FORSKNINGSRÅDETS RAPPORT OM VIRKSOMHETEN I 2005

Transkript

1 NLA Forskningslederen Forskningsrådets arbeid FORSKNINGSRÅDETS RAPPORT OM VIRKSOMHETEN I 2005 Forskningsrådet har i 2005 hatt følgende medlemmer: - Kåre Berge, kristendomskunnskap (til ) - Trygve Bergem, pedagogikk (til ) - Frédérique Børhaug, stipendiat - Oddvar Johan Jenssen, kristendomskunnskap (fra ) - Ola H. Kaldestad, pedagogikk (fra ) - Karl Arne Lein, student - Egil Morland, rektor - Svein Rise, kristendomskunnskap - Jostein Sæther, pedagogikk - Arne Tolo, IKF - Guro Torset, student - Gunhild Hagesæther, forskningsleder Jostein Sæther har vært rådets leder og forskningslederen sekretær. Disse to har i tillegg til arbeidet i Forskningsrådet og med oppfølging av sakene derfra, representert akademiet på konferanser og deltatt i dialoger og utført arbeide som gjelder forskning og kompetanseoppbygging ved NLA og andre saker som grenser opp til rådets ansvarsområde. Rådet hadde i 2005 ni møter og behandlet 59 saker. Av de tunge saksområdene nevnes arbeid med forskningen på NLA (sak 31, 35), forberedelse av utlysing og tilsetting i stipendiatstillinger (sak 04, 05, 12, 17, 29), sakkyndige komiteer for kompetansevurdering og tilsetting (sak 06, 36, 42 og 43), tilråding til HR om tildeling av forskningspermisjoner (sak 40), tilråding om tilsettingsreglement (sak 48) og prosdyre i forbindelse med tilsetting i stipendiatstillinger (sak 18). Noen av disse sakene og andre typer av saker går igjen fra år til år. Rådet har også avgitt høringsuttalelse om endring av forskningsetiske retningslinjerfor samfunnsfag, humaniora, jus og teologi (sak 22), drøftet rådets mandat og arbeidsområde (sak 53) og gitt uttalelser om ressursene til forskningsledelse ved NLA og forskningsleders forskningsvilkår (sak 25, 32). I tillegg kommer løpende saker bl.a. om utgivelse i NLAs forskningsserie og tildeling av midler til hjelp i forskningen. De ansattes forskning I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over forskningen ved NLA BM, gruppert etter prosjektenes faglige og tematiske plassering. Valg av kategori er foretatt av den enkelte forsker. Samme prosjekt kan være plassert i flere kategorier, for eksempel som et religionspedagogisk didaktisk prosjekt som gjelder både kirke og skole. I rubrikkene til høyre og nederst teller imidlertid hvert prosjekt bare som ett. 1

2 Tabell 1: Oversikt over de ansattes forskning Disiplinorientert Områdeorientert forskning* I Fag/kategorier forskning Hjem Kirke Skole Kultur/ Samfunn Annet alt ** Bibelfag (GT/NT) Kirkehistorie/dogmehistorie/ misjonshistorie Systematisk teologi (dogmatikk, etikk, religionsfilosofi, misjonsteologi) Religionshistorie/religions- Vitenskap/religionsteologi 1 1 Religionspedagogikk Praktisk-teologiske disipliner Pedagogisk filosofi/ Grunnlagsproblemer Pedagogisk psykologi Historisk pedagogikk 1 1 Pedagogisk sosiologi/ komparativ pedagogikk Didaktikk Spesialpedagogikk Interkulturell forståelse (sosialantropologi, kulturvit., int. kom- munikasjon, religionssosiologi) Filosofi I alt** * Frivillig kristent arbeid er tatt med under Kirke og barnehage og høyskole/universitet under Skole. ** I siste kolonne er hvert prosjekt regnet som ett, også når det er plassert i flere rubrikker i tabellen. Hensikten med en kategorisering på fagdisipliner og områder er å gi et mer informativt bilde. De fleste prosjektene er av forskerne plassert både som disiplin- og områdeorientert. Vanligvis er det tale om én disiplin og ett område, men noen har valgt å benytte flere kategorier. De fleste av de ansatte har ett prosjekt under arbeid. For førsteamanuenser og professorer er det vanlig å arbeide med mer enn ett prosjekt, mens to av de sist tilsatte ikke har ført opp noe prosjekt. De fleste forskerne fører opp prosjektene sine opp under