Vi er HELT NØDVENDIGE for deg

Transkript

1 N R 1. A P R I L å r g a n g Vi er HELT NØDVENDIGE for deg Visste du at disse, og de andre hos Narvik Energinett, gjør alt for å levere strøm til deg i Narvik 24 timer i døgnet 365 dager i året? Vinn elektronisk kjøkkenvekt Energi-kryss, side 15 Dyrk vennskapet med din elektroniske venn Side 10 Bruk sommeren til etterisolering Side 11

2 Kjære leser Vår Energi har til hensikt å gi deg informasjon om kraftmarkedet og hva du kan gjøre for å påvirke strømregningen. Når du leser dette, er de høye strøm prisene fra i vinter i ferd med å normaliseres. Årsakene til prisøkningene skyldes i hovedsak ekstrem kulde over store deler av landet og at deler av svensk kjernekraft har vært ute av drift i den kalde perioden. Det er lite som tyder på at det vil komme store mengder ny og rimelig kraft med det første. Vi må derfor være forberedt på at strømprisen vil være høy i årene som kommer. Derfor kan det lønne seg å bruke sommeren til etterisolering og andre tiltak som kan redusere regningen. Du har kanskje registrert at du betaler både for strømmen og for nettleien. Noen får én regning for strømmen og én for nettleien, andre får begge summene på samme regning. Inne i bladet kan du lese mer om dette. Du vil også se at mens du på flere måter kan påvirke størrelsen på strømregningen, er det mindre du kan gjøre for å påvirke nettleien. Det er heller ikke så mye du kan gjøre med de statlige avgiftene. Dessverre for oss som forbrukere er det ventet at nettleien vil stige relativt mye de neste årene. Bare i sentralnettet skal det investeres 40 milliarder kroner, og det skal også investeres i underliggende nett. Du og jeg må betale regningen. Til gjengjeld vil vi få et bedre nett og en sikrere strøm forsyning. Bedre overføringskapasitet mellom regionene vil også kunne forhindre ekstremprissituasjoner som vi har opplevd i vinter. Denne utgaven av Vår Energi inneholder også råd om sikrere bruk av el og blant annet hvilke elinstallasjoner du selv kan foreta. Vår Energis redaksjon håper du opplever bladet som nyttig og tar gjerne imot ros og ris samt ideer og tips til høstens utgave. Send gjerne en epost til: varenergi@varenergi.no God lesning! Tor Gjendem Ansvarlig redaktør Inngangsbilletten til KRAFTMARK Når du betaler nettleie til ditt lokale nettselskap, får du adgang til hele kraftmarkedet. Hva du må betale for denne leien er strengt regulert, men kan likevel variere i vårt langstrakte og uensartede land. AV BJARNE LANGSETH Ved å betale til ditt lokale nettselskap for å få overført strøm til huset ditt, kan du kjøpe strømmen hvor du vil i markedet. Din strøm leverandør kan godt ha tilholdssted 200 mil fra der du bor. Dersom du mener at denne leverandøren gir deg de betingelsene og prisene du ønsker, så er ditt lokale nettselskap pliktig til å levere strømmen til deg «på døra». Hovedprinsippet er at nettselskapet skal gi adgang til nettet på ikke-diskriminerende og objektive vilkår. Betaler to priser. Det du betaler for å få strømmen levert er altså nettleien, og den betaler du til det nettselskapet som har konsesjon på levering i ditt distrikt. I tillegg betaler du for den strømmen du kjøper, der du måtte ønske det. Du betaler altså én pris for varen, og én pris for transporten hjem. Varen kjøper du hvor du vil, men transporten må skje med et lokalt selskap som har strenge restriksjoner på drift og økonomi. Årsaken til at transporten med strøm er et monopol, er at det ikke vil være lønnsomt for samfunnet å bygge ut parallelle ledningsnett. Strømpris. Prisen du betaler for strømmen vil kunne variere gjennom året på bakgrunn av tilbud og etterspørsel. I kalde perioder med stort forbruk av strøm og begrenset tilgang på grunn av nettappede vannmagasiner og frosne elver, vil prisene stige slik som sist vinter. Med fulle magasiner og liten etterspørsel i sommervarme dager, vil kraftleverandørene selge strømmen sin til de laveste prisene. Kraftleverandørene opererer også med forskjellige priser og forskjellige typer avtalevilkår. Du kan skifte kraftleverandør når du vil, og nettselskapet ditt må levere strømmen til deg uansett. Nettleie. Nettselskap kan du ikke skifte, men du kan være trygg på at myndighetene gjennom Norges vassdragsog energidirektorat har en stødig hånd på rattet og styrer kontrollen med hver enkelt nettselskap slik at de ikke kan berike seg på nettleia, og at de driver så effektivt som mulig. Når det likevel er forskjeller i nettleien rundt omkring i landet, så skyldes det i hovedsak organisering av nettvirksomheten og kostnadene i nettet i de enkelte selskaper. Noen selskaper har en natur og en befolkningstettet som gjør det lett å føre strømmen fram. Andre må investere i dyre løsninger for å bringe denne livsviktige varen til et fåtall mennesker spredt over et stort og vanskelige tilgjengelig område. Strømregningen. Dersom du kjøper strøm fra ett selskap og betaler nettleie til et helt annet, får du gjerne to regninger. En for strømmen og en for leveringen. Kjøper du strøm fra et konsern som også eier nettselskapet som leverer strøm til deg, får du alt på en regning. Uansett er det to forskjellige produkter du betaler for. Fra din kraftleverandør får du en faktura med bakgrunn i den avtalte pris og hvor mye du har brukt. Forbruket ditt får kraft leverandøren fra ditt nettselskap etter at du har avlest måleren, eller at avlesningen skjer automatisk. Avgifter. Fakturaen fra ditt nettselskap inneholder kostnadene ved å transportere strømmen til deg med bakgrunn i den tidligere oppgitte nettleiepris. I tillegg innkasserer nettselskapet en avgift for staten som kalles forbruksavgift, samt merverdiavgift for hele beløpet. Forbruksavgiften er en særavgift til staten. På grunn av ekstra høyt forbruk av strøm på grunn av kaldt klima, er innbyggere i Finnmark og Nord-Troms fritatt for både forbruksavgift og merverdiavgift, mens innbyggerne ellers i Troms er fritatt for merverdiavgift. 2 NR

