REVIDERT DRIFTSPLAN FOR TOVDALSELVA UTKAST

Transkript

1 REVIDERT DRIFTSPLAN FOR TOVDALSELVA UTKAST 1

2 Forsidefoto: Ole H Nygård. Storlaks på 12,6 kg tatt i Boenfossen

3 FORORD Tovdalselva ble fullkalket fra 1996, og elva har etter det hatt vannkvalitet god nok for laks. Hittil lav oppgang og reproduksjon av laks er kompensert med omfattende utplanting av øyerogn i elva med et bra resultat. En har kommet et godt stykke på vei med reetablering av laksen i Tovdalselva, men fortsatt gjenstår mange utfordringer knyttet til forbedring og bevaring av leveområdene og fiskestammene i elva. Etter hvert som reetableringen har økt mengden laks i elva, er det blitt et økende fokus på næringsutvikling knyttet til ressursen. Den reviderte driftsplanen beskriver tiltak for å løse flere av disse utfordringene med utgangspunkt i lagets ønsker og tilgjengelige ressurser. De mer generelle beskrivelser av elva og områdene rundt kan leses i vår første driftsplan I november 2005 ble AT Skog engasjert til å forestå sekretariatsbistand knyttet til revisjon av driftsplanen. Arbeidet ble sluttført i april 2009 av Faun Naturforvaltning. Organisatorisk ble det bestemt at styret i laget skulle fungere som driftsplanutvalg. Det ble i tillegg etablert to fagutvalg, et for biologiske forhold og et for næring og organisasjon. Forslag og arbeider fra de to utvalgene er fremlagt på lagets årsmøter og løpende til styret. Styrets forslag til revidert plandokument er sendt ut på høring til lagets medlemmer og andre aktuelle parter. Det er et samlet lag som står bak den nylig vedtatte driftsplanen. Til slutt vil jeg takke alle som har bidratt til planarbeidet. Spesielt nevnes lederne i de to fagutvalgene, Wiggo Svendsen (biologi) og Knut Olav Birknes (næring), og Dag N Fagermyr og Karl G Damli i AT Skog / Faun Naturforvaltning for sekretariatsbistand. Den reviderte planen vil være et godt redskap for å få gjennomført ønskede tiltak i elva i et godt samarbeid med fiskere, rettighetshavere og offentlig myndigheter. Jørgen Birkenes (s) leder Rugsland,

4 INNHOLD Arbeidet med revisjon av driftsplanen 6 Bakgrunn 6 Arbeidets organisering 6 Visjon og målsetninger 7 Visjon 7 Hovedmål 7 Delmål biologi 7 Delmål næring og rekreasjon 8 Biologiske tiltak Oppgangshindre og utgangshindre Iverksetting av tiltak i Boenfossen for å lette oppgangen for laks og sjøørret Iverksetting av tiltak og videre kartlegging av Teinefossen for å bedre oppgangsmuligheter Hindre tap av smolt ved Boenfossen Tiltak for å forebygge spredning av sykdommer, parasitter og nye fiskearter Informasjon om gyro og fiskesykdommer Informasjon i lagets informasjonsbrosjyre Veiledning og kontroll i regi av oppsynet Desinfeksjon av fiskeutstyr, båter, vannscooter m.m Møte med veterinær og øvrige elveeierlag Varsling til veterinær og brannvesen Kultivering Samarbeid med Reetableringsprosjektet Rognplanting Evaluere effekten av rognplanting Innsamling av skjellprøver Kalking Sidebekker Iverksette undersøkelser for å vurdere behovet for endret minstevannføring Fiskerkort, fangstregistrering - og rapportering Fiskerkort Fiskernes fangstrapportering Rettighetshavernes fangstrapportering Oppsummering av årets fangst Fiskeoppsyn Felles fiskeoppsyn for laget og politiet Fiskeregler Offentlige fiskeregler 16 4

5 6.2 Lokale fiskeregler for Tovdalselva 16 Tiltak innen næringsutvikling og organisasjon Markedsføring Utarbeidelse av markedsføringsplan Informasjonsbrosjyre Oppdatering og utgivelse Distribusjon av brosjyren Internett Videreføre egen hjemmeside Omtale i media Samarbeid med tidsskrifter og aviser Utdeling av frikort Utdeling av frikort til nøkkelpersoner Tilrettelegging Valg av informasjonsmateriell Skilting ved Boenfossen og Teinefossen Fysisk tilrettelegging ved Boen Bruk Skilting Tilretteleggingsplan Fiskekort Salg av fiskerkort Opplæring og samarbeid med kortselgerne Informasjon på utsalgsstedene Bearbeiding av statistikk over omsetning Rettighetsforhold Klargjøring av rettighetsforhold Fremtidig organisering 23 Delplan næring og organisasjon - samlet oversikt over tiltak i driftsplanperioden Delplan biologi - samlet oversikt over tiltak i driftsplanperioden VEDLEGG: 26 Vedtekter for Nedre Tovdal Fiskelag (BA) 26 5

