LEDER DEBATT KRONIKK UNDERHOLDNING NAVN RADIO & TV

Transkript

1 MANDAG 6. OKTOBER UKE 41. NR. 464 KULTUR kommentarer Det er ikke bare Norge som er i tenkeboksen om JSF egentlig er det flyet man trenger, og om ikke både pris og prosjekt er så usikkert at detkan lønne seg å satse på noe man vet hva er,og ikke bare måtte forholde seg til glansede brosjyrer. Les Kjell Dragnes side 3 LEDER DEBATT KRONIKK UNDERHOLDNING NAVN RADIO & TV Kjell Ola Dahl utenfor småbruket sitt på Feiring, Eidsvoll, hvor han skriver om næringslivet. Den viktigste litteraturen i vårt tid, sier han. FOTO: KNUT SNARE -KYNISMEN OG BAKRUSENS TIÅR Vi må skrive om grådigheten, sier Kjell Ola Dahl, som jobber med en thrillerroman. Han mener den tradisjonelle arbeiderklasseromanen har utspilt sin rolle. Side 6 7

2 Hans Erik Matre sjefredaktør Grunnlagt1860av Chr. Schibsted Politisk redaktør: Harald Stanghelle. Nyhetsredaktør: Ole Erik Almlid. Redaktører: Kjersti Løken Stavrum, Hilde Haugsgjerd. Administrerende direktør: Kristin Skogen Lund. LEDER MANDAG 6. OKTOBER 2008 Loven gjelder for alle «Frps ledende politikere taler med to tunger iforbindelse med offentliggjøringen av skattekravet mot partiet» SKATT ØST krever Fremskrittspartiets stortingsgruppe for nærmere to millioner kroner i tilleggsskatt og ubetalt arbeidsgiveravgift. Bakgrunnen er en gjennomgang av gruppens regnskaper som skattemyndighetene satte i gang etter at VG avslørte at deteksisterte en hemmelig reisekonto som var brukt av utvalgte gruppemedlemmer og deres ektefeller. Frp har besluttet å godta deler av skattekravet og anke andre punkter til Skatteklagenemnda. Det har partiet full rett til på linje med alle andre. Det spesielle med Frps håndtering av sin egen skatte- og avgiftssak er derfor ikke at partiet bestrider skattemyndighetenes lovtolkning, men at partiet gjør tydelige og bevisste forsøk på å politisere saken. VI HAR MERKET OSS med undring at Frps ledende politikere taler med to tunger i forbindelse med offentliggjøringen av skattekravet. Mens tidligere formann Carl I. Hagen forsøker å være ydmyk og beklager at han ikke hadde satt seg bedre inn i regelverket, går partisekretær Geir Mo til frontalangrep mot skattemyndighetene og beskylder dem for politisk forfølgelse av Frp. Samlet sett gjør dette forsøket på å ri to hester samtidig et lite troverdig inntrykk. Mo begrunner sine utfall blant annet med at Skatt Øst av kapasitetsgrunner ikke uten videre har planer om å foreta lignende bokettersyn av andre partiers stortingsgrupper. Til det er å si at opplysningene om Frps reisepraksis var så oppsiktsvekkende at skattemyndighetene ikke kunne unnlate å undersøke dem. Tilsvarende opplysninger er ikke kommet frem om andre partier. Dermed er det ikke grunnlag for å hevde at skattemyndighetene er ute i et partipolitisk ærend, slik Frp ønsker å fremstille det. Frps partisekretær Geir Mo gikk fredag til frontalangrep mot skattemyndighetene og beskyldte dem for politisk forfølgelse av Frp. FOTO: KYRRE LIEN/SCANPIX FRP MÅ GODTA at skatteloven gjelder også for dem, til tross for at partiet er imot mange av bestemmelsene. Det er derfor høyt spill når Frp, som til vanlig er svært opptatt av lov og orden, forsøker å fremstille seg som en forkjemper for andre skatteytere som kommer i konflikt med myndighetene. En stortingsgruppes rolle er ikke å delta i denne type juridisk strid på vegne av andre enn seg selv. Den må søke innflytelse ved å forsøke å forandre loven. STORTINGET bør, som lovgivende organ, ikke detaljinstruere skattemyndighetene om hva de skal bruke sin kapasitet til. Derfor bør presidentskapet avvise forslaget fra Frp om å kreve tilsvarende skattekontroll av de andre partigruppene. Men når saken først er politisert på en så uheldig måte, ville det likevel være en fordel om myndighetene hadde mulighet til å foreta stikkprøver som kunne bekrefte eller avkrefte at de andre partiene har hatt orden i sakene. Sterkt tospann For første gang på ni år har Norges Røde Kors fått ny president. Fredag sa Thorvald Stoltenberg farvel. Inn kom Sven Mollekleiv, syv år etter at han gikk av som generalsekretær i samme organisasjon. Sist han styrte Røde Kors, var det som ansatt. Når han nå