disipliner i det faget der de selv har sin grunnutdanning. Unntakene er at en pedagog bruker katgorien religionspedagogikk og en med kristendomskunnskap hovedfag interkulturell forståelse. I tillegg bruker noen kategorier for områdeorientert forskning på en slik måte at flere fag og kategorier er nevnt. En pedagog har for eksempel brukt kategorier både under pedagogikk og filosofi. Samlet er 20 prosjekter plassert som kristendomsfaglige og 24 som pedagogiske. Tre er av forskerne har plassert prosjektene sine som tilhørende andre fag enn eget undervisningsfag, men slik at to av dem samtidig er plassert i eget fag. Områdene Skole og Kultur og samfunn er de som oftest brukes (henholdsvis 18 og 14 oppføringer), men også Kirke (7 2

3 prosjekter) og Hjem (3 prosjekter) fokuseres i forskningen. Mange av pedagogenes prosjekter gjelder skolen, men slik at alle de områdene som er nevnt i skjemaet er med. Nesten alle de kristendomsfaglige prosjektene er ført opp som disiplinorienterte, men flere av dem er samtidig ført opp innen områdene Samfunn og kultur eller Kirke. Stipendiater, doktorgrader og doktorgradsopplæring og forskningspermisjoner Erik Waaler disputerte 21. oktober for den teologiske doktorgrad ved Det teologiske menighetsfakultet med avhandlingen: One God and one Lord, Paul s Christological rereading of Shema in 1Cor 8:1-6. Prøveforelesningene ble holdt over følgende emner: Domstankens innhold og funksjon i Johannes evangeliet, med et utblikk til de utfordringer det gir for misjonsteologien i dag (oppgitt emne) og Bruken av ett og samme sitat i to forskjellige sammenhenger: en drøftelse av den synoptiske relasjonen mellom Markus 1:2 og Matteus 11:10par (selvvalgt emne). Svein Strand fullførte sine Ph.D-studier ved Trinity International University i mai 2005 med avhandlingen: Perceptions of the afterlife among some Japanese evangelicals: A study of contrasting worldviews. Han ble tilsatt ved NLA fra , og forskningsarbeidet er altså ikke finansiert av NLA. Jon Vegar Hugaas leverte sin avhandling ved UiB i 2005, men har enda ikke disputert. Stipendiatene Sigalit Ben-Zion (kristendomskunnskap), Frédérique Børhaug (pedagogikk), John-Ingvard Kristiansen (pedagogikk) og Peder Solberg (kristendomskunnskap, fra ) er tatt opp på doktorgradsprogrammer ved andre institusjoner. Det samme gjelder to som tidligere har vært stipendiater og nå er ansatt i undervisningsstilling, og som ikke har disputert (Jon Vegard Hugaas og Ruth Ingrid Skoglund). To av doktorgradskandidatene er knyttet til UiO, to til NTNU, en til UiB og en til UiB. Per Einar Garmannslund hadde i vårsemesteret sin arbeidspplass og noe undervisning ved NLA. Også han er tatt opp på doktorgradsprogram ved UiO tiltrådte Dag Roness som stipendiat. Han er tatt opp på doktorgradsprogrammet ved UiB. Reglene for stipendiatenes pliktarbeid ved NLA er som for andre institusjoner. Noen av stipendiatene har imidlertid i perioder vært pålagt arbeidsoppgaver som har vært vanskelig å avgrense i tid, for eksempel hovedansvar for studenter på en studieenhet. Det er gjort en innsats for å sikre at de to nyeste stipendiatene ikke skal oppleve de samme problemene som tidligere stipendiater. Av de fast tilsatte har følgende hatt forskningsfri i 2005: Hans M. Bringeland, Joronn Sæthre, Oddvar Johan Jensen (vårsemesteret), Ola H. Kaldestad (vårsemesteret), Erik Waaler (høstsemesteret) og Stein Wivestad (høstsemesteret). I tillegg har Njål Skrunes har permisjon etter avsluttet rektorperiode. Jan Gilje fikk permisjon, men styret innvliget at denne ble forskjøvet til Forskernes arbeidsforhold og rammen for arbeidet 3

