REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS. Kompetansestrategien for grunnskolen Oppfølging og resultat. Malvik kommune

Transkript

1 Kompetansestrategien for grunnskolen Oppfølging og resultat Malvik kommune April 2009

2

3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Malvik kommunes kontrollutvalg i perioden desember april Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt- Norge IKS vil takke alle som har bidratt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, 24/ Torbjørn Berglann /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Arve Gausen /s/ Prosjektmedarbeider - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune - 3

4 Sammendrag Kontrollutvalget i Malvik kommune har bestilt en forvaltningsrevisjon av kunnskapsløftet. I bestillingen vises det til sekretariatets framstilling, der det heter: Reform 2006 (Kunnskapsløftet) innen skolen setter nye krav til pedagogisk opplegg, med betydelige krav både til kompetanse og skolebygg. Det kan være aktuelt å se nærmere på hva kommunen har gjort og vil gjøre for å tilpasse kompetansen blant pedagogisk personale til de nye kravene, og om skolebyggene er tilpasset det nye pedagogiske opplegget. Rapportens fokus er kommunens arbeid med kompetanseløftet, det vil si satsingen på kompetanseutvikling, som fulgte innføringen av kunnskapsløftet. Hensikten med kompetanseløftet er å styrke undervisningen på sentrale områder (se kapittel 2). I rapporten beskriver vi kommunens skoleanlegg, men vi gjør ingen vurderinger av dem. Prosjektets er i hovedsak rettet mot delen av kunnskapsløftet som omhandler kompetanseutvikling til personalet, kompetanseløftet. Hovedproblemstillingen i undersøkelsen er: Har kompetansestrategien vært et godt grunnlag for kompetanseutvikling i Malvik kommune? Hovedproblemstillingen belyses gjennom to delproblemstillinger: 1. Er arbeidet med å nå målene og tiltakene i kompetansestrategien fulgt opp på alle områder i opplæringen? 2. Har kommunen nådd målsettingene ved utgangen av strategiperioden? Rapporten bygger på tre hovedkilder for informasjon: intervju, dokumentgjennomgang og statistikk fra Utdanningsdirektoratet. Vi gjennomførte et oppstartsmøte med kommunalsjefen med ansvar for skolene tidlig i prosjektfasen. Opplysningene fra møtet er verifisert av kommunalsjefen. Videre har vi intervjuet rektorene på alle de 7 skolene i kommunen. I tillegg har vi intervjuet hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet. Alle som er intervjuet har fått lese gjennom og eventuelt korrigere referatene fra intervjuene. Rapporten bygger på de korrigerte intervjuene. Vi har også hatt en samtale med leder for Malvik eiendom KF om skolebyggene. Alle lærere og assistenter i skolene har fått tilsendt en elektronisk spørreundersøkelse. Vi har vært i dialog med kommunalsjefen og skolefaglig rådgiver i rådmannens stab om utformingen og gjennomføringen av spørreundersøkelsen. Spørreundersøkelsen har hatt en oppslutning på 68 prosent. Rapporten viser at Malvik kommune har hatt over 4 mill kroner til rådighet i gjennomføringen av kompetanseløftet i strategiperioden. Den største andelen av midlene er disponert av skolene, ikke kommuneadministrasjonen, i følge rapporteringen til staten. Dette er viktig for at skolene skal kunne tilpasse kompetanseutviklingen til lokale behov. Kommunen har lagt til rette for medvirkning fra de ansatte i arbeidet med tiltak for kompetanseutvikling. Rapporteringen til staten indikerer likevel begrenset medvirkning i den forstand at de ansattes organisasjoner har vært lite involvert i arbeidet med kompetansestrategien. Dette synes ikke å være problematisk for Utdanningsforbundets representant. På generelt grunnlag vil revisor påpeke at det er viktig å forankre større tiltak i personalgruppene, og at de ansattes organisasjoner er viktige samarbeidspartnere i så måte. Alle skolene har, eller er i ferd med å etablere systemer for kompetansekartlegging og kompetanseutvikling. I tilegg til plan- og rapporteringssystemet som er etablert i forbindelse med kompetanseløftet, har kommunen et kvalitetssystem, som ivaretar systematisk kartlegging av resultater fra ulike undersøkelser i skolene. Systemet fanger også opp kompetansekartleggingen på de enkelte skolene. Kvalitetsvurderingssystemet gir opplysninger om status for skolene på en rekke 4 - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune -

5 områder, og på et overordnet nivå. Opplæringslovas krav om å etablere system for kompetanseutvikling er derfor oppfylt. Kommunen har en målsetting om å styrke skolene som lærende organisasjoner. For å oppnå dette målet må man ha et visst omfang i kompetanseutviklingen. Kommunens rapportering tyder på bred deltakelse på skolenivå innenfor alle satsingsområdene. Kommunen ser ut til å ha satset tungt på kompetanseutvikling av skolelederne innen både etter- og videreutdanning. Informasjonen vi har fått gjennom intervju, spørreundersøkelse og dokumentgjennomgang tyder på at det har vært et relativt stort omfang av uformell læring. Det totale bildet viser at kommunen har drevet en omfattende kompetanseutvikling i perioden, i tråd med nasjonale og lokale føringer. Den uformelle læringen på satsingsområdene foregår for det meste på den enkelte skole. Noe av årsaken ser ut til å være at man har jobbet mye internt på den enkelte skole med tema i Malvikprosjektet. Ved prosjektets slutt er skolene i større grad enn tidligere klare til å samarbeide med andre skoler i kommunen. Etter revisors vurdering bør Malvik kommune bygge videre på arbeidet som er gjort, og legge til rette for fastere strukturer for nettverksarbeidet og samarbeid mellom skolene. De ansatte gir uttrykk for at vikarsituasjonen ikke bidrar til å fremme deltakelsen i kompetanseutvikling. På generelt grunnlag vil revisor påpeke at vikarsituasjonen ikke bør føles som et hinder for faglige oppdatering for den enkelte. Det er skoleeiers og skoleledelsens ansvar å sørge for tilstrekkelige ressurser når lærerne er fraværende i forbindelse med kompetanseutvikling. Lærernes vurdering av egen kompetanse kan ses som en indikator på om man har nådd det overordnede målet med kompetansestrategien; å skape lærende organisasjoner. Det kan også anses som en indikator for kompetansestrategiens treffsikkerhet overfor behovene: En stor andel av lærerne føler seg faglig oppdaterte og sier at de har god kompetanse. Det kan tyde på at mye har vært gjort riktig i Malvik kommune i strategiperioden. I tillegg sier svært mange at arbeidet krever at de regelmessig oppdaterer seg. Når man ser dette i sammenheng med at mye av kompetansehevingen skjer gjennom uformell læring på egen skole, og at en stor andel av lærerne oppgir at de ofte lærer av kolleger, anser revisor dette som indikasjoner på at man har en kultur for læring. Samtidig peker den store andelen av de ansatte som mener at skolen ikke har lagt til rette for kompetanseutvikling i retning av at noe må gjøres annerledes. Dersom resultatene fra spørreundersøkelsen skal legges til grunn bør vikarsituasjonen bedres. I spørreundersøkelsen oppgir en stor andel av de ansatte at ledelsens holdning bidrar positivt til deres deltakelse i kompetanseutvikling generelt. Som det framgår av den nasjonale kompetansestrategien er det viktig å forankre kompetanseutvikling i ledelsen. Det kan se ut som Malvik kommune langt på vei har lyktes på dette området. I følge opplysningene vi har fått gjennom denne forvaltningsrevisjonen driver skolene vurdering av egen praksis i mange sammenhenger; i arbeidet med virksomhetsplanene, i medarbeidersamtalene, i fellestiden på skolene, gjennom den eksterne evalueringen, og ikke minst gjennom de nasjonale prøvene. Dette er i tråd med egne og statlige målsettinger. Flere av rektorene savner likevel kompetanse i å analysere de nasjonale prøvene. Revisor anser derfor at kommunen bør sørge for at skolene har tilstrekkelig analysekompetanse. På bakgrunn av vurderingene konkluderer revisor med at kompetansestrategien har vært et godt grunnlag for kompetanseutvikling i kommunen. Målet om en lærende organisasjon langt på vei nådd. Det skyldes ikke nødvendigvis kompetansestrategien. Opplysningene som har kommet fram tyder på at man har hatt en kultur for læring også tidligere, blant annet gjennom fora for faglige diskusjoner og utvikling, og kollegalæring. Dette er elementer i en kontinuerlig læreprosess, som i varierende grad var til stede på skolene også før kompetanseløftet. Slik revisor vurderer det har kompetansestrategien støttet opp om positive tendenser på skolene, og bidratt til at skolene framstår som lærende organisasjoner på flere av satsingsområdene. - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune - 5

6 SAMMENDRAG INNLEDNING SKOLEREFORMEN KUNNSKAPSLØFTET OG TILGRENSENDE SATSINGER Hva er kunnskapsløftet? PIRLS, PISA og nasjonale prøver Kvalitetssystem Skolebygg Nasjonal strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen Etter kunnskapsløftet AVGRENSING, REVISJONSKRITERIER OG METODE Avgrensing Problemstillinger Revisjonskriterier Metode for datainnsamling SKOLEBYGGENE I MALVIK KOMMUNE OPPFØLGING AV KOMPETANSESTRATEGIEN Nærmere beskrivelse av revisjonskriteriene Oppfølging Revisors vurdering RESULTAT AV KOMPETANSESTRATEGIEN Revisjonskriteriene Skolene som lærende organisasjoner Revisors vurdering HØRING KONKLUSJON KILDER VEDLEGG 1 KOMMUNENS HØRINGSSVAR Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune -

7 LISTE OVER TABELLER Tabell 1 Oversikt over respondenter i spørreundersøkelsen Tabell 2 Estimerte kostnader til oppgradering av bygningsmassen Tabell 3 Oversikt over statlige tilskudd og egne midler i perioden Tabell 4 Fordeling av midlene til kompetanseutvikling Tabell 5 I hvilken grad har ulike aktører vært med på å vurdere hvilke kompetanseutviklingstiltak som bør prioriteres i egen virksomhet? Tabell 6 Hvordan fordeles midlene på ulike former for kompetanseutvikling? Tabell 7 Oversikt over påbegynt og fullført videreutdanning perioden Tabell 8 Antall skoler involvert i kompetanseutviklingstiltak Tabell 9 Antall lærere som har deltatt i etter- og videreutdanning Tabell 10 Hvor mange skoleledere har gjennomført etter- og videreutdanning? Tabell 11 Deltakelse i kompetanseutvikling etter type stilling Tabell 12 Former for kompetanseutvikling del I Tabell 13 Former for kompetanseutvikling - del II LISTE OVER FIGURER Figur 1 Byggteknisk tilstand for skolene Figur 2 Deltakelse i uformell læring og etterutdanning Figur 3 Personalets vurdering av egne ferdigheter og kompetanse Figur 4 Kunnskapsdeling Figur 5 Hvordan har følgende forhold har påvirket din deltakelse i videreutdanning? Figur 6 Hvordan har følgende forhold påvirket din deltakelse i kompetanseutviklingstiltak? Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune - 7

