FOLKEHELSEUTREDNING MED TILTAKSPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE

Transkript

1 FOLKEHELSEUTREDNING MED TILTAKSPLAN FOR RENNEBU KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret

2 Innhold 1. Folkehelseutfordringer og tiltaksplan for Rennebu kommune Innledning, bakgrunn og formål Mandat, planstatus/ prosess og saksgang Medvirkning/ innspill/ samarbeidspartnere Overordnede rammer for arbeidet 2. Begrepsavklaringer om folkehelsearbeidet og god helse Folkehelsearbeidet Folkehelse Helsefremmende arbeid Forebyggende arbeid Sosiale forskjeller Frivillig sektor Figur Figur Omfang og avgrensning Kartlegging av folkehelse i Rennebu kommune Alderssammensetning til Alderssammensetning og befolkningsfremskriving i Rennebu Arbeidsinnvandring/ flyktninger Levekår, arbeidsliv og utdanning Folkehelseprofil Arbeidsliv Bo og arbeidsmarked Arbeidsledighet Sykefravær Uføreytelser Inntekt Utdanning Oppvekst og levevaner blant barn og ungdom Helsestasjonen og skolehelsetjenesten Retningslinjer for veiing og måling Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid Barnehage Rennebuskolen Fysisk aktivitet i barnehager og skoler Mattilbud og matprofil i kommunenes barnehager og skoler Kartlegging i ungdomsskolen Ungdata undersøkelse Tannhelse Trafikk Miljø Generelt om levevaner, helsetilstander og dødelighet hos voksne Alkohol Helseutfordringer, tendenser i Norge Helseutfordringer i Rennebu ut fra helse- og omsorgssektoren Helseutfordringer i Rennebu ut fra innleggelser i sykehus Smittevern Side 2 av 49

3 5.6 Skader og ulykker Frisklivsentral Kultur og fritid Kulturskoletilbud Svømmetilbud Nærmiljøanlegg Fotballbaner Idrettshaller Skiløyper Turløyper Barnas Naturverden Barnas turlag Alpinanlegg Skiaktivitetsanlegg Private ridetilbud Tilbud gjennom friluftsorganisasjoner Sykkeltilbud/ løyper Fritidsklubb Turforslag Oppsummering av folkehelseutredninger i Rennebu kommune Barn og unge, voksne og annet Kartleggingsbeskrivelse og metode Organisering av folkehelsearbeidet i Rennebu kommune fram til i dag Forslag til fremtidig organisering av folkehelsearbeidet Forslag Forslag til tiltaksdel Visjoner og målsetninger Satsningsområder Tiltak og organisering Organisatoriske tiltak Tiltak for barn og unge Generelle folkehelsetiltak Evaluering Økonomi folkehelseforslag Rennebu Økonomi folkehelse , nye tiltak Vedlegg 1. Folkehelseloven Side 3 av 49

4 1. Folkehelseutfordringer og tiltaksplan for Rennebu Kommune 1.1 Innledning, bakgrunn og formål Innledning Folkehelsearbeidet skal bidra til god helse og bedre levekår i befolkningen. God helse er en verdi i seg selv og øker muligheten for den enkeltes livsutfoldelse og mestring. God helse er en ressurs og forutsetning for andre mål, som for eksempel et produktivt arbeidsliv, effektiv læring og overskudd til å bidra i frivillig arbeid. Høy sykelighet og lav funksjonsevne medfører påkjenninger og kostnader for den enkelte og for samfunnet i form av helse- og omsorgstjenester, sykefravær og trygd. Bakgrunn Samhandlingsreformen fra 2011 og Folkehelseloven fra 2012 har gitt kommunene forsterket ansvar i folkehelsearbeidet. Loven skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller. Helse er ikke bare et anliggende for helse- og omsorgssektoren, men en felles oppgave for hele samfunnet, og kommunene har fått et tydeligere tverrsektorielt ansvar for folkehelse. Det viktigste vi kan gjøre for å styrke folkehelsen er derfor å arbeide med å legge til rette for at hensynet til befolkningens helse ivaretas på tvers av sektorer. Prinsippet om helse i alt vi gjør og hvordan politikk på alle samfunnsområder påvirker befolkningens helse er viktig å synliggjøre, slik at vi sammen kan videreutvikle en folkehelsepolitikk for vår tid. Et lokalt ansvar gir større ansvar, men også flere muligheter til å planlegge å organisere ut fra egne behov og ressurser. Fokus er mer forebygging og mindre reparering. Folkehelse som en del av planarbeidet er hjemlet i Plan- og bygningsloven 3-1, og kommunen kan velge om folkehelse skal inn i allerede eksisterende planer, eller om det skal lages en egen kommunedelplan for folkehelse. Målene i samfunnsdelen, sammen med Samhandlingsreformen og ny folkehelselov tilsier at tiltakene kan bli mer synlig og en kan få et samlet grep om folkehelsearbeidet, dersom det lages en kommunedelplan. Rennebu kommune har ikke bestemt hva som gjøres etter denne folkehelseutredningen med forslag til tiltak foreligger. Kommunen er pålagt å ha en samlet oversikt over befolkningens helsetilstand og utfordringer. Derfor er det forslag til en egen tiltaksdel som enhetene kan jobbe videre med i sine virksomhetsplaner og budsjett. Folkehelse bør i tillegg inn i alle kommunale planer og i overordnet planstrategi. Det vil bidra til å styrke det tverrsektorielle arbeidet og gjøre folkehelse synlig i alle sektorer. Forslagene til tiltak ble veldig synlige når utfordringene ble samlet, derfor var det naturlig å komme med noen forslag til tiltaksplan. I 2011ble Samhandlingsreformen innført i hele landet. Rennebu gikk sammen med 11 andre kommuner i regionen om et forpliktende samarbeid også på dette området. Samarbeidet fikk navnet SIO. I den forbindelse ble det opprettet en lokal styringsgruppe, med helserådgiver som leder og kontaktperson til SIO, og som fortsatt representerer kommunen. En del av samhandlingsreformen gikk på forebygging, og det ble det bestemt i SIO at en skulle kartlegge folkehelsetiltak i kommunene. Det var vår folkehelsegruppe som gjennomførte denne kartleggingen. Kartleggingen viste at vi har mange forebyggende og helsefremmende tiltak i gang, men at det var behov for å sette en del i et systematisk folkehelseperspektiv, evaluere og utvikle. Siden dette var utført, har det vært liten aktivitet når det gjelder det systematiske og helhetlige folkehelsearbeidet i kommunen. Alt har ligget på vent til folkehelseutredningen er ferdig. Siden det ikke er noen folkehelsekontaktressurs i kommunen, har dette ikke blitt utført før det kom tilskudd fra Fylkesmannen som kunne brukes til dette arbeidet og undertegnede som folkehelsekontakt ble bedt om å lage utredningen. Side 4 av 49

