Kompetansestrategi for videregående opplæring - oppfølging og resultat

Transkript

1 Kompetansestrategi for videregående opplæring - oppfølging og resultat Sør-Trøndelag fylkeskommune Februar 2009

2

3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag fra kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune, jfr. Plan for forvaltningsrevisjon 2008 og brev av Forvaltningsrevisjonen er gjennomført i tråd med Norges kommunerevisorforenings (NKRF) Standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). Revisor vil takke alle som har bidratt med informasjon til undersøkelsen. Trondheim, Anna Ølnes Ansvarlig forvaltningsrevisor Anne Gråberg Forvaltningsrevisor - Kompetansestrategi for videregående opplæring - 3

4 0 Sammendrag Denne rapporten bygger på forvaltningsrevisjon av STFKs oppfølging av kompetanseutvikling i videregående opplæring i lys av nasjonal strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen. Kompetansestrategien er et ledd i kunnskapsløftet, som er den siste store reformen i den delen av utdanningsløpet som går under betegnelsen grunnopplæringen (grunnskole og videregående opplæring). Rapporten er bygd opp med en innledende del som beskriver viktige endringer i skolesektoren, som enten inngår i kunnskapsløftet, eller har nær sammenheng med denne reformen, før den går konkret inn på kompetansestrategien. Dette beskrives i kapittel 2. I kapittel 3-6 følger framstillingen av problemstillinger, resultat og konklusjoner i forhold til forvaltningsrevisjonen om kompetansestrategien. Revisjon Midt-Norge mottok fra kontrollutvalgets sekretariat i brev, datert , et oppdrag om å gjennomføre en forvaltningsrevisjon om skolereformen kunnskapsløftet, med spesiell vekt på oppfølgingen av intensjonene i Kompetanseløftet. For å oppnå målsettingene i kunnskapsløftet utarbeidet partene i skoleverket (KS og arbeidstakerorganisasjonene) og departementet en strategi for kompetanseutvikling, Kompetanse for utvikling - strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen (kompetanseløftet). Da Stortinget sluttet seg til intensjonene i Stortingsmelding nr 30 ( ) ble det vedtatt en rekke tiltak for å forbedre og styrke grunnopplæringen. Blant annet skulle det investeres i et betydelig kompetanseløft for å realisere målene i meldingen. Videre sluttet det seg til at det skulle legges til rette for at en stor del av den nødvendige kompetanseutviklingen skulle gjennomføres før de strukturelle og innholdsmessige endringene i opplæringen ble iverksatt. To delproblemstillinger er konkretisert som utgangspunkt for undersøkelsen: 1. Er arbeidet med å nå målene og tiltakene i kompetansestrategien fulgt opp på alle områder i den videregående opplæringen? 2. Er det oppnådd resultat i forhold til ønskede målsettinger ved utgangen av strategiperioden? Forvaltningsrevisjonen bygger på data fra intervju med ledelse og ansatte i Fagenhet for videregående opplæring (FVO), koordinatorer for 5 fagnettverk (av i alt 20 i 2008) og daglig ledere ved 3 opplæringskontor (av ca 25). Det har dessuten vært dialog med representanter for lærerorganisasjonene. Alle referatene godkjente av intervjuobjektene. Innrapporterte data om kompetansetiltak til Utdanningsdirektoratet er brukt som grunnlag, det samme er deler av medarbeiderundersøkelsene i STFK for 2004, 2006 og Dokumenter som har vært styrende for kompetanseutviklingen ligger også til grunn, det samme gjør tiltaksplaner og oversikter over tiltak. Problemstillinger, revisjonskriterier er redegjort for i kapittel 3. Revisor konkluderer i kapittel 6 med at strategi for kompetanseutvikling har vært et betydelig grunnlag for STFK for å jobbe målrettet med kompetanseutvikling i den videregående opplæringen. Gjennom strategien har en stor andel ansatte innen videregående opplæring i Sør- Trøndelag vært i gjennom et bredt spekter av områder som har betydning for å få en bedre opplæring i skole og bedrift. Undersøkelsen viser likevel at det er enkelte sider ved satsingen som ikke har gått etter intensjonene. Konklusjonen på problemstilling om arbeidet med å nå målene og tiltakene i kompetansestrategien er fulgt opp på alle områder i den videregående opplæringen er at arbeidet med kompetansestrategien i STFK har hatt bred inkludering. Det ser likevel ut til at planen og tiltakene ikke har vært like godt forankret ute i fagopplæringen som i skolene. Aktører fra fagopplæring og næringsliv har vært involverte i planlegging og oppfølging fra begynnelsen, men dialogen om kompetansebehov har ikke vært like bra der som dialogen mot skolene. Oppfølgingen ut mot lærebedriftene har bedret seg i slutten av perioden. 4 - Kompetansestrategi for videregående opplæring -

5 Fagnettverk har vært en av hovedsatsingene i STFK. Det har vært nettverk innenfor alle utdanningsprogrammene, i tillegg til noen overgripende. Nettverkene har vært organisert med deltakelse fra skoler, FVO og opplæringskontor. Fagnettverkene har vært et godt grunnlag for å skape arenaer for kunnskapsdeling og samarbeid, som ikke har vært der tidligere. Forventningene til fagnettverkene var i startfasen større enn hva de ansvarlige for nettverkene kunne mestre i forhold til ordinært arbeid. Dette har bedret seg noe. En god del av midlene har stått ubrukt fra år til år. En av grunnene er at målgruppen ikke har deltatt på de tiltakene som vært tilbudt, og at tiltakene har blitt avlyst. Kompetanseplanene og den påfølgende rapporteringen og behovskartleggingen, er et godt system for å sørge for at man har tilfredsstillende kompetanse innen videregående opplæring. Revisor mener likevel at STFK bedre kan synliggjøre styrende dokument elektronisk. Undersøkelsen har også vist mangelfulle rutiner i den interne kommunikasjonen mellom FVO og skolene. Resultat og vurderinger som bygger opp under denne konklusjonen er redegjort for i kapittel 4. Konklusjon på om det er oppnådd resultat i forhold til ønskede målsettinger ved utgangen av strategiperioden er at et betydelig antall deltakere har vært gjennom kompetansetiltak i strategiperioden. Innrapporterte tall tyder på at deltakelsen har vært størst blant ledere og lærere, mens den fra instruktører og veiledere i lærebedrifter har vært en god del svakere enn ønsket. Det virker som at det til dels har vært et manglende samsvar mellom forventningene fra statlig og lokalt hold med tanke på styrking av kompetansen blant opplæringspersonell og tilretteleggingen for det. I 2008 var det færre som mente at det ligger til rette for kompetanseutvikling enn i 2004, før kompetansestrategien ble iverksatt. Fagnettverkene er blitt viktige arenaer for kompetanseutvikling, kunnskapsdeling og samarbeid mellom skolene og mellom skole og bedrift. Resultatene som bygger opp under denne konklusjonen er, sammen med vurderinger presentert i kapittel 5. Alt i alt har det vært en stor satsing på kompetanseutvikling i den videregående opplæringen, men undersøkelsen har altså vist enkelte svake sider ved satsing og oppfølging. Strategiperioden har gått, men signaler fra myndighetene kan tyde på en fortsatt satsing på kompetanseutvikling i grunnopplæringen. Hvilken form og hvor det skal satses er ennå ikke sikkert. Revisor vil likevel anbefale at fylkesrådmannen viderefører de positive prosessene fra perioden , men samtidig forbedrer det som har vært svakhetene i den prosessen. Det tenkes da på: - videreføre og styrke dialogen med aktørene videregående opplæring, særlig lærebedriftene, - utnytte gjenstående ressurser, og eventuelle nye ressurser, til å få bedre oppslutning om tiltak, særlig videreutdanningstiltak - videreføre fagnettverkene, og forbedre tilretteleggingen for koordinering og deltakelse - forbedre den elektroniske synliggjøringen av satsingen, ved å publisere oppdaterte styringsdokument på nettet (internt og eksternt) - forbedre dokumentasjonsrutinene rundt kartleggings- og rapporteringsprosessene (Elark) - Kompetansestrategi for videregående opplæring - 5