8 1 Innledning Kontrollutvalget i Malvik kommune har bestilt en forvaltningsrevisjon av kunnskapsløftet 1. I bestillingen vises det til sekretariatets framstilling, der det heter: Reform 2006 (Kunnskapsløftet) innen skolen setter nye krav til pedagogisk opplegg, med betydelige krav både til kompetanse og skolebygg. Det kan være aktuelt å se nærmere på hva kommunen har gjort og vil gjøre for å tilpasse kompetansen blant pedagogisk personale til de nye kravene, og om skolebyggene er tilpasset det nye pedagogiske opplegget. Rapportens fokus er kommunens arbeid med kompetanseløftet, det vil si satsingen på kompetanseutvikling, som fulgte innføringen av kunnskapsløftet. Hensikten med kompetanseløftet er å styrke undervisningen på sentrale område (se kapittel 2). I rapporten beskriver vi kommunens skoleanlegg, men vi gjør ingen vurderinger av dem. Vi gjør nærmere rede for innretningen av undersøkelsen i kapittel 3. 2 Skolereformen kunnskapsløftet og tilgrensende satsinger I resten av dette kapitlet presenteres reformen Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet ble innført gradvis fra og med skoleåret , og er fra helt innfaset i alle trinn i grunnopplæringen. Selve kunnskapsløftet gjelder endringer i læreplaner i grunnopplæringen, med tilhørende pedagogiske og strukturelle endringer. Det gjøres nærmere rede for dette i det følgende. 2.1 Hva er kunnskapsløftet? I rundskrivet Dette er kunnskapsløftet 2 beskrives hovedinnholdet i kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet bygger på stortingsmeldingen Kultur for læring 3 og utredningene Første klasses fra første klasse 4 og I første rekke 5, som inneholdt omfattende forslag til tiltak i grunnopplæringen. Stortingsmeldingen fikk tilslutning i Stortinget i juni Målet med kunnskapsløftet er:... at det beste i grunnopplæringen i Norge ivaretas og utvikles videre slik at elever og lærlinger settes bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Visjonen er å skape en bedre kultur for læring for et felles kunnskapsløft. Målene det skal arbeides mot, skal bli tydeligere. Elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter skal styrkes. Samtidig ligger skolens sentrale rolle som formidler av verdier, allmenndannelse og kultur fast. Skolen møter et stadig større mangfold av elever og foresatte. Alle elever og lærlinger har krav på tilpasset og differensiert opplæring ut fra deres egne forutsetninger og behov. En skole basert på likeverd forutsetter at alle elever og lærlinger får de samme muligheter til å utvikle seg. Det følger en rekke tiltak med reformen, og som nevnt tidligere er de grunnleggende endringene nedfelt i nye læreplaner Nye læreplaner Det er utarbeidet nye gjennomgående læreplaner for alle fag, hvor fem grunnleggende ferdigheter er integrert i samtlige fag (se nedenfor). Som tidligere består læreplanene av en generell del og en fagspesifikk del. Den generelle delen er uendret etter kunnskapsløftet, mens de fagspesifikke delene er betydelig endret, og legger opp til målbare kompetansemål (Rundskriv F ). De fem grunnleggende ferdighetene som er integrert i alle læreplaner og kompetansemål, er: 1 Sak KU 31/ Utdannings- og forskningsdepartementet "Dette er Kunnskapsløftet" Rundskriv F Stortingsmelding nr 30 ( ) Kultur for læring 4 NOU 2002: 10 Første klasses fra første klasse 5 NOU 2003: I første rekke 8 - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune -

9 - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne lese - å kunne regne - å kunne uttrykke seg skriftlig - å kunne bruke digitale verktøy Et prinsipp som er ytterligere tydeliggjort gjennom kunnskapsløftet og de nye læreplanene, er prinsippet om tilpasset opplæring, som understrekes som et profesjonelt ansvar. De nye læreplanene er mindre detaljerte; de mest sentrale sidene ved innholdet skal prioriteres og gis større oppmerksomhet. Det er lagt opp til lokal handlefrihet. Læreplanene inneholder kompetansemål for elevene, det vil si hva de skal mestre etter opplæringen på ulike skoletrinn. Kompetansemålene skal danne grunnlag for dialog mellom alle aktørene som er involvert i opplæringen. Videre er det lagt til rette for at mål for grunnleggende ferdigheter er integrert i alle læreplaner for alle fag. Elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter i forhold til disse målene skal prioriteres og gis større oppmerksomhet i opplæringen. Det er også lagt opp til synliggjøring av progresjon og sammenheng mellom grunnskole og videregående opplæring i de nye læreplanene. Tidligere inneholdt læreplanen en «bro», som var en sammenbinding mellom læreplanens generelle del og de fagspesifikke læreplanene. Denne er erstattet med Læringsplakaten, som inneholder 11 forpliktelser gjennom hele grunnopplæringen. Ifølge Læringsplakaten skal skolen og lærebedriften: 1. Gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. 2. Stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. 3. Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. 4. Stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. 5. Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. 6. Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. 7. Stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse. 8. Bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge. 9. Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring. 10. Legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen. 11. Legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte. I tillegg til å forplikte aktørene i skolesektoren skal disse 11 punktene danne målbare kriterier for kontinuerlig vurdering og utvikling av skoler og lærebedrifter som lærende organisasjoner. - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune - 9

10 2.1.2 Helhetlig grunnopplæring Rammen for timetallet er et samlet minstetimetall, som hver enkelt elev har rett til å få, og som skoleeier har plikt til å gi 6. Timetallet skal for alle fag fastsettes for hovedtrinn (1-7 og 8-10) i grunnskolen og for hvert årstrinn i videregående opplæring. I kunnskapsløftet ses den 13-årige grunnopplæringen mer helhetlig. Den består fortsatt av et barnetrinn (1.-7. trinn), et ungdomstrinn ( trinn) og videregående opplæring ( trinn). På ungdomstrinnet er det innført et nytt fag kalt "utdanningsvalg i ungdomstrinnet" (tilsvarende tilbys også i videregående opplæring). Faget består av elementer fra læreplaner i utdanningsprogram på videregående nivå, som er tilpasset ungdomstrinnet. Hensikten med faget er at det skal bidra til å skape helhet og sammenheng mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring. Det er også innført obligatorisk 2. fremmedspråk på ungdomstrinnet. Læreplanen vektlegger praktiske ferdigheter i språk framfor teoretisk kunnskap. Det er også gjort endringer i den videregående opplæringen. Disse gjøres det ikke rede for her. 2.2 PIRLS, PISA og nasjonale prøver Undervisningssektoren har gjennomgått betydelige reformer de seinere årene: Reform 94 ga all ungdom mellom år lovfestet rett til 3-årig videregående opplæring som fører fram til studieeller yrkeskompetanse. Det skjedde i den sammenheng en betydelig omstrukturering av studietilbudet ved at antall grunnkurs ble redusert fra over 100 til 13. Med Reform 97 ble antall trinn i grunnskolen utvidet fra 9 til 10 trinn ved at det ble innført skolestart det året barnet fyller 6 år. I debattene om den norske skolen har det blitt reist spørsmål ved om alle reformene har bidratt til å svekke kvaliteten i norsk skole. Det er et spørsmål som ikke skal besvares her. Imidlertid gjengis resultatene fra noen av de internasjonale undersøkelsene som gjennomføres i norske skoler, og fra de nasjonale prøvene. De mest omtalte undersøkelsene de senere årene har vært PIRLS- og PISA-undersøkelsene. Undersøkelsene foretas i grunnskolen, men resultatene har også betydning for innholdet i den videregående opplæringen PIRLS 7 PIRLS står for Progress in International Reading Literacy Study, og er undersøkelse som gjennomføres av IEA; International Association for the Evaluation of Educational Achievement, i samarbeid med nasjonale forskningsmiljøer. PIRLS måler elevers leseinnsats og leseferdigheter, og gjennomføres på fjerde trinn hvert femte år. Norge deltok i 2001 og Resultatet fra PIRLS-undersøkelsen i 2001 viste at Norges resultat lå omtrent på gjennomsnittet av de 31 landene som deltok. Sammenligner med OECD-landene som var med, omtrent halvparten av de deltakende landene i PIRLSundersøkelsen, lå Norge sist. Det var imidlertid knyttet faglige og metodiske svakheter til undersøkelsen, blant annet ulik alder for skolestart og forskjeller i læreplaner. I 2006 ble derfor et utvalg elever på femte trinn inkludert for Norges del, for å bedre sammenligningsgrunnlaget. Også i 2006 kom Norge ut omtrent på gjennomsnittet totalt, og sist blant OECD-landene PISA PISA står for Programme for International Student Assessment (PISA), og er en internasjonal undersøkelse av skolesystemene i ulike land, i regi av OECD (Organisation for Economic and Cooperation and Development). I PISA-undersøkelsen måles 15 åringenes kompetanse innen lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år, og de tre fagområdene dekkes hvert år, men det er et fokusfag hver gang. I 2006 var naturfag fokusfag. PISA-undersøkelsen tar ikke utgangspunkt i landenes læreplaner, men det er lagt mer vekt på hvilken kompetanse man antar blir viktig for unge mennesker fremover, i arbeidslivet og samfunnet mer generelt. I tillegg til de faglige ferdighetene skal elevene svare på spørsmål som angår skolemiljøet og hjemmemiljøet. Dessuten besvarer rektorene spørsmål som vedrører skolen. PISA-undersøkelsene som ble gjennomført i 2000, 2003 og 2006 viste en negativ utvikling for alle tre fagene for Norges del, med unntak for naturfag, 6 Rundskriv F Gjennomgangen av PIRLS, PISA og nasjonale prøver bygger på en framstilling av Utdanningsdirektoratet 10 - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune -

11 som hadde en svak positiv utvikling fra 2003 til I 2006 skåret Norge, som det eneste av de nordiske landene, lavere enn gjennomsnittet for OECD-landene i alle de tre fagene. Også for PISA tas det forbehold om feilmarginer Nasjonale prøver Hvert år gjennomføres det nasjonale prøver i de grunnleggende ferdighetene lesing, regning og lesing på engelsk for alle elever i femte og åttende trinn. Kompetansemål i læreplanene på fjerde og syvende trinn er utgangspunkt for undersøkelsene, og prøvene gjennomføres hver høst blant samtlige elever på femte og åttende trinn. Resultatene fra prøvene har vist at det er klare forskjeller mellom kommuner og skoler. Faktorer som kjønn, foreldrenes bakgrunn og etnisk bakgrunn er sentrale forklaringer på forskjellene. I tillegg er det trolig en sammenheng mellom resultatene og skolenes arbeidsmåter og strategier. 2.3 Kvalitetssystem Opplæringslova stiller nå krav til skoleeier om å etablere system for å sikre at det skjer en tilfredsstillende opplæring. Opplæringslova inneholder bestemmelser om at skoleeier skal ha et system for vurdering, for oppfølging av elevenes læringsmiljø, for fagopplæringen og for kompetanseutvikling (opplæringslova 10-8). 2.4 Skolebygg Kunnskapsløftet assosieres av mange med pedagogiske føringer for utforming av skolebygg. Tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering av, og intensitet i opplæringen. Tilpasset opplæring skal i all hovedsak skje innenfor rammen av fellesskapet, i klasser eller grupper, og på en måte som er håndterlig for lærerne og skolen. I opplæringslova heter det: Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Organiseringa skal vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, mellom anna kontakten med heimen (opplæringslova 8-2). Bestemmelsen om gruppestørrelse kom inn i loven i Tidligere inneholdt loven bestemmelser om at hver elev skulle tilhøre en klasse. Da skulle hver klasse ha en klassestyrer, med særlig ansvar for de praktiske, administrative og sosialpedagogiske sidene rundt eleven og elevens hjem, tilsvarende dagens ordning med kontaktlærer. Daværende utgave av loven inneholdt også klare begrensninger på elevtall i hver klasse. Med dagens bestemmelser om grupper er størrelsen begrenset til det som er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Kommunene er ikke lovmessig forpliktet til å gjøre bygningsmessige endringer på grunn av bestemmelsene om organisering i grupper. Av pedagogiske hensyn kan det imidlertid være fornuftig å legge til rette for ulike typer læringsarenaer, for å få større variasjon i undervisnings- og læringsmetoder. De siste årene har det blitt mer vanlig med skolebygg der det er bedre lagt til rette for andre organiseringsformer enn tradisjonelle skoleklasser, baseskoler. De eneste kravene til undervisningsarealene som stilles i opplæringslova er de som omhandler HMS: I 2002 kom det inn bestemmelser om elevenes læringsmiljø, som følge av bekymring for inneklimaet i mange skoler. Ikke minst var det en økende oppmerksomhet rundt mobbing, og behovene for bestemmelser om fysisk og psykososialt "arbeidsmiljø" for elever og lærlinger. Opplæringslovas kapittel 9a om elevenes skolemiljø omhandler slike forhold: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring (opplæringslova 9a-1). - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune - 11