6 ARBEIDET MED REVISJON AV DRIFTSPLANEN Bakgrunn Tovdalselva utarbeidet i perioden 1999 til 2000 sin første driftsplan. Denne driftsplanen hadde en varighet fra 2000 tom Mye har skjedd siden den gang. Det er blitt mer laks i elva, foreløpig dog enda ikke så mange som en kanskje hadde håpet. Tovdalselva har blitt et mer kjent merkevarenavn, og en stadig større andel fiskere kommer til landsdelen med hovedmål å fiske laks i elva. Fangstene har de siste 4 årene ligget mellom 1,1 og 1,7 tonn årlig. Mange av tiltakene i den forrige planen er nå gjennomført. Laget ser klart behov for å fremme forslag til nye tiltak, og å anbefale videreført enkelte tiltak fra sist driftsplanperiode. Nedre Tovdal fiskelag bad i 2005 om bistand fra AT Skog om å bistå med revisjonen av driftsplanen for Tovdalselva. Dette arbeidet har blitt strukket ut i tid som følge av omorganisering og endring av ansatte i AT Skog. I den første fasen av arbeidet bisto Karl G Damli, mens Dag N Fagermyr tok over fra høsten AT Skog kjøpte aksjemajoriteten i selskapet Faun Naturforvaltning i november AT Skogs virksomhet på utmarkssektoren ble da flyttet over til Faun Naturforvaltning, som har fungert som sekretariat v/ Karl G Damli i den avsluttende fasen av revisjonsarbeidet. For at en driftsplan skal være gjeldende rettighetshaverne imellom må NTF ha en forpliktende organisering. Lagets eldre vedtekter hadde enkelte mangler, og ble derfor tatt opp til revisjon. Dette arbeidet gikk i flere runder og har også vært på høring blant medlemmene. Forslag til nye vedtekter ligger vedlagt dette dokument. Arbeidets organisering Arbeidet ble organisert gjennom to faggrupper. Disse har jobbet i dialog med styret i hele prosessen. Styret har tatt de formelle beslutninger, gjennomført høringsrunde og forelagt den reviderte driftsplanen for medlemmene på årsmøtet. Arbeidsutvalg biologi Wiggo Svendsen, NTF (leder) Tormod Amundsen, NTF Olav Slettene, NTF Jørgen Birkenes, NTF Kay Severinsen, Tveit fiskevern Dag Matzow, FMAA Tom Egerhei, FMVA Anne Mette Hope, Birkenes kommune Gruppa har hatt i oppdrag å gjennomgå status for biologiske forhold samt å foreslå nye biologiske tiltak. Gruppa har hatt 9 møter, samt fremlagt sitt arbeid på årsmøtet Arbeidsutvalg for næring og rekreasjon Knut Olav Birknes, NTF (leder) Trygve Birkeland, NTF Bjørn Magnussen, NTF Trygve / Sigrun F Flaa, NTF Erik Aamlid, NTF Jakob Olaus Mo, Birkenes kommune Johan Olsen, NTF Jørgen Birkenes, NTF 6

7 Gruppa har hatt i oppdrag å gjennomgå status for næringsmessige og rekreasjonsmessige forhold, samt å foreslå nye tiltak. Gruppa har også jobbet med fremtidig organisering og valg av selskapsform for laget. Gruppa har hatt 12 møter, samt fremlagt sitt arbeid på årsmøtet i NTF Styret Jørgen Birkenes (leder) Johan Olsen Erik Aamlid Petter Dønnestad Olav Aabel Jon Inge Holm Styret har hatt ansvaret for å styre driftsplanprosessen, herunder koordinere arbeidsutvalgene og foreta høring på tiltak. Styret vil også legge frem endelig forslag til driftsplan på årsmøtet Flere av styrets medlemmer har deltatt aktivt i driftsplanarbeidet i de enkelte grupper. VISJON OG MÅLSETNINGER Visjon Tovdalselva skal fremstå som en foretrukket fiskedestinasjon i Norge. Vi skal ha fornøyde kunder og skape et godt næringsmessig grunnlag for våre medlemmer. Tovdalselvas produksjonsgrunnlag for laks og sjøørret skal gjenopprettes i samme målestokk som den opprinnelige produksjonsevne, tilsvarende tonn fangst i året. Hovedmål Iverksette tiltak som kan bevare eller forbedre fiskeressursene i vassdraget. Utnytte fiskeressursene som en del av næringsgrunnlaget i landbruk og bygdeturistnæring innen rammene av bærekraftig ressursutnyttelse. Tilrettelegge for et godt fisketilbud til rettighetshavere og allmennheten i elva. Bidra til at laget sine medlemmers interesser ivaretas. Delmål biologi Innen driftsplanperiodens utløp tas det sikte på å komme opp i et årlig gjennomsnittlig fangsvolum på 5-10 tonn. Gytebestandsmålet skal nås (pr vurdering fra NINA trengs 3721 kg gytende holaks). Tovdalselva skal ikke smittes av Gyrodactylus salaris, fiskesykdommer, eller få tilført fremmede fiskearter. Innlandsfiskeressursene skal utnyttes på en måte som ikke er i konflikt med en levedyktig bestand av laks. Tilbakerapporteringen av fiskekort med utfylt fangstoppgave skal være minst 90 % for alle typer kort. Dette gjelder både kort fra rettighetshavere og andre fiskere. Det skal være et effektivt fiskeoppsyn i hele planområdet til en hver tid. 7