5 Formål Målet med denne utredning og planarbeidet er å bedre folkehelsen i Rennebu. Derfor må vi få en riktig oversikt over helseutfordringene vi har i kommunen, og ut fra det, foreslå tydelige innsatsområder, mål og tiltak. Arbeidet skal være en plan som svarer på folkehelselovens krav og Rennebu kommunes behov, og som bør være et godt lokalpolitisk styringsverktøy for folkehelsearbeidet sammen med kommuneplanen. Levevaner er ikke utelukkende et individuelt ansvar. Vi tar alle våre valg innenfor strukturer og rammer som vi selv ikke har kontroll over, og som etter hvert har blitt et samfunnsansvar(eks. lettere å komme seg på ski når det er oppkjørte spor). Folkehelsetanken må gjennomsyre alt vi gjør, ellers klarer vi ikke å snu utviklingen. Vi må alle være med å utvikle lokalsamfunnet til et sted hvor folk ønsker å bli boende, hvor trivsel, trygghet og tilhørighet er nøkkelord. En slik helseoversikt skal i følge folkehelseloven baseres på: - Nasjonal og lokal data/statistikk - Informasjon og erfaringer fra tjenester Prosessen med arbeidet må brukes til å: - Skape økt bevissthet om folkehelse og folkehelsearbeid - Involvere befolkningen i folkehelsearbeidet, da innbyggernes helse er hele kommunens ansvar - Forankre folkehelsearbeidet politisk og administrativt - Sørge for ressurser til folkehelsearbeidet 1.2 Mandat, planstatus/ prosess og saksgang Mandat Det er ikke laget eget mandat for arbeidet, men folkehelsekontakt er blitt bedt om å lage et enkelt forslag ut fra krav i folkehelseloven med forskrifter. Planstatus og prosess Det er første gang en folkehelseplan utarbeides i Rennebu kommune. Planen gjelder for hele befolkningen i Rennebu. Planen inneholder også en tiltaksdel, som en foreslår bør rulleres årlig. Tiltaksdelen vil kunne danne grunnlag for budsjettarbeid, og kan fungere som et arbeidsgrunnlag for tjenesteområdene. Folkehelseloven sier at utredning/plan skal revideres hvert 4.år, sammen med andre planer, eller oftere ved behov. Rennebu kommune har siden 2007 hatt en folkehelsegruppe som er tverretatlig sammensatt. Den består av ordfører, leder av HOO, skolerådgiver, enhetsleder kultur, representant fra teknisk etat, frivilligsentral, idrettslag, barnehagerådgiver, kommunefysioterapeut, enhetsleder landbruk, helse og omsorgsleder, kommuneoverlege og fagleder helsesøstertjenesten, som også er kommunens folkehelsekontakt og har hatt ansvar for å innkalle gruppen. Gruppen har kommet sammen ca. to ganger pr. år helt frem til våren Siden den tid har det vært liten aktivitet, da ansvarlig for innkalling av denne er lagt til folkehelsekontakten, og denne har brukt tiden på fylkeskommunale møter om folkehelse som har vært nyttig å ha med i dette arbeidet. Saksgang Politiske behandlinger HOO har blitt orientert om arbeidet, og planen vil bli lagt frem som sak til behandling i løpet av 2014 etter at dette forslaget er behandlet i folkehelsegruppen, og prosessen videre må avgjøres av ledelsen. Side 5 av 49

6 1.3 Medvirkning/innspill/samarbeidspartnere Vi fikk mange gode tiltaksinnspill på det åpne folkehelsemøtet i regi av SIO våren Der var representanter både for eldre, unge, voksne, funksjonshemmede, frivillige organisasjoner, politikere og fra styringsgruppa for samhandlingsreformen. Innspillene er tatt med i tiltaksdelen. Ellers er det lagt inn innspill fra fastlegene, omsorgstjenestene, psykiatritjenesten, helsestasjon og skolehelsetjenesten. En foreslår at det opprettes en digital postkasse for innspill til tiltak på kommunens hjemmeside og på facebook. Etter gjennomgang av alle innspillene, er målet at flere av innspillene kommer i tiltaksdelen i planen. Godt forebyggende arbeid er avhengig av samspill. Partnerskapsavtale ble inngått med Sør-Trøndelag fylkeskommune i 2007, og dette er et regionalt partnerskap som skal oppfylle folkehelsemålsetningene i fylkesplanen og ha ansvar for å legge til rette for erfaringsutvikling, kompetanseheving og nettverksbygging. Siden den tid har vi hatt deltakelse fra fylkeskommunen på to idesamlinger. Det har vært tre nettverkssamlinger i regi av fylket, med navnet, Fra kunnskap til handling, i løpet av 2012 og Det er avholdt samarbeidsmøte med Meldal kommune og i praksis kan kommunene samarbeide om en god del av folkehelsearbeidet. Viser her til felles folkehelsemøte for innbyggerne i Rennebu og Meldal 22. januar 2014 med tema, forebygging av livsstilsykdommer. Frivillige organisasjoner og bedrifter bør hele tiden inkluderes i folkehelsearbeidet. De kan også være relevante partnere ved revidering av planen. Folkevalgt organ Eldrerådet Rennebu ungdomsråd 1.4 Overordnede rammer for arbeidet Folkehelseloven, kapittel 2, 4, 5, 6 og 7, se vedlegg for utfyllende tekst. Ansvar for folkehelsearbeidet legges til kommunen som sådan og ikke til noen bestemt sektor Kommunen skal ha et tydelig bilde over hva som er de lokale folkehelseutfordringene Kommunen skal drive et systematisk folkehelsearbeid Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokal utfordringer Alle sektorenes helseansvar synliggjøres og det må være kommuneperspektiv framfor sektorperspektiv Merknader til forskrift om oversikt over folkehelsen Plan og bygningsloven, 3-1, 10-1 Helse og omsorgstjenesteloven, 3-2 og 3-3 Stortingsmelding nr. 20, Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr. 16, Resept for et sunnere Norge Regional folkehelseplan Relevante kommunale planer: Kommuneplan-samfunnsdel og arealdel for Rennebu Beredskapsplaner Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Omsorgsplan Side 6 av 49