6 0 SAMMENDRAG INNLEDNING Bestilling SKOLEREFORMEN KUNNSKAPSLØFTET OG TILGRENSENDE SATSINGER Hva er kunnskapsløftet? PIRLS, PISA og nasjonale prøver Kvalitetssystem Skolebygg Nasjonal strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen Etter kunnskapsløftet Oppsummering PROBLEMSTILLINGER, KRITERIER OG METODE Avgrensing Problemstillinger Revisjonskriterier Metode OPPFØLGING AV STRATEGIEN Revisjonskriterier Resultat av datainnsamling Revisors vurdering HAR STFK OPPNÅDD ØNSKEDE RESULTAT AV KOMPETANSESTRATEGIEN? Revisjonskriterier Resultat Revisors vurdering HØRING KONKLUSJON OG ANBEFALINGER Anbefalinger KILDER... 37

7 1 Innledning Denne rapporten bygger på forvaltningsrevisjon av STFKs oppfølging av kompetanseutvikling i videregående opplæring i lys av nasjonal strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 1. Kompetansestrategien er et ledd i kunnskapsløftet, som er den seneste store reformen i den delen av utdanningsløpet som går under betegnelsen grunnopplæringen (grunnskole og videregående opplæring). Rapporten er bygd opp med en innledende del som beskriver viktige endringer i skolesektoren, som enten inngår i kunnskapsløftet, eller har nær sammenheng med denne reformen, før den går konkret inn på kompetansestrategien. 1.1 Bestilling Revisjon Midt-Norge mottok fra kontrollutvalgets sekretariat i brev, datert , et oppdrag om å gjennomføre en forvaltningsrevisjon om skolereformen kunnskapsløftet, med spesiell vekt på oppfølgingen av intensjonene i Kompetanseløftet. Oppdraget ble gitt på bakgrunn av vedtak i kontrollutvalget i sak 31/2008. Kompetanseløftet vil videre i rapporten bli omtalt som kompetansesatsing og kompetansestrategi. Oppdraget er avgrenset til å gjelde den siden av reformen som omhandler kompetanseutvikling av det pedagogiske personalet, men revisor velger innledningsvis å foreta en gjennomgang av viktige hendelser og endringer, og som har ført til endrede prinsipper og bestemmelser for opplæringen. Dette beskrives i kapittel 2. I kapittel 3-6 følger framstillingen av problemstillinger, resultat og konklusjoner i forhold til forvaltningsrevisjonen om kompetansestrategien. 2 Skolereformen kunnskapsløftet og tilgrensende satsinger I denne delen av rapporten presenteres reformen som går under betegnelsen kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet ble innført gradvis fra og med skoleåret , og er fra helt innfaset i alle trinn i grunnopplæringen. Vi gjør oppmerksom på at flere større og mindre endringer har skjedd i skoleverket både før og etter denne perioden, som også har blitt forbundet med Kunnskapsløftet. Selve Kunnskapsløftet gjelder endringer i læreplaner i grunnopplæringen, og pedagogiske og strukturelle endringene det har medført. Dette er nærmere redegjort for nedenfor. 2.1 Hva er kunnskapsløftet? I rundskrivet Dette er kunnskapsløftet 2 beskrives hovedinnholdet i kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet bygger på stortingsmeldingen Kultur for læring 3, NOU-ene Første klasses fra første klasse 4 og I første rekke 5, som inneholdt omfattende forslag til tiltak i grunnopplæringen. Stortingsmeldingen fikk tilslutning i Stortinget den 17. juni Målet med Kunnskapsløftet, slik der framgår av Rundskriv F , er: Målet med reformen er at det beste i grunnopplæringen i Norge ivaretas og utvikles videre slik at elever og lærlinger settes bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Visjonen er å skape en bedre kultur for læring for et felles kunnskapsløft. Målene det skal arbeides mot, skal bli tydeligere. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter skal styrkes. Samtidig ligger skolens sentrale rolle som formidler av verdier, allmenndannelse og kultur fast. Skolen møter et stadig større mangfold av elever og foresatte. Alle elever og lærlinger har krav på tilpasset og differensiert opplæring ut fra 1 Utdannings- og forskningsdepartementet: Kompetanse for utvikling. Strategi for grunnopplæringen F-4176B 2 Utdannings- og forskningsdepartementet "Dette er kunnskapsløftet" Rundskriv F Stortingsmelding nr 30 ( ) Kultur for læring 4 NOU 2002: 10 Første klasses fra første klasse 5 NOU 2003: I første rekke - Kompetansestrategi for videregående opplæring - 7

8 deres egne forutsetninger og behov. En skole basert på likeverd forutsetter at alle elever og lærlinger får de samme muligheter til å utvikle seg. Det følger en rekke tiltak med reformen, og som nevnt tidligere er de grunnleggende endringene nedfelt i nye læreplaner Nye læreplaner Det er utarbeidet nye gjennomgående læreplaner for alle fellesfag, mens fem grunnleggende ferdigheter (se nedenfor) er integrert i samtlige fag. Som tidligere, består læreplanverket av en generell del og en fagspesifikk del. Den generelle delen opprettholdes uendret etter Kunnskapsløftet, mens de fagspesifikke delene er betydelig endret, og legger opp til klare målbare kompetansemål (Rundskriv F ). De fem grunnleggende ferdighetene som er integrert i alle læreplaner og kompetansemål er: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne lese - å kunne regne - å kunne uttrykke seg skriftlig - å kunne bruke digitale verktøy Et prinsipp som er ytterligere tydeliggjort gjennom kunnskapsløftet og de nye læreplanene er prinsippet om tilpasset opplæring, som understrekes som et profesjonelt ansvar. De nye læreplanene er mindre detaljerte, og de mest sentrale sidene ved innholdet skal prioriteres og gis større oppmerksomhet. Utover det er det lagt opp til lokal handlefrihet. Læreplanene inneholder kompetansemål for hva elevene/lærlingene skal kunne mestre etter opplæringen på ulike trinn. Kompetansemålene skal videre danne grunnlag for dialog mellom alle aktører som er involvert i opplæringen. Videre er det i læreplanene lagt til rette for at mål for grunnleggende ferdigheter er integrert i alle læreplaner for alle fag, og elevenes og lærlingenes utvikling av grunnleggende ferdigheter i forhold til disse målene skal prioriteres og gis større oppmerksomhet i opplæringen. Det er også lagt opp til synliggjøring av progresjon og sammenheng mellom grunnskole og videregående opplæring i de nye læreplanene. Tidligere inneholdt læreplanen en «bro», som var en sammenbinding mellom læreplanens generelle del og fagspesifikke læreplaner. Denne er erstattet med «læringsplakaten», som inneholder 11 forpliktelser gjennom hele grunnopplæringen. Ifølge Læringsplakaten skal skolen og lærebedriften: 1. Gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. 2. Stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. 3. Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. 4. Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. 5. Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og framtidig arbeid. 6. Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. 8 - Kompetansestrategi for videregående opplæring -