12 Denne bestemmelsen har medført omfattende bygningsmessige oppjusteringer for mange skolebygg. Kapittel 4 gir en beskrivelse av den tekniske tilstanden for skolebyggene i Malvik kommune. 2.5 Nasjonal strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen Både Kultur for læring 8 og Kvalitetsmeldinga 9 har vektlagt kompetansen i skoleverket som en avgjørende faktor for å oppnå bedre tilpasset opplæring og for at ferdighetene styrkes i den brede elevmassen. For å oppnå målsettingene i kunnskapsløftet, utarbeidet partene i skoleverket (KS og arbeidstakerorganisasjonene) og departementet en strategi for kompetanseutvikling, Kompetanse for utvikling - strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen (kompetanseløftet). Da Stortinget sluttet seg til intensjonene i Kultur for læring, ble det vedtatt en rekke tiltak for å forbedre og styrke grunnopplæringen. Blant annet skulle det investeres i et betydelig kompetanseløft for å realisere målene i meldingen. Videre sluttet Stortinget seg til at det skulle legges til rette for at en stor del av den nødvendige kompetanseutviklingen skulle gjennomføres før de strukturelle og innholdsmessige endringene i opplæringen ble iverksatt Formål Formålet med Kompetanse for utvikling er at: Personalet i grunnopplæringen skal ha kompetanse som sikrer elevene og lærlingene tilpasset opplæring med muligheter til å utvikle evner og talenter i samsvar med generell del, læringsplakaten (skoleplakaten) og læreplanene for fag. Gjennom et kompetanseløft skal skoleledere, lærere og instruktører i lærebedrifter rustes og stimuleres til å møte utfordringene knyttet til de endringene i innhold og struktur som reformen innebærer. Strategien gjelder for statsbudsjettperioden I strategiplanen understrekes det at kompetanseutviklingen må starte i 2005, og ha både et årlig og et fireårig perspektiv Kompetanseutvikling I strategidokumentet defineres fire sentrale begreper knyttet til kompetanseutvikling; kompetanse, videreutdanning, etterutdanning og uformell læring. Kompetanse defineres som evnen til å møte komplekse krav, situasjoner og utfordringer. En form for utvikling av kompetansen er videreutdanning. Dette defineres som utdanning/opplæring som gir formell kompetanse i form av studiepoeng. Etterutdanning omfatter kurs, seminarer, deltakelse i lokalt utviklingsarbeid og faglig veiledning knyttet til ens egen praksis, som har opplæring som viktigste formål, men der det ikke oppnås studiepoeng. Uformell læring er læring gjennom egen praksis og faglige diskusjoner, og evaluering av eget arbeid sammen med kolleger eller med andre samarbeidspartnere. Deltakelse i utviklingsarbeid, prosjekt, hospitering og kollegabasert veiledning er andre eksempler på uformell læring Målgruppe og innhold Tiltak for kompetanseutvikling, iverksatt med utgangspunkt i strategien, retter seg i første rekke mot: ledelse på skolenivå lærere i grunnskoler og videregående skoler faglige ledere og instruktører for opplæring i lærebedrifter I strategien understrekes nødvendigheten av en utviklingsorientert og kompetent ledelse ved den enkelte skole. Kompetanseutvikling av skoleledelse er derfor en av de prioriterte satsingene i strategiplanen, og ble igangsatt det første året av strategien. Videre anses kompetansetiltak som fremmer skolenes evne til å organisere opplæring og tilrettelegge innhold og arbeidsmåter som 8 Stormelding 30 ( ) Kultur for læring 9 Stortingsmelding 31 ( ) Kvalitet i skolen 12 - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune -

13 viktige. Det er også pekt på behov for å utvikle kvaliteten på spesialundervisningen, samtidig som behovet for spesialundervisning bør forebygges og reduseres ved å gi en bedre tilpasset opplæring. For å lykkes med dette er evne og vilje til å evaluere egen praksis fremhevet. Det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering skal medvirke til kvalitetsutvikling gjennom å legge tilrette for informerte avgjørelser på alle nivå i skolesystemet. Dette skal også gjenspeiles gjennom kompetanseutviklingstiltak. Med innføring av nye læreplaner er siktemålet å vektlegge helhetlige og gjennomgående læreplaner for hele grunnopplæringen. Videre skal det legges til rette for lokale tilpasninger, som betyr forenkling av læreplanene, men ansvaret til den lokale skoleledelsen og personalet har økt med tanke på ansvaret for å vurdere og bestemme innholdet i læreplanene. Også dette ville medføre behov for kompetanseutviklingstiltak. Innføring av 2. fremmedspråk er et annet område som vil kreve faglig og fagdidaktisk kompetanseutvikling for de lærerne som underviser i faget. Kompetansestrategien nevner tre forutsetninger som må være til stede for at elever og lærlinger skal få en god opplæring. Den ene forutsetningen er at det i større grad må være rom for lokal tilpasning for å møte mangfoldet av behov og utfordringer i samfunnet. Det andre er at hvert nivå i opplæringssystemet må ha kunnskap om sterke og svake sider ved egen virksomhet og om hvilke tiltak som må iverksettes for å få til forbedring. Den tredje forutsetningen er at hver skole og lærebedrift selv må utvikle en kultur for kontinuerlig læring. Fysisk aktivitet er et prioritert område i kunnskapsløftet og i strategien for kompetanseutvikling. Det gjelder særlig tilrettelegging for slik aktivitet de dagene elevene ikke har kroppsøving. Oppmerksomheten om en helhetlig grunnopplæring er sentralt i kunnskapsløftet. Overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole har vært en kritisk fase i opplæringen, noe et høyt frafall i videregående opplæring er et eksempel på. I kunnskapsløftet er ungdomstrinnet ett av de områdene som skal gis et spesielt løft. Opplæringen skal gis et mer praktisk innhold, og rådgiving om utdannings- og yrkesvalg skal styrkes. Dette er også prioritert innenfor kompetanseutviklingsstrategien Ansvarsfordeling Ansvaret for iverksetting og oppfølging av kompetanseløftet er fordelt på ulike instanser: Skoleeier: Skal sørge for at den enkelte skole og lærebedrift vurderer hvilke kompetanseutviklingstiltak som bør prioriteres for å kunne gjennomføre reformen i den enkelte virksomhet. Videre er det skoleeiers ansvar å fremme en god personal-/medarbeiderpolitikk som sikrer medinnflytelse og medbestemmelse for medarbeiderne og arbeidstakerorganisasjonene, jf. avtaleverket i kommunal sektor. Skoleeier er også ansvarlig for utvikling, vedtak og gjennomføring av planer for kompetanseutvikling i samarbeid med berørte parter. Planene skal ivareta lokale kompetansebehov innenfor de nasjonalt prioriterte områdene. I denne sammenheng skal det søkes faglig støtte til kompetanseutvikling og lokalt utviklingsarbeid fra universiteter, høgskoler eller andre relevante fagmiljøer etter behov. Også den kompetansen man selv rår over bør brukes. Endelig er det skoleeiers ansvar å rapportere til fylkesmannen om gjennomføringen av planlagte kompetanseutviklingstiltak og bruk av ressurser. For mange kommuner vil det være behov samarbeid med andre kommuner og instanser, bl.a. på grunn av kommunestørrelsen. Revisjon: Skal gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets (skoleeiers) vedtak og forutsetninger. Revisjonen er med andre ord en del av skoleeiers oppfølging av kompetanseløftet. - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune - 13

14 Fylkesmannen: Skal bidra til koordinering av kompetanseutviklingstiltak ved å stimulere samarbeidet mellom kommuner, fylkeskommuner, partene i arbeidslivet, universiteter og høyskoler og andre fagmiljøer. Fylkesmannen skal - veilede kommunene i forbindelse med kartlegging av kompetansebehov og utarbeidelsen av kompetanseutviklingsplaner, etter behov - stimulere til samarbeid mellom skoleeiere og mellom skoleeiere, universiteter, høyskoler og andre fagmiljøer om kompetanseutvikling og lokalt utviklingsarbeid - føre tilsyn med at skoleeierne ivaretar sitt ansvar for kompetanseutvikling - fordele ressurser til skoleeierne etter objektive kriterier Andre aktører er universitet og høgskoler, som blant annet skal utvikle og tilby kompetanseutviklingstiltak, Utdanningsdirektoratet, som skal forvalte og følge opp de statlige midlene, og Kunnskapsdepartementet som skal fastsette mål og følge opp disse. 2.6 Etter kunnskapsløftet Alle skolereformer har hatt kvalitet som et viktig fundament, også kunnskapsløftet. Likevel har regjeringen lagt fram en stortingsmelding mot slutten av stortingssesjonen , der temaet er kvalitet. Bakgrunnen var de svake resultatene fra de internasjonale undersøkelsene og at kunnskapsløftet inneholdt noen «hull» som var viktig å tette. I meldingen slås det fast at det er for mange elever som ikke mestrer grunnleggende ferdigheter som lesing og regning. Derfor legges det i meldingen opp til tiltak som skal gjøre elevene i stand til å lese og regne i løpet de første skoleårene, og tiltak som skal bidra til at de videreutvikler disse ferdighetene utover i skoleløpet. Lærernes kompetanse fremheves også i denne meldingen. Til tross for satsingene på kompetanseutvikling de siste årene deltar norske lærere mindre i etter- og videreutdanning enn kolleger internasjonalt. Det formidles relativt lite forskningsbasert kunnskap i den norske skolen, og ferdigheter i og anvendelse av IKT i undervisningen er liten. Selv om det tar tid før en høster resultater av en reform, viser det seg at det er store behov for støtte og veiledning i gjennomføring av målene i kunnskapsløftet. Det skal legges opp til tiltak som skal støtte skolene i utviklingen av lokale læreplanmål og konkretisering av overordna mål i læreplanverket. Videre er det behov for veiledning og støtte i forhold til konkretisering av metoder og praksis med tanke på tilpasset opplæring. Det er satt ned flere utvalg som skal utrede ulike sider ved grunnopplæringen, deriblant et utvalg som ser spesielt på spesialundervisning, og om innsatsen settes inn tidlig nok. Et annet utvalg ser på fagog yrkesopplæringen, og mulighetene for å gi en yrkeskompetanse med mindre teoretisk innhold. 3 Avgrensing, revisjonskriterier og metode Dette kapitlet angir undersøkelsens hovedfokus og problemstillinger. Videre gjør vi rede for revisjonskriteriene, og hvordan vi har gått fram for å samle inn opplysninger til rapporten. 3.1 Avgrensing Fokus i denne forvaltningsrevisjonen er rettet mot den administrative oppfølgingen av den nasjonale og kommunale strategien for kompetanseutvikling i Malvik kommune. Videre er fokus rettet mot resultatene av dette arbeidet. 3.2 Problemstillinger Bestillingen gjelder kunnskapsløftet generelt, og kompetanseløftet spesielt. Kontrollutvalget har i tillegg ønsket å få en gjennomgang av skolebyggene. Prosjektet er i hovedsak rettet mot delen av kunnskapsløftet som omhandler kompetanseutvikling hos personalet, kompetanseløftet. Hovedproblemstillingen i undersøkelsen er: Har kompetansestrategien vært et godt grunnlag for kompetanseutvikling i Malvik kommune? 14 - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune -

15 Hovedproblemstillingen belyses gjennom to delproblemstillinger: 1. Er arbeidet med å nå målene og tiltakene i kompetansestrategien fulgt opp på alle områder i opplæringen? 2. Har kommunen nådd målsettingene ved utgangen av strategiperioden? 3.3 Revisjonskriterier Revisjonskriterier er målestokken i en forvaltningsrevisjon; funnene i datainnsamlingen sammenholdes med kriteriene, og danner grunnlaget for revisors vurderinger, konklusjoner og eventuelle anbefalinger. Revisjonskriteriene hentes fra autoritative kilder, det vil si kilder som kan fastsette regler eller standarder for et område, eller som på annet vis kan fastslå hvordan tilstanden på et område skal være. Vanlige kilder for revisjonskriterier er derfor lover, forskrifter, eller kommunale vedtak, men andre kilder kan også benyttes. I denne undersøkelsen er revisjonskriteriene hentet fra tre kilder. Den nasjonale kompetansestrategien for , kommunens kompetansestrategi for perioden og opplæringslova. Det redegjøres nærmere for revisjonskriteriene i sammenheng med de aktuelle kapitlene. 3.4 Metode for datainnsamling Rapporten bygger på tre hovedkilder for informasjon: intervju, dokumentgjennomgang og statistikk fra Utdanningsdirektoratet. Metodisk er det en fordel å innhente opplysninger om et forhold fra flere kilder, fordi kildene kan støtte hverandre, eller gi et mer utfyllende bilde enn om man bare benytter én kilde. Vi gjennomførte et oppstartsmøte med kommunalsjefen med ansvar for skolene tidlig i prosjektfasen. Opplysningene fra møtet er verifisert av kommunalsjefen. Videre har vi intervjuet rektorene på alle de 7 skolene i kommunen. I tillegg har vi intervjuet hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet. Alle som er intervjuet har fått lese gjennom og eventuelt korrigere referatene fra intervjuene. Rapporten bygger på de korrigerte intervjuene. Vi har også hatt en samtale med leder for Malvik eiendom KF om skolebyggene. Han har også bekreftet opplysningene fra samtalen skriftlig. Alle ansatte i skolene har fått tilsendt en elektronisk spørreundersøkelse. Årsaken til at samtlige ansatte og ikke bare undervisningspersonalet har fått tilsendt undersøkelsen, er at kommunen har en uttalt målsetting om å inkludere samtlige i kompetanseløftet. Noen av de som har besvart spørreundersøkelsen har bare vært ansatt i skolene i Malvik i deler av perioden. Det vil ha innflytelse på svarene deres. Fordelen med å benytte elektroniske spørreundersøkelser er at man når ut til mange personer. Svarene blir imidlertid standardiserte, og ikke utfyllende. Vi har vært i dialog med kommunalsjefen og skolefaglig rådgiver i rådmannens stab om utformingen av spørreundersøkelsen. Den elektroniske spørreundersøkelsen er besvart anonymt, og har hatt en oppslutning på 68 prosent. Oppslutningen er tilfredsstillende. Et sentralt spørsmål i denne typen undersøkelser er om svarene er representative. Vi har mulighet til å kontrollere representativiteten i forhold til skolestørrelse. Her finner vi at svarene i stor grad er representative, med kun mindre skjevheter. Vi har ikke gjort noe for å korrigere for disse. Noen av spørsmålene har en skala fra 1 til 5. I rapporten er svaralternativene 1 og 2 slått sammen til én kategori. Svaralternativ 3 er en midtkategori, som vi tolker i retning av et nøytralt svar, mens svaralternativ 4 og 5 er slått sammen til en tredje kategori, som utgjør den andre enden av skalaen 10. Dette bidrar til å forenkle resultatene, og gir bedre oversikt. Nyansene forsvinner imidlertid ved slik forenkling. Størrelsesforholdet mellom kategoriene blir også forandret, fordi midtkategorien beholder sin opprinnelige størrelse, mens de øvrige verdiene slås sammen. 10 Graderingen på de sammenslåtte svarkategoriene varierer med spørsmålene; negativ/uenig og positiv/enig - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune - 15

