvalg prøver. Det var mest nærliggende å ta utgangspunkt i de prøvene som inneholdt de høyeste PAHkonsentrasjonene. Sum PAH16 lå her mellom mg/kg t.v. (Tabell 6). Lokaliseringen

99 %-andel PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 99 av prøvepunktene var 3 prøver fra strandsonen og 2 fra dypere vann på utsiden av Nygården (Figur 23 og illustrasjonen i tabellen nedenfor). Tabell 6. Bakgrunnsdata for utvalgte sedimentprøver tatt utenfor Nygården i 29 [] Prøve ID PAH-16 mg/kg MC31a 199 MC32a 41 MC32b 21 MC2b 11 Vanndyp Strandsone,-1, m Strandsone,-1, m Strandsone,-1, m N for molo 8,6 m Sediment -dyp -2 cm -3 cm 3- cm -2 cm Beskrivelse Sand. Fri fase kreosot/olje. sterk lukt. Oljefilm vannet i nærheten Sand/grus. Fri fase kreosot. Oljelukt. Siltig sand/leire. Kreosotlukt. Siltig sand. Noe mørkere farge. Svak oljelukt i nederste del. MC6b 447 S for molo 14,2 m -1 cm Siltig sand. Mye fri fase olje i bunnmassene Sterk oljelukt. Oljefilm på vannet i prøven. Ved første øyekast grupperer de profilene i Figur 68 seg i 2 type profiler, med stor variasjon i forholdet mellom olje/kreosotrelatert og forbrenningsrelatert PAH. Forholdet kan best illustreres i et stolpediagram (Figur 67) MC6b MC31a MC32a MC32b MC2b NAAF Fen B(a)P KPAH Figur 67. PAH-profiler fra Delområde 4 ved Nygården i 29, basert på %-andeler av utvalgte samlegrupper og enkeltforbindelser (NAAF=di-/heterosykliske forbindelse, fenantren, benzo(a)pyren og KPAH=sum potensielt karsinogene PAH). Det kan ses fra Figur 67 og Figur 68 A og B, at prøve MC-6b og MC-2b som ligger lengst fra kildene, viser en tilsynelatende lik PAH-profil, hvor andelen KPAH dominerer over innslag av kreosotrelaterte lettere komponenter. De to profilene skiller seg imidlertid fra hverandre med hensyn innslaget av de 4 forbindelsene antracen + fluoranten + pyren + benzo(a)antracen, som er forskjøvet mot toppunkt for pyren i MC-2b (markert i rød ramme i Figur 68 A og B). Toppunktet i pyren synes å være knyttet til rutinen med forbrenning av kreosotavfallet, slik det er vist i de 3 forbrenningsrelaterte profilene på St. i 28 (Figur 63, 64 og 6). I figur 68F er MC-2b og prøvene fra St. (se over) sammenstilt for å vise denne gode samvariasjonen knyttet til forbrenning av kreosot. Dette synes å stemme bra ved at prøve MC-2b (fra 8,6 m vanndyp) ligger nærmere den antatt forbrenningsrelaterte kilden nord for moloen, enn prøve MC-6b (fra14,2 m vanndyp) mot sør i båthavna (jfr. kart i Tabell 6). I tillegg kan det synes