7 Demensplan Økonomiplan Ruspolitisk handlingsplan Rehabiliteringsplan 2. Begrepsavklaringer om folkehelsearbeid og god helse 2. 1 Folkehelsearbeidet er en samfunnsoppgave, det er befolkningsrettet og det utøves gjennom påvirkning av faktorer som har positiv eller negativ effekter på helse. Folkehelsearbeid og utviklingen av aktive og trygge lokalsamfunn kan betraktes som to sider av samme sak. Et bærekraftig folkehelsearbeid må bygges på et vitenskaplig fundament. Folkehelsearbeid er ikke primært tjenesteproduksjon, men et utviklingsarbeid. Tradisjonelt sett har god helse blitt forstått som fravær av sykdom, men i senere tid er det blitt mer vanlig å se på god helse som en ressurs, eller velbefinnende, som kan gi mennesker styrke og glede til å mestre hverdagens krav. Målet med folkehelsearbeid er flere år med god helse i befolkningen og reduksjon av sosiale helseforskjeller. Helse kan ikke reduseres til et spørsmål om enkeltindividets valg av riktig livsstil. Sagt på en enklere måte er folkehelsearbeid alt som medfører friskhet og god helse i en befolkning. Sykdom/behandling/habilitering/rehabilitering faller utenfor folkehelsebegrepet. WHOs definisjon av god helse er: «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære». 2.2 Folkehelse. Befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen og en investering for det gode liv. 2.3 Helsefremmende arbeid: Helsefremmende arbeid er prosessen som setter personer i stand til få økt kontroll over og forbedre sin helse gjennom å utvikle personlige ferdigheter som gjør dem i stand til å ta valg som fremmer helsen. 2.4 Forebyggende arbeid: Deles ofte i tre ulike nivåer: - Primærforebygging innebærer å styrke helsen og hindre at det oppstår sykdom, skade eller lyte (eks. vaksinasjon) - Sekundærforebygging handler om å stanse sykdomsutvikling og / eller hindre tilbakefall. - Tertiærforebygging innebærer å hindre forverring og sikre best mulig liv med den helsesvikten som foreligger. Men tertiærforebygging faller sammen med begrepene habilitering og rehabilitering og faller utenfor folkehelsebegrepet. 2.5 Sosiale helseforskjeller: Forskning og kartlegging viser at sosiale helseforskjeller varierer systematisk med utdanningsnivå, yrkesgruppe eller inntektsnivå. 2.6 Frivillig sektor: Frivillig sektor plasserer seg mellom offentlig sektor og privat sektor og utgjør en viktig bærebjelke i den norske samfunnsstrukturen. Frivillig sektor kjennetegnes av et mangfold av aktiviteter innenfor de fleste samfunnsområder, herunder helse og folkehelse. Frivillig sektor omfatter blant annet lag og foreninger, brukerorganisasjoner og frivilligsentraler. Side 7 av 49

8 2.7 Figur 1 Figuren viser hva som påvirker menneskers helse. Materielle og sosiale ressurser Risikofaktorer Tjenester Materielle/sosiale ressurser: Oppvekstvilkår, utdanning, arbeid og inntekt. Tiltak som påvirker dette leddet er svært effektive. Risikofaktorer: Helseatferd, bomiljø og arbeidsmiljø. Tjenester: Helsetjenestens tilbud. Målet er at skadene som behandles her skal forebygges i første ledd for å lette presset på helsetjenesten slik at de mest alvorlige syke får behandling i rett ti 2.8 Figur 2 Folkehelsearbeidet kan deles inn i det lille folkehelsearbeidet og det store folkehelsearbeidet. Det er beregnet at det lille folkehelsearbeidet kommunehelsetjenesten/ spesialisthelsetjenesten står for er ca. 10 %, mens det store folkehelsearbeidet, dvs. 90 %, skapes tverrsektorielt i kommunen ute blant folk og gjennom frivillig arbeid. Side 8 av 49

9 Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Kultur Folkehelsearbeid Turmuligheter Frivillighet Arbeidsliv Skoler Barnehager Planlegging Luft Vann 2.9 Omfang og avgrensning Ut fra definisjonen av folkehelsearbeidet ovenfor, ser vi at begrepet favner vidt. Noen vil si at folkehelse er nesten alt rundt oss, og alt vi gjør. Det er et viktig fokus i utredningen/ planen, og også lovens formål, at det arbeides med å utvikle et systematisk folkehelsearbeid. Det vil si at en skal ta utgangspunkt i folkehelseutfordringene lokalt/ regionalt og prioritere ut i fra utfordringsbildet. De tiltak som settes ut i livet skal ha bakgrunn i hva som er de største utfordringene sett i sammenheng med hva som vil gi størst effekt. Dette betyr i praksis et mer treffende folkehelsearbeid. Det er viktig at folkehelsetanken er med i alt kommunen jobber med, og at alle sektorer jobber med folkehelse, men satsningsområder for folkehelsearbeidet bør snevres inn. Tiltaksplanen må fokusere på tiltak som kommunen, sammen med næringsliv og frivillighet, har ansvaret for og mulighet til å gjøre noe med. Side 9 av 49

10 3. Kartlegging av folkehelse i Rennebu kommune Folkehelseutfordringene som kartlegges nedenfor vil bli lagt til grunn for satsningsområder og tiltak senere i folkehelseplanen. Følgende samfunnsområder er med i kartleggingen: Befolkningssammensetning Levekår og utdanning Oppvekst og levevaner blant barn og ungdom Levevaner voksne Helsetilstand/dødelighet Ulykker/skader Kultur/fritid 3.1 Alderssammensetning til 2040 Demografisk utvikling påvirker folkehelsen og samfunnets bærkraftighet. Befolkningen i Norge øker. Vi har stabile fødselstall, levealderen har økt sterkt de siste 20 årene og vi har den høyeste innvandring noensinne. De siste årene har folketallet i Rennebu sunket, men i 2013 har det igjen vært vekst. Det er økt fødselstall, mottak av flyktninger og flere familier med barn som har flyttet inn. Det er også en del barnefamilier som flytter ut hvert år. Kommunen har forholdsvis stort antall fosterhjem i forhold til nabokommunene. 3.1 Figur 1 Side 10 av 49

11 3.1 Figur Alderssammensetning og befolkningsfremskriving i Rennebu 2013 til Figur 1 og 2 Figurene viser dramatiske endring i alderssammensetningen i Rennebu fra 2013 til 2040.Andelen i aldersgruppen 67+ øker fra 20% til 33%, mens andelen i aldersgruppen fra 66år og yngre reduseres fra 80% til 67%. Disse endringen vil medføre en del endringer i helseutfordringene fremover. Side 11 av 49

12 3.2 Tabell Framskrevet befolkning kjønn samlet, antall Årstall Geografi Hele landet Sør-Trøndelag Rennebu Alder alle aldre år alle aldre år alle aldre år Arbeidsinnvandring/ flyktninger Siste årene har Rennebu hatt en del arbeidsinnvandring, for det meste fra Polen. I 2013 ble det besluttet at kommunen skulle ta mot inntil 10 flyktninger, noe som er gjennomført. Rennebu kommune er derfor de siste årene blitt flerkulturell. De aller fleste blir boende i sentrum. Dette kan føre til mange faglige og kulturelle utfordringer, men selvsagt også nye positive sider. Mye tyder på at ulik kulturell bakgrunn, gjør at barn av innvandrere ikke alltid deltar i idrett, friluftsliv, andre lag og organisasjoner. Dette kan føre til at de på mange måter lever på siden av etnisk norske barn og inkluderingsprosessen kan bli vanskelig. 3.4 Levekår Forskning viser at det er sammenheng mellom utdanningsnivå og helsetilstanden i en befolkning. Den største helseforskjellen finnes mellom dem som fullfører videregående skole og dem som faller ut av videregående skole. De som har lav utdanning tjener oftest mindre, har færre jobber å velge mellom, har ofte tyngre arbeid og ofte mindre varierte arbeidsoppgaver, og har mer skiftarbeid. Forskingen tyder på at de samme personene trimmer mindre, har oftere overvekt, røyker mer, har oftest dårligere bosted, blir hyppigere sykemeldt og tidligere uføretrygdet, samt lever kortere. Side 12 av 49

