Høringssvar fra WWF Statens Pensjonsfond Utlands virkemiddelbruk og investeringer i kull- og petroleumsselskaper.

Transkript

1 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: MVA Tlf: facebook.com/wwfnorge Finansdepartementet Ref: WWF Høring til ekspertgruppe om SPU investeringer i kull og fossil Høringssvar fra WWF Statens Pensjonsfond Utlands virkemiddelbruk og investeringer i kull- og petroleumsselskaper. WWF takker for anledningen til å kommentere på rapporten fra ekspertgruppen for Statens pensjonsfond utlands virkemiddelbruk og investeringer i kull- og petroleumsselskaper. WWF deler det som fremstår som en underliggende holdning i rapporten, at økonomiske, sosiale og miljømessige interesser må trekke i samme retning om vi skal få til en bærekraftig utvikling. For Statens Pensjonsfond Utland (SPU) som skal forvalte realiserte olje- og gassverdier i et evighetsperspektiv er sammenfallet mellom økonomiske interesser og bærekraftig utvikling spesielt relevant. Stortingets diskusjon om hvorvidt SPU burde selge seg ut av kull var en jordnær erkjennelse av at vi dessverre ikke er kommet helt dit enda og at tunge økonomiske interesser trekker i motsatt retning. Fortsetter utvikling som i dag går vi mot 4-5 graders oppvarming som truer vår velstand og vårt livsgrunnlag 1. Hvordan vi verdsetter økonomisk aktivitet og investerer i ny infrastruktur, spesielt energi, er avgjørende for utviklingen fremover. I dette har det norske pensjonsfondet, verdens største statlige investor, både et ansvar, en mulighet og en egeninteresse i å bidra til en bærekraftig utvikling. Dette mener vi må behandles med et bredere økonomisk og etisk perspektiv enn det som presenteres i rapporten fra ekspertgruppen. Oppsummert mener WWF: 1. Rapporten svarer ikke på mandatet som ble gitt av Stortinget WWF mener rapporten svarer mangelfullt, og langt fra faglig tilfredsstillende, på sentrale problemstillinger i mandatet. Rapporten alene kan derfor ikke legges til grunn for regjeringens anbefalinger og Stortingets vurdering av hvordan SPU bør adressere klimaspørsmål og klimarisiko. Spesielt mener vi rapportens sentrale konklusjon om liten effekt av uttrekk og eksklusjon er basert på et svært svakt faglig grunnlag. I stedet for å gi råd om mest mulig effektive kriterier for å operasjonalisere en klimapolitisk målsetning fastsatt av Stortinget, bruker ekspertgruppa mye av rapporten på å problematisere og advare mot at Norges Bank/NBIM skal utvikle og levere på en egen strategi for å nå klimapolitiske mål. WWF mener at med en instruks fra Stortinget om produkt- eller sektorbasert 1 Se f.eks. Verdensbankens rapport om konsekvensene av en «4 graders verden»

2 ekskludering av kull, og med klare kriterier for hva som skal forstås som «kull» i denne sammenhengen, vil en nettopp unngå de problemene som ekspertgruppa skisserer. Dette har fondet tidligere håndtert uten problemer da for eksempel tobakk ble ekskludert fra investeringsuniverset. Rapporten inneholder ikke råd om kriterier for utelukkelse av kull og petroleumsselskaper, slik mandatet tilsier. 2. Rapportens anbefalinger om aktiv eierskapsutøvelse og mulighet for etikkrådet til å anbefale uttrekk basert på alvorlig klimaskade bør gjennomføres WWF mener at rapportens anbefalinger på dette området bør gjennomføres og at samarbeid mellom NBIM og etikkrådet må styrkes og koordineres slik at en anbefaling om uttrekk fra etikkrådet knyttes tett til manglende resultater gjennom eierskapsutøvelsen. Engasjement og fremdrift i eierskapsutøvelsen må gjøres offentlig tilgjengelig. Rapporten gir en god vurdering av hvordan den aktive eierskapsutøvelsen i SPU kan forbedres og styrkes for å redusere finansiell klimarisiko. Å gi Etikkrådet mulighet til å gjennomføre utelukkelse basert på alvorlig klimaskade vil være et komplementært virkemiddel som kan bidra til en vesentlig mer effektiv eierskapsutøvelse, dersom NBIM og Etikkrådet nyttiggjør denne muligheten gjennom tettere koordinering av arbeidet mot enkeltselskaper og sektorer. Anbefalingene om mer åpenhet i eierskapsutøvelsen er viktig for effektiviteten i arbeidet og for NBIMs troverdighet og innflytelse når de etterspør åpenhet fra selskapene. Rapportering om fondets karboneksponering, og om hvordan klimaendringer er integrert i investeringsstrategien og beslutningsprosessene til Norges Bank vil bidra til økt tillitt og mer informerte diskusjoner om hvordan Norges Bank fyller sitt samfunnsoppdrag. 