3 EDET Hva kan du gjøre med strømregningen? Som kunde kan du velge mellom tre ulike hovedprodukter når det gjelder strømavtaler. I tillegg finnes det en rekke varianter innen disse gruppene, samt at enkelte strømleverandører også kombinerer de ulike avtalene. Ved valg av avtale må den enkelte kunde gjøre en vurdering på hva som er mest hensiktsmessig. Bytte av leverandør er kostnadsfritt og alternative leverandører kan man for eksempel finne på Konkurransetilsynets prisoversikt. Her er det mulig å finne leverandører som leverer over hele landet og også i enkelte lokalområder. Ved bytte av leverandør må man påregne to ukers byttetid. Det kan også være tilfellet ved bytte av avtaleform hos samme leverandør. Her er praksis forskjellig fra leverandør til leverandør. Med unntak av fastprisavtalene skal kundene kunne tre ut av eksisterende avtaler uten at dette innebærer ekstra kostnader. Det er viktig at kunden i forkant av avtaleinngåelse sjekker at det ikke ligger noen forpliktelser i forhold til bindingstid. Hvilket produkt den enkelte kunde bør velge, vil avhenge av flere faktorer. 1 Økonomi: Med markedspris får man glede av prisfallene, men da må man også tåle pristoppene som av og til vil komme. 2 Risikovilje: Ønsker man forutsigbarhet er fastprisavtale det som gir størst sikkerhet uten at man vet om det vil bli mest lønnsomt. 3 Volum: Det viktigste er kanskje å se på størrelsen på forbruket. Jo høyere strømforbruk, jo lavere blir prisen per kilowattime, dersom det er knyttet et fastbeløp til avtalen. I tillegg er det viktig at man som strømkunde ser på betalingsbetingelser til strømleverandøren. Mange leverandører har etterskuddsvis fakturering, mens en del også har en a kontoberegning, der noe betales forskuddsvis og noe etterskuddsvis. Noen få leverandører tar også forskuddsbetalt. Konkurransetilsynets prisoversikt vil i løpet av året utvides til å omfatte mer tydelig betalingsinformasjon. Prisen på strøm endrer seg i takt med utviklingen på kraftbørsen Nord Pool. Det vil den også gjøre i fremtiden. Utviklingen i priskurven avhenger av både vær, årstid, linjekapasitet, forbruk og kraftproduksjon i andre land. Det er med andre ord mange faktorer som påvirker prisene og eksperter følger utviklingen fra time til time. Dette er de strømproduktene du kan velge blant Variabel pris. Dette er en pris som vil variere etterskuddsvis i takt med utviklingen av markedsprisen på kraftbørsen Nord Pool. Leverandørene er pålagt å varsle prisøkninger minimum to uker i forveien, men kan redusere prisen eller droppe pris økninger umiddelbart. I den variable prisen tar leverandørene høyde for de forventede prisene i nærmeste framtid, samt utviklingstrenden som man er inne i. Det medfører at prisen noen ganger vil ligge høyere enn markedsprisen, mens den andre ganger vil ligge lavere enn markedsprisen. Variabel pris kan endres så ofte og så mange ganger strømleverandøren selv ønsker det. Eneste krav er at pris økninger skal varsles minst to uker i forkant. Spotpris med påslag. Markedskraftavtale er en avtale om at prisen skal følge spotprisen som fastsettes på kraftbørsen Nord Pool. I tillegg må kunden betale et påslag som bestemmes av hver enkelt leverandør. Spot prisen hver enkelt kunde betaler er den gjennomsnittlige månedsprisen i det prisområdet kunden bor. Det vil si at selv med samme leverandør så kan kunder i ulike landsdeler ha forskjellig strømpris i en periode. I dag er Norge inndelt i fem ulike prisområder. Enkelte leverandører har et fast beløp per år i påslag, hvilket gjør at påslaget per kilowattime blir lavere jo høyere strømforbruket er. Andre har kun et påslag per kilowattime. Enkelte har også et fastbeløp i tillegg til det løpende påslaget. Fastpris. Avtale kan inngås for ett år eller mer. Da vil prisen være fastsatt for den angitte perioden fremover og man kan i utgangspunktet ikke tre ut av denne avtalen uten at det vil påløpe en ekstra kostnad. Fastprisen vil først og fremst være en forsikring om forutsigbarhet i forhold til hva den enkelte må betale for strømmen. Det eneste man kan påvirke da, er eget forbruk. Fastpris vil ofte ligge over prisen i lavprissesong (ofte sommer) og under prisen i høypris sesong (ofte vinter). Først etter at hele perioden er utløpt, vil kunden se om fastpris har vært billigere eller dyrere enn andre avtaleformer. Gjør deg kjent med strømregningen. Side 13 FOTO: ANDERS MARTINSEN NR

