LIVSFARLIG OPPDRAG. for norsk politi i utlandet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LIVSFARLIG OPPDRAG. for norsk politi i utlandet"

Transkript

1 LIVSFARLIG OPPDRAG for norsk politi i utlandet LØSSALG KR 45,- NR 1 Norsk politi har i all hemmelighet reddet hundrevis av menneskeliv i Kosovo mens de har utsatt seg selv for livsfare. Nå roser toppledelsen i politi-norge den norske innsatsen til Team Six. side

2

3 Motivasjonsturboen 22 Nils Einar Stenmyren overrumplet et helt landsmøte med sine frekke og saftige kommentarer. Nå er turboen fra Trysil på farta igjen. Saker 5. Solstrålen 6. Team Six 18. Korrupsjon i Norge 20. Selvmord i politiet 24. Kvinneseminar 26. Politiforum i medvind 27. Norge klare for EM 28. PHS om politiet og GPS 30. Politiets stabskole 40. Slange i skatteparadis 43. Fra EuroCOP Faste sider 36. Debatt 42. Arne meinar 45. Folkestads hjørne 46. Politiets skjeve verden Nektes erstatning fordi han gjorde jobben sin Budsjettsprekk 10 Store deler av politiets midler går direkte til eksterne leverandører. Kostnadene til obduksjonsrapporter, tolketjenester og elektroniske spor spiser opp budsjettene. 23 Odd Solheim reddet en fange i amfetaminrus fra å ta sitt eget liv på cella. I det påfølgende basketaket ble han skadet. Nå nekter trygdekontoret å godkjenne hendelsen som en yrkesskade. Kritiserer landets største medier 14 Henning Myklebust mener han ble forhåndsdømt av både TV2 og VG i den såkalte Wacko-saken. Nå tar han et oppgjør mot dem som stemplet han som drapsmann. Flerkulturelle svikter politiet 12 I 2005 startet fem studenter med fremmedkulturell bakgrunn på Politihøgskolen. Altfor dårlig mener leder for PF-studentene Stig Kolstad, og får støtte av elevene selv. J A N U A R t POLITIFORUM t 3

4 Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel Fax Konstituert redaktør Thomas Berg Tel Mobil Journalist Mari Fossheim Tel Mobil Annonsekonsulent Kjersti Bekken Tel Årsabonnement for Politiforum kr 450,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nummer sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Send din nye adresse: Design, produksjon INN AS Vollsveien 13 H, 1366 Lysaker Postboks 166, 1325 Lysaker Tel Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold 96. årgang Forside: Livsfarlig oppdrag for norsk politi i utlandet Foto: Beredskapstroppen ISSN: TAKK OG PRIS Endelig får norsk politi som utfører tjeneste i utlandet den rosen de fortjener. Innsatsen og arbeidet som det topphemmelige Team Six blant annet har gjort i Bosnia, er det bare å ta av seg hatten for. Flere sentrale kilder i miljøet mener nordmenn har vært med på å redde flere hundre sivile i de krigsherjede områdene siden oppstarten av Team Six i Derfor er det også på tide at Politidirektoratet kommer på banen og roser innsatsen som norsk politi gjør i utlandet. For mens Forsvaret til stadighet er ute og kaster glans over sin egen innsats i internasjonale oppdrag, har politiet nærmest hatt som vane å dysse ned sitt arbeid. Jeg forstår at sikkerhetsperspektivet må settes i første rekke. Men det jeg ikke forstår, er at det har tatt så mange år før toppledelsen går ut offentlig og gir ros. Når mennesker fra etaten setter sine egne liv i fare for å redde sivile i krigsherjede områder, bør det bare være rett og rimelig at de også får offentlig honnør for arbeidet de har utført. denne utgaven av Politiforum I kan vi lese historien til Ola og hans team som nærmest ble bombardert av kuler og granater av flere hundre illsinte kosovoalbanere mens de var på jobb for Team Six. At ikke menneskeliv gikk tapt, er nærmest et under. Ola ledet sitt team og rykket ut for å redde serbere som befant seg i en boligblokk i utkanten av byen Pristina. Oppdraget var frivillig, men Ola forteller at han aldri vurderte å si nei. Ifølge kilder i Team Six kjørte de ikke pansrede biler i den første turen på vei inn i boligområdet, og både frontruter og sideruter på kjøretøyene ble knust. Rundt sto biler i fyr og flamme, og i dette nummeret av Politiforum, kan dere se Olas egne bilder. Jeg husker spesielt godt tre dager i mars som utspilte seg som et rent helvete. Det er det mest krevende oppdraget jeg har hatt, sier Ola. Jeg tror det er umulig å sette seg inn i hva som skjer i hodene til polititjenestemenn som blir beskutt, og hvor stor den påkjenningen er, uten å være fysisk til stede. Ola er en av et knippe polititjenestemenn fra Norge som har tjenestegjort for Team Six. Felles for alle norske som har vært nedover, er at de har blitt troppssjefer eller nestkommanderende. Det vitner om et ekstremt høyt nivå på personellet Beredskapsstroppen sender nedover. Og det er selvsagt viktige erfaringer som de drar med seg tilbake til Norge igjen. Noe du og jeg drar nytte av. Henning Myklebust er politimannen som kom i fokus i den såkalte Wackosaken. I bladet du nå holder i hendene kan du lese hvordan hovedpersonen selv opplevde å møte media. Flere av landets største medier kom raskt på banen og forhåndsdømte den da 28 år gamle politimannen. I ettertid er det spesielt TV2 og VG Hennings Myklebust har latt seg irritere over. Det er lett å forstå at Myklebust er skuffet over medienes dekning. Spesielt etter to krystallklare frifinnelser i rettssystemet. Hvordan to så store medier som VG og TV2 ikke bruker en eneste kalori på å omtale frifinnelsen, er for meg totalt uforståelig. Derfor er det også godt å høre at nyhetsredaktøren i TV2 sier følgende: Hvis det er riktig at frifinnelsen ikke er omtalt i TV2 overhodet, beklager vi det. Dersom vi går inn i en kriminalsak, slik vi her har gjort, skal vi alltid kommentere utfallet. Greit nok det TV2, men problemet er bare at feilen allerede er gjort. 4 t POLITIFORUM t J A N U A R