er tilbake, er det som valgt president, og dermed øverste leder. De siste årene har lokallagene følt seg neglisjert. Mollekleiv ble valgt som distriktenes mann, i protest mot det distriktene mener har vært en sentralisering. Nylig ble det kjent at organisasjonen har hatt problemer med arbeidsmiljøet. På vanlige norske arbeidsplasser svarer gjennomsnittlig 4,5 prosent av de ansatte at de har vært utsatt for mobbing eller trakassering. Da arbeidsmiljøet i Norges Røde Kors ble undersøkt i fjor, svarte 7,3 prosent av de ansatte at de var blitt mobbet eller trakassert. Det ser ut som om ledelsen har tatt problemene på alvor. Ledere er blitt omplassert og varslingsrutiner er innført. I perioden mellom landsmøtene er det Mollekleiv og landsstyret hans som skal bestemme hvordan organisasjonen skal drives, og hva den skal arbeide med. Så er det de ansattes oppgave, med generalsekretær Trygve G. Nordby i spissen, å legge til rette for denne virksomheten. Det gjenstår å se om Mollekleiv og Nordby vil dra i samme retning. Klarer de det, burde de være et sterkt tospann. FORTID. Byenes historiske museer forteller om oss selv, enten de ligger i Amsterdam eller Oslo. Men av og til gjør de det på helt forskjellige måter. To byer, to museer Signert PETER NORMANN WAAGE journalist og forfatter BYMUSEENE ER ufortjent oversette severdigheter. Der skildres så vel sosialhistorie og enkeltmenneskers konkrete historie som arkitekturhistorie. Museene kan dessuten uforvarende selv bli historiske illustrasjoner. Det er tilfellet hva angår Oslo Bymuseum. Hovedutstillingen har åpenbart hengt en stund. Om Fornebu flyplass heter det blant annet: «I de senere år har store deler av trafikken blitt overtatt av Gardermoen». Altfor beskjedent på Oslo Lufthavns vegne, spør du meg. Mens denne utstillingen vitner om en tid da museet skulle vise den lange veien fra fortidens mørke til samtidens lys, er spesialutstillingen om drabantbyenes fremvekst, resultat av et annet syn på historien. De fremstår både som trivelige bomiljøer og fremmedgjørende bomaskiner. Utstillingen kaster et selvkritisk blikk på byutviklingen. Innvandrerne fraværende. Innvandringen berøres også i forbindelse med drabantbyene. I hovedutstillingen er innvandrerne fraværende og derfor utestengt fra byens offisielle selvbilde, selv om museet dekker tiden fra byens grunnleggelse til 1980-årene. En titt på museets hjemmeside lover godt. Prosjekter planlegges som skal dokumentere innvandringen, ta begrepet «nasjonal kultur» opp til debatt og behandle utviklingen av bydelen Grønland. Forunderlig nok er okkupasjonsårene hverken tematisert eller planlagt behandlet. Hovedutstillingen har «lovens lange arm» som et av sine spesialtemaer. Likevel er ikke det norske statspolitiets arrestasjon av byens jøder i 1942, eller for den saks skyld dem som trosset politi og okkupasjonsmakt og reddet jødene, nevnt med ett ord. Men i likhet med innvandrerne er det først nylig jødene selv og redderne har begynt å få plass i den nasjonale historien. Misforstå ikke: Jeg anbefaler varmt et besøk i Oslo Bymuseum. Men fordi jeg nylig tilbrakte noen timer i Amsterdam bymuseum, springer manglene meg i øynene. Oslo, som historisk har vært hovedstaden i en fattig provins, og Amsterdam, som tidlig ble imperiehovedstad og verdensby, kan vanskelig sammenlignes. Men det kan museene. Utstillingen i Amsterdam preges av et reflektert og nyansert blikk på hendelser og historie. Rikdommen som Det vestindiske kompani brakte byen skildres, men også at store deler av pengene som kom fra slavehandel. Museet forteller om okkupasjonstidens motstand og medløperi, om barnearbeid og velferdssystemets fremvekst. Byen får stemme. De siste 150 års sosialhistorie fremstår gjennom glade og triste enkeltskjebner. En kvinne som gjennom mange år drev det som kom til å bli byens første møtested for homser, forteller om sitt liv på film. 12 innflyttere og innvandrere, som er født mellom 1850 og 1950, beretter sine historier. Byen får stemme. 14 av Amsterdams barn gjennom de siste 150 år får sin oppvekst dokumentert. De fleste er «vanlige mennesker», men fordi de skildres som enkeltpersoner, blir ingen helt vanlig likevel. Fordi vi møter enkeltmennesker, forvandles de besøkende selv til en del av museet. Derved blir det tydelig hva museet er: Et sted for personlig og historisk selvrefleksjon. På begge nivåer hører fortellingen om vandringen mot lys og frihet, og om hva som gikk galt på veien, like mye hjemme. peter@tekstogtale.no