16 Tabell 1 Oversikt over respondenter i spørreundersøkelsen. Antall Prosent av de som har svart Lederstilling (rektor, ass. rektor, inspektør) 13 9,0 % Undervisningsstilling (lærer, adjunkt osv) ,2 % Ansatt i SFO/annet 16 11,2 % Ikke oppgitt 1 0,7 % 100,0 % Tabellen viser andel deltakere etter stillingstype. Undersøkelsen er sendt ut til 220 personer, 144 har besvart undersøkelsen. Vi kjenner antall skoleledere i kommunen, 16, og kan fastslå at de er noe overrepresentert i materialet. De utgjør 6 prosent av mottakerne av undersøkelsen, men utgjør imidlertid 9 prosent av de som har svart. Vi kjenner ikke antallet i de øvrige stillingskategoriene, og kan derfor ikke si noe sikkert om hvordan de er representert. Antallet SFO-ansatte og assistenter er lavt, og vi antar at de er underrepresentert. Vi har ikke vektet svarene for å korrigere for skjevhetene. Datamaterialet fra spørreundersøkelsen er gjennomgått med tanke på statistiske sammenhenger 11. Vi har valgt å presentere resultatene i andeler og antall, da dette etter vårt syn gir tilstrekkelig informasjon. Vi benytter også tall fra kommunens rapportering om bruken av kompetansemidlene til Utdanningsdirektoratet. Rapporteringen har endret seg i løpet av strategiperioden, og blitt stadig mer omfattende. Konsulentselskapene Multiconsult og Pricewaterhouse Coopers har på oppdrag fra KS gjennomført en undersøkelse av tilstanden til kommunale bygg i 40 % av norske kommuner. Vi har fått tilgang til data fra Malvik kommune, og brukt opplysningene herfra som grunnlag for neste kapittel. 4 Skolebyggene i Malvik kommune Malvik kommune har deltatt i en undersøkelse om tilstanden i kommunale bygg, gjennomført av KS 12 i 116 kommuner og 11 fylkeskommuner. Tilstanden for 40 % av den kommunale og fylkeskommunale bygningsmassen i Norge ble kartlagt. Undersøkelsen er utgangspunkt for opplysningene i dette kapitlet. Det foretas ingen vurdering fra revisors side. KS-undersøkelsen viser at Malvik kommune eier kvadratmeter skolebygg. Det utgjør 38 prosent av den kommunale bygningsmassen 11 Testet med kji-kvadrattesten. Denne testen har få forutsetninger, og kan brukes i de fleste sammenhenger (Ringdal 2000: side 290). 12 Undersøkelsen er utført av Multiconsult, på oppdrag fra KS Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune -

17 Hommelvik barneskole Figur 1 Byggteknisk tilstand for skolene Bygning BTA Byggeår Sveberg skole Hovedbygg Grunn, fundamenter, bæresystem Vinduer og ytterdører Utvendig kledning/overflate, trapper Yttertak, takrenner, nedløp Innvendig kledning, gulv, himling Fast inventar (fastmontert i d i ) Sanitær Varme Brannslokking Luftbehandling / ventilasjon Generelle elkraftanlegg / fordeling Lys, elvarme, driftsteknisk Tele og automatisering Heiser Terrengbehandling, drenasje Utendørs tekniske anlegg (VAR og El) Sveberg skole Paviljonger Vikhammer barneskole Vikhammer barneskole Vikhammeråsen Gammelfløy/ YMS Gammel/ny Saksvik skole Saksvik skole Saksvik skole Saksvik skole Hovedbygg Gymsal Utsikten Solsikken Hommelvik ungdomsskole Vikhammer ungdomsskole 1. byggetrinn Vikhammer 2. byggetrinn ungdomsskole Kilde: Multiconsult Gjennomgangen av bygningsmassen følger en standard 13 der man vurderer tilstandsgraden (TG) på en skala fra null til tre: TG 0: Ingen symptomer TG 1: Svake symptomer TG 2: Middels kraftige symptomer TG 3: Kraftige symptomer Revisor har lagt på fargene, for å bedre framstillingen: TG 0 og TG 1 har nyanser av grønt, mens TG 2 og TG 3 henholdsvis er oransje og rødt. I undersøkelsen fra KS er det estimert kostnader for oppgradering av bygningsmassen etter to ambisjonsnivå. Ambisjonsnivå A innebærer å heve tilstanden til en gjennomgående god eller akseptabel tilstand. Det innebærer at alle bygningselementer med TG 2 eller TG 3 utbedres. Ambisjonsnivå B innebærer å heve bygningsmassen 13 Norsk standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune - 17

18 til en tilstand uten vesentlig feil eller mangler, men der enkeltkomponenter isolert sett kan aksepteres å ha en utilfredsstillende tilstand. Det heter videre at dette kan ha negative konsekvenser for videre bygningsmessig utvikling og for virksomheten i bygningen. Ambisjonsnivå B defineres slik: teknisk oppgraderingsbehov = kostnad ved å utbedre bygningskomponenter med tilstandsgrad 3, samt utvalgte komponenter med tilstandsgrad 2. Figuren viser at kommunen har flere nye bygg der de fleste elementene er innenfor kravene til ambisjonsnivå A. Skolene som er bygd på og 70-tallet har mange komponenter fastsatt til TG 2, og noen TG 3. Dette gjelder også Vikhammer ungdomsskole, som ble bygget så seint som i Vikhammer barneskole er under rehabilitering, og har delvis flyttet inn i nye lokaler. Tilstandsvurderingen er derfor ikke dekkende for dagens situasjon. Hovedbygget ved Saksvik skole er også under rehabilitering, og forventes ferdig til skoleåret 2009/2010. Det er ikke satt noen tilstandsgrad for luftbehandling/ventilasjon på Hommelvik ungdomsskole. Oversikten viser at ventilasjonen i flere av skolebyggene holder TG 2 og TG 3. Dette kom også fram i oppstartsmøtet. Tabellen under viser kostnadsestimatet for oppgradering av all den kommunale boligmassen i Malvik kommune. Tabell 2 Estimerte kostnader til oppgradering av bygningsmassen. Tall i tusen Ambisjonsnivå A Ambisjonsnivå B Kr kr/m 2 Kr kr/m 2 Kort periode 0-5 år Lang periode 6-10 år Totalt Kilde: KS Dersom man legger den totale kvadratmeterprisen til grunn for oppgraderingen, vil kostnadene ved en oppgradering etter ambisjonsnivå A bli om lag 104 millioner kroner. Ambisjonsnivå B vil medføre utgifter på om lag 79,5 millioner kroner. Vi vil understreke at dette er gjennomsnittstall, som bygger på gjennomgangen utført høsten Det er rimelig å anta at den pågående rehabiliteringen ved Vikhammer barneskole og Saksvik skole får utslag på kostnadsestimatet. Lederen for Malvik eiendom opplyser at man imidlertid ikke har noen vedlikeholdsplan med kostnadsoverslag, fordi det stilles svært begrensede midler til disposisjon for vedlikehold. Lederen for Malvik eiendom sier videre at en konsekvens av det begrensete vedlikeholdet er en opphopning av tiltak på eiendommen, som til sist blir så omfattende at man må investere i nytt. 5 Oppfølging av kompetansestrategien I dette kapitlet presenterer vi kommunens oppfølging av både den nasjonale og den kommunale kompetansestrategien. Videre omhandler kapitlet hvordan kommunen har fulgt opp opplæringslovas krav til kompetanseutvikling av personalet. 5.1 Nærmere beskrivelse av revisjonskriteriene Revisjonskriteriene i dette kapitlet tar utgangspunkt i reglene for tildeling av midler til kompetanseløftet, bestemmelser om kompetanseutvikling i opplæringsloven, føringer for kompetanseutvikling i den nasjonale strategien, og satsingene i Malvik kommunes lokale kompetansestrategi. For å få midler til kompetanseløftet skal kommunene bidra med egne midler, og rapportere årlig om hvordan både de egne og de statlige midlene er benyttet. Opplæringsloven inneholder bestemmelser om kompetanseutvikling i grunnopplæringen: Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og 18 - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune -

19 utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet (opplæringslova 10-8). I Malvik kommunes kompetansestrategi heter det at de årlige tiltaksplanene skal ta utgangspunkt i statlige føringer. Som en følge må de årlige tiltaksplanene omfatte alle satsingsområder som retningslinjene fra departementet skisserer hvert år. Dette ivaretas gjennom det arbeidet som foregår på hver skole ved virksomhetsplanleggingen (side 6). I planen nevnes også en rekke delområder for kompetanseutvikling. Det går fram av planen at disse er resultater av skolebesøk som administrasjonen har gjennomført på de enkelte skolene. I planen åpnes det også for at den enkelte skole kan foreslå delområder gjennom virksomhetsplanleggingen (side 6). 5.2 Oppfølging Her presenteres resultatene fra intervjuene, spørreundersøkelsen og kommunens innrapporterte data til Utdanningsdirektoratet. Framstillingen er delt i to underkapitler. Det første omhandler finansieringen av kompetanseløftet. Det andre om kommunens system for kompetanseutvikling i undervisningssektoren Finansiering I den nasjonale satsningen på kompetanseutvikling i grunnopplæringen ligger det også statlige midler. Det er en forutsetning at skoleeier bidrar med egne midler. I 2004 var skolens midler til kompetanseutvikling kroner. Tabellen nedenfor viser omfanget av midler til kompetanseutvikling i skolene i Malvik kommune. Tallene er basert på innrapporterte tall til Utdanningsdirektoratet. Tabell 3 Oversikt over statlige tilskudd og egne midler i perioden Statstilskudd* Egne midler Ubrukte midler Kilde: Utdanningsdirektoratet * ) Statstilskuddet i 2007 og 2008 var todelt; kommunen fikk et generelt tilskudd, og tilskudd etter søknad om midler til kompetanseutvikling innen fremmedspråk, naturfag og/eller andre fag. Beløpet var kroner i I 2008 fikk ikke kommunene tildelt slike midler. Tabellen over viser at det samlede statstilskuddet var om lag 2,5 mill kroner. I samme periode bidro kommunen med 1,75 mill kroner. Kommunen har økt beløpet to av årene i perioden, for så å redusere det noe i Til sammen har kommunen brukt 4,2 mill kroner på kompetanseutvikling gjennom kompetansestrategien i perioden Kommunen har utarbeidet årlige tiltaksplaner for kompetanseløftet. Tabell 4 Fordeling av midlene til kompetanseutvikling Midler som disponeres av skoleeier Midler som disponeres av skolene Kilde: Utdanningsdirektoratet Som det framgår av tabellen over har skoleeier disponert prosent av kompetansemidlene de to siste årene av strategiperioden. De øvrige midlene har skolene disponert. For de to siste årene av satsingsperioden har kommunen rapportert inn andelen av midlene som er benyttet til vikar. Her er det mulig å rapportere i kategoriene 0 prosent, 1-20 prosent, prosent og mer enn 40 prosent av midlene. Kommunen har rapportert at mellom 1 og 20 prosent av midlene har gått til å dekke vikarutgifter System for kompetanseutvikling Skoleeier skal ha et system for å sørge for riktig kompetanse, og at de ansatte får mulighet til å delta i kompetanseutvikling. I oppstartsmøtet sa kommunalsjefen at de årlige tiltaksplanene har - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune - 19