5 nyheter familie SOLSTRÅLEN Det finnes ikke mange menn i politiet som har tatt ut 100 prosent svangerskapspermisjon. Vidar Aasvangen var aldri i tvil om at han ville bryte det tradisjonelle mønsteret da lille Bertine Bei kom inn i familien. TEKST OG FOTO: THOMAS BERG Det har skjedd en del forandringer i livet siden vi adopterte Bertine Bei fra Kina 17. april 2005, sier politibetjent Vidar Aasvangen ved Ullensaker lensmannskontor. For litt over fire år siden bestemte familien seg for å adoptere. Ventetiden var forferdelig lang. Nå sitter de med en 23 måneder gammel solstråle som det naturlige midtpunktet hjemme på Nes på Romerike. Jeg har vært hjemmeværende husmor de siste ni månedene. For å si det sånn så har det blitt mange rosa klær som har kommet ut av vaskemaskinen. Men jeg lærer hele tiden. I tillegg bakte jeg både pepperkaker og sandkaker til jul. Bertine Bei og jeg spiste mye deig, men heldigvis ble resultatet av kakene også veldig bra, sier Vidar Aasvangen stolt. Til Kina Vidar og kona Synnøve var to og en halv uke i Kina i forbindelse med at de skulle hente hjem Bertine Bei. Den lille jenta er født i Jiangxiprovinsen, og alt familien vet om oppveksten hennes er at hun er født 2. februar 2004 klokka og fikk navnet Bei på barnehjemmet i en av Kinas fattigste byer. Her bodde hun sine første 14 måneder. Bei betyr en vakker blomst som vokser opp til å bli en full blomst. Jeg kan ikke tenke meg noen bedre beskrivelse på hvordan Bertine Bei er. Vidar var på vei til foreningsmøte da han fikk telefon fra adopsjonskontoret Adopsjonsforum. Beskjeden han fikk glemmer han aldri. Jeg tror du må stanse bilen nå og kjøre inn til siden. Du har blitt pappa. Jeg trodde jeg skulle gå i bakken. Jeg var helt i ekstase. Angrer ikke Vidar Aasvangen har aldri angret på valget han gjorde da han bestemte seg for å bli hjemme med Bertine Bei mens kona jobbet. Han har aldri hørt om politimenn som har tatt hele svangerskapspermisjonen mens kona har jobbet. Det har vært ni fantastiske måneder. Jeg har hatt 100 prosent permisjon og sett hvordan Bertine Bei har vokst opp. Jeg ville aldri vært denne tiden foruten, og jeg anbefaler andre å gjøre det samme som jeg har gjort. Det har vært en total omstilling for meg, men jeg gjør det gjerne igjen ved en senere anledning også, sier Vidar Aasvangen, som har fått en god avtale med trygdekontoret og arbeidsgiver under permisjonen. Tilbake på jobb Nå i januar skal Vidar tilbake til jobb på Ullensaker lensmannskontor i ny stilling innenfor narkotika og etterretning. Og han innrømmer at han ikke helt vet hvordan det blir å bytte ut hjemmetilværelsen med vanlig politiarbeid igjen. Men han ser frem til å begynne igjen. Vidar Aasvangen jobber som OPinstruktør, og er under utdanning ved Politihøgskolen for å bli godkjent instruktør. Ved siden av jobben er Aasvangens store hobby Tae Kwon-Do og driver egen klubb på si. Jeg har trent Tae Kwon-Do i 23 år og brenner for selvforsvar. Derfor har jeg engasjert meg i arbeidet med å forbedre OP-treningen i selvforsvar på Romerike. GLADJENTE: Bertine Bei er en skikkelig gladjente og har funnet seg godt til rette hos pappa Vidar og mamma Synnøve. J A N U A R t POLITIFORUM t 5

6 Vi er KRIGSOMRÅDE: Politiets egne bilder viser hvor dramatisk situasjonen i Kosovo var. Biler er nedbrent og boligblokkene totalskadd. Foto: Beredskapstroppen 6 t POLITIFORUM t J A N U A R

7 nyheter Team Six ikke ute etter å skape helter I all hemmelighet har norsk politi utsatt seg selv for livsfare mens de har reddet hundrevis av liv i Kosovo. Nå forteller personer fra Team Six om frykten for å død, og viktigheten av å ha væpnet norsk politi i skarpe oppdrag i utlandet. AV THOMAS BERG Politipersonell fra blant annet Beredskapstroppen har siden 1999 hatt internasjonale oppdrag i Kosovo under tilnavnet Team Six, og de har gjort en formidabel innsats. For mens Forsvaret til stadighet blir nevnt når det har gjort en innsats utenlands, blir politiets sjeldent nevnt. Vi er ikke ute etter å skape helter, men vi ønsker å gi kreditt for den gode jobben som gjøres av norsk politi internasjonalt. Det har gjennom årene blitt gjort mye godt politiarbeid av polititjenestemenn fra Norge i FN-oppdrag, sier leder for Beredskapstroppen i Norge, Anders Snortheimsmoen. Beredskapstroppen har til enhver tid mannskaper på Team Six. Disse har på grunn av sin innsats og kompetanse blitt ledere eller nestkommanderende for sine tropper i krigsområdene. Ekstremt farlig Få personer i politi-norge eller landet for øvrig kjenner til den enorme innsatsen og det ekstremt farlige arbeidet som Team Six har utført i samarbeid med FN. For første gang i historien uttaler personell fra Team Six som har vært med på skarpe oppdrag i Kosovo seg til media. Kravet for å komme inn i Team Six er at personene må ha bakgrunn fra antiterrorpoliti. Jeg har ingen problemer med å innrømme at arbeidet vi har utført i Kosovo er farlig. Men det er også viktig å få frem at dette er basert på frivillighet, og med sikkerhet prioritert så langt det lar seg gjøre i slike oppdrag, forklarer Snortheimsmoen. Flere personer Politiforum har vært i kontakt med, som har vært en del av Team Six, bekrefter at arbeidet som norsk politi gjør er viktig med tanke oppdrag som også kan utføres her i landet. Både når det gjelder erfaring, og ikke minst med tanke på hvordan ulike situasjoner skal løses. Effektene av jobben vi gjør i Kosovo er stor. Ikke minst med tanke på at vi utfører en rekke høyrisikoarrestasjoner, samt at vi ivaretar vår egen utvikling gjennom det internasjonale samarbeidet innad i gruppen. Erfaringen vi får er uvurderlig, understreker Snortheimsmoen. Les om politiets egne opplevelser J A N U A R t POLITIFORUM t 7

8 Tre døgn i helve Foto: Beredskapstroppen Kuler og granater haglet rundt hodet på Ola i utkanten av byen Mitrovictja. Men han er ikke alene om å ha avfyrt skudd eller blitt beskutt i tjeneste i regi av Team Six. AV THOMAS BERG Til sammen har et antall personer med bakgrunn fra Beredskapstroppen frivillig hatt tjeneste i Team Six i Kosovo. Ola var sjef for Team Six i perioden fra januar 2004 til juni Hans historie er sterk. Jeg husker spesielt godt tre dager i mars som utspilte seg som et rent helvete. Det er det mest krevende oppdraget jeg hatt. Ute av kontroll Det hele startet en onsdag morgen i mars Ola og hans menn, totalt ni personer, var i området rundt byen Caglavica i Kosovo. De fikk en telefon fra annet FN-personell som bodde i en høyblokk inne i Pristina etter at det hadde startet opptøyer. Kosovoalbanere hadde som mål å utradere en boligblokk hvor både serbere og FN-personell oppholdt seg. Situasjonen hadde begynt å utarte seg. Kosovoalbanere var allerede i gang med å sette fyr på bygningen, samtidig som de også avfyrte skudd mot oss. Jeg tolket situasjonen slik at vi måtte trekke oss tilbake, for dette kunne gått virkelig galt. Men etter at beslutningen var tatt, fikk jeg en telefon fra en mot oss. FN-ansatt som befant seg i blokka. Han sa at vi måtte komme tilbake for å hjelpe dem. Situasjonen var ute av kontroll, og vi var Situasjonen hadde begynt å utarte seg. Kosovoalbanere var allerede i gang med å sette fyr på bygningen, samtidig som de også avfyrte skudd de eneste som kunne hjelpe til med å evakuere, sier Ola. Team Six kjørte de ikke pansrede biler i den første turen på vei inn i boligområdet, og både frontruter og sideruter på kjøretøyene ble knust. Rundt sto biler i fyr og flamme Reddet liv Ola er ikke i tvil om at Team Six reddet et sted mellom 50 og 60 personer den dagen. Mens granater og skudd haglet rundt hodene på Team Six, var Ola mest opptatt av å redde personene som befant seg inne i blokka. Jeg tenkte ikke så mye på meg selv. Det var så intenst at vi kunne mistet mannskaper i denne situasjonen. Jeg 8 t POLITIFORUM t J A N U A R

