Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: Tid: 15:00 15:25

Transkript

1 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: Tid: 15:00 15:25 1

2 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Anette M. Solli Leder H Gunnar Melgaard Medlem H Sebastian Næss Langaas Medlem H Øyvind Rideng Medlem H Vibeke Limi Medlem FRP Rolf Lasse Lund Medlem AP Siri Hov Eggen Medlem AP Siri Baastad Medlem AP Solveig Schytz Medlem V Ruth Solveig Birkeland Medlem SV Morten Vollset Medlem SP Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Arne-Rune Gjelsvik Lise Hagen Rebbestad FRP Terje Hegge Lars Salvesen H Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Lars Salvesen Nestleder KRF Lise Hagen Rebbestad Medlem H Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Tron Bamrud Fylkesrådmann Arnhild Danielsen Fylkesdirektør, samferdsel Øyvind Michelsen Fylkesdirektør, plan, næring og miljø Kristin Felde Fylkesdirektør, kultur, frivillighet og folkehelse Pål Riis Fylkesdirektør, videregående opplæring Knut Sletta Fylkesdirektør, administrasjonsavdelingen Marianne Brynildsen Kommunikasjonsdirektør Knut Thiblin Økonomisjef Per Kierulf Ass. fylkesdirektør, plan, næring og miljø Øystein Strand Ass. fylkesdirektør, samferdsel Geir Atle Mjeldheim Fylkesadvokat Jan Ivar Bøe Pressesjef Trude Remme Utvalgssekretær 2

3 Saksliste Saksnr Tittel Politiske saker 203/14 Årsbudsjett 2015 og ØP /14 Spørsmål fra repr. Ruth Solveig Birkeland (SV) om togtrafikken mellom Dal og Eidsvoll, Dal-pendelen Innkallingen ble godkjent. 3

4 Politiske saker 203/14 Årsbudsjett 2015 og ØP Saksprotokoll i Fylkesutvalg Fylkesrådmannens innstilling: 1. Ved utskriving av fylkesskatten for 2015 legges til grunn den maksimale skattøren som vedtas av Stortinget i statsbudsjettet. 2. Driftsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av vedlegg 1A Hovedoversikt drift. 3. Investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden og finansieringen av dette vedtas slik det framgår av vedlegg 1B Hovedoversikt investeringer, og med fordeling på prosjekter slik det framgår av vedlegg 1E Investeringer pr. prosjekt. 4. Det opptas lån til investeringsformål i budsjettet for 2015 på inntil 524 mill. kr. Gjennomsnittlig avdragstid settes til 30 år. Innenfor rammen av vedtatt driftsbudsjett gis virksomhetene anledning til å inngå finansielle leieavtaler i inntil 4 år. Omfanget av disse rapporteres til fylkestinget i forbindelse med årsregnskapet. 5. Fylkeskommunens trekkrettighet i bank settes til 500 mill. kr i Hovedmål og utviklingsområder for Akershus fylkeskommune som er stilt opp for programområdene (jf. oppstilling i kapitlene 8-13) skal legges til grunn for driften i Fylkesrådmannen fordeler de økonomiske rammene og inngår avtaler med fylkeskommunens virksomheter og Statens vegvesen Region øst basert på de mål og utviklingsområder som vedtas i økonomiplanen. 8. Styret i Ruter AS fastsetter kollektivtakstene i Akershus i henhold til sammenslåings- og aksjonæravtalen. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå leveranseavtale med Ruter AS for Driftsbudsjettet for revisjon, kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat (programkategori 1D) vedtas med en netto driftsutgift på kr i Akershus KollektivTerminaler FKF gis følgende driftsramme for 2015: 4

5 AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) BUDSJETT 2015 Driftsinntekter Herav tilskudd fra AFK Driftskostnader Netto finansposter -990 Resultat Bruk av tidligere avsetninger Resultat etter bruk av avsetninger 0 Akershus KollektivTerminaler FKF gis følgende brutto investeringsramme for 2015: AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) BUDSJETT 2015 Sum investeringer Finansiering investeringsfond AKT -158 Finansiering investeringstilskudd fra AFK Sum finansiering For AFK eiendom FKF legges følgende budsjett til grunn for driften av foretaket i 2015: AFK EIENDOM FKF BUDSJETT 2015 Utgifter forvaltning, drift og vedlikehold Finansutgifter og kapitalbidrag Sum utgifter Sum inntekter Resultat 0 I 2015 er det forutsatt følgende investeringsvolum og finansiering: INVESTERINGER 2015 Igangværende prosjekter / rebudsjetteringer 170,0 Nye prosjekter 123,4 Sum investeringer 293,4 Nye lån -234,7 Egenkapital fra mva-refusjon -58,7 Sum finansiering -293,4 Utvalgets behandling: Representanten Solveig Schytz (V) forespurte fylkesutvalget om sin habilitet i saken, og ble funnet inhabil av utvalget. Schytz fratredte møtet og fylkesutvalget talte derfor 12 representanter under behandlingen av saken. Representanten Gunnar Melgaard (H) fremmet endringsforslag på vegne av H, Frp, V og KrF: 5

