HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Transkript

1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING DALE BARNESKOLE

2 Forord av rektor Vi ved Dale barneskole ønsker gjennom en lokal handlingsplan å sette nulltoleranse i forhold til mobbing på dagsordenen. Handlingsplanen er bygget opp rundt disse fire hovedpunktene: 1. Avdekking av mobbing 2. Problemløsning 3. Forebygging 4. Kontinuitet Samarbeidet mellom skolen og foreldrene er sentralt både innen forebygging og løsning av mobbing. Arbeidet mot mobbing er forankret i Opplæringsloven. Nulltoleranse mot mobbing er målet vi alle har felles og som vi alle vil arbeide for gjennom et godt og tett samarbeid på alle nivåer i skolemiljøet. Dale barneskole, november 2011 Knut E. Olsen Rektor 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Opplæringsloven 9a 2. Kunnskap om mobbing. Hva er mobbing? 3. Forebygging 4. Avdekking 3.1 Relasjon lærer elev 3.2 Relasjon lærer - klasse/gruppe 3.3 Relasjon elev elev 3.4 Relasjon lærer foresatte 3.5 Skolens samarbeid med hjemmene 3.6 Tiltaksskjema 4.1 Sosiogram (se vedlegg) 4.2 Årlig elevundersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen 4.3 Elev/foreldresamtaler og foreldremøter 4.4 Tilsyn i friminuttene 4.5 Tiltaksskjema 5. Problemløsing 6. Kontinuitet 5.1 Tiltaksskjema: Skolens prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket 6.1 Årlig gjennomgang og revisjon av planen 6.2 Årsplan faste tiltak 7.Rutiner ved henvendelser til skolen etter opplæringslovens 9 a, elevane sitt skolemiljø. 8. Vedlegg: 8.1 Mottaksskjema henvendelser 8.2 Enkeltvedtak 8.3 Ordensreglement 8.4 Tips til foreldre/foresatte 8.5 Kjennetegn ved digital mobbing 8.6 Slik avslører du barn som mobber 8.7 Sosiogram 3

4 1. OPPLÆRINGSLOVENS KAPITTEL 9A. ELEVANE SITT SKOLEMILJØ 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 4

5 9a-5. Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte årstrinna. Elevrådet kan nemne opp skolemiljørepresentantar til å vareta elevane sine interesser overfor skolen og myndigheitene i saker som har med skolemiljøet å gjere. Skolemiljørepresentantane deltek i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske helse-, miljø- og tryggingsarbeidet ved skolen i den grad det vedkjem skolemiljøet for elevane. Elevane kan møte med inntil to skolemiljørepresentantar i arbeidsmiljøutvalet eller anna samarbeidsorgan der eit slikt er oppretta ved skolen i samsvar med arbeidsmiljøloven kapittel 7, når dette behandlar spørsmål som vedkjem skolemiljøet for elevane. Skolemiljørepresentantane har da talerett og rett til å få meininga si protokollert. Skolemiljørepresentantane skal ikkje vere til stades når utvalet behandlar saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter. Skolemiljørepresentantane har rett til den informasjon som trengst for oppdraget, så langt informasjonen ikkje er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter. Skolemiljørepresentantane har rett til den opplæring og det fritak frå undervisningstimar som trengst for å skjøtte oppgåvene. 9a-6. Informasjonsplikt og uttalerett Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet og dessutan elevrådet og foreldrerådet skal haldast løpande underretta om alle tilhøve deriblant hendingar, planar og vedtak som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Råda og utvala har på førespurnad rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet ved skolen. 5

6 Råda og utvala som er nemnde i første ledd, skal så tidleg som mogleg takast med i planlegginga og gjennomføringa av miljøtiltak ved den enkelte skolen, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som har betydning for skolemiljøet. Dersom skolen blir klar over tilhøve ved skolemiljøet som kan ha negativ verknad for helsa til elevane, skal elevane og dei føresette snarast mogleg varslast om det. 9a-7. Straff Med bøter eller fengsel i inntil 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller aktlaust bryt krava i dette kapitlet eller i forskrifter gitt i medhald av det. Medverknad blir straffa på same måten. 9a-8. Skolefritidsordninga Føresegnene i dette kapitlet gjeld også for skolefritidsordning oppretta etter lova her. 6