4 De ansatte i fagstilling er bedt om å svare på noen spørsmål om forhold som vedrører deres forskningssituasjon. Ansatte i mindre enn halv stilling, har fått skjemaet, men er ikke purret hvis de ikke har svart. Det samme gjelder en stipendiat som har vært i utlandet praktisk talt hele Svarene til de øvrige er gjengitt i tabellen nedenfor. Tabell 2: De ansattes vurdering av hvordan forholdene er lagt til rette for forskningen Forhold av betydning for forskningen 1 Godt Dårlig Gj.sn Gj.sn Tilgang til bøker, tidsskrift, andre kjelder ,81 1,86 Tilgang til dataprogram og datateknisk støtte ,08 2,35 Mulighet for å skape/delta på interne faglige møteplasser ,39 3,22 Kontakt med forskere utenfor NLA ,21 3,22 Støtte fra forskingsleder/kollegaer om en ber om det ,26 2,74 * 8 av forskerne som har besvart skjemaet har latt disse spørsmålenene stå ubesvart. Generelt samler svarene seg i kategoriene 2 til 4. Bare to respondenter bruker kategorien Dårlig og relativt få velger kategorien God. Et unntak er vurderingen av bibliotekstjenestene, som halvparten av informantene sier er God. Det er særlig Mulighet for å skape/delta på interne faglige møteplasser og Kontakt med forskere utenfor NLA som skiller seg negativt ut, og her er det åpenbart ønskelig med en innsats. Det er ellers verd å merke seg at variasjonsbredden er stor. Noen skilller seg ut som jevnt over tilfredse og noen som lite tilfredse. Sammenliknet med svarene på fjorårets skjema er forskjellene små. Unntaket er Tilgang til dataprogram og datateknisk støtte og Støtte fra forskingsleder/kollegaer om en ber om det der svarene er mer positive enn tidligere. Under det siste punktet er det en som har føyd til: Jeg får mye god støtte, men føler jeg utnytter forskningsleders gode vilje. Dette gjelder nok ikkje bare for forskningslederen, men også for andre kolleger i og med at det på ressursplanene ikkje er satt av tid til slik virksomhet. Det mest urovekkende er at utviklingen når det gjelder Mulighet for å skape/delta på interne faglige møteplasser. Dette ble allerede i fjor i gjennomsnitt vurdert som under midtkategorien mellom Godt og Dårlig. Nå velger halvparten kategori 4, altså kategorien mellom det nøytrale midtpunktet og alternativet Dårlig. Dette er åpenbart et område der det må satses bevisst. Formelt er 41 prosent av årsverket (forskningspermisjoner ikke medregnet) satt av til forskning og faglig oppdatering. I tillegg kommer forskningspermisjoner. Andre oppgaver har imidlertid en tendens til å ta tid fra forskningen og gjøre det vanskelig å oppnå den nødvendige konsentrasjon. I tillegg kommer at faglig oppdatering, særlig for nytilsatte, krever mye av denne tiden. Flere påpeker med ulike nyanseringer at reell tid til forsking er mindre enn avsatt tid på ressursplanen. En av lærerne skriver: Normalt syner det seg, særleg etter kvalitetsreforma si tid, at det vert vanskeleg å setja av samanhengjande, konsentrert arbeidstid til forsking den tida undervisning og rettleiing går føre seg, i det omfanget ressursplanen føreset. 4

5 Forskningsinnsatsen er åpenbart et ømt punkt for mange av de ansatte. Noen har oppgitt spesielle grunner til forsinkelser i arbeidet med prosjekter som ikke er avsluttet. Spesielle forhold i tilknytning til veiledning (bl.a. mange masterstudenter) og undervisning (bl.a. ekstern undervisning som er en konsekvens av avtaler inngått mellom NLA og kommuner/ organisasjoner) og tunge faglig-administrative verv nevnes i denne forbindelsen. Det kan se ut til å være behov for å se på den praksis som har utviklet seg når det gjelder tidsbruk til oppgaver som ikke er med i årsverkressursene (sakkyndige komiteer, utredningsoppgaver, administrative oppgaver og miljøfunksjoner). Slik situasjonen nå er blir resultatet en utilsiktet nedprioritering av forskningen. I årsmeldingen for 2004 sto det: Det synes rimelig å regne med at en i tiden fremover må se nærmere på hvordan fordeling og organisering av andre oppgaver og tilrettelegging av forholdene