LIVSFARLIG OPPDRAG. for norsk politi i utlandet

Transkript

1 LIVSFARLIG OPPDRAG for norsk politi i utlandet LØSSALG KR 45,- NR 1 Norsk politi har i all hemmelighet reddet hundrevis av menneskeliv i Kosovo mens de har utsatt seg selv for livsfare. Nå roser toppledelsen i politi-norge den norske innsatsen til Team Six. side

2

3 Motivasjonsturboen 22 Nils Einar Stenmyren overrumplet et helt landsmøte med sine frekke og saftige kommentarer. Nå er turboen fra Trysil på farta igjen. Saker 5. Solstrålen 6. Team Six 18. Korrupsjon i Norge 20. Selvmord i politiet 24. Kvinneseminar 26. Politiforum i medvind 27. Norge klare for EM 28. PHS om politiet og GPS 30. Politiets stabskole 40. Slange i skatteparadis 43. Fra EuroCOP Faste sider 36. Debatt 42. Arne meinar 45. Folkestads hjørne 46. Politiets skjeve verden Nektes erstatning fordi han gjorde jobben sin Budsjettsprekk 10 Store deler av politiets midler går direkte til eksterne leverandører. Kostnadene til obduksjonsrapporter, tolketjenester og elektroniske spor spiser opp budsjettene. 23 Odd Solheim reddet en fange i amfetaminrus fra å ta sitt eget liv på cella. I det påfølgende basketaket ble han skadet. Nå nekter trygdekontoret å godkjenne hendelsen som en yrkesskade. Kritiserer landets største medier 14 Henning Myklebust mener han ble forhåndsdømt av både TV2 og VG i den såkalte Wacko-saken. Nå tar han et oppgjør mot dem som stemplet han som drapsmann. Flerkulturelle svikter politiet 12 I 2005 startet fem studenter med fremmedkulturell bakgrunn på Politihøgskolen. Altfor dårlig mener leder for PF-studentene Stig Kolstad, og får støtte av elevene selv. J A N U A R t POLITIFORUM t 3

4 Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel Fax Konstituert redaktør Thomas Berg Tel Mobil Journalist Mari Fossheim Tel Mobil Annonsekonsulent Kjersti Bekken Tel Årsabonnement for Politiforum kr 450,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nummer sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Send din nye adresse: Design, produksjon INN AS Vollsveien 13 H, 1366 Lysaker Postboks 166, 1325 Lysaker Tel Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold 96. årgang Forside: Livsfarlig oppdrag for norsk politi i utlandet Foto: Beredskapstroppen ISSN: TAKK OG PRIS Endelig får norsk politi som utfører tjeneste i utlandet den rosen de fortjener. Innsatsen og arbeidet som det topphemmelige Team Six blant annet har gjort i Bosnia, er det bare å ta av seg hatten for. Flere sentrale kilder i miljøet mener nordmenn har vært med på å redde flere hundre sivile i de krigsherjede områdene siden oppstarten av Team Six i Derfor er det også på tide at Politidirektoratet kommer på banen og roser innsatsen som norsk politi gjør i utlandet. For mens Forsvaret til stadighet er ute og kaster glans over sin egen innsats i internasjonale oppdrag, har politiet nærmest hatt som vane å dysse ned sitt arbeid. Jeg forstår at sikkerhetsperspektivet må settes i første rekke. Men det jeg ikke forstår, er at det har tatt så mange år før toppledelsen går ut offentlig og gir ros. Når mennesker fra etaten setter sine egne liv i fare for å redde sivile i krigsherjede områder, bør det bare være rett og rimelig at de også får offentlig honnør for arbeidet de har utført. denne utgaven av Politiforum I kan vi lese historien til Ola og hans team som nærmest ble bombardert av kuler og granater av flere hundre illsinte kosovoalbanere mens de var på jobb for Team Six. At ikke menneskeliv gikk tapt, er nærmest et under. Ola ledet sitt team og rykket ut for å redde serbere som befant seg i en boligblokk i utkanten av byen Pristina. Oppdraget var frivillig, men Ola forteller at han aldri vurderte å si nei. Ifølge kilder i Team Six kjørte de ikke pansrede biler i den første turen på vei inn i boligområdet, og både frontruter og sideruter på kjøretøyene ble knust. Rundt sto biler i fyr og flamme, og i dette nummeret av Politiforum, kan dere se Olas egne bilder. Jeg husker spesielt godt tre dager i mars som utspilte seg som et rent helvete. Det er det mest krevende oppdraget jeg har hatt, sier Ola. Jeg tror det er umulig å sette seg inn i hva som skjer i hodene til polititjenestemenn som blir beskutt, og hvor stor den påkjenningen er, uten å være fysisk til stede. Ola er en av et knippe polititjenestemenn fra Norge som har tjenestegjort for Team Six. Felles for alle norske som har vært nedover, er at de har blitt troppssjefer eller nestkommanderende. Det vitner om et ekstremt høyt nivå på personellet Beredskapsstroppen sender nedover. Og det er selvsagt viktige erfaringer som de drar med seg tilbake til Norge igjen. Noe du og jeg drar nytte av. Henning Myklebust er politimannen som kom i fokus i den såkalte Wackosaken. I bladet du nå holder i hendene kan du lese hvordan hovedpersonen selv opplevde å møte media. Flere av landets største medier kom raskt på banen og forhåndsdømte den da 28 år gamle politimannen. I ettertid er det spesielt TV2 og VG Hennings Myklebust har latt seg irritere over. Det er lett å forstå at Myklebust er skuffet over medienes dekning. Spesielt etter to krystallklare frifinnelser i rettssystemet. Hvordan to så store medier som VG og TV2 ikke bruker en eneste kalori på å omtale frifinnelsen, er for meg totalt uforståelig. Derfor er det også godt å høre at nyhetsredaktøren i TV2 sier følgende: Hvis det er riktig at frifinnelsen ikke er omtalt i TV2 overhodet, beklager vi det. Dersom vi går inn i en kriminalsak, slik vi her har gjort, skal vi alltid kommentere utfallet. Greit nok det TV2, men problemet er bare at feilen allerede er gjort. 4 t POLITIFORUM t J A N U A R