7 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1. FOREBYGGING Forebygging retter seg mot hele skolemiljøet og er forebyggende også når det gjelder annen krenkende adferd 2. AVDEKKING AV MOBBING Avdekking søker å finne ut omfang av mobbing, steder og situasjoner der mobbing foregår og hvem som er involvert i mobbesituasjoner. 3. PROBLEMLØSNING I FORHOLD TIL MOBBING Problemløsning retter seg spesifikt mot mobbesituasjonen som er avdekket. HOVEDMÅL: Alle elevene skal ha et trygt læringsmiljø uten mobbing på Dale barneskole 7

8 2. KUNNSKAP OM MOBBING Hva er mobbing: En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. En negativ handling er: Noe en person gjør med hensikt for å skade en annen. Det kan være med ord: Som når man truer, håner eller sier stygge ting som den andre ikke liker å høre. Det kan være håndfast: Som når en person slår, skubber, sparker, klyper eller holder fast mot hans/ hennes vilje. En annen form for mobbing er den indirekte: Offeret blir frosset ut av kameratflokken, det blir satt ut rykter og bakvaskelser som gjør det vanskelig å få venner igjen. Det går på selvtilliten løs. Det er ikke mobbing når to jevnsterke personer krangler eller slåss. Det må være en viss ubalanse i styrkeforholdet. Offeret har ikke så lett for å forsvare seg. (Olweus) 8

9 Generelt om mobbing: Mobbing er et problem for mange barn og unge. Mange barn blir mobbet på et eller annet tidspunkt i løpet av sin skoletid. Man anslår at mobbing er et problem for hver 4. elev, og at hver 20. elev - dvs. én elev i hver klasse - blir mobbet hver dag i flere år. Mobbing er et stort problem! Ingen foreldre kan være sikre på at barna deres aldri vil mobbe eller bli mobbet. Mobbing kan være et "hemmelig mareritt". Selv om det normalt skjer rett foran øynene på andre barn, lider mange i stillhet. Mobbing lever høyt på hemmeligheter og angst. Det som først og fremst kjennetegner mobbing er at man blir utsatt for hets, trusler eller annen ubehagelig oppførsel over lengre tid. Det finnes flere typer, og kort kan de forklares slik: Mobbing oppstår i et forhold mellom et barn og et annet barn, ansatt eller en gruppe. Mobbing er når erting går over til å bli ondsinnet og avvisende. Det er veldig viktig å understreke at mobbing bare er eksempel på krenkende atferd. Under begrepet krenkende atferd, i form av ord eller handlinger, finner vi også diskriminering, vold, rasisme og negative enkeltstående utsagn/handlinger som går på en persons funksjonshemninger, klær, tro, dialekt osv. Personalets handlingsplikt overfor krenkende atferd gjelder både situasjoner der krenkende ord eller handlinger kommer fra medelever og der de kommer fra personalet. (opplæringsloven 9a-3) 9

10 Skolens arbeid mot mobbing De ansatte ved skolen har plikt til å gripe inn dersom de får kunnskap eller mistanke om at mobbing foregår. Den som med eller uten forsett bryter kravene i opplæringslovens 9 eller forskriftene til denne, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder eventuelt begge deler. Selv om skolens innsats i arbeidet mot mobbing begrenses noe i tid, sted og involverte personer, vil et tett og godt samarbeid med hjemmet kunne gi positiv innvirkning også på arenaer hvor skolen ikke har noen myndighet. 10