9 nyheter Team Six te Kosovo Pristina Heltedåd av dimensjoner Politiet er ikke kjent for å skryte av egen innsats. Men nå går politidirektør Ingelin Killengreen ut og gir offentlig ros til Team Six. De har gjort en heltedåd av dimensjoner, sier Killengreen. FLAMMEINFERNO: FN-kjøretøyene som Team Six satt i, var bare få meter unna en bil som nettopp hadde eksplodert. innrømmer at jeg ved flere ganger trodde at dette var det siste jeg gjorde, sier Ola. De to dagene som fulgte var omtrent like hektiske, og ifølge Ola var det nærmest et under at ingen mistet livet i operasjonen. I ettertid, etter å ha fått situasjonen på avstand, har han innsett at han befant seg i et brennende inferno av granater og kuleskudd som kunne endt i en katastrofe. Den eneste synelige skaden Team Six fikk den skjebnesvangre dagen var en granatsplint i en arm. Det kunne endt atskillig verre. Andre norske FN-ansatte under opptøyene gjorde også en stor innsats. Det var så Snikskyttere Helge var med i den første kontingenten fra Norge som representerte Team Six i Kosovo fra februar 2000 til februar I løpet av intenst at vi kunne mistet mannskaper. det året hadde han om lag 60 operasjoner. Han karakteriserer de krigsherjede områdene i det tidligere Yugoslavia som et vepsebol som var totalt uoversiktelig og hvor mulighetene for å bli beskutt av snikskyttere absolutt var til stede. Ingen nordmenn har blitt skadet mens de har tjenestegjort for Team Six. Team Six har utøvende politimyndighet. Vår oppgave gikk ut på det samme som vi gjør i Norge. Jeg tenker på pågripelse av kriminelle og gisselredning, sier Helge og legger til: Vi får bekreftet for oss selv at arbeidet vi gjør er bra. Norsk politi holder et høyt nivå, og da tenker jeg ikke bare på personell som har vært med i Team Six, men generelt, sier Helge. Politidirektøren er tydelig på hvor viktig det er at norsk politi er med på oppdrag i utlandet. Det er klart at den type fredsbevarende tjeneste som norsk politi i FN-tjeneste er med på, er viktig for norsk politis arbeid hjemme, spesielt med tanke på konflikthåndtering, bekjempelse av organisert kriminalitet og terrorisme. I tillegg gir tjenesten verdifull informasjon om grenseoverskridende kriminalitet som kan ha forgreninger til Norge, sier politidirektøren. Killengreen er enig med Anders Snortheimsmoen i at det er viktig for norsk politi å være en del av internasjonale, skarpe oppdrag for å styrke kvaliteten på politiet her hjemme. Situasjonen som det refereres til, er ekstrem, og det er heldigvis sjelden norsk politi i utenlandstjeneste blir stilt overfor slike utfordringer. Det gjelder også Team Six. Men det er viktig å understreke at tjenestemennene gjorde en enestående innsats og at det ikke er tvil om at de satte sine egne liv i fare for å berge andre, understreker Killengreen. Ifølge Killengreen er det først og fremst av sikkerhetsmessige årsaker at innsatsen til Team Six ikke har blitt kommentert tidligere. Vi må alltid tenke sikkerhet i første omgang, og det fører til at det kan være vanskelig å kommentere tjenestemenns innsats i alle fall så lenge de fortsatt er ute i oppdrag. Norsk politi bor sammen med lokalbefolkningen og er lett identifiserbare. Det sier seg selv at de vil kunne bli utsatt for represalier dersom man ikke er forsiktig med hensyn til identifisering og beskrivelse av oppdrag de har utført. Men jeg innrømmer at dette er et stort dilemma for oss, særlig fordi det er mye medieomtale om Forsvarets innsats. På grunn av tjenestens art er våre folk mer sårbare, men vi har minst like mye å være stolt av som våre kolleger på militær side, konkluderer Ingelin Killengreen. J A N U A R t POLITIFORUM t 9

10 nyheter budsjettsprekk Eksterne leverandører SPRENGER BUDSJ Store deler av politiets midler går direkte til eksterne leverandører. Kostnadene til obduksjonsrapporter, tolketjenester og elektroniske spor spiser opp budsjettene, og kan i verste fall utgjøre 80 prosent av driftsbudsjettet. AV MARI FOSSHEIM En obduksjon koster ca kr, og i tillegg kommer transportutgifter til nærmeste Rettsmedisinsk institutt. For mange distrikter blir dette snakk om svært store utgifter, og da blir kostnaden i realiteten omtrent kr pr obduksjon. Dette er noe av grunnen til at det er så store forskjeller når det gjelder antall obduksjoner rundt i politi-norge. Tallene for 2004 viser at Oslo er det distriktet som obduserer mest. I Oslo ble 80 av 1000 dødsfall obdusert i Vi er konsekvente med å foreta så mange obduksjoner som trengs. Vi obduserer i de fleste tilfeller hvor vi rykker ut. Det er budsjettert med ca 4 millioner kroner som hvert år som går til obduksjonsrapporter. Oslo slipper billigere unna på grunn av lavere transportomkostninger siden rettsmedisin ligger i Oslo. Det er en fordel. Vi har også opprettet en direkte forbindelse med rettsmedisin, og har daglig kontakt via videokonferansesending. Da gjennomgås hver sak, herunder drapssakene som normalt ligger på 8-12 saker hvert år, forklarer Finn Abrahamsen, leder ved voldsavsnittet i Oslo. Likevel viser tall at omfanget av obduksjoner også har gått ned i Oslo. For 10 år siden obduserte vi ca 800 i året. Nå er dette tallet halvert. Hver sak må vurderes, og vi er langt mer restriktive enn det vi var tidligere. Vi mener vi nå ligger på et riktig antall som er forsvarlig, sett ut ifra hva loven krever vedrørende rettslig obduksjon, slår han fast. Ingen optimal løsning Agder politidistrikt obduserer lite i forhold til Oslo. I 2004 ble 10 av 1000 dødsfall obdusert. Vi utfordres hele tiden når det gjelder å stramme inn på kostnadene, så det er klart vi er restriktive når det gjelder omfanget av obduksjoner. Hver enkelt sak blir nøye vurdert. Ettersom vi ikke har rettsmedisinsk i Kristiansand, obduserer sykehuset en del enklere saker. Lokalt i Kristiansand ble det obdusert et tilsvarende antall dødsfall som det som ble sendt til Rettsmedisinsk institutt. Men dette er absolutt ikke den optimale løsningen. Det er store lokale forskjeller når det gjelder midler, så for oss hadde det beste vært å sentralisere kostnadene, slik at det ikke går ut over det enkelte politidistrikts driftsbudsjett, sier kriminalsjef i Agder, Arne Pedersen. Flere drap kunne vært oppklart Torleiv Rognum ved Rettsmedisinsk institutt, ser også problematikken med lave obduksjonstall. Det er store variasjoner i antall obduksjoner rundt i landet. På landsbasis er hyppigheten synkende. På slutten av 1980-tallet obduserte vi ca 3000 i året, nå er vi nede i pr år. Hvert år dør omtrent personer, og 10 prosent av dødsfallene faller under kategorien unaturlig død. Da snakker tallene for seg selv. Man regner med at ett til to drap overses hvert år på grunn av manglende obduksjon, sier Rognum ettertrykkelig. At det har mye med kostnader å gjøre, er han overbevist om. Det burde være likt for hele Norge. Kostnadene burde ikke være i veien. Dette har med rettssikkerhet å gjøre, legger han til. Leder for Oslo Politiforening, Sigve Bolstad, slutter seg til Rognum. Hvis disse kostnadene ble dekket sentralt ville det bli lettere for det enkelte distrikt. Disse rapportene er veldig viktige for at all informasjon skal kunne belyses. Dette er en bistand som politiet trenger, og burde ikke være kostnadsstyrt slik som nå, konkluderer Bolstad. Pengesluk Elektroniske og biologiske spor har sammen med kommunikasjonskontroll økt politiets 10 t POLITIFORUM t J A N U A R