9 7. Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse. 8. Bidra til at lærere og instruktører framstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. 9. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. 10. Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen. 11. Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte. I tillegg til å forplikte aktørene i skolesektoren skal disse 11 punktene utgjøre målbare kriterier for kontinuerlig vurdering og utvikling av skoler og lærebedrifter som lærende organisasjoner Helhetlig grunnopplæring I det samme rundskrivet (Rundskriv F ) går det fram at rammen for timetallet er et samlet minstetimetall, som hver enkelt elev har rett til å få og som skoleeier har plikt til å gi. Timetallet for alle fag skal fastsettes for hovedtrinn (1-7 og 8-10) i grunnskolen og for hvert årstrinn i videregående opplæring. Den 13-årige grunnopplæringen skal ses mer helhetlig. Den består fortsatt av et barnetrinn (1.-7. trinn), et ungdomstrinn ( trinn) og videregående opplæring ( trinn). På ungdomstrinnet er det innført et nytt fag kalt "utdanningsvalg i ungdomstrinnet». Faget består av elementer fra læreplaner i utdanningsprogram på videregående nivå, som er tilpasset ungdomstrinnet. Hensikten med faget er at elevene skal gjøre bevisste valg av utdanningsprogram i videregående skole og at det skal bidra til å skape helhet og sammenheng mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring. I videregående opplæring er det innført et fag kalt prosjekt til fordypning. Det er også innført obligatorisk 2. fremmedspråk på ungdomstrinnet. Læreplanen vektlegger praktiske ferdigheter i språk og ikke teoretisk kunnskap om språk. I den videregående opplæringen er strukturen endret ved at antallet utdanningsprogram er redusert fra 15 til 12. Tre program fører til studiekompetanse og 9 program gir yrkeskompetanse. En del begreper og betegnelser er også endret. Blant disse er innføringen av betegnelsen "utdanningsprogram" som erstatter "studieretninger". "Studieforberedende utdanningsprogram" erstatter betegnelsen "allmennfaglig studieretning", og "yrkesforberedende utdanningsprogram" erstatter "yrkesfaglig studieretning". "Programområde" erstatter "kurs" og "fellesfag" erstatter "felles allmenne fag". Tidligere ble betegnelsene grunnkurs, videregående kurs 1 og 2 (VK1 og VK2) brukt om trinn i videregående opplæring. Nå brukes videregående trinn 1-3 (vg1 - vg3) om respektive trinn. De nye utdanningsprogrammene er (studieforberedende program i kursiv): Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk Restaurant- og matfag Helse- og sosialfag Design og håndverksfag Medier og kommunikasjon Service og samferdsel Naturbruk Studiespesialisering Idrettsfag Musikk, dans og drama - Kompetansestrategi for videregående opplæring - 9

10 Matematikk er blitt obligatorisk på alle de studieforberedende utdanningsprogrammene, og elevene kan velge mellom teoretisk eller praktisk innretning av matematikkfaget. 2.2 PIRLS, PISA og nasjonale prøver Det skjer kontinuerlig endringer i skolesektoren. Reform 94 ga all ungdom mellom år lovfestet rett til 3-årig videregående opplæring som fører fram til studie- eller yrkeskompetanse. Det skjedde i den sammenheng en betydelig omstrukturering av studietilbudet ved at antall grunnkurs ble redusert til 15. Med Reform 97 ble antall trinn i grunnskolen utvidet fra 9 til 10 trinn ved at det ble innført skolestart det året barnet fyller 6 år. Få som har relasjoner til norsk skole, enten som foreldre, politikere (skoleeiere) eller andre tilknytninger, har kunnet unngå å høre om norsk skoles vekslende resultater i internasjonale undersøkelser. I debattene om norsk skole har det blitt reist spørsmål ved om alle reformene har vært med på å svekke kvaliteten på norsk skole. Det skal vi la ligge her, men vi skal gi en kort oppsummering av resultatene fra noen av de internasjonale undersøkelsene, samt nasjonale prøver, nedenfor. De mest omtalte undersøkelsene de senere årene har vært PIRLS- og PISAundersøkelsene. Selv om disse undersøkelsene foretas i grunnskolen har de resultatene betydning for innholdet i den videregående opplæringen også. Utdanningsdirektoratet beskriver prøvene som nedenfor 6 : PIRLS PIRLS står for Progress in International Reading Literacy Study, og er undersøkelse som gjennomføres av IEA; International Association for the Evaluation of Educational Achievement, i samarbeid med nasjonale forskningsmiljøer. PIRLS måler elevers leseinnsats og leseferdigheter, og gjennomføres på fjerde trinn hvert femte år. Norge deltok i 2001 og Resultatet fra PIRLS-undersøkelsen i 2001 viste at Norge lå omtrent på gjennomsnittet av de 31 landene som deltok. Sammenlignet med OECDlandene som var med, omtrent halvparten av de deltakende landene i PIRLS-undersøkelsen, lå Norge sist. Det var knyttet faglige og metodiske svakheter til undersøkelsen, blant annet ulik alder for skolestart og forskjeller i læreplaner. I 2006 ble derfor et utvalg elever på femte trinn inkludert for Norges del, for å bedre sammenligningsgrunnlaget. Også i 2006 kom Norge ut omtrent på gjennomsnittet totalt, og blant OECD-landene med lavest poengsum PISA PISA står for Programme for International Student Assessment (PISA), og er en internasjonal undersøkelse av skolesystemene i ulike land, i regi av OECD (Organisation for Economic and Cooperation and Development). I PISA-undersøkelsen måles 15 åringenes kompetanse innen lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år, og de tre fagområdene dekkes hvert år, men det er et fokusfag hver gang. I 2006 var naturfag fokusfag. PISA-undersøkelsen tar ikke utgangspunkt i landenes læreplaner, men det er lagt mer vekt på hvilken kompetanse man antar blir viktig for unge mennesker framover, i arbeidslivet og samfunnet mer generelt. I tillegg til de faglige ferdighetene skal elevene svare på spørsmål som angår skolemiljøet og hjemmemiljøet. Dessuten besvarer rektorene spørsmål som vedrører skolen. PISA-undersøkelsene som ble gjennomført i 2000, 2003 og 2006 viste en negativ utvikling for alle tre fagene for Norges del, med unntak for naturfag, som hadde en svak positiv utvikling fra 2003 til I 2006 skåret Norge, som det eneste av de nordiske landene, lavere enn gjennomsnittet for OECD-landene på alle tre fagene. Også for PISA tas det forbehold om feilmarginer Nasjonale prøver Hvert år gjennomføres det nasjonale prøver i lesing, regning og lesing på engelsk for alle elever i femte og åttende trinn. Kompetansemål i læreplanene på fjerde og syvende trinn er utgangspunkt for undersøkelsene, og prøvene gjennomføres hver høst for hele populasjonen. Resultatene fra prøvene har vist at det er klare forskjeller mellom kommuner og skoler. Faktorer som kjønn, foreldrenes Kompetansestrategi for videregående opplæring -