11 Mobbing kan være: - Verbal mobbing: Mobbing ved bruk av kallenavn, si stygge ting, å erte, baksnakke, fleipe eller å komme med ekle kommentarer kalles verbal mobbing, fordi det har med ord å gjøre. - Sosial mobbing: Det å holde noen utenfor eller fryse ut noen er også mobbing, hvis det skjer over tid. Dette kalles sosial mobbing. - Materiell mobbing: Mobbing der offeret blir utsatt for ødeleggelse av klær og eiendeler. - Psykisk mobbing: Her foregår mobbingen ved at offeret blir truet eller tvunget til å gjøre noe. - Fysisk mobbing: Med en gang den som blir mobbet blir tatt på, pirket på eller blir slått eller sparket, kalles det fysisk mobbing. - Etnisk mobbing: Mobbing mellom unge fra forskjellige land, mellom unge med forskjellig tro og mellom unge av ulik rase i Norge. - Digital mobbing: Handler primært om at mobbingen skjer ved hjelp av nye verktøy barna har tilgang til, som internett og mobiltelefon. Mobbere bruker sms, mms, mobilkamera, e-post, blogger og hjemmesider som sine midler. - Nettmobbing kan ramme hardt fordi du ofte ikke kan se hvem som mobber. Dessuten har mobberne tilgang til sterke virkemidler som bilder, video og tekst, som i tillegg enkelt kan spres og kan være vanskelig å fjerne. - Verbal, sosial og psykisk mobbing er mer utbredt enn materiell og fysisk mobbing. 11

12 3. FOREBYGGING 3.1 Relasjon ansatt - elev Ansatte er tydelige voksne som eleven har tillit til. Det betyr at den voksne: følger regler og rutiner som er bestemt respekterer den enkelte elevs særtrekk og forutsetninger gir elevene trygghet på at de hører på elevene og som holder det de lover er hyggelig og vennlig i omgang med elevene bevisst og aktivt bruker seg selv som rollefigur Skolen iverksetter tiltak for å bidra til relasjonsbygging som pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Det betyr på skolenivå: En jevnlig gjennomgang av visjoner, mål og regler på skolen Legger til rette for et godt voksen-barnforhold Legger til rette for gode kollegiale forhold Legger til rette for et godt hjem-skoleforhold Skolen innhenter nødvendig kompetanse ved behov Det betyr på gruppenivå: - Det må jobbes kontinuerlig med klassemiljøutvikling - Det må jobbes med å opprettholde et godt hjem-skoleforhold. - At den enkelte elev får vise sine sterke sider 12

13 3.2 Relasjon voksen - klasse/gruppe Den voksne utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle. Det betyr: å være en klar og tydelig voksen å være konsekvent å være forutsigbar og skape trygghet å være godt forberedt å være presis inn til undervisning å handle ut fra elevenes ulike behov og nivå å ha en vennlig og god tone i klassen/gruppen Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at ansattes relasjonsbygging til klassen/gruppen har høy kvalitet: Det betyr: å bevisstgjøre de voksne i deres rolle legge til rette for faglig utvikling legge til rette for et godt samarbeid å ha fellesaktiviteter at det gis rom for relasjonsbygging 13

14 3.3 Relasjon elev - elev Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt. Det betyr: at elevene inkluderer hverandre i arbeid og lek at elevene føler ansvar og omsorg for hverandre at elevene er hyggelige og vennlige i omgang med hverandre Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at de voksnes stimulering av positive relasjoner mellom elevene pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Fellesaktiviteter som skaper trygghet, trivsel og tilhørighet på tvers av klasser og trinn Holdningskampanjer Bevisstgjøre elever at tull fra den enes side kan oppfattes som plaging/mobbing fra den andres side Stimulere til et aktivt og godt elevråd Bruke Hemmelig venn og ulike leker Lære elevene gode relasjonelle kunnskaper, regler for lek og sosiale aktiviteter Klasseråd Arbeid på tvers av grupper og trinn Fadderordning 14

15 3.4 Relasjon ansatt - foresatte Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje Det betyr: at det er en god og åpen dialog mellom skolen og hjemmet at både skole og hjem er lydhøre for den andres synspunkter at en har respekt for at en har ulike perspektiver at begge parter er imøtekommende overfor hverandre Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærernes arbeid med å bygge gode relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Kurs, tips og veiledning i hvordan forbedre møte mellom hjem og skole Andre enn kontaktlærer kan møte sammen med kontaktlærer på møter som kan være vanskelig. Eks: rektor, faglærer, leder ress.team. Konferanser vår og høst Foreldremøter vår og høst En operativ, brukervennlig og informativ hjemmeside: Årlige kurs/skolering av kontaktforeldre Passe på at forholdene og mulighetene ligger til rette for god kontakt med hjemmet - Tilgang til telefoner, pc (e-post), møterom og tid til samtaler - Rutiner for faste planlagte møter - Sikre informasjon til dem som ikke møter - Sikre løpende kommunikasjon når det er behov for det 15