3. Regjeringen bør gå inn for at kullproduksjon og kraftproduksjon fra kull ekskluderes fra SPU etter nærmere spesifiserte kriterier Til tross for svake analyser og mangelfulle anbefalinger fra ekspertgruppa mener WWF at regjeringen har gode argumenter og tilstrekkelig faglig grunnlag for å anbefale og gjennomføre ekskludering av kull fra SPUs portefølje etter nærmere angitte kriterier. Regjeringen må ta utgangspunkt i den dokumenterte sammenhengen mellom forbrenning av fossil energi og klimaendringer med dramatiske og irreversible konsekvenser for livet på jorda, og forholde seg til dette som etisk relevant og problematisk for forvaltningen av SPU. Utvinning og forbrenning av kull skiller seg ut som vesentlig mer karbonintensiv enn alle andre energiformer, og er den enkeltfaktoren som bidrar klart mest til global oppvarming. Uttrekk av kull (utvinning og energiproduksjon) vil være et relativt enkelt, konkret og treffsikkert tiltak for å vise at Norge mener kull ikke har noen rolle i en langsiktig bærekraftig økonomi. Vi mener både den direkte og symbolske effekten av et slikt uttrekk vil være viktig for å stimulere til 2

3 en raskere omlegging av energisektoren og dermed redusere klimarelatert risiko. De nøyaktige konsekvensene av et uttrekk og eksklusjon er vanskelig å forutsi, men som ekspertgruppa bak The New Climate Economy Report poengterer: Given the known risks associated with coal, it is time to reverse the burden of proof, so coal is no longer assumed to be an economically sound choice by default 2. Vi kan ikke finne vesentlig dokumentasjon eller argumenter i ekspertgruppas rapport som tilsier at SPUs kullinvesteringer bør opprettholdes eller at det vil ha noen positiv effekt for verken økonomi eller klima at SPU forblir en vesentlig eier i den globale kullindustrien. Derimot mener vi at SPU gjennom dagens investeringspraksis aktivt bidrar til en utvikling hvor verden følger et «business as usual» scenario som vil føre til katastrofale klimakonsekvenser. Utover det åpenbare moralske ansvaret, mener WWF at det er i Norges økonomiske egeninteresse å sikre at våre investeringer ikke bidrar til å undergrave livsgrunnlaget på jorden. Regjeringen bør derfor anbefale, og Stortinget vedta, at «kullselskaper» ekskluderes fra fondets investeringsunivers. I mangel av anbefalinger fra ekspertgruppa foreslår WWF følgende kriterier for utelukkelse av kull (utvinning og energiproduksjon) som Norges Bank/NBIM kan operasjonalisere uten selv å måtte veie klimapolitiske mot økonomiske hensyn: Kullgruveselskaper: Der selskapets største forretningsområde er knyttet til utvinning av kull, eller mer enn 30% av inntektene kommer fra kull. Prosentkriteriet må komplementeres av en øvre grense for produsert volum kull. Kullkraftselskap: Kraftselskap der kraftproduksjon basert på kull utgjør mer enn 30% av samlet kraftproduksjon. Kullbasert energiforedling: Selskaper som driver spesielt forurensende energiforedling basert på kull, som kull-til-veske og kull-til-gass teknologier. WWF vil også påpeke at verken ekspertgruppen eller andre har advart mot vesentlige negative økonomiske konsekvenser for fondet av et uttrekk av kull 3. Mange har derimot argumentert for at dette vil være økonomisk fornuftig både ut i fra en vurdering om nasjonalformuens samlede eksponering mot fossil energi 4, og ut i fra antagelser om videre verdiutvikling for verdens kullindustri. Dersom verden lykkes i å redusere utslipp i tråd med klimapolitiske målrettingene som også Norge har forpliktet seg til er det også overveiende sannsynlig at verdien av selskaper med store reserver av fossil energi, spesielt kull, vil svekkes betydelig. Dette er bekreftet gjennom en rekke analyser fra finansielle institusjoner og store banker 5. 2 The New Climate Economy Report, S KLP: «Uttrekk av kullselskaper vil ikke påvirke fremtidig avkastning vesentlig» 4 Jeremy Oppenheim, klimaøkonom og forfatter av rapport «The New Climate Economy». (LINK) 5 Se f.eks finansielle analyser fra HSBC 2012 (Coal and carbon: stranded assets), HSBC 2013 (Oil and carbon revisited) og Standard & Poor (Carbon Constraints Cast A Shadow Over The Future Of The Coal Industry). 3