5 nyheter familie SOLSTRÅLEN Det finnes ikke mange menn i politiet som har tatt ut 100 prosent svangerskapspermisjon. Vidar Aasvangen var aldri i tvil om at han ville bryte det tradisjonelle mønsteret da lille Bertine Bei kom inn i familien. TEKST OG FOTO: THOMAS BERG Det har skjedd en del forandringer i livet siden vi adopterte Bertine Bei fra Kina 17. april 2005, sier politibetjent Vidar Aasvangen ved Ullensaker lensmannskontor. For litt over fire år siden bestemte familien seg for å adoptere. Ventetiden var forferdelig lang. Nå sitter de med en 23 måneder gammel solstråle som det naturlige midtpunktet hjemme på Nes på Romerike. Jeg har vært hjemmeværende husmor de siste ni månedene. For å si det sånn så har det blitt mange rosa klær som har kommet ut av vaskemaskinen. Men jeg lærer hele tiden. I tillegg bakte jeg både pepperkaker og sandkaker til jul. Bertine Bei og jeg spiste mye deig, men heldigvis ble resultatet av kakene også veldig bra, sier Vidar Aasvangen stolt. Til Kina Vidar og kona Synnøve var to og en halv uke i Kina i forbindelse med at de skulle hente hjem Bertine Bei. Den lille jenta er født i Jiangxiprovinsen, og alt familien vet om oppveksten hennes er at hun er født 2. februar 2004 klokka og fikk navnet Bei på barnehjemmet i en av Kinas fattigste byer. Her bodde hun sine første 14 måneder. Bei betyr en vakker blomst som vokser opp til å bli en full blomst. Jeg kan ikke tenke meg noen bedre beskrivelse på hvordan Bertine Bei er. Vidar var på vei til foreningsmøte da han fikk telefon fra adopsjonskontoret Adopsjonsforum. Beskjeden han fikk glemmer han aldri. Jeg tror du må stanse bilen nå og kjøre inn til siden. Du har blitt pappa. Jeg trodde jeg skulle gå i bakken. Jeg var helt i ekstase. Angrer ikke Vidar Aasvangen har aldri angret på valget han gjorde da han bestemte seg for å bli hjemme med Bertine Bei mens kona jobbet. Han har aldri hørt om politimenn som har tatt hele svangerskapspermisjonen mens kona har jobbet. Det har vært ni fantastiske måneder. Jeg har hatt 100 prosent permisjon og sett hvordan Bertine Bei har vokst opp. Jeg ville aldri vært denne tiden foruten, og jeg anbefaler andre å gjøre det samme som jeg har gjort. Det har vært en total omstilling for meg, men jeg gjør det gjerne igjen ved en senere anledning også, sier Vidar Aasvangen, som har fått en god avtale med trygdekontoret og arbeidsgiver under permisjonen. Tilbake på jobb Nå i januar skal Vidar tilbake til jobb på Ullensaker lensmannskontor i ny stilling innenfor narkotika og etterretning. Og han innrømmer at han ikke helt vet hvordan det blir å bytte ut hjemmetilværelsen med vanlig politiarbeid igjen. Men han ser frem til å begynne igjen. Vidar Aasvangen jobber som OPinstruktør, og er under utdanning ved Politihøgskolen for å bli godkjent instruktør. Ved siden av jobben er Aasvangens store hobby Tae Kwon-Do og driver egen klubb på si. Jeg har trent Tae Kwon-Do i 23 år og brenner for selvforsvar. Derfor har jeg engasjert meg i arbeidet med å forbedre OP-treningen i selvforsvar på Romerike. thomas.berg@politiforum.no GLADJENTE: Bertine Bei er en skikkelig gladjente og har funnet seg godt til rette hos pappa Vidar og mamma Synnøve. J A N U A R t POLITIFORUM t 5

6 Vi er KRIGSOMRÅDE: Politiets egne bilder viser hvor dramatisk situasjonen i Kosovo var. Biler er nedbrent og boligblokkene totalskadd. Foto: Beredskapstroppen 6 t POLITIFORUM t J A N U A R

7 nyheter Team Six ikke ute etter å skape helter I all hemmelighet har norsk politi utsatt seg selv for livsfare mens de har reddet hundrevis av liv i Kosovo. Nå forteller personer fra Team Six om frykten for å død, og viktigheten av å ha væpnet norsk politi i skarpe oppdrag i utlandet. AV THOMAS BERG Politipersonell fra blant annet Beredskapstroppen har siden 1999 hatt internasjonale oppdrag i Kosovo under tilnavnet Team Six, og de har gjort en formidabel innsats. For mens Forsvaret til stadighet blir nevnt når det har gjort en innsats utenlands, blir politiets sjeldent nevnt. Vi er ikke ute etter å skape helter, men vi ønsker å gi kreditt for den gode jobben som gjøres av norsk politi internasjonalt. Det har gjennom årene blitt gjort mye godt politiarbeid av polititjenestemenn fra Norge i FN-oppdrag, sier leder for Beredskapstroppen i Norge, Anders Snortheimsmoen. Beredskapstroppen har til enhver tid mannskaper på Team Six. Disse har på grunn av sin innsats og kompetanse blitt ledere eller nestkommanderende for sine tropper i krigsområdene. Ekstremt farlig Få personer i politi-norge eller landet for øvrig kjenner til den enorme innsatsen og det ekstremt farlige arbeidet som Team Six har utført i samarbeid med FN. For første gang i historien uttaler personell fra Team Six som har vært med på skarpe oppdrag i Kosovo seg til media. Kravet for å komme inn i Team Six er at personene må ha bakgrunn fra antiterrorpoliti. Jeg har ingen problemer med å innrømme at arbeidet vi har utført i Kosovo er farlig. Men det er også viktig å få frem at dette er basert på frivillighet, og med sikkerhet prioritert så langt det lar seg gjøre i slike oppdrag, forklarer Snortheimsmoen. Flere personer Politiforum har vært i kontakt med, som har vært en del av Team Six, bekrefter at arbeidet som norsk politi gjør er viktig med tanke oppdrag som også kan utføres her i landet. Både når det gjelder erfaring, og ikke minst med tanke på hvordan ulike situasjoner skal løses. Effektene av jobben vi gjør i Kosovo er stor. Ikke minst med tanke på at vi utfører en rekke høyrisikoarrestasjoner, samt at vi ivaretar vår egen utvikling gjennom det internasjonale samarbeidet innad i gruppen. Erfaringen vi får er uvurderlig, understreker Snortheimsmoen. thomas.berg@politiforum.no Les om politiets egne opplevelser J A N U A R t POLITIFORUM t 7

8 Tre døgn i helve Foto: Beredskapstroppen Kuler og granater haglet rundt hodet på Ola i utkanten av byen Mitrovictja. Men han er ikke alene om å ha avfyrt skudd eller blitt beskutt i tjeneste i regi av Team Six. AV THOMAS BERG Til sammen har et antall personer med bakgrunn fra Beredskapstroppen frivillig hatt tjeneste i Team Six i Kosovo. Ola var sjef for Team Six i perioden fra januar 2004 til juni Hans historie er sterk. Jeg husker spesielt godt tre dager i mars som utspilte seg som et rent helvete. Det er det mest krevende oppdraget jeg hatt. Ute av kontroll Det hele startet en onsdag morgen i mars Ola og hans menn, totalt ni personer, var i området rundt byen Caglavica i Kosovo. De fikk en telefon fra annet FN-personell som bodde i en høyblokk inne i Pristina etter at det hadde startet opptøyer. Kosovoalbanere hadde som mål å utradere en boligblokk hvor både serbere og FN-personell oppholdt seg. Situasjonen hadde begynt å utarte seg. Kosovoalbanere var allerede i gang med å sette fyr på bygningen, samtidig som de også avfyrte skudd mot oss. Jeg tolket situasjonen slik at vi måtte trekke oss tilbake, for dette kunne gått virkelig galt. Men etter at beslutningen var tatt, fikk jeg en telefon fra en mot oss. FN-ansatt som befant seg i blokka. Han sa at vi måtte komme tilbake for å hjelpe dem. Situasjonen var ute av kontroll, og vi var Situasjonen hadde begynt å utarte seg. Kosovoalbanere var allerede i gang med å sette fyr på bygningen, samtidig som de også avfyrte skudd de eneste som kunne hjelpe til med å evakuere, sier Ola. Team Six kjørte de ikke pansrede biler i den første turen på vei inn i boligområdet, og både frontruter og sideruter på kjøretøyene ble knust. Rundt sto biler i fyr og flamme Reddet liv Ola er ikke i tvil om at Team Six reddet et sted mellom 50 og 60 personer den dagen. Mens granater og skudd haglet rundt hodene på Team Six, var Ola mest opptatt av å redde personene som befant seg inne i blokka. Jeg tenkte ikke så mye på meg selv. Det var så intenst at vi kunne mistet mannskaper i denne situasjonen. Jeg 8 t POLITIFORUM t J A N U A R