16 3.5 Skolens samarbeid med hjemmene Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe Det betyr: Skolen er åpen for alle typer henvendelser og tar alle henvendelser alvorlig Foreldrene vet hvordan de skal forholde seg i ulike saker de ønsker å ta opp med skolen Foreldrene brukes som deltakere i utviklingsprosesser og som høringsinstanser Foreldrene snakker positivt om skolen i barnas påhør Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at skolens samarbeid med hjemmene, har høy kvalitet og bidrar best mulig til utvikling av et godt læringsmiljø for elevene: Skolen har et godt og tett samarbeid med FAU Skolen informerer om hvordan foreldrene skal gå frem i ulike saker de ønsker å ta opp med skolen At foreldrene inviteres til aktivt å delta både på skole- og klassenivå mht skolens: utviklingsarbeid Aktivt og engasjert FAU, SU og Skolemiljøutvalg Skolens klassekontakter og miljøutvalg Arrangere åpen dag 16

17 3.6 Forebygging Mobbing bekjempes ikke med et enkelt vedtak. Det er møysommelig og kontinuerlig arbeid hvor både skole, elever og foreldre må ta ansvar. TILTAK NÅR ANSVARLIG EVALUERING Holder møter i klassen/på Min. to Kontaktlærer/SFOleder Hvert halvår trinnet og SFO ganger pr. halvår og etter behov Elevsamtaler To ganger i Kontaktlærer Hvert halvår året og ellers ved behov Forbedre det fysiske miljø Kontinuerlig Administrasjon Hvert halvår ute/ inne Ta opp mobbing som fast Høst og vår Elevråd Etter gjennomføring sak i elevråd Trivselsskapende tiltak som: Årstrinnfester, ekskursjoner, uteskole, trivselskvelder, samlingsstunder etc. Hele året Elevrådskontakt Kontaktlærere Foreldrekontakter o. a. foreldre Administrasjonen Etter gjennomføring Fadderkurs med sertifikat og Vår Kontaktlærere Etter endt kurs kontrakt for 5. trinn Fadderordninger med 6. tr. for 1. trinn (plan for Hele året Impliserte lærere I oktober og ellers etter behov samarbeid) Aktiviteter med aldersblanda Flere Alle lærere Etter gjennomføring grupper på aktivitetsdager, turdager, idrettsdager, trivselsarrangement etc. ganger i året Administrasjonen Aktivitetsplan for klassen Hele året Planlegging: Kontaktlærere og foreldre/foresatte. Gj.føring:Foreldre/ foresatte Hvert halvår Øke skolens kompetanse ved å tilby ansatte kurs og kompetanseheving. Mobbing som tema på elev/ foreldresamtaler. Foreldremøte med temaer: Verdier, holdninger, miljø på årstrinnet, medievold og elevenes mediavaner etc. Hele året Administrasjonen Evaluering etter kurs. En gang i året Kontaktlærere Kontaktlærere Foreldrekontakter FAU Administrasjon Etter gjennomføring Etter gjennomføring 17

18 4. AVDEKKING 4.1 Sosiogram (se vedlegg) 4.2 Årlig elevundersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen (se vedlegg) 4.3 Elev/foreldresamtaler og foreldremøter Det er viktig at skolen og foreldre samarbeider om barnets læring. I Norge er det derfor en tettere dialog mellom foreldre og skole enn i mange andre land. Hvert år er det normalt to møter mellom lærere og foreldrene i en klasse, dette kalles foreldremøte. Kontaktlærer/skolen inviterer også hver enkelt elevs foreldre til en samtale to ganger i året, dette kalles foreldresamtale/konferanse. På en foreldresamtale forteller læreren om hvordan det går med barnet på skolen, og foreldre blir spurt om hvordan de mener barnets utvikling er. Skolen forventer at foreldrene kommer på foreldremøter og foreldresamtaler på skolen. Foreldre vil få innkalling på forhånd til slike møter. Hvis du har behov for tolk, ta kontakt med læreren i forkant av møte. 18