4 Høyere pris og sikrere leveranser Hovedriksveien for strøm nettet i Norge, sentralnettet, må opprustes for bortimot 40 milliarder de nærmeste ti årene. Dette gir deg økt nettleie men også sikrere strømforsyning, spesielt under forhold som vi opplevde sist vinter. AV BJARNE LANGSETH Når Statnett nå skal forbedre og bygge ut sentralnettet i Norge, vil det også merkes på din nettleie. Å bygge og vedlikeholde lednings nettet i Norge er et spleiselag mellom alle som bruker det. Alle norske forbrukere og produsenter er med på å betale denne forbedringen gjennom nettleien. Det lokale nettselskapet som leverer strøm til deg må også betale for tilknytning til høyere nettnivå for å få tilgang på strøm. Derfor vil også økningen av sentralnettstariffene gi utslag på husholdningskundenes regninger fra det lokale nettselskapet. 40 milliarder. Neste generasjons sentralnett skal bedre forsyningssikkerheten i utsatte områder og legge til rette for store mengder ny fornybar produksjon. Det er en spesiell utfordring å utvide nettet på de høyeste spennings områdene nordover. Store deler av 300 kilovoltnettet skal bygges om til 420 kilovolt (kv). Med en forventet stor utbygging av vindog småkraftverk anslår Statnett mulige investeringer i det landsomfattende sentralnettet til om lag 40 milliarder kroner de nærmeste ti årene. Statnett søkte i fjor om fire 4 NR

5 Hvem styrer Energi-Norge? Slik er kraftnettet bygd opp Olje- og energidepartementet (OED) har det overordnede ansvaret for energipolitikken og for kraftsystemet. Hovedoppgaven er å tilrettelegge en samordnet og helhetlig energipolitikk. Olje- og energiministeren er foretaks møte (generalforsamling) i Statnett SF. OLJE- OG ENERGI- MINISTER: Terje Riis- Johansen FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX FOTO: STATNETT milliarder kroner i økt egenkapital på statsbudsjettet for 2010, men fikk avslag. 720 kroner per år. I henhold til Norges vassdrags - og energidirektorat (NVE) er rapportert nettleie for en gjennomsnittlig husholdning i ,4 prosent høyere enn i fjor. Dette betyr en økning på 720 kroner i året for en husholdning med et forbruk på kilowattimer per år. Med alle avgifter inkludert har nettleien økt for en gjennomsnittlig husholdning fra 43,0 øre per kilowattime til 46,6 øre. Ledningsnettet i Norge er delt i tre nivåer: sentralnett, regionalnett og lokalt distribusjonsnett. Det arbeides nå med muligheter for å slå sammen regionalnett og sentralnett slik at vi bare får to nettnivåer i Norge. Sentralnettet er strømforsyningens riksvei og knytter alle forbrukere til et landsdekkende overføringsnett fra Nordkapp til Lindesnes. Når strømmen skal fraktes over lange avstander, er det en fordel med høyt spenningsnivå for å minske energitapet. Derfor har sentralnettet vanligvis spenninger på 300 og 420 kilovolt. Regionalnettet kan sammenlignes med fylkesveinettet. Regionalnettet transporterer ofte strømmen fra sentralnettet og fram til det lokale distribusjonsnettet i den kommunen du bor. Spenningsnivået for regionalnettet er 66 eller 132 kilovolt. Distribusjonsnettet er det lokale nettet som transporterer strømmen det siste stykket fram til huset ditt. Før du kan ta den i bruk må strømmen ha et spenningsnivå som du kan bruke for dine elektriske apparater, det vil si 230 eller 400 volt. Da har spenningen vært nedtransformert flere ganger fra sentralnettets opp mot volt. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er underlagt Olje- og energidepartementet med ansvar for å forvalte landets vann- og energiressurser. I dette ligger ansvaret for å forvalte vass dragene, fremme en effektiv omsetning av kraft og bidra til en effektiv energi bruk. NVE har også en sentral rolle i beredskapen mot flom og vassdragsulykker. Direktoratet tildeler også nødvendige konsesjoner og retnings linjer, og gir pålegg om effektivisering av naturlige monopoler. Statnett SF er det systemansvarlige nett selskapet som koordinerer og styrer kraft systemet fra time til time dag etter dag. Dette er helt nødvendig fordi strøm ikke kan lagres, og må brukes i det øyeblikket det produseres. Statnett har også ansvar for sentral nettet som skal være åpent for alle aktører i kraftmarkedet. DIREKTØR I NVE: Agnar Aas KONSERNSJEF I STATNETT : Auke Lont FOTO:STATNETT FOTO:NVE NR

6 Turbin Turister fra fjernt og nær skal snart strømme ut over landet for å beskue våre vakre fjell, fjorder og fossefall. Mange kan godt tenke seg å se litt nærmere på hvordan vi utnytter fossenes kraft fra fjell til fjord og hvordan det kan se ut inne i et fjell. AV BJARNE LANGSETH Dypt inne i fjellet kan det nemlig være turbiner som er med å skape strøm og velstand til det norske folk. Hvordan omformes vann til strøm? Og hvordan i all verden har norske ingeniører klart å skjule all denne teknikken inne i fjellheimen? Det er mange kraftspørsmål som best kan besvares i de rette omgivelser, og mulighetene er mange for turister i vannkraftlandet Norge. Historie i kraftverk. Mulighetene var også store for hundre år siden da vannkraften og elektrisiteten fikk sitt gjennombrudd i vårt land. Denne historien kan du få et godt innblikk i ved å ta en titt på en eller flere av de mange besøkskraftverkene. Et godt eksempel er Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan. Et stort og viktig industrisenter ble bygget opp på Rjukan fra så å si «ingenting» utenom fossen. Vemork kraftstasjon stod ferdig i 1911 og var da 6 NR