20 utgangspunkt i kompetansestrategien for hele perioden, og inneholder en fellesdel og en skoledel. Han sa videre at fellesdelen omhandler felles kommunale tiltak, avklart i samarbeid med rådmann og rektorene. Kommunalsjefen sa at kommunen ønsker å ha en rød tråd i arbeidet, slik at man ser en linje fra den nasjonale strategien og ned til tiltaksplanene. Kommunalsjefen sa også at enkelte lærere, som ikke har fått sitt fagfelt prioritert, kan være skuffet som en følge av dette. Han mente imidlertid at den nasjonale kompetansestrategien legger opp til at organisasjonen skal definere kompetansebehovet. Tabellen under gir en oversikt over i hvilken grad de ulike aktørene i skolen har blitt involvert i arbeidet med kompetanseutviklingen. Tabell 5 I hvilken grad har ulike aktører vært med på å vurdere hvilke kompetanseutviklingstiltak som bør prioriteres i egen virksomhet? Skoleledere I stor grad I stor grad I stor grad Lærere I stor grad I noen grad I noen grad Ansattes organisasjoner I noen grad I noen grad I liten grad Kilde: Utdanningsdirektoratet Som det framgår av tabellen har ledere og ansatte deltatt i arbeidet med å prioritere kompetanseutviklingstiltak i egen virksomhet. Skolelederne deltar i dette arbeidet på årlige rektorseminar, der tiltaksplanene er tema. De ansattes organisasjon rapporteres å være involvert i noen og i liten grad. Utdanningsforbundets representant mener det er riktig at kommunen sentralt må ha styring med midlene. Han sier videre at det er hans inntrykk at kommunen har utnyttet kompetansemidlene godt, men at det er vanskelig å treffe alle lærerne med satsingen. Han bekrefter også kommunalsjefens opplysninger om at Utdanningsforbundet har medvirket, men i begrenset omfang. Hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet sier at strategien ble diskutert rundt på de enkelte skolene, og at forbundet har deltatt på den måten. Forbundet deltok også i noen møter i prosessen på kommunalt nivå. På spørsmål svarer rektorene at de ikke har inntrykk av at de ansatte har noe mot at arbeidet med kompetansestrategien er basert så sterkt på sentrale føringer. En av dem sier at skolen har handlingsrom til å gjøre egne prioriteringer også. I intervjuene med rektorene kommer det fram at de har ulike kanaler for å involvere de ansatte i prioriteringen av kompetanseutviklingstiltak. Medarbeidersamtalene benyttes for å diskutere individuelle behov for kompetanseutvikling. Samtlige skoler har et system med kompetanseplaner. På en av skolene fikk vi inntrykk av at arbeidet med kompetanseplanen er nytt ved skolen, og at man er i en startfase i arbeidet. I tillegg nevner alle rektorene at arbeidet med virksomhetsplanene er en kanal for de ansatte til å medvirke i prioriteringen av kompetanseutviklingstiltak. Virksomhetsplanene diskuteres på den enkelte skole. Slik vi forstår det er det ikke den enkeltes behov for kompetanseutviking, men skolens behov, som er diskusjonstema. Virksomhetsplanen inngår i kommunens system for kvalitetsvurdering. Systemet for kvalitetsvurdering har fått mye positiv oppmerksomhet på fylkes- og nasjonalt nivå, og kommunen har presentert det i ulike sammenhenger. Vi ble orientert om systemet i oppstartsmøtet. Det omfatter eksamensresultat, nasjonale prøver, ekstern evaluering, med mer. Systemet er basis for en årlig tilbakemelding til politisk nivå. Kommunen har utarbeidet et årshjul, der aktivitetene i systemet er beskrevet. En av aktivitetene er å lage en virksomhetsplan, som blant annet beskriver virksomheten, målsettinger og hvordan disse skal evalueres. Virksomhetene skal også beskrive hvordan resultater fra evalueringen av målsettingene rapporteres til skoleeier, hvordan resultatene fra evalueringen skal relateres til overordnede lokale planer, og hvordan evalueringen skal forankres og rapporteres lokalpolitisk. Virksomhetenes kompetanseplaner kan legges ved virksomhetsplanen. Kvalitetsvurderingssystemet omfatter også styringsdialogen, som er et møte mellom skoleledelsen og rådmannen. Kvalitetsvurderingssystemet ble innført fra , og det er i følge kommunalsjefen et tett samarbeid mellom skole og skoleeier om dette systemet. I den nasjonale kompetansestrategien skilles det, som nevnt i kapittel to (side 12), mellom tre former for kompetanseutvikling: videreutdanning, etterutdanning og uformell læring. Tabellen under viser hvordan kommunen har fordelt midlene mellom videre- og etterutdanning. I tabellen inngår uformell læring i betegnelsen etterutdanning og annet utviklingsarbeid Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune -

21 Tabell 6 Hvordan fordeles midlene på ulike former for kompetanseutvikling? Tall i tusen. Former for kompetanseutvikling Kompetansegivende videreutdanning Etterutdanning og annet utviklingsarbeid Ubrukte midler - * ) Kilde: Utdanningsdirektoratet * ) Beregnet av revisor på bakgrunn av innrapporterte data Som det framgår av tabellen over, benyttet kommunen størsteparten av midlene det første året i perioden til videreutdanning. De påfølgende årene var fordelingen omvendt, før man i 2008 økte andelen midler til videreutdanning noe. Fra 2006 skulle eventuell manglende bruk av midler rapporteres. Dette året rapporterte kommunen at årsaken var forsinkelse i planleggingen av kompetanseutviklingstiltak, at slike tiltak skulle iverksettes våren 2007, og at kostnadene ble lavere enn forutsatt. I 2007 skyldtes manglende bruk av midler at kompetanseutviklingstiltakene ikke var belastet regnskapet ennå, og i 2008 at tiltakene iverksettes våren I den elektroniske spørreundersøkelsen har vi spurt om hvor mange som påbegynte og hvor mange som fullførte videreutdanning i perioden : Tabell 7 Oversikt over påbegynt og fullført videreutdanning perioden Antall Prosent av alle Har du påbegynt videreutdanning i perioden? Har du fullført videreutdanning i perioden? Kilde: Revisjon Midt-Norge Tabellen over viser at 25 prosent av de som har deltatt i undersøkelsen begynte på videreutdanning i perioden, og at 22 prosent fullførte videreutdanningen. Det framgår av svarene fra spørreundersøkelsen at de som har tatt videreutdanning har tatt mellom 3 og 45 studiepoeng i perioden. 5.3 Revisors vurdering Malvik kommune har hatt over 4 mill kroner til rådighet i gjennomføringen av kompetanseløftet. Det er utarbeidet årlige tiltaksplaner for kompetanseutvikling, i tråd med kravene for å få statlige midler. Det første året satset man mye på videreutdanning, deriblant av skolelederne. Dette er i tråd med de statlige signalene. De fleste midlene er benyttet, eller blir det i løpet av våren Den største andelen av midlene er disponert av skolene, ikke kommuneadministrasjonen, i følge rapporteringen til staten. Dette er viktig for at skolene skal kunne tilpasse kompetanseutviklingen til lokale behov. Opplysningene i dette kapitlet viser at kommunen har lagt til rette for medvirkning fra de ansatte i arbeidet med tiltak for kompetanseutvikling. Rapporteringen til staten indikerer likevel begrenset medvirkning i den forstand at de ansattes organisasjoner har vært lite involvert i arbeidet med kompetansestrategien. Dette synes ikke å være problematisk for Utdanningsforbundets representant. På generelt grunnlag vil revisor påpeke at det er viktig å forankre større tiltak i personalgruppene, og at de ansattes organisasjoner er viktige samarbeidspartnere i så måte. Alle skolene har, eller er i ferd med å etablere systemer for kompetansekartlegging og kompetanseutvikling. I tilegg til plan- og rapporteringssystemet som er etablert i forbindelse med kompetanseløftet, har kommunen et kvalitetssystem som ivaretar systematisk kartlegging av resultater fra ulike undersøkelser i skolene. Systemet fanger også opp kompetansekartleggingen på de enkelte skolene. Kvalitetsvurderingssystemet gir opplysninger om status for skolene på en rekke områder, også på et overordnet nivå. Opplæringslovas krav om å etablere system for kompetanseutvikling er derfor oppfylt. - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune - 21

22 6 Resultat av kompetansestrategien I dette kapitlet ser vi på om Malvik kommune har oppnådd ønsket resultat av kompetansesatsingen. Resultatene bygger på innrapporterte data til Utdanningsdirektoratet, intervju med rektorer og administrasjon og data fra spørreundersøkelsen. 6.1 Revisjonskriteriene Et sentralt mål i både den nasjonale og den lokale kompetansestrategien er at man skal utvikle en kultur for læring i skolene. I Malvik kommunes kompetansestrategi for perioden heter det blant annet at: Malvik kommunes ønske er at skolene i Malvik fortsatt skal utvikle seg videre som - lærende skoler hvor en alltid er åpen for nye impulser og læringsmåter og opptatt av å lære av hverandre - utviklingsorienterte skoler hvor en arbeider målrettet og systematisk med å vurdere, fornye og forbedre egen praksis (Strategiplan for vurdering og kompetanseutvikling i grunnskolen, side 4). I den samme planen heter det at målgruppene for strategien er lærere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter, og skoleledere, og på enkelte ansatte i PP-tjenesten (side 5). Den nasjonale kompetansestrategien beskriver lærende organisasjoner slik: Lærende organisasjoner kjennetegnes blant annet av fleksibilitet i arbeidsmåter og organisering, og de preges av kompetanseutvikling og kunnskapsspredning. Samhandling med andre kompetansemiljøer og erfaringsspredning mellom kolleger og mellom skoler er av avgjørende betydning. Evnen til kontinuerlig refleksjon over om de mål som settes og de veivalg som gjøres, er de riktige for virksomheten, er grunnleggende egenskaper i lærende organisasjoner. Kompetanseutviklingstiltakene bør derfor i stor grad være knyttet til lærernes og instruktørenes daglige praksis, og arbeidsplassen bør brukes aktivt som arena for kompetanseutvikling. Samtidig med kompetanseløftet har kommunen jobbet med det såkalte Malvik-prosjektet, Felles løft, felles retning, felles læringsutbytte. En viktig del av prosjektet har bestått i at skolene har pekt ut egne satsingsområder, der de spesialiserer seg. Hensikten er å utvikle kompetansemiljøer innad i kommunen, som så skal spre kompetansen videre til de øvrige skolene. 6.2 Skolene som lærende organisasjoner En lærende organisasjon har flere kjennetegn. I dette kapitlet gjennomgås noen av disse i fire underkapitler; omfang og målgrupper, former for kompetanseutvikling, tilrettelegging for kompetanseutvikling og vurdering av egen praksis Omfang og målgrupper For å nå målet om en lærende organisasjon er det rimelig å anta at man må involvere en stor andel av de ansatte. I tabellen på neste side viser vi en oversikt over antall skoler som deltar i ulike satsingsområder Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune -

23 Tabell 8 Antall skoler involvert i kompetanseutviklingstiltak Fagområder Læreplananalyse/læreplanforståelse Fag Skoleledelse/ Ledelse av opplæring i lærebedrift Organisasjonsutvikling /utvikling av skolen som lærende organisasjon Evaluering av egen praksis, herunder bruk av nasjonalt og/eller lokalt kvalitetsvurderingssystem Tilpasset opplæring/utvikling av læringsmiljø/forebygging av atferdsproblemer Utdannings- og yrkesrådgivning/ karriereveiledning Fysisk aktivitet Pedagogisk bruk av IKT Elevvurdering Andre temaer Kilde: Utdanningsdirektoratet Tabellen indikerer deltakelse på de fleste områdene fra de fleste skolene. Et unntak er utdannings- og yrkesrådgiving, som er mest aktuelt for ansatte på ungdomstrinnet. I forrige kapittel så vi at fordelingen av midler det første året gikk i favør av videreutdanning, mens kommunen de siste tre årene av strategiperioden har satset på etterutdanning. I følge tabellen under ser det ikke ut til at det er noen sammenheng mellom utgifter og antall deltakere; antall deltakere i etterutdanning var høyt de første årene, mens utgiftene var lave. Situasjonen for videreutdanning er annerledes. Her var utgiftene høye det første året, for så å bli betydelig lavere de neste årene. Antall lærere i videreutdanning har, i følge tabellen under, vært det samme gjennom hele perioden. Tabell 9 Antall lærere som har deltatt i etter- og videreutdanning Etterutdanning uten studiepoeng Videreutdanning med studiepoeng fremmedspråk Naturfag Norsk/samisk Matematikk Engelsk Andre fag Summert av revisor: Kilde: Utdanningsdirektoratet Kategorien andre fag består av engelsk, lesing, samfunnsfag, religion livssyn og etikk, kroppsøving, mat og helse, kunst og håndverk, utdanningsvalg, musikk. I tillegg har mange lærere deltatt i veiledningspedagogikk, men dette emnet inngår ikke i rapporteringen. En og samme lærer kan ha deltatt i flere etterutdanningstiltak i løpet av det samme året. I første rekke indikerer derfor tabellen omfanget av etterutdanning og videreutdanning, og ikke antallet enkeltstående lærere som har deltatt i disse formene for kompetanseutvikling. Som vi ser var det stor aktivitet på etterutdanningsområdet de to første årene, mens aktiviteten avtok i 2007, for så å ta seg opp i Tabellen over gjelder lærernes deltakelse i etter- og videreutdanning. I 2005 var man fra statlig hold opptatt av å styrke ledelsen ved den enkelte skole. Kommunene har rapportert spesielt om kompetanseutvikling for skoleledelsen: - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune - 23