19 4.4 Tilsyn i friminuttene Inspektør har ansvar for å sette opp inspeksjonslister. Alle ansatte også dem som ikke går vakt, skal alltid slå ned på uønsket atferd. Alle må praktisere nulltoleranse. Overlapping i storfriminuttet bør tilsynslærere være ute til den som skal overta tilsynet kommer ut. Den enkelte lærer/assistent melder fra til inspektør dersom vedkommende er forhindret fra å ta vakten sin. Alle elever er alles ansvar. Alle elevene skal erfare at de blir tatt på alvor. Tilsynsordningen evalueres hvert halvår av inspektør. Elevrådet kommer med innspill i dette evalueringsarbeidet. 19

20 4.5 Avdekking av mobbing TILTAK NÅR ANSVARLIG EVALUERING Mobbing som tema på elev/ foreldresamtale. Høst/ vår Kontaktlærer Etter gjennomføring Spørreundersøkelse på alle trinn Våren Adm. og lærere Etter gjennomføring Observasjon Etter behov Kontaktlærer Administrasjon Elevene skriver Kontaktlærer loggbok Etter behov og avtale på de forskjellige årstrinnene Zippy s venner 1.trinn Kontaktlærere/ andre lærere Elevsamtaler To ganger i året Kontaktlærer og ellers etter behov Tilstrekkelig voksentetthet Tilbud om å opprette familiegrupper og/ eller turer og andre aktiviteter Uformelle sammenkomster Forhold inne/ ute Avgjør Etter behov Etter behov Administrasjon Personale Planlegging: Kontaktlærere og Foreldre/ foresatte. Gj. Føring: Foreldre/ foresatte Kan være: Foreldrekontakt, Foreldre/ foresatte, Familiegrupper etc. Etter gjennomføring Hvert halvår Etter gjennomføring Etter gjennomføring Ved semesterslutt Etter gjennomføring Etter gjennomføring SAMBA Hele året Rektor/ressursgruppe Etter gjennomføring 20

21 5. PROBLEMLØSING 5.1. Problemløsning: hvis mobbing har oppstått Følge opp mobbeoffer og mobber. Alle skal kjenne til framgangsmåter og rutiner i mobbesaker. Trinn 1: Trinn 2: TILTAK ANSVARLIG EVALUERING Samtale med mobbeoffer Kontaktlærere og Løpende involverte lærere Oppfølgingssamtaler med Kontaktlærer Løpende offeret Læreren skaffer seg oversikt Kontaktlærer Løpende over situasjonen og legger plan for videre arbeid. Rektor informeres Kontaktlærer Løpende Trinn 3: Samtale med plagerne hver for seg Kontaktlærer og rektor Løpende Trinn 4: Trinn 5: Mobbeofferets foresatte informeres Plagerens foresatte informeres Samtale med plagerne og offeret sammen, ved behov. Sanksjoner Kontaktlærer og rektor Kontaktlærer og rektor Kontaktlærer og rektor Løpende Løpende Løpende Trinn 6: Evaluering av tiltak/oppfølgingssamtale Kontaktlærer Innen 1-2 uker etter tiltaket Hva kan vi gjøre videre A Samtale med klassen/ andre elever/ tilskuere Kontaktlærer og rektor B Klasseforeldremøte Kontaktlærer og rektor Løpende Løpende 21

22 6. KONTINUITET 6.1 Årlig gjennomgang og revisjon av planen Dato Revidert av 22