4 UTDYPENDE KOMMENTARER I det følgende kommenterer vi sentrale anbefalinger og argumentasjon i rapporten fra ekspertgruppa 6 sammen med WWFs vurderinger og anbefalinger knyttet til følgende hovedproblemstillinger: A. Utelukkelse av fossilindustri (utvinning og energiproduksjon), spesielt kull, som klimavirkemiddel. B. Aktivt eierskap som klimavirkemiddel A. Utelukkelse av fossilindustri (utvinning og energiproduksjon), spesielt kull, som klimavirkemiddel Ekspertgruppa behandler dette grovt sett som tre problemstillinger: i) er det grunnlag for et etisk motivert uttrekk av fossilindustri som produktklasse, ii) er det operasjonelt greit å gjennomføre en produktbasert utelukkelse av fossilindustri, og iii) vil utelukkelse kunne være et effektivt virkemiddel for å nå klimamål. Gruppa svarer i praksis nei, på alle de tre spørsmålene, dog med noe nyansering. WWF er uenig i ekspertgruppa konklusjon på samtlige punkter og savner både dokumentasjon og argumenter som støtter opp om konklusjonene. En oppsummering av argumenter og anbefalinger mot gruppens konklusjoner følger under hvert av punktene nedenfor. (i) Er det grunnlag for et etisk motivert uttrekk av fossilindustri? Ekspertgruppas hovedargument mot at kull- og petroleumsselskaper skal utelukkes fra fondet bygger på en vurdering om at enkeltselskapers økonomiske aktivitet knyttet til fossile brensler per se ikke er uetisk We believe that fossil fuel companies energy production, energy use or CO 2 emissions cannot per se be said to be contrary to generally accepted ethical norms, as these products and activities constitute an important basis for our society. FNs Klimapanels (IPCC) siste rapport viser oss at det er en sterk, konsistent og nesten lineær sammenheng mellom utslippene av klimagassen CO 2 og forventet global oppvarming. De slår fast at CO 2 -utslippene må reduseres til null innen utgangen av dette århundret 7. Vi kan derfor slå fast at særlig utvinning og forbrenning av kull som er den mest karbonholdige og forurensende fossile energikilden - er en sektor hvor opprettholdelse av dagens aktivitet 6 Alle referanser på formen (123) viser til avsnitt nr i ekspertgruppas engelske rapport. 7 IPCC AR5, Working Group III. «Climate Change 2014: Mitigation of Climate Change». 4

5 beviselig får dramatiske, negative og irreversible konsekvenser for livet på jorda. Det må være rimelig å hevde at dette er etisk uansvarlig selv om det kan argumenteres for at det er en samfunnsstrukturell utfordring og ikke primært et individuelt ansvar for selskapene. Ekspertgruppas premiss er at enkeltselskapers aktivitet ikke kan betegnes som uetisk uavhengig av den sosioøkonomiske konteksten. Med et slikt perspektiv blir det desto mer maktpåliggende at Stortinget velger en produkt- eller sektorbasert tilnærming til uttrekk fra SPU som kan bidra til en strukturell omlegging av sektoren. For å begrense sosiale kostnader ved redusert kull eller petroleumsproduksjon vil det åpenbart være etisk mer riktig å balansere uttrekket med økte investeringer i fornybare energikilder som varige bærekraftig løsninger enn å opprettholde investeringer i ikke-bærekraftig kull og fossile brensler 8. Da tobakksindustrien ble ekskludert fra SPUs investeringer i 2009, fremholdt Finanskomiteen i sin innstilling at «Negativ filtrering av hele produktgrupper er et meget sterkt virkemiddel, og bør begrenses til særlige tilfeller hvor en kan legge til grunn at det eksisterer et klart felles verdigrunnlag i den norske befolkningen» 9. Erkjennelsen av at klimaproblemene er en stor utfordring hvor Norge har et ansvar for å bidra til å finne løsninger står sterkt i den norske befolkningen. 