11 bakgrunn, etnisk bakgrunn er sentrale forklaringer på forskjellene. I tillegg er det en sammenheng mellom resultatene og skolenes arbeidsmåter og strategier. 2.3 Kvalitetssystem Et viktig krav som har kommet inn i opplæringsloven 7 er krav til skoleeier om å ha system for å sikre at det skjer en tilfredsstillende opplæring. Opplæringsloven inneholder bestemmelser om at skoleeier skal ha et system for vurdering, for oppfølging av elevenes læringsmiljø, for fagopplæringen og for kompetanseutvikling. 2.4 Skolebygg Noe av det som sterkest har vært assosiert med Kunnskapsløftet er reformens pedagogiske føringer på skolebygg. Tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Tilpasset opplæring skal i all hovedsak skje innenfor rammen av fellesskapet, i klasser eller grupper, og på en måte som er håndterlig for lærerne og skolen. I opplæringslovens 8-2 heter det: Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, mellom anna kontakten med heimen (LOV ). Denne bestemmelsen kom inn i opplæringsloven i Tidligere inneholdt opplæringsloven bestemmelser om at hver elev skulle tilhøre en klasse. Analogt med dagens kontaktlærer skulle hver klasse tidligere ha en klassestyrer med særlig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske sidene rundt eleven og elevens hjem. Tidligere inneholdt loven klare begrensninger på elevtall i hver klasse. Med dagens bestemmelser om grupper er størrelsen begrenset til det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Kommunene er ikke forpliktet gjennom lovverket til å gjøre bygningsmessige endringer på grunn av bestemmelsene om organisering i grupper. Men av pedagogiske hensyn kan det være fornuftig å legge til rette for ulike typer læringsarenaer for å få bedre variasjon i undervisnings- og læringsmetoder. De siste årene har det blitt mer vanlig med skolebygg som bedre tilrettelegger for andre organiseringsformer enn tradisjonelle skoleklasser (ofte kalt «baseskoler«). Det er ingen krav i opplæringsloven om hvordan skolearealene skal være, bortsett fra kravene i henhold til HMS (se avsnitt om endringer i opplæringsloven). I 2002 kom det inn bestemmelser om elevenes og lærlingenes læringsmiljø, som følge av bekymring for inneklima i mange skoler, og ikke minst var det en økende oppmerksomhet rundt mobbingen som stadig brer om seg i skolen. Det medførte at det fra 2002 ble tilføyd bestemmelser i opplæringslovens kapittel 9 om elevenes skolemiljø. Her framgår det i 9a-1 at: alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring" (Opplæringsloven). Denne bestemmelsen innebærer omfattende bygningsmessige oppjusteringer for mange skolebygg. 7 LOV Kompetansestrategi for videregående opplæring - 11

12 2.5 Nasjonal strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen Både Stormelding 30 ( ) og stortingsmeldingen om kvalitet i skolen 8 har vektlagt kompetansen i skoleverket som en avgjørende faktor for å oppnå bedre tilpasset opplæring og for at ferdighetene styrkes i den brede elevmassen. For å oppnå målsettingene i kunnskapsløftet utarbeidet partene i skoleverket (KS og arbeidstakerorganisasjonene) og departementet en strategi for kompetanseutvikling, Kompetanse for utvikling - strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen (kompetanseløftet). Da Stortinget sluttet seg til intensjonene i Stortingsmelding nr 30 ( ) ble det vedtatt en rekke tiltak for å forbedre og styrke grunnopplæringen. Blant annet skulle det investeres i et betydelig kompetanseløft for å realisere målene i meldingen. Videre sluttet det seg til at det skulle legges til rette for at en stor del av den nødvendige kompetanseutviklingen skulle gjennomføres før de strukturelle og innholdsmessige endringene i opplæringen ble iverksatt. Formål med strategien Formålet, slik det er uttrykt i Kompetanse for utvikling (epleheftet), er følgende: Personalet i grunnopplæringen skal ha kompetanse som sikrer elevene og lærlingene tilpasset opplæring med muligheter til å utvikle evner og talenter i samsvar med generell del, læringsplakaten (skoleplakaten) og læreplanene for fag. Gjennom et kompetanseløft skal skoleledere, lærere og instruktører i lærebedrifter rustes og stimuleres til å møte utfordringene knyttet til de endringene i innhold og struktur som reformen innebærer. Målrettet innsats på eksisterende menneskelige og økonomiske ressurser innen alle nivåer i utdanningssystemet er avgjørende for å nå målsettingene med skolereformen. Innsatsen må rettes inn i skole, lærebedrift, kommune/fylkeskommune og universiteter og høyskoler. Strategien gjelder for statsbudsjettperioden I strategiplanen understrekes det at kompetanseutviklingen må starte i 2005, og ha både et årlig og fireårig perspektiv. Definisjon av kompetanseutvikling I strategidokumentet defineres fire sentrale begreper knyttet til kompetanseutvikling; kompetanse, videreutdanning, etterutdanning og uformell læring. Begrepet kompetanse defineres som evne til å møte komplekse krav, situasjoner og utfordringer. En form for utvikling av kompetansen er videreutdanning. Videreutdanning defineres som utdanning/opplæring som gir formell kompetanse i form av f. eks studiepoeng. Under begrepet etterutdanning inngår kurs, seminarer, deltakelse i lokalt utviklingsarbeid og faglig veiledning knyttet til ens egen praksis, som har opplæring som viktigste formål, men der det ikke oppnås studiepoeng. Den tredje formen for kompetanseutvikling som defineres i strategien er uformell læring, I dette inngår læring som skjer gjennom praksis og faglige diskusjoner og evaluering av ens eget arbeid sammen med kolleger eller med andre samarbeidspartnere. Deltakelse i utviklingsarbeid, prosjekt, hospitering og kollegabasert veiledning er andre eksempler på uformell læring. Målgruppe og innhold Tiltak for kompetanseutvikling, iverksatt med utgangspunkt i strategien, retter seg i første rekke mot: - ledelse på skolenivå - lærere i grunnskoler og videregående skoler - faglige ledere og instruktører for opplæring i lærebedrifter I strategien understrekes nødvendigheten av en utviklingsorientert og kompetent ledelse ved den enkelte skole. Dette forutsetter godt samarbeid mellom skoleledelse og skoleeier. Kompetanseutvikling 8 Stortingsmelding 31 ( ) Kvalitet i skolen 12 - Kompetansestrategi for videregående opplæring -

