Klimakriteriet. Finansdepartementet Postboks 8008 dep 0030 Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klimakriteriet. Finansdepartementet Postboks 8008 dep 0030 Oslo"

Transkript

1 Finansdepartementet Postboks 8008 dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 14/431 RAN 15/2 - EFo Høringsuttalelse fra Etikkrådet i forbindelse med rapporten fra ekspertgruppen for SPUs virkemiddelbruk og investeringer i kull- og petroleumsselskaper. Vi viser til Finansdepartementets høringsnotat av 17. desember Ekspertgruppens rapport trekker opp viktige prinsipper og vurderinger knyttet til fondets investeringer i selskap som har høye klimagassutslipp. Etikkrådet er enig i hovedprinsippene i rapporten, både når det gjelder fondets rolle i arbeidet med klimaendringer, og når det gjelder arbeidet med selskap fondet er investert i. Etikkrådet er enig med ekspertgruppen i at selskapers utslipp av klimagasser bør inkluderes i retningslinjene om observasjon og utelukkelse. Etikkrådet vil peke på at det er behov for avgrensning og presisering av sentrale problemområder, blant annet når det gjelder hva slags virksomhet som er omfattet av kriteriet for utelukkelse, og hva det innebærer at selskapers virksomhet skal vurderes mer helhetlig under klimakriteriet enn under de andre kriteriene. Noen av disse kommenteres nærmere lenger ned. Noen slike avgrensninger bør presiseres før kriteriene fastsettes. Andre bør utvikles basert på en mer grundig analyse av situasjonen. Uansett hvilke avgrensninger som legges til grunn, vil arbeidet med å implementere retningslinjer om å utelukke selskaper som bidrar til klimaendringer, være krevende. Praktiseringen av kriteriet må utvikles over tid etter hvert som en vinner erfaring med å innhente relevante, verifiserbare og sammenliknbare data og å etablere standarder og normer som selskapene vurderes opp mot. Klimakriteriet Ekspertgruppen foreslår at det skal legges vekt på handlinger og unnlatelser som kan være «severely harmful to the climate» på et aggregert selskapsnivå. Ganske ulike tolkninger kan