6 Verbalforslag: Samferdsel 1. Det er viktig at de 10 millionene som er satt av til ytterligere planlegging av gang- og sykkelveg i fylkesrådmannens Ø.P-forslag, medfører et systematisk og langsiktig arbeid 6

7 for å sikre at investeringene i gang- og sykkelveier følger vedtatt handlingsprogram. Det igangsettes et eget sykkelvegprosjekt for å samle og styrke kompetanse og koordinering av bygging av gang- og sykkelveier. Fylkesrådmannen bes vurdere hvilke oppgave innen samferdsel, planlegging og folkehelse som kan legges under et slikt prosjekt og melde tilbake til fylkestinget. 2. Sykkelstrategi for Akershus legges fram første halvår Strategien skal vektlegge både potensiale for økt persontransport på sykkel, folkehelseperspektiver og trafikksikkerhetsperspektiver. Potensialet for økt bruk av sykkel som transportmiddel må sees i sammenheng med føringene i samordnet areal- og transportplan. 3. Det bevilges 1,9 mill. til AKT for realisering av universelle utformingstiltak for Bekkestua, Olavsgaard, Nesoddtangen kollektiv terminal og Aker brygge. 4. Planen for gang- og sykkelveier skal fullfinansieres. Det legges inn 41 millioner i 2017, og 123 millioner i 2018 på gang- og sykkelveier. Fylkesrådmannen bes finne inndekning enten gjennom egne midler eller en omdisponering innen OP3 midlene. Dette skal også sees i sammenheng med standard på gang- og sykkelveier. 5. Midler til innhenting av etterslep på fylkesveiene legges tilbake i tråd med tidligere signaler, 9,5 mill. I tillegg økes veginvesteringer med ytterligere 10 mill. som bidrag til etterslepsinnhenting. Dette er ment som et forsterket trafikksikkerhetstiltak. Dekkefornyelsen skal prioriteres på veier som anses som sykkeltraseer. 6. Bygging av innfartsparkering økes i Ferdig prosjekterte prosjekter som er planlagt gjennomført etter 2016 fremskyndes til 2015, så fremt det er mulig. 7. Det bes om en evaluering av spesialtransporten for skoleelever. Siden kostnadene til denne transporten de senere årene har økt betydelig, ønskes en vurdering om transportens organisering og effektivitet. Videre ønskes en vurdering av hvordan brukerne opplever transporten. Utdanning og kompetanse 8. Miljøarbeidere ved alle skoler er en målsetting som innfris ved neste skoleår, høsten Miljøarbeiderne, har sammen med økte ressurser til skolehelsetjenesten på de videregående skolene vist seg å ha svært positiv effekt på flere felter, herunder mobbing og frafall. For ytterligere å styrke arbeidet mot frafall i den videregående skolen videreutvikles miljøarbeiderrollen i skolene. 9. Yrkesfagløftet styrkes med ytterligere 2 mill. per år for å bedre oppfølgingen av lærlingene. Hvilke tiltak som skal settes inn utredes som del av yrkesfagløftet. 10. Bevilgningen til ungt entreprenørskap styrkes med 0,3 mill. som øremerkes satsing på studentbedrift i høyrere utdanning. 11. Rådmannen bes legge fram en sak om et prøveprosjekt med «åpen skole» på en eller flere videregående skoler for å utvikle skolen som møteplass på ettermiddags- og kveldstid. Prøveprosjektet legges til en skole med høyt frafall, og gjøres i tett samarbeid med bla. skolehelsetjenesten og skolebiblioteket. Saken skal også utrede hvordan frivillige krefter kan brukes som ressurs inn som leksehjelp, aktiviteter og sosial støtte overfor elever i videregående skole. 12. Fylkesrådmannen tar initiativ overfor alle videregående skoler til en gjennomgang av rundskriv og retningslinjer med mål om å forenkle og redusere antallet. 13. Det legges til rette for at midler satt av til etter- og videreutdanning for lærere kan brukes til korte kurs for etterutdanning og påfyll for erfarne lærere. Lærernes veiledningskompetanse mot elevene må styrkes. 7