100 Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluor Pyr B(a)A Kry B(b)F B(k)F B(a)P B(ah)A B(ghi)P Ind Naf Naf Acy Acy Ace Ace Flu Flu Fen Fen Ant Ant Fluor Fluor Pyr Pyr B(a)A Kry Kry B(b)F B(b)F B(k)F B(k)F B(a)P B(a)P B(ah)A B(ghi)P Indeno B(ah)A B(ghi)P Ind %-andel %-andel Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluor Pyr B(a)A Kry B(b)F B(k)F B(a)P B(ah)A B(ghi)P Ind Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluor Pyr B(a)A Kry B(b)F B(k)F B(a)P B(ah)A B(ghi)P Ind %-andel %-andel Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluor Pyr B(a)A Kry B(b)F B(k)F B(a)P B(ah)A B(ghi)P Ind Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluor Pyr B(a)A Kry B(b)F B(k)F B(a)P B(ah)A B(ghi)P Ind %-andel %-andel PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN som at MC-6b representerer en annen type kilde som kan kalles en slags forvitret "uforbrent" kreosot MC-6 MC-31 MC MC6b A MC2b B MC31a C MC32a D MC32b E MC2b F Pr. /-2 Pr. -2/-2 - Figur 68. Utvalgte profiler for prøver med høyt PAH16-innhold fra undersøkelsen utenfor Nygården, Malvik kommune 29. De 3 resterende prøvene fra undersøkelsen i 29, viser at det er god sammenheng mellom prøvene tatt inne i strandsonen et stykke opp på Nygården, nord for moloen. Vi befinner oss her svært nær en kreosotkilde, noe som gjenspeiles i PAH-sammensetningen. Vi kan se fra Figur 68 C og D at MC-31a (lengst nord) og MC-32a (mot sør), at de er forholdsvis ulike (jfr. NAAF og fenantren i Figur 67). Til tross for mindre samvariasjonen i de to profilene så tyder PAH-sammensetningen likevel at begge stammer fra kreosot (Figur 69). Vi kan videre se at PAH-profilen i MC-31a er identisk med den etablerte "Hovedprofilen for kreosot" (jfr. også Figur 8). Prøven stammer fra overflaten -2 cm i strandsonen og PAH-profilen kan kalles her Nygården I (se også Figur 68 C). Denne profilen viser det vi kan kalle "rå-kreosot" og lokaliteten har trolig vært det viktigste kildeområdet på Nygården (Figur 69). Det antas at dette området tilsvarer området hvor

101 %-andel %-andel %-andel PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 1 NGI (2) påviste fri fase i grunnen, som igjen antas å være i nærheten av det området hvor det tidligere også foregikk forbrenning av kreosotavfall (Figur 7). Det ble tidvis både grav ned kreosotavfall og innblandet flis i avfallet før forbrenning i dette området. MC31a Hovedprofil kreosot MC32b 3 Hovedprofil kreosot MC32a Hovedprofil kreosot Figur 69. Samvariasjon mellom 3 utvalgte prøver fra Nygården 29 og den etablerte Hovedprofilen for kreosot.

102 2 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Figur 7. Område på Nygården hvor det foregikk forbrenning av kreosotavfall [] Profilen i prøve MC-32a som ble tatt i overflaten (-3 cm), skulle forventes å være lik MC- 31a, men avviker som nevnt over. En kan imidlertid se fra Figur 69, at de to profilene har klare forskjeller og at andelen kreosot i denne prøven er kraftig redusert. Endringen kan defineres ved at naftalen + fluoren + fenantren, er "vasket" ut og skjøvet mot fluoranten (Figur 69). PAH-profilen i MC-32a kan kalles Nygården II. Den siste kreosotrelaterte profilen fra strandsonen ved Nygården, prøve MC-32b som synes å være et mellomstadium MC31a og MC32a eller en blandingsprofil av de to. Avviket fra ovennevnte Nygården I, kan ses ved at innholdet av NAAF og fenantren begge er redusert med ca. % og fluoranten har økt relativt sett med % (Figur 69). Videre er avviket fra Nygården II noe tydeligere da, fenantren er økt med 2 % og fluoranten er redusert tilsvarende med ca. % (Figur 67, 68 og 69). Denne profilen i MC32b kan vi kalle Nygården III og den befinner seg i strandsonen i dypet på 3- cm. Oppsummert så har kildeevalueringen her belyst at det i strandsonen på den sentrale delen av Nygården, befant seg to typer PAH-forurensninger, henholdsvis Nygården I (rå-kreosot) og Nygården II (mulig forvitret kreosot) (Figur 68). I sedimentdypet ned til 1 m eller mer, finnes det en blanding av de to forurensningsbidragene her kalt Nygården III ( Figur 71).