66% av befolkningen mener at Norge som en stor olje- og gassprodusent har et spesielt ansvar for å redusere klimagassutslipp, og 74% mener vi bør bruke fornybar energi til å erstatte fossil energibruk 10. Som eier av over 1% av verdens aksjer påligger det Norge et særlig etisk ansvar å forvalte våre verdier i tråd med vårt felles verdigrunnlag og på en måte som ikke forringer verdier for andre. Ekspertgruppens bekymring over potensielle sosial kostnader ved en for rask utfasing av kull (103) synes i overkant teoretisk og bidrar til et inntrykk av at ekspertgruppen er mer opptatt av teoretiske problemstillinger enn praktisk anbefalinger slik mandatet etterspør. Rapporten presenterer heller ikke noen samlet samfunnsøkonomisk analyse av kullforbruk, hvor negative effekter på helse og lokalt miljø også ville veiet inn. En rekke andre institusjoner har imidlertid laget slike analyser Det er også godt dokumentert at verdens aller fattigste er de som rammes hardest, også økonomisk, av de klimaendringene som blant annet forbrenning av 8 KLPs nylig beslutning å utelukke kull-baserte selskaper og samtidig investere de frie midlene i fornybar energi, for å «bidra til et helt nødvendig skift fra fossilt brensel til fornybar energi.» /3/ 10 TNS Gallup Klimabarometer 2013: 13.pdf 11 Chicago School of Public Health «Scientific Evidence of Health Effects from Coal Use in Energy Generatio» 12 Kull i Kina reduserer life expectancy: 13 Harvard University, «Mining Coal, Mounting Costs: The life cycle consequences of coal»: 5

6 kull skaper 14. Fordelene ved å bruke fornybar energi fremfor fossil energ går langt utover bekjempelse av klimaendringer. Positive effekter for blant annet helse, utvikling, fattigdomsreduksjon 15, økt tilgang til utdanning 16, sysselsetting og økonomi er anerkjente 17. Til tross for at Ekspertgruppa ikke mener produksjon og forbruk av fossile brensler er uetisk, synes de å mene at inkonsistens i norsk klima- og petroleumspolitikk er et ytterligere argument mot etisk motivert handling It is also difficult to see how an all-encompassing fossil fuel product criterion could be consistent with other Norwegian policies and commitments. Påstanden styrker ikke ekspertgruppas troverdighet på etiske vurderinger. Manglende konsistens mellom politikkområder er en viktig diskusjon, men det er ikke et etisk argument for å opprettholde en aktivitet at dette ikke gjennomføres på alle politikkområder til samme tid. Vi minner også om at Norge sammen med en rekke andre land har vedtatt retningslinjer om at bistandsmidler ikke skal brukes til å investere i ny infrastruktur for kull 18. Den groveste inkonsistensen på dette området er til syvende og sist at Norge har forpliktet seg til å holde jordens temperaturstigning under to grader celsius, mens en lang rekke av våre politiske og økonomiske beslutninger, inkludert investeringene gjennom SPU, direkte motarbeider dette overordnede målet. WWF mener den dokumenterte sammenhengen mellom utvinning/forbrenning av fossile brensler, og dramatiske og irreversible konsekvenser for livet på jorda klart fordrer en etisk motivert respons. Argumenter om at det er ikke riktig å trekke seg ut av kull fordi den er en nødvendig elektrisitetskilde særlig for utviklingsland, er ikke lenger holdbar 19. Alternativene til bruk av kull er bedre både for enkeltmennesker og for samfunnet som helhet. WWF vil også understreke at gitt det vi i dag vet om klimautfordringer og hvordan kullforbruk bidrar til å drive verden mot irreversible klimaendringer, er det en aktiv etisk posisjon å velge og ikke trekke seg ut av dette. 14 Verdensbankens rapport "Turn Down the Heat: Why a 4 C Warmer World Must be Avoided," 15 Se bl.a. Carbon Tracker Initiative report: «Energy Access: why coal is not the way out of energy poverty» 16 IPCC AR5, Working Group III. «Climate Change 2014: Mitigation of Climate Change». 17 F.eks, studie fra India og Bangaldesh viser at elektrifisering med solkraft øker studietiden. (i) (ii) Se bl.a. Carbon Tracker Initiative report: «Energy Access: why coal is not the way out of energy poverty» 6