11 ETTENE NØDVENDIG, MEN DYRT: Obduksjoner er en av de mest kostnadskrevene tjenestene politiet bruker penger på. (Illustrasjonsfoto: Kripos) muligheter til å avdekke og oppklare alvorlig kriminalitet. Økt bruk av kommunikasjonskontroll har ført til økte beslag av stoff og penger og flere pågripelser knyttet til alvorlig organisert kriminalitet, men det koster. Utviklingen i utgifter til tolke- og legetjenester og andre sakkyndige, samt kostnader knyttet til teletjenester i samband med kommunikasjonskontroll, har vært formidabel. I 2001 ble det brukt 14,2 milloner på tolketjenester, året etter 18,8 millioner, i ,2 milloner og i 2004 var tallet 24,5 millioner. En økning på 73 prosent er ikke noe å kimse av. Det er Oslo som bruker mest penger. Over 10 millioner ble i 2004 brukt til tolketjenester bare i Oslo, og tallet for 2005 ser ut til å bli tilsvarende. Stor økning Når det gjelder utviklingen i kostnadene knyttet til teletjenester, er økningen enda større. Her ser vi en utvikling på 176 prosent fra 2001 og frem til Hele 23,2 millioner kroner ble brukt til slike kostnader i I Oslo utgjør disse postene en veldig stor del av driftsbudsjettet. Leger, tolker og elektroniske spor har økt med 32 prosent fra 2004 til Det har en sammenheng med økt bruk og økt pris for tjenestene, og vi ser også at det er flere saker som i større grad er preges av flerkulturelt innhold, noe som gjør det kostbart, sier Abrahamsen Mange saker blir mer omfattende på grunn av økt bruk av sikring av elektroniske spor og DNA-analyser. Dette er elementer som gjør et skikkelig innhogg i våre driftsbudsjetter. Det er absolutt ikke slik at alt vi får av penger går til rene politiarbeider, bemerker han. Kostbart Oslopolitiet må stadig oftere bruke tolk under avhør av vitner, fornærmede og siktede i etterforskningen av straffesaker. En av de mest tolkekrevende og kostbare sakene i Oslo så langt, har vært etterforskningen av drapet på de to kinesiske studentene og kjærestene Yohang Wu (22) og Ningyan Yu (23). Da saumfarte politiet Østlandet for kinesiske tolker, og brukte de tolkene det var mulig å få tak i. Fordi saken omfattet både kinesiske offer og siktet, og krevde omfattende undersøkelser og avhør i Fredrikstad og i Oslo, ble den en av de mest kostbare sakene vi har hatt i forhold til økonomi og ressursbruk, forklarer Abrahamsen. Store summer blir også brukt til utstyr for å sikre rettssikkerheten. Vi gjør ofte videoopptak under avhør for å sikre opplysningene og dokumentere avhørssituasjonen. Vi taper tolkningen slik at den kan etterprøves, noe som er viktig i forhold til rettssikkerheten. Og særlig billig er det ikke. Et stort pengesluk, medgir Abrahamsen. J A N U A R t POLITIFORUM t 11

12 nyheter PHS Flerkulturelle SVIKTER POLITIET Leder for PF-studentene Stig Kolstad mener søkergrunnlaget ved Politihøgskolen er for dårlig og at skolen må vurdere opptakskriteriene på nytt. Det er spesielt kravene til de flerkulturelle som må endres. TEKST OG FOTO: THOMAS BERG Politiforum vet at antall søkere med flerkulturell bakgrunn har sunket dramatisk de siste årene. I 2005 steg derimot søkertallet med åtte sammenlignet med året før. I fjor søkte 88 med flerkulturell bakgrunn på Politihøgskolen. Bare 11 ble kalt inn til intervju. Sju kom inn etter opptak og intervju, men to takket nei til studieplass. Dermed sitter skolen igjen med fattige fem studenter med flerkulturell bakgrunn. Stig Kolstad mener tallet er altfor lavt og at det er grunn til bekymring. Dette betyr at skolen ikke tilfredsstiller kravet fra Stortinget om antall personer med minoritetsbakgrunn, sier Kolstad. Lederen for PF-studentene mener en av hovedårsakene til den fallende kurven på søkere, er kravet om svømmeferdighet. Spesielt kvinner fra muslimske land vil, ifølge Kolstad, ha problemer med å tilfredsstille kravene, samt å vise seg i badedrakt på et offentlig bad. Vi er nødt å henvende oss til fremmedkulturelle miljøer som vi vil ha søkere fra for å høre hva de tror kan være årsaker til minoriteter ikke vil bli politi, sier Kolstad. Ikke tilfredsstillende Ferske tall som Politiforum har fått tilgang til, viser at av de 1134 som ble kalt inn til opptak ved skolen høsten 2005, var bare 389 skikket til politiyrket. Totalt ble det tatt inn 360 studenter ved skolen i høst. I praksis betyr det at det bare var 29 stykker som var skikket til politiyrket, som ikke kom inn. Kilder som Politiforum har vært i kontakt med, mener tallet på skikkede personer bør være minimum 500 for å heve kvaliteten ved høgskolen. Vi ønsker en gjennomføringsplan hvor skolen tenker annerledes. For slik som situasjonen er nå, er den ikke tilfredsstillende, sier leder for SNART FERDIG: Kenneth Guilermo Cortsen (til venstre) og Adnan Naeem går siste året på Politihøgskolen, og mener flere flerkulturelle bør søke seg til politiet. Stig Kolstad (i bakgrunnen) er helt enig. PF-studentene Stig Kolstad. Rett før jul var justisminister Knut Storberget i møte med PF-studentene hvor de la frem et krav til regjeringen om 1600 nye stillinger i politiet, samt økt satsing på vinningskriminalitet. I det samme møtet uttalte Storberget at han kunne få god hjelp av studentene ved Politihøgskolen. Kvaliteten må økes 2265 søkte Politihøgskolen i Det er en nedgang på 134 søkere fra året før. I tillegg økte antall studieplasser ved høgskolen fra 288 i 2004 til 360 i Vi er nødt til å få opp søkertallet ved skolen. Det er klare svakheter 12 t POLITIFORUM t J A N U A R

13 I 2005 hadde 1,38 % av førsteklassingene minoritetsbakgrunn Vil skje endringer Vi arbeider med denne problemstillingen hver eneste dag, sier studiesjef Terje Garnås Kristiansen ved Politihøgskolen. Studiesjefen er enig med PF-studentene på mange områder, og skulle gjerne hatt mer enn 389 skikkede til politiyrket. Men han er ikke sikker på om løsningen på problemet ligger i å endre søkerkriteriene. Politihøgskolen vil se på rekrutteringsproblematikken i en større sammenheng. Vi må bli bedre på generell markedsføring og vi må spesielt undersøke om vi når frem til ønskede målgrupper. Vi skal blant starte et forskningsprosjekt ved høgskolen som skal forsøke å gi oss svar på flere spørsmål vedrørende rekrutteringsproblematikken. På frierjakt Vi arbeider nå med en handlingsplan som vi skal presentere i løpet av våren Handlingsplanen skal spesielt rette fokus på ungdom fra etniske minoritetsgrupper. Vi ønsker å gjenspeile den norske befolkningssammensetningen og samtidig dra nytte av de store ressursene som ungdom med minoritetsbakgrunn representerer for norsk politi. Vi sliter også med å rekruttere søkere fra enkelte landsdeler i Norge. Finnmark vil være et satsningsområde i så måte, sammen med deler av Vestlandet, Mjøsregionen med tilliggende dalfører og Grenlandsregionen i Telemark. I disse distriktene vil vi utvikle et samarbeidsprogram mellom Politihøgskolen og skolens hovedveileder, sier Terje Garnås Kristiansen. I dag går det usle fire personer ved GU1 ved Politihøgskolen i Bodø fra Finnmark, og Kristiansen innrømmer at Nord-Norge er et av områdene i landet hvor færrest personer kan tenke seg en karriere i politiet. Direkte kontakt Terje Garnås Kristiansen er enig at Politihøgskolen står foran en utfordring for å få flere flerkulturelle inn i norsk politi. Han tror en av hovedårsakene til at så få søker, er at de ikke har god nok kjennskap til politiet. Mange forbinder kanskje norsk politi med politi fra andre land hvor politikulturen bygger på andre kvaliteter, enn den norske. Derfor er det viktig for oss å komme i direkte kontakt med de ulike miljøene, og gjerne også med familiene til dem som har tenkt å søke, sier Kristiansen. i dagens opptakskriterier og med tanke på at vi ønsker å få opp antallet flerkulturelle ved skolen, må vi gjøre noe raskt, mener Kolstad. Kolstad mener skolen må gjøres mer attraktiv for søkere generelt. Et av kravene må være å gjøre noe med begynnerlønna i politiet som i dag ligger på kroner i året. PF-studentene er med i en kommunikasjonsstrategigruppe på høgskolen som skal jobbe med rekruttering, og hvor våre synspunkter skal fremmes. Samarbeider gjerne med politiet Leder ved Islamic Centre Norway, Waksas Waheed (bildet), ser viktigheten ved å rekruttere flerkulturelle til politiet, men tror det er behov for mer informasjon om politiyrket. AV MARI FOSSHEIM Mange foreldre råder de unge til å velge tradisjonelle statusyrker slik som advokat eller lege. Derfor er det viktig at det blir gitt bedre informasjon også til foreldrene slik at de kan se fordelene ved at barna velger politirollen. Mange med bakgrunn utenfor Europa har også en annen oppfatning av politiet, og hva politiet står for, og trenger mer informasjon, forklarer Waheed. Han er enig med Stig Kolstad at det ofte kan være vanskelig å tilfredsstille kravene om svømmeferdigheter. De strenge kravene kan være et problem for mange, spesielt kanskje for jenter, tror Waheed. Men at det er viktig med flerkulturelle i politiet, er han ikke i tvil om. I Oslo bor det over med en annen bakgrunn enn norsk. Da er det klart at det er behov for fler enn fem flerkulturelle studenter ved Politihøgskolen, sier han. Vi blir gjerne med på et samarbeid for å bidra til å øke rekrutteringen, legger Waheed til. J A N U A R t POLITIFORUM t 13