13 av skoleledelse er en av de prioriterte satsingene i strategiplanen, og satsing på skoleledelse var det som ble prioritert igangsatt først. For å imøtekomme målene i opplæringsloven om tilpasset opplæring er kompetansetiltak som fremmer skolene og lærebedriftenes evne til å organisere opplæring og tilrettelegge innhold og arbeidsmåter ansett som viktig. Det er også pekt på behov for å utvikle kvaliteten på spesialundervisningen, samtidig som behovet for spesialundervisning bør forebygges og reduseres ved å gi en bedre tilpasset opplæring. For å lykkes med dette er evne og vilje til å evaluere egen praksis framhevet. Det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering skal medvirke til kvalitetsutvikling gjennom å legge tilrette for informerte avgjørelser på alle nivå i skolesystemet. Dette skal også gjenspeiles gjennom kompetanseutviklingstiltak. Med innføring av nye læreplaner er siktemålet å vektlegge helhetlig og gjennomgående læreplaner for hele grunnopplæringen. Videre skal det legges til rette for lokale tilpasninger, som betyr forenkling av læreplanene, men ansvaret til den lokale skoleledelsen og personalet har økt med tanke på ansvar for å vurdere å bestemme innholdet i læreplanene. Også dette ville medføre behov for kompetanseutviklingstiltak. Innføring av 2. fremmedspråk er et annet område som vil kreve faglig og fagdidaktisk kompetanseutvikling for de lærerne som underviser i faget. Kompetansestrategien nevner tre forutsetninger som må være til stede for at elever og lærlinger skal få en god opplæring. Den ene forutsetningen er at det i større grad må være rom for lokal tilpasning for å møte mangfoldet av behov og utfordringer som er i samfunnet. Det andre er at hvert nivå i opplæringssystemet må ha kunnskap om sterke og svake sider ved egen virksomhet og om hvilke tiltak som må iverksettes for å få til forbedring. Den tredje forutsetningen er at hver skole og lærebedrift selv må utvikle en kultur for kontinuerlig læring. Fysisk aktivitet er et prioritert område i kunnskapsløftet og i strategi for kompetanseutvikling. Det er særlig fysisk aktivitet, og tilrettelegging for det de dagene elevene ikke har kroppsøving som pekes på som en utfordring for skolene. Oppmerksomheten om en helhetlig grunnopplæring er sentralt i kunnskapsløftet. Overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole har vært en kritisk fase i opplæringen, noe et høyt frafall i videregående opplæring er et eksempel på. De tre årene på ungdomstrinnet har kommet i bakgrunn de siste tiårene, og i kunnskapsløftet er ungdomstrinnet ett av de områdene som skal gis et spesielt løft. Det gjelder både i forhold til å gi et mer praktisk innhold i opplæringen når det gjelder styrket rådgivning i forhold utdannings- og yrkesvalg. Dette er også prioritert innenfor kompetanseutviklingsstrategien. Ansvarsfordeling Det er fem instanser som har fordelt ansvaret for iverksetting og oppfølging av kompetanseløftet, her beskrives ansvaret for noen av dem. Det er skoleeiers oppgave å sørge for at den enkelte skole og lærebedrift vurderer hvilke kompetanseutviklingstiltak som bør prioriteres for å kunne gjennomføre reformen i den enkelte virksomhet. Videre er det skoleeiers ansvar å fremme en god personal-/medarbeiderpolitikk som sikrer medinnflytelse og medbestemmelse for medarbeiderne og arbeidstakerorganisasjonene, jf. avtaleverket i kommunal sektor. Utvikling, vedtak og gjennomføring av planer for kompetanseutvikling i samarbeid med berørte parter er skoleeiers ansvar, og planene skal ivareta lokale kompetansebehov innenfor de nasjonalt prioriterte områdene. I denne sammenheng skal det søkes faglig støtte til kompetanseutvikling og lokalt utviklingsarbeid fra universiteter, høyskoler eller andre relevante fagmiljøer etter behov. Også den kompetansen man selv rår over bør brukes. Endelig er det skoleeiers ansvar å rapportere til fylkesmannen om gjennomføringen av planlagte kompetanseutviklingstiltak og bruk av ressurser. For mange kommuner vil det være behov samarbeid med andre kommuner og instanser, bl.a. på grunn av kommunestørrelsen. Revisjonens rolle i forhold til strategier og planer i grunnopplæringen er å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets (altså skoleeier) vedtak og forutsetninger. Revisjonen er med andre ord en del av skoleeiers oppfølging av kompetanseløftet. - Kompetansestrategi for videregående opplæring - 13

14 Det er fylkesmannens oppgave, som statens regionale representant, å bidra til koordinering av kompetanseutviklingstiltak ved å stimulere samarbeidet mellom kommuner, fylkeskommuner, partene i arbeidslivet, universiteter og høyskoler og andre fagmiljøer. Fylkesmannen skal - veilede kommunene i forbindelse med kartlegging av kompetansebehov og utarbeidelsen av kompetanseutviklingsplaner, etter behov, - stimulere til samarbeid mellom skoleeiere og mellom skoleeiere, universiteter, høyskoler og andre fagmiljøer om kompetanseutvikling og lokalt utviklingsarbeid, - føre tilsyn med at skoleeierne ivaretar sitt ansvar for kompetanseutvikling, - fordele ressurser til skoleeierne etter objektive kriterier. Andre aktører som har et viktig ansvar for oppfølging av Kompetanseløftet er universitets- og høyskolesektoren, som blant annet skal utvikle og tilby kompetanseutviklingstiltak, Utdanningsdirektoratet, som skal forvalte og følge opp de statlige midlene, og Kunnskapsdepartementet som skal fastsette mål og følge opp disse. 2.6 Etter kunnskapsløftet Alle skolereformer har hatt kvalitet som et viktig fundament, noe også kunnskapsløftet har hatt. Likevel har regjeringen funnet det riktig å legge fram en stortingsmelding på tampen av forrige stortingssesjon der temaet er kvalitet. Bakgrunnen var de svake resultatene fra de internasjonale undersøkelsene og at Kunnskapsløftet inneholdt noen «hull» som var viktig å tette. I meldingen slås det fast at det er for mange elever som ikke mestrer grunnleggende ferdigheter som lesing og regning. Derfor legges det i meldingen opp til tiltak som skal gjøre elevene i stand til å lese og regne i løpet av de første skoleårene, og tiltak som skal bidra til at de videreutvikler disse ferdighetene utover i skoleløpet. Lærernes kompetanse framheves også i denne meldingen. Til tross for satsingene på kompetanseutvikling de siste årene deltar norske lærere mindre i etter- og videreutdanning enn kollegaer internasjonalt. Det formidles relativt lite forskningsbasert kunnskap i den norske skolen, og ferdigheter i og anvendelse av IKT i undervisningen er liten. Selv om det tar tid før en høster resultater av en reform, viser det seg at det er store behov for støtte og veiledning i gjennomføring av målene i kunnskapsløftet. Det skal legges opp til tiltak som skal støtte skolene i utviklingen av lokale læreplanmål og konkretisering av overordna mål i læreplanverket. Videre er det behov for veiledning og støtte i forhold til konkretisering av metoder og praksis med tanke på tilpasset opplæring. Det er videre satt ned flere utvalg som skal utrede ulike sider ved grunnopplæringen, deriblant et utvalg som ser spesielt på spesialundervisning og om innsats settes inn tidlig nok. Et annet utvalg ser på fag- og yrkesopplæringen, og mulighetene for å gi en yrkeskompetanse med mindre teoretisk innhold. 2.7 Oppsummering I dette kapitlet har vi gjennomgått viktige endringer i grunnopplæringen de siste årene, og vi har sett hva som spesielt gjelder Kunnskapsløftet og hva som er endringer som har kommet uavhengig av kunnskapsløftet. Strategi for Kompetanseutvikling kan betraktes som et ledd i Kunnskapsløftet, og er hovedtema i forvaltningsrevisjonen som presenteres i de påfølgende delene av rapporten Kompetansestrategi for videregående opplæring -