8 14. Akershus Fylkeskommune tar initiativ overfor Kunnskapsdepartementet for å endre læreplanen for yrkesfagene slik at fellesfagene i større grad er tilpasset det yrkesfaglige løpet. 15. I et fritt samfunn basert på de kristne og humanistiske verdier med frihet for enkeltmennesket, og fri og fordomsfri livsutfoldelse, må ekstreme holdninger og handlinger motarbeides. Det bes om at det utarbeides en plan mot ekstremisme i Akershus. 16. Det er et mål å styrke realfags-kompetansen i de videregående skolene og å ha en større utveksling av lærekrefter mellom skole og næringsliv. Det bes om en sak der en ser på muligheten for å innføre programmer av typen Teach First, etter modell av Statoil, sammen med regionens næringsliv. 17. Den videregående skolen i Akershus er blant de aller beste i Norge. For å sørge for et enda sterkere fokus på kvalitet, godt skolemiljø og økt læringsutbytte for elevene, er det nødvendig å legge listen høyere. Akershusskolen bør derfor satse på å bli best i Norden. Fylkesrådmannen bes legge frem en sak om hvordan det er mulig å nå et slikt mål. 18. Skolehelsetjenesten styrkes med en ytterligere en stilling. Det gjennomføres et forsøksprosjekt i tre år med å utvide tilbudet med skolepsykolog og vedkommende skal jobbe i en tett dialog med skolehelsetjenesten. Målet er å gi elevene våre et bedre tilbud på sin respektive skole. 19. Det forutsettes at rehabiliteringsprosjektet på Strømmen videregående skole inkluderer nytt kjøkken. 20. Fylkesrådmannen bes legge fram en sak om hvordan en kan sikre at kantinene på de videregående skolene tilbyr sunn og rimelig mat til elevene. Kultur, frivillighet og folkehelse 21. Fylkeskommunen bes komme med en sak om kystkulturen i fylket, herunder tilskudd til organisasjoner og vår strategi med disse, samt andre tiltak som kystkultursti. 22. Fylkeskommunen vil tilrettelegge for lokale tiltak for egenorganisert ungdom gjennom en «PRØV SELV» pott på 1 mill. AFK ser at mange ungdommer ikke finner idrett og andre tilrettelagte tilbud tilstrekkelig. Det gis derfor et tilskudd for oppfølging av ungdom med liten grad av deltakelse i organisasjonene. Kommunene kan nå søke om bidrag til egne tiltak for denne gruppen, som f.eks. musikk- band arrangementer, fritidsklubber eller type skateboard- rallycross tilbud. Rådmannen bes legge frem en sak for hovedutvalget om håndtering og tildelingskriterier. 23. Omdisponering og bortfall av midler fra staten til Akershus teater vil dessverre gi et redusert tilbud til Akershus sine innbyggere. Allerede inngåtte kontrakter for 2015 gjør situasjonen meget vanskelig. Akershus Teater styrkes derfor med kr i 2015, og samtidig bes rådmannen om å legge frem en samlet vurdering om teaterets fremtidige rolle. 24. Akershus Amatørteaterråd har ansvaret for tildeling av midler til produksjoner i hele fylket rettet mot alle amatørteatergrupper, da særlig barn og ungdom. Interessen og søknadsmengden overgår alle forventninger, derfor styrkes overføringene med 0,5 mill. fra Det bes om en statusrapport i arbeidet med realiseringen av strategi for rekruttering, herunder tiltak for å få flere funksjonshemmede til å jobbe i fylkeskommunen. Plan, næring og miljø 8

9 26. Vannforvaltningen styrkes med ytterligere 1 mill. i Pengene tas fra disposisjonsfond. 27. For å bidra til å realisere gode miljøprosjektet i kommunene styrkes miljøfondet med ytterligere 0,5 mill. pr. år. Pengene tas fra disposisjonsfondet. Representanten Ruth Solveig Birkeland (SV) fremmet følgende endringsforslag på vegne av SV, Ap og Sp: 9

10 10

11 Verbalforslag: Utdanning 1. Lærertetthet Økt elevtall og spissing av tilbudet har ført til at klasser og grupper i større grad fylles til randen. Samtidig slås mindre klasser/grupper sammen. Og med budsjettkutt øker bruken av vikarløse timer. Summen av dette kan bli dårligere tilpassa opplæring. Fylkestinget ber om at det legges fram en sak for hovedutvalg for utdanning hvor det gis en oversikt over, og pedagogisk vurdering av, lærertettheten i ulike fag/programområdene på de videregående skolene i Akershus. 2. Yrkesfagløft a. Prosjekt til fordypning er en viktig inngangsport til læreplass og fagutdanning. Best er det når faget gjennomføres i bedrift med tett og god oppfølging fra lærer. Fylkestinget ber derfor om at faget Prosjekt til fordypning i størst mulig grad gjennomføres i bedrift, og at satsinga på dette inngår i Yrkesfagløftet. b. For mange lærekontrakter heves. Fylkestinget ber om at oppfølging og kontrollen med lærebedriftene styrkes. Dette må være en viktig del av Yrkesfagløftet. c. Fellesfagene på yrkesfag må i størst mulig grad yrkesrettes, og elever bør i større grad få erfaring med yrkene tidlig i utdanningsløpet. Å utvide bruken av vekslingsmodellen og tilby alternative løp i alle regionene må inngå i Yrkesfagløftet. 3. Sikre læreplasser til de som søker Alle som søker læreplass skal ha fast veileder som følger dem i søkeprosessen. 4. Lærlingeombud Det opprettes eget lærlingeombud fra og med Rådgiverløft Fylkeskommunen tar et overordna ansvar for at rådgivere både i ungdomsskole og videregående skole har god og relevant kompetanse. - Spesielt for å styrke veiledningen om yrkes- og karrierevalg, og for å møte arbeidslivets behov for flere fagarbeidere. Aktuelle tiltak kan være samarbeid med HIOA (Høgskolen i Oslo og Akershus) og partene i arbeidslivet. 6. Skolehelsetjenesten Det er behov for å styrke skolehelsetjenesten. Det er et mål at hver skole skal ha minimum 100 % stilling som helsesøster. For å nå dette målet startes det et forsøk på 4 skoler hver med én full stilling som helsesøster, en skole i hver region. Det inngås gjensidig forpliktende avtaler med kommunene om et spleiselag. Ordningen evalueres 11