3 Mandag 6. oktober 2008 KOMMENTARER 3 TVIL. Ikke bare prisen kan hindre at amerikanske JSF blir Norges neste kampfly. Finanskrisen har skapt tvil hos mange potensielle kunder. Politi straffes ikke sjelden Replikk JAN EGIL PRESTHUS sjef, Spesialenheten for politisaker 13. juni var markedssjef Jim Latham fra Lockheed Martin i Bodø for å overbevise Norge om at Joint Strike Fighter F-35 er det riktige valget. Men ikke bare Norge er avventende, Storbritannia vurderer å trekke seg fra hele prosjektet, ifølge The Times. FOTO: OLE MAGNUS RAPP Kampfly iturbulens Kommentar KJELL DRAGNES, utenriksredaktør FOR PRODUSENTEN Lockheed Martin kan offentliggjøringen av den høye prisen på flyene til Israel vise seg å bli et uheldig tilbakeslag i markedsføringen. Langt alvorligere er det likevel at Storbritannia seriøst vurderer å trekke seg fra hele prosjektet av økonomiske årsaker. Det er The Times velinformerte forsvarsmedarbeider Michael Smith som skriver dette. Skulle opplysningene stemme, kan den viktigste tråden i den internasjonale «JSF-veven» ryke. Hele avtaleverket kan da rakne. Da faller også regnestykket for prisen, som vil bety mye for om Norge kommer til å erstatte F-16-flyene med 48 nye JSF om ti års tid. Til nå er det bare Israel som har forpliktet seg til å kjøpe JSF. Til høy pris. Bekymring. Storbritannia tilhører «nivå 1» i JSF-samarbeidet. Landet har allerede betalt inn 2,5 milliarder pund (rundt 27 milliarder kroner) til utvikling av flyet. Storselskapet BAE Systems er dypt involvert i arbeidet, og planen var at britene skulle kjøpe hele 150 JSF. Dette tallet er allerede redusert til 138. Men nå kommer de økonomiske bekymringene på toppen av en tidligere uttalt britisk misnøye fordi de synes de får for lite informasjon om flyet. Opplysningene om hva JSF egentlig vil koste, kanskje 1,2 milliarder kroner pr. fly, alt inkludert, har «Valg av kampfly vil bli tolket politisk, uansett valg av flytype» heller ikke bidratt til å fremme flyets stilling hos britene. President George W. Bush og daværende statsminister Tony Blair inngikk i fjor en avtale om utveksling av sensitive opplysninger. Den er ennå ikke ratifisert av Kongressen. Britene frykter at de vil bli sittende med en stor og ukjent regning når JSF går inn i produksjonsfasen fra neste år. Da vil 11 milliarder kroner i året strømme fra Storbritannia til USA for flykjøp uten at britene har fått sin del av det omfattende utviklingsarbeidet. Eurofighter. Resultatet kan bli at Storbritannia rett og slett kansellerer hele samarbeidet, og i stedet satser på det felleseuropeiske Eurofighter. Dette flyet er allerede fullt ut operativt, og er nå utviklet til å bli det flyet alle moderne flyvåpen sikter mot å få en «MR-plattform», som det heter på stammespråket. MR står for multirolle, fly som brukes til luftkamp, til støtte for bakkestyrker og til overvåking og kontroll. Eurofighter trakk seg fra den norske konkurransen for et knapt år siden, mens svenske SAAB med sin Gripen kastet seg inn i en tvekamp med JSF. Også Gripen har den fordel at flyet allerede er i full virksomhet selv om tilbudet til Norge gjelder en modernisert og ny versjon. Og ser vi internasjonalt, er det ikke bare Norge som er i tenkeboksen om JSF. Flere mener at både pris og prosjekt er så usikkert at detkan lønne seg å satse på noe man vet hva er,og ikke bare måtte forholde seg til glansede brosjyrer og må man anta endel strengt graderte tekniske dokumenter om flyets angivelig overlegne egenskaper og sensorer som gjør alle andre fly «foreldet». Lockheed Martin har gått til motangrep etter at det ble hevdet at et krigsspill avslørte at JSF kom til kort mot russiske fly. Dette skapte rabalder i Australia, som også er kommet i tvende sinn om JSF egentlig er flyet for dem (100 er planlagt). Tull og tøys og hentet ut av luften, sier produ- senten, godt støttet av det amerikanske forsvarsdepartement. Men