13 3.5 Folkehelseprofil Rennebu 2014 Side 13 av 49

14 Side 14 av 49 Rennebu kommune Folkehelse

15 Side 15 av 49 Rennebu kommune Folkehelse

16 Side 16 av 49 Rennebu kommune Folkehelse

17 Side 17 av 49 Rennebu kommune Folkehelse

18 3.6 Arbeidsliv Kommunen er en landbrukskommune og de fleste er sysselsatt med arbeid rundt landbruket. Det er to store private bedrifter som arbeider skift, ellers er det flere mellomstore og forholdsvis mange en til to manns bedrifter. Rennebu kommune er den største arbeidsgiver. Det er viktig å tenke felles innsats er felles glede i arbeidslivet. Vi har forholdsvis mange turnus og skiftarbeidere. 3.7 Bo og arbeidsmarked Antall pendlere inn og ut av kommunen og pendlingsbalanse. Valgte regioner Region/Kommune Antall pendlere inn/ut av kommunene Pendlere inn til kommunen Pendlere ut av kommunen Pendlings balanse (Innpendlere minus Utpendlere) 1601 Trondheim Orkdal Malvik Melhus Røros Midtre Gauldal Ørland Rissa Klæbu Frøya Skaun Bjugn Hitra Hemne Meldal Åfjord Oppdal Selbu Rennebu Roan Agdenes Holtålen Snillfjord Osen Tydal Side 18 av 49

19 3.8 Arbeidsledighet: Arbeidsledigheten var 1.januar 2015 xxx. Dette må oppfattes som en friskhetsfaktor for kommunen. I aldersgruppen 15 til 29 år er det 2,1 % ledige, fylket har 1,9 og landet 2,2 %. Studier som benytter et livsløpsperspektiv finner at mennesker med sosiale og helsemessige problemer i oppveksten opplever lavere utdanning enn dem som er heldigere stilt. Samtidig har de som opplever arbeidsledighet høyere sjanse for å utvikle mer helseskadelige livsstiler, og får dårligere helse enn permanent yrkesaktive. Helsetilstanden er dårligere blant nesten alle grupper i arbeidsfør alder som befinner seg utenfor arbeidsmarkedet, enn blant yrkesaktive.( Referert fra IS-1774 Arbeid, helse og sosial ulikhet 3.9 Sykefravær: Pr. 1.januar 2014 var det 6,7 % legemeldt sykefravær Uføreytelser: Folkehelseprofilen for 2013 viser at andelen fra 18 til 44 år har økt fra 2012 og er på 4,6 % i 2014, mens fylket har 2,6 % og landet 2,5 %. Dette er en utvikling som en bør se litt nærmere på. Generelt vet vi plager i muskel/ skjelett er hyppigst årsak for disse ytelsene, og her ligger vi på gjennomsnittet Inntekt Tall fra folkehelseprofilen 2013 viser at lavinntekt (husholdninger)0-17årer 13 %, mens fylket har 7,2 % og landet har 9,5 %. Det betyr at flere barnefamilier ligger i denne gruppen, noe vi bør se mer på. Det er økende, da tallet for 2012 var 11 %. En ser også at tallene for barn av enslige forsørgere er lavere enn fylket og landet. Statistikken for 2012 viser at aldersgruppen 18 til 24 år mottar 5,1 % sosialhjelp mot 4,7 % året før. Her ligger Oppdal lavere og Meldal høyere Utdanningsutvikling En positiv tilbakemelding finner vi for 2012, da frafallet fra videregående skole er mindre enn året før, henholdsvis 19,7 % for 2012 og 21,9 % for Dette er lavere enn Meldal. Tallet ligger på landsgjennomsnittet og er for høyt. Tallene for 2013 er ikke ferdig. Her må bemerkes at gjennom Ung Data undersøkelsen i desember 2013 kom det frem at det bare var en liten andel som tenkte å ta høyere utdanning på nåværende tidspunkt. Det er ingen videregående skoler i kommunen, det krever lang reisevei eller flytting på hybel, noe som også kan påvirke valg av skole og yrke. Ellers viser statistikken at høyeste fullførte utdanningsnivå- videregående eller høyere, år er fallende fra 81 % i 2007 til 79 % i Her har Oppdal 82 % og Meldal 77 % i Folkehelseutfordringer i Rennebu, levekår, utdanning og arbeidsliv Lavinntekt (husholdninger), 0-17 år er økt fra 11 % i 2012 til 13 % i Fylket 7,2 % og landet ligger på 9,5 % for Uføretrygdede, 18 til 44 år har økt fra 3,2 % i 2012 til 4,3 % i 2013, mens fylket har 2,6 % og landet har 2,5 % i Synkende folketall Det er 19, 7 % frafall fra videregående skole. En stor andel eldre befolkning i årene fremover. I Rennebu har vi færre med høy utdanning sammenlignet med landet for øvrig, og høy dropout fra videregående skole. Ut fra dette kan vi si at Rennebu har en utfordring i forhold til å få ungdom til å fullføre videregående skole, og dermed blant annet forebygge utvikling av sosioøkonomiske forskjeller i helsestatus. Side 19 av 49

20 4. Oppvekst og levevaner blant barn og ungdom Pr. 1. januar 2015 var det 485 barn under 17 år i Rennebu. 4.1 Helsestasjonen og skolehelsetjenesten Her gis tilbud til alle gravide og til alle barn i alderen 0 20 år og deres foreldre. Helsestasjonene har som hovedoppgave å drive forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot enkeltindivider og grupper i befolkningen. Rennebu helsestasjon har 100 % oppslutning, og er derfor en unik arena for å drive med helseopplysning. Bemanningen består av jordmor, fysioterapeut, helsesøstre og miljøarbeider i skolen, i tillegg kommer ukentlige legetjenester. Arbeidet utføres etter nasjonale anbefalinger og forskrifter Helseog omsorgtjenesteloven. 4.2 Retningslinjer for veiing og måling Forskning viser at barn og unge er mindre aktiv enn tidligere. I kombinasjon med uheldige matvaner vil det gi en inaktiv og overvektig befolkning. Utvikling av overvekt og fedme er av de virkelig store utfordringene innenfor folkehelse i hele landet. Nye, nasjonale retningslinjer (IS-1734) pålegger i tillegg skolehelsetjenesten å gjennomføre høyde/vekt målinger av alle barn på 3. og 8. trinn. Hensikten med å veie og måle barn på gitte alderstrinn er at man på et tidligst mulig tidspunkt skal avdekke begynnende overvekt, og tilby hjelp på et tidlig tidspunkt. De samme retningslinjene pålegger kommunehelsetjenesten å samarbeide om tiltak for å hjelpe barn og unge som trenger hjelp til vektreduksjon. Det gis også retningslinjer for samarbeidsrutiner opp mot spesialisthelsetjenesten når et barn har kroppsmasseindex (KMI) på 30 eller mer. Barnevekststudien blant 8-åringer i Norge i 2008 viser at 16 % av gutter og 18 % av jenter er overvektige eller fete. Tabell 1 Overvekt/ fedme i Rennebu blant 3. og 8. trinns elever Tredje trinn, 8 år Åttende trinn, 14 år Overvektige ca.18 % og ca. 20 % ca.10 % og ca. 6 % Fedme 0 % 0% 0 % 0 % Totalt overvekt/fedme ca.18 % og ca. 20 % ca.18 % og ca. 6 % Her viser tallene økende tendens v/ 8 år, og redusert v/ 14 år for Det er satt i gang oppfølgingstiltak, der skolehelsetjenesten og Frisklivsentralen samarbeider. Andre helsemessige utfordringer i tjenesten En utfordring er å få gitt godt nok tilbud til barn som sliter psykisk, og det kan være på grunn av skilsmisser, sorg, rus eller andre ting som stor kroppsfiksering og ukontrollert bruk av sosiale medier. Det er mange henvisninger til 2. linjetjenesten, men det er for diagnostisering, den videre oppfølging må gjøres i kommunene som et lavterskeltilbud og samarbeid mellom barnehage skole, helse og PPT. Ungdata-undersøkelsen som ble utført før jul viser at ca. 25 % av jentene sier de slit med situasjoner som kan påvirker helsen både på kort og lang sikt. Kartlegging på landsbasis viser at ca % av ungdommer har psykososiale vansker. Skolehelsetjenesten har ukentlig tilstedeværelse på en barne- og ungdomsskole. Helsedirektoratet anbefaler at helsesøster er daglig til stede ved skolene. Det er det ikke mulig å få til i Rennebu med det antall ressurser som er til rådighet. Barnehagene og de minste skolene har ikke samme tilbud, men de pålagte oppgavene gjennomføres og de kan ta kontakt ved behov og melde saker til tverrfaglig konsultasjonsteam. Helsestasjon for ungdom er avsluttet fra 2013 på grunn av stillingsbesparelse. Side 20 av 49