12 etter 2 år. En del av forsøket er at helsesøster får henvisningsrett til psykolog. 7. Stipend YF Økonomien skal ikke hindre ungdom i å ta utdanning. I statsbudsjettet foreslås det å skjære ned på elevstipendet. Går dette gjennom, er det færre som får stipend. Fylkestinget er spesielt bekymret for at dette kan gå ut over gjennomføringen av yrkesfagutdanninga. Det opprettes derfor en fylkeskommunal stipendieordning som en del av yrkesfagsatsinga. Regler og rammer for denne ordningen gis i egen sak. Bygg og anleggsfag og helse og oppvekstfag prioriteres. 8. IKT i undervisningen Bruk av pc er naturlig del av elevers og læreres arbeidshverdag. Dilemmaet er at datamaskinen lett blir en tidstyv for elevene. Mange elever etterlyser en mer variert og engasjerende bruk av IKT i undervisningen. Noen lærere håndterer dette veldig bra, men for mange lærere sverger til lite aktivitetsorienterte presentasjoner. Fylkestinget ber derfor om at lærerne tilbys en mer systematisk etterutdanning/kunnskapsdeling i bruk av IKT i undervisningen. Mottoet kan være: Fra powerpoint til innovativ, aktiv og forpliktende IKT-bruk. 9. Tilrettelagt opplæring Elever med behov for, eller krav om, tilrettelagt opplæring skal få et best mulig tilbud. Elevassistenter og miljøarbeidere ved tilrettelagt opplæring må da ha relevant faglig kompetanse. Skolene må tilby etter- og videreutdanning slik at relevant kompetansen sikres. Dette arbeidet ses i sammenheng med å unngå ufrivillig deltid. 10. Yrkeshøgskole Fylkestinget støtter arbeidet om å etablere en egen yrkeshøgskole på Østlandet med muligheter for yrkesbachelor. Samferdsel 11. Ei takstsone for alle i hele Oslo og Akershus I dag har vi et sonesystem som ikke fungerer godt nok. Det oppleves ikke rettferdig at på T-bane gjelder 1-soneskort hele veien, mens tar en buss eller tog øker prisene betraktelig når en passerer sonegrenser. Selv på korte avstander kan prisen bli urimelig høy. Fylkestingets mål er at det skal være ei sone for hele Oslo og Akershus. På veien dit gjøres følgende prioriteringer: a. Fra betaler barn og unge i Akershus til og med 23 år kun for ei sone. b. Fra betaler studenter med studiested i Akershus kun for ei sone. c. Det forhandles med Oslo om egne rabattordninger for unge voksne opp til 30 år. d. Når hele sonestrukturen tas opp til vurdering skal Akershus sin inngang i forhandlingene med Oslo være: Ei sone for alle i hele Oslo og Akershus. De økte kostnadene ved pkt. a og b dekkes ved billettpåslaget (75-øringen). Fondet endrer navn fra Ubundet infrastrukturfond for vedlikehold til Ubundet fond ei sone for alle. Selve billettpåslaget (75-øringen) anslås i 2015 til 30,4 millioner kr og anslås å dekke pkt. a og b på årsbasis. 12