opplysningene i krigsspillet er så høyt gradert at det er umulig å få vite hvem som egentlig snakker sant. Kappløp. Det velrenommerte nettstedet defenseindustrydaily.com har påpekt det som ble utelatt i motsvaret. Blant annet at nye infrarøde rakettsystemer gjør det «usynlige» JSF svært synlig på 70 kms hold, og at både de «foreldede» konkurrentene, Eurofighter, Rafale, Gripen og de russiske Sukhoi-30 manøvrerer langt hurtigere og bedre. Slike tekniske opplysninger er vanskelig å vurdere for menigmann. Men de viser at deter et evig kappløp mellom midler og motmidler i militærteknologien. Turbulensen som JSF nå opplever ute og hjemme, er alvorlig. USA skal etter planen kjøpe 2400 fly. Men kostnadene i Irak (en milliard dollar om dagen) og nå finanskrisen vil sette skruestikken på forsvarsbudsjettene i mange år. Leveransene av JSF kan utsettes eller minskes. Det vil i så fall føre til økte kostnader i et prosjekt som allerede er blitt dobbelt så dyrt som opprinnelig planlagt. Salgspress. Det er lett å forstå hvorfor det nå drives et intenst salgs- og overbevisningsarbeid overfor alle de utenlandske deltagernasjonene, enten de tilhører nivå 1(som Storbritannia), nivå 2(som Nederland) eller nivå 3(som Norge og Danmark). Noen kaller dette arbeidet for press, som for eksempel antydninger om at det kan få sikkerhetspolitiske konsekvenser om et land som Norge velger et svensk fly fremfor et amerikansk. Hvis det ikke kommer inn faste ordre til neste år, er JSF-programmet i store vanskeligheter. Norsk kjøp av 48 fly er viktig fordi det vil sende et signal til andre land i samme marked. Vi kan ikke unngå at valg av kampfly vil bli tolket politisk, uansett valg av flytype. kjell.dragnes@aftenposten.no Tjenestehandlinger som anmeldes. Aftenposten informerte mandag 29. september om at ansatte i politiet straffes sjelden. Det sies imidlertid lite om årsaker til at andelen straffreaksjoner målt i forhold til antallet anmeldelser er lav. Politiet har viktige oppgaver for samfunnet og vide fullmakter. Enkeltindivider kan imidlertid oppfatte inngrep fra politiet som en krenkelse. Alle henvendelser til Spesialenheten hvor en person mener at detkan ha funnet sted et straffbart forhold, registreres som en anmeldelse og vurderes i straffesakssporet. Unødig maktbruk. Holder for eksempel påstander om unødig maktbruk eller om at tjenestemenn har utvist grov uforstand i sammenheng med etterforskning eller iretteføring av en sak. Spesialenheten etterforsker også mange saker hvor det ikke er mistanke om at noe straffbart har funnet sted. Det gjøres blant annet for at Norge skal innfri forpliktelser etter menneskerettighetskonvensjonen. Saker hos Spesialenheten undergis en grundig behandling, også saker som henlegges fordi det ikke er rimelig grunn til å iverksette etterforskning. All relevant dokumentasjon gjennomgås, anmelder vil ofte bli avhørt. Alle avgjørelser i Spesialenheten begrunnes skriftlig. Romslige rammer. Politiet plikter å handle i vanskelige og uoversiktlige situasjoner, og beslutninger må ofte treffes der og da. Høyesterett har senest i en dom fra mai i år fastholdt at politiet skal levnes en romslig ramme når man i ettertid skal vurdere straffansvar for maktbruk ved pågripelser. Stortinget vedtok senest i sammenheng med behandlingen av ny straffelov i 2005 å videreføre rettstilstanden på dette området. Om straffansvar for tjenestehandlinger kan generelt anføres at det bare er de kvalifiserte avvik fra en norm for god tjenesteutførelse, som straffes. I henhold til god påtaleskikk reageres det med straff når man er overbevist om mistenktes skyld, og at skyld kan bevises for domstolen. Frifunnet ved domstolene. Tatt i betraktning at vi lever i en relativt fredelig rettsstat og har et godt utdannet politi, kan det stilles spørsmål om Aftenpostens budskap om at politiet straffes sjelden, er riktig. Innenfor Spesialenhetens ansvarsområde har 97 tjenestemenn/foretak vært gitt forelegg, vært siktet eller vært satt under tiltale etter januar En god del av dem har vært frifunnet ved domstolene. Det kan allikevel slås fast at politiansatte er blant dem som oftest blir holdt strafferettslig ansvarlig i sammenheng med sin yrkesutøvelse.