14 Politimannen Henning Myklebust ble forhåndsdømt av både TV2 og VG i den såkalte Wacko-saken. Etter den krystallklare frifinnelsen i Borgarting lagmannsrett står han frem og retter flengende kritikk mot de mediene som fremstilte hendelsen som et rent overgrep fra politiets side. TEKST OG FOTO: THOMAS BERG Jeg er sjokkert over måten saken har blitt fremstilt på, både i TV2 og VG. Jeg ble truet på livet mens jeg var i tjeneste og var sikker på at han (Tomasz Wacko red. anmerk.) ville ta livet av meg. Men så er det jeg som blir fremstilt som drapsmann, sier Henning Myklebust eksklusivt til Politiforum. Henning Myklebust ble anklaget for uaktsomt drap i kjølvannet av at Thomasz Wacko døde etter en på gripelse 2. juni Myklebust ble endelig frifunnet i straffesaken ved Heggen og Frølands dom av Nå har Borgarting lagmannsrett også avsagt en enstemmig frifinnelsesdom i erstatningsdelen som ble påanket av Wackos familie. Jeg er veldig glad for at jeg nå er frifunnet. Ikke minst med tanke på at TV2 og VG har fremstilt meg som en drapsmann. Jeg har hele tiden visst at jeg har opptrådt riktig. Derfor er denne dommen veldig viktig for meg; både som politimann og som person, sier Henning Myklebust. Samme dag som rettssaken startet i Heggen og Frøland Tingrett viste TV2 dokumentaren Ekkoet av batonger. Helt bevisst, mener både Myklebust selv, og advokat Jens Ove Hagen som har ført saken på vegne av Myklebust. Ingen unnskyldning Måten TV2 fremstilte hendelsesforløpet i denne dokumentaren gjorde meg skremt. De lot datteren i familien fritt få fortelle sin versjon. I tillegg intervjuet de HUDFLETTER VG 14 t POLITIFORUM t J A N U A R

15 nyheter Wacko-saken et vitne til hendelsen. Det samme vitnet har også latt seg intervjue i VG. Vitnet hevdet at gjerningsmannen skal ha ropt dere dreper meg flere ganger. Tingretten slo fast at forklaringene fra datteren og sønnen står i betydelig motsetning til forklaringene fra de øvrige vitnene til hendelsen. Retten følger opp med å si at forklaringene fra barna fremstår som objektivt uriktige på flere sentrale punkter. I tillegg til TV2 dokumentaren, har datteren ved flere andre anledninger frontet familiens versjon. Blant annet ved å posere på forsiden i VG, sier Henning Myklebust. Han føler at både TV2 og VG fremstilte saken som en ren overgrepssak. Verken tingretten eller lagmannsretten har funnet noen som helst grunn til å rette kritikk mot de valgene og den jobben politiet gjorde under pågripelsen. Aktor, statsadvokat Hans Jørgen Bender, har tidligere uttalt at han synes TV2s timing var dårlig. Flere medier har forhåndsdømt han og brukt ord som kvelertak i sin beskrivelse av hva som skjedde under pågripelsen. Det provoserer politimannen. Jeg vet at jeg er uskyldig. At jeg nå blir trodd er selvsagt godt. Men jeg vet jeg ikke kommer til å få noen unnskyldning fra verken VG eller TV2, sier Henning Myklebust. På jobb Ifølge Myklebust selv har han klart å fungere godt etter den dramatiske hendelsen den skjebnesvangre lørdagskvelden. Han har blant annet ikke vært borte én eneste dag fra jobben i Follo politidistrikt som en følge av hendelsen, og retter en stor takk til ledelsen i politidistriktet som har trodd han. For meg har det vært viktig å ha en jobb å gå til, også mens rettssakene har pågått. Heldigvis har ikke ledelsen suspendert meg, sier Henning Myklebust. Retten mener Henning Myklebust ikke kan klandres for å ha økt presset mot Wackos hals under et basketak som oppsto, der Tomasz Wacko skal ha forsøkt å få en sambandsledning rundt halsen til Henning Myklebust. Det er trist å oppleve at flere medier har hatt en ensporet fremstilling av OG TV2 J saken. Det paradoksale er at når dommen var klar, nevnte verken VG eller TV2 noe som helst. Hva er motivet med en slik ensporet vinkling, spør Myklebust. Mentalt sterk 30-åringen har aldri tvilt på seg selv etter det som har skjedd og han har god samvittighet for sin opptreden i saken. At han fortsatt har den samme jobben, ser han på som en styrke. Jeg har i hele politikarrieren vært flink til å forberede meg mentalt på ulike hendelser som kan oppstå i forbindelse med jobben. Jeg var derfor også forberedt på hva som kunne skje i denne saken. Jeg visste at det ville bli et medietrykk og mye fokusering på saken, og tror det er mye av grunnen til at jeg føler jeg har taklet denne situasjonen bra. Hvordan har dette påvirket deg? Jeg har tenkt på det hver eneste dag, og hver gang har jeg kommet frem til den samme konklusjonen. Jeg kunne ikke opptrådt på en annen måte og har ikke dårlig samvittighet. Men jeg må innrømme at det har vært en belastning å vente på utfallet av sakene. Spesielt før straffesaken var det mye som sto på spill. Aktor skjerpet faktisk SEFOs innstilling og la ned forbehold om tap av stillingen dersom jeg ble dømt. Det var tungt å svelge. Jeg har lært veldig mye av dette, men jeg skulle selvsagt vært episoden foruten, sier Henning Myklebust og legger til: Jeg ønsker å fortsette med operativ tjeneste i overskuelig fremtid. Og ja, jeg har rykket ut på flere episoder med husbråk. Men jeg lar ikke denne saken hemme meg i arbeidet. Tvert imot forsøker jeg å dra lærdom av de erfaringene jeg gjorde den gangen. Sterk belastning For en ung polititjenestemann, 28 år på gjerningstidspunktet, har det vært en sterk ekstra belastning å måtte leve med et slikt medieskapt bilde. Det tjener Henning Myklebust til ære at han ikke rykket ut med sin versjon av hendelsesforløpet, men at han avstod forhåndsprosedyre og overlot saksavgjørelsen til domstolene. At VG og TV2 er helt uinteressert i å formidle sakens endelige rettsavgjørelse, overrasker vel ingen, sier Myklebusts advokat Jens Ove Hagen. Ivaretok alle nødvendige hensyn TV 2 forstår at det stilles spørsmålstegn ved tidspunktet dokumentaren Ekkoet av batonger ble sendt. AV MARI FOSSHEIM Redaksjonssjef i Dokument2, Odd Isungsett, har forståelse for at Myklebust føler seg overkjørt. Jeg skjønner at Myklebust reagerer, men jeg føler ikke på noen måte at vi forhåndsdømte han på bakgrunn av denne dokumentaren, eller på grunn av tidspunktet den ble sendt, sier Isungsett. Han vedkjenner riktignok at sendetiden ble diskutert innad i redaksjonen. Også nyhetsredaktør i TV2, Stål Talsnes, forstår at politimannen opplevde mediedekningen som tung og vanskelig, men mener likevel at TV2 ivaretok alle nødvendige hensyn. To reportasjer ligger i vårt nyhetsarkiv om denne saken. Et intervju med Wackos datter, hvor advokat Jens-Ove Hagen uttalte seg, og et innslag hvor PF-leder Arne Johannessen uttalte seg på vegne av politimannen, sier Talsnes. På generelt grunnlag vi jeg si at politiet er den eneste etaten som har lov til å bruke vold, og da må de regne med at denne volden kan bli gjenstand for kritikk. Vi kommer til å fortsette å se på politiets voldsbruk, og politifolk må tåle at dette belyses, mener Talsenes. På spørsmål om hvorfor frifinnelsen ikke ble nevnt med et ord, er Talsnes sikker i sin sak. Hvis det er riktig at frifinnelsen ikke er omtalt i TV2 overhodet, beklager vi det. Dersom vi går inn i en kriminalsak, slik vi her har gjort, skal vi alltid kommentere utfallet, sier han. Aldri i tvil Politimester Stein Ulrich i Follo var aldri i tvil om at det var riktig å ikke suspendere Henning Myklebust. Vi var ikke i tvil om at vi gjorde det rette da Henning Myklebust fikk fortsette som vanligw. Vår vurdering var at han hadde opptrådt rettmessig og da så jeg ingen grunn til å suspendere ham, sier Stein Ulrich. Politimesteren i Follo mener Henning Myklebust er blitt utsatt for uanstendig og dårlig presseskikk og han er krystallklar på at TV2 og VG må gå i seg selv etter måten de har behandlet Myklebust på. Saken viser hvor fatale situasjoner politiet kan havne i, og hvor man er nødt til å anvende fysisk makt. Når vi ser hvordan flere av landets største medier har dekket denne saken, blir jeg ganske oppbrakt. Enkelte mediers mangel på anstendighet og objektivitet har etterlatt et svært dårlig inntrykk av deres yrkesetikk og faglige nivå. Disse mediene er ikke troverdige, sier Ulrich. A N U A R t POLITIFORUM t 15