15 3 Problemstillinger, kriterier og metode I dette kapittelet redegjøres det for hvilke problemstillinger som er utgangspunkt for undersøkelsen. Videre beskrives kriterier som revisor bygger sine vurderinger og konklusjoner på, og dessuten gjøres det rede for metoder som er valgt for å sikre et tilstrekkelig data- og analysegrunnlag. 3.1 Avgrensing Med denne forvaltningsrevisjonen har revisor gjennomgått oppfølgingen av kompetanseutviklingsstrategien i STFK, og vekten er lagt på hvordan oppfølgingen har skjedd i hele den videregående opplæringen. Ansvaret for oppfølging av planen i STFK er illustrert i figur 1 nedenfor. Revisor har hatt oppmerksomheten rettet mot oppfølgingen og resultatene av Sør- Trøndelag fylkeskommunes lokale strategi for kompetanseutvikling. Gjennom revisjonen har det blitt søkt informasjon om oppfølgingen av Strategi for kompetanseutvikling i Sør-Trøndelag fylkeskommune , og om de årlige tiltakene er fulgt opp på alle nivå i opplæringen. Videre er det søkt informasjon om resultater i forhold til målene. Nedenfor følger en figur som viser de organisatoriske sidene ved kompetanseutvikling innen videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Figur 1 Ansvar for kompetanseutvikling i videregående opplæring i STFK FYLKESTINGET - Komité for opplæring Yrkesopplæringsnemnda Medlemsbedrifter FYLKESRÅDMANNEN Opplæringskontor (OK) Fagenhet for videregående opplæring (FVO) Bedrifter utenfor OK 25 VIDEREGÅENDE SKOLER Kilde: Utviklet av revisor X 3.2 Problemstillinger Hovedproblemstilling for forvaltningsrevisjonen har vært: Har Strategi for kompetanseutvikling i videregående opplæring (kompetansestrategien) vært et godt grunnlag for kompetanseutvikling i STFK? - Kompetansestrategi for videregående opplæring - 15

16 To delproblemstillinger er konkretisert som utgangspunkt for undersøkelsen: 1. Er arbeidet med å nå målene og tiltakene i kompetansestrategien fulgt opp på alle områder i den videregående opplæringen? 2. Er det oppnådd resultat i forhold til ønskede målsettinger ved utgangen av strategiperioden? 3.3 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene er målestokken i en forvaltningsrevisjon, og skal hentes fra såkalte autoritative kilder. Dette er kilder som har fullmakt til å fastslå hvordan tilstanden på et område skal være. Typiske revisjonskriterier er lovverk og politiske vedtak. Revisors vurderinger og konklusjoner bygger på en sammenholdning av opplysningene fra undersøkelsen med revisjonskriteriene. I denne forvaltningsrevisjonen tar vi først og fremst utgangspunkt i STFKs lokale strategiplan, som er vedtatt av fylkestinget i sak 27/2005. Denne har sitt utgangspunkt i den nasjonale strategien for kompetanseutvikling, som er beskrevet i kapittel 2.5. Opplæringsloven har bestemmelser om kompetanseutvikling av personalet i grunnopplæringen i Revisor vil vektlegge den delen av bestemmelsen som går ut på at skoleeier skal ha et system for oppfølging av kompetanseutvikling. Kriteriene blir nærmere utdypet underveis i rapporten. 3.4 Metode Forvaltningsrevisjonen bygger på data fra intervju med ledelse og ansatte i Fagenhet for videregående opplæring (FVO), koordinatorer for 5 fagnettverk (av i alt 20 i 2008) og daglig ledere ved 3 opplæringskontor (av ca 25). Dessuten er det gjennomført et møte med en av lærerorganisasjonene tidlig i fasen. Informasjon som vedrører STFK er verifisert en god stund etter møtet fant sted. Dokumenter som har vært styrende for kompetanseutviklingen ligger også til grunn, det samme gjør tiltaksplaner og oversikter over tiltak. Innrapporterte tall til Utdanningsdirektoratet ( for årene ligger til grunn for vurdering av resultat. Rapportene har blitt stadig mer omfattende, og det er ikke alle kategorier det er rapportert for alle årene. Tallmaterialet er i hovedsak absolutte tall, noe som vanskeliggjør relative målinger og vurderinger. Som med annen statistikk knytter det seg også risiko for feilkilder i disse rapportene. STFKs medarbeiderundersøkelser i 2004, 2006 og 2008 er brukt for å få fram lærernes erfaringer med kompetanseutvikling i perioden. Medarbeiderundersøkelsene er under stadig utvikling, og endringer fra et år til et annet gjør det vanskelig med presise sammenligninger. Svaroppslutningen på medarbeiderundersøkelsene har ligget fra rundt 65 % i 2004 og 2006 og 70 % i Spørsmålene i medarbeiderundersøkelsene er ikke utviklet med tanke på å gi svar på problemstillingene i denne undersøkelsen. Det svekker validiteten noe, men revisor vil tilføye at de spørsmålene som er valgt ut er relevante for problemstillinger og kriterier. Begrunnelsen for å bruke data innsamlet til andre formål er at en egen undersøkelse nært i tid kunne ha svekket svaroppslutningen på begge undersøkelsene Kompetansestrategi for videregående opplæring -