23 7. RUTINER VED HENVENDELSER TIL SKOLEN ETTER OPPLÆRINGSLOVENS 9 A, ELEVANE SITT SKOLEMILJØ. Alle henvendelser som angår det fysiske eller psykososiale miljøet ved skolen etter opplæringslovens 9 a, Elevane sitt skolemiljø, skal behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Når skolen får en henvendelse fra elev, foreldre eller andre, skal vi bekrefte at vi har mottatt henvendelsen. Bruk skjema fvl Dersom henvendelsen kommer direkte til lærer, skal administrasjonen ha kopi. Er det en muntlig henvendelse, skal vi be om å få den skriftlig dersom det er mulig. Kan vi ikke få henvendelsen skriftlig, må vi lage et nøye notat på hva som blir sagt. Vi skal likevel sende bekreftelse jfr. Pkt 1 Forvaltningslovens 11 a pålegger oss å behandle saken uten ugrunnet opphold Særlig er det viktig at saker som gjelder det psykososiale miljøet (mobbing og lignende) blir behandlet så raskt som mulig. Part(er) i saken må holdes løpende orientert om saksbehandling, rettigheter og framdrift m.m. Part i saken har rett til gjennomsyn av alle dokumenter med unntak av interne notater. Det er viktig at alle (ved skolen) som har befatning med saken, fører notat/logg over telefoner, henvendelser m.m., kort sagt alt som skjer i saken. Når tiltak skal settes i verk, skal det fattes enkeltvedtak. Skjema brukes fvl (Se vedlegg) 23

24 8. VEDLEGG: 8.1 Mottaksskjema henvendelser UNNTATT FRA OFFENTLIGHET Jfr. Offentlighetsl. 5a, forvaltningsl. 13 UNNTATT FRA OFFENTLIGHET Jfr. Offentlighetsl. 5a, forvaltningsl. 13 Jnr. Dale,.. MELDING OM BEHANDLING OG TIDSBRUK I FORVALTNINGSSAK VEDR. ELEVENES SKOLEMILJØ ETTER OPPLÆRINGSLOVENS 9 A... Skolen har.. blitt kjent med at Deres sønn/datter har blitt plaget på skolen, og vi vil gripe fatt i saken og behandle den etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Det gir Dem bl.a. rett til: gjennomsyn og evt utlån av sakens dokumenter (fvl 18 og 20), enkeltvedtak, begrunnelse av vedtaket og klagebehandling (fvl 23 28) Saken gjelder: Saken blir behandlet av: Skolen regner med å behandle saken: umiddelbart i løpet av merknader:.. Dersom De har spørsmål til behandlingsmåten eller andre forhold vedr. saken, ta kontakt med undertegnede. rektor fvl

25 8.2 Enkeltvedtak Dale, VEDR. ELEVENES SKOLEMILJØ, OPPLÆRINGSLOVENS 9 A. MELDING OM ENKELTVEDTAK, FORVALTNINGSLOVEN 27. Mottaker: Saken gjelder: Ref. Deres henvendelse(r): Ref vår korrespondanse : Vedtak (fvl 23): Begrunnelse for vedtaket /fvl. 25): Se også eget vedlegg Klagerett (fvl. 28): De har klagerett på enkeltvedtak etter forvaltningslovens 2b. Klagen skal stiles til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, men sendes til skolen. Klagen må være sendt senest 3 uker etter at De har mottatt vedtaket. I klagen må De nevne Deres begrunnelse for å klage og komme med opplysninger som kan ha betydning for klagebehandlingen.. fvl rektor 25