103 Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry BbF BkF BaP BahA BghiP Ind Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry BbF BkF BaP BahA BghiP Ind Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluor Pyr B(a)A Kry B(b)F B(k)F B(a)P B(ah)A B(ghi)P Ind Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluor Pyr B(a)A Kry B(b)F B(k)F B(a)P B(ah)A B(ghi)P Ind Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluor Pyr B(a)A Kry B(b)F B(k)F B(a)P B(ah)A B(ghi)P Indeno Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluor Pyr B(a)A Kry B(b)F B(k)F B(a)P B(ah)A B(ghi)P Ind Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluor Pyr B(a)A Kry B(b)F B(k)F B(a)P B(ah)A B(ghi)P Ind Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluor Pyr B(a)A Kry B(b)F B(k)F B(a)P B(ah)A B(ghi)P Ind PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 3 4 MC31a Nygården I 3 MC32b Nygården III 4 MC32a Nygården II Pr. /-2 Pr. -2/ Pr. /2- MC2b Se Figur 74 Se Figur 8B Se Figur 8C HM-HOB-S HM-HOB-S MC6b Figur 71. Sammenstilling av ulike PAH-profiler i området Hommelvikbukta og Nygården, Malvik kommune. Lokalisering av sedimentfeller er merket. Se for øvrig figurene og Kap. 7.4 ovenfor for en detaljert vurdering av hver enkelt profil. 7. Hommelvikbukta 213 En av hovedhensiktene med den nye undersøkelsen har vært å ta tilstrekkelig antall sedimentprøver for å komplimentere bildet av forurensningssituasjonen i Hommelvikbukta. Det ble tatt 29 sedimentprøver innenfor Delområde 1, 2, 3, 4 og. I tillegg ble det tatt prøver utenfor resipienten i Delområde 6. Parallelt med undersøkelsen initiert i Prosjekt 4824 ble det gjennomført to undersøkelser ved Djupvasskaia, som skulle integreres i hovedundersøkelsen. Totalt ble det tatt sedimentprøver i Delområde 7. De kvantitative resultatene er presentert i sin helhet i kapittel, slik at det i det følgende i hovedsak presenteres kvalitative data som en del av kildevalueringen for PAH. Kilderelasjoner for metaller, TBT og PCB er omtalt i kapitlene 7.1, 7.2 og 7.3.

104 %-andel %-andel 4 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 7..1 Delområde 1 - Stasjonsfjæra Av de 4 prøvene fra Stasjonsfjæra (Figur 42) er PAH-profilene for 3 av disse vist i Figur 72. Lave PAH16-konsentrasjoner gir i utgangspunktet usikre profiler, men det kan antydes at profilene tross dette er tilnærmet like og reflekterer et forbrenningsrelatert opphav, med spor av kreosot. Prøve HM-STA-S-1 skiller seg noe fra de andre to, ved % høyere andel fenantren, men anses for å ha samme opphav. De samme profilene finnes også sentralt i Delområde 3 - Hommelvikbukta (Figur 77). 2 HM-STA-S-1 HM-STA-S-2 HM-STA-S Figur 72. PAH-profiler i sedimenter fra Delområde 1 Stasjonsfjæra, Malvik kommune 213. Forekomstene av PAH på Stasjonsfjæra er ikke i konflikt med miljømålene for resipienten Delområde 2 Homla-delta Homla-deltaet ble også dekket med 4 sedimentprøver, hvorav 2 av disse inneholdt lave, men tilstrekkelige mengder med PAH til å presentere profiler ( Figur 73). PAH-profilene her reflekterer på lik linje med Stasjonsfjæra, tilstedeværelse av forbrenningsrelatert PAH, uten noe åpenbart opphavskilde. Det kan også ses fra Figur 73 den sammen avviket i fenantren mellom de to profilene, tilsvarende det som ble påpekt for prøvene fra Stasjonsfjæra. Forekomstene av PAH på Homla-deltaet er heller ikke i konflikt med miljømålene for resipienten (jfr. kapittel 1). Samlet fremstår Stasjonsfjæra og Homla-deltaet som tilnærmet uforurenset med hensyn på PAH (jfr. Vedlegg D). De samme profilene finnes også sentralt i Delområde 3 - Hommelvikbukta (Figur 77). 2 2 HM-HOD-S-1 HM-HOD-S-2 1 Figur 73. PAH-profiler i sedimenter fra Delområde 2 Homla-deltaet, Malvik kommune 213.