17 4 Oppfølging av strategien Dette kapitlet tar utgangspunkt i den første problemstillingen. Fylkestinget vedtok i sak 27/2005 Strategisk plan for kompetanseutvikling i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Vedtatt plan i fylkestinget var en forutsetning for å få statlige midler til kompetansetiltak. Dette kapitlet handler om prosessen fram mot vedtak av strategien og de årlige tiltaksplanene. Kapitlet omhandler dessuten finansiering av kompetansestrategien 4.1 Revisjonskriterier Revisjonskriteriene i dette kapitlet tar utgangspunkt i bestemmelser om kompetanseutvikling i opplæringsloven, føringer i den nasjonale strategien for kompetanseutvikling og satsingene i STFKs lokale kompetansestrategi. Opplæringsloven inneholder bestemmelser om kompetanseutvikling i grunnopplæringen: Kompetanseutvikling Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. Strategiplanen som STFK vedtok i sak 27/05 bygger på den nasjonale strategiplanen, og inneholder de samme satsingsområdene som denne. Den nasjonale planen definerer hvilke prioriteringer kompetansesatsingen skulle ha og de ulike aktørenes ansvar og rolle. I tillegg har STFK vedtatt at hovedmålene for den lokale strategien skal være: - gjenspeile reformens hovedfokus - tydeliggjøre ledernes rolle og ansvar - være grunnlag for ledelsens og tillitsvalgte samarbeid om implementeringen av Kunnskapsløftet - knytte ulike utdanningsnivå sammen i en kompetanseutvikling - knytte skole, arbeidsliv og samfunn sammen i kompetanseutvikling - være grunnlag for å planlegge tiltak for kompetanseutvikling, der også enhetenes egen kompetanse brukes som ressurs - være grunnlag for å prioritere tiltak, arbeidsformer og organisasjonsmåter som utvikler skoler og lærebedrifter som lærende organisasjoner - synliggjøre videregående skoler og lærebedrifter som viktige aktører i regional kompetanseutvikling - være godt grunnlag for bestilling av faglig støtte til ulike typer kompetanseutviklingstiltak og lokalt utviklingsarbeid fra universiteter, høyskoler eller andre relevante fagmiljø I den lokale strategiplanen er fem satsingsområder valgt ut, slik det framkommer i de årlige tiltaksplanene: - faglige nettverk - kvalitet i fagopplæringen - vurdering - IKT og "Lærerløftet" - tildeling av midler til skolene Ansvaret for at virksomheten har riktig og nødvendig kompetanse ligger til skoleeier, og det er skoleeier sitt ansvar at det er et system som gir aktuelt personale mulighet for kompetanseutvikling. 4.2 Resultat av datainnsamling Til grunn for resultatene i dette kapittelet er dokumentasjon fra intervjukilder og innrapporterte tall til Utdanningsdirektoratet som viser hvordan arbeidet med å utvikle kompetansestrategi, og den årlige - Kompetansestrategi for videregående opplæring - 17

18 oppfølgingen av denne, har vært i STFK. I tillegg til hva som finnes av skriftlig informasjon rundt planer og vedtak bygger resultatene her på informasjon framkommet i intervju med ledelse og ansatte i FVO, koordinatorer for fagnettverk og daglig ledere ved opplæringskontor Organisering av og satsingsområder i STFKs kompetansestrategi I desember 2004 ble det nedsatt en arbeidsgruppe i STFK, som skulle utvikle en strategisk plan for kompetansesatsing for Gruppen utarbeidet også den første årlige tiltaksplanen som skulle gjelde for Arbeidsgruppen bestod da av to rektorer, en assisterende rektor, en inspektør, en representant fra samarbeidsforum for opplæringskontorene, en fra utdanningsforbundet, en fra yrkesopplæringsnemda og tre representanter fra opplæringsavdelingen. I følge informasjon framkommet i oppstartsmøtet deltok, om ikke så aktivt som de øvrige, også representanter fra fylkesmannen og høyskole- og universitetsmiljøet i utarbeidingen av planen. Foran planen som ble lagt fram i 2005 ble det foretatt to behovskartlegginger. Resultatene av disse skulle, sammen med føringene i den nasjonale planen, ligge til grunn for foreslåtte tiltak. I tillegg ble det foreslått kompetanseutviklingsprogram for ledelse, kontaktlærerordningen og yrkes- og utdanningsveiledning. Et forslag til plan ble sendt ut på høring til de videregående skolene, elevorganisasjonen, yrkesopplæringsnemnda, lærerorganisasjonene, LO Sør-Trøndelag, NHO Sør-Trøndelag, opplæringskontorene, NTNU og HiST. I hele strategiperioden har det vært en referansegruppe, bestående av de samme aktørene som deltok i arbeidsgruppen som utarbeidet planen. I tillegg har det vært etablert flere områdebaserte arbeidsgrupper. Det har vært arbeidsgrupper for program for lederutvikling i skole og fagopplæring, en for yrkesfaglærere, instruktører, faglige veiledere, samt en for IKT - lærerløftet. I den årlige rapporteringen til Utdanningsdirektoratet rapporteres informasjon som viser hvordan skoleeier vurderer medvirkningen til ulike aktører og miljø i oppfølgingen av strategien. I tabellen nedenfor vises hvordan involveringen har blitt vurdert i årene For 2005 ble det ikke rapportert inn noe om dette. Tabell 4.1 Grad av medvirkning/forankring av lokale aktører i planlegging og prioritering av kompetanseutviklingstiltak. På skalaen - i storgrad - ikke i det hele tatt Kilde: Skoleledere I stor grad I stor grad I stor grad Lærere I stor grad I stor grad I stor grad Faglige ledere (og instruktører 2005) I noen grad I noen grad I stor grad Instruktører I liten grad I stor grad Ansattes organisasjoner I noen grad I stor grad I stor grad Tabell 4.1 viser at skoleledere og lærere i stor grad har vært involverte i hele perioden, mens de øvrige var involverte i noen eller liten grad de første årene. Fra 2008 var alle involverte i stor grad. For 2007 og 2008 er det også rapportert tall for møtehyppighet i ulike samarbeidsfora rundt kompetanseutvikling. For 2007 ble det rapportert om 15 møter i samarbeidsforum på skolenivå, mens det ble rapportert om til sammen 8 møter med interkommunale samarbeidsfora/samarbeidsfora for skoleeiere. For 2008 ble det rapportert 4 møter i samarbeidsforum på skolenivå og ingen for interkommunale/skoleeiere. Som nevnt tidligere har fem hovedsatsingsområder blitt prioritert. Gjennom kompetansestrategien skulle disse fagnettverkene få en styrket og sentral rolle. Fagnettverkene skulle ha som hovedoppgave å arrangere minst to årlige fagdager, og ellers være sentral i forhold til kompetanseutvikling innenfor sitt område. Blant de som ble intervjuet var alle, med unntak av en, knyttet til en skole. Den siste var knyttet til FVO. De ansvarlige skolene har fått ,- kroner årlig for å drive hvert fagnettverk. Midlene kan brukes til frikjøp. Fagkoordinatorene har ofte hatt en lederfunksjon ved egen skole, som avdelingsleder eller teamleder innenfor utdanningsprogrammet ved 18 - Kompetansestrategi for videregående opplæring -