24 Tabell 10 Hvor mange skoleledere har gjennomført etter- og videreutdanning? Etterutdanning uten studiepoeng Videreutdanning med studiepoeng Kommunal/generell lederopplæring Pedagogisk ledelse/ utvikling av skolen som lærende organisasjon Kilde: Utdanningsdirektoratet Som det framgår av tabellen har stadig flere ledere deltatt i etterutdanning som er rettet mot generell ledelse i strategiperioden. En mindre andel har deltatt i videreutdanning om samme tema i 2005 og Samtlige av kommunens skoleledere deltok i pedagogisk ledelse/utvikling av skolen som lærende organisasjon i I de påfølgende årene har antallet vært lavere, med 2007 som eneste år der ingen deltok. En stor andel av skolelederne deltok også i videreutdanning i dette emnet i 2005, mens antallet ble redusert i. Antall ledere i videreutdanning i 2005 kan bidra til å forklare de relativt sett høye utgiftene til videreutdanning i Ingen av skolelederne har deltatt i videreutdanning i 2007 og I kompetansestrategien pekes det på flere målgrupper: lærere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter, og skoleledere, og enkelte ansatte i PP-tjenesten. Tabellen under framstiller deltakelsen i kompetanseutvikling etter disse kategoriene. Barne- og ungdomsarbeiderne er i assistentkategorien. Tabell 11 Deltakelse i kompetanseutvikling etter type stilling. Antall personer Lærer Skoleleder PPT-ansatt Assistent Fagområder/år Læreplananalyse/læreplanforståelse Fag Skoleledelse Organisasjonsutvikling /utvikling av skolen som lærende organisasjon Evaluering av egen praksis, herunder bruk av nasjonalt og/eller lokalt kvalitetsvurderingssystem Tilpasset opplæring/utvikling av læringsmiljø/ forebygging av atferdsproblemer Utdannings- og yrkesrådgivning/ karriereveiledning Fysisk aktivitet Pedagogisk bruk av IKT Elev- og lærlingvurdering Andre temaer Sum Kilde: utdanningsdirektoratet En ansatt kan ha deltatt i kompetanseutviking på flere områder. Det framgår av summen at dette er tilfelle; det er langt flere registrerte deltakere enn ansatte i skolene. Det kan se ut for at det har vært stor kompetanseutviklingsaktivitet i skoleledelsen. Rapporteringen for PPT bærer preg av å være feil. Enheten har 5 ansatte, og aktiviteten kan ikke ha vært så høy som rapportert for Det er ikke rapportert for årene 2007 og Oversikten viser at assistentene har blitt trukket inn i kompetanseutviklingen i økende grad gjennom satsingsperioden. Fordelingen mellom fagene stemmer for lærernes del i stor grad med det som har kommet fram tidligere i rapporten; mange har deltatt i læreplananalyse og læreforståelse, og i pedagogisk bruk av IKT. Det har også vært stor deltagelse i 24 - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune -

25 evaluering av egen praksis, tilpasset opplæring, og organisasjonsutvikling. Det samme gjelder ulike fag. Skolelederne har fordelt seg mer jevnt, men har deltatt lite i smalere emner, som fysisk aktivitet, utdannings- og yrkesrådgiving, og elev- og lærlingvurdering. Assistentene har hatt høy deltakelse i pedagogisk bruk av IKT, i ulike fag, i organisasjonsutvikling og i evaluering av egen praksis Former for kompetanseutvikling I oppstartsmøtet sa kommunalsjefen at kommunen ønsker å etablere formelle og uformelle strukturer for kunnskapsdeling, innad og på tvers av skolene. Kommunalsjefen sa at dette har vært en sentral idé i Malvik-prosjektet. Han sa videre at kommunen ønsker en utvikling som går i retning av at skolene ikke alltid behøver å dra på skolebesøk til andre kommuner. I følge kommunalsjefen er det både økonomiske og faglige argumenter for dette. Omfanget av de ulike formene er gjengitt i to tabeller: Tabell 12 Former for kompetanseutvikling del I. Antall skoler. Fagområder Videreutdanning Etterutdanning Læreplananalyse/læreplanforståelse Fag Skoleledelse Organisasjonsutvikling /utvikling av skolen som lærende organisasjon Evaluering av egen praksis, herunder bruk av nasjonalt og/eller lokalt kvalitetsvurderingssystem Tilpasset opplæring/utvikling av læringsmiljø/forebygging av atferdsproblemer Utdannings- og yrkesrådgivning/ karriereveiledning Fysisk aktivitet Pedagogisk bruk av IKT Elev- og lærlingvurdering Andre temaer Tabell 13 Former for kompetanseutvikling - del II. Antall skoler. Nettverk med Nettverk/samarbeid andre skoler eksterne Fagområder kompetansemiljø Annet utviklingsarbeid ved skolen Læreplananalyse/læreplanforståelse Fag Skoleledelse Organisasjonsutvikling /utvikling av skolen som lærende organisasjon Evaluering av egen praksis, herunder bruk av nasjonalt og/eller lokalt kvalitetsvurderingssystem Tilpasset opplæring/utvikling av læringsmiljø/forebygging av atferdsproblemer Utdannings- og yrkesrådgivning/ karriereveiledning Fysisk aktivitet Pedagogisk bruk av IKT Elev- og lærlingvurdering Andre temaer Kilde: Utdanningsdirektoratet - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune - 25

26 Videre- og etterutdanning oppsummeres i den øverste av de to tabellene. Omfanget av ulike former for uformell læring er samlet i den nederste tabellen. Tabellene viser at de mest benyttede formene for kompetanseutvikling er etterutdanning og annet utviklingsarbeid ved skolen. Deretter følger nettverk/samarbeid med andre skoler, nettverk/samarbeid med andre kompetansemiljø, og videreutdanning til sist. Informasjonen fra intervjuene og oppstartsmøtet bekreftes med andre ord av informasjonen i tabellene. Mye av kompetanseutviklingen skjer internt ved skolen, og ved kunnskapsog erfaringsutveksling mellom kolleger. Vi har også spurt lærerne om deres deltakelse i uformell læring: Figur 2 Deltakelse i uformell læring og etterutdanning. Flervalg. Prosent av svar. Antall svar i parentes Tilpasset opplæring (148) Evaluering av egen praksis (98) Pedagogisk bruk av IKT (136) Lese- og skriveopplæring (109) Elevvurdering (113) Div. skolefag (117) Uformell læring på egen skole Uformell læring utenfor egen skole Etterutdanning Kilde: Revisjon Midt-Norge Det har vært mulig å krysse av for flere svar i spørsmålene om uformell læring. Dette for å fange opp at en lærer som har deltatt i kompetanseheving i for eksempel tilpasset opplæring kan ha gjort dette i uformell læring på egen skole, i uformell læring utenfor egen skole, eller i etterutdanning. Videre kan den samme læreren ha deltatt i uformell læring i flere fag. Antall avkryssinger er angitt i parentes. Figuren over viser at en stor andel av deltakerne i undersøkelsen har deltatt i uformell læring på egen skole i mange av fagene. Deltakelsen for de fleste emnene ligger på 42 til 55 prosent. Emnene med størst deltakelse er tilpasset opplæring, 68 prosent, og pedagogisk bruk av IKT, 58 prosent. Uformell læring utenfor egen skole har, rimeligvis, mindre omfang enn uformell læring på egen skole. 10 prosent har deltatt i evaluering av egen praksis utenfor egen skole. For de øvrige emnene ligger deltakelsen mellom 22 og 28 prosent. Også her er tilpasset opplæring og pedagogisk bruk av IKT de emnene med høyest deltakelse. De korteste søylene viser deltakelsen i etterutdanning i de ulike emnene. Det er flest som har deltatt i kategorien diverse skolefag, 13 prosent. Mellom 8 og 10 prosent av lærerne har deltatt i etterutdanning om tilpasset opplæring, pedagogisk bruk av IKT og elevvurdering, mens 3 prosent har deltatt i kompetanseutviklingstiltak som dreier seg om evaluering av egen praksis. Rektorene sier at det er tilrettelagt for uformell læring på flere måter, blant annet ved at den felles møtetiden benyttes til kollegaveiledning. Videre driver lærerne ved flere skoler observasjon av hverandres undervisning for å lære av hverandre og gi respons på undervisningen til kollegene. Skolene har teamorganisering, og her skjer det også uformell læring gjennom diskusjoner om faglige så vel som andre spørsmål. Uformell læring gjennom nettverk forekommer i følge rektorene i noen grad, og da gjennom nettverk som er etablert gjennom samarbeidet med utdanningsinstitusjonene. I 26 - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune -

27 følge Utdanningsforbundets representant forsøkte man å gjennomføre felles fellestid på skolene; man dro til de andre skolene for å samarbeide og drive nettverkslæring. Utdanningsforbundets representant sier at det var tidkrevende og ikke så strukturert, og at utbyttet derfor ble lavt, om enn ikke for alle. Dette bekreftes indirekte av rektorene, som er så godt som samstemte i at skolene må bli flinkere til å benytte hverandres kompetanse. Man må bygge på Malvik-prosjektet, og fortsette arbeidet som er påbegynt Tilrettelegging for kompetanseutvikling Ett av kjennetegnene på en lærende organisasjon er, i følge den nasjonale kompetansestrategien, at man vurderer egen praksis, for å se om man må endre undervisningen. Samtidig skal personalet ha kjennskap til varierte undervisningsmetoder. I den elektroniske spørreundersøkelsen har vi bedt personalet i skolene om å vurdere egne ferdigheter og kompetanse. Dette fordi den subjektive opplevelsen egen kompetanse kan være en indikator på om målet med en lærende organisasjon er nådd. Vi har spurt spesifikt om satsingsområdene IKT og oppgavekultur. Sistnevnte sto i fokus i Malvik-prosjektet. Vi har også spurt om tilretteleggingen for kompetanseutvikling. Figur 3 Personalets vurdering av egne ferdigheter og kompetanse. Prosent. Antall svar: ,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Jeg har OK digital kompetanse Arbeidet krever kompetanseheving Jeg er faglig oppdatert Jeg kan variere undervisningsmetoder Generelt har jeg god kompetanse Jeg kjenner flere former for elevvurdering Andre kan overta min undervisning Skolen har lagt til rette for kompetanseutvikling Uenig Verken enig eller uenig Enig Kilde: Revisjon Midt-Norge Det er høy svarprosent på disse spørsmålene. Over 80 prosent av de som har svart er enig i at arbeidet krever regelmessig kompetanseheving og at de har god kompetanse selv. 74 prosent sier at de kan variere undervisningsmetodene, mens 64 prosent er enige i at de er faglig oppdaterte. Andelen som er enige i at andre kan overta undervisningen deres er 51 prosent. Her er det et tolkningsspørsmål om de har svart på spørsmålet i betydningen at det blir satt inn vikar, eller i betydningen av at andre har kompetanse til å overta undervisingen deres. 42 prosent er enige i at 14 De fullstendige påstandene vi ba respondentene ta stilling til lyder: Mitt arbeid krever at jeg regelmessig må tilegne meg ny kunnskap eller ferdigheter. Jeg har tilfredsstillende digital kompetanse. Jeg har tilfredsstillende kompetanse til å utføre mine oppgaver. Jeg føler meg oppdatert i de fagene jeg underviser i. Jeg har tilfredsstillende kompetanse til å variere metoder i undervisningen. Jeg har tilfredsstillende kompetanse i ulike vurderingsmetoder (elevvurdering). På min skole ligger forholdene til rette for kompetanseutvikling. Andre personer kan overta mine oppgaver hvis jeg blir borte fra jobben - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune - 27