105 %-andel PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 7..3 Tilførsel 1 Homla Undersøkelser av Homla presenteres i egen rapport [26]. Men da Homla er en potensiell kilde til forurensning av Hommelvikbukta tas noe av informasjonen med her. Prøvepunktet HM- HOM-E-1 ble valgt for å representere en referanse fra tilnærmet uberørt område oppstrøms i elva. Det ble derimot funnet en mindre mengde PAH16 i sedimentprøven tilsvarende en konsentrasjon på rundt ca. 7 μg/kg t.v. Sammenliknet mot sedimentkvaliteter i sjø skulle det tilsvare en TKL 2. PAH-profilen for denne forekomsten er vist i Figur 74 og oppsiktsvekkende nok var den kreosot-relatert, basert på det markerte innslaget av fluoren>fenantren. Begge disse forbindelsene er en forholdsvis vannløselig del i kreosot med løselighet på henholdsvis 1,89 og 1,1 mg/l (Tabell 3). Vi kan kalle den forekomsten for Homlaprofilen. Men forbindelsene er ikke unike for kreosot, men også bestanddeler i kull og koks, andre oljeog tjæreforekomster mm. Dog kan det nevnes at fluoren og fenantren sammen med en liten mengde naftalen utgjorde forskjellen mellom Profilene Nygården I og II ("de utvaskede eller forvitrede komponentene"). Disse forbindelsene kan være i omløp i resipienten og kan påvirke for eksempel sedimentene og forstyrre de egentlige profilene i ulike områder. 6 Homla-profilen HM-SED-E Figur 74. PAH-profil i sedimenter fra Homla, Malvik kommune, 213. Det er heller ingen åpenbare eller kjente kreosot-kilder i nedslagsfeltet til selve Homla. Historisk har det nok tidvis forekommet noe ukontrollert deponering av ulike avfallsfraksjoner på deponier oppover langs elva. Tidligere var det også en kullmile oppstrøms prøvepunktet, men trekull har ikke spesielt høyt innhold av de aktuelle forbindelsene. En hypotese derimot kan være kjent deponering av store mengder kreosotavfall på deponiet i Mostadmark som har funnet veien tilbake til kilden, men det må foreløpig kun betraktes som en spekulasjon [7] [13] [19]. Dog ser denne tilførsel ut til å ha bidratt med kvalitativt å ha påvirket de tilnærmet uforurensede sedimentene på deler av både Stasjonsfjæra, Homla-deltaet og i søndre del av Hommelvikbukta (jfr. profilene i Figur 72, Figur 73 og Figur 77). Til tross for ovenstående, anses ikke tilførslene av PAH via Homla alene, å representere en vesentlig miljøkonflikt Delområde 3 Hommelvikbukta (sentralt) Totalt ble det tatt 7 prøver spredt utover de sentrale deler av Hommelvikbukta på vanndyp mer enn 2 m, hvorav kun en prøve inneholdt PAH16 tilsvarende TKL. Resterende prøver lå i TKL 2 eller lavere. Alle PAH-profilene er samlet i Figur 7 og profilene viser kun en moderat samvariasjon og påvirkning fra flere mulige PAH-kilder.