9 nyheter Team Six te Kosovo Pristina Heltedåd av dimensjoner Politiet er ikke kjent for å skryte av egen innsats. Men nå går politidirektør Ingelin Killengreen ut og gir offentlig ros til Team Six. De har gjort en heltedåd av dimensjoner, sier Killengreen. FLAMMEINFERNO: FN-kjøretøyene som Team Six satt i, var bare få meter unna en bil som nettopp hadde eksplodert. innrømmer at jeg ved flere ganger trodde at dette var det siste jeg gjorde, sier Ola. De to dagene som fulgte var omtrent like hektiske, og ifølge Ola var det nærmest et under at ingen mistet livet i operasjonen. I ettertid, etter å ha fått situasjonen på avstand, har han innsett at han befant seg i et brennende inferno av granater og kuleskudd som kunne endt i en katastrofe. Den eneste synelige skaden Team Six fikk den skjebnesvangre dagen var en granatsplint i en arm. Det kunne endt atskillig verre. Andre norske FN-ansatte under opptøyene gjorde også en stor innsats. Det var så Snikskyttere Helge var med i den første kontingenten fra Norge som representerte Team Six i Kosovo fra februar 2000 til februar I løpet av intenst at vi kunne mistet mannskaper. det året hadde han om lag 60 operasjoner. Han karakteriserer de krigsherjede områdene i det tidligere Yugoslavia som et vepsebol som var totalt uoversiktelig og hvor mulighetene for å bli beskutt av snikskyttere absolutt var til stede. Ingen nordmenn har blitt skadet mens de har tjenestegjort for Team Six. Team Six har utøvende politimyndighet. Vår oppgave gikk ut på det samme som vi gjør i Norge. Jeg tenker på pågripelse av kriminelle og gisselredning, sier Helge og legger til: Vi får bekreftet for oss selv at arbeidet vi gjør er bra. Norsk politi holder et høyt nivå, og da tenker jeg ikke bare på personell som har vært med i Team Six, men generelt, sier Helge. thomas.berg@politiforum.no Politidirektøren er tydelig på hvor viktig det er at norsk politi er med på oppdrag i utlandet. Det er klart at den type fredsbevarende tjeneste som norsk politi i FN-tjeneste er med på, er viktig for norsk politis arbeid hjemme, spesielt med tanke på konflikthåndtering, bekjempelse av organisert kriminalitet og terrorisme. I tillegg gir tjenesten verdifull informasjon om grenseoverskridende kriminalitet som kan ha forgreninger til Norge, sier politidirektøren. Killengreen er enig med Anders Snortheimsmoen i at det er viktig for norsk politi å være en del av internasjonale, skarpe oppdrag for å styrke kvaliteten på politiet her hjemme. Situasjonen som det refereres til, er ekstrem, og det er heldigvis sjelden norsk politi i utenlandstjeneste blir stilt overfor slike utfordringer. Det gjelder også Team Six. Men det er viktig å understreke at tjenestemennene gjorde en enestående innsats og at det ikke er tvil om at de satte sine egne liv i fare for å berge andre, understreker Killengreen. Ifølge Killengreen er det først og fremst av sikkerhetsmessige årsaker at innsatsen til Team Six ikke har blitt kommentert tidligere. Vi må alltid tenke sikkerhet i første omgang, og det fører til at det kan være vanskelig å kommentere tjenestemenns innsats i alle fall så lenge de fortsatt er ute i oppdrag. Norsk politi bor sammen med lokalbefolkningen og er lett identifiserbare. Det sier seg selv at de vil kunne bli utsatt for represalier dersom man ikke er forsiktig med hensyn til identifisering og beskrivelse av oppdrag de har utført. Men jeg innrømmer at dette er et stort dilemma for oss, særlig fordi det er mye medieomtale om Forsvarets innsats. På grunn av tjenestens art er våre folk mer sårbare, men vi har minst like mye å være stolt av som våre kolleger på militær side, konkluderer Ingelin Killengreen. J A N U A R t POLITIFORUM t 9

10 nyheter budsjettsprekk Eksterne leverandører SPRENGER BUDSJ Store deler av politiets midler går direkte til eksterne leverandører. Kostnadene til obduksjonsrapporter, tolketjenester og elektroniske spor spiser opp budsjettene, og kan i verste fall utgjøre 80 prosent av driftsbudsjettet. AV MARI FOSSHEIM En obduksjon koster ca kr, og i tillegg kommer transportutgifter til nærmeste Rettsmedisinsk institutt. For mange distrikter blir dette snakk om svært store utgifter, og da blir kostnaden i realiteten omtrent kr pr obduksjon. Dette er noe av grunnen til at det er så store forskjeller når det gjelder antall obduksjoner rundt i politi-norge. Tallene for 2004 viser at Oslo er det distriktet som obduserer mest. I Oslo ble 80 av 1000 dødsfall obdusert i Vi er konsekvente med å foreta så mange obduksjoner som trengs. Vi obduserer i de fleste tilfeller hvor vi rykker ut. Det er budsjettert med ca 4 millioner kroner som hvert år som går til obduksjonsrapporter. Oslo slipper billigere unna på grunn av lavere transportomkostninger siden rettsmedisin ligger i Oslo. Det er en fordel. Vi har også opprettet en direkte forbindelse med rettsmedisin, og har daglig kontakt via videokonferansesending. Da gjennomgås hver sak, herunder drapssakene som normalt ligger på 8-12 saker hvert år, forklarer Finn Abrahamsen, leder ved voldsavsnittet i Oslo. Likevel viser tall at omfanget av obduksjoner også har gått ned i Oslo. For 10 år siden obduserte vi ca 800 i året. Nå er dette tallet halvert. Hver sak må vurderes, og vi er langt mer restriktive enn det vi var tidligere. Vi mener vi nå ligger på et riktig antall som er forsvarlig, sett ut ifra hva loven krever vedrørende rettslig obduksjon, slår han fast. Ingen optimal løsning Agder politidistrikt obduserer lite i forhold til Oslo. I 2004 ble 10 av 1000 dødsfall obdusert. Vi utfordres hele tiden når det gjelder å stramme inn på kostnadene, så det er klart vi er restriktive når det gjelder omfanget av obduksjoner. Hver enkelt sak blir nøye vurdert. Ettersom vi ikke har rettsmedisinsk i Kristiansand, obduserer sykehuset en del enklere saker. Lokalt i Kristiansand ble det obdusert et tilsvarende antall dødsfall som det som ble sendt til Rettsmedisinsk institutt. Men dette er absolutt ikke den optimale løsningen. Det er store lokale forskjeller når det gjelder midler, så for oss hadde det beste vært å sentralisere kostnadene, slik at det ikke går ut over det enkelte politidistrikts driftsbudsjett, sier kriminalsjef i Agder, Arne Pedersen. Flere drap kunne vært oppklart Torleiv Rognum ved Rettsmedisinsk institutt, ser også problematikken med lave obduksjonstall. Det er store variasjoner i antall obduksjoner rundt i landet. På landsbasis er hyppigheten synkende. På slutten av 1980-tallet obduserte vi ca 3000 i året, nå er vi nede i pr år. Hvert år dør omtrent personer, og 10 prosent av dødsfallene faller under kategorien unaturlig død. Da snakker tallene for seg selv. Man regner med at ett til to drap overses hvert år på grunn av manglende obduksjon, sier Rognum ettertrykkelig. At det har mye med kostnader å gjøre, er han overbevist om. Det burde være likt for hele Norge. Kostnadene burde ikke være i veien. Dette har med rettssikkerhet å gjøre, legger han til. Leder for Oslo Politiforening, Sigve Bolstad, slutter seg til Rognum. Hvis disse kostnadene ble dekket sentralt ville det bli lettere for det enkelte distrikt. Disse rapportene er veldig viktige for at all informasjon skal kunne belyses. Dette er en bistand som politiet trenger, og burde ikke være kostnadsstyrt slik som nå, konkluderer Bolstad. Pengesluk Elektroniske og biologiske spor har sammen med kommunikasjonskontroll økt politiets 10 t POLITIFORUM t J A N U A R