kan bidra til at forskningsaktiviteten styrkes. Dette har vi i liten grad lyktes med. Kursvirksomhet I tillegg til deltakelse i doktorgradsopplæringen oppgir de som er ansatt i vitenskapelig stilling at de har deltatt på 33 konferanser, herav 17 internasjonale. På halvparten av konferansene har NLA-ansatte hatt foredrag, levert papers eller hatt oppgaver som ekspertkomentatorer. Det ser ut til å være en del underrapportering av deltakelse på norske kurser og konferanser der de ansatte har vært deltakere uten å ha spesielle oppgaver. I tillegg kommer at noen nevner typer av faglige konferanser der de har representert NLA, mens andre ikke gjør det. Interne kurs og seminarer er ikke medregnet i disse tallene. I 2005 har det ved NLA- BM, i tillegg til samlinger inne hver fagseksjon, vært følgende fagseminarer for de ansatte: Seminar ved forskningslederen om skriving av prosjektplaner og søknader for kandidater med hovedfag ellere mastergrad fra NLA Vygotsky-seminar ved Arve Brunvoll for masterstudenter ig ansatte Seminar der Jostein Sæther la frem utkast til artikkel Gjesteforelesning og seminar ved PhD John Shortt. Forelesningen hadde tittelen Fear. Love and relationship in the classroom Orientering om kanaler for vitenskapelig publisering Flertallet av de vitenskapelig ansatte ønsker seg samlinger for faglig ansatte en gang i måneden (13 svar) eller to til tre ganger i semesteret (10 svar). De fleste ønsker at dette skal omfatte prosjekt- eller artikkelfremlegging (22), men ca. halvparten ønsker også kurser ved eksterne spesialister og en relativt stor andel (11) kurs om artikkel- og rapportskriving. Den siste gruppen omfatter mange av de med kort fartstid ved NLA. Ser en disse resultatene i sammenheng med at de ansatte etterlyser interne møteplasser (se Tabell 2 over), utmerker interne samlinger med faglig innhold seg som et satsingsomtåde. Produksjon og publisering De ansatte har levert oversikter over sin produksjon i Denne oversikten opererer med hovedkategoriene Vitenskaplige publikasjoner og Populærvitenskapelig virksomhet og formidling. Av underkategoriene er følgende omtalt nedenfor: 5

6 Vitenskapelige publikasjoner - Artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter - Artikler i nasjonale vitenskapelige tidsskrifter - Faglige bøker (inkl. publiserte avhandlinger) - Kapittel i faglige bøker og lærebøker Andre vitenskapelige arbeider - Forskingsrapporter (også kortere rapporter) - Manus til vitenskapelige foredrag - Annet (inkl. arbeid i doktorgradsprogram) Populærvitenskapelig virksomhet og formidling - Lærebøker og kapitler i slike bøker - Bøker og kapitler i bøker og samleverk - Artikler i tidsskrifter - Avisartikler/kronikker/bokmeldinger m.m. - Intervjuer i aviser og fjernsyn - Undervisningsmateriell/kompendier - Annet Kategoriene er endret i forhold til 2004, bl.a. for å gjøre grensen mellom vitenskapelige, populærvitenskapelige og formidlingsprosjekter klarere. Dette har bidradd til sikrere grunnlag for rapporteringen til departementet og redusert dobbeltarbeid i forbindelse med utarbeidelse av ulike rapporter. Forskningslederen har valgt å følge den plasseringen den enkelte forsker har foretatt for sine egne prosjekter. Tabell 3: Oversikt over de ansattes produksjon Kategorier/fag Forskerens undervisn.fag I alt Kr.d. Ped. IKF/Ex* Vitenskapelige publikasjoner Andre vitenskapelige arbeider Skriftlig populærvit. virksomhet og formidling * IKF/Ex står for IKF pluss en lærer som underviser i ex. phil. og ex. fac. De ansatte i vitenskapelig stilling står inneværende år som forfattere av 11 vitenskapelige arbeider, herav fire bøker. Den ene av disse er en doktoravhandling. To forskningsrapporter som ikke er gitt ut på forlag og noen manuskripter til vitenskapelige forelesninger er ikke regnet med her, men