106 %-andel %-andel 6 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN HM-HOB-S-2 HM-HOB-S-7 HM-HOB-S- HM-HOB-S-11 HM-HOB-S-12 HM-HOB-S-13 HM-HOB-S-14 Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry BbF BkF BaP BahA BghiP Ind Figur 7. PAH-profiler i sedimenter fra Delområde 3 Hommelvikbukta, Malvik kommune 213. PAH-profilen i HM-HOB-S-14, som var den mest forurensede prøven, skiller seg klart ut fra alle sedimentprofiler i undersøkelsen med sitt PAH16-innhold på 18 mg/kg t.v. Den hadde en tilnærmet identisk profil med Nygården II (Figur 76 og Figur 69). Det er et avvik mellom de to profilene i innhold av acenaften, en indikator forbindelse i kreosot (jfr. Figur 6 og Figur 8). Årsaken til dette skyldes trolig at denne flyktige komponenten er løst ut etter mange ti-år i sjøbunnen. 3 2 Nygården II (MC-32b) HM-HOB-S Figur 76. PAH-profil i sedimentprøve HM-HOB-S-14, Hommelvikbukta, sammenstilt med profilen for Nygården II, Malvik kommune, 213. Da denne PAH-profilen kun er observert i kildeområdet i strandsonen på Nygården og på dypt vann sentralt i Hommelvikbukta, anses HM-HOB-S-14 å representere en isolert forekomst ("hot spot"), som følge av en "dumpeepisode". Forekomsten kan i dag karakteriseres som en passiv sekundærkilde, men er foreløpig ikke avgrenset i detalj (se kapittel 7..8). I Figur 77 vises de 6 resterende PAH-profilene fra sentrale Hommelvikbukta. Disse grupperer seg i ulike profiler, hvorav 4 er moderat forbrenningsrelatert og påvirket av kreosot. De 2 resterende er dominert av forbrenningsrelatert PAH, med bare svakt innslag av kreosotrelatert PAH. Sistnevnte profil er identisk med profilene på Stasjonsfjæra og Homla-delta (jfr. Figur 72 og Figur 73.

107 %-andel %-andel %-andel PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 7 HM-HOB-S-2 HM-HOB-S-7 HM-HOB-S-11 HM-HOB-S HM-HOB-S- HM-HOB-S Figur 77. PAH-profiler i resterende prøver fra Delområde 3 Hommelvikbukta, Malvik kommune 213. Profilene i det meste av den sentrale og sydlige delen av Hommelvikbukta (med unntak av HM-HOB-S-14) fremtrer som en diffuse forbrenningsrelatert blandingsprofil, som mest sannsynlig stammer fra diffuse tilførsler av forbrent kreosot fra kildeområdet på Nygården (jfr. Figur 68F) og et potensielt mindre bidrag fra Homla (jfr. Figur 74). 7.. Delområde 4 Nygården-Malvik båthavn Sentralt og øst i Hommelvikbukta på vanndyp grunnere enn 2 m ble det også tatt 7 sedimentprøver. PAH16-konsentrasjonene her var moderate med høyest konsentrasjon i HM- HOB-S-3 tatt nærmest Nygården. Alle profilene er vist i Figur 78 og Figur 79, og det fremkommer at det også her dreier seg om ulike blandingsprofiler HM-HOB-S-1 HM-HOB-S-8 HM-HOB-S-3 HM-HOB-S-6 HM-HOB-S-4 HM-HOB-S- HM-HOB-S-9 2 Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry BbF BkF BaP BahA BghiP Ind Figur 78. PAH-profiler i sedimenter fra Delområde 4 Nygården-Malvik båthavn, Malvik kommune 213.

108 %-andel 8 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN NAAF Fen BaP KPAH Figur 79. PAH-profiler fra Delområde 4 ved Nygården-Malvik båthavn i 213, basert på % - andeler av samlegrupper og forbindelser (NAAF= di-/heterosykliske forbindelse, fenantren, benzo(a)pyren og KPAH=sum potensielt karsinogene PAH). En nærmere betraktning av søylediagrammet over, kan det ses at PAH-profilene i Delområde 4 fordeler seg i 3 kategorier. Profilene i HM-HOB-S-1 og HM-HOB-S-8, grupperer seg og indikerer en kreosot-relatert profil uten vesentlig innslag av forbrennings PAH (A). Prøvene er tatt forholdsvis nær selve Nygården og kan reflektere påvirkning av utvasket mer lettløselig komponenter nevnt over. Profilene har derfor også likhet med den spesifikke profilen som ble observert i Homla (Figur 74). En annen gruppering med god samvariasjon er profilene i prøve HM-HOB-S-4, HM-HOB-S-6 og HM-HOB-S-9, som viser en tilnærmet rent forbrenningsrelatert profil (B). De 2 resterende prøver HM-HOB-S-3 og HM-HOB-S- reflekterer en blanding mellom de to foregående gruppene, med både kreosot- og forbrenningsrelatert PAH i profilen C). Grupperingen av de 3 profiltypene viser ingen spesielt logiske spredningsgradienter og fordelingen i resipienten lar seg foreløpig vanskelig forklare. Dette kan ha sammenheng med en kompleks kombinasjon av det hydrografiske regime på grunt vann (strøm og tidevann), sedimentasjonsforhold, multiple kilder, konsentrasjoner og alder. Et oppfølgende studium hvor også egnede eldre data inkluderes, kan være nødvendig.