13 12. Universell utforming Fylkestinget ber om at det lages en plan for hvordan de mest sentrale stoppestedene for buss i Akershus kan sikres universell utforming. 13. Romeriksbanen Første strekk er fra Ellingsrudåsen til Ahus. Denne parsellen, Ahusbanen, skal ha like høy prioritet som Fornebubanen. Fornebubanen får 10 mill kr i planleggingsmidler fra Oslopakke 3, Ahusbanen null kroner. Planlegging av Ahusbanen må starte opp i perioden. Fylkestinget krever at det settes av like store planleggingsmidler fra Oslopakke 3 til Ahusbanen som til Fornebubanen i økonomiplanperioden. 14. Fylkeskommunen åpner for å kunne forskuttere innfartsparkeringsplasser i Akershus. Plan, næring, miljø 15. Grønn innovasjon Akershus fylkeskommune er og skal være en aktiv aktør for omlegging til grønn teknologi og miljøvennlige løsninger. Vi har et særskilt ansvar for fylkeskommunens egen virksomhet og egen tjenesteproduksjon. I tillegg skal Akershus fylkeskommune bidra til grønn innovasjon generelt og i Akershus spesielt. Dette er et krevende arbeid som også krever teknologisk kompetanse. Fylkestinget ber om en sak der det vurderes hvordan fylkeskommunen kan og bør organisere dette viktige arbeidet. 16. Kulturbasert næring Kulturbasert næringsutvikling og entreprenørskap er en viktig næringsmulighet i Akershus. Området må kartlegges og systematiseres slik at fylket, kommuner, næringsaktører og høgskole/universitet sammen kan styrke eksisterende kompetansemiljøer, og bidra til å utvikle nye. Det legges fram en sak som grunnlag for strategi for kulturbasert næringsutvikling i Akershus. 17. Innsats for gründere Det må skapes et tettere samarbeid mellom kunnskapsmiljøene på Kjeller, Ås og Fornebu om forsterket innsats overfor unge gründere, nyetablerere og kvinnenettverk. Hensikten er å veilede gründere og bidra med kompetanse til lovende vekstbedrifter. Akershus Fylkeskommune vil gi økonomisk støtte til slikt samarbeid. 18. Urbaniseringen i Akershus, mulighetsstudie Befolkningsveksten i Akershus vil stille store krav til plan, styring og kvalitet i bymessige områder. Den bymessige utvikling må bygge på de ulike regioners egenart, kultur og miljø og ikke være en ren vekst av Oslo inn i Akershus. Akershus Fylkeskommune vil invitere kunnskapsmiljøene på Kjeller, Ås og Fornebu til å bidra med mulighetsstudier av ulike bybånd i Akershus. Kultur, frivillighet og folkehelse 19. Tannhelse Tannhelsa i Akershus er i helhet god, men det er til dels store forskjeller mellom kommunene i Akershus. Det må settes inn særskilt innsats i de kommunene som trenger 13

14 det mest. Trolig bør innsatsen settes inn allerede i barnehagen. Det er viktig at foreldrene nås. Det settes av 2 millioner kr per år i perioden for å styrke dette arbeidet. 20. Skolekantiner God folkehelse fordrer gode matvaner. Gjennom skolekantinene kan fylkeskommunen bidra til gode matvaner hos ungdommene våre. Og med gode matvaner, enda bedre læring. Fylkestinget ber om en sak hvor dette belyses. Saken må blant annet handle om: a. Hvordan få til et allsidig og sunt mattilbud ved skolekantinene slik at dette faktisk blir førstevalget hos elevene. b. Dagens organisering, og hvordan organisering og drift av skolekantinene våre bør være, slik at det blir det gode tiltaket i arbeidet med å fremme god folkehelse hos elevene våre. Arbeidsgiverpolitikk og arbeidsmiljø 21. Likelønn Likelønn defineres som lik lønn for sammenliknbare yrkesgrupper og mellom kjønn. Statistikk viser at kvinner ofte har lavere lønn enn menn. Fylkestinget ber om at fylkesrådmannen har et særskilt fokus på dette, og aktivt fører en politikk som fremmer likelønn. 22. Rett til heltid Fylkestinget ber om at ufrivillig deltid unngås. Det er for eksempel ikke akseptabelt at elevassistenter kun tilbys 89 % stilling. Oversikter viser at flere kvinner enn menn rammes. Det er derfor også et viktig likestillingstiltak å få bort ufrivillig deltid. Fylkestinget ber om at det i årsrapportene fra og med Årsrapport for 2014 rapporteres spesielt om hvordan arbeidet for å unngå ufrivillig deltid er gjennomført. 23. Norskopplæring av egne ansatte Norskkunnskaper er grunnlaget for god integrering. Fremmedspråklig ansatte skal tilbys norskopplæring. Dette bør skje desentralisert rundt omkring på de videregående skolene hvor norsklærere finnes. 24. Rekruttere og beholde arbeidskraft Både real- og formalkompetanse gir kompetente arbeidstakere. Det er viktig at ansatte med god realkompetanse også sikres et karriereløp. Det kan for eksempel gjøres ved å utarbeide egne konverteringsnøkler for ansatte med realkompetanse, men som kanskje mangler noe innen formalkompetansen. 25. Gode arbeidsforhold Når klasser og grupper i større grad fylles opp, vil det bety økt press på flere ansatte, blant annet renholderne. Flere pulter presses inn i klasserommene og vanskeliggjør renholdet. Fylkestinget er klar over disse utfordringene, og ber om at skolene vurderer en styrking av renholdet. 26. Selskapers sosiale ansvar Hel- og deleide fylkeskommunale selskaper, deres leverandører og kontraktpartnere, har 14