4 4 DEBATT Mandag 6. oktober 2008 OVERVÅKING. Hver gang vi flytter en bit av vårt liv over i det digitale, erobres privatlivet enda litt mer. Men det er vi selv som må begrense invasjonen. Du kan stoppe Storebror Kronikk GISLE HANNEMYR universitetslektor, Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo, medlem av Regjeringens personvernkommisjon Rammer også Norge. Den svenske såkalte «FRA-lagen» gir det statlige organet Försvarets Radioanstalt (FRA) fra 1. januar 2009 adgang til å overvåke all kabelbåret teletrafikk som krysser Sveriges grenser. Loven ble umiddelbart utsatt for sterk kritikk, og flere hevdet at loven bryter med flere viktige rettssikkerhetsprinsipper, samt Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) som Sverige har sluttet seg til. Den 25. september forsøkte den svenske regjeringen å komme kritikerne i møte gjennom 15 tilleggsbestemmelser som de mener vil styrke personvernet i forhold til loven. Kritikerne mener at endringene er kosmetiske og at prinsippet fra den opprinnelige loven om at masseovervåking uten skjellig grunn til mistanke står ved lag. Også store deler av norsk teletrafikk kommer til å bli overvåket av FRA, fordi praktisk talt all internettrafikk mellom Norge og resten av verden passerer gjennom Sverige. I prinsippet kan også trafikken mellom to norske endepunkter passere innom en av FRAs lytterposter, dersom den av tekniske årsaker blir rutet via Sverige. Overvåker og identifiserer. Beskrivelser av systemet som FRA-sjefen Ingar Åkesson har gitt i diverse intervjuer, tilsier at overvåkingen omfatter e-post, websider, telnet, ftp (File Transfer Protocol, feiloverførsel til og fra Internett), tekstmeldinger, chat, samt fast- og mobiltelefonsamtaler. Rent praktisk skjer overvåkingen ved at systemet kontinuerlig og automatisk analyserer data som passerer teleoperatørenes knutepunkter, og identifiserer etterretningsmessig interessant informasjon. Når en melding eller samtale flagges som «interessant», kopieres denne fra teleoperatørens knutepunkt til FRA for nærmere analyse. Akkurat hva som skal til for at en melding eller samtale skal betraktes som «interessant», er en hemmelighet. Men antagelig er det snakk om avanserte algoritmer som ser på mange ulike faktorer, som for eksempel bestemte stemmeavtrykk, bestemte avsendere og mottagere, og selvsagt forekomster av ulike kombinasjoner av ord, som «attentat» eller «atombombe». Teknologiske begrensninger. Den dystre realitet er at digitalisering av informasjon og billig datakraft har gjort vidtfavnende overvåking av elektronisk kommunikasjon teknisk og økonomisk mulig. Vårt privatliv ble tidligere beskyttet av teknologiske begrensninger det var rett og slett ikke praktisk mulig for myndighetene å få god nok struktur på all den informasjon som var tilgjengelig om de fleste av oss til at den hadde særlig etterretningsmessig verdi. I dag innebærer vår utstrakte og entusiastiske bruk av digitale tjenester, sammen med tilgangen på billig beregningskraft, at det er mulig å trenge gjennom kaoset. Og fordi det er blitt praktisk mulig å gjøre dette, så er fristelsen fra myndighetene til rent faktisk å gjøre det, tydeligvis blitt for stor. Sterke tradisjoner. Sverige er ikke alene om denne formen for overvåking. I Australia, Canada, New Zealand, UK og USA overvåkes grensekryssende elektronisk kommunikasjon av et system kjent som Echelon. I hvilken grad teletrafikk overvåkes i land som Frankrike, Italia, Kina, Pakistan og Russland vites ikke, men disse og andre land har sterke tradisjoner for overvåking. Det som skiller Sverige fra mange andre land, er at overvåkingen blir forankret i en offentlig kjent lov vedtatt av en folkevalgt forsamling. At andre land ikke er like åpne, betyr neppe at overvåking ikke skjer andre steder. Verneforslag drøftes. Jeg har sett at nå drøftes det om noe kan gjøres for å verne norske borgere fra konsekvensene av FRA-lagen for eksempel ved å flytte teletrafikken mot utlandet slik at den ikke lenger passerer Sverige. Dette er mulig, men det vil for det første være kostbart, og for det andre så vil det ikke verne norske mot tilsvarende overvåking som skjer andre steder i verden. Kryptografi som mottiltak. For omkring ti år siden møtte jeg Phil Zimmerman, en av verdens ledende kryptografer. Da begrunnet Phil sitt valg av profesjon som følger: «Hver eneste gang vi flytter en bit av vårt liv over i det digitale domenet, erobres en bit av vårt