21 4.3 Tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid Det er et godt tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid som er organisert etter godkjente retningslinjer. Men vi ser det er en utfordring å få riktig tiltak tidligst mulig som en målsetting i kommuneplanen. Det er nå fra 2014 satt i gang et prøveprosjekt Familiesenter som et nytt tiltak i disse utfordringene, da målet må være å sette inn forebyggende og helsefremmende tiltak så tidlig som mulig i barnets liv. Både helsetjenesten og PPT har et inntrykk av at det er flere barn enn tidligere som sliter med problemer, ofte er det sammensatte problemer. Vi vet at det er ca. 8 % av barn og unge som er diagnostisert med disse problemene på landsgjennomsnitt og det er ikke noe som tyder på at Rennebu ligger under her. Det er derfor viktig at kommunen har gode, kunnskapsrike, effektive lavterskeltilbud i forebyggende tjenester. Her er helsestasjon, barnehager, skolen, fritidsmuligheter og nærmiljøet viktige arenaer. 4.4 Barnehage Rennebu kommune har full barnehagedekning. Det er 3 barnehager i drift, to av disse ligger i tilknytning til grendeskoler og de samarbeider. Den største barnehagen ligger i sentrum på Berkåk. Det er utarbeidet årsplan for disse og følger krav til barnehager. Alle er forskriftsmessig godkjent og har tilfredsstillende leke og oppholdsareal. 4.5 Rennebuskolen Kommunen har 4 barneskoler og en ungdomsskole. Skolestrukturen i kommune er under vurdering. Kommunebarometret for 2012 viser at avgangskarakterene i Rennebu er lave, og har vært det over tid. Frafallet fra videregående skole i Rennebu er høyt. Det å motvirke frafall er noe som må starte på grunnskolen, derfor er dette også en utfordring for kommunen Den landsomfattende Elevundersøkelsen viste i 2012 at ungdom i Rennebu trives noe dårligere på skolen enn det som er vanlig ellers i landet, vurdert etter trivsel blant 10.klassingene. Men folkehelseprofilene 2013 viser nå at elevene trives bedre, noe som er veldig positivt. Mobbing forekommer selv om skolene har planer for å forebygge mobbing og handlingsplaner for og stoppe mobbing og ivareta utsatte elever. En utfordring er å få innsikt i mobbing som foregår via nye, elektroniske medier. Men her arbeider også skolene aktivt. Folkehelseprofiler viser at andel 5. klassinger på laveste mestringsnivå i lesing er høyere enn landet for øvrig. Dette er tall fra Tallene for 2013 kommer ikke frem da antallet elever er for lavt. Statistikktall for mobbing 7. og10. klasse 2012 har sunket til11,3 % fra 12,6 % i Dette er en gledelig endring, men ligger fortsatt litt høyt. Trivsel i samme klasser har også øket 79,8 % til 81,5 %. Mobbing i Meldal er det samme, mens Oppdal har 5,9 %. Fri er et tobakksforebyggende program som har vært brukt i ungdomskolen i mange år. Det er ingen som røyker daglig i ungdomskolen (Ungdata-tall fra 2013). 4.6 Fysisk aktivitet i barnehager og skoler En nasjonal kartlegging av fysisk aktivitet viser at bare halvparten av 15-åringene oppfyller anbefalinger om minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet. Barnehagenes tilnærming til fysisk aktivitet er hovedsaklig gjennom lekeaktiviteter og turer. Kommunens skoler og barnehager har alle egne planer for hvordan de sikrer barna fysisk aktivitet. Dette gjelder faste timesatte aktiviteter og spesielle årlige aktiviteter. Ved noen skoler gjennomføres ekstra fysisk aktivitet utenom de ordinære gymtimene. Alle skolene har ballbinger og /eller ballplasser i sitt nærområde, og elever har bad/svømming på timeplanen i tråd med læreplan. i 2 og 8 klasse. Kommunen har ikke svømmebasseng. Rennebu har satset mye ressurser på renovering av skolene og har tilstrekkelig areal. Også barnehagene har gjennomgående god standard. Uteområdene både for skolene og barnehagene har bra leke- og Side 21 av 49