16 nyheter skadet i tjenesten NEKTES ERSTATNING... fordi han gjorde jobben sin Odd Solheim reddet en fange i amfetaminrus fra å ta sitt eget liv på cella, men ble selv alvorlig skadet i det påfølgende basketaket. Nå nekter trygdekontoret å godkjenne hendelsen som en yrkesskade. TEKST OG FOTO: THOMAS BERG Odd Solheim er i dag varig skadet og har blitt operert for prolaps i ryggen. Han kan ikke lenger arbeide operativt og må derfor utføre skrivebordstjeneste resten av karrieren. Jeg gjorde tjenesteplikten min. At jeg ble skadet, mener Fylkestrygdekontoret (i Østfold, Buskerud og Vestfold red. anmerk) er en del av gamet med å være politimann, sier Odd Solheim, som har anket svaret inn for trygderetten. Basketak Lørdag morgen den 4. april 2004 vil alltid sitte som spikret i hodet på Odd Solheim. Han arbeidet på den tiden som skiftleder ved Fredrikstad politistasjon. I løpet av natten kom det en mann i tjueårene inn på stasjonen. Han var blitt transportert fra Moss samme kveld og uttrykte tydelig at han ikke klarte trange rom og ikke ville overnatte på en celle. Ifølge vitneforklaring fra kollegaen som var sammen med Solheim, skiftet arrestanten holdning fra å være redd til å bli forbannet og voldelig. Etter en stund skulle kollegaen og Solheim sjekke alle arrestantene og da de kom til den aktuelle cella, hadde han knyttet en bukse rundt halsen og hadde ansiktet hans var i ferd med å bli blått. Vi låste opp celledøra og gikk inn. Vi fikk løsnet buksa fra halsen hans og da kviknet arrestanten til. Han kom mot meg i stor fort og prøvde og komme seg ut av cella. Det oppsto et voldsomt basketak og vi måtte bruke stor makt for å få han ned på gulvet. Etter mye frem og tilbake fikk vi kontroll på situasjonen, og arrestanten på plass innenfor celledøra. Da var klokka blitt 06.15, sier Odd Solheim. Ryggsmerter Etter den aktuelle episoden fikk Odd Solheim store ryggsmerter og kontaktet lege. Der ble det påvist prolaps og han ble operert kort tid etter. Resultatet av operasjonen er at jeg ikke lenger kan drive operativt politiarbeid. Jeg har lammelser og dårlig balanse i høyre bein, noe som gjør at jeg må nøye meg med kontortjeneste resten av tiden i politiet. Hva skal til for at det blir en yrkesskade, sukker Odd Solheim, og legger til: Hva hadde skjedd om jeg ikke hadde tatt affære og forhindret arrestanten i å ta livet sitt. Da ville jeg i alle fall vært ferdig i politiet. Men Fylkestrygdekontoret mener Solheim ikke har rett på yrkesskadeerstatning etter den tragiske hendelsen. Ifølge et brev fra Fylkestrygdekontoret kommer det frem at de mener politiet selv har skyld i at de må bruke makt for å holde på personen, og dermed ta risikoen for skade. Begrunnelse fra Fylkestrygdekontoret Det fremgår av sakens dokumenter at det som skjedde var at arrestanten forsøkte å komme seg ut. Dette medførte at klager og en kollega måtte holde ham igjen, ved å bruke fysisk makt. Etter Fylkestrygdekontorets oppfatning innebar ikke situasjonen et angrep med den hensikt å påføre skade. Arrestanten ville ut, og klager og kollegaen måtte holde ham igjen/nøytralisere ham. Etter Fylkestrygdekontorets oppfatning ligger en slik situasjon innenfor det påregnelige i en polititjenestemanns hverdag. Det skal likevel bemerkes at dersom arrestanten hadde oppført seg mer markert voldelig, kunne situasjonen ha falt utenfor det i tjenesten påregnelig. Dette blir skjønnsmessig konkret vurdering. Klagen har etter dette ikke ført frem. Trekker grensen for langt Advokat Terje Scavenius (bildet) retter nå hard kritikk mot Fylkestrygdekontorets vurdering av saken mot Odd Solheim. Ved å nekte Solheim erstatning, mener Scavenius at polititjenestemenn må være ekstra nøye hvordan de opptrer i ulike situasjoner hvor makt blir brukt. Denne saken er prinsipielt viktig for norsk politi og det kan virke som Fylkestrygdekontoret ikke er klar over betydningen av sin avgjørelse. Klage- og ankeenheten synes å trekke grensen for begrepet arbeidsulykke slik at et basketak kun regnet som plutselig og uventet, eller en uvanlig påkjenning, dersom gjerningsmannen hadde til hensikt å påføre tjenestemannen skade, sier Terje Scavenius, som har ført saken for Odd Solheim. Ved en slik tolkning av arbeidsulykkesbegrepet, flytter anke- og klageenheten en stor del av yrkesrisikoen over på den enkelte polititjenestemann. For politiet vil dette måtte innebære at tjenesteinstruksen endres slik at tjenestemenn ikke har plikt til å gripe inn i situasjoner som innebærer et potensielt faremoment for dem. Når staten på den ene siden ikke er villig til å dekke risikoen for yrkesskade, kan den heller ikke kreve at arbeidstakeren skal utsette seg for fare, sier Scavenius. Scavenius mener på et prinsipielt grunnlag at det er viktig å merke seg at en polititjenestemann er satt til å beskytte samfunnets interesser. Det vil fremstå som klart urimelig dersom en polititjenestemann, som utsetter seg for fare i sin jobb, ikke skal nyte en gjensidig beskyttelse fra samfunnet når han blir skadet i tjenesten. 16 t POLITIFORUM t J A N U A R