28 skolen har lagt til rette for kompetanseutvikling. En større gruppe har krysset av i det nøytrale svaralternativet her. Det gjelder også påstanden om at personalet kjenner flere former for elevvurdering. For denne påstanden er det størst andel ansatte som er uenige; 23 prosent, mens 22 prosent er uenige i at de har tilfredsstillende digital kompetanse. Her sier 45 prosent seg enige i påstanden. Også påstandene om at skolen har lagt til rette for kompetanseutvikling og at andre kan overta min undervisning har høy andel uenige, sett i forhold til de øvrige påstandene; henholdsvis 19 og 20 prosent. Et annet av kjennetegnene på en lærende organisasjon er kunnskapsdeling. Også her har vi bedt personalet vurdere i hvilken grad og i hvilke former kunnskapsdelingen forekommer: Figur 4 Kunnskapsdeling. Prosent. Antall svar: ,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Deler ofte kunnskap med kolleger Deler ofte kunnskap med samarbeidspartnere Jeg lærer ofte noe nytt av kolleger Jeg lærer ofte noe nytt av samarbeidspartnere Uenig Verken enig eller uenig Enig Kilde: Revisjon Midt-Norge Figuren viser at det foregår kunnskapsdeling i stor grad på den enkelte skole; 75 prosent av de ansatte sier at de ofte deler kunnskap med kolleger, mens noen færre, 71 prosent, sier at de ofte lærer noe nytt av kollegene. Det er få som er uenige i disse to påstandene. Bildet er derimot annerledes for deling med eksterne samarbeidspartnere. Her er halvparten av de ansatte uenige i påstanden, mens 40 prosent er uenige i at de ofte lærer noe nytt av eksterne samarbeidspartnere. For begge påstandene er det en forholdsvis stor nøytral kategori; 30 og 39 prosent. Begrepet "ekstern samarbeidspartner" er flertydig, og resultatene kan være påvirket av dette. Noen vil tolke begrepet som kolleger på en annen skole, mens andre kan toilke "ekstern samarbeidspartner" som en som ikke er ansatt i kommunen. 15 De fullstendige påstandene vi bad respondentene ta stilling til lyder: Jeg deler ofte min kunnskap og erfaring med kolleger. Jeg deler ofte min kunnskap og erfaring med eksterne samarbeidspartnere. Jeg lærer ofte noe nytt av kollegaer. Jeg lærer ofte noe nytt av eksterne samarbeidspartnere Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune -

29 Vi har også spurt om hvordan ulike faktorer påvirker deltakelse i videreutdanning. Svarene er gjengitt i figuren under. Figur 5 Hvordan har følgende forhold har påvirket din deltakelse i videreutdanning? 16 Prosent av antall svar. Antall svar: ,0 50,0 40,0 30,0 20,0 Negativt Verken positivt eller negativt Positivt 10,0 0,0 Utvalget Egen arbeidssituasjon Skolens økonomi Ledelsens holdninger Kommunens kompetansestrategi Vikarsituasjonen Private forhold Kilde: Revisjon Midt-Norge Mellom 30 og 35 prosent av de som har deltatt i undersøkelsen har latt være å besvare spørsmålene som inngår i figuren over. En mulig forklaring er at de ikke har gjort seg opp noen mening i disse spørsmålene. Som det framgikk av oversikten over fullførte studier i forrige kapittel, har om lag 25 prosent deltatt i videreutdanning. Derfor kan noen av de som har deltatt i undersøkelsen føle spørsmålet som hypotetisk, og vanskelig å besvare. Vi har ikke funnet noe mønster i de manglende svarene. Det er ingen skoler eller stillingskategorier som peker seg ut i noen retning her. Spørreundersøkelsen har gått til alle ansatte i skolene, inkludert skoleledelsen. 13 av 16 ledere har besvart undersøkelsen. Ledernes svar påvirker ikke resultatene i vesentlig grad, og er derfor inkludert i resultatene som figuren bygger på. Som figuren også viser, har en relativt stor andel som har svart på spørsmålene krysset av for det midterste alternativet, som vi har tolket som et nøytralt svar. Også her kan det faktum at man ikke har deltatt i videreutdanning spille inn, og gjøre det vanskelig å svare på spørsmålet. Samtidig varierer andelen nøytrale svar mellom 31 og 57 prosent. Det indikerer trolig at enkelte faktorer er vanskeligere å relatere til egen situasjon enn andre. Blant de som mener at de ulike faktorene spiller en rolle for deltakelsen i videreutdanning ser vi at den mest positive faktoren er ledelsens holdninger førti prosent har oppgitt at ledelsen bidrar positivt. Nesten like mange, 39 prosent, har oppgitt at egen arbeidssituasjon er en positiv faktor. Faktorene som trekker mest i negativ retning er vikarsituasjonen. 48 prosent av de som har svart sier at den bidrar negativt. Videre er skolens økonomi med 37 prosent, og kommunens kompetansestrategi med 31 prosent de to neste større negative faktorene for 16 Fullstendige svaralternativer: Utvalget av videreutdanningstilbud, egen arbeidssituasjon, skolens økonomi, ledelsens holdninger, kommunens kompetansestrategi, vikarsituasjonen, private forhold. - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune - 29

30 deltakelse i videreutdanning. I intervjuene med rektorene er det flere som sier at de ikke setter inn vikar. Ved en skole har man satt av ressurser til flytende vikar, som kan tre inn ved sykdom eller fravær i forbindelse med kurs. Ved en annen skole settes det inn vikar ved behov. En rektor oppga at det er vanskelig å finne kvalifiserte vikarer. Utdanningsforbundets representant sier at kunnskapsløftet og kompetanseløftet ikke har endret på vikarsituasjonen ved skolene. Han mener likevel at kommunen har vært flink å tilrettelegge for de som vil ta videreutdanning. Intervjuene med rektorene tyder på at det er mest etterspørsel etter kortvarige kurs. Det bekreftes også av Utdanningsforbundets representant. Ved etterutdanning dekker de fleste skolene vikar. Videreutdanning er en dyr form for kompetanseheving, i følge en av rektorene. Som tidligere nevnt er det et mindretall av personalet som har tatt videreutdanning. Vi har også stilt spørsmål om faktorer som påvirker deltakelse i kompetanseutvikling generelt. Også her er det en stor andel nøytrale svar, men det er mange som har besvart spørsmålene. Figur 6 Hvordan har følgende forhold påvirket din deltakelse i kompetanseutviklingstiltak? 17 Antall svar: ,0 50,0 40,0 30,0 20,0 Negativt Verken positivt eller negativt Positivt 10,0 0,0 Tilbud Egen arbeidssituasjon Skolens økonomi Ledelsens holdninger Vikarsituasjonen Private forhold Kilde: Revisjon Midt-Norge Nesten halvparten av de som har svart oppgir at ledelsens holdninger er den mest positive faktoren for deltakelsen i kompetanseutviklingstiltak. 36 prosent oppgir at tilbudet er en positiv faktor, og like mange sier at private forhold bidrar positivt. Omtrent hver tredje av de som har svart sier at arbeidssituasjonen bidrar positivt. Det kanskje mest slående inntrykket figuren gir er andelen nøytrale svar, mellom 34 og 51 prosent, med 40 prosent eller mer for faktorene kurstilbudet, arbeidssituasjonen, skolens økonomi og vikarsituasjonen. Figuren indikerer at så mange som halvparten av lærerne mener at vikarsituasjonen virker negativt inn på deltakelsen i kompetanseutviklingstiltak. Andre negative forhold av noe størrelse er kurstilbudet, 19 prosent, arbeidssituasjonen, 29 prosent, skolens økonomi, 32 prosent og private forhold, 35 prosent. I den kommunale kompetansestrategien heter det at skolene også kan ta utgangspunkt i lokale behov. Slik vi oppfatter planen er dette organisasjonens behov for kompetanse. Kommunalsjefen sier at det er organisasjonen som skal definere behovene for kompetanse. Han sier også at kommunen ønsker å se en sammenheng fra den nasjonale kompetansestrategien og ned til de årlige tiltaksplanene. En konsekvens er at enkelte fagområder prioriteres på bekostning av andre. I den 17 Fullstendige svaralternativer: Utvalget av videreutdanningstilbud, egen arbeidssituasjon, skolens økonomi, ledelsens holdninger, vikarsituasjonen, private forhold 30 - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune -

31 nasjonale strategien refereres det til kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling til Stortinget. Der heter det at det er viktig ( ) å gi rom for den enkelte lærers behov for fornyelse, og ikke ensidig legge vekt på skoleeiers behov 18. I intervjuene med rektorene kom det fram at de har ulik praksis med å innvilge kursønsker som ikke omfattes av kompetansestrategien. En av dem gir avslag på kursønsker utenom strategien, men har så langt ikke fått slike ønsker fra de ansatte. En annen sier at det er begrenset spillerom utover satsingsområdene, men at det ofte følger kurs med lærebøkene, som lærerne kan delta i. En tredje rektor er åpen for å innvilge kurs i utenfor satsingen, for eksempel praktisk-estetiske fag, dersom slike ønsker kommer. Det sies også at spekteret av kurs kan være stort, så lenge det er relevant for arbeidet til den enkelte Vurdering av egen praksis Den enkelte skole skal også ha system for å vurdere egen praksis, i følge strategiplanen. I intervjuene med rektorene kommer det fram at alle har systemer for dette, men at de er noe ulike. Ved en av skolene får vi inntrykk av at de nasjonale prøvene utgjør den viktigste basisen for å vurdere egen praksis. Refleksjoner rundt resultatene er lagt til fellestiden. Resultatene har medført konkrete endringer i undervisningen. Ved en annen skole evaluerer elevene lærerne, og lærerne er forpliktet til å diskutere resultatene med rektor og elevene. Gjennom Nea-regionen deltar Malvik kommune i et nettverk av kommuner som evaluerer hverandres undervisning. Evalueringen gjennomføres av lærere og skoleledere fra skolene i nettverket. To av skolene har blitt evaluert gjennom dette systemet. Der har man benyttet den eksterne evalueringen som et grunnlag for refleksjon over egen praksis. Flere av rektorene peker også på at arbeidet med læreplanene har vært basis for refleksjon i personalgruppen. Ved flere av skolene fikk vi opplyst at egen praksis er tema i medarbeidersamtalene. Noen skoler har også egne kartleggingsprøver, som kartlegger ferdighetene for den enkelte elev, og som mer indirekte kan fungere som utgangspunkt for refleksjon rundt egen praksis. Intervjuene med rektorene gir gjennomgående inntrykk av at de nasjonale prøvene er gjenstand for vurdering og diskusjon ved skolene. Det har kommet i stand et samarbeid mellom barne- og ungdomsskolene for å diskutere resultatene og eventuelle endringer i undervisningen. Flere av rektorene etterlyser analysekompetanse for å utnytte resultatene fra de nasjonale prøvene bedre. 6.3 Revisors vurdering Kommunen har en målsetting om å styrke skolene som lærende organisasjoner. For å oppnå dette målet må man ha et visst omfang i kompetanseutviklingen. Kommunens rapportering tyder på bred deltakelse på skolenivå innenfor alle satsingsområdene. Det er mange ansatte i etterutdanningstiltak, og et lavt, men stabilt antall ansatte som i videreutdanning. Kommunen ser ut til å ha satset tungt på kompetanseutvikling av skolelederne innen både etter- og videreutdanning. Informasjonen vi har fått gjennom intervju, spørreundersøkelse og dokumentgjennomgang tyder på at det har vært et relativt stort omfang av uformell læring. Malvik kommune har valgt å inkludere SFO-ansatte og assistenter i kompetanseutviklingen. Opplysningene fra intervjuene tyder på at kommunen anser dette som sentralt for å nå målet om en lærende organisasjon. Revisor vurderer at dette er i tråd med målene i kompetansestrategien. Det totale bildet er derfor at kommunen har drevet en omfattende kompetanseutvikling i perioden, i tråd med nasjonale og lokale føringer. Den uformelle læringen på satsingsområdene foregår for det meste på den enkelte skole. Noe av årsaken ser ut til å være at man har jobbet mye internt på den enkelte skole med tema i Malvikprosjektet. Ved prosjektets slutt er skolene i større grad enn tidligere klare til å samarbeide med andre skoler i kommunen. Etter revisors vurdering bør kommune bygge videre på arbeidet som er gjort, og legge til rette for fastere strukturer for nettverksarbeidet og samarbeid mellom skolene. Kommunens rapportering inneholder åpenbare feil. Finansieringen av kompetansestrategien bygger blant annet på kommunenes innrapportering. Feilrapporteringen har ikke hatt innflytelse på størrelsen på tilskuddet (jf kommunens høringssvar). Det er likevel uheldig at kommunen ikke rapporterer korrekt om bruken av disse øremerkede midlene. 18 Innst. S. nr. 268 ( ), gjengitt i Kompetanse for utvikling, side 3. - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune - 31