22 aktivitetsmuligheter, men her er det mulighet for utvikling for å få til et bredere tilbud slik at det er mulighet for enda mer allsidighet. Det er et mål at både barnehager og skoler skal være aktive m/ læring via fysisk aktivitet. 4.7 Mattilbud og matprofil i kommunens barnehager og skoler Barnehagene tilstreber en sunn profil på kostholdet. Det er en økende bevissthet for å få til et sunt, balansert og riktig sammensatt kosthold, men her er det sikkert utviklingsmuligheter, både i form av bevisstgjøring og i praktisk tilnærming og tiltak. Fiskesprell er et eksempel, der det kommer en kokk og underviser barna i foredling og bruka av fisk. Ungdomsskolen har kantine hvor elevene kan kjøpe lunsj. Skolene har utfordringer ved at de ligger i nær gangavstand til butikk og bensinstasjon med rikt utvalg av usunn mat og godterier. Også her består menyen for det meste av sunne produkter. Alle skolene har vannautomater. Samtlige barnehager og skoler serverer frukt og grønt, ofte som et eget fruktmåltid med oppskåret frukt. 4.8 Kartlegging av rusbruk i ungdomsskolen Våren 2012 ble den siste av disse kartleggingene gjennomført. Undersøkelsen tok for seg: Røyking, snusing, alkohol, narkotika og aktivitet. Røyking: Antall ungdommer som røyker har blitt betydelig redusert de siste 10 årene, 90 % oppgir at de ikke røyker. Snusing: Mange flere bruker snus nå sammenliknet med for ti år siden, dette gjelder også for jenter. Alkohol: Det er en nedgang i antall elever som har prøvd eller bruker alkohol jevnlig. Narkotika: 11 % oppgir å ha prøvd narkotika. Andelen som har prøvd narkotisk stoff er høgere enn for ti år siden. Det ble ikke skilt på ulike typer narkotika i spørsmålsstillingen. 4.9 Ungdata- undersøkelse des Oppsummering av resultater fra Ungdata i Rennebu kommune 2013 Foreldre og venner Nesten 90 % mener de har minst en fortrolig venn og over 90 % mener de er fornøyde med vennene sine. De er også fornøyde med foreldrene sine, og mener det er en gjensidig tillitt mellom dem selv og foreldrene. Foreldrene har også god oversikt over ungdommenes venner og fritid, og få forsøker å holde store deler av fritiden sin skjult for foreldrene sine. De fleste av ungdommene (over 70 %) er fornøyde med lokalmiljøet, og mange mener de kunne etablert seg med familier der i fremtiden. I forhold til hva som gir status er det å være å stole på viktigst, mens prestasjoner på idrett og skole også slår positivt ut. Ungdommene i Rennebu ser ikke ut til å være veldig opptatt av klær og utseende i en slik grad at dette slår ut som statusfremmende. Atferd som opposisjon til voksne, slåssing og rusbruk, er det et mindretall som mener kan være noe statusfremmende. Dersom ungdommene sliter med et personlig problem, vil de aller fleste henvende seg til familie og venner. Et fåtall hevder de ikke ville gått til noen. Side 22 av 49

23 Skole og fremtid Nesten 90 % av ungdommene hevder å trives godt eller svært godt på skolen. Det Rennebu skiller seg ut på her i forhold til nasjonale tall er at det er langt færre som tror de vil ta høyere utdanning på høyskole eller universitet enn nasjonalt (61 % nasjonalt vs. 42 % i Rennebu, til sammenligning ville 62 % av elevene på ungdomstrinnet i Oppdal ta høyere utdanning). Det rapporteres ikke mye mobbing, men 13 % på 8.trinn mener de blir mobbet, plaget eller utfrosset minst månedlig. Fritid Ungdommene i Rennebu hevder de er aktive på fritiden. Over 70 % har deltatt på ulike fritidsaktiviteter minst en gang siste måned og mange deltar aktivt i organisasjoner, klubber, lag eller foreninger. De er også mye hjemme og hjelper også mye til hjemme. De ligger tett på det nasjonale gjennomsnittet for databruk over to timer i gjennomsnitt pr dag (23 %). De leser derimot noe færre bøker en i landet for øvrig (nasjonalt 61 % vs. 53 % i Rennebu). Helse og trivsel Ungdommene i Rennebu mener de er fornøyde med helsa si (nesten 80 %). De er også fornøyde med utseendet sitt på linje med landet for øvrig og trener også i samme grad. Rennebu ligger under landsgjennomsnittet for depressivt stemningsleie (nasjonalt 11 % vs. 7 % i Rennebu). Det er i hovedsak jenter som skårer høyest på disse indikatorene, 32 % av jentene (alle trinn) bekymrer seg for mye om ting, 29 % har følt at alt er et slit, 27 % har hatt søvnproblemer og 23 % har følt seg ulykkelig, trist eller deprimert. Men også gutter rapporterer noe på de samme. De aller fleste trener så de blir sliten og svett minst 1-2 ganger i uka. Mange driver aktivt med idrett og fysisk aktivitet utenom skoletid. Tobakk og rusmidler Ingen ungdommer rapporterer at de røyker daglig, men ca 1 % røyker ukentlig, men ikke hver dag. Noen flere snuser, ca 3 % snuser ukentlig. 9 % av jentene og 7 % av guttene bruker alkohol minst månedlig. På 8.trinn og 9.trinn har over 90 % aldri smakt eller bare noen få ganger. Over 97 % på 8.trinn og 9.trinn har aldri drukket så mye at de har følt seg beruset, mens 46 % på 10.trinn har drukket seg beruset 1-4 ganger, og 7 % fem ganger eller mer. Dette gjelder i hovedsak siste halvår. 20 % av guttene og 22 % av jentene sier de får lov til å drikke alkohol av sine foreldre. Hovedvekten av disse ligger nok på 10.trinn, hvor 54 % sier de får lov til å drikke av sine foreldre. 9 % på 8.trinn og 8 % på 9.tinn mener også de får lov til å drikke (totalt 20 %, til sammenligning mente litt over 9 % fra Oppdal at de fikk lov til å drikke av sine foreldre). Det nasjonale tallet her er 6 %. 36 % på 10.trinn har drukket hjemmebrent eller smuglersprit minst en gang siste år. 11 % av ungdommene har brukt hasj/marihuana eller andre narkotiske stoffer minst en gang siste 12 måneder, mot 21 % på landsbasis. Atferdsproblemer, vold og risiko Ungdommene i Rennebu ser ut til å være relativt lovlydige. 5 % har nasket minst en gang i løpet av siste år, mot 10 % nasjonalt. 1 % har begått innbrudd i samme tidsperiode, mot 2 % nasjonalt. 3 % har tagget (6 % nasjonalt). Rennebu skårer også lavere enn nasjonalt på slåssing, utsatt for vold og skadet på grunn av vold. Få har vært i kontakt med politiet på grunn av kriminelle handlinger eller trafikkforseelse Tannhelse De siste årene har det vært en god utvikling for tannhelsen i Rennebu Statistikk for 5- og 12-åringer Oppdal og Rennebu tannklinikk viser 100 % kariesfri for barn 5år og 81,8 % på 12 år. Den største utfordringen for tannhelsen i kommunen blir om det fortsatt vil være tannlegekontor her, dette i følge tannlegen som arbeider her. Vi har mange eldre som en bør ta hensyn til Trafikk Side 23 av 49