8 Utvandring av smolt skal i størst mulig grad skje uhindret. Bedre kartlegging, rydding og kalking av sidebekker for å optimalisere gyte og oppvekstforholdene. Optimalisere lakseoppgang forbi hindre både ved Teinefossen og Boenfossen. Delmål næring og rekreasjon Inntekter fra fiskekortsalg skal økes til 1,0 million kroner innen Omsetning av fiske skal skape ringvirkninger lokalt slik at verdiskapningen innen bygdeturisme og detaljhandel øker. Laget skal legge til rette for helhetlige opplevelsestilbud av god kvalitet til rett pris og stimulere medlemmer som satser på overnatting og tilrettelagte produkter. Laget må utvikle en tilpasset organisasjon. Økt fokus på samarbeid med eksterne aktører. 8

9 BIOLOGISKE TILTAK 1.0 Oppgangshindre og utgangshindre 1.1 Iverksetting av tiltak i Boenfossen for å lette oppgangen for laks og sjøørret. Laksen har tidligere hatt problemer med forsering av fossen på lav og høy vannføring. Av tiltak for lav vannføring er det er bygd 3 treterskler i det østre løpet for å heve vannspeilet under stemmen, samt lagd utsparing i stemmen i østre og midtre løp for å samle vannet på lav vannføring. Det er også aktuelt å gjennomføre enkle forbedringstiltak på vestsiden av fossen dersom dette viser seg å være nødvendig. Av tiltak på høy vannføring er det bygd en laksetrapp i østre del av fossen. For at oppgangen skal optimaliseres ytterligere, vil en forsøke å forbedre nedre del av trappa. Her er det foreløpig få hvileplasser for laksen. Det er også bygget en Flege (lakseheis) som bidrar til at laksen kommer opp fossen. Denne må tilpasses noe mer for å få en mer optimal virkning. Effekt av tiltakene bør dokumenteres ved hjelp av videoovervåking (telle laks som går gjennom laksetrappa) og fysisk telling av laks i Flegen Fiskelagets styre Samarbeidspart Rettighetshavere Boenfossen AS og Kåre Myre (konsulent) Kostnad Kr ,- Finansiering NTF, Fylkesmannen i AA og VA, Reetableringsprosjektet 1.2 Iverksetting av tiltak og videre kartlegging av Teinefossen for å bedre oppgangsmuligheter. Under gytevandringen har fisken tidligere gått i bekken som ligger på østsida av fossen. Fisken har passert fløtningsmuren gjennom en større åpning på ca. 60 x 90 cm. Oppgang i fossen kan være vanskelig på vannføring mellom m3/s. Fra 15 m3/s går laksen i renna. NTF ønsker større vannmengde i renna ved lav vannføring i elva. Hullet i fløtningsmuren bør lages større. Arbeidet hittil vil bli evaluert og en vil arbeide aktivt med å optimalisere oppgangen i den nye planperioden. Nødvendige tiltak vil måtte omsøkes og godkjennes av grunneier (startet i 2007) Birkenes kommune Samarbeidspart Fylkesmannen i AA og VA og NTF Kostnad Kr ,- Finansiering NTF, Fylkesmannen i AA og VA, Reetableringsprosjektet 1.3 Hindre tap av smolt ved Boenfossen For å unngå tap av smolt ved Boenfossen har laget i 2006 forsøkt å sette opp et gjerde slik at smolttapet reduseres. Arbeidet i 2006 skal evalueres og videreføres. Bruk av vaier med kjettinger, lys mv. Smoltgardinen er også blitt testet ut og gitt god effekt. Andre metoder som telling ved hjelp av kamera og observasjon vil bli testet ut. Ved vannføring under ca 40 m3/s ser det ut til at mye av smolten går rett inn i tunnelen. Det legges videre opp til en dialog med eierne av kraftverket for å stenge en eller flere turbiner spesielt i perioder med liten vannføring. I tillegg vil en vurdere 9

10 mulighet for kjøp av produksjon fra en turbin i perioder med høy vannføring. Forsøk har vist at fisken går ut når vannet stopper opp. NTF vil følge med på hvordan utprøving av lys i tunnelen fungerer i Mandalselva og andre elver. : : Styret Samarbeidspart: Fylkesmannen VA og AA, kraftverket Kostnad: Finansiering Fylkesmannen i VA og AA, NTF 2.0 Tiltak for å forebygge spredning av sykdommer, parasitter og nye fiskearter 2.1 Informasjon om gyro og fiskesykdommer Samtlige som kjøper fiskekort for Tovdalselva skal få informasjon om parasitten Gyrodactylus Salaris og andre fiskesykdommer. Inntil det foreligger nye og oppdaterte informasjonsbrosjyrer fra Mattilsynet, vil NTF informere fiskerne med de store gamle oppslagsplakatene fra Mattilsynet. Om Mattilsynet ikke utarbeider noen ny brosjyre, vil laget selv vurdere å utarbeide et notat til fiskerne. Laget vil ta initiativ til å opprette et samarbeid med øvrige elveeierlag i regionen om distribusjon av informasjon knyttet til gyro og fiskesykdommer på bla danskebåtene. Informasjonen på internettsidene videreføres. Styret vil gjennomføre årlige vurderinger av mer konkrete tiltak. Kostnad Informasjonsansvarlig i fiskelagets styre. Brosjyren er gratis. 2.2 Informasjon i lagets informasjonsbrosjyre I informasjonsbrosjyren for fiske i Tovdalselva skal en side brukes til å informere om regler for å hindre spredning av fiskesykdommer, parasitter og forbud mot fiske med levende fisk som agn. Brosjyren skal også inneholde informasjon om de øvrige fiskereglene i elva. Kostnad Hvert år eller etter behov. Informasjonsansvarlig i fiskelagets styre. Inngår i folderens kostnad, ca kr 500,- pr år. 2.3 Veiledning og kontroll i regi av oppsynet Oppsynet skal ha god kunnskap om aktuelle tiltak for å forebygge spredning av fiskesykdommer og fremmede fiskearter. Stikkprøver skal tas blant fiskerne for å undersøke om levende fisk brukes som agn. Erfaring tilsier at det spesielt er blant utenlandske fiskere stikkprøver er viktig. Hvis oppsynet eller rettighetshavere oppdager fiskere som bruker fisk som levende agn, skal dette påtales på stedet. Alle slike forhold anmeldes og rapporteres til styret umiddelbart. Lensmannen i Birkenes eller politikammeret i Kristiansand bør kontaktes direkte. Fylkesmannens miljøvernavdeling skal også varsles. I informasjonen som gis fiskerne gjøres det klart at alt fiske med levende fisk som agn vil bli politianmeldt. Kostnad Oppsynet/fiskelagets styre. Inngår som del av de samlede kostnadene for oppsynet. 10