7 turisme verdens største. Den leverte strøm til Rjukan Saltpeterfabrikker og til Hydrogenfabrikken på Vemork fra I dag er den vakre bygningen et minnesmerke over både vannkrafthistorie, industrihistorie og krigshistorie. Besøkskraftverk. Flere av kraftselskapene har åpnet noen av sine kraftverksdører for publikum. Vi nevner her noen eksempler: Hogstad Kraftverk øverst i Opdalen i Siljan er Skagerak Krafts besøksverk. Kraftverksbygningen står i dag tilnærmet uendret fra Inne i stasjonen er det en fin blanding av ny og gammel teknikk. Statkraft har til sammen sju vannkraftverk som besøkskraftverk. Fem av de er i Norge, ett i Rheidol i Wales og ett i Laholm i Sør-Sverige. Av de norske besøksverkene kan nevnes Sima kraftverk innerst inne i Hardangerfjorden, ALLE FOTO: ENERGISENTERET Jostedal kraftverk i Sogn og Alta kraftverk i Finnmark. Norsk Teknisk Museum i Oslo har en egen kraftutstilling. I tillegg er jo selvfølgelig Energisenteret ved Hunderfossen i Gudbrandsdalen en gullgruve for de som ønsker et videre perspektiv på elektrisk kraft. Her ligger også Hunderfossen Kraftverk, som regnes som et av Norges flotteste besøkskraftverk. Sjekk også hos ditt lokale everk. NR

8 N a r v i k E n e r g i n e t t Leder En vinter er på hell og vi ser frem mot en varmere årstid. For de av oss som bruker strøm til oppvarming, viser regnskapet at energikostnadene er større i år enn de var på samme tid i fjor. Energikostnadene for hver husstand er blant annet satt sammen av kostnaden for strøm og det det koster å transportere den. Narvik Energinett AS er spesialist på transporten. For denne tjenesten fakturerer vi nettleie. Nettleien i Narvik er en av landets billigste. Vi er ikke spesialister på salg av strøm, men vi er pliktige til å levere strøm til de som ikke har valgt strømleverandør. Dette er den dyreste løsningen for kundene. Vi er helt nødv Visste du at denne gjengen gjør alt for å levere strøm til deg i Narvik 24 timer i døgnet 365 dager i året? I Narvik er det altfor mange som ikke har valgt kraftleverandør, og som derfor betaler for mye for strømmen. Jeg oppfordrer alle dere som ikke har valgt strømleverandør til å gjøre det snarest mulig. Husk også at du kan gjøre en god del selv for å redusere strømbruken din og dermed få lavere regning. Narvik Energinett AS skal arbeide videre for pålitelig strømtransport og ønsker du å finne ut mer om hva vi holder på med så kan du gå inn på vår hjemmeside Jeg ønsker alle en fin vår og sommer. PER HARALD OTTESTAD adm. direktør Narvik Energinett Kontakt oss Telefon Telefon ved strømstans/feilmelding Strømtelefonen Postadresse Postboks Narvik Besøksadresse Teknologiveien 2, 8517 Narvik Vi leverer strøm til deg Via kabler i lufta, jorda og sjøen transporterer vi strøm hjem til deg Har du nybygg, kontakter du oss for å få strøm Ønsker du strøm til hytta, kontakter du også oss Stabil og sikker levering av strøm Vi planlegger, bygger og vedlikeholder et moderne og sikkert nett Vi jobber hele tiden for å hindre skader forårsaket av strøm 8 NR

9 h e l t n ø d v e n d i g endige for deg Narvik Energinett om strømpris, faktura og strømsparing Hva er strømprisen/kraftprisen for tiden? Vi er netteier og kan bare gi deg opplysninger om nettleie. For å få vite hvilken kraftpris du har, må du kontakte din kraftleverandør. Kan vi bruke Narvik Energinett som kraftleverandør? Vi er kun nettleverandør, ikke kraft - leverandør. Du kan gå inn på Konkurransetilsynet sine nettsider og få en oversikt over kraftleverandører og priser. Kan vi få faktura hver måned? Ja, det kan du. For å kunne få faktura hver måned, må det leveres av lesning pr siste dato i hver måned. Hvordan oppretter vi avtalegiro/e-faktura? Avtalegiro/e-faktura kan opprettes i din nettbank eller hos din bank forbindelse. Nå kan du også motta dine e-fakturaer på e-post. Mer om dette finner du på våre nettsider Når strømmen går Det er oss du må kontakte når strømmen går. Ring Ser du noe farlig (ledninger på bakken eller lignende), ber vi deg kontakte oss Skal du grave i bakken eller felle trær nær en ledning, kontakt oss Gode råd om strømsparing For å få ned energibruken, spare miljøet og få lavere regning, er det mye du kan gjøre Mange kan gi deg råd om dette. Du kan blant annet bruke enøk-telefonen All erfaring tilsier at et bevisst forhold til forbruket fører til strømsparing. Følg derfor med på forbruket Hva kan jeg gjøre selv for å få ned strømforbruket og dermed mindre regning? Det er mange tiltak du kan gjøre selv, og det anbefaler vi alle å finne ut av. Gode råd finner du ved å ringe gratis grønt nummer for å stille dine spørsmål. Det er Enerconsult AS her i Narvik som betjener denne svartelefonen på oppdrag fra ENOVA. Enova Svarer er betjent fra kl til på alle hverdager. Det står også mange råd på under»enova hjemme». NR