109 Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry BbF BkF BaP BahA BghiP Ind %-andel Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry BbF BkF BaP BahA BghiP Ind Title Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr BaA Kry BbF BkF BaP BahA BghiP Ind %-andel PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 9 A HM-HOB-S-6 HM-HOB-S-4 HM-HOB-S B HM-HOB-S-3 HM-HOB-S- C Figur 8. Grupper av PAH-profiler med beste samvariasjon fra Delområde 4 Nygården, Malvik båthavn, Malvik kommune 213. Det ble også prøvetatt et sandfang som er lokalisert mellom båthallen og det asfalterte saneringsarealet på Nygården. Sandfanget er en del av sikringen av området etter oppryddingen i 211. Det er etablert et oppsamlingssystem for infiltrasjonsvann og overvann som ledes til denne sandfangkummen. Det ble tatt 2 "kildeprøver", slamprøve Sandfang 7a og Sandfang 7b fra ulike dyp. PAH16-innoldet i slammet var noe overaskende ulikt og hhv μg/kg t.v.i overflaten og 4741 μg/kg t.v. i bunnen. PAH-profilen i slamprøve Sandfang 7A er vist sammen sedimentprøve HM-HOB-S-14 og de to profilene viser god samvariasjon og entydig kilderelasjon til kreosot (Figur 81). HM-HOB-S-14 Sandfang 7A Figur 81. PAH-profiler i slam fra Sandfang 7A på Nygården og sediment fra Delområde 3, Malvik kommune 213.

110 %-andel 1 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Den andre slamprøven viser samvariasjon med en sedimentprøve fra Malvik båthavn som Sweco tok i 28 [6] i Figur 81. Denne profilen har en helt klar relasjon med sine mer enn 3 % antracen og er kun funnet i disse to tilfellene. PAH-kilden er derimot ikke identifisert. Sandfang 7B Pr. 1/ Figur 82. PAH-profiler i slam fra Sandfang 7B på Nygården og sedimentprøve 1 /2- cm, Malvik kommune 213. Det anses viktig å få avklart hvilken betydning dette drensystemet og sandfanget har som potensiell forurensningskilde til resipienten. Etter hva som fremgår av Figur 83 dreneres vannet til sjø i strandsonen nord for båthallen. Figur 83. Drenssystem ved opparbeideareal bak båthallen i Malvik båthavn. Posisjon for kildeprøve 3 er merket og Sandfang 7 er merket Det ble observert tilsig av kreosot i strandsonen i dette området og det ble derfor tatt en prøve av de sandige sedimentene her. Kildeprøve 3 inneholdt PAH16 i en konsentrasjon på 19 μg/kg t.v., som var noe lavere enn forventet. PAH-profilen i denne prøven er vist sammen med en sedimentprøve HM-HOB-S-1 tatt i utgående strøm mot nord utenfor Nygården i Figur 84.