32 Den nasjonale og den kommunale kompetansestrategien har lagt føringer for kompetanseutviklingen ved skolene i Malvik kommune. Rektorene gir likevel uttrykk for at de i ulik grad legger vekt på at personalet skal få kompetanseutvikling i emner utenfor kompetansestrategien. De som fører en mer restriktiv linje har støtte fra kommuneledelsen. Opplysningene fra rektorene tyder på at man i liten grad får henvendelser om kurs utenfor kompetansestrategien. Det kan indikere god forankring i organisasjonen, blant annet gjennom arbeidet med virksomhetsplanen. I den elektroniske spørreundersøkelsen kommer det fram at en relativt stor andel av de som har svart ser på strategien som et hinder for videreutdanning. Det kan tyde på at kommunen kanskje ikke har balansert behovet til den enkelte godt nok opp mot organisasjonens behov. Revisor vil vise til den nasjonale strategien, der det legges opp til at de lokale kompetansestrategiene ikke bare skal prioritere hovedområdene, men også sørge for at den enkelte lærer får faglig påfyll. De ansatte gir uttrykk for at vikarsituasjonen ikke bidrar til å fremme deltakelsen i kompetanseutvikling. På generelt grunnlag vil revisor påpeke at vikarsituasjonen ikke bør føles som et hinder for faglige oppdatering for den enkelte. Det er skoleeiers og skoleledelsens ansvar at undervisningen går som planlagt når lærerne er fraværende i forbindelse med kompetanseutvikling. Lærernes vurdering av egen kompetanse kan ses som en indikator på om man har nådd det overordnede målet med kompetansestrategien; å skape lærende organisasjoner. Det kan også anses som en indikator for kompetansestrategiens treffsikkerhet overfor behovene: En stor andel av lærerne føler seg faglig oppdaterte og sier at de har god kompetanse. Det kan tyde på at mye har vært gjort riktig i Malvik kommune i strategiperioden. I tillegg sier svært mange at arbeidet krever at de regelmessig oppdaterer seg. Når man ser dette i sammenheng med at mye av kompetansehevingen skjer gjennom uformell læring på egen skole, og at en stor andel av lærerne oppgir at de ofte lærer av kolleger, anser revisor dette som indikasjoner på at man har en kultur for læring. Samtidig peker den store andelen av de ansatte som mener at skolen ikke har lagt til rette for kompetanseutvikling i retning for at noe må gjøres annerledes. Dersom resultatene fra spørreundersøkelsen skal legges til grunn, bør vikarsituasjonen bedres. I spørreundersøkelsen oppgir en stor andel av de ansatte at ledelsens holdning bidrar positivt til deres deltakelse i kompetanseutvikling generelt. Som det framgår av den nasjonale kompetansestrategien er det viktig å forankre kompetanseutvikling i ledelsen. Det kan se ut som Malvik kommune langt på vei har lyktes på dette området. Svært få av lærerne oppgir at de deler kompetanse med eksterne samarbeidspartnere, eller at de lærer noe av eksterne. Med forbehold om at disse spørsmålene kan oppfattes på flere måter, vil revisor vise til den nasjonale kompetansestrategien, som understreker behovet for samhandling med andre kompetansemiljøer. I følge opplysningene vi har fått gjennom denne forvaltningsrevisjonen, driver skolene vurdering av egen praksis i mange sammenhenger; i arbeidet med virksomhetsplanene, i medarbeidersamtalene, i fellestiden på skolene, gjennom den eksterne evalueringen, og ikke minst gjennom de nasjonale prøvene. Dette er i tråd med egne og statlige målsettinger. Flere av rektorene savner likevel kompetanse i å analysere de nasjonale prøvene. Revisor anser derfor at kommunen bør sørge for at skolene har tilstrekkelig analysekompetanse. 7 Høring Høringen er gjennomført i telefonmøte og i skriftlig form (vedlegg 1). Revisor konstaterer at rådmannen opplever at undersøkelsen er gjennomført på en grundig og god måte, og at han har fått flere konstruktive innspill til forbedring gjennom revisjonsprosess og rapport. Kommunens høringssvar inneholder enkelte presiseringer, som har medført noen språklige endringer. Rapportens vurderinger og konklusjoner er ikke endret som følge av høringen. Følgende endringer er gjort som etter høringen: 32 - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune -

33 Pkt 3.4 Metode. Rådmannen påpeker at en del respondenter ikke har vært ansatt i Malvik kommune i hele strategiperioden. Det kan gi seg utslag i resultatene som dreier seg om deltakelse i kompetanseutvikling. Dette er nå presisert. Pkt Tilrettelegging for kompetanseutvikling: Begrepet eksterne samarbeidspartnere er ikke definert i spørreundersøkelsen, og utgjør en potensiell feilkilde. For enkelte kan begrepet assosieres med ansatte på andre skoler, eller kommunale virksomheter, for andre kan det dreie seg om universitets- og høgskolesektoren. Revisor har tatt forbehold om at spørsmålet er flertydig i vurderingen, i pkt Etter høringen er det tatt inn et slikt forbehold i kapittel Konklusjon I denne rapporten har vi sett på Malvik kommunes oppfølging av den nasjonale kompetansestrategien. Hovedspørsmålet har vært om kompetansestrategien har vært et godt grunnlag for kompetanseutvikling i Malvik kommune. På bakgrunn av konklusjonene i delproblemstillingene konkluderer revisor med at kompetansestrategien har vært et godt grunnlag for kompetanseutvikling i kommunen. Målet om en lærende organisasjon er langt på vei nådd. Det skyldes ikke nødvendigvis kompetansestrategien. Opplysningene som har kommet fram tyder på at man har hatt en kultur for læring også tidligere, blant annet gjennom fora for faglige diskusjoner og utvikling og kollegalæring. Dette er elementer i en kontinuerlig læreprosess, som i varierende grad var til stede på skolene også før kompetanseløftet. Slik revisor vurderer det har kompetansestrategien støttet opp om positive tendenser på skolene, og bidratt til at skolene framstår som lærende organisasjoner på flere av satsingsområdene. I den første delproblemstillingen spør vi om arbeidet med å nå målene og tiltakene i kompetansestrategien er fulgt opp på alle områder i opplæringen. Her har vi sett på involvering av de ansatte, og kommunens system for kompetanseutvikling. De ansatte har vært involvert i arbeidet med kompetansestrategien på et overordnet nivå som kollegium, og i begrenset omfang gjennom de ansattes organisasjoner. På generelt grunnlag vil revisor påpeke at det er viktig å forankre større tiltak i personalgruppene, og at de ansattes organisasjoner er viktige samarbeidspartnere i så måte. Den individuelle kompetanseutviklingen ivaretas gjennom skolenes kompetansekartlegging. I den andre delproblemstillingen spør vi om kommunen har nådd målsettingene i kompetansestrategien ved utgangen av strategiperioden. Kommunen har satt som mål å styrke skolene som lærende organisasjoner. Opplysningene tyder på bred deltakelse på skolenivå innenfor alle satsingsområdene, med mange ansatte i etterutdanningstiltak, og et lavt men stabilt antall ansatte i videreutdanning. Kommunen har satset tungt på kompetanseutvikling av skolelederne innen både etter- og videreutdanning. Det har vært et relativt stort omfang av uformell læring på skolene. Malvik kommune har valgt å inkludere SFO-ansatte og assistenter i kompetanseutviklingen. Dette som ledd i arbeidet med å styrke skolene som lærende organisasjoner. Revisor vurderer dette for å være i tråd med målene i kompetansestrategien. Det totale bildet av strategiperioden er at kommunen har drevet en omfattende kompetanseutvikling i perioden, i tråd med nasjonale og lokale føringer. Den uformelle læringen i kommunen foregår for det meste på den enkelte skole. Etter revisors vurdering bør Malvik kommune bygge videre på arbeidet som er gjort, og legge til rette for fastere strukturer for nettverksarbeid og samarbeid mellom skolene. Kommunens rapportering inneholder åpenbare feil. Det er uheldig at kommunen ikke rapporterer korrekt om bruken av øremerkede midler. Den nasjonale og den kommunale kompetansestrategien har lagt føringer for kompetanseutviklingen ved skolene i Malvik kommune. Opplysningene fra rektorene tyder på at man i liten grad får søknader om kurs som ligger utenfor satsingsområdene i kompetansestrategien. Det kan indikere god forankring i organisasjonen, som i sin tur kan ha utspring i skolenes arbeid med egen virksomhetsplan. I den elektroniske spørreundersøkelsen kommer det fram at en relativt stor andel av de som har svart ser på strategien som et hinder for videreutdanning. Det kan tyde på at kommunen kanskje ikke har balansert behovet til den enkelte godt nok opp mot organisasjonens behov. Revisor - Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune - 33

34 vil vise til den nasjonale strategien, der det legges opp til at den lokale kompetansestrategien ikke bare skal prioritere hovedområdene, men også sørge for at den enkelte lærer får faglig påfyll. Lærernes vurdering av egen kompetanse kan ses som en indikator på om man har nådd det overordnede målet med kompetansestrategien; å skape lærende organisasjoner. Det kan også anses som en indikator for kompetansestrategiens treffsikkerhet overfor behovene: En stor andel av lærerne føler seg faglig oppdaterte og sier at de har god kompetanse. Det kan tyde på at mye har vært gjort riktig i Malvik kommune i strategiperioden. I tillegg sier svært mange at arbeidet krever at de regelmessig oppdaterer seg. Når man ser dette i sammenheng med at mye av kompetansehevingen skjer gjennom uformell læring på egen skole, og at en stor andel av lærerne oppgir at de ofte lærer av kolleger, anser revisor dette som indikasjoner på at man har en kultur for læring. Samtidig peker den store andelen av de ansatte som mener at skolen ikke har lagt til rette for kompetanseutvikling i retning for at noe bør gjøres annerledes. Resultatene fra spørreundersøkelsen indikerer at vikarsituasjonen er en begrensende faktor for kompetanseutviklingen. På generelt grunnlag vil revisor påpeke at vikarsituasjonen ikke bør føles som et hinder for faglige oppdatering for den enkelte. Det er skoleeiers og skoleledelsens ansvar å sørge for tilstrekkelige ressurser når lærerne er fraværende i forbindelse med kompetanseutvikling. I spørreundersøkelsen oppgir en stor andel av de ansatte at ledelsens holdning bidrar positivt til deres deltakelse i kompetanseutvikling generelt. Som det framgår av den nasjonale kompetansestrategien er det viktig å forankre kompetanseutvikling i ledelsen. Det kan se ut som Malvik kommune langt på vei har lyktes på dette området. Svært få av lærerne oppgir at de deler kompetanse med eksterne samarbeidspartnere, eller at de lærer noe av eksterne. Med forbehold om at disse spørsmålene kan oppfattes på flere måter vil revisor vise til den nasjonale kompetansestrategien, som understreker behovet for samhandling med andre kompetansemiljøer. I følge opplysningene vi har fått gjennom denne forvaltningsrevisjonen driver skolene vurdering av egen praksis i mange sammenhenger; i arbeidet med virksomhetsplanene, i medarbeidersamtalene, i fellestiden på skolene, gjennom den eksterne evalueringen, og ikke minst gjennom de nasjonale prøvene. Dette er i tråd med egne og statlige målsettinger. Flere av rektorene savner likevel kompetanse i å analysere de nasjonale prøvene. Revisor anser derfor at kommunen bør sørge for at skolene har tilstrekkelig analysekompetanse Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune -

35 REVISJONSRAPPORT FRA REVISJON MIDT-NORGE IKS Kilder Malvik kommune (udatert): Plan for vurdering og kompetanseutvikling i grunnskolen, Malvik kommune. Strategidel /2009 Multiconsult (2008): Data fra prosjektet Vedlikehold i kommunesektoren, lastet ned via tilgangsbegrenset nettsted Norsk standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. NOU 2002: 10 Førsteklasses fra første klasse NOU 2003: 16 I første rekke Stortingsmelding nr 30 ( ): Kultur for læring Stortingsmelding 31 ( ): Kvalitet i skolen Utdannings- og forskningsdepartementet: Dette er Kunnskapsløftet. Rundskriv F Utdanningsdirektoratet (udatert): Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Utdannings- og forskningsdepartementet (2004): Kunnskap for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen Oppfølging av kompetansestrategien i Malvik kommune - 35

36 Vedlegg 1 Kommunens høringssvar 36

37 37

38 38

39 39

40 Postadresse: Postboks 216, 7302 Orkanger Hovedkontor: Orkdal rådhus, Bårdshaug Tlf