IKT i helse fram til i dag

Transkript

1 IKT i helse fram til i dag Polyteknisk forening 2. november 2011 Bjørn Engum, Senterleder NST/ bjorn.engum@unn.no

2 Mitt oppdrag i dag IKT i helse frem til i dag - hva er årsakene til at vi ikke allerede har kommet frem til de flotte nasjonale visjonene våre om sømløs samhandling? Hvilke utfordringer har man møtt underveis? Hvordan har man konfrontert disse utfordringene? Hvordan har man banet vei frem til utviklingene vi ser i dag? Hvordan har myndigheter, helsearbeidere, publikum og IT-sektoren forholdt seg? Ved Bjørn Engum 2

3 3 Dagens situasjon?

4 Litt historikk Standardiseringsprogrammet startet 1991 Felles nasjonal postkasse (helse-trygd) Handlingsplan

5 Mer historikk Handlingsplan 1996 Norsk Helsenett AS etablert i 2004 Norsk Helsenett SF etablert i

6 6 Enda mer historikk

7 Foretaksreformen IKT et sentralt og viktig virkemiddel Elektronisk samhandling, Store forventninger til telemedisin Sykehus samlet til foretak IKT drift samlet til regionale enheter Standardisering av løsninger Reduksjon av antall systemer Men, fortsatt mange varianter 7

8 Situasjonen i 2011 Veletablerte EPJ løsninger men fortsatt for mange varianter Mange meldinger Ca meldinger daglig i Norsk Helsenett Mulighetene fortsatt ikke utnyttet 8

9

10 IKT og samhandlingsreformen Forventning til elektronisk kommunikasjon og telemedisinske løsninger, inkludert bruk av videokonferanser. Mulighet for bruk av telestudio og hvordan telemedisin og telestudio utnyttes til veiledning og konsultasjoner mellom aktuelle fagmiljø. Fremdriften for å legge til rette for elektronisk informasjonsutveksling basert på standarder og bruk av Norsk Helsenett. 10

11 Hvorfor strever vi fortsatt? Undervurdering av utfordringene For lite fokus på å høste gevinster analogi til telefonen Delt ansvar mellom mange parter Kommunal selvråderett, KS uten styringsrett, KRD vil ikke øremerke midler Manglende nasjonal ID med fleksible signaturordninger For komplekse standarder med for stort tolkningsrom (ydmykhet og ansvar er påkrevet) Ingen enhetlig nasjonal arkitektur på området, manglende kommunal arkitektur Godkjenning etablert for sent og uten sanksjonsmidler 11

12 Aktørenes rolle Helsemyndighetene Fagmiljø Publikum (brukere) IKT sektoren (leverandørene) 12

13 Helsemyndighetene Gode og fremtidsrettede strategier Utfordrende beslutningsstruktur Åpenbart for stort mangfold Mer styring mindre autonomi? 13

14 Fagmiljø Tradisjonelt stor autonomi Få standarder og retningslinjer Ingen belønning i retning av standarder Ingen/liten evidence på området 14

15 Publikum Brukerne har tradisjonelt vært fraværende Brukerrollen styrket i foretaksreformen Lovverket styrker brukerperspektivet Brukerne etterspør innsyn og medbestemmelse 15

16 IKT sektoren Utfordrende å være leverandør Lav kollektiv bestillingskompetanse Mange prosjekter få standardsystemer Manglende lojalitet til standarder (manglende etterspørsel?) 16

17 Fortsatt utfordringer Ulik takt og prioritering blant partene Ikke lojalitet til standardene, dels etablert egne (les spesialisthelsetjenesten Godkjenning/sertifisering kun frivillig Store samtidige utfordringer med sammenslåinger og innsparinger Ikke fullført meldingsutbredelse og EPJ standard før nye nasjonale prosjekter startet Myndighetene har prioritert nye nasjonale prosjekter foran utbredelse av eksisterende løsninger 17

18 Blir det bedre? Samhandlingsreformen Myndighetene strammer til Norsk Helsenett et krav Helsedirektoratet har fått en koordinerende rolle Leverandørsituasjonen bedres Brukerne etterspør kvalitet Fra arkivsystem til prosess og beslutningsstøtte 18

19 Helsetjenesten i region nord med 88 kommuner og 4 helseforetak Skal være tilknyttet helsenettet FUNNKe Skal utveksle elektroniske meldinger FUNNKe skal dele sin kompetanse med de øvrige helseregionene