7 (ii) Er det operasjonelt greit å gjennomføre en produktbasert utelukkelse av fossile brensler? Ekspertgruppa mener det er greit å operasjonalisere eksklusjon av selskaper som driver utvinning av fossile råvarer (108). Gruppa synes imidlertid det er vanskelig å forestille seg produktbaserte kriterier for eksklusjon knyttet til bruk av fossil energi: 111. A product-based criterion that includes the extraction of fossil fuels and energy production as well as other uses is difficult to conceptualize. WWF er enig i at det vil være en avgrensningsoppgave knyttet til energiproduksjon basert på fossil energi, men særlig problematisk å definere et sett klare kriterier er det ikke. Spesielt ikke om dette i først omgang begrenses til kull. WWF har foreslått noen konkrete kriterier i starten av dette dokumentet, men det finnes også eksempler på andre investorer som allerede har gjennomført eksklusjoner av denne typen, også her i Norge. Storebrand så langt utelukket 23 kullselskaper for å «redusere risikoen, og fordi selskapene ikke bidrar til en bærekraftig utvikling». Dette er 10 kraftselskaper med høyest andel av sin kraftproduksjon fra kull og 13 selskaper som utvinner kull. 20 KLP har nylig utelukket 27 kullgruve- og energiselskaper som har 50 prosent eller høyere andel av inntektene fra kullbasert virksomhet 21. Ekspertgruppen synes å ta som utgangspunkt at produkt- og sektorbaserte uttrekk innebærer en ny rolle for Norges Bank/NBIM, hvor NBIM må gjøre løpende klimapolitiske vurderinger og forholde seg til doble målsetninger (avsnitt ). Det må være en misforståelse av den relativt enkle oppgaven det vil være for NBIM å forholde seg til en instruks fra Stortinget om å ekskludere deler av investeringsuniverset basert på kriterier som Stortinget selv fastsetter. Det finnes jo også flere eksempler på sektorbaserte uttrekk hos SPU, blant annet fra visse typer våpen og tobakk, som NBIM har klart å operere uten problemer. WWF mener det er viktig å definere og avgrense en instruks om uttrekk fra kull- og petroleumselskaper. Det er imidlertid vanskelig å se at det å definere kriterier er så krevende at det er til hinder for et ønske om eller ansvar for å starte uttrekk fra sektoren. WWF mener at ekspertgruppa ikke tar sitt mandat på alvor når de velger en rent problematiserende tilnærming til avgrensningsproblematikken fremfor å gi råd slik Stortinget har bedt om

8 (iii) Vil utelukkelse kunne være et effektivt virkemiddel for å nå klimamål? Dette helt sentrale elementet i ekspertgruppens mandat er overfladisk behandlet over to sider under overskriften Is it Possible to Use the Fund as a Climate Policy Instrument (s ) Hovedkonklusjonen synes dekket av en av ekspertgruppas oppsummerende konklusjoner We conclude that, by and large, the Fund is an inappropriate and ineffective climate change tool. Neither exclusion nor the exercise of ownership can be expected to address or affect climate change in a significant way. Dokumentasjon eller argumenter som støtter denne konklusjon er så vidt vi kan se fullstendig fraværende, med unntak av følgende påstand: 163. All other things being equal, one cannot expect the exclusion of companies from the Fund to affect their cost of capital. Her tror vi ekspertgruppa undervurder både den direkte og den indirekte effekten av sine disposisjoner. Det er bredt anerkjent at spesielt energiproduksjon basert på kull bidrar til katastrofale klimaendringene som truer livet på jorda 22. Dette er har ført til en internasjonal mobilisering for å legge om energisektoren fra fossilt til fornybart 23. Det er rimelig å anta at det vil ha vesentlig betydning om stortinget bidrar til denne prosessen gjennom en instruks om uttrekk av kull og evt. annen fossil energi fra SPU portefølje eller tar et aktivt standpunkt mot å trekke fondets investeringer fra disse virksomhetene. Det er også vanskelig å forstå påstanden fra ekspertgruppen om at kapitalkostnaden til et selskap ikke påvirkes av hvem som eier, eller eksplisitt ikke vil eie selskapet. Spesielt når det som her er snakk om en tung og standardsettende aktør som aktivt ekskluderer selskap med henvisning til at selskapets strategi ikke er bærekraftig, virker det rimelig å forvente at dette vil påvirke verdisetting og kapitaltilgang negativt. I en mer nyansert vurdering (s.147) erkjenner gruppa at en slik effekt kan forekomme, men ser altså ikke ut til å ta hensyn til dette i konklusjoner og anbefalinger. Gruppen har heller ikke vurdert effekten av at investorer kan velge å balansere for ekskludering fra den meste karbonintensive delen av energisektoren med økte investeringer i mindre karbonintensiv energiproduksjon. Dette vil kunne bidra til en relativ bedre tilgang til kapital og interesse for prosjektutvikling i den alternative delen av energisektoren 24. I