privatliv. Kryptografi er et mottiltak. Ved å arbeide med kryptografi (...) forsøker jeg å gi oss tilbake noe av detprivatlivet vi en gang hadde, og som er i ferd med å gå tapt.» Kryptografi er læren om lingvistiske og matematiske teknikker for å sikre informasjon mot innsyn eller modifikasjon, som oftest i forbindelse med kommunikasjon. Og ti år senere er dette fortsatt detmest praktiske og mest tilgjengelige botemiddel på den type overvåking som Echelon og «Ved å ta i bruk kryptografi, kan den enkelte borger selv skaffe seg kontroll over sin egen kommunikasjonssikkerhet» 18. juni vedtok den svenske Riksdagens den såkalte FRA-loven, som er oppkalt etter Försvarets Radioanstalt (FRA). Den nye loven gir FRA retten til å koble seg på trafikken via Internett til og fra Sverige. FOTO: FREDRIK SANDBERG den svenske FRA-lagen representerer, kryptografi. Heldigvis er solide og gode løsninger for å kryptere både e-post og taletelefoni i dag forholdsvis lett tilgjengelig og enkle å bruke. Ta selv ansvar. Ved å ta i bruk kryptografi, kan den enkelte borger selv skaffe seg kontroll over sin egen kommunikasjonssikkerhet. Selv benytter jeg for eksempel en programvarepakke for kryptering som heter GnuPG, som er fri programvare. Dersom FRA, Echelon eller andre overvåkere fanger opp e-post som jeg sender og mottar, sørger den for at de ikke får tilgang til det krypterte innholdet. Kan ikke avlyttes. For Internett-telefoni finnes det flere alternative løsninger som sikrer at samtalene er kryptert og derfor ikke kan avlyttes. Den mest utbredte løsningen er Skype, som har kryptering innebygget. Her er det imidlertid Skype som styrer krypteringen, som betyr at man er prisgitt at Skype ikke tvinges til å samarbeide med myndighetene. Et bedre botemiddel mot å bli utsatt for telefonavlytting er etter min mening Zfone. Zfone er som GnuPG, fri programvare der man selv har full kontroll over krypteringen. Jaglands kanditatur viktig for Norge Jeg ser Thorbjørn Jaglands kandidatur til generalsekretærstillingen i Europarådet som et uttrykk for den aktive europapolitikk, som ulike regjeringer har ført siden folkeavstemningen om EUmedlemskap i Det vil være viktig for EØSlandet Norge at Jagland får denne stillingen, da generalsekretæren spiller en nøkkelrolle i arbeidet for å fremme det europeiske samarbeidet på en rekke felter fra kultur til menneskerettigheter. Dessuten er organisasjonens parlamentarikerforsamling mer aktiv enn parlamentarikerforsamlinger i andre internasjonale organisasjoner der Norge er medlem. Her kommer Thorbjørn Jaglands brede parlamentariske erfaring til nytte. Det er også av betydning at sekretariatslederen ofte kommenterer aktuelle politiske saker innenfor organisasjonens brede arbeidsfelt. Således har nåværende generalsekretær spilt en aktiv rolle etter den væpnede konflikten i Georgia. STEN LUNDBO, Åsgårdstrand Talsmenn for hvem? Attiq Ahmad Sohail beskylder meg for å være en «gledesdreper» på grunn av min skepsis mot Knut Olav Åmås hypotese om at etniske minoriteter som har egne eliter og institusjoner er «spesielt godt integrerte» (Aftenposten 2, 15. og 24. september). Sohail mener at «uten talsmenn vil mediene uhemmet tegne et bilde av en ensartet og farlig gruppe». Mitt utgangspunkt er at «talsmennene» er en del av problemet ikke løsningen. Et illustrerende eksempel er Mohammed Usman Ranas uttalelser om at muslimer føler seg mistenkeliggjort og overvåket av Politiets sikkerhetstjeneste. Muslimer i Norge er ikke en ensartet gruppe som kan uttrykke sine følelser og (sær)krav via sine «talsmenn». De består av individer med opprinnelse fra eks-jugoslavia, Pakistan eller andre steder, og som kan være like forskjellige som verdens kristne er. De som ikke liker å bli assosiert med fremtredende konservative muslimer i Norge, har like stor rett til det, som de i USA som ikke vil bli assosiert med Pastor Jeremiah Wright. Retten til etnisk institusjonsbygging blant innvandrere fratar oss ikke retten til å peke på uheldige konsekvenser av dette. SYLO TARAKU Norsk organisasjon for asylsøkere Debatt nett Du må selv begrense overvåkingen på Internett, skriver Gisle Hannemyr i dagens kronikk. Diskuter med Hannemyr på aftenposten.no/ debatt i dag Debatt Si ;D Det har vært veldig spennende og noe skummelt å oppleve den økonomiske krisen og valget i USA på nært hold. Spesielt interessant var det da Obama besøkte byen min, skriver Rebecca Rootwelt (17) som for tiden i Virginia på utveksling. Kultur side 22