24 Det er laget en trafikksikkerhetsplan for Rennebu. Kommunen har utfordringer med store mengder høyt trafikkerte veier. Det kunne med fordel ha vært tilrettelagt for flere gang- og sykkelstier. I tillegg bor folk spredt og det er store avstander for skolebarna, derfor er det mye sikringskjøring Miljø Rennebu er ei bygd med langt mindre påvirkningsfaktorer enn en by. Vi har lite industri som forurenser. E6 går gjennom Berkåk sentrum og har stor trafikk som kan gi støy- og støvplager for de som bor tett ved. Radon er en radioaktiv gass som naturlig finnes i bergarter og mineraler. Dersom radongassen kommer inn har den uheldige helseaffekter. Det er 10 år siden det var gjennomført en undersøkelse her i Rennebu. Det er satt en tiltaksgrense, og ingen var over grensen. Med hjemmel i lov og forskrift tar miljørettet helsevern seg av saker som kan påvirke befolkningens helse. Videre er miljørettet helsevern pliktig å godkjenne lokaler til mange typer virksomhet, for eksempel barnehager og skoler. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler pålegger kommunene å kartlegge fysiske og psykososiale forhold for alle barnehagebarn og elever, for så å sørge for at institusjonene kan godkjennes etter forskriften. Per dags dato er det til sammen 2 skoler og 1 barnehager som fortsatt har åpne avvik. De fleste av avvikene gjelder mindre, bygningsmessige forhold. Kommunen har investert store beløp i opprusting og renovering av skolene i løpet av de siste årene, og de fleste skolene og barnehagene har gode forhold for læring og aktiviteter inne og ute. En stor folkehelseutfordring blant barn og unge er inaktivitet og klart økende overvekt målt ut fra 3. og 8. trinn. En utfordring å gi riktige tiltak til rett tid Avgangskarakterene i grunnskolen i Rennebu er lave og har vært det over tid. Det er sannsynligvis en økende gruppe som ikke deltar på organiserte tilbud og blir sittende mye inne 5. Generelt om levevaner, helsetilstander og dødelighet hos voksne 5.1 Alkohol Fra 2000 har det på vært en moderat økning i alkoholomsetningen generelt i Norge. I 2010 var forbruket på gjennomsnittlig 6,6 liter per person. I tillegg kommer det uregistrerte forbruket som er anslått til vel 1 liter per person. Statistikken viser at både voksne og ungdom drikker mer i helgene. Alkoholforbruket har økt mest blant voksne og vi ser en dreining mot et kontinentalt drikkemønster i forhold til mat og sosiale sammenhenger. Det finnes ikke statistikk spesielt for Rennebu, men det er ikke grunn til å tro at situasjonen er annerledes her. På et møte om folkehelse i 2013 refererte Jonas Gahr Støre at en global helseundersøkelse viser at alkohol er verdens 3 største helserisiko. Alkohol er forbundet med et bredt spekter av sykdommer og skader. Det er et faktum at totale helseskader og sosiale problemer knyttet til alkohol er store og narkotika blir normalisert i mange miljøer, også blant voksne mennesker. 5.2 Helseutfordringer, tendenser i Norge Side 24 av 49

25 - Økende vekt og overvekt er et problem både blant barn og voksne i Norge, kartlegging viser at voksne sitter gjennomsnittlig 9 timer pr. dag, og 2 av 3 voksne er overvektig. - Psykiske plager/lidelser er et nasjonalt problem - Antallet krefttilfeller vil øke - Det blir færre røykere, men flere som bruker snus, tall fra 2010 viser at unge opp til 24 år snuser mer. Rundt 11 % brukte snus daglig eller av og til i tall for kommunene er under utarbeiding - Et multietnisk samfunn gir ulike helseutfordringer - Lav utdanning og inntekt gir dårligere helse - Andre livsrelaterte sykdommer øker Alle sykdommer og lidelser er dels biologiske og dels miljøbetingede. Bidraget til hver av disse varierer til en viss grad, men er alltid til stede. Vi kan anta at Rennebu kommune har mange av de samme helseutfordringene som beskrevet for landet som helhet. Omtrent halvparten av alle nordmenn vil oppleve en psykisk lidelse i løpet av livet. De vanligste lidelsene er angst, depresjon og rusmiddelmisbruk. Disse er av verdens dyreste sykdommer og lar seg i stor grad forebygge. Det er rimelig å anta at tallene også gjelder for Rennebu kommune. God psykisk helse er viktig for å mestre livet på en god måte. Enten vi er foreldre, medmennesker, lærere, helsepersonell eller politikere kan vi gjøre mye ved å fokusere på andres ressurser, evner og muligheter for å mestre hverdagen. Forskning viser at fysisk aktivitet og bevegelse er positivt for vår helse i alle aldrer. Vi får følelse av velvære, er mindre anspent, får bedre søvn, bedre tenkeevne, bedre selvfølelse, bedre mestring av stress og kanskje reduksjon av kroniske smerter og bruk av medikamenter. 5.3 Helseutfordringer i Rennebu ut fra helse og omsorgssektoren Dette mener vi vil gi oss en oversikt over helseutfordringene i Rennebu, og gir oss informasjon om hvor vi bør sette inn forebyggende tiltak. Fastlegene Fastlegene har gjennomgått alle konsultasjoner over en tid, og funnet ut at 4 av 10 konsultasjoner handler om livsstilsykdommer som hjerte/kar, diabetes, overvekt, muskel/skjelett og psykososiale problemer. Hjemmebaserte tjenester Utfordringen der er nok tid til hver enkelt, spesielt den første tiden, for å få utført nok kartlegging av behov. Det er behov for et tettere samarbeid med fysioterapeut, ergoterapeut og fastlege i det de kommer hjem fra sykehus. Bør tenke hverdagsrehabilitering hele tiden. Pasientene skrives ut tidligere til hjemmet, og ofte med mer avansert behandling. Det er økning av med kreftpasienter, diabetes, hjerte/kar sykdommer og KOLS. Vi har mye MS i Rennebu, som på sikt vil utfordre hjelpeapparatet. Institusjonsbaserte tjenester Vi vet at andelen eldre øker, og at behovet for spesialplasser for demente er økende. Det er spesielt utfordrende i en liten kommune å få til et godt faglig helsetilbud for utagerende/voldelige demente. Psykiatritjenesten De fleste som bruker tjenesten er over 40 år. Depresjon, angst og utbrenthet er mest representert. I tillegg er det en del med kroniske diagnoser. Fysioterapitjenesten Etter samhandlingsreformen er det stor økning av nyopererte pasienter som kommer tidligere hjem, og dette medfører lengre behandlingstid i kommunen. 5.4 Helseutfordringer i Rennebu ut fra innleggelser i sykehus. Side 25 av 49