tatt med under andre vitenskapelige arbeider. Det betyr likevel at få arbeider er ferdigstilt dette året. Den populærvitenskapelige produksjonen er derimot relativt stor, i alt 71 arbeider. Her finner vi fire bøker og ti tidsskriftartikler. I tillegg kommer 19 bokmeldinger. Avisartikler, herunder en rekke kronikker, utgjør likevel den største gruppen (26 bidrag). De aller fleste arbeidene er skrevet på norsk og har én forfatter. Fordeler en produksjonen på de vitenskapelig ansatte, finner en at de i gjennomsnitt har publisert vel et halvt vitenskapelig arbeid og noe over to populærvitenskapelige. De som er ansatt i kristendomskunnskap ligger best an. Summen er noe over fjorårets, men en vesentlig mindre andel er av de ansatte selv regnet som vitenskapelige. Dette skyldes antakelig i stor grad at kriteriene for hva som skal regnes som vitenskapelig og hva som skal regnes som populærvitenskapelig er mer entydige enn tidligere. Å konstatere at situasjonen er lite tilfredsstillende, er å si det meget forsiktig. Selv om en må regne med variasjoner fra år til år, og noen arbeider er under utgivelse og vil telle med ved 6

7 neste års registrering, er dette forbausende liten produksjon. Det er åpenbart nødvendig å gjøre noe med denne saken. Når det gjelder andre typer av faglige arbeider, er situasjonen mindre dyster. Flere av de ansatte har vært med på større faglige arbeider, herunder arbeidet med Bibelselskapets reviderte bibeloversettelse. To er redaktører og tre medlemmer av redaksjonskomiteer for tidsskrifter/årbøker. Det er også tre som har nevnt at de har referee-opdrag for i alt fem tidsskrifter. En oversikt over de ansattes arbeider finnes som vedlegg til denne meldinga. Samarbeid med andre institusjoner og forskere som arbeider der To av de ansatte er med på prosjekter der ansatte ved andre institusjoner deltar. Flere deltar i formaliserte nettverk, hvorav en del er internasjonale. Organisasjonstilknytning ser ut til å være noe ujevnt rapportert, men en lang rekke faglige organisasjoner i inn- og utland er nevnt. De vitenskapelig ansatte har sittet i sakkyndige komiteer ved syv universiteter og høyskoler. Fire har hatt oppdrag som veiledere for doktorgradskandidater, herav to som har disputert i Personalet har dessuten vært sensor ved ti ulike universiteter og høyskoler, herav fire ved MF, tre ved UiB og to ved NTNU. Fire har hatt forelesninger ved andre høyskoler. I tillegg kommer at doktorgradskandidatene våre deltar i forskeropplæring på universiteter eller MF. Dette betyr at NLA-ansatte har et kontaktnett som omfatter de mest sentrale norske miljøene som driver forskning og undervisning innen våre fag. Samtidig er det forbindelseslinjer til mange enkeltforskere i inn- og utland. Institusjoner som NLA BM har avtaler med, er ikke nevnt av noen, men der er det kjent at flere har hatt kontakt bl.a. i forbindelse med undervisning for IKF i andre verdensdeler. Akademisk kompetanse Inneværende år har NLA BM hatt følgende seks professorer: Kåre Berge, Trygve Bergem, Gunhild Hagesæther, Svein Rise, Njål Skrunes og Jostein Sæther. Det er dessuten inngått senioravtaler med to professorer, Arve Brunvoll og Asbjørn Tveiten. Begge har tidligere vært ansatt ved NLA og har fortsatt undervisning, veiledning og sensur her. Hans M. Bringeland, Oddvar Johan Jensen, Gunnar Johnstad, Solveig M. Reindal, Arne Tolo, Erik Waaler og Lene Alice Ytrehus er førsteamanuenser og Jan Gilje og Inger-Johanne Jenssen førstelektorer. Tabell 4: Oversikt over de fast ansattes akademiske kompetanse pr (tilsvarende tall for 2004 i parentes) Kompetanse/Fag Kristend.kunnsk. Pedagogikk IKF I alt Professor 3 (3) 3 (3) 0 (0) 6 (6) Førsteamanuensis 4 (3) 1 (1) 2 (2) 7 (6) Førstelektor 0 (0) 2 (1) 0 (0) 2 (1) Amanuensis/lektor 0 (0) 5 (6) 1 (0) 6 (6) Stipendiat 2 (1) 2 (2) 0 (0) 4 (3) 7