10 Dyrk vennskapet med din elektriske venn Råd mot brann Vær sikker på at elektrisk utstyr er i forskrifts messig stand. Kast gammelt elektrisk utstyr og slitte ledninger. Husk å slå av kokeplater. Trekk ut kontakten av kaffetrakter/stykejern når disse ikke er i bruk. Slå av tv-en med hovedbryter, ikke bare med fjern- kontrollen. Eventuelt trekk ut pluggen hvis det ikke er en hovedbryter på apparatet. Varmgang i ledninger og elektriske apparater er et sterkt signal om brannfare. Ikke bruk sterkere lyskilder i lampene enn det som er merket på produktet. Lampeskjermer som endrer farge er et tegn på for høy wattstyrke på lampen. Belast ikke den enkelte stikkontakt med for mange apparater. La elektriker gjøre elektrikerjobben. Er bryter eller stikkontakt varm, bør du ringe elektriker for å vurdere om bryteren eller kontakten må skiftes. Husk Ikke-faglærte kan bare utføre mindre arbeider i forbindelse med elektriske anlegg i egen bolig og fritidsbolig, dersom slikt arbeid utføres sikkerhetsmessig forsvarlig. Med mindre arbeid menes: A Tilkobling/skifting av topolede plugger til og med 25 A, med og uten jording B Tilkobling/skifting av topolede skjøtekontakter og apparatkontakter til og med 16 A, med og uten jording C Tilkobling og reparasjon av bordlamper/ lampetter og lignende med bevegelige ledninger, herunder også ledningsbrytere D Tilkobling/skifting av belysningsutstyr opphengt i takkrok eller lignende, og som normalt ikke betraktes som en del av den faste installasjonen, tilkoblet med kroneklemme eller plugg/ stikkontakt E Montering og skifting av varmeovner som leveres med bevegelig ledning og plugg F Utskifting av dekklokk for brytere, stikkontakter og koblingsbokser Elektrisitet er en venn vi er blitt helt avhengig av. Dette vennskapet må pleies med god kontroll og riktig bruk hvis ikke kan du få en farlig fiende i huset. AV BJARNE LANGSETH Kan du tenke deg en time i din hverdag uten elektrisitet? Drømme om det kan vi vel, og turer i fjell og mark kan til nød gå strømfritt når vi nå har kommet oss dit. Men stort sett er vi så avhengig av elektrisiteten at vi ikke kan fungere som moderne mennesker uten at denne følgesvennen gjør jobben sin. Men ansvaret ligger hos deg. Fare. Alle elektriske apparater som kobles til strømnettet utgjør en viss fare. Feil bruk og dårlig vedlikehold av elektriske apparater er blant de vanligste årsakene til boligbranner. Her er noen gode generelle råd fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, om bruk av elektriske artikler: CE-merket. Hvis du er i tvil be forretningene vise at produktet er produsert og dokumentert etter gjeldende EU-krav (CE-merking), som også gjelder i Norge. Stand by. Slå av alle elektriske apparater helt når de ikke er i bruk. Unngå å la apparater stå i «stand by». Termostatstyrte apparater. Mange apparater er utstyrt med termostat. Det kan være kaffetraktere, vannkokere, strykejern, hårfønere og lignende. Går termostaten i stykker kan temperaturen på kort tid øke og forårsake brann. Trekk derfor alltid ut støpselet på termostatstyrte elektriske apparater når de ikke er i bruk. Følg bruksanvisningen. Følg alltid bruksanvisningen for de enkelte elektriske apparatene, både når det gjelder bruk og vedlikehold. Bruk ikke apparater til andre ting enn de er tiltenkt. Forsøk deg heller ikke som «hobby reperatør» overlat reperasjoner til fagfolk. Skroting. Apparater kan deponeres i container hos en elektro forhandler eller på et avfallsanlegg. 10 NR

11 Benytt varmen til å forberede kuldetida! Vi har lagt bak oss en lang og kald vinter som har ført til høyt strømforbruk og ekstra høye priser. Når vår- og sommersola nå varmer og disse problemene dunster bort, så glem ikke at det kommer en ny vinter før du vet ordet av det. Benytt anledningen til å forberede deg! av bjarne langseth For å spare strøm til oppvarming må du enten redusere oppvarmingsbehovet, bruke energien mer effektivt eller skifte til alternative oppvarmingskilder. Spar 20 prosent. De fleste hus som ble bygget før 1985 er blant annet alt for dårlig isolert. Ved å etterisolere kan du redusere varme tapet fra vegger, vinduer og dører og redusere strømregningen med om lag 20 prosent. Å skifte vinduer til tre-lags lavenergivinduer med u-verdi 1,0 eller lavere vil også redusere varmetapet betraktelig. Effektivt. Et godt ventilasjonssystem vil føre til at du bruker energi mer effektivt. Du bruker da den gamle varme lufta til å varme opp den kalde friske lufta. Hvis du i tillegg har et automatisk system som styrer ventilasjon, oppvarming og belysning, så sørger du for å ha det komfortabelt når du er hjemme, og du sparer strøm når du sover eller er borte. Alternativer. Det finnes mange gode alternativer til å varme huset ditt med elektrisk strøm fra panelovner eller varme kabler. Moderne vedovner, pelletsovner og forskjellige typer varme pumper er miljøvennlige og prisgunstige alternativer til strøm. Boligeiere har sett lyset. Norske bolig eiere har oppdaget at de kan spare både miljøet og lommeboka med energieffektiviseringstiltak. En undersøkelse fra TNS Gallup viser at én av tre eneboligeiere har gjennomført omfattende energi sparetiltak. Hele 35 prosent har etterisolert boligen, 34 prosent har installert varmepumpe, 29 prosent har skiftet ut vinduene og 50 prosent har sparedusj. Foto: Jostein Nedrelid Å redusere energiforbruket i egen bolig er det viktigste klimatiltaket privatpersoner kan gjøre, sier Enova-direktør Nils Kristian Nakstad. I tillegg gir energieffektivisering svært god gevinst i form av redusert energiregning. Energieffektiv og mer verdt. Fire av ti sier at de er villig til å betale mer for en bolig som er energi effektiv. Hver annen boligeier vil investere i tiltak for å redusere energibruken i boligen. Dette kommer fram i en undersøkelse som Sentio har gjennomført for Norges vassdragsog energidirektorat. NVE tror at den kalde vinteren kan bidra til at flere gjør alvor av de gode intensjonene. Fra 1. juli må alle som skal selge eller leie ut boligen sin, gjennomføre energimerking på Sju av ti spurte i undersøkelsen mener at energimerking er positivt, og fem av ti mener at energimerket vil ha betydning neste gang de kjøper bolig. Samlet sett viser undersøkelsen fra Sentio at det er et stort fokus på energisparing blant boligeiere, og at mange ønsker å investere i tiltak for en mer energieffektiv bolig. nr