19 skolen. I nettverket har de vært koordinator, enten alene eller sammen med andre, f.eks representant fra bransje/opplæringskontor og representant fra fagenhet for videregående opplæring. Enkelte var relativt nye som koordinatorer på intervjutidspunktet. Inntrykket som kommer fram i intervjuene er at det har vært arbeidskrevende å organisere arbeidet i nettverkene. En stund var forventningene til nettverkene som drivkraft i kompetanseutviklingen så store at alt for mange oppgaver ble løftet over på dem. I hovedsak har fagnettverkets oppgaver vært knyttet til fagdager. Koordinatorene for fagnettverkene er personer som har vært sentrale i fagutviklingen innenfor sitt fagområde før kunnskapsløftet og kompetansestrategien. De gir uttrykk for at de ved sin skole har kommet langt innenfor noen av de satsingsområdene som strategiplanen har lagt opp til. Ingen av koordinatorene som ble intervjuet ga uttrykk for at de hadde deltatt i den fasen hvor kompetansestrategien ble utarbeidet. På spørsmål om de fagområdene som nettverkene har ansvar for likevel ble dekket i planen ble det stort sett bekreftet i tilbakemeldingene. For noen områder, som realfag, har det vært mye oppmerksomhet, både nasjonalt og lokalt i Sør-Trøndelag. Dette bekreftes av de som ble intervjuet fra det fagnettverket. Fra enkelte andre fagnettverk gis det uttrykk for at området ikke ble godt nok dekket i strategiplanen. Et område som nevnes som mangelfullt dekket er spesialpedagogikk. Med unntak av at PP-tjenesten ble nevnt i et punkt som målgruppe for satsingen, var det få konkrete kompetansetiltak innenfor dette området, i følge kilder som har arbeidet med dette området. Et annet hovedsatsingsområde har vært kompetanseutviklingstiltak innen fagopplæringen. Tiltakene her har vært rettet mot daglig ledere av opplæringskontor, faglige ledere, instruktører, prøvenemnder og tilsynsvalgte fra lærebedriftene, ledere fra videregående skole, og rådgivere ved fagenhet for videregående opplæring har vært kontaktpersoner for disse nettverkene. Da arbeidet med planen ble satt i gang ble det etablert en egen arbeidsgruppe for yrkesfaglærere, instruktører, faglige ledere og opplæringskontor. Representanter for yrkesopplæringsnemnda, yrkesfaglærerne, representanter for opplæringskontor og representanter fra fagenhet for videregående opplæring har deltatt i gruppen. Gruppen har vært aktiv siden starten av kunnskapsløftet, blir det bekreftet i intervju. Det er denne gruppen som har sørget for å foreslå tiltak innenfor fagopplæringen. Områder som har vært nevnt som prioriterte innen kompetanseutvikling i fagopplæringen er: - kvalitet i opplæringen i bedrift og skole - yrkesfaglærere i nye brede utdanningsprogram, utvikling av breddekompetanse - hospitering av yrkesfaglærere i bedrift, i forbindelse med utplassering av elever - veiledning, gjennomgående dokumentasjon og vurdering - bedre samarbeid skole og næringsliv - læreplantolkninger - utdanning innen helsearbeiderfag Kompetansesatsingen har vært rettet mot forskjellige målgrupper. Fylkeskommunen har ansvar for at personalet innen opplæring i bedrift også har tilfredsstillende kompetanse til å utføre oppgavene sine, i tillegg til skolepersonalet. Instruktører og faglige ledere i fagopplæringen har vært en av de prioriterte målgruppene i planene for kompetansesatsing. Tema som også har vært sentrale her er læreplanforståelse og vurdering, og spesielt for de som har ansvar for opplæring av lærlinger. Helhetlig løp fra skole til bedrift, kvalitetsstandarden for opplæring i bedrift, samt veiledningsmetodikk har også vært viktige tema. En annen aktør når det gjelder opplæring i bedrift er prøvenemndene. For disse har kompetanse i vurdering og vurderingskriterier vært særlig viktig. Revisor har henvendt seg til personer ved opplæringskontorene for å få utfyllende informasjon om kompetanseutvikling rettet mot lærebedriftene. To av de tre som ble intervjuet har hatt funksjoner inn mot YON og Samarbeidsforum for opplæringskontorene i Sør-Trøndelag (SOST) og arbeidsgruppe/referansegruppe, og har gjennom det hatt innflytelse på utvikling av kompetansestrategi og oppfølging av strategiarbeidet. Ingen av de tre gir uttrykk for at opplæringskontor eller bedrifter har vært involverte i utviklingsarbeidet utover det. I følge tilbakemelding fra fylkesrådmannen har det imidlertid vært gjennomført diverse kurs av opplæringskontor alene, eller sammen med fylkskommunen. Dette har vært kurs som har vært foreslått av arbeidsgruppen innen fagopplæringen. - Kompetansestrategi for videregående opplæring - 19

20 De tre som ble intervjuet ga uttrykk for at fagopplæringen har vært for lite dekket i strategiplanen, og at det har vært for lite innspill fra fagopplæringsmiljøet. Det har bedret seg underveis, og fra å ha et overveiende skolefokus er planen bedre tilpasset fagopplæringen. Et tredje hovedsatsingsområde har vært til vurdering. En del av tenkningen rundt elev - lærlingvurdering er ny og nedfelt i egen forskrift. Tiltak som har vært prioritert i STFK er vurderingskonferanser og tiltak gjennom fagnettverkene. I fagnettverkene arbeides det med å utvikle felles kriterier for vurdering. Et fjerde satsingsområde er IKT, og det som blir kalt "lærerløftet". Fylkestinget vedtok i 2006 en satsing på IKT for lærere. Alle lærere skal ha sin egen bærbare pc fra starten av skoleåret 2007/2008. Det er oppnevnt tre IKT arbeidsgrupper for å etablere et utviklingsprogram med en særskilt tiltaksplan. En av disse arbeidsgruppene har sett spesielt på kompetanseutvikling innen IKT. Det er satset på en startpakke til alle lærere som ikke er fortrolig med bærbar PC, hver skole har fått kroner til kursing og det er plukket ut fire spydspisser innen pedagogikk og IKT som er frikjøpt i 20% for å iverksette kurs og spre de gode eksempler. Et område som har vært sentralt i satsingen er kompetanseutvikling i 2. fremmedspråk og naturfag. Her har Fylkesmannen bevilget særskilte midler i årene Gjennom behovskartleggingene har det vist seg et stort sprik i opplæringsbehovet. Intensjonen fra STFKs side har vært å skreddersy opplegg som er tilpasset et bredt spekter av behov, som ikke er dekt av fagnettverkene. Både i den nasjonale og den lokale (STFK) kompetansestrategien er kompetanseutvikling av skoleledere satt som et av de tre prioriterte områdene. I følge informasjon framkommet i intervju startet kompetansesatsingen i STFK først med skoleledere i videregående skole, ansatte i fagenhet for videregående opplæring (fylkesadministrasjonen) og opplæringskontorene. Et opplegg fra Høgskolen i Nord-Trøndelag ble valgt for satsingen, og temaet var "lærende organisasjoner". Det var mulig å fullføre opplæringen med å ta eksamen og få studiepoeng Finansiering av kompetansesatsingen i STFK I den nasjonale satsningen på kompetanseutvikling i grunnopplæringen 9 ligger det også statlige økonomiske midler. Størrelsen på midlene fastsettes årlig i statsbudsjettet. Forutsetning for utbetaling av tilskudd er at skoleeiere følger opp sitt ansvar for kompetanseutvikling gjennom planer vedtatt av kommunestyre eller fylkesting. I tillegg til en fireårig kompetansestrategi skal det årlig vedtas en tiltaksplan basert på lokale kartlegginger. Det er også en forutsetning at skoleeier står for en egenfinansiering gjennom egne budsjett. Det kreves videre rapportering til fylkesmannen om gjennomførte kompetanseutviklingstiltak og bruken av det statlige tilskuddet. I tabell 4.2 nedenfor framgår fordeling av midler til kompetanseutvikling i grunnopplæringen i STFK. Tallene er basert på innrapporterte tall til staten via rapporteringsportal Kompetanse for utvikling Kompetansestrategi for videregående opplæring -