8 Seks (Ola Hoff Kaldestad, Einar Reigstad, Ruth Ingrid Skoglund, Svein Strand, Joronn Sæthre, Stein Wivestad) er fast ansatt som amanuensis/akademilektor. I tillegg kommer stipendiatene Sigalit Ben-Zion, Frédérique Børhaug, John-Ingvard Kristiansen og Peder Solberg (fra ). To er angasjert i hel stilling som lektor/amanuensis, to i mer enn halv stilling og noen som vikar eller midlertidig ansatt i mindre stillingsbrøker. Erik Waaler har fått opprykk til førsteamanuensis og Inger-Johanne Jenssen til førstelektor i løpet av året. I tillegg har Lene Alice Ytrehus overtatt som førsteamanuensis etter Frode F. Jacobsen som sluttet til sommeren. Dette betyr en viss styrking av den samlede formelle kompetanse. Til dette kommer at Oddvar J. Jenssen er under vurdering med tanke på professorkompetanse og Svein Strand, som har en doktorgrad fra Trinity International University, med tanke på førsteamanuensiskompetanse. En professorstilling i pedagogikk ble lyst ut i desember. I likhet med mange andre akademiske institusjoner har NLA et problem med at de ansatte har relativt høy gjennomsnittsalder, og at dette særlig gjelder de med høyest formell kompetanse. I løpet av de to siste årene har to professorer gått av, en går av ved utgangen av 2005 og en vil senest i 2007 være pensjonist. Dette skaper problemer, spesielt for pedagogikkfaget. For IKF er imidlertid situasjonen blitt vesentlig forbedret ved at begge de to som ble tilsatt i 2005 har doktorgrad. Det er åpenbart at en så liten institusjon som NLA er sårbar når det gjelder så vel formell som reell kompetanse. Tildeling av stipendier og forskningspermisjoner for kompetanseoppbygging vil ikke alltid bøte på dette, fordi endringer i staben kan skje i løpet av kort tid. Det vil være nødvendig å følge opp situasjonen når det gjelder kompetanse kontinuerlig. Seminar om forskningen ved NLA ble det på initiativ av FR arrangert et seminar om forskningen ved NLA BM. Med på seminaret var de ansatte i vitenskapelig stilling og styret. Som bakgrunnsmaterialet for seminaret hadde forskningslederen utarbeidet notatet Forskningen på NLA, datert Flere av de momentene som er omtalt ovenfor, var omtalt også i dette notatet. FR har i samarbeid med ledelsen arbeidet videre med flere av de problemstillingene som ble fokusert i notatet og på seminaret. Dette gjelder ikke minst spørsmålet om behov for styrking av den formelle kompetansen i pedagogikk, sluttføring av større arbeider og publisering av forskning. Det vises i denne forbindelsen til notat fra forskningslederen datert Vurdering i forhold til Tiltaksplan for 2005 I det følgende er tiltakene som er ført opp for 2005 i Strategisk 3-årsplan sitert og kommentert. Realisere ny organisasjonsstruktur og vedtakene om kvalitetssikring innen eget område FR har overtatt det tidligere Forskningsutvalgets og deler av Lærerrådets oppgaver. Erfaringer underveis og endringer som en konsekvens av ny universitets- og høyskolelov har gjort det nødvendig å arbeide relativt mye med strukturspørsmål. Selve omorganiseringen er gjennomført, men det gjenstår fortsatt noe arbeid. 8

9 Videreføre samtalene med MHS og UiB om et samarbeid om dr.-gradsopplæringen Når det gjelder MHS er det ikke tatt nye initiativ. Senter for vitenskapsteori ved UiB vil kunne gi mulighet for deltakelse på doktorgradskurs i vitenskapsteori. Videreføre arbeidet med å heve NLAs formelle kompetanse med utgangspunkt i NOKUTs kriterier for institusjonsgodkjenning og ny lov om høyere utdanning Den formelle kompetansen til det vitenskapelige personalet er hevet ved to opprykk og to nytilsettinger. Noen av de tiltakene som er satt i verk, vil rimeligvis gi uttelling i For pedagogikkfaget er situasjonen forverret fra årsskiftet. Vi har nå bare er to professorer (minimumsantallet