12 Stenging av strøm Ill: Therese Hansen En person har omkommet fordi nettselskapet hadde stengt strømmen. Nettselskapet burde få seg en smekk. Det må nå bli ulovlig å stenge strømmen for all framtid. Slik var kortversjonen av reaksjonene som kom på det tragiske dødsfallet i Bærum hvor en person frøs i hjel i romjulen. Mitt anliggende, som mangeårig juridisk rådgiver for en rekke nettselskaper, er ikke denne hendelsen spesielt, men å gi et innspill når det gjelder nettselskapenes rutiner som kan bidra til at vi for framtiden kan unngå tragedier som den i Bærum. Konstruktive innspill må imidlertid forankres i det «systemet» som er, og jeg starter med «systemet». Pålagt å levere. Nettselskapene er lovpålagt å levere elektrisk kraft til alle som bestiller dette. Denne lovplikten har flere sider. De tekniske og merkantile sidene ved at alle skal ha tilgang på strøm er opplagt nettselskapenes ansvar. De tekniske sidene av dette er i hovedsak regulert gjennom energiloven med tilhørende forskrifter. De merkantile sidene er regulert gjennom forskrifter til energiloven og ved standardavtaler, som for forbrukerkundenes del er underlagt forbrukerkjøpsloven. Forbrukerkjøpsloven 48 a regulerer når nettselskapet lovlig kan stenge kundens anlegg for videre strømuttak på grunn av vesentlig kontraktsbrudd. Nettselskapenes kunder er rike og fattige, friske og syke, de er studenter, yrkesaktive, arbeidsledige, pensjonister osv. At nettselskapene i praksis er lovforpliktet til å ha alle husstander i landet som kunder, innebærer at det også er en sosialpolitisk side ved leveringsplikten. Noen må ha, og har, ansvaret for at også de som av en eller annen grunn ikke er i stand til å sørge for sitt eget livsopphold også kan ha strøm i boligen. Ansvaret for å yte hjelp til livsopphold for de som ikke er i stand til å sørge for seg selv er pålagt sosialtjenesten i kommunene, dvs. NAV. Det er ofte i samhandlingen mellom sosialtjenesten og nettselskapet det svikter. Dette skyldes i hovedsak to forhold. Ett kulturelt og ett rettslig. Det kulturelle er at sosialtjenesten i mange kommuner ikke aksepterer at mislighold av å betale for nettleien og strømmen er forskjellig fra å misligholde et banklån. Det er klart at banken ikke kan kreve at samfunnet skal dekke misligholdte lån når banken alt har dekket inn tapsrisikoen i lånevilkårene og i tillegg har gitt lånet til kunden på et kommersielt grunnlag. Likebehandling. Nettselskap har derimot ikke rett til å nekte å levere nettjenester og strøm til noen. Nettselskapet har lovbestemt likebehandling av kundene, og kan ikke «dekke seg» ved for eksempel å sette grenser for hvor mye strøm en kunde får bruke, eller å ta høyere nettleie av kunder som er usikre betalere. Det rettslige er at sosialtjenesten i henhold til rundskriv til sosialtjenesteloven kapittel 5 har plikt til å bidra til at kunden kan få orden på sitt økonomiske mellomværende med nett selskapet herunder sågar å betale den gjelden kunden har opparbeidet som en følge av at nettselskapet er pålagt å levere i en periode selv om kunden har sluttet å betale. Samme rettslige regulering følger også av forbrukerkjøpsloven 48 a. Hva kan så gjøres? Dersom man nekter nettselskapene å stenge vil dette føre mange personer opp i gjeldssituasjoner som etter hvert blir uhåndterlige. Man må også frykte at flere enn de som reelt sett ikke kan sørge for sitt livsopphold velger å prioritere ned betalingen for nettleie og strøm. På dem måten skaper man et økonomisk problem for nettselskapene også. Kopi av stengevarsler. I forbindelse med at strømavtaler ble regulert av forbrukerkjøpsloven fremsatte lov utvalget et forslag om å kopiere den svenske ordningen når det gjaldt kontakt mellom nettselskap og sosialtjeneste. Den svenske ordningen er at sosialtjenesten automatisk får kopi av alle stengevarsler som nett selskapene sender ut. Justisdepartementet fant at dette stred mot personvernet, og endret forslaget slik at loven nå pålegger nettselskapet å orientere kunden om at kunden kan kontakte sosial tjenesten. Den svenske ordningen føles fremmed i norsk rettstradisjon, men en mellomløsning mellom ingenting og den svenske løsningen ville utvilsomt bidra til å ivareta interessene til dem som ikke bare har dårlig råd, men også av ulike grunner ikke greier å ta de nødvendige kontakter for å få løst en situasjon. Nettselskapene kan lett innarbeide en rutine om at alle stengninger som har skjedd uten at man på forhånd har greid å komme i kontakt med kunden skal varsles med skriftlig bekymringsmelding til sosialtjenesten hvis kunden heller ikke etter stengingen lar høre fra seg. Samme rutine kan gjelde dersom nettselskapet i forbindelse med en stenging ser noe som ellers kunne blitt gjenstand for en bekymringsmelding. av inge a. fredriksen Advokat, Nordia DA 12 nr