2 legges til grunn når en skal forstå uttrykket «aggregert selskapsnivå». Det er nødvendig å analysere og å teste hvordan ulike tolkninger vil slå ut. Vi støtter forslaget om at Etikkrådet må få utvikle tolkningen og praktiseringen av dette kriteriet. Det er åpenbart riktig å se selskapets aktiviteter i sammenheng. Samtidig er det viktig å avgrense dette slik at oppgaven blir håndterbar og at intensjonen bak kriteriet blir fulgt. Den foreslåtte kriterieteksten er noe upresis, og det er i Finansdepartementets høringsnotat foreslått en oversettelse av utelukkelseskriteriet som vi finner uegnet. Formuleringen som er brukt, «fører til alvorlig skade på klimaet» innebærer to problemer. Det ene problemet er at en aldri kan konkludere med at ett spesifikt selskap har aktiviteter som fører til klimaendringer, men det kan bidra til dette. Det andre er at klima er et sammensatt begrep som beskriver mange forhold, som temperatur, vind, nedbør etc. over tid. Klimaet kan sånn sett ikke skades, på samme måte som en ikke kan skade et regnvær, men det kan endres, ofte i negativ retning for livet på jorden. Det er derfor upresist å bruke uttrykket «skade på klima», selv om det av og til brukes i mer uformell sammenheng. Det er viktig for arbeidet at det brukes presise begreper som ikke seinere kan føre til tvil om meningsinnholdet. Vi foreslår at kriteriet på norsk skal hete: "Handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser". Praktisering av kriteriet Ekspertgruppen legger til grunn at det er utslipp av klimagasser som skal være grunnlag for en vurdering av utelukkelse. Etikkrådet er enig i dette. Slik sett vil en på generell basis ikke kunne utelukke kullgruver på bakgrunn av for eksempel kullkvalitet eller andre kriterier, fordi selve utvinningen av kull har lave utslipp av klimagasser. Derimot vil det teoretisk sett kunne være aktuelt å utelukke enkelte oljeprodusenter fordi klimagassutslippene ved utvinning kan være betydelige. Videre kan det være aktuelt å utelukke brukerne av kullet, for eksempel kraftprodusentene, fordi disse av forskjellige grunner kan ha uakseptabelt store utslipp av klimagasser. Det er Etikkrådets oppfatning at endringspotensialet mot en mer klimavennlig praksis er størst hos brukerne av kullet, altså de som har utslippene. Eksempelvis kan teknologiendringer i kraftverksektoren redusere utslippene betydelig. Om en gjennom eierskapsutøvelse eller på annen måte påvirker ett selskap til å redusere sin kullutvinning, vil dette ikke ha noen påvirkning på klimagassutslippene globalt. Det er store ubrukte kullressurser tilgjengelige globalt, slik at redusert tilgang ett sted raskt kompenseres med økt produksjon et annet sted. Ekspertgruppen legger til grunn at terskelen for hva som skal anses som uakseptable utslipp, bør ledes ut av generelt aksepterte internasjonale standarder, jfr. pkt 119. Ved de fleste saksområdene Etikkrådet behandler, er det etablert anerkjente normer en kan støtte seg til, som FN-konvensjoner eller internasjonalt anerkjente standarder eller retningslinjer. Når det gjelder selskapenes og eiernes etiske ansvar for klimagassutslipp, finnes det i liten grad slike standarder, og det vil kreve et omfattende arbeid å etablere normer for dette. Alle saker som Etikkrådet vurderer, omhandler enkeltselskap. I vurderinger av hva som er uakseptable klimautslipp, vil det derfor være nødvendig å utvikle verktøy som gjør det mulig å gå fra den generelle basisanalysen som vil kunne omfatte bransjekunnskap, teknologivurderinger og andre typer kartlegginger, til å identifisere enkeltselskap i fondet som er ansvarlig for brudd på klimakriteriet. Det er vår oppfatning at når det gjelder de bransjene som bidrar mest til klimagassutslipp, så er det i noen grad mulig å identifisere selskap, installasjoner eller teknologier som relativt og spesifikt har store utslipp av klimagasser. Eksempelvis har de beste kullkraftverkene svært mye høyere effektivitet og dermed svært mye lavere klimagassutslipp enn de dårligste. Samtidig er det store utfordringer ved å innhente god informasjon om den faktiske situasjonen, som en utelukkelse må være basert på. 2