26 8.3 Ordensreglement Ordensregler ved Dale barneskole Vedtatt i samarbeidsutvalget/skolemiljøutvalget ORDENSREGLER: Reglene gjelder når du er på skolen, på skoleveien og ellers når skolen har ansvar for arrangement og tiltak der du deltar. kommunalt ordensreglement. 1. Du har lovfestet rett og plikt til å gå på skolen. Når du har vært borte, skal du levere skriftlig melding første dag du møter på skolen igjen. Foresatte må gi melding til skolen senest tredje fraværsdag. 2. Du skal møte i rett tid til timene og ha med deg nødvendig utstyr. Du skal være forberedt, vise gode vaner og arbeidsinnsats. 3. Du skal ikke mobbe eller plage medelever eller ansatte ved skolen. Dette omfatter også alle former for digital mobbing på nett, mobiltelefon eller lignende. Alle elever og ansatte ved skolen har rett til å bli behandlet likeverdig og med respekt uavhengig av bakgrunn. KONSEKVENS DERSOM ORDENSREGEL BRYTES: Hjemmel for reaksjoner er gitt i Opplæringsloven, forskriftene og Ugyldig fravær blir tatt opp i samtale med foreldrene. Fravær regnes som ugyldig dersom melding ikke er vist til skolen. Forseintkomming og glemming av utstyr, lekser og dårlig arbeidsinnsats også skriftlig orden, blir tatt med ved halvårsvurdering for orden. Ved forseintkomming til undervisning gjentatte ganger, kan det pålegges oppmøte på skolen ut over vanlig skoletid. Brudd på denne regelen medfører tilsnakk, melding hjem, inndragning av rettigheter, bortvisning i inntil 1 dag. Ved svært alvorlige brudd kan du bli pålagt å gjennomføre en bekymringssamtale med politiet eller bli politianmeldt. Dette gjelder også for regel 4, 5, 6, 8 og 9. Det kan også bli aktuelt å gjennomføre tiltak i følge rutinene for 9a i Opplæringsloven. 26

27 4. Du skal rette deg etter det som lærere og andre ansatte ved skolen sier, være høflig og vise god oppførsel både mot medelever og ansatte. Det betyr bl.a. at du ikke skal: - forstyrre undervisningen - fuske på prøver/tester - ha stygg språkbruk Brudd på denne regelen medfører tilsnakk, melding hjem, inndragning av rettigheter, bortvisning i inntil 1 dag. Brudd på regelen kan bli tatt opp ved halvårsvurdering for oppførsel. - spise og drikke i timene uten tillatelse - drive med voldsom lek, kaste stein, snø eller foreta deg noe som kan føre til skade på medelever eller andre. Det er tillatt å kaste snøball på blink. 5. Det er forbudt å ha med eller bruke: - tyggegummi og godteri (unntatt på spesielle dager) - rusmidler, snus eller tobakk Brudd på denne regelen har samme konsekvenser som brudd på regel 4, samt midlertidig beslagleggelse av ulovlig utstyr. - fyrverkeri, eksplosiver, kniv, laserpeker eller andre farlige gjenstander 6. Du skal holde god orden på arbeidsplassen og ikke forsøple skoleområdet og skoleveien. Du skal ta vare på bygninger, inventar, utstyr, bøker og skolemateriell. Ved påføring av skade på bygninger eller utstyr, kan erstatningskrav bli framsatt, eller krav om oppretting av skaden. Erstatning vil bli krevd etter Lov nr 26 av om skadeerstatning. Skolen erstatter ikke skader på personlig utstyr, for eksempel mobiltelefon, sykkel o.a. Brudd på regelen kan bli tatt opp ved halvårsvurdering for orden og oppførsel. 27

28 7. Mobiltelefon, kamera eller annet elektronisk utstyr skal være avslått og oppbevares i skoleveska dersom det ikke er gitt spesiell tillatelse til bruk. Brudd på regelen fører til at utstyret blir inndradd og må hentes på kontoret av eleven selv etter skoletidens slutt. Ved senere brudd på denne regelen, blir det melding hjem, og foresatte må hente beslaglagte gjenstander på skolen. Forseelser kan bli tatt opp ved halvårsvurdering for oppførsel. 8. Du får ikke sykle på skoleplana uten tillatelse. Elever på mellomtrinnet kan sykle på sykkelområdet. Brudd på denne regelen har samme konsekvenser som brudd på regel 4. Det er ikke lov å bruke rollerblades, skateboard, sparkesykkel, spark el.l. på skolens område i skole- og SFO-tiden uten tillatelse. Sykler parkeres på anvist plass. 9. I skoletiden skal du oppholde deg på skolens område. Du kan ikke forlate skolens område uten tillatelse. Vi skal ikke gå lenger enn at vi ser skolen og hører ringeklokka. Brudd på denne regelen har samme konsekvenser som brudd på regel 4. Vi er vanligvis ute i friminuttene. Fra påskeferien t.o.m. høstferien er alle ute i alle friminutt. 10. Yttertøy og utesko tas av og oppbevares på anvist plass når det er undervisning. Brudd på regelen medfører tilsnakk, evt. melding hjem. Forseelser kan bli tatt opp ved halvårsvurdering for oppførsel. 28