13 Beløpet blir belastet din konto i.h.h.t. avtale Ola Normann Hafslund gt EIDSVOLL 4%+ÎFhE0LÄ Nettleie kr kr 2 958, ,40 perioden Sum å betale 25% MVA kr 5 075, ,92 Herav forbruksavgift ft kr av 4 060,72 kr Se fakturaspesifikasj sj kr on på baksiden 688,23 (inkl. MVA) 1 015,18 Faktura Avregning Fakturanummer: Fakturadato: Kundeservice: ww ww w.hafs lund.no Kundenummer: Strømprodukt : Variabelpris Anleggsadresse: Hafslund gt 33 Anleggsskilt: Målepunkt ID: Målernummer: efakturareferanse: Bli venn med strømregningen kwh I år Forrige år Kundenr: Fakturanr: Enklere med A - Bestill i nettbanken din Ola Normann Hafslund gt EIDSVOLL Utvikling i ditt strømforbruk JAN-FEB MAR-APR MAI-JUN JUL-AUG SEP-OKT NOV-DES Fakturautsteder: Hafslund Fakturaservice AS NO (MVA) Hafslund Fakturaservice AS er et heleid datterselskap av Hafslund ASA. Hafslund Fakturaservice AS Ditt lokale everk 0247 OSLO Med gjeldende priser og et antatt årsforbruk på kwh pr. år ville avgifter til staten utgjort følgende andel av strømregningen: Avgifter 28% Strøm 50% Betalingsfrist: Ved for sen betaling beregnes 8,75 % forsinkelsesrente pr. år. Ved betalingspåminnelse påløper gebyr kr. 60,00. Belastes på neste ordinære faktura. Nettleie 22% Husk å påføre KID: GIROEN SKAL IKKE BENYTTES Her forteller Vår Energi deg hvordan du kan bli venn med strømregningen. Da blir det også lettere for deg å spare strøm og redusere regningen. Det er regulert i lov og forskrift hvilke opplysninger med videre en faktura (salgs dokument) skal inneholde. Når det gjelder fakturaene fra nettselskap til forbruker kunder er det i tillegg til de generelle reglene også gitt spesielle bestemmelser om innhold og utforming i en forskrift til energiloven (tarifforskriften kap 6). Denne eksempelfakturaen omfatter både betaling for strøm og nettleie. Ikke alle får en slik fellesfaktura, mange får separate fakturaer for strøm og nettleie. På fakturaens bakside finner du den nærmere beregningen av betalingen for strøm og nettleie som står angitt her på forsiden. Beregningen av betalingen for strøm er basert på forbruket ditt i den perioden fakturaen gjelder for, og de strømprisene du skal betale i henhold til den strømavtalen du har. Betalingen for nettleie er basert på den samme forbruksmålingen multiplisert med nettariffen pluss eventuelle fastledd. Du betaler 25 prosent merverdiavgift på strømmen. På nettleien betaler du 11,01 øre i forbruksavgift til staten pluss 1 øre til Statens Energifond for hver kilowattime du bruker. På nettariffen inklusive disse avgiftene betaler du deretter 25 prosent merverdi avgift. Dette vil ofte være forklart nærmere på baksiden av fakturaen. (Kunder i enkelte fylker/kommuner er fritatt for noen av disse avgiftene.) Stolpediagrammet viser i de mørkeste søylene forbruket ditt i kilowattimer i hver faktureringsperiode i fjor. Den lyse søylen viser forbruket ditt i første faktureringsperiode i år. Du vil få to lyse søyler på den neste fakturaen du får, deretter tre osv. Hensikten med diagrammet er at du skal kunne følge bedre med på ditt forbruk. Myndighetenes mål er at dette skal være bevisstgjørende og motivere for strømsparing. Uforklarlige forskjeller i forbruket i samme periode i fjor og i år kan undersøkes. Her står en del obligatoriske opplysninger som kreves på alle fakturaer. Fakturaens nummer og dato. Her er inntatt kontaktinformasjon (for eksempel telefonnummer) slik at du skal kunne ta kontakt med fakturautstederen hvis det er noe du lurer på eller mener er feil på fakturaen. Telefonnummeret kan også brukes dersom du behøver og vil be om betalingsutsettelse, eller oppdeling av fakturaen i terminer. Kundenummeret ditt står her. På en strømfaktura skal det være oppgitt hva slags strømavtale du har. Her har kunden «garantipris». Opplysningene nedenfor individualiserer ditt elektriske anlegg slik at du kan se at regningen gjelder deg. Anleggsadressen, anleggskilt (for nett selskapet) målepunkt ID (som er en nøyaktig GPS-basert angivelse av hvor anlegget befinner seg) og målernummer (står på et skilt på måleren.) Hvis du mener at noe av dette er feil, må du kontakte nettselskapet. Betalingsfrist, pluss opplysning om forsinkelsesrenter, i tillegg til navn og organisasjons nummer på fakturautstederen, står her. På baksiden står det gjerne litt mer forklarende tekst, og opplysninger om Enova som bestyrer Statens Energifond og Elklagenemnda som behandler tvister som forbrukerkunder har med nettselskapet eller strømleverandøren. Det er også med opplysninger om gjeldende nettariff, eventuelt om kommende endringer av nettariff, og om hvordan du kan bytte strømleverandør NR