11 ETTENE NØDVENDIG, MEN DYRT: Obduksjoner er en av de mest kostnadskrevene tjenestene politiet bruker penger på. (Illustrasjonsfoto: Kripos) muligheter til å avdekke og oppklare alvorlig kriminalitet. Økt bruk av kommunikasjonskontroll har ført til økte beslag av stoff og penger og flere pågripelser knyttet til alvorlig organisert kriminalitet, men det koster. Utviklingen i utgifter til tolke- og legetjenester og andre sakkyndige, samt kostnader knyttet til teletjenester i samband med kommunikasjonskontroll, har vært formidabel. I 2001 ble det brukt 14,2 milloner på tolketjenester, året etter 18,8 millioner, i ,2 milloner og i 2004 var tallet 24,5 millioner. En økning på 73 prosent er ikke noe å kimse av. Det er Oslo som bruker mest penger. Over 10 millioner ble i 2004 brukt til tolketjenester bare i Oslo, og tallet for 2005 ser ut til å bli tilsvarende. Stor økning Når det gjelder utviklingen i kostnadene knyttet til teletjenester, er økningen enda større. Her ser vi en utvikling på 176 prosent fra 2001 og frem til Hele 23,2 millioner kroner ble brukt til slike kostnader i I Oslo utgjør disse postene en veldig stor del av driftsbudsjettet. Leger, tolker og elektroniske spor har økt med 32 prosent fra 2004 til Det har en sammenheng med økt bruk og økt pris for tjenestene, og vi ser også at det er flere saker som i større grad er preges av flerkulturelt innhold, noe som gjør det kostbart, sier Abrahamsen Mange saker blir mer omfattende på grunn av økt bruk av sikring av elektroniske spor og DNA-analyser. Dette er elementer som gjør et skikkelig innhogg i våre driftsbudsjetter. Det er absolutt ikke slik at alt vi får av penger går til rene politiarbeider, bemerker han. Kostbart Oslopolitiet må stadig oftere bruke tolk under avhør av vitner, fornærmede og siktede i etterforskningen av straffesaker. En av de mest tolkekrevende og kostbare sakene i Oslo så langt, har vært etterforskningen av drapet på de to kinesiske studentene og kjærestene Yohang Wu (22) og Ningyan Yu (23). Da saumfarte politiet Østlandet for kinesiske tolker, og brukte de tolkene det var mulig å få tak i. Fordi saken omfattet både kinesiske offer og siktet, og krevde omfattende undersøkelser og avhør i Fredrikstad og i Oslo, ble den en av de mest kostbare sakene vi har hatt i forhold til økonomi og ressursbruk, forklarer Abrahamsen. Store summer blir også brukt til utstyr for å sikre rettssikkerheten. Vi gjør ofte videoopptak under avhør for å sikre opplysningene og dokumentere avhørssituasjonen. Vi taper tolkningen slik at den kan etterprøves, noe som er viktig i forhold til rettssikkerheten. Og særlig billig er det ikke. Et stort pengesluk, medgir Abrahamsen. mari.fossheim@pf.no J A N U A R t POLITIFORUM t 11

12 nyheter PHS Flerkulturelle SVIKTER POLITIET Leder for PF-studentene Stig Kolstad mener søkergrunnlaget ved Politihøgskolen er for dårlig og at skolen må vurdere opptakskriteriene på nytt. Det er spesielt kravene til de flerkulturelle som må endres. TEKST OG FOTO: THOMAS BERG Politiforum vet at antall søkere med flerkulturell bakgrunn har sunket dramatisk de siste årene. I 2005 steg derimot søkertallet med åtte sammenlignet med året før. I fjor søkte 88 med flerkulturell bakgrunn på Politihøgskolen. Bare 11 ble kalt inn til intervju. Sju kom inn etter opptak og intervju, men to takket nei til studieplass. Dermed sitter skolen igjen med fattige fem studenter med flerkulturell bakgrunn. Stig Kolstad mener tallet er altfor lavt og at det er grunn til bekymring. Dette betyr at skolen ikke tilfredsstiller kravet fra Stortinget om antall personer med minoritetsbakgrunn, sier Kolstad. Lederen for PF-studentene mener en av hovedårsakene til den fallende kurven på søkere, er kravet om svømmeferdighet. Spesielt kvinner fra muslimske land vil, ifølge Kolstad, ha problemer med å tilfredsstille kravene, samt å vise seg i badedrakt på et offentlig bad. Vi er nødt å henvende oss til fremmedkulturelle miljøer som vi vil ha søkere fra for å høre hva de tror kan være årsaker til minoriteter ikke vil bli politi, sier Kolstad. Ikke tilfredsstillende Ferske tall som Politiforum har fått tilgang til, viser at av de 1134 som ble kalt inn til opptak ved skolen høsten 2005, var bare 389 skikket til politiyrket. Totalt ble det tatt inn 360 studenter ved skolen i høst. I praksis betyr det at det bare var 29 stykker som var skikket til politiyrket, som ikke kom inn. Kilder som Politiforum har vært i kontakt med, mener tallet på skikkede personer bør være minimum 500 for å heve kvaliteten ved høgskolen. Vi ønsker en gjennomføringsplan hvor skolen tenker annerledes. For slik som situasjonen er nå, er den ikke tilfredsstillende, sier leder for SNART FERDIG: Kenneth Guilermo Cortsen (til venstre) og Adnan Naeem går siste året på Politihøgskolen, og mener flere flerkulturelle bør søke seg til politiet. Stig Kolstad (i bakgrunnen) er helt enig. PF-studentene Stig Kolstad. Rett før jul var justisminister Knut Storberget i møte med PF-studentene hvor de la frem et krav til regjeringen om 1600 nye stillinger i politiet, samt økt satsing på vinningskriminalitet. I det samme møtet uttalte Storberget at han kunne få god hjelp av studentene ved Politihøgskolen. Kvaliteten må økes 2265 søkte Politihøgskolen i Det er en nedgang på 134 søkere fra året før. I tillegg økte antall studieplasser ved høgskolen fra 288 i 2004 til 360 i Vi er nødt til å få opp søkertallet ved skolen. Det er klare svakheter 12 t POLITIFORUM t J A N U A R