29 11. Elever på årstrinn, som har fått lov av foreldrene/de foresatte, kan sykle til/fra skolen. Elever på 4.trinnet får sykle til/fra skolen etter påske. Elever som sykler til/fra skolen må benytte sykkelhjelm og en sykkel som er i forskriftsmessig stand. Elevene må bruke gangfeltene og ellers følge gang-/sykkelsti der disse finnes. Elever på årstrinn kan sykle til/fra skolen i følge med en voksen, eller alene hvis foreldre/foresatte fritar skolen/kommunen for ansvar for skader som kan oppstå hvis uhell skjer (må gjøres skriftlig). Elever som sykler til/fra skolen må opptre på en hensynsfull måte. Brudd på regelen medfører tilsnakk, evt. melding hjem. Forseelser kan bli tatt opp ved halvårsvurdering for oppførsel. Foreldrene/de foresatte til barn på årstrinn, som tillater eget barn å sykle til skolen, må ta ansvar for skader deres barn påfører seg selv, andre og materielle ting, som oppstår som følge av syklingen. Ved påføring av skade kan erstatningskrav bli framsatt, eller krav om oppretting av skaden. Erstatning vil bli krevd etter Lov nr 26 av om skadeerstatning. Hvert årstrinn/hver gruppe utarbeider sine egne interne klasseregler. 29

30 Til Dale barneskole v/ kontaktlærer ABC-veien Kristiansund ORDENSREGLENE VED DALE BARNESKOLE. BEKREFTELSE PÅ AT EN KJENNER REGLENE. Vi bekrefter at vi har gjort oss kjent med skolens ordensregler og hvilke konsekvenser brudd på reglene medfører. Kristiansund: underskrift elev underskrift foreldre/foresatt BEKREFTELSE PÅ AT EN GODKJENNER AT EGET BARN SYKLER TIL/FRA SKOLEN (Gjelder elever på årstrinn): Elevens navn: Fødselsdato: Jeg/vi tillater at mitt/vårt barn kan sykle til/fra skolen. Jeg/vi bekrefter at mitt/vårt barn vil bruke sykkelhjelm og en sykkel som er i forskriftsmessig stand. Jeg/vi er kjent med at det er foreldrene/de foresatte som må ta ansvar for skader deres barn påfører seg selv, andre og materielle ting, som oppstår som følge av syklingen. Kristiansund: underskrift foreldre/foresatt 30

31 8.4 Tips til foreldre/foresatte Hva gjør jeg hvis barnet mitt blir plaget eller mobbet? Snakk med barnet ditt og gi det lov til å snakke ut. Vis forståelse, det hjelper ikke at du blir aggressiv eller sint på andre barn. Du må vise barnet hvordan man skal reagere i en sånn situasjon. Hvis du mistenker at barnet er utsatt for mobbing; ta kontakt med kontaktlæreren. Styrk barnets selvtillit ved å være til stede. Hva kan jeg gjøre hvis barnet mitt mobber andre? Få barnet ditt til å snakke om det som har skjedd. Beskriv hvordan du ser situasjonen og hva du mener om den. Forklar klart og tydelig at det er lov å forsvare seg selv, men ikke ved mobbing. Forklar hvordan den som blir mobba føler seg. Kontakt straks kontaktlæreren og finn ut hvordan barnet oppfører seg på skolen. Be skolen om å følge opp og be om å få beskjed om resultat. Få ditt barn til å være høflig og respektfull mot andre barn. Kanskje trenger barnet ditt en ny aktivitet utenfor skolen. Hjelp barnet til å finne noe det liker. Vær bestemt, men rettferdig. Straffer kan gjøre situasjonen verre. Hjelp barnet ditt med å løse problemer på en bedre måte. Forebygging Vær et godt forbilde. Ikke snakk negativt om andre barn i klassen eller om deres foreldre. Fordi: Jo mer barn opplever at voksne snakker nedsettende om andre mennesker hjemme, desto større sjanse for at de gjør akkurat det samme på skolen. 31