5 Mandag 6. oktober 2008 DEBATT 5 Høyere statsråd Tora Aasland blir konsekvent benevnt med tittelen forsknings- og høyere utdanningsminister, en tittel også departementet bruker. Jeg kan ikke forstå annet enn at denne tittelen må være grammatisk ukorrekt. Tittelen forskningsog utdanningsminister ville vært farbar, rent språklig, men hadde neppe gått da Solhjell nok ville følt sitt revir truet. Derfor har man stappet inn det komparative adjektivet høyere, hvilket gjør det hele problematisk. Bindestreken etter forsknings gir ingen mening, og høyere utdanningsminister blir stående for seg selv. Hvem er hun høyere enn, kan man jo spørre seg. Ettersom vi kun har én annen i kategorien utdanningsminister, nemlig den allerede nevnte Solhjell, må det jo være ham statsråd Aasland er høyere enn. Om Aaslands hode er flere centimeter fra bakken enn Solhjells, vet jeg lite om, men ettersom han er departementssjef, må vel han således være «høyere» enn henne. Skal jeg foreslå en løsning, vil det være at Aasland heretter benevnes som minister for forskning og høyere utdannelse eller forsknings- og vitenskapsminister. STIG O. KAPSKARMO,Bærum Tvil gir rett til gjenopptagelse To ganger (18. august og 27. september) har jusprofessor Ulf Stridbeck fortalt Aftenpostens lesere at tvil om holdbarheten av bevisene for en fellende straffedom ikke gir rett til gjenopptagelse. Det er feil. Tvil gir utvilsomt rett til gjenopptagelse. Det fremgår krystallklart av Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse i Torgersen-saken. Stridbeck skriver enten mot bedre vitende, eller han har ikke forstått loven. I Torgersen-saken har ikke kommisjonen anvendt regelen om at tvil skal komme en domfelt til gode, da den mente at det ikke er tvilsomt at den fellende dommen er riktig. Det er uforståelig at kommisjonen kunne komme til denne konklusjonen, se min utredning «Gjenopptakelseskommisjonens sviktende grunnlag for å avslå kravet om gjenopptagelse» som er tilgjengelig på Internett. Kommisjonen har bekreftet at den vil vurdere Torgersens begjæring om gjenopptagelse på nytt. Den har derfor mulighet til å rette opp feilene som medførte at gjenopptagelse ble avslått i Gjør den det, har Torgersen en udiskutabel rett til å få saken gjenopptatt. STÅLE ESKELAND professor dr. juris Universitetet i Oslo LEKSIKON. En satsing på Wikipedia er en satsing på fremtiden. Å gi økonomisk støtte til Wikipedia gavner skattebetalernes interesser. Det levende leksikon Debatt ESPEN ANDERSEN Førsteamanuensis Handelshøyskolen BI Ny pensjon er ikke lotteri Debatt ULF LARSEN overstyrmann ved Bastø Fosen Kunnskapskilder. I disse dager pumpes statlige midler inn i å legge Store Norske Leksikon (SNL) et papirleksikon som ikke lenger kan tjene penger på nett. Men SNL er ikke gratis, inntekter skal komme gjennom reklame. Med andre ord: Statlige læremidler skal gi et privat foretak en ny annonsekanal inn mot norske skolebarn. Hvorfor, når det finnes et alternativ som er gratis, vokser i kvalitet og kvantitet, og er den mest brukte kunnskapskilde for tusenvis av skolebarn og deres foreldre. Velfungerende nettverk. Wikipedia har i dag artikler på bokmål/riksmål og på nynorsk. Det er internasjonalt, synlig på søkemotorer, uten reklame, og har den riktige organisasjonen: Et velfungerende sosialt nettverk av folk som frivillig skriver kvalitetsartikler, retter stave- og faktafeil, oppdaterer lenker og diskuterer Wikipedias utvikling og kvalitet. Når ny teknologi sniker seg innpå etablerte firmaer, blir Gandhis ord sanne: «Først ignorerer de deg, så ler de av deg, så slåss de med deg. Og så vinner du.» SNLs utspill plasserer dem i nest siste ledd i Gandhi-kjeden. Må tjenes opp. Informasjonssøkere går ikke til en enkelt kilde, men til en søkemotor (som Google). Disse prioriterer resultater ut fra digitalt innsamlet erfaring det folk leser, havner høyt opp. Wikipedia har topp Google-score: Skriver du en artikkel, tar det ikke lang tid før den ligger høyt oppe på Google. Googlescore kan ikke kjøpes, men må opptjenes ved at andre nettsteder henviser til en. JAN-ERIK STØSTAD, statssekretær (Ap), Arbeidsog inkluderingsdepartementet Pensjonslotteri. Pensjonsrådgiver Harald Engelstad hevder i et innlegg i Aftenposten 27. september at det nye pensjonssystemet er så komplisert at han kaller det et «pensjonslotteri». Selv om prinsippene i den nye folketrygden er enkle, vil det samlede