dette tilfelle ville det kunne bety en styrket interesse for fornybar energiproduksjon på bekostning av kull. Heller enn å forholde seg til hvordan utelukkelse kan bidra til en nødvendig omlegging fra fossil til fornybar energiproduksjon synes ekspertgruppen å mene at summen av verdens kullaktivitet er en konstant som ikke påvirkes av investorers preferanser: 137. there will be significant demand for fossil fuels in the future including in a 2DS. Most of this will probably be petroleum, but coal can also play a role, particularly if viable 22 Verdensbanken; IPCC 23 IPCC: behov å vri fra fossil til fornybar: news.nationalgeographic.com/news/2014/11/ ipcc-synthesisreport-climate-change-science-environment/ 24 Se f.eks KLPs beslutning å investere i fornybar energi: 8

9 CCS solutions are developed. It follows from the above that some investors must own the companies in this sector. The question is not whether investors collectively can exclude this sector, but which investors are good owners of these assets from a financial and ethical perspective Det er vanskelig å følge logikken i dette argumentet og den implisitte forutsetningen om at summen av selskaper i kullsektoren er konstant og uavhengig av f.eks. konkurrerende teknologier. Selv de mest konservative estimatene 25 viser at i et scenario som begrenser oppvarmingen til 2 grader vil etterspørsel etter kull til energiformål falle med (-2,4% p.a.). Ekspertgruppens bastante, men udokumenterte konklusjon (170) undergraves da også av en innledende vurdering: 24. the size of the Fund may mean that companies which are excluded or divested on ethical grounds even if the actual investment itself is relatively small may suffer reputational damage and thus such exclusions or divestments may potentially induce other companies to try to avoid such an event. This is a relevant factor when assessing the potential usefulness of exclusion and divestment criteria for carbon-intensive companies. Igjen er det vanskelig å finne belegg for ekspertgruppens vurdering om at det ikke vil være en sammenheng mellom et selskaps omdømmerisiko og kapitalkostnad, og dermed selskapets mulighet til å ekspandere og videreutvikle både seg selv og sektoren. Ekspertgruppa referer for øvrig selv til en studie som synes å indikere at nettopp en slik sammenheng eksister for tobakk (148). En gjennomgående utfordring ved ekspertgruppas konklusjoner og anbefalinger er at de begrenser seg til å vurdere kun den direkte effekten av SPUs strategier. Selv om gruppen gjør noen refleksjoner rundt f.eks. kollektiv «stigmatisering» synes alle sentrale konklusjoner å være begrenset av en forutsetning om at SPU opererer alene mens alle andre standhaftig fortsetter på dagens kurs. Dette kan være en årsak til den tilsynelatende urimelige og inkonsistente påstandene om at «the Fund» ikke vil påvirke kapitalkostnadene (163). Dette er åpenbart en svakhet ved analysen ettersom utelukkelse av fossil energiproduksjon er gjenstand for en global kampanje hvor en rekke investorer allerede har valgt å redusere sin eksponering mot fossil energi 26. Ekspertgruppa referer selv til denne utviklingstrenden (107), men diskuterer ikke relevansen av dette for SPU. WWF mener ekspertgruppa konkluderer på et vesentlig punkt i mandatet uten å vise til dokumentasjon eller vesentlig argumenter. Vurderingen om at uttrekk ikke kan være et effektivt virkemiddel fremstår som en påstand vurdert ut fra et veldig snevert perspektiv på hvordan en slik beslutning vil påvirke investeringer og prosjektutvikling i den aktuelle sektoren. 25 Det Internasjonale Energibyrået (IEA), World Energy Outlook For en oppdatert oversikt: 9