15 ansvar for å investere i, og kjøpe tjenester som bidrar til, gode og rettferdige arbeidsforhold, motvirker barnearbeid og korrupsjon. Fylkestinget ber om en sak om hvordan dette best kan ivaretas. Votering: Ved alternativ votering over fylkesrådmannens innstilling med forslagene fremmet av Melgaard (H) og fylkesrådmannens innstilling med forslagene fremmet av Birkeland (SV) ble fylkesrådmannens forslag med Melgaards endringer vedtatt med 7 mot 5 stemmer (Ap, SV og Sp). Utvalgets vedtak: 1. Ved utskriving av fylkesskatten for 2015 legges til grunn den maksimale skattøren som vedtas av Stortinget i statsbudsjettet. 2. Driftsbudsjettet for økonomiplanperioden vedtas slik det framgår av vedlegg 1A Hovedoversikt drift. 3. Investeringsbudsjettet for økonomiplanperioden og finansieringen av dette vedtas slik det framgår av vedlegg 1B Hovedoversikt investeringer, og med fordeling på prosjekter slik det framgår av vedlegg 1E Investeringer pr. prosjekt. 4. Det opptas lån til investeringsformål i budsjettet for 2015 på inntil 524 mill. kr. Gjennomsnittlig avdragstid settes til 30 år. Innenfor rammen av vedtatt driftsbudsjett gis virksomhetene anledning til å inngå finansielle leieavtaler i inntil 4 år. Omfanget av disse rapporteres til fylkestinget i forbindelse med årsregnskapet. 5. Fylkeskommunens trekkrettighet i bank settes til 500 mill. kr i Hovedmål og utviklingsområder for Akershus fylkeskommune som er stilt opp for programområdene (jf. oppstilling i kapitlene 8-13) skal legges til grunn for driften i Fylkesrådmannen fordeler de økonomiske rammene og inngår avtaler med fylkeskommunens virksomheter og Statens vegvesen Region øst basert på de mål og utviklingsområder som vedtas i økonomiplanen. 8. Styret i Ruter AS fastsetter kollektivtakstene i Akershus i henhold til sammenslåings- og aksjonæravtalen. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå leveranseavtale med Ruter AS for Driftsbudsjettet for revisjon, kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat (programkategori 1D) vedtas med en netto driftsutgift på kr i Akershus KollektivTerminaler FKF gis følgende driftsramme for 2015: 15

16 AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) BUDSJETT 2015 Driftsinntekter Herav tilskudd fra AFK Driftskostnader Netto finansposter -990 Resultat Bruk av tidligere avsetninger Resultat etter bruk av avsetninger 0 Akershus KollektivTerminaler FKF gis følgende brutto investeringsramme for 2015: AKERSHUS KOLLEKTIVTERMINALER FKF (AKT) BUDSJETT 2015 Sum investeringer Finansiering investeringsfond AKT -158 Finansiering investeringstilskudd fra AFK Sum finansiering For AFK eiendom FKF legges følgende budsjett til grunn for driften av foretaket i 2015: AFK EIENDOM FKF BUDSJETT 2015 Utgifter forvaltning, drift og vedlikehold Finansutgifter og kapitalbidrag Sum utgifter Sum inntekter Resultat 0 I 2015 er det forutsatt følgende investeringsvolum og finansiering: INVESTERINGER 2015 Igangværende prosjekter / rebudsjetteringer 170,0 Nye prosjekter 123,4 Sum investeringer 293,4 Nye lån -234,7 Egenkapital fra mva-refusjon -58,7 Sum finansiering -293,4 16

17 Verbalforslag: Samferdsel 1. Det er viktig at de 10 millionene som er satt av til ytterligere planlegging av gang- og sykkelveg i fylkesrådmannens Ø.P-forslag, medfører et systematisk og langsiktig arbeid 17