17 FERDIG: Hva hadde skjedd om jeg ikke hadde tatt affære og forhindret arrestanten i å ta livet sitt. Da ville jeg i alle fall vært ferdig i politiet, sier Odd Solheim. Vanskelig sak Politimester i Østfold, Otto Stærk (bildet), har behandlet saken fra Odd Solheim som en yrkesskade på vanlig måte. Vår policy er at vi melder alle saker til trygdekontoret som yrkesskade, ikke minst for å fange opp eventuelle senskader. I denne saken har vi ikke mottatt Fylkestrygdekontorets avslag med begrunnelse, og jeg kan derfor ikke uttale meg konkret om avslaget. Vi har imidlertid en løpende dialog med lokaltillitsvalgt hos oss, og vil bruke den klageadgang vi eventuelt har som arbeidsgiver og for øvrig bistå på den måte som er vanlig i slike saker, sier Otto Stærk. Uholdbart Organisasjonssjef i Politiets Fellesforbund, Egil Haaland, mener begrunnelsen fra Fylkestrygdekontoret er syltynn. Når politiet utfører sin oppgave og blir utsatt for denne type skade, må de selvsagt få erstatning. Vi behandler mennesker, og vi kan aldri vite hvordan de vil reagere i ulike situasjoner. Politiet er satt til å verne samfunnet, og jeg tør ikke tenke på hva som hadde skjedd om Odd Solheim hadde unnlatt å gripe inn i denne hendelsen, sier Egil Haaland. J A N U A R t POLITIFORUM t 17

18 KORRUP Korrupsjon og svarte penger Unio ønsker også å være med på å bekjempe svart økonomi og korrupsjon. Svart økonomi, arbeidslivskriminalitet, miljøkriminalitet og organisert kriminalitet øker i omfang, og stadig flere peker på disse formene for kriminalitet som de viktigste utfordringene for vårt samfunn. Det offentlige forvalter store ressurser, så det er utrolig viktig å bevisstgjøre og bekjempe denne type kriminalitet og fremme en seriøs drift. Samfunnet går glipp av store verdier på grunn av korrupsjon og svarte penger, sier Folkestad. Han ønsker en økt innsats mot økonomisk og organisert kriminalitet. FOREDRAGSHOLDER: Ingrid Finboe Svendsen, direktør i Arbeidstilsynet, snakket om forebygging av skader på jobben under Unio konferansen Unio MAKT OG SAMFUNNSUTVIK Et av Unios hovedmål er å sikre og videreutvikle velferdsstaten og samfunnets fellesverdier, samt arbeide for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. I det ligger det mye. Nå er det på tide med en oppklaring. AV MARI FOSSHEIM Ni forbund og medlemmer er forent i Unio, hovedorganisasjonen som ivaretar interessene til universitets og høyskoleutdannede. Et politisk uavhengig organ som representerer kraft, kunnskap og kompetanse. Kraft til å kjempe og til å påvirke, men hva betyr det for akkurat deg? Jeg vil gjerne understreke at PF er en kjempegod og svært viktig aktør, med profesjonelle og aktive tillitsvalgte. Dette er 18 t POLITIFORUM t J A N U A R

19 nyheter korrupsjon SJONSVERSTINGER i Norden I Norge skjer først og fremst bestikkelser, inhabilitet og vennskapskorrupsjon. Norge er blant de minst korrupte landene i verden. Men likevel er vi Nordens verstinger, mener ekspert. AV MARI FOSSHEIM En landsdekkende undersøkelse Unio har fått utført, viser at 82 prosent mener at korrupsjon forekommer i Norge i dag. Undersøkelsen Unio har fått utført avslører at nesten halvparten tror at korrupsjon skjer ofte i Norge i dag, mens bare 16 prosent mener at dette skjer sjelden eller aldri. Antagelsene er heller ikke rettet bare mot privat virksomhet, for over halvparten av de spurte mener at korrupsjon skjer like mye i offentlig som privat sektor. 60 prosent av offentlig og privat ansatte tror det er liten forskjell på de to sektorene når det gjelder utbredelsen av korrupsjon. Urovekkende tall, som viser hvor viktig forebygging er, sier Unio-leder Anders Folkestad. Norge er verstingene i Norden Under Unio konferansen på Sundvolden, ble korrupsjon satt på agendaen. Gro Skaaren-Fystro, spesialrådgiver i Transparency International, snakket til forsamlingen om korrupsjon og misbruk av makt. Korrupsjon er misbruk av makt i betrodde stillinger for privat gevinst, og som først og fremst rammer de ressurssvake. Det er vanlig å skille mellom smøring (petty corruption) og stor korrupsjon (grand corruption). I det siste har det blitt fokusert mye på smøring her i landet, og det er en alvorlig ukultur, som etter hvert kan lede til stor korrupsjon. Det er viktig å bekjempe korrupsjon fordi det undergraver et godt styresett og en ansvarlig offentlig politikk, forteller Skaaren- Fystro. Ifølge Skaaren- Fystro liker vi å tenke at korrupsjon er noe som kun forgår i andre land. Slik er det dessverre ikke, og den manglende erkjennelsen SER PROBLEMET: Norge har et korrupsjonsproblem, sier Gro Skaaren-Fystro. av korrupsjonsproblemet er en utfordring i seg selv. Selv om Norge er blant de minst korrupte landene i verden, er vi likevel verstingene i Norden. I Norge skjer først og fremst bestikkelser, inhabilitet og vennskapskorrupsjon. Vennskapskorrupsjon skyldes en tett og uformell kultur, som er vanlig her til lands, sier hun. Manglende krav til åpenhet Korrupsjon er et stort problem, som øker over hele verden. Bare de siste to årene har mange korrupsjonsskandaler blitt ført for dagens lys. Blant annet Statoil/Horton saken, Vinmonopolets mye omtalte smøre-sak, Romerike vannverk og lege og psykologattestene. Det er flere forhold som kan føre til korrupsjon. For vide fullmakter, en omtrentlig etterlevelse av reglene (i den grad det eksisterer regler), manglende krav til åpenhet om viktige beslutninger, uklare ansvarsforhold og irregulære offentlige anskaffelser, oppsummerer Gro Skaaren-Fystro. LING en kompetanse som fellesskapet drar nytte av, sier leder i Unio, Anders Folkestad til Politiforum. Noen av de viktigste satsningsområdene til Unio er store prinsipielle saker, og saker som angår de fleste. Slik som tariffoppgjør. Å jobbe for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, er nøkkelen til utviklingen av fremtidens arbeidsliv og samfunn. Her markerer Unio seg blant de store og dyktige organisasjonene. Konfliktberedskap Jobben vår nytter og virker, sier Folkestad og nevner i fleng tjenestemannsloven som ble gjeninnført og ikke minst ny arbeidsmiljølov. Vi ser at felles innsats gir resultater, legger han til. Arbeidsmiljøloven gir arbeidsgivere ansvaret for arbeidsmiljøet. Noe som utfordrer ledere på alle nivåer. Men et godt arbeidsmiljø skapes i samarbeid mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, kollegaer og andre samarbeidspartnere, samt gjennom de arbeidsoppgavene som skal gjøres. Noen universelle kjerneverdier for et godt arbeidsmiljø er blant annet trygghet og forutsigbarhet, et miljø som sikrer den enkeltes forankring og rettigheter i arbeidslivet, meningsfulle oppgaver og anerkjennelse og verdsetting. Mye av arbeidet Unio gjør dreier seg også om å utarbeide strategier og prioriteringer. I disse dager, og fremover handler det om tariffstrategier. Det vil blant annet gå ut et felles hefte om konfliktberedskap. Ikke det at vi regner med en konflikt, men på denne måten vil alle ledd ved en eventuell konflikt være forberedt. Dette er et hefte direkte rettet mot tariff, og er et verktøy for tillitsvalgte og medlemmer, forklarer Folkestad. J A N U A R t POLITIFORUM t 19