11 2.4 Desinfeksjon av fiskeutstyr, båter, vannscooter m.m. Desinfeksjon av fiskeutstyr, båter, vannscooter etc. skal skje dersom det har vært benyttet i annet vassdrag de siste 14 dagene. Desinfeksjon skjer på følgende steder: Herefoss senter og ved Boen bru (vest). Laget kan vedta og opprette flere steder for desinfeksjon, f.eks. hos Høyklev og utsalgsstedene. Utstyret må være tilgjengelig på steder hvor det er naturlig for fiskere å henvende seg. Det anbefales å bruke trykkpumpe og middelet Virkon S (selges på Felleskjøpet). Dette tar knekken på Gyrodactylus og er et skånsomt middel som er egnet der man ikke ønsker å bruke klor (blekingseffekt). Bruksanvisning står på emballasjen. Laget vil vurdere å la utsalgsstedene selge desinfeksjonsmiddel til fiskere som ønsker å stå for desinfeksjon selv. Kostnad Finansiering Styret. Ca kr 1500,- pr år (kun driftsutgifter) NTF og eventuelt Mattilsynet og Fylkesmannen i AA og VA. 2.5 Møte med veterinær og øvrige elveeierlag. Før sesongstart skal det ved behov avholdes møte mellom lagene, oppsynet, Mattilsynet (veterinær) og SNO / politiet. Målet er å drøfte gjennomføring av tiltak for å forebygge spredning av fiskesykdommer m.m., samt å utveksle ideer og synspunkter omkring problemstillingen. Det er hensiktsmessig å slå møtet sammen med årlig samordningsmøte i forbindelse med gjennomføring av elveoppsyn. Samarbeidspart Ved behov Styret NTF, Mattilsynet, politi/sno 2.6 Varsling til veterinær og brannvesen Mattilsynet i Kristiansand eller Arendal kontaktes ved funn av død og syk fisk. De vil være behjelpelig med obduksjon av fisken, og har mulighet for videresending for ytterligere undersøkelser hvis nødvendig. Ved mistanke om akutt forurensning kontaktes brannvesenet i vedkommende kommune. Brannvesenet har rutiner på iverksetting av nødvendige tiltak. Alle som oppdager død og syk fisk. 3.0 Kultivering 3.1 Samarbeid med Reetableringsprosjektet Den største utfordringen laget står ovenfor er å sikre reetablering av laks i vassdraget. Gyte- og oppvekstområdene må utnyttes optimalt for å oppnå maksimal produksjon. Laget har en representant i prosjektets kultiveringsgruppe og ønsker å videreføre et godt samarbeid. NTF ønsker jevnlige møter med Reetableringsprosjektet så lenge dette varer. Kontinuerlig Fiskelaget. 11

12 Samarbeidspart Reetableringsprosjektet 3.2 Rognplanting Vinteren 2000 ble det for første gang lagt ut rogn på egnede steder i elva. Rogna stammer fra gytefisk som ble fanget i Storelva høsten 1999, og stamfisken av Storelvalaks går nå i kar på Finså Klekkeri i Marnardal. Det er siden rognplantingen startet lagt ut mer enn 2 millioner rognkorn. Rognplanting vil pågå frem tom 2009, deretter vil videre rognplanting vurderes løpende. NTF ønsker å bidra til videreføring av rognplanting så lenge dette er nødvendig for å sikre reetablering av laksen. Samarbeidspart Kostnad Finansiering Reetableringsprosjektet Fiskelaget Uklart Reetableringsprosjektet 3.3 Evaluere effekten av rognplanting Resultatene fra rognplantinga må overvåkes for å evaluere resultatene. Rogna blir lagt i fargebad slik at det settes farge på otolittene. Gjenfangstforsøk på elva vil gi svar på effekten av rognplanting. Av smolt som hittil har gått ut, viser gjenfangster at det har vært en andel på 80 % som er merket pr 2007 (fangst i smoltfelle). Foreløpige resultater viser varierende klekkeprosent på rogna. Tidligere år har overlevelsen vært høy ca 80 %, mens de siste to årene har den vært langt lavere, 10-20%. Dette forhold bør også undersøkes nærmere. Samarbeidspart Kostnad Finansiering Reetableringsprosjektet Fiskelaget Uklart Reetableringsprosjektet 3.4 Innsamling av skjellprøver Fiskelaget har påtatt seg ansvaret med å samle inn skjellprøver fra laks for Reetableringsprosjektet. Innsamlingen skjer ved at styret inngår samarbeid med lokale «storfiskere» og deler ut skjellprøvekonvolutter til disse. Her registreres fangstdato, lengde, vekt, sone og finneklipping. Skjellprøven tas på siden av fiskens bakre del. Overfor de som skal samle inn prøvene presiseres det at før prøven tas, må slimet på fisken skrapes bort med kniv. Hvis ikke dette gjøres kan skjellene bli vanskelige å avlese. Otolitter (øresteiner) bør også samles inn, blant annet for å kunne gi svar på hvor mye av den oppvandrende laksen som er resultat av rognplanting. Resultatene fra skjellprøveanalysene ønskes gjort kjent for NTF. Samarbeidspart Kostnad Fiskelagets styre. Reetableringsprosjektet, NINA, fiskere Gjøres på dugnad. 3.5 Kalking Laget søker kommunene om penger til kalking av anadrome bekker. Søknadsbeløp tilpasses mengde som er nødvendig og pris. Kasserer i fiskelaget skal føre eget regnskap for inntekter og 12

13 utgifter i forbindelse med kalkingen. Kalkingen skal utføres på en slik måte at den fungerer best mulig på gyte- og oppvekstområdene. Kalken må ikke sprees direkte på gyteområdene, men på oppsiden. Samarbeidspart Kostnad Finansiering. Kontaktpersoner i fiskelaget. Tveit Fiskevern, Fylkesmannen i AA og VA Varierer avhengig av kalkmengde Fylkesmannen i AA og VA, Birkenes kommune, Kristiansand kommune 3.6 Sidebekker Flere av sidebekkene er viktige gyte- og oppvekstområder for sjøørret. Alle de viktigste bekkene på strekningen Herefoss Hamre er synfart, el-fisket og bonitert sommeren Det ble observert mye lakseunger. Det er gitt ut egen rapport for denne gjennomgangen. Det er videre behov for oppfølgende analyser av vannprøver og ph-målinger fra sidebekkene. Birkenes kommune har satt av midler i 2008/2009 til kvalitetssikring av bekkekalkings-prosjektene. Resultatene fra disse undersøkelser og vurderinger vil brukes for å optimalisere kalkingen. Resultater fra dette vil gi kunnskap om valg av kalkingsmetode og kalkingsmengde for rett dosering. Viktig at arbeidet videreføres og at nødvendige tiltak iverksettes Styret Samarbeidspart Kommunene, Fylkesmannen i AA og VA. Kostnad Kr ,-. Finansiering Fylkesmannen i AA og VA, Birkenes og Kristiansand kommune, NTF. 3.7 Iverksette undersøkelser for å vurdere behovet for endret minstevannføring. Dette vil utføres i nært samarbeid med NVE og Agder Energi etter hvert som prosessen med revisjonen av konsesjonsvilkårene skrider frem. Det ønskes etablert et samarbeidsforum med Agder Energi, Fylkesmennene, kommunene og NTF for å drøfte arbeidet med revisjon av konsesjonen for Hanefossen Kraftverk (startet i 2007) Fiskelaget etter godkjenning fra offentlig forvaltning Samarbeidspart Birkenes kommune, Fylkesmannen i Aust-Agder Kostnad Ikke avklart. Finansiering NVE og/eller regulant 4.0 Fiskerkort, fangstregistrering - og rapportering 4.1 Fiskerkort Det ble fra sesongen 2008 innført elektroniske fiskerkort i tillegg til papirkort. Salgssystemet FANGST benyttes. Når kunder kjøper fiskerkort, sendes en SMS melding til kundens mobiltelefon. Denne meldingen er kvittering for fiskerkortet. Alternativt kan kunden velge papirutgave av fiskerkortet. 13

14 Fiskekortansvarlig, Styret Kostnader Driftskostnader salgssystem kr ,- (avhenger av salgsvolum). Finansiering NTF 4.2 Fiskernes fangstrapportering Alle fangster skal rapporteres løpende. Vurdering av fangstmengde (effektivitet) skal vurderes løpende mot målt oppgang av laks i laksetrapp og flegen i Boenfossen. Dette for å sikre at gytebestandmålet (GBM) nås. Elektroniske fiskerkort rapporteres enten via SMS eller over internett som de siste år. Det er ikke depositum for elektroniske fiskerkort. For papirkort vil det fortsatt være depositum. Depositumets størrelse fastsettes av styret. Hvis antall returnerte kort / rapportering er lavere enn målsettingen på 90 %, kan styret i NTF vedta reaksjonsformer. Det kan for eksempel være økning i depositumet for papirkortene, eller å nekte kunde å kjøpe flere kort før rapportering er gjennomført. Alle utsalgssteder tilbakebetaler depositum for alle papirkort for hele elva. Fiskere som sender papirkort til fiskelagets postboks kan få tilbakebetaling til egen konto (kun norsk konto). Det settes frist for tilbakesending på 14 dager etter sesongslutt. Fangstrapportering skjer på nettsiden Kostnader Finansiering Fiskekort- og depositumansvarlig i fiskelagets styre. kr 250,-/år for leie av postboks. Del av driftskostnader salgssystem. NTF 4.3 Rettighetshavernes fangstrapportering Alle rettighetshavere / grunneiere skal ha eget fiskerkort. På kortet er oppført kortnummer som benyttes ved rapportering av fangst. Hvert medlem er ansvarlig for rapportering til laget, noe som skal presiseres på kortet. Kontaktpersoner for sameier foretar intern distribusjon og er ansvarlig for informasjon til partene i sameiet. Pr nå sendes fiskerkort årlig ut til samtlige rettighetshavere, metode og opplegg vurderes løpende av styret. Fangstrapportering purres opp på SMS. Kostnader Finansiering Fiskekortansvarlig i styret og det enkelte medlem Del av driftskostnader salgssystem. NTF 4.4 Oppsummering av årets fangst Gjennom dataprogrammet Fangst samles fangststatistikkene inn. Rapportering foretas på nettsiden og fangstrapporter sees løpende på samme nettside. Etter sesongslutt oppsummeres fangstene slik: Antall laks og samlet vekt under 3 kg 14

15 Antall laks og samlet vekt fra 3-7 kg Antall laks og samlet vekt over 7 kg Totalt antall laks og samlet kg laks Samlet kg sjøørret og antall sjøørret Samlet kg brunørret og antall brunørret Samlet kg abbor og antall abbor Samlet kg sik og antall sik Samlet kg ål og antall ål I Herefossfjorden oversender Olav Slettene en skjønnsmessig oversikt over fangstene. Samlet fangst for planområdet skal sendes til Fylkesmannens Miljøvernavdeling i Vest-Agder innen 1. november. Vurdering av fangstmengde (effektivitet) oppstrøms Boenfossen skal vurderes løpende gjennom sesongen mot målt oppgang av laks i laksetrapp og flegen i Boenfossen. Dette for å sikre at gytebestandmålet (GBM) nås. Kostnader Finansiering Fiskekortansvarlig, Styret Del av driftskostnader salgssystem + dugnad NTF 5.0 Fiskeoppsyn 5.1 Felles fiskeoppsyn for laget og politiet Det er inngått et samarbeid med Birkenes Sportsfiskerforening og privatpersoner i Kristiansand om gjennomføring av fiskeoppsyn i hhv. delområde 3 og 4 og delområde 1 og 2. Fiskelagets leder fungerer som kontaktperson overfor alt oppsyn. Det er utarbeidet egen instruks som legges til grunn for oppsynet og som klargjør praktisk gjennomføring. Instruksen gjennomgås og underskrives av den enkelte oppsynsmann og leder i fiskelaget. Avtalen gjelder for hele driftsplanperioden. Oppsynet skal være i virksomhet både før, under og etter fiskesesongen. Det er en fordel om oppsynet kan informere om overnattingsmuligheter og ulike aktiviteter i området. Det er viktig at oppsynet informerer om gyrodesinfisering. Etter behov vil fiskelagets styre innkalle til møte for å drøfte gjennomføring av oppsyn. På møtet kan følgende delta: aktuelle fiskelag, oppsynet, politiet, offentlig fiskeforvaltning og Mattilsynet. Samarbeidspart Kostnad Finansiering Styret i fiskelaget Aktuelle fiskelag, oppsyn, politi, Mattilsynet og off. fiskeforvaltning Ca kr pr år. Årskort til oppsynet, kjøreutgifter og noe drivstoff til båt NTF, SNO, Fylkesmannen i AA og VA 6.0 Fiskeregler 15

16 6.1 Offentlige fiskeregler Fylkesmannen fastsetter overordnede regler for utøvelse av lakse- og innlandsfiske i anadrom del av Tovdalselva. Nytt for inneværende periode er innføring av GBM (gytebestandsmål) som grunnlag for kvotebasert villaksforvaltning. Med grunnlag av bestandsstatus for den atlantiske villaksen, er det kommet påtrykk fra Direktoratet for Naturforvaltning om å innføre bedre og strengere regimer i elvene. Fylkesmannen vil være den utøvende part i fastsettelse av lokale forskrifter. NTF vil være aktive i forhold til å påvirke de offentlige fiskeregler ved å bidra med faktakunnskap gjennom høringer og dialog med Fylkesmennene. Laget vil informere om lovlig fisketid også utenom sesongen Fylkesmannen i AA og VA Samarbeidspart NTF 6.2 Lokale fiskeregler for Tovdalselva Innenfor rammen av de offentlige fiskeregler kan NTF utarbeide egne fiskeregler i tillegg. Disse tilpasses behov og ønsker laget har i forhold til å reetablere laksestammen, fiskernes muligheter for å utøve et greitt fiske og tilpasses næringsutøvelse knyttet til laksefisketurismen. NTF legger i perioden opp til en løpende vurdering av fangst oppstrøms Boenfossen i forhold til talt oppvandret fisk i laksetrappa og flegen i Boenfossen. Dersom fangsteffektiviteten viser seg å være for høy i forhold til oppnåelse av GBM, vil det settes inn mer restriktive tiltak underveis i sesongen. Løpende vurdering av fangst oppstrøms Boen ønskes videreført også i neste perioder for de offentlige fiskeregler. Revisjon av fiskeregler for fiske etter innlandsfisk i Tovdalselva gjennomføres løpende. NTF ser det som viktig å ha en god utnyttelse av innlandsfiskeressursene. I tillegg til stangfiske i Herefossfjorden, legges det derfor opp til muligheter for garnfiske i enkelte områder og innenfor gitte rammer. NTF ønsker at garnfisket i Herefossfjorden videreføres. Oppsynet vil spesielt følge med på dette fisket for å sikre at bifangster av laks og sjøaure ikke blir for store. Rapport sendes FM årlig. Samarbeidspart og løpende underveis i sesongen Styret i NTF Fylkesmannen i VA og AA TILTAK INNEN NÆRINGSUTVIKLING OG ORGANISASJON 1.0 Markedsføring 1.1. Utarbeidelse av markedsføringsplan Etter hvert som laksestammen vokser vil det være behov for å markedsføre fisket i elva i større grad. Markedsføringsplanen bør inneholde aktuelle markedsføringstiltak og samarbeidspartnere. Laget avgjør når tiltakene i planen skal gjennomføres og hvem som er ansvarlig for gjennomføringen. Samarbeid med ferjeselskap, flyselskap, profilering på messer, sportsfiskeforeninger mv. 16

17 Knut Olav Birknes og Johan Olsen Kostnad Finansiering NTF MÅLGRUPPER Målgruppe 1 - Lokale fiskere Med lokale sportsfiskere menes de som er bosatt innenfor en times kjøretur fra elva. Det vil i hovedsak omfatte kommuner øst for Mandal, vest for Arendal og syd for Bygland. Viktig markedsføringstiltak for denne gruppen er omtale i lokalavisene Agderposten og Fædrelandsvennen. De lokale fiskerne tar dagsturer til elva, og etterspør i liten grad overnatting. Målgruppe 2 - Fiskere fra andre deler av området Stavanger til Østfold Sportsfiskere og dennes familie i området fra Stavanger til og med Østfold er en viktig målgruppe. I området rundt Stavanger er det flere gode lakseelver slik at konkurransen med disse er betydelig. Mest interessant er derfor området fra og med Vest- Agder til Østfold. Til nå har gode lakseelver på denne strekningen vært Otra, Mandalselva, Numedalslågen og Drammenselva. Godt fiske i Tovdalselva vil nok gjøre elva spennende også for fiskere fra Østlandet. Viktigste markedsføringstiltak er presentasjon av elva på Internett, sekundært er distribusjon av fiskefolderen gjennom utsalgssteder og fiskeutstyrsforretninger viktig. Dette gir mulighet for de besøkende til å planlegge reisen i god tid i forveien. NTF ønsker å utvikle samarbeide videre med Birkenes kommune og Kristiansand dyrepark sitt bookingselskap. Det vil være mange felles interesser knyttet til laksefiske som attraktiv aktivitet opp mot annen opplevelsesturisme, kulturhistorie, gårdsturisme og overnatting. Målgruppe 3 - Danske fiskere Nasjonalt sett har Tovdalselva en strategisk beliggenhet i forhold til resten av Europa, og fergeforbindelsen mellom Kristiansand og Hirtshals gjør tilgjengeligheten god. Hurtigste overfart tar kun 2 timer og 30 minutter. Markedsføring mot danske sportsfiskere og dennes familie bør ha positiv effekt på kortsalget, ikke minst tatt i betraktning at laksefiske i mange norske elver de senere årene har vist en betydelig tilbakegang. Viktigste markedsføringstiltak mot Danmark er presentasjon av elva på Internett, samt distribusjon av fiskefolderen. Gjennom disse tiltakene får potensielle besøkende god mulighet til å planlegge besøket flere måneder i forveien. Målgruppe 4 - Fiskere fra andre land enn Norge og Danmark Elva vil trolig oppleve en økning i besøk av fiskere fra land som Tyskland, Nederland, Sverige, m.fl. Foreløpig er det ikke lagt opp til spesielle markedsføringstiltak mot denne målgruppen annet enn informasjonen som gis på Internett. Hamresanden appartements har knyttet kontakter mot det tyske markedet og har invitert NTF med i et samarbeid. Målgruppene er ikke i prioritert rekkefølge. 1.2 Informasjonsbrosjyre Oppdatering og utgivelse Informasjonsbrosjyren har vært en viktig bidragsyter for å fremme vassdraget og vil videreføres i tiden fremover. Kartfolderen bør inneholde noen flere stedsnavn enn 2007 versjonen. Når tilretteleggingsplanen er ferdigstilt, bør en del viktig informasjon fra denne komme på kartet i 17

18 informasjonsbrosjyren. Når brosjyren oppdateres skal samtlige overnattingssteder og utsalgssteder det informeres om, kontaktes for å avklare om de fortsatt ønsker å være med, og om det er endringer i opplysningene som gis om disse. Videre må det inngås avtale med de som ønsker å kjøpe reklameplass. Medlemmer som tilbyr overnatting og/eller opplevelser skal gis prioritet og gunstige betingelser. Samarbeidspart Kostnader Fiskelagets styre sørger for oppdatering og trykking (Ca pr år) Distribusjon av brosjyren Utdeling av brosjyren vil være blant de viktigste markedsføringstiltakene som gjennomføres. Følgende distribusjonskanaler er aktuelle: Sted Turistkontor i aktuelle kommuner Fiskekortselgere Fiskeutstyrsforretninger på Sørlandet Tidspunkt for gjennomføring I løpet av planperioden vil det vurderes å øke opplaget og profilere brosjyren hos Color Line, Masterferries, sportsfiskeklubber i Danmark mv, jer. markedsføringsplan og øvrige interesserte. Markedsføringsansvarlig i styret. Utsendelse skal skje tidlig på våren samt gjennom sesongen etter behov. Kostnader 5000 Finansiering NTF 1.3 Internett Videreføre egen hjemmeside Laget har til nå hatt en egen hjemmeside ( som markedsføres sammen med de øvrige elvene i regionen i samarbeid med AT Skog. Det vil fom 2009 bli etablert en felles overbygning av lakseelvene i Agderfylkene. Denne organisasjonen vil drifte en nettportal der den enkelte elv kan ha sin hjemmeside. I planperioden skal sidene til NTF videreutvikles og holdes oppdatert til en hver tid. Det er ønskelig å visualisere sidene ytterligere for å gjøre dem enda mer attraktive. Samarbeidspart Kostnader Finansiering Fortløpende Styret og markedsføringsansvarlig. Øvrige elver på Agder, laksefisk.no, overnattingsbedrifter m.fl (til drift i planperioden) NTF 18

19 1.4 Omtale i media Samarbeid med tidsskrifter og aviser Det er aktuelt å arbeide for å få omtale av laksefiske i Tovdalselva i sportsfisketidsskrifter i inn- og utland ved å be journalister på fiske. Positiv omtale med fine bilder er god markedsføring. De mest aktuelle tidsskriftene å samarbeide med er: Norge Danmark Tyskland England Alt om fiske Fisk & Fri Fisch und fang Trout and salmon Jakt og Fiske Sportsfiskeren Blinker Villmarksliv Fiskeavisen Rute und Rolle Angelwoche Fliegenfischen Fiskelaget har ikke tatt stilling til om, og eventuelt når, tiltaket skal gjennomføres. Det er viktig at elva ikke presenteres som en bedre lakseelv enn den i realiteten er. Elva bør markedsføres som en kommende elv. Laget skal arbeide for å få omtale av kommende sesongs fisketilbud i Agder-posten og Fædrelandsvennen. Det er også ønskelig med artikkel etter endt sesong der årets fiske oppsummeres. Målet er å yte service overfor lokale fiskere. I kommende planperiode vil det bli økt fokus på profilering i aktuelle tidsskrift i inn- og utland. Det kan være aktuelt å avholde pressevisning / pressekonferanser knyttet til dette. Fra 2009 Styret Samarbeidspart Kostnader (I hele planperioden) Finansiering NTF 1.5. Utdeling av frikort Positiv omtale av sportsfiskere som har besøkt Tovdalselva er trolig den beste måten elva kan markedsføres på. «Jungeltelegrafen» går raskt i sportsfiskemiljøer. Fiskere med gode erfaringer forteller dette videre til venner og kjente. I jeger- og fiskerforeninger og sportsfiskeklubber er det gjerne flere ivrige fiskere som ofte besøker nye reisemål Utdeling av frikort til nøkkelpersoner Laget vil vurdere å dele ut kort til utvalgte fiskere. Følgende mottakere er aktuelle: Ansatte i fiskeutstyrsforretninger som tilsendes brosjyren. Produsenter av sportsfiskeutstyr og grossister. Ansatte/freelandsjournalister i sportsfisketidsskrifter. Til ungdom under 16 år (unntatt ved Boen) Kostnader Ikke avgjort. Styret Porto til utsendelse. 19

20 2.0 Tilrettelegging 2.1 Valg av informasjonsmateriell For å få en mest mulig enhetlig informasjon langs vassdraget, bør laget bestemme seg for hva slags type informasjonsmateriell det skal satses på. Laget bør samarbeide med Birkenes og Kristiansand kommuner om både utarbeidelse av standarder og praktisk gjennomføring. I andre elver der en har samlet seg om en standard, er dette positivt mottatt av fiskerne Styret, Johan Olsen, Erik Aamlid Samarbeidspart Birkenes og Kristiansand kommuner Kostnad 0,- 2.2 Skilting ved Boenfossen og Teinefossen Det er tidligere satt opp skilt på begge sider av elva som viser hvor fredningssona under fossen går. Skiltene er i henhold til standarder i driftsplanen. Det er innhentet tillatelse fra grunneier begge steder. I kommende planperiode skal det også settes opp informasjonsskilt ved parkeringsplassen ved Boen bru. Informasjonen skal omhandle kalking, reetablering, gyro, fredningssoner, stier, fiskekortkasse m.m. Her er det aktuelt å samarbeide med kommunene om standard Styret Samarbeidspart Grunneiere, Birkenes kommune, FM i AA og VA, Kai Severinsen, Johan Olsen Kostnad Finansiering Fylkesmannen i Vest-Agder og/eller Fylkesmannen i Aust-Agder 2.3 Fysisk tilrettelegging ved Boen Bruk Det må innhentes tillatelse fra grunneier før start. På vestsida av Boen Bruk bør stien ryddes og forlenges videre til Svefte. Stien kan markeres med skilt fra parkeringsplassen. Det kan også settes opp bord og benker på egnet sted Styret Samarbeidspart Grunneier, Kristiansand kommune Kostnad Finansiering NTF, Fylkesmannen i Vest-Agder og Kristiansand kommune 2.4 Skilting På strekningen mellom Flakksvann og Herefossfjorden er det flere gode fiskeplasser. Det bør settes opp skilt ved hovedveien som viser avkjøring til parkeringsplass. Videre bør det skiltes fra p-plass til fiskeplass. Det må innhentes tillatelse fra grunneier og vegvesenet. På egnede lokaliteter kan det settes opp bord og benker Styret Samarbeidspart Grunneier, Statens Vegvesen, Birkenes kommune Kostnad