3 Under diskusjonen av selve kriteriet trekker ekspertgruppen fram at «In practice, however, we expect the Council on Ethics, for reasons of practicality, to focus on companies within industry sectors with significant absolute levels of emissions». I utgangspunktet er det nye kriteriet og Etikkrådets arbeid rettet mot enkeltselskaper og ikke bransjer. Vi mener det er viktig at retningslinjene fortsatt reflekterer at en skal kunne utelukke enkeltselskap uavhengig av bransjetilhørighet. Eksempelvis kan det tenkes at det finnes bransjer med et lite antall selskap og installasjoner, men at enkelte av selskapene i denne bransjen har klimagassutslipp som overgår et stort kullkraftverk. Antallet kullkraftverk er imidlertid så stort at denne bransjens totalutslipp er helt dominerende. Vi mener det da at enkeltselskap fra begge disse bransjene skal vurderes for utelukkelse. Ettersom ekspertgruppen legger til grunn at det er utslipp av klimagasser som skal vurderes, finner Etikkrådet det naturlig at også andre klimagasser enn CO 2 kan vektlegges. Dette er i liten grad berørt i ekspertgruppens rapport, selv om uttrykkes klimagasser stedvis brukes. Dette skyldes rimeligvis at mandatet var knyttet til fossile brensler. Det foreslåtte kriteriet kan ut fra vår vurdering allikevel i prinsippet anvendes på alle typer klimagasser. Eksempelvis kan det foreslåtte kriteriet trolig også anvendes på store spesifikke utslipp av klimagasser som svovelheksafluorid fra enkelte typer smelteverk, lystgass fra enkelte andre industrityper og på omfattende hogst, myrdrenering og andre store naturinngrep som fører til utslipp av metan eller andre klimagasser. Etikkrådet mener det er viktig at et nytt klimakriterium også omfatter slike utslipp. Virkemiddelbruk Ekspertgruppen diskuterer relativt bredt hvilke strategier en kan legge til grunn for fondets totale arbeid med klimapåvirkninger, og anbefaler at eierskapsutøvelse i bred forstand bør være et viktig virkemiddel, samtidig som utelukkelse er det reelle sluttpunktet for de mest alvorlige sakene. Ekspertgruppen mener at utelukkelser kun påvirker indirekte. Etikkrådet vil gjerne bidra til å nyansere dette bildet noe: Når et selskap tas opp til vurdering i Etikkrådet, er det, der selskapet ønsker det, en relativt tett og konstruktiv dialog. Denne dialogen kan vare lenge. Prosessen er primært basert på behovet for å få fram et tilstrekkelig faktagrunnlag for å vurdere utelukkelse, men mange selskap benytter også anledningen til å informere utfyllende om igangsatt endrings- og forbedringsarbeid, og framtidige planer. Det er ikke uvanlig at selskapene endrer atferd etter at Etikkrådet har igangsatt en prosess. Vi erfarer at dette i noen tilfeller kan føre til endringer som gjør at selskapene allikevel ikke blir anbefalt utelukket. Ekspertgruppen trekker fram et eksempel på vellykket eierskapsutøvelse når det gjelder barnearbeid i selskap som produserer bomullsfrø. Denne saken er en utmerket illustrasjon på bruk av hele virkemiddelkjeden. Den begynte med omfattende kontakt mellom Etikkrådet og flere selskap i bomullsfrøbransjen og endte med en tilrådning om utelukkelse av ett selskap. Etikkrådet reverserte senere tilrådningen om utelukkelse fordi det så ut til å være mulig å redusere risikoen for medvirkning til de verste former for barnearbeid gjennom eierskapsutøvelse. Med utgangspunkt i blant annet Etikkrådets arbeid gjennomførte NBIM en dialog med flere selskaper som førte til endringer i selskapenes praksis. Ekspertgruppen foreslår «enhanced coordination and information exchange between the fund and the Council of Ethics with regard to climate change» og peker også på behovet for mer åpenhet, slik også de nye retningslinjene legger opp til. Etikkrådet deler dette synet og mener at arbeidet med klimaspørsmål vil være godt egnet for å se eierskapsutøvelse og utelukkelse i sammenheng. Det forutsetter imidlertid at det kommer på plass mekanismer som gjør at det for enkeltselskap, der en beslutter å gjennomføre eierskapsutøvelse i stedet for utelukkelse, blir gjort registreringer på en slik måte at det blir mulig å vurdere om eierskapsutøvelsen har ført fram, eller alternativt at den ikke har ført fram, slik at en prosess mot utelukkelse kan startes. 3

4 Implementering Ekspertgruppen slår fast at implementering av det nye klimakriteriet vil kreve omfattende innsats og ressurser fra Etikkrådets side. Etikkrådet deler denne oppfatningen. For å muliggjøre en fornuftig implementering av det nye kriteriet bør det stilles til rådighet ressurser til innkjøp av konsulenthjelp, til dataverktøy og til oppbemanning. Selve oppstarten, med kartleggingsfase og utredning, vil selv om den er godt avgrenset, kreve ressurser som ikke er mulig å skaffe innenfor Etikkrådets eksisterende budsjettrammer. Med hilsen 4

Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning

Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning 89 Sosiale forhold, miljø og finansiell avkastning I Norges Banks strategi for utøvelse av eierskap 2007 2010 er det spesifisert seks satsingsområder for arbeidet. Fire av disse gjelder grunnleggende eierrettigheter,

Detaljer

Av Anita Haslie i samarbeid med Joakim Hammerlin

Av Anita Haslie i samarbeid med Joakim Hammerlin Endringer i den etiske forvaltningen av Statens pensjonsfond utland Av Anita Haslie i samarbeid med Joakim Hammerlin Oktober 2013 «Endringer i den etiske forvaltningen av Statens pensjonsfond utland» er