26 Hyppigste innleggelsesdiagnoser pr innbygger i sykehus i 2011 er: Hjerteinfarkt/smerter i brystkassen, kreftsykdommer, sykdommer i fordøyelsesapparatet, sykdommer i nervesystemet inkludert hjerneslag og sykdommer i muskler/ledd. 5.5 Smittevern Årsstatistikken for meldings system for smittsomme sykdommer (MSIS) (kommer snart oppdaterte tall). Vaksinasjonsdekningen for småbarn er 100 %. Den årlige influensavaksinasjonen har stabil oppslutning, men det er nok fortsatt en del av de som tilhører risikogruppen, som ikke lar seg vaksinere. 5.6 Skader og ulykker Ulykker og skader er et stort helseproblem i hele landet. Det er lite fokus på ulykker og skader som en del av det ordinære folkehelsearbeidet. Kommuner har generelt mangelfull oversikt over det samlede skadebildet i egen kommune. I Rennebu kommune har vi ikke et skaderegister som registrerer små og store skader forårsaket av ulykke, vold eller selvpåførte skader. Skaderegistret registrerer personer som oppsøker legekontorer, legevakta, poliklinikken og de som blir innlagt på sykehus. Registreringen omfatter opplysninger om kjønn/alder, skadested, tidspunkt, hvor og hvordan skaden skjedde og skadealvor. Siden det er mange som arbeider i landbruket i kommunen må en være klar over at det på landsbasis er mange ulykker innen dette området. 5.7 Frisklivsentral Frisklivsentralen er en kommunal forebyggende helsetjeneste som tilbyr individuelt tilpasset støtte og oppfølging for å endre levevaner på grunn av økt risiko for eller begynnende utvikling av sykdom. Primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Frisklivssentralen tilbyr individuelle samtaler, kurs og grupper for fysisk aktivitet, bra mat, snus og røykeslutt, samt kurs i belastningsmestring. Formålet med deltakelse ved Frisklivstilbudet er forebygging av langvarige fysiske og psykiske plager, og å heve mestringskompetansen blant deltagerne. En tiltaksperiode er på 3 måneder. 6. Kultur og Fritid Kommunens kulturarbeidere kan være med å legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Det kan dokumenteres at kultur fremmer god helse. Det er mye folkehelse i det å være fysisk aktiv. Det samme kan sies om det å drive med en hobby sammen med andre, hvor en opplever sosialt samvær og mestring, derfor er alle kulturaktiviteter helsefremmende. I statistikker ser man at det er tall som stort sett sier noe om den organiserte idretten. Men vi vet at en stor del av befolkningen driver egenaktivitet. En må likevel kunne anta at også vår kommune har store utfordringer når det gjelde å få flere til å være fysisk aktiv. Anlegg er viktige for å få lagt til rette for aktivitet, og spesielt gjelder dette i den lange mørke vinteren. Forskning på landsbasis viser at dette først og fremst gjelder for de unge, mens voksne får størst effekt ved tilrettelagte turstier, skiløyper, turhytter og lignende. Kunst og kulturaktiviteter er et viktig middel til å fremme barns allsidige utvikling og har betydning for deres ferdigheter på en rekke områder. Aktivitetene skaper tilhørighet, følelse av å være inkludert og motvirker sosial isolasjon. Omfattende forskning viser positive sammenhenger mellom meningsfylte kulturaktiviteter og velvære, mestring og helse. Alle kultur- og fritidsmuligheter bør presiseres i kommunens kulturdelplan og presisere at dette er helsefremmende. 6.1 Kulturskoletilbud Side 26 av 49

27 Kommunen har flere tilbud her, som musikk, sang, kunst og friluftsliv. 6.2 Svømmetilbud Rennebu kommune har ikke egen svømmehall, dette er et stort sakn for mange. Men våre to nabokommuner har dette og private og kommunale tjenester benytter disse. 6.3 Nærmiljøanlegg Disse defineres som anlegg eller områder for egenorganisert aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo og/eller oppholdsområder. Rennebu har 4 ballbinger som alle ligger i tilknytning til skoler og er en del av uteaktiviteter der. Sandvolleyballbane, skøytebane lages om vinteren på den gamle fotballbanen og skiløyper med mer. 6.4 Fotballbaner Det er to fotballbaner i kommunen, den ene er kunstgressbane og ligger på Berkåk. 6.5 Idrettshaller Kommunen har i dag en idrettshall i sentrum som også er den største skolens gymnastikksal. Denne har et velorganisert trimrom som er tilgjengelig for alle. De andre skolene har gymsaler som også leies ut til lag og foreninger, privatpersoner eller bedrifter. Kommunen har også et nytt skytterhus, med automatisert elektronisk skiveanvisning. I tillegg er det en innendørs skytebane i sentrum på Berkåk. 6.6 Skiløyper Kommunen har i dag ca. lysløyper. I tilegg kjøres det spor. Det kjøres også spor andre steder når dette er hensiktsmessig. Vi vet at løypene er populære blant skigåere, men vi vet ikke i hvor stor grad disse benyttes av hele befolkningen. Det er mange poster for registrering og tallet øker for hvert år. 6.7 Turløyper Side 27 av 49

28 Det finnes mange turløyper spredt i kommunen. Disse går på tradisjonelle stier eller anleggsveier. Veldig mange går turer langs veiene som ikke blir registrert. I 2011 kom boken 40 turer i Rennebu. Der er mange fine varierte muligheter for å komme seg ut og være fysisk aktiv. Ellers er det registreringsposter. 6.8 Barnas Naturverden Barnas Naturverden ligger i fjellområdet Ramsfjell i Rennebu og tilbyr flotte turmuligheter for både liten og stor, sommer som vinter. Det er oppsatt tre sælehus i området - ved Ramssjøen, Damtjønna og Hevertjønna, med oppmerkede turstier mellom. Sælehusene er åpne både for dagstur og overnatting. Fiskemulighetene er gode, med vann, samt flere elver og bekker. 6.9 Barnas turlag Ble startet høsten 2013 og det har fått stor interesse. Dette er et veldig bra helsefremmende tiltak der barn og foreldre er sammen Alpinanlegg Det er ett anlegg i kommunen som ligger på Nerskogen, dette har vært i drift siden år Det er mye brukt av lokalbefolkningen, og de siste årene har alle skolebarn fått gratis adgang betalt av kommunen. Noe som har økt interessen og flere får mulighet til å delta da økonomien ikke setter en stopper. Ellers benytter mange de gode anleggene på Oppdal Skiaktivitetsanlegg Idrettslaget har utviklet skianlegget de senere årene med skiskytterstadion og rulleskiløype som står ferdig i Private ridetilbud De siste årene er det utviklet 2-3 private ridetilbud som er populære for barn og ungdom Tilbud gjennom friluftsorganisasjoner Her har vi mange tilbud som for eksempel skytterlaget, jeger og fiskeforreningen Ellers viser forskning på landsbasis at det først og fremst er for barn og unge det er viktig å ha anlegg. De voksne får størst effekt ved tilrettelagt turstier, skiløyper og lignende Sykkeltilbud/ løyper Sykkelsporten er på rask frammarsj i Rennebu. Trening foregår på veier, sykkelstier eller turstier i terrenget. Å legge mer til rette for denne aktiviteten bør prioriteres, da tiltakene vil kunne gi helseeffekt for hele befolkningen. Sykling bedrer helsa og miljøet, og gir oss gode opplevelser. Barn og unge som går eller sykler til skolen har større forutsetninger for å velge sykkel som transportmiddel fremfor bilen i voksen alder. Årsaken til at barna i stor grad blir kjørt til skolen er utfordringer knyttet til trafikken.. Derfor er satsing på trygge skoleveier og sykkelstier viktig fremover Fritidsklubb Kommunen har en veletablert og nyoppusset klubb. Tilbudet er for alle ungdommer, og klubben har diverse tiltak 6.16 Turforslag Granasjøen rundt Dette er en merket rundtur i skogsterreng og langs bilveg. Løypa går langs flere gamle sæterområder i området Stamnessætrin-Leverdalen på den ene siden av Granasjøen, og langs fylkesveien på den andre. Langs hele turen er det flott utsikt både i retning Nerskogsgrenda, Trollheimen, Ilfjellet og Ramsfjellet. Side 28 av 49