10 Imot ekspertgruppas konklusjon viser vi til Milton Catelin, leder for den globale interesseorganisasjonen for kull «World Coal Association», som informerte finanskomiteen 27 om organisasjonens syn på investeringer i kullindustrien 25 februar På et direkte spørsmål svarte Catelin bekreftende på at ekskludering av kull fra SPU vil være negativt for kullindustrien. At World Coal Association og andre aktører i kullindustrien plutselig viser interesse for å informere Stortinget og stiller med representasjon på høyt nivå i et offentlig høringsmøte i Norge indikerer også en reell bekymring for de ringvirkningene uttrekk fra SPU vil skape i sektoren. Ekspertgruppen synes heller ikke å ha tatt hensyn til at det allerede er en rekke investorer som ekskluderer kull og annen fossil energi i sine porteføljer i dag, og at dette er sammenfallende med et generelt verdifall for kullselskaper de siste årene 28. Det er en utvikling som igjen gir økt press på andre investorer for å redusere sine investeringer i kull, samtidig som det bidrar til økt etterspørsel i mer bærekraftige deler av enersektoren. B. Aktivt eierskap som klimavirkemiddel Ekspertgruppa fremhever aktiv eierskapsutøvelse som et effektivt virkemiddel for å adressere klimaspørsmål: 122. climate change issues may be particularly well-suited to active ownership strategies. I dette innledende avsnittet refererer ekspertgruppen til climate change issues, som i rapportens terminologi også dekker miljøkonsekvensene av klimaendringer. Andre steder fremheves at SPU kan bli en «god» eier som også bidrar til å nå etiske (eller klimapolitiske) målsetninger. 137 The question is not whether investors collectively can exclude this sector, but which investors are good owners of these assets from a financial and ethical perspective. As a large, long-term owner with a clearly articulated active ownership and engagement policy and the clout and perseverance to implement it, the Fund has every opportunity to be a good owner in this sense. It is relevant to ask whether the climate would be served by selling these assets to investors who, on average, can be expected to have lower ambitions in this area. (WWFs understrekning) Ekspertgruppas anbefaler imidlertid eksplisitt at etiske eller klimapolitiske målsetninger ikke skal være en målsetning for eierskapsutøvelsen. Fondets potensial som en etisk god eier er altså rent hypotetisk. For de praktiske anbefalingene til eierskapsutøvelsen heter det blant annet: 135. Based on our discussions above, we propose that Norges Bank introduce the following extensions to its climate risk focus area: (WWFs understrekning) 27 Presentasjonen tilgjengelig her: 28 From Aug , The Bloomberg Global Coal Index of 32 major publicly-traded coal companies declined by 56% while the MSCI World Index (a broad market benchmark) increased by 31%. 10

11 155. The proposed enhanced ownership strategy on climate change risk set out above would increase focus on the robustness of companies investment decisions in the face of possible new climate policies (WWFs understrekning) Her er altså climate risk definert som økonomisk risiko for fondet. Det ekspertgruppa ser som relevante risikoelementer for eierskapsutøvelsen er f. eks. om det faktisk gjennomføres en strengere klimapolitikk (155), ikke miljøkonsekvensene av klimaendringer. Et sentralt premiss bak ekspertgruppas anbefaling om eierskapsutøvelse fremfor uttrekk synes å være at overgangen til lavkarbon samfunnet skal drives av fossil industrien og at at SPU har en rolle i hjelpe fossile selskaper i å overleve og tilpasse seg i nedgangstider: 130. Fossil fuel companies face the prospect of decline and must adapt to new circumstances to survive. If managed well, this adaptation can enable them to leverage their present strengths in a low-carbon energy system. Since this transition inevitably will take time, these companies will need the engagement and support of large long-term investors. By engaging on climate resilience and transition strategies for fossil fuel companies, the Fund will be actively managing the climate change related risk exposure to its portfolio and protecting the long-term value of its investments. Forutsetningen om at det er selskaper som er dominerende i den teknologen vi er på vei ut som skal drive omleggingen til ny teknologi mangler historisk forankring. At dette likevel fremsettes helt uten argumenter eller historiske referanser til hvordan selskaper tidligere har håndtert teknologiske skifter undergraver ekspertgruppas konklusjoner. Det er heller ikke lett å se indikasjoner på at dette er en aktuell strategi for petroleums- eller spesielt kullselskaper i dag. Det er videre vanskelig å se hvordan SPU skal kunne påvirke et selskap til å omstille seg fra sine primæraktiviteter gjennom den type