13 I 2005 hadde 1,38 % av førsteklassingene minoritetsbakgrunn Vil skje endringer Vi arbeider med denne problemstillingen hver eneste dag, sier studiesjef Terje Garnås Kristiansen ved Politihøgskolen. Studiesjefen er enig med PF-studentene på mange områder, og skulle gjerne hatt mer enn 389 skikkede til politiyrket. Men han er ikke sikker på om løsningen på problemet ligger i å endre søkerkriteriene. Politihøgskolen vil se på rekrutteringsproblematikken i en større sammenheng. Vi må bli bedre på generell markedsføring og vi må spesielt undersøke om vi når frem til ønskede målgrupper. Vi skal blant starte et forskningsprosjekt ved høgskolen som skal forsøke å gi oss svar på flere spørsmål vedrørende rekrutteringsproblematikken. På frierjakt Vi arbeider nå med en handlingsplan som vi skal presentere i løpet av våren Handlingsplanen skal spesielt rette fokus på ungdom fra etniske minoritetsgrupper. Vi ønsker å gjenspeile den norske befolkningssammensetningen og samtidig dra nytte av de store ressursene som ungdom med minoritetsbakgrunn representerer for norsk politi. Vi sliter også med å rekruttere søkere fra enkelte landsdeler i Norge. Finnmark vil være et satsningsområde i så måte, sammen med deler av Vestlandet, Mjøsregionen med tilliggende dalfører og Grenlandsregionen i Telemark. I disse distriktene vil vi utvikle et samarbeidsprogram mellom Politihøgskolen og skolens hovedveileder, sier Terje Garnås Kristiansen. I dag går det usle fire personer ved GU1 ved Politihøgskolen i Bodø fra Finnmark, og Kristiansen innrømmer at Nord-Norge er et av områdene i landet hvor færrest personer kan tenke seg en karriere i politiet. Direkte kontakt Terje Garnås Kristiansen er enig at Politihøgskolen står foran en utfordring for å få flere flerkulturelle inn i norsk politi. Han tror en av hovedårsakene til at så få søker, er at de ikke har god nok kjennskap til politiet. Mange forbinder kanskje norsk politi med politi fra andre land hvor politikulturen bygger på andre kvaliteter, enn den norske. Derfor er det viktig for oss å komme i direkte kontakt med de ulike miljøene, og gjerne også med familiene til dem som har tenkt å søke, sier Kristiansen. i dagens opptakskriterier og med tanke på at vi ønsker å få opp antallet flerkulturelle ved skolen, må vi gjøre noe raskt, mener Kolstad. Kolstad mener skolen må gjøres mer attraktiv for søkere generelt. Et av kravene må være å gjøre noe med begynnerlønna i politiet som i dag ligger på kroner i året. PF-studentene er med i en kommunikasjonsstrategigruppe på høgskolen som skal jobbe med rekruttering, og hvor våre synspunkter skal fremmes. thomas.berg@politiforum.no Samarbeider gjerne med politiet Leder ved Islamic Centre Norway, Waksas Waheed (bildet), ser viktigheten ved å rekruttere flerkulturelle til politiet, men tror det er behov for mer informasjon om politiyrket. AV MARI FOSSHEIM Mange foreldre råder de unge til å velge tradisjonelle statusyrker slik som advokat eller lege. Derfor er det viktig at det blir gitt bedre informasjon også til foreldrene slik at de kan se fordelene ved at barna velger politirollen. Mange med bakgrunn utenfor Europa har også en annen oppfatning av politiet, og hva politiet står for, og trenger mer informasjon, forklarer Waheed. Han er enig med Stig Kolstad at det ofte kan være vanskelig å tilfredsstille kravene om svømmeferdigheter. De strenge kravene kan være et problem for mange, spesielt kanskje for jenter, tror Waheed. Men at det er viktig med flerkulturelle i politiet, er han ikke i tvil om. I Oslo bor det over med en annen bakgrunn enn norsk. Da er det klart at det er behov for fler enn fem flerkulturelle studenter ved Politihøgskolen, sier han. Vi blir gjerne med på et samarbeid for å bidra til å øke rekrutteringen, legger Waheed til. mari.fossheim@pf.no J A N U A R t POLITIFORUM t 13

14 Politimannen Henning Myklebust ble forhåndsdømt av både TV2 og VG i den såkalte Wacko-saken. Etter den krystallklare frifinnelsen i Borgarting lagmannsrett står han frem og retter flengende kritikk mot de mediene som fremstilte hendelsen som et rent overgrep fra politiets side. TEKST OG FOTO: THOMAS BERG Jeg er sjokkert over måten saken har blitt fremstilt på, både i TV2 og VG. Jeg ble truet på livet mens jeg var i tjeneste og var sikker på at han (Tomasz Wacko red. anmerk.) ville ta livet av meg. Men så er det jeg som blir fremstilt som drapsmann, sier Henning Myklebust eksklusivt til Politiforum. Henning Myklebust ble anklaget for uaktsomt drap i kjølvannet av at Thomasz Wacko døde etter en på gripelse 2. juni Myklebust ble endelig frifunnet i straffesaken ved Heggen og Frølands dom av Nå har Borgarting lagmannsrett også avsagt en enstemmig frifinnelsesdom i erstatningsdelen som ble påanket av Wackos familie. Jeg er veldig glad for at jeg nå er frifunnet. Ikke minst med tanke på at TV2 og VG har fremstilt meg som en drapsmann. Jeg har hele tiden visst at jeg har opptrådt riktig. Derfor er denne dommen veldig viktig for meg; både som politimann og som person, sier Henning Myklebust. Samme dag som rettssaken startet i Heggen og Frøland Tingrett viste TV2 dokumentaren Ekkoet av batonger. Helt bevisst, mener både Myklebust selv, og advokat Jens Ove Hagen som har ført saken på vegne av Myklebust. Ingen unnskyldning Måten TV2 fremstilte hendelsesforløpet i denne dokumentaren gjorde meg skremt. De lot datteren i familien fritt få fortelle sin versjon. I tillegg intervjuet de HUDFLETTER VG 14 t POLITIFORUM t J A N U A R

15 nyheter Wacko-saken et vitne til hendelsen. Det samme vitnet har også latt seg intervjue i VG. Vitnet hevdet at gjerningsmannen skal ha ropt dere dreper meg flere ganger. Tingretten slo fast at forklaringene fra datteren og sønnen står i betydelig motsetning til forklaringene fra de øvrige vitnene til hendelsen. Retten følger opp med å si at forklaringene fra barna fremstår som objektivt uriktige på flere sentrale punkter. I tillegg til TV2 dokumentaren, har datteren ved flere andre anledninger frontet familiens versjon. Blant annet ved å posere på forsiden i VG, sier Henning Myklebust. Han føler at både TV2 og VG fremstilte saken som en ren overgrepssak. Verken tingretten eller lagmannsretten har funnet noen som helst grunn til å rette kritikk mot de valgene og den jobben politiet gjorde under pågripelsen. Aktor, statsadvokat Hans Jørgen Bender, har tidligere uttalt at han synes TV2s timing var dårlig. Flere medier har forhåndsdømt han og brukt ord som kvelertak i sin beskrivelse av hva som skjedde under pågripelsen. Det provoserer politimannen. Jeg vet at jeg er uskyldig. At jeg nå blir trodd er selvsagt godt. Men jeg vet jeg ikke kommer til å få noen unnskyldning fra verken VG eller TV2, sier Henning Myklebust. På jobb Ifølge Myklebust selv har han klart å fungere godt etter den dramatiske hendelsen den skjebnesvangre lørdagskvelden. Han har blant annet ikke vært borte én eneste dag fra jobben i Follo politidistrikt som en følge av hendelsen, og retter en stor takk til ledelsen i politidistriktet som har trodd han. For meg har det vært viktig å ha en jobb å gå til, også mens rettssakene har pågått. Heldigvis har ikke ledelsen suspendert meg, sier Henning Myklebust. Retten mener Henning Myklebust ikke kan klandres for å ha økt presset mot Wackos hals under et basketak som oppsto, der Tomasz Wacko skal ha forsøkt å få en sambandsledning rundt halsen til Henning Myklebust. Det er trist å oppleve at flere medier har hatt en ensporet fremstilling av OG TV2 J saken. Det paradoksale er at når dommen var klar, nevnte verken VG eller TV2 noe som helst. Hva er motivet med en slik ensporet vinkling, spør Myklebust. Mentalt sterk 30-åringen har aldri tvilt på seg selv etter det som har skjedd og han har god samvittighet for sin opptreden i saken. At han fortsatt har den samme jobben, ser han på som en styrke. Jeg har i hele politikarrieren vært flink til å forberede meg mentalt på ulike hendelser som kan oppstå i forbindelse med jobben. Jeg var derfor også forberedt på hva som kunne skje i denne saken. Jeg visste at det ville bli et medietrykk og mye fokusering på saken, og tror det er mye av grunnen til at jeg føler jeg har taklet denne situasjonen bra. Hvordan har dette påvirket deg? Jeg har tenkt på det hver eneste dag, og hver gang har jeg kommet frem til den samme konklusjonen. Jeg kunne ikke opptrådt på en annen måte og har ikke dårlig samvittighet. Men jeg må innrømme at det har vært en belastning å vente på utfallet av sakene. Spesielt før straffesaken var det mye som sto på spill. Aktor skjerpet faktisk SEFOs innstilling og la ned forbehold om tap av stillingen dersom jeg ble dømt. Det var tungt å svelge. Jeg har lært veldig mye av dette, men jeg skulle selvsagt vært episoden foruten, sier Henning Myklebust og legger til: Jeg ønsker å fortsette med operativ tjeneste i overskuelig fremtid. Og ja, jeg har rykket ut på flere episoder med husbråk. Men jeg lar ikke denne saken hemme meg i arbeidet. Tvert imot forsøker jeg å dra lærdom av de erfaringene jeg gjorde den gangen. Sterk belastning For en ung polititjenestemann, 28 år på gjerningstidspunktet, har det vært en sterk ekstra belastning å måtte leve med et slikt medieskapt bilde. Det tjener Henning Myklebust til ære at han ikke rykket ut med sin versjon av hendelsesforløpet, men at han avstod forhåndsprosedyre og overlot saksavgjørelsen til domstolene. At VG og TV2 er helt uinteressert i å formidle sakens endelige rettsavgjørelse, overrasker vel ingen, sier Myklebusts advokat Jens Ove Hagen. thomas.berg@politiforum.no Ivaretok alle nødvendige hensyn TV 2 forstår at det stilles spørsmålstegn ved tidspunktet dokumentaren Ekkoet av batonger ble sendt. AV MARI FOSSHEIM Redaksjonssjef i Dokument2, Odd Isungsett, har forståelse for at Myklebust føler seg overkjørt. Jeg skjønner at Myklebust reagerer, men jeg føler ikke på noen måte at vi forhåndsdømte han på bakgrunn av denne dokumentaren, eller på grunn av tidspunktet den ble sendt, sier Isungsett. Han vedkjenner riktignok at sendetiden ble diskutert innad i redaksjonen. Også nyhetsredaktør i TV2, Stål Talsnes, forstår at politimannen opplevde mediedekningen som tung og vanskelig, men mener likevel at TV2 ivaretok alle nødvendige hensyn. To reportasjer ligger i vårt nyhetsarkiv om denne saken. Et intervju med Wackos datter, hvor advokat Jens-Ove Hagen uttalte seg, og et innslag hvor PF-leder Arne Johannessen uttalte seg på vegne av politimannen, sier Talsnes. På generelt grunnlag vi jeg si at politiet er den eneste etaten som har lov til å bruke vold, og da må de regne med at denne volden kan bli gjenstand for kritikk. Vi kommer til å fortsette å se på politiets voldsbruk, og politifolk må tåle at dette belyses, mener Talsenes. På spørsmål om hvorfor frifinnelsen ikke ble nevnt med et ord, er Talsnes sikker i sin sak. Hvis det er riktig at frifinnelsen ikke er omtalt i TV2 overhodet, beklager vi det. Dersom vi går inn i en kriminalsak, slik vi her har gjort, skal vi alltid kommentere utfallet, sier han. Aldri i tvil Politimester Stein Ulrich i Follo var aldri i tvil om at det var riktig å ikke suspendere Henning Myklebust. Vi var ikke i tvil om at vi gjorde det rette da Henning Myklebust fikk fortsette som vanligw. Vår vurdering var at han hadde opptrådt rettmessig og da så jeg ingen grunn til å suspendere ham, sier Stein Ulrich. Politimesteren i Follo mener Henning Myklebust er blitt utsatt for uanstendig og dårlig presseskikk og han er krystallklar på at TV2 og VG må gå i seg selv etter måten de har behandlet Myklebust på. Saken viser hvor fatale situasjoner politiet kan havne i, og hvor man er nødt til å anvende fysisk makt. Når vi ser hvordan flere av landets største medier har dekket denne saken, blir jeg ganske oppbrakt. Enkelte mediers mangel på anstendighet og objektivitet har etterlatt et svært dårlig inntrykk av deres yrkesetikk og faglige nivå. Disse mediene er ikke troverdige, sier Ulrich. A N U A R t POLITIFORUM t 15

16 nyheter skadet i tjenesten NEKTES ERSTATNING... fordi han gjorde jobben sin Odd Solheim reddet en fange i amfetaminrus fra å ta sitt eget liv på cella, men ble selv alvorlig skadet i det påfølgende basketaket. Nå nekter trygdekontoret å godkjenne hendelsen som en yrkesskade. TEKST OG FOTO: THOMAS BERG Odd Solheim er i dag varig skadet og har blitt operert for prolaps i ryggen. Han kan ikke lenger arbeide operativt og må derfor utføre skrivebordstjeneste resten av karrieren. Jeg gjorde tjenesteplikten min. At jeg ble skadet, mener Fylkestrygdekontoret (i Østfold, Buskerud og Vestfold red. anmerk) er en del av gamet med å være politimann, sier Odd Solheim, som har anket svaret inn for trygderetten. Basketak Lørdag morgen den 4. april 2004 vil alltid sitte som spikret i hodet på Odd Solheim. Han arbeidet på den tiden som skiftleder ved Fredrikstad politistasjon. I løpet av natten kom det en mann i tjueårene inn på stasjonen. Han var blitt transportert fra Moss samme kveld og uttrykte tydelig at han ikke klarte trange rom og ikke ville overnatte på en celle. Ifølge vitneforklaring fra kollegaen som var sammen med Solheim, skiftet arrestanten holdning fra å være redd til å bli forbannet og voldelig. Etter en stund skulle kollegaen og Solheim sjekke alle arrestantene og da de kom til den aktuelle cella, hadde han knyttet en bukse rundt halsen og hadde ansiktet hans var i ferd med å bli blått. Vi låste opp celledøra og gikk inn. Vi fikk løsnet buksa fra halsen hans og da kviknet arrestanten til. Han kom mot meg i stor fort og prøvde og komme seg ut av cella. Det oppsto et voldsomt basketak og vi måtte bruke stor makt for å få han ned på gulvet. Etter mye frem og tilbake fikk vi kontroll på situasjonen, og arrestanten på plass innenfor celledøra. Da var klokka blitt 06.15, sier Odd Solheim. Ryggsmerter Etter den aktuelle episoden fikk Odd Solheim store ryggsmerter og kontaktet lege. Der ble det påvist prolaps og han ble operert kort tid etter. Resultatet av operasjonen er at jeg ikke lenger kan drive operativt politiarbeid. Jeg har lammelser og dårlig balanse i høyre bein, noe som gjør at jeg må nøye meg med kontortjeneste resten av tiden i politiet. Hva skal til for at det blir en yrkesskade, sukker Odd Solheim, og legger til: Hva hadde skjedd om jeg ikke hadde tatt affære og forhindret arrestanten i å ta livet sitt. Da ville jeg i alle fall vært ferdig i politiet. Men Fylkestrygdekontoret mener Solheim ikke har rett på yrkesskadeerstatning etter den tragiske hendelsen. Ifølge et brev fra Fylkestrygdekontoret kommer det frem at de mener politiet selv har skyld i at de må bruke makt for å holde på personen, og dermed ta risikoen for skade. thomas.berg@politiforum.no Begrunnelse fra Fylkestrygdekontoret Det fremgår av sakens dokumenter at det som skjedde var at arrestanten forsøkte å komme seg ut. Dette medførte at klager og en kollega måtte holde ham igjen, ved å bruke fysisk makt. Etter Fylkestrygdekontorets oppfatning innebar ikke situasjonen et angrep med den hensikt å påføre skade. Arrestanten ville ut, og klager og kollegaen måtte holde ham igjen/nøytralisere ham. Etter Fylkestrygdekontorets oppfatning ligger en slik situasjon innenfor det påregnelige i en polititjenestemanns hverdag. Det skal likevel bemerkes at dersom arrestanten hadde oppført seg mer markert voldelig, kunne situasjonen ha falt utenfor det i tjenesten påregnelig. Dette blir skjønnsmessig konkret vurdering. Klagen har etter dette ikke ført frem. Trekker grensen for langt Advokat Terje Scavenius (bildet) retter nå hard kritikk mot Fylkestrygdekontorets vurdering av saken mot Odd Solheim. Ved å nekte Solheim erstatning, mener Scavenius at polititjenestemenn må være ekstra nøye hvordan de opptrer i ulike situasjoner hvor makt blir brukt. Denne saken er prinsipielt viktig for norsk politi og det kan virke som Fylkestrygdekontoret ikke er klar over betydningen av sin avgjørelse. Klage- og ankeenheten synes å trekke grensen for begrepet arbeidsulykke slik at et basketak kun regnet som plutselig og uventet, eller en uvanlig påkjenning, dersom gjerningsmannen hadde til hensikt å påføre tjenestemannen skade, sier Terje Scavenius, som har ført saken for Odd Solheim. Ved en slik tolkning av arbeidsulykkesbegrepet, flytter anke- og klageenheten en stor del av yrkesrisikoen over på den enkelte polititjenestemann. For politiet vil dette måtte innebære at tjenesteinstruksen endres slik at tjenestemenn ikke har plikt til å gripe inn i situasjoner som innebærer et potensielt faremoment for dem. Når staten på den ene siden ikke er villig til å dekke risikoen for yrkesskade, kan den heller ikke kreve at arbeidstakeren skal utsette seg for fare, sier Scavenius. Scavenius mener på et prinsipielt grunnlag at det er viktig å merke seg at en polititjenestemann er satt til å beskytte samfunnets interesser. Det vil fremstå som klart urimelig dersom en polititjenestemann, som utsetter seg for fare i sin jobb, ikke skal nyte en gjensidig beskyttelse fra samfunnet når han blir skadet i tjenesten. 16 t POLITIFORUM t J A N U A R

17 FERDIG: Hva hadde skjedd om jeg ikke hadde tatt affære og forhindret arrestanten i å ta livet sitt. Da ville jeg i alle fall vært ferdig i politiet, sier Odd Solheim. Vanskelig sak Politimester i Østfold, Otto Stærk (bildet), har behandlet saken fra Odd Solheim som en yrkesskade på vanlig måte. Vår policy er at vi melder alle saker til trygdekontoret som yrkesskade, ikke minst for å fange opp eventuelle senskader. I denne saken har vi ikke mottatt Fylkestrygdekontorets avslag med begrunnelse, og jeg kan derfor ikke uttale meg konkret om avslaget. Vi har imidlertid en løpende dialog med lokaltillitsvalgt hos oss, og vil bruke den klageadgang vi eventuelt har som arbeidsgiver og for øvrig bistå på den måte som er vanlig i slike saker, sier Otto Stærk. Uholdbart Organisasjonssjef i Politiets Fellesforbund, Egil Haaland, mener begrunnelsen fra Fylkestrygdekontoret er syltynn. Når politiet utfører sin oppgave og blir utsatt for denne type skade, må de selvsagt få erstatning. Vi behandler mennesker, og vi kan aldri vite hvordan de vil reagere i ulike situasjoner. Politiet er satt til å verne samfunnet, og jeg tør ikke tenke på hva som hadde skjedd om Odd Solheim hadde unnlatt å gripe inn i denne hendelsen, sier Egil Haaland. J A N U A R t POLITIFORUM t 17

18 KORRUP Korrupsjon og svarte penger Unio ønsker også å være med på å bekjempe svart økonomi og korrupsjon. Svart økonomi, arbeidslivskriminalitet, miljøkriminalitet og organisert kriminalitet øker i omfang, og stadig flere peker på disse formene for kriminalitet som de viktigste utfordringene for vårt samfunn. Det offentlige forvalter store ressurser, så det er utrolig viktig å bevisstgjøre og bekjempe denne type kriminalitet og fremme en seriøs drift. Samfunnet går glipp av store verdier på grunn av korrupsjon og svarte penger, sier Folkestad. Han ønsker en økt innsats mot økonomisk og organisert kriminalitet. FOREDRAGSHOLDER: Ingrid Finboe Svendsen, direktør i Arbeidstilsynet, snakket om forebygging av skader på jobben under Unio konferansen Unio MAKT OG SAMFUNNSUTVIK Et av Unios hovedmål er å sikre og videreutvikle velferdsstaten og samfunnets fellesverdier, samt arbeide for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. I det ligger det mye. Nå er det på tide med en oppklaring. AV MARI FOSSHEIM Ni forbund og medlemmer er forent i Unio, hovedorganisasjonen som ivaretar interessene til universitets og høyskoleutdannede. Et politisk uavhengig organ som representerer kraft, kunnskap og kompetanse. Kraft til å kjempe og til å påvirke, men hva betyr det for akkurat deg? Jeg vil gjerne understreke at PF er en kjempegod og svært viktig aktør, med profesjonelle og aktive tillitsvalgte. Dette er 18 t POLITIFORUM t J A N U A R