14 Færre omkom i brann Det omkom totalt 63 personer i branner i Det er 20 færre enn i I desember 2009 omkom seks personer. Det er 16 færre enn i desember av bjarne langseth Av de omkomne i 2009 er 39 menn, 20 kvinner og fire barn. Dette viser at forebygging virker og at folk flest tar brannsikkerhet på alvor. Det er godt å se at antall brannomkomne ble lavere i 2009 enn de to foregående årene, sier direktør Jon Lea i DSB. Antall husholdningskunder som skiftet kraftleverandør i fjerde kvartal 2009 økte med 20 prosent. Blant næringskundene var økningen på hele 49 prosent. Kaldt vær og høyere strømpriser i deler av landet i ukene før jul, kan ha gjort folk oppmerksom på forskjellen i priser mellom kraftleverandørene. Vi ser ofte at flere skifter kraftleverandør i perioder Er trenden snudd? Siden tallet var det fram til 2004 en nedadgående trend i antall brannomkomne. I femårsperioden var trenden stigende var det verste brannåret siden I løpet av siste 10-årsperiode har gjennomsnittlig åtte personer omkommet i desember, mens det i 2009 omkom seks personer i samme måned. Det gjenstår imidlertid å se om den oppadgående trenden fra de siste fem årene nå er snudd, og om vi igjen kan se en utvikling der antall brannomkomne synker, sier Lea. Eldre har høyere risiko enn yngre for å omkomme i brann. Selv om personer over 70 år utgjør om lag 11 prosent av befolkningen, tilhører over en tredel av de som omkommer i brann denne aldersgruppen. Gjennomgående har også menn høyere risiko for å omkomme i brann enn kvinner. Flere bytter leverandør med høye priser, sier seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt (bildet) i NVE. Ved utgangen av året var det 2,4 prosent av husholdningskundene som var uten kraftleverandør, og fikk levert strøm fra nettselskapet gjennom den dyrere leveringspliktordningen. En av årsakene til at kunder får strøm på leveringsplikt er at de ikke selv har valgt kraftleverandør. I 2010 har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, valgt å fokusere både på anlegg som er ett år eller nyere, og på anlegg som er fra ett til ti år gamle. DSB ser det som viktig å få klarlagt om anlegg som er bygd etter at internkontrollforskriften trådte i kraft, holder den kvaliteten man som forventes. Foto: DN Nyere anlegg får tilsyn Nytt kjøkken. Definisjonen på nyanlegg har DSB satt til å være ikke bare nytilknytninger og totalrehabiliteringer, men også for eksempel «nytt» kjøkken eller bad i eneboliger. Innredning av kjeller er et annet eksempel på nyanlegg. Hvordan får man så fanget opp disse anleggene? De er jo ikke meldt på noen som helst måte? Her vil DLE ta kontakt med elektroinstallatørene og be om anleggslister hvor man har utført denne typen arbeider. ENERGI FORLAG AS Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: Faks: ISSN Ansvarlig redaktør Tor Gjendem tor. gjendem@energi-nett.no Tlf: Annonser Fredrik Kveen fredrik.kveen@energi-nett.no Tlf: Abonnement Bård Knutsen bard.knutsen@energi-nett.no Tlf: Produksjon Noas ark post@noasark.no Tlf: Design Hege Blix Bernhardsen Therese B. Hansen design@energi-nett.no Utgiver Energi Forlag AS Energi Forlag AS eies av Europower AS, som igjen eies av NHST Media Group AS 14 nr

15 Energi-kryss Riktig løsning fra nr STRØMMEN ER BILEN OG NETTET ER VEIEN Navn: Adresse: Postnr./-sted. Send inn løsning på kryssordet innen til Vår Energi, Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO. Merk konvolutten «kryssord 1-10». Det trekkes én vinner som får en elektronisk kjøkkenvekt i rustfritt stål. Vi gratulerer vinneren som vant elektronisk kjøkkenvekt i Vår Energi nr 2 i 2009: Stig Nygård Årsandøy 7980 TERRÅK NR

16 c-blad Returadresse: Energi Forlag AS Christian Krohgs gate 16 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 Oslo ipad den mest omtalte tavlen siden Moses Du har sikkert hørt snakk om Apples nye ipad. Etter å ha lest dette kan du også henge med i diskusjonene om den. av magnus eidem Apples ipad tilhører en ny produktkategori som plasserer seg mellom avanserte mobiltelefoner og bærbare pc-er. Et norsk ord som utbrer seg for den nye kategorien, er surfetavle eller tavle-pc. ipad er nært beslektet med iphone. Den har det samme systemet i bunn og kan bruke de samme programmene. Den har en skjerm på 9,7 tommer målt diagonalt med en vekt på ca 700 gram. Til sammenligning har de største mobiltelefonene drøye fire tommers skjerm. Den nye surfetavlen har ikke noe fysisk tastatur; all inntasting foregår direkte på skjermen. Skjermen er stor nok til at man kan skrive med to hender om man setter opp ipad på skrå. Slik brukes den. Det kanskje mest spennende med ipad er hva den kan brukes til. Den er mer enn kraftig nok til de oppgavene vi i dag bruker en pc til: epost, nettbank, surfing på internett, bilder, film og musikk. Den er også god å lese elektroniske bøker (ebøker) på. Apple har sin egen ebokhandel, ibooks, hvor man kan kjøpe og laste ned bøker. Gjennom ipad kan nyhetsmagasiner få et nytt uttrykk. De blir spådd at mange magasiner som i dag lages på trykk, kan få nytt liv som elektroniske magasiner. Det vil si at de beholder sin grafiske layout, men Foto: Apple kombinerer denne med interaktive funksjoner. For eksempel kan man integrere lyd og video i et magasinoppslag eller lenker til nettsider. Film og spill. Siden skjermen er så pass god, er ipad glimrende til å vise film og bilder. Den er også så pass stor at bildene kan vises til flere samtidig. Et område hvor ipad vil drive nybrott, er som mobilt spillkonsoll. Igjen er det den store skjermen og fleksible betjeningen som gjør susen. Kjører du bilspill, kan du for eksempel bruke ipad som ratt og rotere den for å svinge. Apple legger nå store ressurser i å motivere spillselskaper til å lage gode spill til ipad. Når ipad kommer til Norge, og hva den vil koste, vet vi ikke i skrivende stund.