18 for å sikre at investeringene i gang- og sykkelveier følger vedtatt handlingsprogram. Det igangsettes et eget sykkelvegprosjekt for å samle og styrke kompetanse og koordinering av bygging av gang- og sykkelveier. Fylkesrådmannen bes vurdere hvilke oppgave innen samferdsel, planlegging og folkehelse som kan legges under et slikt prosjekt og melde tilbake til fylkestinget. 2. Sykkelstrategi for Akershus legges fram første halvår Strategien skal vektlegge både potensiale for økt persontransport på sykkel, folkehelseperspektiver og trafikksikkerhetsperspektiver. Potensialet for økt bruk av sykkel som transportmiddel må sees i sammenheng med føringene i samordnet areal- og transportplan. 3. Det bevilges 1,9 mill. til AKT for realisering av universelle utformingstiltak for Bekkestua, Olavsgaard, Nesoddtangen kollektiv terminal og Aker brygge. 4. Planen for gang- og sykkelveier skal fullfinansieres. Det legges inn 41 millioner i 2017, og 123 millioner i 2018 på gang- og sykkelveier. Fylkesrådmannen bes finne inndekning enten gjennom egne midler eller en omdisponering innen OP3 midlene. Dette skal også sees i sammenheng med standard på gang- og sykkelveier. 5. Midler til innhenting av etterslep på fylkesveiene legges tilbake i tråd med tidligere signaler, 9,5 mill. I tillegg økes veginvesteringer med ytterligere 10 mill. som bidrag til etterslepsinnhenting. Dette er ment som et forsterket trafikksikkerhetstiltak. Dekkefornyelsen skal prioriteres på veier som anses som sykkeltraseer. 6. Bygging av innfartsparkering økes i Ferdig prosjekterte prosjekter som er planlagt gjennomført etter 2016 fremskyndes til 2015, så fremt det er mulig. 7. Det bes om en evaluering av spesialtransporten for skoleelever. Siden kostnadene til denne transporten de senere årene har økt betydelig, ønskes en vurdering om transportens organisering og effektivitet. Videre ønskes en vurdering av hvordan brukerne opplever transporten. Utdanning og kompetanse 8. Miljøarbeidere ved alle skoler er en målsetting som innfris ved neste skoleår, høsten Miljøarbeiderne, har sammen med økte ressurser til skolehelsetjenesten på de videregående skolene vist seg å ha svært positiv effekt på flere felter, herunder mobbing og frafall. For ytterligere å styrke arbeidet mot frafall i den videregående skolen videreutvikles miljøarbeiderrollen i skolene. 9. Yrkesfagløftet styrkes med ytterligere 2 mill. per år for å bedre oppfølgingen av lærlingene. Hvilke tiltak som skal settes inn utredes som del av yrkesfagløftet. 10. Bevilgningen til ungt entreprenørskap styrkes med 0,3 mill. som øremerkes satsing på studentbedrift i høyrere utdanning. 11. Rådmannen bes legge fram en sak om et prøveprosjekt med «åpen skole» på en eller flere videregående skoler for å utvikle skolen som møteplass på ettermiddags- og kveldstid. Prøveprosjektet legges til en skole med høyt frafall, og gjøres i tett samarbeid med bla. skolehelsetjenesten og skolebiblioteket. Saken skal også utrede hvordan frivillige krefter kan brukes som ressurs inn som leksehjelp, aktiviteter og sosial støtte overfor elever i videregående skole. 12. Fylkesrådmannen tar initiativ overfor alle videregående skoler til en gjennomgang av rundskriv og retningslinjer med mål om å forenkle og redusere antallet. 13. Det legges til rette for at midler satt av til etter- og videreutdanning for lærere kan brukes til korte kurs for etterutdanning og påfyll for erfarne lærere. Lærernes veiledningskompetanse mot elevene må styrkes. 18

19 14. Akershus Fylkeskommune tar initiativ overfor Kunnskapsdepartementet for å endre læreplanen for yrkesfagene slik at fellesfagene i større grad er tilpasset det yrkesfaglige løpet. 15. I et fritt samfunn basert på de kristne og humanistiske verdier med frihet for enkeltmennesket, og fri og fordomsfri livsutfoldelse, må ekstreme holdninger og handlinger motarbeides. Det bes om at det utarbeides en plan mot ekstremisme i Akershus. 16. Det er et mål å styrke realfags-kompetansen i de videregående skolene og å ha en større utveksling av lærekrefter mellom skole og næringsliv. Det bes om en sak der en ser på muligheten for å innføre programmer av typen Teach First, etter modell av Statoil, sammen med regionens næringsliv. 17. Den videregående skolen i Akershus er blant de aller beste i Norge. For å sørge for et enda sterkere fokus på kvalitet, godt skolemiljø og økt læringsutbytte for elevene, er det nødvendig å legge listen høyere. Akershusskolen bør derfor satse på å bli best i Norden. Fylkesrådmannen bes legge frem en sak om hvordan det er mulig å nå et slikt mål. 18. Skolehelsetjenesten styrkes med en ytterligere en stilling. Det gjennomføres et forsøksprosjekt i tre år med å utvide tilbudet med skolepsykolog og vedkommende skal jobbe i en tett dialog med skolehelsetjenesten. Målet er å gi elevene våre et bedre tilbud på sin respektive skole. 19. Det forutsettes at rehabiliteringsprosjektet på Strømmen videregående skole inkluderer nytt kjøkken. 20. Fylkesrådmannen bes legge fram en sak om hvordan en kan sikre at kantinene på de videregående skolene tilbyr sunn og rimelig mat til elevene. Kultur, frivillighet og folkehelse 21. Fylkeskommunen bes komme med en sak om kystkulturen i fylket, herunder tilskudd til organisasjoner og vår strategi med disse, samt andre tiltak som kystkultursti. 22. Fylkeskommunen vil tilrettelegge for lokale tiltak for egenorganisert ungdom gjennom en «PRØV SELV» pott på 1 mill. AFK ser at mange ungdommer ikke finner idrett og andre tilrettelagte tilbud tilstrekkelig. Det gis derfor et tilskudd for oppfølging av ungdom med liten grad av deltakelse i organisasjonene. Kommunene kan nå søke om bidrag til egne tiltak for denne gruppen, som f.eks. musikk- band arrangementer, fritidsklubber eller type skateboard- rallycross tilbud. Rådmannen bes legge frem en sak for hovedutvalget om håndtering og tildelingskriterier. 23. Omdisponering og bortfall av midler fra staten til Akershus teater vil dessverre gi et redusert tilbud til Akershus sine innbyggere. Allerede inngåtte kontrakter for 2015 gjør situasjonen meget vanskelig. Akershus Teater styrkes derfor med kr i 2015, og samtidig bes rådmannen om å legge frem en samlet vurdering om teaterets fremtidige rolle. 24. Akershus Amatørteaterråd har ansvaret for tildeling av midler til produksjoner i hele fylket rettet mot alle amatørteatergrupper, da særlig barn og ungdom. Interessen og søknadsmengden overgår alle forventninger, derfor styrkes overføringene med 0,5 mill. fra Det bes om en statusrapport i arbeidet med realiseringen av strategi for rekruttering, herunder tiltak for å få flere funksjonshemmede til å jobbe i fylkeskommunen. Plan, næring og miljø 19