111 Naf Acy Ace Flu Fen Ant Fluo Pyr B(a)A Kry B(b)F B(k)F B(a)P B(ah)A B(ghi)P Ind %-andel %-andel PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN 111 Kildeprøve 3 HM-HOB-S Figur 84. PAH-profiler med samvariasjon fra strandsonen og nærområdet i sjøen ved Nygården, Malvik kommune, 213. Denne noe generelle profilen finner vi igjen i flere av prøvene i Delområde 3 og 4 og kan synes å representere den "mobile" andelen i kildeprofilene Nygården I og II, illustrert ved forskjellen mellom disse. (Figur 69), som samtidig er svært like den PAH-profilen som fremkom i sedimentene i Homla (Figur 74). Det kan synes ut fra den kvalitative betraktningen at det forekommer en spredning i overflatevannet i resipienten ut fra Nygården. Men det kan foreløpig ikke avklares om det dreier seg om flere lekkasjepunkter i tillegg til området nedenfor båthallen (kildeprøve 3). Dette forhold diskuteres nærmere nedenfor (kapittel 7..6). Det ble plassert ut sedimentfeller i delområde 4 for om mulig å belyse spredning av PAH via partikler. Fellene ble plasser på hhv og m over bunnen. Begge fellene inneholdt tilstrekkelig materiale etter 8 uker til at det kunne foretas kvantitative analyser (se kapittel 6.1). I Figur 8 er samvariasjonen av de to PAH-profilene vist. Profilene synes å bestå av tungt forbrenningsrelatert PAH, med en markant topp i krysen og likner kun med små avvik på profilene som er presentert i B. MC31a Nygården I SF-SUS-S-1.1 S SF-SUS-S-1.2 N Figur 8. PAH-profiler i sedimentfellemateriale fra Delområde 4- Nygården/Malvik båthavn, Malvik kommune 213. Som nevnt og vist i kapittel 6.1 så ble det funnet fine sorte partikler i felle 2 som var plassert ut nord for moloen. Ut fra plasseringen av sedimentfellen og kjennskapet til prosedyren med forbrenning av kreosot avfall er trolig dette opphavet til denne forekomsten. Det kan synes som om det fine materialet som er i omløp i resipienten og som kan fanges opp i vannmassene stammer fra utvaskede askerester fra Nygården. Ved ufullstendig forbrenning av f. eks. kreosotolje forekommer det 2-3 vanlige prosesser, ved at frigjorte og reaktive benzen-ringer binder seg til mer komplekse eller tyngre molekyler. Dermed forskyves PAH sammensetningen mot tyngre komponenter og spesielt mengden KPAH øker. Prosessene er skjematisk vist i Figur 86.

112 %-andeler 112 PROSJEKT 4824 HOMMELVIK RENERE SJØBUNN Fenantren Krysen Benzen Naftalen Pyren Benzo(a)pyren Figur 86. Skjematisk fremstilling av prosesser for PAH-dannelse ved ufullstendig forbrenning Sammenholdes Figur 8 og Figur 86, kan det ses at fellematerialet sannsynlig er dannet fra forbrent kreosotavfall, hvor naftalen, fluoren og andre lette forbindelser ved tilstedeværelse av fenantren og pyren, har dannet partikler anriket av ca. 2 % krysen og nærmere % benzo(a)pyren. Slike partikler vaskes ut fra Nygården og er tilgjengelige i vannmassene i resipienten utenfor Delområde Ytre Hommelvikbukta De 7 prøvestasjonene i ytre Hommelvikbukta, viste alle forholdsvis lave konsentrasjoner av PAH16, slik at profilene i utgangspunktet upålitelige. Selv om mange verdier var under deteksjonsgrensen (LOD), lot det seg likevel gjøre å lage profiler for disse prøvene. Prøvene fordelte seg typisk også her i to hovedgrupper, som begge tilnærmelsesvis finnes igjen i de indre deler av resipienten. Den ene profilen er tydelig forbrenningsrelatert med varierende innslag av kreosot (Figur 87). 2 HM-YHO-S-1 HM-YHO-S-4 HM-YHO-S- HM-YHO-S-7 HM-SMI-S Figur 87. PAH-profiler fra Delområde ytre Hommelvikbukta, Malvik kommune 213. Den andre profilen har likheter med HM-HOB-S-1 og HM-HOB-S-8 og indikerer også spredning fra de grunnere områdene langs Nygården (Figur 88).