regelverket fortsatt være omfattende med mange enkeltregler. Det skyldes at mange hensyn skal ivaretas for at alderspensjonen Wikipedia er leksikonet der alle kan bidra, og blir hver dag brukt og lest av tusenvis av mennesker over hele verden. FOTO: ISTOCKPHOTO Alminnelige mennesker. Wikipedias styrke er nettstedets frivillige: registrerte brukere på bokmål/riksmål, 6000 på nynorsk, med en «hard kjerne» av om lag 400 svært aktive personer med ulike spesialistroller. De aller fleste redigeringene 4000 av dem pr. døgn foretas av helt alminnelige mennesker. Ingen av disse har fått et øre i lønn og de vil ikke ha det heller. I stedet gleder de seg over at artikler de har skrevet blir referert i mediene, brukt av skoleelever, og diskutert og berømmet på diskusjonssidene. Internasjonalt fenomen. Wikipedia og stiftelsen Wikipedia, som driver leksikonet er mye mer enn den norske biten. Hele leksikonet har 684 millioner besøkende i året, kjerneskribenter, over 10 millioner artikler på mer enn 250 språk. skal bli rettferdig. Derfor arbeider departementet og Nav nå helhjertet for at alle i fremtiden på en enkel måte skal kunne innhente informasjon om konsekvensene av sin fremtidige pensjon og ulike pensjoneringstidspunkter, også fra andre kilder enn folketrygden. Skal bli enklere. Det er vår klare ambisjon at det nye pensjonssystemet alt i alt skal bli enklere enn dagens å forholde seg til for brukerne. Dersom vi skal klare å opprettholde vårt høye velstandsnivå også i fremtiden, er vi avhengige av å ha et pensjonssystem som bidrar til at flere velger å jobbe lenger enn i dag. Artikkelen om Fridtjof Nansen finnes på 44 ulike språk glimrende for flerspråklige skoleelever. Kommer SNL til å ha dette? Wikipedia-artiklene er lengre og mer innholdsrike enn i et tradisjonelt leksikon, de er lenket og de har ofte litteraturlister for videre fordypning, og de kan trekke på et verdensomspennende kildegrunnlag. Kvantitet og kvalitet. Wikipedias kvalitet er varierende noen artikler er glimrende, andre inneholder feil eller sære oppfatninger. Men i en oppbyggingsperiode (som Wikipedia er i) vil alltid kvantitet komme først, deretter kvalitet. Kvalitet er et mangslungent begrep. SNLs artikkel om Leonard Cohen er 251 ord lang, og har ingen lenker. Wikipedias artikkel (om Leonard Norman Cohen) på bokmål/riksmål har 614 ord i brødteksten, liste over samtlige konserter i Norge, liste over hans utgitte plater, sitatliste og annet, totalt 1416 ord. Den er dessuten oppdatert 10. juli i år, man kan se hvem som har redigert den, og hva hver enkelt har lagt til. Et «ordentlig» leksikon. SNL er bra for Wikipedia. SNL vil legitimere nettleksikon og alle SNLs artikler vil bli å finne i Wikipedia-versjon. Men vi vil også ha biografier over Tolkien-skikkelser, detaljerte beskrivelser av små og store filmer, og mye annet som ikke er verdig et «ordentlig» leksikon. Konkurranse er flott men det offentlige bør skjele til skattebetalernes interesser. Om SNL får tilgang til Nasjonalbibliotekets ressurser og 1 million i året fra ABM-utvikling, så bør Wikipedia få tilsvarende. Det er Wikipedia som faktisk blir brukt og lest. Penger til Wikipedia vil gå til kursing av nye frivillige bidragsytere, ikke til aksjonærer. En satsing på Wikipedia er en satsing på fremtiden ikke en bevaring av fortiden. Skal lønne seg å arbeide. Et bredt flertall på Stortinget står bak hovedprinsippene i pensjonsreformen, og når det gjelder ny AFP i privat sektor, er det oppnådd enighet med partene i arbeidslivet. I det nye pensjonssystemet skal det lønne seg mer å arbeide, og den som står i arbeid ett eller flere ekstra år, skal altså få noe igjen for det. Faller på sin egen urimelighet. Harald Engelstad liker ikke dette prinsippet, og har ved gjentatte anledninger gitt uttrykk for at han synes pensjonsreformen er urimelig. Det er Engelstad i sin fulle rett til å hevde, men hans påstander blir ikke mer riktige av den grunn. Å hevde at pensjonsreformen er et lotteri med folks pensjoner faller på sin egen urimelighet. KRONIKK E-post: kronikk@aftenposten.no Maks tegn inkl. mellomrom. Legg ved portrettfoto DEBATT E-post: debatt@aftenposten.no HOVEDINNLEGG: 4000 tegn inkl. mellomrom. Legg ved portrettfoto REPLIKK: 2500 tegn inkl. mellomrom UNDERINNLEGG: 2000 tegn. KORTINNLEGG: tegn. Debatt- og kronikkredaktør: Knut Olav Åmås Telefaks: Post: Aftenposten, Debattredaksjonen, Postboks 1, 0051 Oslo Kronikker og debattinnlegg på nett: