HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya herredshus Møteinnkalling

Transkript

1 FRØYA KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen, Frøya herredshus Møteinnkalling Saksliste Medlemmene innkalles herved til overnevnte møte. Forfall må straks meldes til informasjonen, Tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere beskjed. Sakliste: Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold 69/14 14/773 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE /14 10/374 SØKNAD OM ENDRING AV VALD 71/14 14/756 FELLINGSTILLATELSER PÅ HJORT /14 13/1357 ORDNING MED SKUDDPREMIE PÅ MINK I FRØYA KOMMUNE 73/14 14/117 REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 714 HAMARVIK - NORDHAMARVIK 1. GANGS BEHANDLING 74/14 14/530 GNR 5 BNR 2 DISPENSASJON TIL OPPFØRING AV BOLIG 75/14 14/598 GNR 61 BNR 34 SØKNAD OM DISPENSASJON TIL Å BYGGE UTHUS/UTEBOD 76/14 14/772 ORIENTERINGER/SPØRRERUNDE Sistranda, Heidi Glørstad Nielsen leder Frida Hanø Kvingedal Sekretær Saksdokumentene er lagt ut til offentlig ettersyn på følgende steder: Frøya herredshus,

2 Melding til medlemmene: Det bes om at spørsmål som ønskes besvart under møtet må være overlevert ordfører/leder med kopi til politisk sekretariat senest 1 uke før møtet, fortrinnsvis på e-post. Dette med bakgrunn i en mer effektiv møteavvikling. Ap og Høyre har anledning til gruppemøte på møtedagen, kl i møterom teknisk. Borgelig gruppe har anledning til gruppemøte på møtedagen, kl i møterom B

3 Saknr: 69/14 FRØYA KOMMUNE Hovedutvalg for forvaltning Møtedato: Saksbehandler: Harriet Strand Arkivsaksnr: 14/773 Arkivkode: 039 Møtebok Sak nr: 69/14 Gradering: Saken skal behandles i følgende utvalg: 69/14 Hovedutvalg for forvaltning GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes som fremlagt. Vedlegg: Protokoll fra møte

4 Saknr: 70/14 FRØYA KOMMUNE Hovedutvalg for forvaltning Møtedato: Saksbehandler: Øyvor Helstad Arkivsaksnr: 10/374 Arkivkode: K40 Møtebok Sak nr: 70/14 Gradering: Saken skal behandles i følgende utvalg: 70/14 Hovedutvalg for forvaltning SØKNAD OM ENDRING AV VALD Forslag til vedtak: Frøya kommune godkjenner utvidelsen av vald nr 6 fra 8627 daa tellende areal til nytt tellende areal for 2014 til 8966 daa. Vedlegg: 1 Søknad om godkjenning av vald/endring av vald, datert Sak 104/10, HFF Saksopplysninger: Jan Ketil Kristoffersen søker om å få økt tellende areal på vald nr 6. Det er eiendommene gnr 19/1, 20/1 og 21/1 som det er ønskelig å få vurdert til å ha mer tellende areal. Kristoffersen oppklyser at arealet blir benyttet til sauebeite. Valdet ble sist behandlet av HFF i sak 104/10. Totalareal på eindommene er 6791 daa, og alt betegnes som ren utmark. Med en en omregningsfaktor på 0,25 ble tellende areal 1698 daa. Valdet tilfredsstiller kravet til å være sammenhengende, og det foreligger underskrifter fra grunneiere. Vurdering: For å komme frem til et godkjent tellende areal som skal legges til grunn for tildeling av hjort, benytter vi i Frøya kommune følgende omregningsfaktorer: Ren utmark: 25 % Kulturmark: 75 % Innmarksbeite/ overflatedyrkede arealer 150 % Fulldyrkede arealer: 300 % Skogsmark: 200 % Det er ikke gjort endringer av markslagene i AR5 på eiendommene. Selv om arealene beites, er det ikke oppklassifisert til innmarksbeite. Eiendommene har en bedre kvalitet enn bare lyng og berg, og det har vært en utvikling av arealene i området. Brannen på Frøya i 2014 gjør at det produserers mer gras. Det vurderes derfor til at arealet kan få en noe høyere omregnigsfaktor, og denne settes skjønnsmessig til 0,30 for eiendommene gnr 19, 20 og 21, Nytt tellende areal blir 2037 daa, og totalt for valdet 8966 daa.

5 Saknr: 71/14 FRØYA KOMMUNE Hovedutvalg for forvaltning Møtedato: Saksbehandler: Øyvor Helstad Arkivsaksnr: 14/756 Arkivkode: K40 Møtebok Sak nr: 71/14 Gradering: Saken skal behandles i følgende utvalg: 71/14 Hovedutvalg for forvaltning FELLINGSTILLATELSER PÅ HJORT 2014 Forslag til vedtak: I henhold til Forskrift om forvaltning av hjortevilt, tildeles valdene i Frøya kommune følgende fellingstillatelser i 2014: Tellende Tildelt Justert Antall Kalv Spiss Hann Hunn Vald areal antall areal bukk dyr dyr 1 Søreng ,3-20=4, Ervik , Storø ,8-35=8, Flaahammer ,8-35=4, Kristoffersen ,4 +20=3, Hammervik , Madsvåg ,1-25=2, Bekken , Sæther ,9 +50=1, Nordhammer ,7-25=2, Wågø , Tobiassen ,2 1 1 Totalt: 29, Totalt i prosent ,3 14,3 31,4 20 Fellingsavgiften for 2014 er kr 379,- for voksen hjort og kr 230,- for kalv. Fellingsavgiften kreves inn etterskuddsvis. Jakten på Frøya følger de ordinære jakttidsrammene, som er 1. september til 23. desember. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Frøya jeger og fiskeforening, ved Christian Bøe gjennomførte årets hjortetelling på Frøya den 10 mai. Det ble totalt sett 112 dyr på kvelden. Bestandsmålet fra 1993 er fortsatt gjeldende, og sier at det skal bygges opp en bærekraftig lokal hjortestamme uten at det går på bekostning av grasproduksjon i landbruket. Det har ikke vært søknader om skadefelling av hjort, men det er registrert tre irregulære avganger i 2013 (påkjørsler). Jan Ketil Kristoffersen har søkt om endring av tellende areal på vald nr 6. Tellende areal er skjønnsmessig økt til 8966 daa.

6 Saknr: 71/14 Vald nr 9 har tellende areal på 1899 daa for 1,9 dyr. Dette tilsvarer 1000 daa per felte dyr. Minstearealet i kommunen er 2000 daa. Tildelte dyr pr vald på Frøya 2013: Antall Kalv Spiss Hann Hunn Vald bukk dyr dyr 1 Søreng Ervik Storø Flaahammer Kristoffersen* Hammervik Madsvåg Bekken Sæther Nordhammer Wågø Tobiassen 1 1 Totalt: Totalt i prosent ,3 12,1 42,4 21,2 *Etter klage fikk Kristoffersen tildelt et hunndyr ekstra. Felte dyr og fellingsprosent pr vald på Frøya 2013: Felt hanndyr 1,5 år Felt hunndyr 1,5 år Felt hanndyr eldre Felt hunndyr eldre Vald Tildelt totalt Felt hannkalv Felt hunnkalv Felt totalt Fellingsprosent 1 Søreng Ervik Storø Flaahammer Kristoffersen * Hammervik Madsvåg Bekken Sæther Nordhammer Wågø Tobiassen Fellingsprosent Frøya ,7 Felte dyr siste 6 år i Frøya: År Fellingstillatelse Totalt felte dyr Fellingsprosent , , , ,2

7 Saknr: 71/14 Variasjon i minsteareal i Frøya siden 1994: Vald I hele landet hvor kommuner har åpnet for hjortejakt, er jakttiden fra 1. september til 23.desember. Tidligere åpnet hjortejakta 10. september og varte til 15. november. Jakttiden er utvidet for å øke fellingsprosenten nasjonalt. Vurdering: Det er gjennomført telling årlig. Det er viktig at tellingene opprettholdes for at vi sammen med fellingsresultatene kan gi en best mulig pekepinn på bestandsutviklingen. I Frøya kommune gjennomføres det kun en telling pr år, og det er mange faktorer som kan påvirke tellingen. Tellingen kan derfor ikke tolkes absolutt. Telleresultater fra 10 mai 2014 viser 112 dyr, 25 flere dyr enn i 2013 Tellingen blir ikke spesifisert på kjønn og alder hos alle sette dyr. Det blir derfor et totalantall på 112 telte dyr å forholde seg til. Man må anta at

8 Saknr: 71/14 telte dyr står i forhold til totalbestanden. Kalv er vanskelig å telle, i mai ligger de stort sett i skjul og dier kolla. Det er utført junitellinger rundt 15 av årene. Disse tallene var vanskelig å benytte, og viste generelt en mindre andel av bestanden. I juni fordeler dyra seg og benytter utmark i større grad enn i mai da det er mer gras tilgjengelig. Fellingsprosenten er stabil fra Kommunen kan i henhold til 9 i forskrift om Forvaltning av hjortevilt fravike minstearealet med inntil 50%. Meste av hjortebestanden på Frøya befinner seg i valdene 3 Storø, 4 Flåhammer, 9 Bekken og 11 Nordammer. Hjortebestanden viser her lite svingninger over tid. Valdene har høye fellingsprosenter. Det er observert mye dyr på Hammarvik/Flatval. En må forvente at en liten øybestand med avgrenset eller ingen innvandring vil variere. På Frøya vil jakten lokalt har stor innvirkning på særlig de stedegne kollene. Ut fra fellingsprosent og fordeling, samt telleresultatene vurderes det slik at det bygges en økt bestand. Det er telt flere dyr enn i fjor, men det har skjedd en del med beitegrunnlaget på Frøya i Brannen i februar har etterlatt ei stor brannflate som kan ha påvirket hvor hjorten befinner seg. I tillegg er det mye lyng som er død. Det anbefales derfor at antallet dyr som tillates fellt ikke økes for 2014, men avventer til neste år for å se om det er en tendens til at hjorteantallet øker, eller om det bare er en tilfeldighet som følge av endringene på beitet. Det blir tildelt 35 dyr, fordelt på 12 kalver, 5 spissbukk, 11 hanndyr og 7 hunndyr. Fellingsavgiften fastsatt av Miljøverndepartementet er uendret: Hjort, voksen kr 379 Hjort, kalv kr 230

9 Saknr: 72/14 FRØYA KOMMUNE Hovedutvalg for forvaltning Møtedato: Saksbehandler: Øyvor Helstad Arkivsaksnr: 13/1357 Arkivkode: 233 Møtebok Sak nr: 72/14 Gradering: Saken skal behandles i følgende utvalg: 72/14 Hovedutvalg for forvaltning ORDNING MED SKUDDPREMIE PÅ MINK I FRØYA KOMMUNE Forslag til vedtak: Frøya kommune innfører ordning med skuddpremie på mink. Det utbetaler kr 200 pr mink. Mink må forevises kommunen, hvor det klippes av midtre klo på høyre framfot. Vedlegg: 1 Godkjenning av ordning med skuddpremie på mink, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Utbetaling av midler til tiltak mot mink, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Link til Handlingsplan mot amerikansk mink, DN-rapport : Saksopplysninger: Det pågår fellefangst av mink på Frøya. Det er innkjøpt 120 feller som er utplassert, hovedsakelig på Nord-Frøya, Mausund og Sula. Kommunen har mottatt tilskudd fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til dette arbeidet (vedlegg 2). Fellefangsten gjennomføres av naturbrukslinja på Frøya vdg skole, Frøya jeger- og fiskeforening og privatpersoner. Mink gjør stor skade på sjøfuglbestanden, og det vil være kritisk hvis mink klarer å etablere seg i Froan naturreservat. Skuddpremie kan bare fastsettes for viltarter som har jakttid og som gjør skade. Fastsettelse av skuddpremie trenger godkjennelse av av fylkeskommunen eller den den fylkeskommunen i samråd med direktoratet gir fullmakt. Sør-Trøndelag fylkeskommune har godkjent ordningen (vedlegg 1). Arten mink (neovison vison) er i Norge klassifisert som en fremmed art og regnes dermed som uønsekt. Mink er en amerikansk art som har etablert seg som følge av rømming fra pelsdyroppdrett. Den er et generalistrovdyr som utnytter et bredt spekter av føderessurser. Dette betyr at den kan opptre i relativt høye tettheter og ha sterk negativ påvirkning på norske arter. I tillegg har mårdyr stor evne til å hamstre mat. På denne måten vil mink i selv ved moderate tettheter kunne gjøre uforholdsmessig store innhogg i sårbare bestander (Handlingsplan mot amerikansk mink). Ordningen finansierers ved ubundne driftsfond. Det utbetales 200 kr pr mink. Minken må framvises kommunen, som klipper av midtre klo på høyre framfot. Dette for å hindre at det blir utbetalt skuddpremie på samme dyr flere ganger.

10 Saknr: 72/14 Vurdering: Bruk av skuddpremie vil være et stimulerende tiltak for uttak av mink. Kunnskapsgrunnlaget ( 8): Fremmede arter påvirker ofte stedegent naturmangfold negativt. Den norske naturen er ikke tilpasset fremmede arter og stedegne arter kan bli fortrengt, spist eller smittet med sykdom. Fremmede arter kan utgjøre en trussel mot stedegent biologisk mangfold på flere ulike måter. En fremmed art eller genetisk variant av en art kan: -utrydde eller redusere andre arter eller populasjoner. -forandre et helt økosystem. -være bærere av sykdommer som angriper stedegne arter. -blande seg med lokale populasjoner og føre til genetisk forurensing/utvanning Mink påvirker sjøfuglbestander og i områder med mink er det vist nedgang i antall teist, alke og rødnebbterne. Føre-var-prinsippet ( 9) og samla belastning ( 10): Hvis vi ikke har nok kunnskap om hvilke virkninger tiltaket kan ha for natur og miljø skal vi være føre-var og unngå å skade naturen. Fjerning av den fremmede arten mink vil ikke skade naturen, men vil bidra til å ta vare på stedegent naturmangfold og da særlig fugleliv. Tiltaket vil heller ikke medføre noen belastning på naturen så lenge fangstmetoder ikke skader naturen og vil dermed ikke øke den samla belastningen på naturmangfoldet i området. Naturmangfoldloven 11 om at tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, er ikke relevant i denne saken fordi årsakene til spredning av fremmede arter er mange og ikke kan belastes bestemte personer eller foretak. Miljøforsvarlige teknikker og drift ( 12): Det er en forutsetning at utsetting av feller og fangst skal gjøres uten at det påføres skader på naturen

11 Saknr: 73/14 FRØYA KOMMUNE Hovedutvalg for forvaltning Møtedato: Saksbehandler: Silje Meslo Lien Arkivsaksnr: 14/117 Arkivkode: L12 Møtebok Sak nr: 73/14 Gradering: Saken skal behandles i følgende utvalg: 73/14 Hovedutvalg for forvaltning REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 714 HAMARVIK - NORDHAMARVIK 1. GANGS BEHANDLING Forslag til vedtak: Hovedutvalg for forvaltning vedtar at reguleringsplan for gang- og sykkelvei Hamarvik-Nordhamarvik med beskrivelse og plankart datert og bestemmelser datert legges ut til høring og offentlig ettersyn i seks uker. Vedtaket fattes i samsvar med plan- og bygningslovens Vedlegg: 1. Planbeskrivelse, datert Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Saksopplysninger: Fylkesveg 714 mellom Hamarvik og Sistranda er sterkt trafikkert og ulykkesutsatt. På strekningen Hamarvik- Nordhamarvik er det ikke etabler gang- og sykkelveg i dag. 3Dsmia har på vegne av Frøya kommune utviklet et forslag til reguleringsplan for strekningen. Vurdering: Reguleringsplanen omfatter en strekning fra Hamarvik bussholdeplass og frem til Nordhamarvik industriområde, strekning er ca. 1 km og går parallelt med fylkesvegen. Terrenget er lite kupert, og for å redusere arealbehovet, er den lagt i jevn minimums-avstand på vestsiden av fylkesvegen. Det er også lagt inn to krysninger med gangfelt over fylkesvegen. Den ene krysningen er like nord for bussholdeplassen, den andre krysser over fylkesvegen til gangveg nord for sykehjemmet. Det bør vurderes om det er behov for lysregulering av gangfeltene. Det er kommuneplanen som gjelder for de største delene av planområdet i dag. En gang- og sykkelveg vil ikke være i vesentlig strid med gjeldene arealplan. Området er avsatt til annet vegareal. Å sikre myke trafikanter vil være i henhold til bestemmelsene i kommuneplanen. Planen er utarbeidet i samråd med Statens vegvesen og deres krav i normal 017, veg og gateutforming. Gang- og sykkelvegen går i stor grad i /langs grøfta til fylkesvegen med skrinn vegetasjon. Utbyggingen vil i liten grad berøre områder for beite, men tiltaket vurderes ikke til å ha negativ innvirkning på natur og miljø. Det er en bekk som går igjennom planområdet, denne skal det bli tatt hensyn til ved utbygging. Dette sikres gjennom bestemmelsene. Ved oppstart var følgende innspill kommet inn: Statens vegvesen: forutsetter at planen utarbeides i henhold til Vegvesenets normaler med hensyn til avkjørsler, sikt, p-plasser og lignende. Anbefaler videre at gsv legges vest for Fv. 714.

12 Saknr: 73/14 Kommentar: Detaljprosjektering av gsv inngår ikke i reguleringsplanen, men avsatt areal er utforma med tanke på at kravene i Vegnormalen (Kap. E2) kan tilfredsstilles. Sør Trøndelag fylkeskommune (STF): Mener at planforslaget ikke synes å komme i konflikt med allmenne friluftsinteresser, registrerte eller freda kulturminner. Presiserer at de ikke har tatt stilling til økonomiske prioriteringer vedrørende prosjektet. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Forutsetter at det tas hensyn til bekken fra Hammarvatnet ved bygging av gang- og sykkelvegen. Kommentar: Det er lagt inn i bestemmelsene at det skal tas hensyn til bekken ved utbygging. I forbindelse med utarbeiding av trafikksikkerhetsplan for kommunen har det kommet en rekke innspill på behov for denne gang- og sykkelveien. Den benyttes av flere skoleelever og en sikker skoleveg er viktig for kommunen. På bakgrunn av ovenstående tilrår administrasjonen at Reguleringsplan for gang- og sykkelvei Hamarvik- Nordhamarvik med beskrivelse og plankart datert og bestemmelser datert legges ut til høring og offentlig ettersyn i seks uker. Vedtaket fattes i samsvar med plan- og bygningslovens

13 Saknr: 74/14 FRØYA KOMMUNE Hovedutvalg for forvaltning Møtedato: Saksbehandler: Silje Meslo Lien Arkivsaksnr: 14/530 Arkivkode: GNR 5/2 Møtebok Sak nr: 74/14 Gradering: Saken skal behandles i følgende utvalg: 74/14 Hovedutvalg for forvaltning GNR 5 BNR 2 DISPENSASJON TIL OPPFØRING AV BOLIG Forslag til vedtak: 1. Søker gis dispensasjon til fradeling og oppføring av bolig som omsøkt på eiendommen 5/2. 2. Det forutsettes at parsellen sikres nødvendig tinglyst atkomstrett. Utslippstillatelse gis. Avløpsanlegget må anlegges og utføres forskriftsmessig. Godkjent ansvarshavende for avløpsanlegget må foreligge før arbeidene igangsettes. 3. Vedtaket fattes i medhold til plan- og bygningslovens 19-2 og begrunnes med at tiltaket ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanen. 4. Er ikke tiltaket igangsatt innen 3 år, faller dispensasjonen bort. Vedlegg: 1. Søknad med vedlegg, datert Oversiktskart 3. Utsnitt kommuneplanens arealdel 4. Flyfoto 5. Uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Saksopplysninger: Anita Johanne Avløs søker ønsker å fradele boligtomt og bygge bolig på eiendommen 5/2 på Avløs. Området er avsatt til spredt fritidsbebyggelse og det kreves derfor dispensasjon fra kommuneplanen. Vurdering: Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelen ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Arealbruk skal primært avklares gjennom kommuneplaner og reguleringsplaner. Dette vil blant annet sikre at lokalisering av utbyggingsområder skjer etter en samlet vurdering av konsekvenser for samfunn, naturressurser og miljø. Kommuneplanens arealdel er kommunens førende dokument i utbyggingssaker og har blitt til gjennom en omfattende prosess hvor myndigheter og offentligheten har medvirket og der ulike interesser er veid opp mot hverandre for å finne en best mulig arealdisponering. For å bevare planen som et viktig styringsredskap for kommunens arealforvaltning skal det derfor ikke være kurant å fravike planen ved dispensasjon. Sosiale/økonomiske/helsemessige forhold blir normalt tillagt liten vekt. Forhold som teller er imidlertid at dispensasjonen ikke avklares bedre i en mer omfattende prosess (omregulering), den har ikke betydning for planen for øvrig, den medfører ikke presedens, den gir en bedre løsning enn det lovverket legger opp til eller at spesielle naturforhold/tekniske forhold gjør det nødvendig med dispensasjon (bratthet, kommunalt ledningsnett eller lignende).

14 Saknr: 74/14 Hvis konklusjonen etter vurdering i forhold til foregående kriterier er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering av om de finner grunn til å gi dette. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Strandsonebestemmelsen sier at det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser ved utbygging i strandsonen. Naturmiljøbegrepet omfatter også biologisk mangfold. Alle saker som berører natur og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 (jf. nml 7). Det omsøkte tiltaket berører ikke spesielle økosystemer, flora eller fauna. Tiltaket vil ikke true verneområder, nærområder til verneområder, marint beskyttede områder eller vernede vassdrag. Det er registrert fiskemåke og vaktel i området i følge artskart. En bolig vil nødvendigvis føre med seg litt fler forstyrrelser enn en fritidsbolig, men det er lite sannsynlig at dette vil ha vesentlig større negativ effekt på registrerte rødlistearter. En anser dermed at prinsippene bak nml 8-12 er vurdert. Omsøkte tiltak ligger i kommuneplanens arealdel i et område avsatt til LNF F 4, altså er det lov til å bygge ut inntil 4 fritidshus etter at kommuneplanen ble vedtatt (2011). Det er ikke oppført noen nye bygninger i den perioden så dersom det var snakk om et fritidshus ville tiltaket vært i samsvar med plan. Søkers begrunnelse for tiltaket er at hun ønsker denne tomten da hun er født og oppvokst her og har sin tilhørighet til dette området. Det er hennes bror som eier eiendommen i dag. Huset skal oppføres i ett plan. Saken har vært på høring hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune som ikke har merknader til tiltaket. Fylkeskommunen har ikke vurdert tiltaket med henblikk på kulturminner og ber derfor tiltakshaver om å vise ekstra oppmerksomhet, og minner om den generelle aktsomhetsplikten etter kulturminneloven 8. Tiltaket ligger i et område det allerede er åpnet for utbygging og administrasjonen vurderer det slik at et bolighus ikke vil sette vesentlig større fotavtrykk i naturen enn et fritidshus. Bruken av området vil ha større frekvens ved bolig, men vi kan ikke se at det her vil ha stor negativ effekt. Tomten ligger nært allerede eksisterende tomter og det krever ikke stor utbygging for å knytte seg på eksisterende adkomst, vann og avløp. Naboene har samtykket til tiltaket og administrasjonen kan dermed ikke se at tiltaket vesentlig tilsidesetter hensynene bak planen. På bakgrunn av ovenstående tilrår administrasjonen at søker gis dispensasjon til fradeling og oppføring av bolig som omsøkt på eiendommen 5/2. Det forutsettes at parsellen sikres nødvendig tinglyst atkomstrett. Utslippstillatelse gis. Avløpsanlegget må anlegges og utføres forskriftsmessig. Godkjent ansvarshavende for avløpsanlegget må foreligge før arbeidene igangsettes. Vedtaket fattes i medhold til plan- og bygningslovens 19-2 og begrunnes med at tiltaket ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanen.

15 Saknr: 75/14 FRØYA KOMMUNE Hovedutvalg for forvaltning Møtedato: Saksbehandler: Silje Meslo Lien Arkivsaksnr: 14/598 Arkivkode: Møtebok Sak nr: 75/14 Gradering: Saken skal behandles i følgende utvalg: 75/14 Hovedutvalg for forvaltning GNR 61 BNR 34 SØKNAD OM DISPENSASJON TIL Å BYGGE UTHUS/UTEBOD Forslag til vedtak: 1. Søker gis dispensasjon til oppføring av omsøkte utebod på eiendommen 61/ Det forutsettes at uteboden ikke senere fradeles hytta. 3. Vedtaket fattes i medhold til plan- og bygningsloven 19-2 og begrunnes med at tiltaket ikke vesentlig tilsidesetter hensynene bak pbl Er ikke tiltaket igangsatt innen 3 år, faller dispensasjonen bort. Vedlegg: 1. Søknad med vedlegg, datert Utsnitt fra kommuneplanens arealdel 3. Flyfoto Saksopplysninger: Heidi Gustavsen søker om dispensasjon til oppføring av en utebod til hytta på eiendommen 61/34 i Holet, Norddyrøy. Vurdering: Tiltaket ligger på en godkjent hyttetomt i et område avsatt til LNF og oppføring av bod er i utgangspunktet lov, men tiltaket havner innenfor 100-metersbeltet og må derfor dispensasjonsbehandles. Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelen ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Hvis konklusjonen etter vurdering i forhold til foregående kriterier er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering av om de finner grunn til å gi dette. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Strandsonebestemmelsen sier at det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser ved utbygging i strandsonen. Naturmiljøbegrepet omfatter også biologisk mangfold. Alle saker som berører natur og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 (jf. nml 7). Det omsøkte tiltaket berører ikke spesielle økosystemer, flora eller fauna. Tiltaket vil ikke true verken arter eller planter på rødlista, ei heller verneområder, nærområder til verneområder, marint beskyttede områder eller vernede vassdrag. En anser dermed at prinsippene bak nml 8-12 er vurdert. Søkers begrunnelse for tiltaket er at det er behov for et uthus/utebod hvor ved, klipper og verktøy kan stå skjermet for vær og vind.

16 Saknr: 75/14 Det er skissert et uthus på ca. 12 m 2 som skal plasseres i bakkant av eksisterende hytte. Det ligger også et områdeavsatt til naust mellom hytta og sjøen. Tomten grenser nært inntil et område avsatt til spredt fritidsbolig/boligbebyggelse. Oppføringen av boden vil ikke privatisere eiendommen ytterligere. Saken har ikke vært til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune da tiltaket er vurdert til ikke å berøre deres interesser. På bakgrunn av ovenstående tilrår administrasjonen at søker gis dispensasjon til oppføring av omsøkte utebod. Det forutsettes at uteboden ikke senere fradeles hytta. Vedtaket fattes i medhold til plan- og bygningsloven 19-2 og begrunnes med at tiltaket ikke vesentlig tilsidesetter hensynene bak pbl 1-8.

17 Saknr: 76/14 FRØYA KOMMUNE Hovedutvalg for forvaltning Møtedato: Saksbehandler: Frida Hanø Kvingedal Arkivsaksnr: 14/772 Arkivkode: Møtebok Sak nr: 76/14 Gradering: Saken skal behandles i følgende utvalg: 76/14 Hovedutvalg for forvaltning ORIENTERINGER/SPØRRERUNDE

18 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harriet Strand Arkiv: 039 Arkivsaksnr.: 14/773 Saken skal behandles i følgende utvalg: Hovedutvalg for forvaltning GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes som fremlagt. Vedlegg: Protokoll fra møte

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øyvor Helstad Arkivsaksnr.: 10/374 Arkiv: K40 Saken skal behandles i følgende utvalg: Hovedutvalg for forvaltning SØKNAD OM ENDRING AV VALD Forslag til vedtak: Frøya kommune godkjenner utvidelsen av vald nr 6 fra 8627 daa tellende areal til nytt tellende areal for 2014 til 8966 daa. Vedlegg: 1 Søknad om godkjenning av vald/endring av vald, datert Sak 104/10, HFF Saksopplysninger: Jan Ketil Kristoffersen søker om å få økt tellende areal på vald nr 6. Det er eiendommene gnr 19/1, 20/1 og 21/1 som det er ønskelig å få vurdert til å ha mer tellende areal. Kristoffersen oppklyser at arealet blir benyttet til sauebeite. Valdet ble sist behandlet av HFF i sak 104/10. Totalareal på eindommene er 6791 daa, og alt betegnes som ren utmark. Med en en omregningsfaktor på 0,25 ble tellende areal 1698 daa. Valdet tilfredsstiller kravet til å være sammenhengende, og det foreligger underskrifter fra grunneiere. Vurdering: For å komme frem til et godkjent tellende areal som skal legges til grunn for tildeling av hjort, benytter vi i Frøya kommune følgende omregningsfaktorer: Ren utmark: 25 % Kulturmark: 75 % Innmarksbeite/ overflatedyrkede arealer 150 % Fulldyrkede arealer: 300 % Skogsmark: 200 % Det er ikke gjort endringer av markslagene i AR5 på eiendommene. Selv om arealene beites, er det ikke oppklassifisert til innmarksbeite.

32 Eiendommene har en bedre kvalitet enn bare lyng og berg, og det har vært en utvikling av arealene i området. Brannen på Frøya i 2014 gjør at det produserers mer gras. Det vurderes derfor til at arealet kan få en noe høyere omregnigsfaktor, og denne settes skjønnsmessig til 0,30 for eiendommene gnr 19, 20 og 21, Nytt tellende areal blir 2037 daa, og totalt for valdet 8966 daa.

33

34

35

36

37

38

39 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øyvor Helstad Arkivsaksnr.: 14/756 Arkiv: K40 Saken skal behandles i følgende utvalg: Hovedutvalg for forvaltning FELLINGSTILLATELSER PÅ HJORT 2014 Forslag til vedtak: I henhold til Forskrift om forvaltning av hjortevilt, tildeles valdene i Frøya kommune følgende fellingstillatelser i 2014: Vald Tellende areal Tildelt antall Justert areal Antall Kalv Spiss bukk Hann dyr 1 Søreng ,3-20=4, Ervik , Storø ,8-35=8, Flaahammer ,8-35=4, Kristoffersen ,4 +20=3, Hammervik , Madsvåg ,1-25=2, Bekken , Sæther ,9 +50=1, Nordhammer ,7-25=2, Wågø , Tobiassen ,2 1 1 Totalt: 29, Totalt i prosent ,3 14,3 31,4 20 Hunn dyr Fellingsavgiften for 2014 er kr 379,- for voksen hjort og kr 230,- for kalv. Fellingsavgiften kreves inn etterskuddsvis. Jakten på Frøya følger de ordinære jakttidsrammene, som er 1. september til 23. desember. Vedlegg: Ingen

40 Saksopplysninger: Frøya jeger og fiskeforening, ved Christian Bøe gjennomførte årets hjortetelling på Frøya den 10 mai. Det ble totalt sett 112 dyr på kvelden. Bestandsmålet fra 1993 er fortsatt gjeldende, og sier at det skal bygges opp en bærekraftig lokal hjortestamme uten at det går på bekostning av grasproduksjon i landbruket. Det har ikke vært søknader om skadefelling av hjort, men det er registrert tre irregulære avganger i 2013 (påkjørsler). Jan Ketil Kristoffersen har søkt om endring av tellende areal på vald nr 6. Tellende areal er skjønnsmessig økt til 8966 daa. Vald nr 9 har tellende areal på 1899 daa for 1,9 dyr. Dette tilsvarer 1000 daa per felte dyr. Minstearealet i kommunen er 2000 daa. Tildelte dyr pr vald på Frøya 2013: Vald Antall Kalv Spiss bukk Hann dyr Hunn dyr 1 Søreng Ervik Storø Flaahammer Kristoffersen* Hammervik Madsvåg Bekken Sæther Nordhammer Wågø Tobiassen 1 1 Totalt: Totalt i prosent ,3 12,1 42,4 21,2 *Etter klage fikk Kristoffersen tildelt et hunndyr ekstra.

41 Felte dyr og fellingsprosent pr vald på Frøya 2013: Felt hanndyr 1,5 år Felt hunndyr 1,5 år Felt hanndyr eldre Felt hunndyr eldre Vald Tildelt totalt Felt hannkalv Felt hunnkalv Felt totalt Fellingsprosent 1 Søreng Ervik Storø Flaahammer Kristoffersen * Hammervik Madsvåg Bekken Sæther Nordhammer Wågø Tobiassen Fellingsprosent Frøya ,7 Felte dyr siste 6 år i Frøya: År Fellingstillatelse Totalt felte dyr Fellingsprosent , , , ,2

42 Variasjon i minsteareal i Frøya siden 1994: Vald I hele landet hvor kommuner har åpnet for hjortejakt, er jakttiden fra 1. september til 23.desember. Tidligere åpnet hjortejakta 10. september og varte til 15. november. Jakttiden er utvidet for å øke fellingsprosenten nasjonalt. Vurdering: Det er gjennomført telling årlig. Det er viktig at tellingene opprettholdes for at vi sammen med fellingsresultatene kan gi en best mulig pekepinn på bestandsutviklingen. I Frøya kommune gjennomføres det kun en telling pr år, og det er mange faktorer som kan påvirke tellingen. Tellingen kan derfor ikke tolkes absolutt. Telleresultater fra 10 mai 2014 viser 112 dyr, 25 flere dyr enn i 2013 Tellingen blir ikke spesifisert på kjønn og alder hos alle sette dyr. Det blir derfor et totalantall på 112 telte dyr å forholde seg til. Man må anta at telte dyr står i forhold til totalbestanden. Kalv er vanskelig å telle, i mai ligger de stort sett i skjul og dier kolla. Det er utført junitellinger rundt 15 av årene. Disse tallene var vanskelig å benytte, og viste generelt en mindre andel av bestanden. I juni fordeler dyra seg og benytter utmark i større grad enn i mai da det er mer gras tilgjengelig. Fellingsprosenten er stabil fra Kommunen kan i henhold til 9 i forskrift om Forvaltning av hjortevilt fravike minstearealet med inntil 50%.

43 Meste av hjortebestanden på Frøya befinner seg i valdene 3 Storø, 4 Flåhammer, 9 Bekken og 11 Nordammer. Hjortebestanden viser her lite svingninger over tid. Valdene har høye fellingsprosenter. Det er observert mye dyr på Hammarvik/Flatval. En må forvente at en liten øybestand med avgrenset eller ingen innvandring vil variere. På Frøya vil jakten lokalt har stor innvirkning på særlig de stedegne kollene. Ut fra fellingsprosent og fordeling, samt telleresultatene vurderes det slik at det bygges en økt bestand. Det er telt flere dyr enn i fjor, men det har skjedd en del med beitegrunnlaget på Frøya i Brannen i februar har etterlatt ei stor brannflate som kan ha påvirket hvor hjorten befinner seg. I tillegg er det mye lyng som er død. Det anbefales derfor at antallet dyr som tillates fellt ikke økes for 2014, men avventer til neste år for å se om det er en tendens til at hjorteantallet øker, eller om det bare er en tilfeldighet som følge av endringene på beitet. Det blir tildelt 35 dyr, fordelt på 12 kalver, 5 spissbukk, 11 hanndyr og 7 hunndyr. Fellingsavgiften fastsatt av Miljøverndepartementet er uendret: Hjort, voksen kr 379 Hjort, kalv kr 230

44 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øyvor Helstad Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 13/1357 Saken skal behandles i følgende utvalg: Hovedutvalg for forvaltning ORDNING MED SKUDDPREMIE PÅ MINK I FRØYA KOMMUNE Forslag til vedtak: Frøya kommune innfører ordning med skuddpremie på mink. Det utbetaler kr 200 pr mink. Mink må forevises kommunen, hvor det klippes av midtre klo på høyre framfot. Vedlegg: 1 Godkjenning av ordning med skuddpremie på mink, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Utbetaling av midler til tiltak mot mink, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Link til Handlingsplan mot amerikansk mink, DN-rapport : Saksopplysninger: Det pågår fellefangst av mink på Frøya. Det er innkjøpt 120 feller som er utplassert, hovedsakelig på Nord-Frøya, Mausund og Sula. Kommunen har mottatt tilskudd fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til dette arbeidet (vedlegg 2). Fellefangsten gjennomføres av naturbrukslinja på Frøya vdg skole, Frøya jeger- og fiskeforening og privatpersoner. Mink gjør stor skade på sjøfuglbestanden, og det vil være kritisk hvis mink klarer å etablere seg i Froan naturreservat. Skuddpremie kan bare fastsettes for viltarter som har jakttid og som gjør skade. Fastsettelse av skuddpremie trenger godkjennelse av av fylkeskommunen eller den den fylkeskommunen i samråd med direktoratet gir fullmakt. Sør-Trøndelag fylkeskommune har godkjent ordningen (vedlegg 1).

45 Arten mink (neovison vison) er i Norge klassifisert som en fremmed art og regnes dermed som uønsekt. Mink er en amerikansk art som har etablert seg som følge av rømming fra pelsdyroppdrett. Den er et generalistrovdyr som utnytter et bredt spekter av føderessurser. Dette betyr at den kan opptre i relativt høye tettheter og ha sterk negativ påvirkning på norske arter. I tillegg har mårdyr stor evne til å hamstre mat. På denne måten vil mink i selv ved moderate tettheter kunne gjøre uforholdsmessig store innhogg i sårbare bestander (Handlingsplan mot amerikansk mink). Ordningen finansierers ved ubundne driftsfond. Det utbetales 200 kr pr mink. Minken må framvises kommunen, som klipper av midtre klo på høyre framfot. Dette for å hindre at det blir utbetalt skuddpremie på samme dyr flere ganger. Vurdering: Bruk av skuddpremie vil være et stimulerende tiltak for uttak av mink. Kunnskapsgrunnlaget ( 8): Fremmede arter påvirker ofte stedegent naturmangfold negativt. Den norske naturen er ikke tilpasset fremmede arter og stedegne arter kan bli fortrengt, spist eller smittet med sykdom. Fremmede arter kan utgjøre en trussel mot stedegent biologisk mangfold på flere ulike måter. En fremmed art eller genetisk variant av en art kan: -utrydde eller redusere andre arter eller populasjoner. -forandre et helt økosystem. -være bærere av sykdommer som angriper stedegne arter. -blande seg med lokale populasjoner og føre til genetisk forurensing/utvanning Mink påvirker sjøfuglbestander og i områder med mink er det vist nedgang i antall teist, alke og rødnebbterne. Føre-var-prinsippet ( 9) og samla belastning ( 10): Hvis vi ikke har nok kunnskap om hvilke virkninger tiltaket kan ha for natur og miljø skal vi være føre-var og unngå å skade naturen. Fjerning av den fremmede arten mink vil ikke skade naturen, men vil bidra til å ta vare på stedegent naturmangfold og da særlig fugleliv. Tiltaket vil heller ikke medføre noen belastning på naturen så lenge fangstmetoder ikke skader naturen og vil dermed ikke øke den samla belastningen på naturmangfoldet i området. Naturmangfoldloven 11 om at tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, er ikke relevant i denne saken fordi årsakene til spredning av fremmede arter er mange og ikke kan belastes bestemte personer eller foretak. Miljøforsvarlige teknikker og drift ( 12): Det er en forutsetning at utsetting av feller og fangst skal gjøres uten at det påføres skader på naturen

46

47

48

49

50

51

52 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Silje Meslo Lien Arkivsaksnr.: 14/117 Arkiv: L12 Saken skal behandles i følgende utvalg: Hovedutvalg for forvaltning REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 714 HAMARVIK -NORDHAMARVIK Forslag til vedtak: Hovedutvalg for forvaltning vedtar at reguleringsplan for gang- og sykkelvei Hamarvik-Nordhamarvik med beskrivelse og plankart datert og bestemmelser datert legges ut til høring og offentlig ettersyn i seks uker. Vedtaket fattes i samsvar med plan- og bygningslovens Vedlegg: 1. Planbeskrivelse, datert Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Saksopplysninger: Fylkesveg 714 mellom Hamarvik og Sistranda er sterkt trafikkert og ulykkesutsatt. På strekningen Hamarvik- Nordhamarvik er det ikke etabler gang- og sykkelveg i dag. 3Dsmia har på vegne av Frøya kommune utviklet et forslag til reguleringsplan for strekningen. Vurdering: Reguleringsplanen omfatter en strekning fra Hamarvik bussholdeplass og frem til Nordhamarvik industriområde, strekning er ca. 1 km og går parallelt med fylkesvegen. Terrenget er lite kupert, og for å redusere arealbehovet, er den lagt i jevn minimums-avstand på vestsiden av fylkesvegen. Det er også lagt inn to krysninger med gangfelt over fylkesvegen. Den ene krysningen er like nord for bussholdeplassen, den andre krysser over fylkesvegen til gangveg nord for sykehjemmet. Det bør vurderes om det er behov for lysregulering av gangfeltene. Det er kommuneplanen som gjelder for de største delene av planområdet i dag. En gang- og sykkelveg vil ikke være i vesentlig strid med gjeldene arealplan. Området er avsatt til annet vegareal. Å sikre myke trafikanter vil være i henhold til bestemmelsene i kommuneplanen. Planen er utarbeidet i samråd med Statens vegvesen og deres krav i normal 017, veg og gateutforming. Gang- og sykkelvegen går i stor grad i /langs grøfta til fylkesvegen med skrinn vegetasjon. Utbyggingen vil i liten grad berøre områder for beite, men tiltaket vurderes ikke til å ha negativ innvirkning på natur og miljø. Det

53 er en bekk som går igjennom planområdet, denne skal det bli tatt hensyn til ved utbygging. Dette sikres gjennom bestemmelsene. Ved oppstart var følgende innspill kommet inn: Statens vegvesen: forutsetter at planen utarbeides i henhold til Vegvesenets normaler med hensyn til avkjørsler, sikt, p-plasser og lignende. Anbefaler videre at gsv legges vest for Fv Kommentar: Detaljprosjektering av gsv inngår ikke i reguleringsplanen, men avsatt areal er utforma med tanke på at kravene i Vegnormalen (Kap. E2) kan tilfredsstilles. Sør Trøndelag fylkeskommune (STF): Mener at planforslaget ikke synes å komme i konflikt med allmenne friluftsinteresser, registrerte eller freda kulturminner. Presiserer at de ikke har tatt stilling til økonomiske prioriteringer vedrørende prosjektet. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Forutsetter at det tas hensyn til bekken fra Hammarvatnet ved bygging av gang- og sykkelvegen. Kommentar: Det er lagt inn i bestemmelsene at det skal tas hensyn til bekken ved utbygging. I forbindelse med utarbeiding av trafikksikkerhetsplan for kommunen har det kommet en rekke innspill på behov for denne gang- og sykkelveien. Den benyttes av flere skoleelever og en sikker skoleveg er viktig for kommunen. På bakgrunn av ovenstående tilrår administrasjonen at Reguleringsplan for gang- og sykkelvei Hamarvik- Nordhamarvik med beskrivelse og plankart datert og bestemmelser datert legges ut til høring og offentlig ettersyn i seks uker. Vedtaket fattes i samsvar med plan- og bygningslovens

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Silje Meslo Lien Arkiv: GNR 5/2 Arkivsaksnr.: 14/530 Saken skal behandles i følgende utvalg: Hovedutvalg for forvaltning GNR 5 BNR 2 DISPENSASJON TIL OPPFØRING AV BOLIG Forslag til vedtak: 1. Søker gis dispensasjon til fradeling og oppføring av bolig som omsøkt på eiendommen 5/2. 2. Det forutsettes at parsellen sikres nødvendig tinglyst atkomstrett. Utslippstillatelse gis. Avløpsanlegget må anlegges og utføres forskriftsmessig. Godkjent ansvarshavende for avløpsanlegget må foreligge før arbeidene igangsettes. 3. Vedtaket fattes i medhold til plan- og bygningslovens 19-2 og begrunnes med at tiltaket ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanen. 4. Er ikke tiltaket igangsatt innen 3 år, faller dispensasjonen bort. Vedlegg: 1. Søknad med vedlegg, datert Oversiktskart 3. Utsnitt kommuneplanens arealdel 4. Flyfoto 5. Uttalelse fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Saksopplysninger: Anita Johanne Avløs søker ønsker å fradele boligtomt og bygge bolig på eiendommen 5/2 på Avløs. Området er avsatt til spredt fritidsbebyggelse og det kreves derfor dispensasjon fra kommuneplanen. Vurdering: Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelen ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Arealbruk skal primært avklares gjennom kommuneplaner og reguleringsplaner. Dette vil blant annet sikre at lokalisering av utbyggingsområder skjer etter en samlet vurdering av konsekvenser for samfunn, naturressurser og miljø. Kommuneplanens arealdel er kommunens førende dokument i utbyggingssaker og har blitt til gjennom en omfattende prosess hvor myndigheter og offentligheten har medvirket og der ulike interesser er veid opp mot hverandre for å finne en best mulig arealdisponering. For å bevare planen som et viktig styringsredskap for kommunens arealforvaltning skal det derfor ikke være kurant å fravike planen ved dispensasjon. Sosiale/økonomiske/helsemessige forhold blir normalt tillagt liten vekt. Forhold som teller er imidlertid at dispensasjonen ikke avklares bedre i en mer omfattende prosess (omregulering), den har ikke betydning for planen for øvrig, den medfører ikke presedens, den gir en bedre løsning enn det lovverket legger opp til eller at

67 spesielle naturforhold/tekniske forhold gjør det nødvendig med dispensasjon (bratthet, kommunalt ledningsnett eller lignende). Hvis konklusjonen etter vurdering i forhold til foregående kriterier er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering av om de finner grunn til å gi dette. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Strandsonebestemmelsen sier at det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser ved utbygging i strandsonen. Naturmiljøbegrepet omfatter også biologisk mangfold. Alle saker som berører natur og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 (jf. nml 7). Det omsøkte tiltaket berører ikke spesielle økosystemer, flora eller fauna. Tiltaket vil ikke true verneområder, nærområder til verneområder, marint beskyttede områder eller vernede vassdrag. Det er registrert fiskemåke og vaktel i området i følge artskart. En bolig vil nødvendigvis føre med seg litt fler forstyrrelser enn en fritidsbolig, men det er lite sannsynlig at dette vil ha vesentlig større negativ effekt på registrerte rødlistearter. En anser dermed at prinsippene bak nml 8-12 er vurdert. Omsøkte tiltak ligger i kommuneplanens arealdel i et område avsatt til LNF F 4, altså er det lov til å bygge ut inntil 4 fritidshus etter at kommuneplanen ble vedtatt (2011). Det er ikke oppført noen nye bygninger i den perioden så dersom det var snakk om et fritidshus ville tiltaket vært i samsvar med plan. Søkers begrunnelse for tiltaket er at hun ønsker denne tomten da hun er født og oppvokst her og har sin tilhørighet til dette området. Det er hennes bror som eier eiendommen i dag. Huset skal oppføres i ett plan. Saken har vært på høring hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune som ikke har merknader til tiltaket. Fylkeskommunen har ikke vurdert tiltaket med henblikk på kulturminner og ber derfor tiltakshaver om å vise ekstra oppmerksomhet, og minner om den generelle aktsomhetsplikten etter kulturminneloven 8. Tiltaket ligger i et område det allerede er åpnet for utbygging og administrasjonen vurderer det slik at et bolighus ikke vil sette vesentlig større fotavtrykk i naturen enn et fritidshus. Bruken av området vil ha større frekvens ved bolig, men vi kan ikke se at det her vil ha stor negativ effekt. Tomten ligger nært allerede eksisterende tomter og det krever ikke stor utbygging for å knytte seg på eksisterende adkomst, vann og avløp. Naboene har samtykket til tiltaket og administrasjonen kan dermed ikke se at tiltaket vesentlig tilsidesetter hensynene bak planen. På bakgrunn av ovenstående tilrår administrasjonen at søker gis dispensasjon til fradeling og oppføring av bolig som omsøkt på eiendommen 5/2. Det forutsettes at parsellen sikres nødvendig tinglyst atkomstrett. Utslippstillatelse gis. Avløpsanlegget må anlegges og utføres forskriftsmessig. Godkjent ansvarshavende for avløpsanlegget må foreligge før arbeidene igangsettes. Vedtaket fattes i medhold til plan- og bygningslovens 19-2 og begrunnes med at tiltaket ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanen.

68

69

70

71

72

73

74 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Silje Meslo Lien Arkivsaksnr.: 14/598 Arkiv: Saken skal behandles i følgende utvalg: Hovedutvalg for forvaltning GNR 61 BNR 34 SØKNAD OM DISPENSASJON TIL Å BYGGE UTHUS/UTEBOD Forslag til vedtak: 1. Søker gis dispensasjon til oppføring av omsøkte utebod på eiendommen 61/ Det forutsettes at uteboden ikke senere fradeles hytta. 3. Vedtaket fattes i medhold til plan- og bygningsloven 19-2 og begrunnes med at tiltaket ikke vesentlig tilsidesetter hensynene bak pbl Er ikke tiltaket igangsatt innen 3 år, faller dispensasjonen bort. Vedlegg: 1. Søknad med vedlegg, datert Utsnitt fra kommuneplanens arealdel 3. Flyfoto Saksopplysninger: Heidi Gustavsen søker om dispensasjon til oppføring av en utebod til hytta på eiendommen 61/34 i Holet, Norddyrøy. Vurdering: Tiltaket ligger på en godkjent hyttetomt i et område avsatt til LNF og oppføring av bod er i utgangspunktet lov, men tiltaket havner innenfor 100-metersbeltet og må derfor dispensasjonsbehandles. Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelen ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Hvis konklusjonen etter vurdering i forhold til foregående kriterier er at det rettslig sett er anledning til å gi dispensasjon så må i tilfelle kommunen foreta en vurdering av om de finner grunn til å gi dette. Det forutsettes at kommunen må ha en saklig grunn for ikke å dispensere (og som i tilfelle ikke kan avbøtes gjennom dispensasjonsvilkår). Strandsonebestemmelsen sier at det skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser ved utbygging i strandsonen. Naturmiljøbegrepet omfatter også biologisk mangfold. Alle saker som berører natur og miljø skal vurderes etter prinsippene i naturmangfoldlovens 8-12 (jf. nml 7). Det omsøkte tiltaket berører ikke spesielle økosystemer, flora eller fauna. Tiltaket vil ikke true verken arter