Detaljer

Hvorfor vi gjør det Om etikk og eierskapsutøvelse i Statens pensjonsfond Utland

Hvorfor vi gjør det Om etikk og eierskapsutøvelse i Statens pensjonsfond Utland Hvorfor vi gjør det Om etikk og eierskapsutøvelse i Statens pensjonsfond Utland Henrik Syse, leder for eierskapsgruppen i Norges Bank Investment Management og forsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Arbeid med etikk. Melhus kommune

Arbeid med etikk. Melhus kommune Arbeid med etikk Melhus kommune Januar 2008 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Melhus kommunes kontrollutvalg i perioden oktober 2007 - januar 2008. Undersøkelsen er utført

Detaljer

rapport 01/2014 Hvor er dirigenten? Fremdeles mer ustemt enn samstemt for utvikling

rapport 01/2014 Hvor er dirigenten? Fremdeles mer ustemt enn samstemt for utvikling rapport 01/2014 Hvor er dirigenten? Fremdeles mer ustemt enn samstemt for utvikling Denne rapporten er skrevet av utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp Ansvarlig redaktør: Wenche Fone. Forsidefoto:

Detaljer

Hva er konsekvensene? Forprosjekt Prosedyrer/metoder/verktøy for å utrede virkningene av regel- og praksisendringer på utlendingsfeltet

Hva er konsekvensene? Forprosjekt Prosedyrer/metoder/verktøy for å utrede virkningene av regel- og praksisendringer på utlendingsfeltet Prosedyrer/metoder/verktøy for å utrede virkningene av regel- og praksisendringer på utlendingsfeltet UDIs Saksnummer 07/ 7797 Sluttrapport fra forprosjekt Ingeborg Rasmussen og Sidsel Sverdrup Vista Analyse

Detaljer

Hva har Samhandlingsreformen kostet kommunene så langt?

Hva har Samhandlingsreformen kostet kommunene så langt? Rapport 2012:9 Hva har Samhandlingsreformen kostet kommunene så langt? Birgit Abelsen Toril Ringholm Per-Arne Emaus Margrethe Aanesen Tittel : Forfattere : Hva har Samhandlingsreformen kostet kommunene

Detaljer

Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet

Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita 42 4630 Kristiansand

Detaljer

Inflasjonsrapporten som instrument

Inflasjonsrapporten som instrument Inflasjonsrapporten som instrument Jan F. Qvigstad og Amund Holmsen 1 Internasjonalt er det på 1990-tallet blitt stadig mer vanlig for sentralbanker å utgi inflasjonsrapporter. Siden sommeren 1994 har

Detaljer

St.meld. nr. 10 (2008 2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi

St.meld. nr. 10 (2008 2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi St.meld. nr. 10 (2008 2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi St.meld. nr. 10 (2008 2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi Innhold 1 1.1 Innledning.................... Hvorfor

Detaljer

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN Innholdsfortegnelse: 1. Innledning s.2 2. Når skal vi bruke spørreskjema? s.2 3. Hvem skal spørreskjemaet rettes til?

Detaljer

rapport 04/2011 Mer ustemt enn samstemt Hvordan norsk politikk påvirker utvikling i fattige land

rapport 04/2011 Mer ustemt enn samstemt Hvordan norsk politikk påvirker utvikling i fattige land rapport 04/2011 Mer ustemt enn samstemt Hvordan norsk politikk påvirker utvikling i fattige land Innholdsfortegnelse Denne rapporten er skrevet av Kjetil Abildsnes, Kaare Bilden, Anne-Marie Helland, Harald

Detaljer

Kort om internkontroll for deg som er leder

Kort om internkontroll for deg som er leder Veileder Kort om internkontroll for deg som er leder DFØ 04/2013, 1. opplag Forord Som leder har du ansvar for virksomhetens internkontroll og for å tilpasse denne til risiko, vesentlighet og egenart.