for tildeling av mastergrad) i dette faget. Følge opp utredningen om kompetanseoppbyggingen på NLA, og arbeide videre med å utforme en forskningsstrategisk plan som kan fungere som en hjelp i utviklingen av NLA som forskningsinstitusjon På dette feltet er seminaret om forskningen ved NLA der styret deltok sammen med de vitenskapelig ansatte, inkludert for- og etterarbeid, FRs viktigste satsing. Det er arbeidet en del med utformingen av plandokumentene for å gjøre dem mer tjenlige. Følge opp fornyingen av forskningsprogrammet Forskningsprogrammet for 2005 fikk en annen utforming ann tidligere planer. Utgangspunktet var en strukturering etter forskningsområder. P.g.a. stor misnøye med denne løsningen, vil 2006-programmet presentere prosjektene etter fagdisipliner, men slik at det også gis en sammenfatning av virksomheten der prosjektene er fordelt på områdene Hjem, Kirke, Skole og Kultur og samfunn. Vurdere om NLA som institusjon skal satse på institusjonsprogrammet «Kulturmøte og verdiformidling som lokal og global utfordring», og hvis det skal satses, hvilke føringer dette vil få ressursmessig Bl.a. fordi andre områder har pekt seg ut som mer aktuelle å satse på, har det ikke blitt aktuelt å satse spesielt på Kulturmøte og verdiformidling som lokal og global utfordring. Det viser seg vanskelig å få i gang institusjonsprosjekter hvis ikke en gruppe ansatte engasjerer seg sterkt i saken. Videreføre arbeidet med NLAs skriftserie, og vurdere hvordan resultater fra studentforskningen kan formidles til flere enn de som bruker NLAs bibliotek Arbeidet med skriftserien er fulgt opp. Alle manuskriptene blir gjennomgår en ekstern kollegavurdering før trykking. To spesielt gode studentarbeider er publisert i skriftserien. Legge en plan for forskeropplæringen ved NLA, og gjennomføre forskningseminarer hvert semester for stipendiater og lærere, eventuelt med deltakelse av mastergradsstudenter Noen seminarer er gjennomført. FR har i liten grad fulgt opp initiativ fra forskningslederen om prioriteringer på dette området. Følge opp arbeidet for å få oversikt over og å tilføre eksterne midler til forskningsfinansiering Noe er gjort for å få oversikt og videreformidle informasjon, men dette er et for stort arbeid til at forskningslederen har maktet å gjøre en tilfredsstillende innsats. Arbeidet må videreføres. Konklusjon 9

10 NLA vil i årene fremover måtte vektlegge vitenskapelig kompetanseoppbygging og produksjon. I tillegg til forskningspermisjoner vil stipendiatstillinger fortsatt ha avgjørende betydning i denne forbindelsen. Det er derfor skjellsettende at NLA i statsbudsjettet for 2005 for første gang har fått tildelt en stipendiatstilling. Det vil imidlertid også være viktig å satse på utvikling av forskningsmiljøet og å legge arbeidsforholdene til rette for prioritering av forskning. Det samme gjelder motivering for og hjelp i forbindelse med publisering, og da særlig i allment aksepterte nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Publisering har også tidligere vært et av kriteriene for tildeling av forskningsmidler over statsbudsjettet til private høyskoler, men er nå blitt gjort gjeldende for alle høyskoler og universiteter. Dette gjør at det blir viktig å prioritere området. I planen for kvalitetsutvikling og -sikring er noen punkter som gjelder forskning plassert under følgende mål: Studentene skal ha tilgang til akademiske ressurser på høyt faglig og pedagogisk nivå. For en vitenskapelig institusjon vil imidlertid forskningen ha en verdi også ut over de konsekvenser den har for tildeling av grader og gjennomføring av undervisning. I grunnreglenes 2 heter det da også: Norsk Lærerakademi er en institusjon på universitetsog høyskolenivå med den oppgave å drive forskning og undervisning med grunnlag i NLAs basis. Vedtatt i FR