20 Psykiske lidelser TABU I POLITIET Selvmordsraten er lavere blant politifolk enn leger og befolkningen ellers. Det samme gjelder alvorlige tanker om selvmord og forsøk på selvmord. Det konkluderer forsker Anne Marie Berg med i sitt doktorgradsarbeid. TEKST OG FOTO: MARI FOSSHEIM Stort sett har norske politifolk god helse. Det synes de i alle fall selv. Med doktorgradsprosjektet Work, stress and health in the Norwegian police service, har forsker Anne Marie Berg satt fokus på politirollen. Doktoravhandlingen om politifolks helse og arbeidsforhold er basert på en bred undersøkelse blant norske politifolk gjort blant over 3000 polititjenestepersoner. Spørreskjemaet omfattet om lag 400 spørsmål. Av de 400 spørsmålene dreide 66 av spørsmålene seg om stress. Jeg har målt alvorlighet og hyppighet, og resultatene viser at organisatoriske hendelser som skiftarbeid og papirarbeid oppleves som mest stressende fordi dette skjer hyppigst. Norske politifolk har gått en god skole og er godt trent for operative oppgaver, men de er nok ikke like godt forberedt på de andre oppgavene som tar mye tid og ressurser, sier Berg. I tillegg kommer også kritikk fra ledelse eller kollegaer, og mangel på støtte, høyt opp på listen over hva som oppleves som stressende for norske politifolk. Berg presiserer at mer dramatiske og alvorlige hendelser som for eksempel hvis en kollega skulle bli skadet i tjeneste, det å forårsake noens skade under utførelsen av tjenesten, eller bruk av våpen i tjenesten, TABUBELAGTE TEMAER: Forsker Anne Marie Bergs doktoravhandling viser at politifolk ikke drikker mer, eller har en høyere selvmordsrate enn folk flest. Psykiske lidelser skal det derimot ikke snakkes høyt om. 20 t POLITIFORUM t J A N U A R

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

1 Journalister med brekkjern

1 Journalister med brekkjern 1 Journalister med brekkjern «Er dette lurt?» hvisket jeg. «Sikkert ikke,» sa Markus. Malin stilte seg opp foran oss, la armene i kors og sa lavt, men bestemt: «Greit, gutter. Bare løp hjem igjen til mammaen

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program

Januar 2016. Handlingsprogram og strategisk program Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:

Detaljer

Judasdosen. Av Emil Finnerud, Andre Ørvik, Martin Gedde Dahl Publisert i NATT&DAG, Mai, 2014

Judasdosen. Av Emil Finnerud, Andre Ørvik, Martin Gedde Dahl Publisert i NATT&DAG, Mai, 2014 Judasdosen Av Emil Finnerud, Andre Ørvik, Martin Gedde Dahl Publisert i NATT&DAG, Mai, 2014 Journalister: Emil Finnerud Eilert Sundts gate 24 0259 Oslo Telefon: 936 07 672 Andre Ørvik Folke Bernadottes

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Redde foreldre på Montessoriskolen: Tar grep for barnas sikkerhet

Redde foreldre på Montessoriskolen: Tar grep for barnas sikkerhet Redde foreldre på Montessoriskolen: Tar grep for barnas sikkerhet Av JULIE LINNEA LINDEN Publisert:15. november 2016, kl. 21:27 Foreldrene ved Drammen Montessoriskole er sjokkert over de siste ukenes medieoppslag

Detaljer

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG - V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

Vold og seksuelle overgrep - felles innsats

Vold og seksuelle overgrep - felles innsats Vold og seksuelle overgrep - felles innsats Leder Siv Anita Bjørnsen Psykologspesialist Astrid Nygård Statens barnehus Bodø Storgata 6, Bodø TLF: 48 88 74 64 statensbarnehus.bodo@politiet.no www.statensbarnehus.no

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted

Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted Seminar om Dødsårsaksregisteret og analyse og rapportering fra nasjonale helseregistre, Lysebu, 7. november Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted Åshild Vege Avdeling for rettspatologi

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

To sentrale spørsmål om politiet i kjønnsperspektiv: Er politiet sexistiske i sin yrkesutøvelse? Er politiet mannlig kjønnet?

To sentrale spørsmål om politiet i kjønnsperspektiv: Er politiet sexistiske i sin yrkesutøvelse? Er politiet mannlig kjønnet? To sentrale spørsmål om politiet i kjønnsperspektiv: Er politiet sexistiske i sin yrkesutøvelse? Er politiet mannlig kjønnet? Kvinner må anmelde voldtekt, sier Killengren Er politiet sexistiske i sin yrkesutøvelse?

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND

Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Lars Joachim Grimstad STATSMINISTER FAHR & SØNN EGOLAND Om boken: Mennesker skal falle om Alle har en hemmelighet. Men få, om noen i hele verden, bar på en like stor hemmelighet som den gamle mannen

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 4 Aug/sept 2012 (uke 35) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 %

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier

Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier Virkelighetens erkjennelse og mulighetenes strategier Erfaringer fra Ullevålskolens utvikling av flerkulturelt lederskap GØTEBORGSEMINARET 22.04.09 SAMME TILBUD, ENDRET BEHOV Når 3 blir 1 Aker Rikshospitalet

Detaljer

Til riktig person: God dag mitt navn er NN og jeg ringer fra Opinion. Kunne du tenkte deg å delta i meningsmålingen vår, det tar ca 8-9 minutter?

Til riktig person: God dag mitt navn er NN og jeg ringer fra Opinion. Kunne du tenkte deg å delta i meningsmålingen vår, det tar ca 8-9 minutter? Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 5 Mai 2013 (uke 19) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Perduco med start 7. mai INTRO - Fastlinje God dag mitt navn er NN og jeg ringer

Detaljer

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg

Kjersti Annesdatter Skomsvold. Meg, meg, meg Kjersti Annesdatter Skomsvold Meg, meg, meg Om boken: Jeg er sikker på at du vil føle deg bedre om du skriver ned det du er redd for, sier mamma. Du får liksom kvittet deg med det som er vanskelig. Kan

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, (advokat Per S. Johannessen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 24. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00156-A, (sak nr. 2010/1717), straffesak, anke over dom, A (advokat Per S. Johannessen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

ROBIN SCHAEFER MONIKA-SAKEN. Min historie fra drapsetterforsker til varsler

ROBIN SCHAEFER MONIKA-SAKEN. Min historie fra drapsetterforsker til varsler ROBIN SCHAEFER MONIKA-SAKEN Min historie fra drapsetterforsker til varsler Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign: Øystein Vidnes Forsidefoto:

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Korrupsjonsproblemet. Sigve Soldal Bjorstad Geelmuyden.Kiese as. Norsk Kommunalteknisk Forening, 13.11.06

Korrupsjonsproblemet. Sigve Soldal Bjorstad Geelmuyden.Kiese as. Norsk Kommunalteknisk Forening, 13.11.06 Korrupsjonsproblemet Sigve Soldal Bjorstad Geelmuyden.Kiese as Norsk Kommunalteknisk Forening, 13.11.06 Kort om meg Sigve Soldal Bjorstad Partner og spesialrådgiver i Geelmuyden.Kiese Leder markedsgruppen

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 5 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 5 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 5 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SYKEHUSET - DAG Jason har fått med seg hva som har skjedd. Han bestemmer seg for å besøke

Detaljer

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks: 21

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer