Bruk av sakkyndig i RAMS prosesser

Transkript

1 Bruk av sakkyndig i RAMS prosesser Hva er sakkyndig? Roller, forhold til oppdragsgiver og tilsyn. Om SINTEF sin bakgrunn. Erfaringer. Veien videre. Øystein Skogstad, SINTEF IKT Oslo 18 april

2 Sakkyndig To slags sakkyndig. Intern og ekstern. Intern sakkyndig, e.g. sakkyndig leder. Har oppgaver i forbindelse med idriftsetting av nye system og anlegg, kvalifisering og sertifisering av personell, og oppfølging av daglig drift. Ekstern sakkyndig, e.g. uavhengig assessor. Har oppgaver i forbindelse med idriftsetting av nye system og anlegg. Kalles ofte ISA - Independent Safety Assessor. 2

3 Assessor Rollen er beskrevet i merknader til Sikkerhetsforskriften. Her gjengis et utvalg: En assessor er en tredjepart. Oppgaven er å evaluere om et produkt tilfredsstiller de gitte krav, at produktet er tilstrekkelig gransket og testet om produktet oppfyller sin hensikt. En assessor skal ha en uavhengig posisjon. Tilsynets aksept av assessor innebærer ikke aksept av assessors arbeid. 3

4 4

5 Noen erfaringer ved SINTEF Sikringsanlegg: NSI-63, SIMIS, EBILOCK 950, EBILOCK 850, Westrace, NSB-94, NSB-87, Alister ERTMS: RBC, CBSS_BV_L2, CBI950_BV, CBR950_BV, ERTMS-L3 ATC ATC1, ATC2, STM, ATP. Serie-baliser, parallell-baliser. Tog: Regina, OTU, X40, X60 Tele: GSM-R Vekseldriv Ler, Tretten, Gardermobanen, Vestfoldbanen, Øresund, T- baneringen, Oslo vestlige baner, Sel, Rustad, Gemla Linköping, Botniabanen, Västerdalsbanan Norge og Sverige, Øresund, Roslagsbanan, Kuala Lumpur, Hamersley Iron Sverige. Bremser, Dører, Boggier Norge EBISWITCH, MET-MC 5

6 Erfaringer ved SINTEF - bakgrunn Utgangspunkt: SINTEF startet som en utreder av tekniske løsningers godhet. Som en del av dette, ble vi bedt om å følge opp leverandørene av ATC1 systemet. Dette arbeidet ble senere videreført i forbindelse med ATC2. Etter hvert kom CENELEC normene. Oppgaven endret seg til å se på produkters iboende sikkerhets-egenskaper, sikkerhets-prosessen med å utvikle og ta i bruk produktene. Et av de første klare assessorprosjektet var Gardermobanens signalanlegg. Diskusjon om hvordan godkjenningsprosesser for utstyr basert på ny teknologi skulle være. Diskusjonen skjedde også i felles nordiske fora. 6

7 Erfaringer ved SINTEF holdninger (1) Hvem betaler? Standard formulering i SINTEFs kontrakter for ISA oppdrag, er at vi gjør som vi vil. Det er begrensninger i oppdragsgivers styringsrett, ved at vår lojalitet er hos tilsynsmyndighetene. Asessors kompetanse. En assessor bør kjenne normer og standarder (f.x , 50128, 50129, etc.). best practice i bransjen. Ellers kan han komme til å stille uhensiktsmessige krav til produkter og til prosesser. typiske praktiske løsninger innen bransjen. Det bør være omtrent samme krav som stilles, uavhengig av hvem som er assessor. 7

8 Erfaringer ved SINTEF holdninger (2) Assessors arbeidsmåte: Arbeide proaktivt. Tidlig påpeke forhold. Det sparer penger for utbygger og leverandør! Men, en assessor kan ALDRI komme med løsninger! Ha bred kompetanse. En ordentlig assessor behøver forstå samvirket mellom teknikk og prosess, ledelse og menneske. To viktige mål for assessor arbeidet: a) Oppfylle kravene til assessors grundighet og uavhengighet. Ellers risikerer assessor å tape tillit. b) Sørge for rett-tidige resultater av sitt arbeide, slik at assessor ikke blir en flaskehals i ferdigstillingsarbeidet. 8

9 Fremtiden ISA og NoBo To ordninger: ISA og Utpekt organ (Notified Body, NoBo). ISA arbeider med sikkerhet. NoBo med interoperabilitet. Det blir et fortrinn for en ISA og også være NoBo. Begge deler er europeiske ordninger. Det betyr at prinsippet om kryssakseptanse gjelder. Både ISA og NoBo må godkjennes av tilsynsmyndighetene. For ISA skjer dette i det enkelte byggeprosjekt. For NoBo skjer det gjennom en formell utpeking, som også meldes til EU og er gyldig i hele EØS området. 9

10 NoBo på norsk Det stilles tydelige krav til NoBo, gjennom Interoperabilitetsdirektivene og TSI-ene. Den generelle ordningen for europeisk handel; The Global Approach). Prinsippet for NoBo gjelder ikke bare for jernbane. I Norge brukes begrepet Teknisk kontrollorgan (TKO). Det finnes generelle offentlige krav til TKO. M.a. gjelder Forvaltningsloven. Se nr 20 Lov om tekniske kontrollorgan som har som oppgave å gjennomføre samsvarsvurderinger. 10