20 26. Vannforvaltningen styrkes med ytterligere 1 mill. i Pengene tas fra disposisjonsfond. 27. For å bidra til å realisere gode miljøprosjektet i kommunene styrkes miljøfondet med ytterligere 0,5 mill. pr. år. Pengene tas fra disposisjonsfondet. Spørsmål fra repr. Ruth Solveig Birkeland (SV) om togtrafikken mellom Dal og Eidsvoll, Dal-pendelen Saksprotokoll i Fylkesutvalg Fylkesordfører Anette Solli (H) besvarte spørsmålet på følgende måte: Jeg takker for spørsmålene fra representanten Ruth Solveig Birkeland vedrørende gjenopprettelse av persontogtrafikken mellom Dal og Eidsvoll. Det dreier seg om 4 spørsmål: Spørsmål 1: Hvordan vurderer fylkesordfører dette med «markedsgrunnlag»? Er det fortsatt et gyldig argument for ikke å gjenopprette togtilbudet mellom Eidsvoll og Jessheim? Vil møteleder ta dette opp med NSB og imøtegå deres argumentasjon? Svar: Fra Ruter, som er vårt kompetanseorgan på kollektivtransport, har jeg fått følgende vurdering: «Ruter mener at den nye togtilbudet (med ny rutemodell) som NSB i hovedsak gjennomførte desember 2012 har vært en stor forbedring av togtilbud på Østlandet og har forståelse for at NSB har måttet prioritere både i forhold til tilgjengelig infrastruktur og ikke minst i forhold til markedspotensialet. Ruter deler NSBs oppfatning om at markedsgrunnlaget mellom Eidsvoll og Jessheim, langs hovedbanen ikke er tilstrekkelig til at persontransport med tog bør gjenopptas mellom Dal og Eidsvoll. Spesielt strekningen Dal Eidsvoll har lavt markedsgrunnlag. Endelig gjennomføring av nytt togtilbud i desember 2014 gir Ruter muligheter til ytterligere forbedringer i området. Strekningen Jessheim Dal Eidsvoll verk Eidsvoll betjenes i dag av linje 811. Linje 811 styrkes fra ruteendringen 14. desember, og får 2 avganger per time fra tidlig morgen til kveld, samt store deler av lørdag og søndag. Ruter er av den oppfatning at det vil være mer formålstjenlig å fortette langs denne traseen fremfor å gjenopprette persontogtrafikken mellom Dal og Eidsvoll. En gjenoppretting av persontogtrafikken vil kunne svekke passasjergrunnlaget til linje 811.» Spørsmål 2: Vil fylkesordfører gå i dialog med NSB og Jernbaneverket for å få klarhet i om det virkelig er så store praktiske problemer ved også å ha persontogtrafikk på de få kilometerne mellom Dal og Eidsvoll? Spørsmål 3: Hva vil fylkesordfører gjøre i forhold til den helt klare feilinformasjonen om at det må ytterligere utfylling i Vorma for at vendesporet for Dal-pendelen skal kunne realiseres, jf. svaret fra samferdselsministeren? 20

21 Spørsmål 4: Hva mener fylkesordføreren om vendesporet for Dal-pendelen? Vil fylkesordføreren arbeide videre for at det relativt beskjedne arbeidet som gjenstår skal kunne fullføres, og slik åpne opp for ny persontogtrafikk mellom Dal og Eidsvoll? Samlet svar på spørsmål 2, 3 og 4: Et godt kollektivtilbud for alle innbyggere er et sentralt mål for fylkeskommunen. Dette må oppnås gjennom en riktig bruk av ulike transportformer og rutetilbud tilpasset bosettingsmønster og behov i ulike deler av fylket. Et viktig hensyn er hvordan vi kan etablere et best mulig tilbud med begrensede offentlige ressurser. Som fylkesordfører vil jeg be administrasjonen sørge for at spørsmålet om persontrafikk på pendelen Dal Eidsvoll følges opp gjennom videre dialog med NSB, JBV og NSB, slik at vi sikrer en løpende vurdering av både spørsmålet om markedsgrunnlag for slik trafikk, og av behovet for infrastrukturtiltak for å legge til rette for trafikken. 21