Detaljer

Potensial- og barrierestudie

Potensial- og barrierestudie Energieffektivisering i norske bygg Potensial- og barrierestudie Energieffektivisering i norske bygg enova rapport 2012:01 201 Drivkraften for fremtidens energiløsninger Innhold Rapporten bringer frem

Detaljer

Veileder Resultatmåling

Veileder Resultatmåling Veileder Resultatmåling Mål- og resultatstyring i staten SSØ 12/2010, 2. opplag 3000 eks. Forord God informasjon om egne resultater er en forutsetning for at statlige virksomheter skal kunne tilpasse seg

Detaljer

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser

Veileder. Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser Veileder Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser 2 SSØ 10/2010, 1. opplag 1500 eks. Forord Det er viktig at statlige tiltak er velbegrunnede og gjennomtenkte. Samfunnsøkonomisk analyse er en metode for

Detaljer

Veileder Gevinstrealisering

Veileder Gevinstrealisering Veileder Gevinstrealisering planlegging for å hente ut gevinster av offentlige prosjekter Forord I de fleste offentlige prosjekter vil det være forventninger om gevinster som skal realiseres etter at prosjektet

Detaljer

Høring NOU 2010:12 Ny klageordning for utlendingssaker

Høring NOU 2010:12 Ny klageordning for utlendingssaker Justisdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo. Oslo, 11. oktober 2011 Høring NOU 2010:12 Ny klageordning for utlendingssaker Vi viser til departementets høringsbrev av 16.05.2011,

Detaljer

Lærlinger svarer. Lærlinger svarer. En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen. Utarbeidet av Oxford Research AS.

Lærlinger svarer. Lærlinger svarer. En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen. Utarbeidet av Oxford Research AS. Lærlinger svarer, Lærlinger svarer En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen Utarbeidet av Oxford Research AS Oktober 2008 Forfatter: Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne

Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av NAVs arbeidsrettede oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne Dokument 3:10 (2013 2014) Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no

Detaljer

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NINA E. AANDAL «HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET PROGRAM

Detaljer

Omstilling? Har du husket det viktigste?

Omstilling? Har du husket det viktigste? Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 590 Omstilling? Har du husket det viktigste? Hva du kan gjøre for å sikre sunne omstillingsprosesser Utgitt september 2008 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens

Detaljer

Hvordan kan vi som ledere forstå og møte motstand i endringsprosesser?

Hvordan kan vi som ledere forstå og møte motstand i endringsprosesser? Hvordan kan vi som ledere forstå og møte motstand i endringsprosesser? Nasjonalt Topplederprogram våren 2009 Anne Bjørg Nyseter Stian Refsnes Henriksen Bård Are Bjørnstad Nasjonalt Topplederprogram våren

Detaljer

produksjonstilpasning ved utøvelse av systemansvaret

produksjonstilpasning ved utøvelse av systemansvaret Til: NVE Fra: Energi Norge Kopi: Statkraft, SFE Produksjon, Tussa Kraft, Sunnfjord Energi, Statnett SF Dato: 20.03.2015 Sak: Evaluering av bruk av produksjonstilpasning ved utøvelse av systemansvaret Referanse:

Detaljer

NOAS ANBEFALINGER FOR BEDRE OPPLYSNING AV ASYLSAKER. FAKTA PÅ BORDET NOAS anbefalinger for bedre. opplysning av asylsaker i første instans

NOAS ANBEFALINGER FOR BEDRE OPPLYSNING AV ASYLSAKER. FAKTA PÅ BORDET NOAS anbefalinger for bedre. opplysning av asylsaker i første instans NOAS ANBEFALINGER FOR BEDRE OPPLYSNING AV ASYLSAKER FAKTA PÅ BORDET NOAS anbefalinger for bedre opplysning av asylsaker i første instans Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), oktober 2010 NOAS ANBEFALINGER

Detaljer

Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk

Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Hvordan motvirke læringshemmende atferd i klasserommet av Jens Aasheim 163 Veileder: Cecilie Dalland, Pedagogikk Bacheloroppgave i GLU 1-7 G1PEL3900 Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning Fakultet

Detaljer

Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre

Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre Dramaturgi i distribuert læring April 2005 Jon Hoem Digitale læringsomgivelsers kommunikasjonsmønstre Sammendrag Det er relativt bred enighet om at IKT kan bidra til å stimulere til endring i skolen. Spørsmålet

Detaljer

Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn

Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn Forskningsprosessen: Et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn Holbergprisen i skolen Innhold Innledning 4 1. Valg av tema og problemstilling 5 1.1 Forskning gir deg ny kunnskap.........................................6

Detaljer