virkemiddelbruk det her legges opp til. Ekspertgruppa mener imidlertid at eierskapsutøvelsen basert på rene økonomiske motiver kan påvirke selskapers atferd med indirekte miljømessige positive ringvirkninger (97, 171 og 173). Her synes vi ekspertgruppa gjør en god vurdering av hvordan den aktive eierskapsutøvelsen i SPU kan forbedres og styrkes for å redusere finansiell klimarisiko. Å gi Etikkrådet mulighet til å gjennomføre utelukkelse basert på alvorlig klimaskade vil være et komplementært virkemiddel som kan bidra til en vesentlig mer effektiv eierskapsutøvelse, dersom NBIM og Etikkrådet nyttiggjør denne muligheten gjennom tettere koordinering av arbeidet mot enkeltselskaper og sektorer. Oppsummert synes essensen i ekspertgruppas anbefalinger å være at verdens største statlige investor, eier av 1,3 % av verdens aksjer: 1) Ikke kan ha noen signifikant påvirkning på den globale klimautviklingen dersom målet er etisk eller klimapolitisk motivert. Dette gjelder uansett om virkemiddelet er eksklusjon eller eierskapsutøvelse (162 og 170) 2) Dersom formålet derimot er å redusere finansiell klimarisiko, kan dette ha en begrenset indirekte positiv effekt på global klimautfordringer og overgangen til en lav karbon økonomi (151 og 164) 11

12 WWF er enig i at aktiv eierskapsutøvelse er et viktig virkemiddel for adresse klimaspørsmål, også når målsetningen er begrenset til håndtering av finansiell klimarisiko slik ekspertgruppen foreslår. I kombinasjon med muligheten for uttrekk av enkeltselskaper basert på etikkrådets anbefaling om alvorlig klimaskade, kan aktiv eierskapsutøvelse bidra til mer klimaansvar i enkeltselskaper. WWF mener ekspertgruppens anbefalinger på dette området må gjennomføres. WWF mener ekspertgruppas anbefalinger er villelende om effektiviteten av eierskapsutøvelse i å adressere klimaspørsmål mer generelt 29. På den ene siden argumenterer utvalget for at SPU kan være en god og effektiv forvalter i forhold til å nå etisk motiverte klimamål. Samtidig fraråder gruppa eksplisitt at andre hensyn en økonomisk klimarisiko bør legges til grunn for eierskapsutøvelsen. WWF mener det viktig å klargjøre at eierskapsstrategien som ekspertgruppa anbefaler ikke direkte forholder seg til om fossile energiselskaper bidrar til katastrofale klimaendringer eller ikke. Heller ikke om selskapene har en strategi som er konsistent med internasjonalt etablerte målet om å holde global temperaturstigning under to-grader. Anbefalte målsetninger handler kun om finansiell klimarisiko, enkelt sagt hvordan selskapet vil klare seg økonomisk uavhengig av klimaendringenes konsekvenser for samfunnet som helhet. I lyse av punktene over mener WWF det påfallende at ekspertgruppen ikke viser til verken dokumentasjon eller argumenter for hvordan eierskapsutøvelsen eventuelt skal kunne ha vesentlig effekt på kjernestrategien til fossile energiselskaper. Dette spørsmålet er spesielt relevant for kullgruveselskaper med en forretningsaktivitet som i praksis ikke kan ha noe rolle i en lavkarbonøkonomi. Ekspertgruppen presenterer heller ikke argumenter for hvorfor de synes å forutsette at (alle) fossile energiselskaper skal tilpasse seg et lavkarbon samfunn og diskuterer ikke alternative scenarier for hvordan overgangen til en lavkarbonøkonomi kan skje. WWF deler den underliggende posisjonen i rapporten om at økonomiske, sosiale og miljømessige interesser må trekke i samme retning om vi skal få til en bærekraftig utvikling, men vi forholder oss samtidig til at dette ikke er praksis i dag og at noen aktivt må gjøre noe annerledes om vi skal komme på rett kurs. Vi mener det er behov for vesentlig sterkere virkemidler enn det ekspertgruppa foreslår for å redusere karbonintensiteten til fondet, der kull er det aller verste. WWF anbefaler derfor uttrekk fra kull (utvinning og energiproduksjon) som et virkemiddel for å oppnå dette. 29 Det har vært og er en utfordring for den offentlige diskusjonen om ekspertgruppas anbefalinger at det er skapt et inntrykk av at gruppa anbefaler eierskapsutøvelse som virkemiddel for å nå klimamål. (Se også tilsvarende kommentarer under punkt c) om rapportens hovedkonklusjoner 12

13 Vennlig hilsen for WWF-Norge Nina Jensen (sign) Arild Skedsmo generalsekretær Fagsjef 13