19 nyheter korrupsjon SJONSVERSTINGER i Norden I Norge skjer først og fremst bestikkelser, inhabilitet og vennskapskorrupsjon. Norge er blant de minst korrupte landene i verden. Men likevel er vi Nordens verstinger, mener ekspert. AV MARI FOSSHEIM En landsdekkende undersøkelse Unio har fått utført, viser at 82 prosent mener at korrupsjon forekommer i Norge i dag. Undersøkelsen Unio har fått utført avslører at nesten halvparten tror at korrupsjon skjer ofte i Norge i dag, mens bare 16 prosent mener at dette skjer sjelden eller aldri. Antagelsene er heller ikke rettet bare mot privat virksomhet, for over halvparten av de spurte mener at korrupsjon skjer like mye i offentlig som privat sektor. 60 prosent av offentlig og privat ansatte tror det er liten forskjell på de to sektorene når det gjelder utbredelsen av korrupsjon. Urovekkende tall, som viser hvor viktig forebygging er, sier Unio-leder Anders Folkestad. Norge er verstingene i Norden Under Unio konferansen på Sundvolden, ble korrupsjon satt på agendaen. Gro Skaaren-Fystro, spesialrådgiver i Transparency International, snakket til forsamlingen om korrupsjon og misbruk av makt. Korrupsjon er misbruk av makt i betrodde stillinger for privat gevinst, og som først og fremst rammer de ressurssvake. Det er vanlig å skille mellom smøring (petty corruption) og stor korrupsjon (grand corruption). I det siste har det blitt fokusert mye på smøring her i landet, og det er en alvorlig ukultur, som etter hvert kan lede til stor korrupsjon. Det er viktig å bekjempe korrupsjon fordi det undergraver et godt styresett og en ansvarlig offentlig politikk, forteller Skaaren- Fystro. Ifølge Skaaren- Fystro liker vi å tenke at korrupsjon er noe som kun forgår i andre land. Slik er det dessverre ikke, og den manglende erkjennelsen SER PROBLEMET: Norge har et korrupsjonsproblem, sier Gro Skaaren-Fystro. av korrupsjonsproblemet er en utfordring i seg selv. Selv om Norge er blant de minst korrupte landene i verden, er vi likevel verstingene i Norden. I Norge skjer først og fremst bestikkelser, inhabilitet og vennskapskorrupsjon. Vennskapskorrupsjon skyldes en tett og uformell kultur, som er vanlig her til lands, sier hun. Manglende krav til åpenhet Korrupsjon er et stort problem, som øker over hele verden. Bare de siste to årene har mange korrupsjonsskandaler blitt ført for dagens lys. Blant annet Statoil/Horton saken, Vinmonopolets mye omtalte smøre-sak, Romerike vannverk og lege og psykologattestene. Det er flere forhold som kan føre til korrupsjon. For vide fullmakter, en omtrentlig etterlevelse av reglene (i den grad det eksisterer regler), manglende krav til åpenhet om viktige beslutninger, uklare ansvarsforhold og irregulære offentlige anskaffelser, oppsummerer Gro Skaaren-Fystro. mari.fossheim@pf.no LING en kompetanse som fellesskapet drar nytte av, sier leder i Unio, Anders Folkestad til Politiforum. Noen av de viktigste satsningsområdene til Unio er store prinsipielle saker, og saker som angår de fleste. Slik som tariffoppgjør. Å jobbe for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, er nøkkelen til utviklingen av fremtidens arbeidsliv og samfunn. Her markerer Unio seg blant de store og dyktige organisasjonene. Konfliktberedskap Jobben vår nytter og virker, sier Folkestad og nevner i fleng tjenestemannsloven som ble gjeninnført og ikke minst ny arbeidsmiljølov. Vi ser at felles innsats gir resultater, legger han til. Arbeidsmiljøloven gir arbeidsgivere ansvaret for arbeidsmiljøet. Noe som utfordrer ledere på alle nivåer. Men et godt arbeidsmiljø skapes i samarbeid mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, kollegaer og andre samarbeidspartnere, samt gjennom de arbeidsoppgavene som skal gjøres. Noen universelle kjerneverdier for et godt arbeidsmiljø er blant annet trygghet og forutsigbarhet, et miljø som sikrer den enkeltes forankring og rettigheter i arbeidslivet, meningsfulle oppgaver og anerkjennelse og verdsetting. Mye av arbeidet Unio gjør dreier seg også om å utarbeide strategier og prioriteringer. I disse dager, og fremover handler det om tariffstrategier. Det vil blant annet gå ut et felles hefte om konfliktberedskap. Ikke det at vi regner med en konflikt, men på denne måten vil alle ledd ved en eventuell konflikt være forberedt. Dette er et hefte direkte rettet mot tariff, og er et verktøy for tillitsvalgte og medlemmer, forklarer Folkestad. J A N U A R t POLITIFORUM t 19

20 Psykiske lidelser TABU I POLITIET Selvmordsraten er lavere blant politifolk enn leger og befolkningen ellers. Det samme gjelder alvorlige tanker om selvmord og forsøk på selvmord. Det konkluderer forsker Anne Marie Berg med i sitt doktorgradsarbeid. TEKST OG FOTO: MARI FOSSHEIM Stort sett har norske politifolk god helse. Det synes de i alle fall selv. Med doktorgradsprosjektet Work, stress and health in the Norwegian police service, har forsker Anne Marie Berg satt fokus på politirollen. Doktoravhandlingen om politifolks helse og arbeidsforhold er basert på en bred undersøkelse blant norske politifolk gjort blant over 3000 polititjenestepersoner. Spørreskjemaet omfattet om lag 400 spørsmål. Av de 400 spørsmålene dreide 66 av spørsmålene seg om stress. Jeg har målt alvorlighet og hyppighet, og resultatene viser at organisatoriske hendelser som skiftarbeid og papirarbeid oppleves som mest stressende fordi dette skjer hyppigst. Norske politifolk har gått en god skole og er godt trent for operative oppgaver, men de er nok ikke like godt forberedt på de andre oppgavene som tar mye tid og ressurser, sier Berg. I tillegg kommer også kritikk fra ledelse eller kollegaer, og mangel på støtte, høyt opp på listen over hva som oppleves som stressende for norske politifolk. Berg presiserer at mer dramatiske og alvorlige hendelser som for eksempel hvis en kollega skulle bli skadet i tjeneste, det å forårsake noens skade under utførelsen av tjenesten, eller bruk av våpen i tjenesten, TABUBELAGTE TEMAER: Forsker Anne Marie Bergs doktoravhandling viser at politifolk ikke drikker mer, eller har en høyere selvmordsrate enn folk flest. Psykiske lidelser skal det derimot ikke snakkes høyt om. 20 t POLITIFORUM t J A N U A R