Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta Poliklinikk

Transkript

1 Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta Poliklinikk 1

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING OM ARBEIDSGRUPPEN OG MANDAT Begrunnelse og mål for arbeidet Arbeidsprosessen i arbeidsgruppen Bakgrunn og mandat for arbeidet Mandatet Avgrensning og forståelse av mandatet DET VERDIMESSIGE OG FAGLIGE GRUNNLAGET FOR ARBEIDET DAGENS SITUASJON STRUKTUR OG TJENESTETILBUD FINNMARKSSYKEHUSET HF ANTALL POLIKLINISKE KONSULTASJONER - ALTA ANTALL DAGKIRURGISKE INNGREP ALTA SPESIELLE VURDERINGER KNYTTET TIL SPESIALITETEN ØYE FORBRUKSRATER, PASIENTSTRØMMER OG FORSLAG TIL DESENTRALISERING FORBRUKSRATER POLIKLINISKE KONSULTASJONER FORBRUKSRATER DAGKIRURGISKE INNGREP PASIENTSTRØMMER POTENSIALE FOR ØKT AKTIVITET Forslag til endring i dagkirurgisk aktivitet VENTELISTER PR SPESIALITET FORSLAG TIL OPPRETTELSE AV INFUSJONSMEDISINSK POLIKLINIKK DAGENS VIRKSOMHET OG ORGANISERING Kreftkurer og dialyse Behandling med medikamentet Tysabri til MS pasienter MULIG UTVIDET TILBUD VED EN INFUSJONSENHET PERSONELL VED EN INFUSJONSENHET AREALBEHOV FOR INFUSJONSENHET FREMTIDIG BEHOV BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING FREMSKRIVNING AV KJØNNS- OG ALDERSJUSTERTE RATER ANTATT ENDRINGER I FREMTIDIG SYKELIGHET ANTATT ENDRINGER I MEDISINSK UTVIKLING FREMTIDIG KAPASITET, OG ANALYSE AV EFFEKT AV ENDRET DRIFT VED SPESIALISTPOLIKLINIKKEN I ALTA INGEN ENDRING FRA DAGENS SITUASJON (0-HYPOTESE) ALTERNATIV 1 ENDRING AV DRIFT OPPSUMMERING ENDRINGER I DRIFT FOR ALTERNATIVENE EFFEKT PÅ ANDRE INSTITUSJONER I FINNMARKSSYKEHUSET HF EFFEKT PÅ ØKONOMI VED SPESIALISTPOLIKLINIKKEN KONSEKVENSANALYSE

3 6.6.1 Pasienter Ansatte Kompetanse og utdanning Økonomi Andre ORGANISERING DAGENS ORGANISERING Dagens organisering Ambulerende spesialister Spesialister med fast kontorsted Private spesialister FORSLAG TIL ENDRET ORGANISERING Infusjonspoliklinikk Samlokalisering Økt ambuleringshyppighet OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER ØKT AKTIVITET PERSONELLMESSIGE KONSEKVENSER AV FORESLÅTTE ENDRINGER ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV FORESLÅTTE ENDRINGER ENDRET ANSVARSOMRÅDE - ORGANISERING BYGNINGSMESSIG BEHOV VEDLEGG GRUNNLAG FOR DESENTRALISERING AV POLIKLINISKE KONSULTASJONER TABELLGRUNNLAG FOR FORBRUKSRATER PR SPESIALITET DAGENS AREAL VED SPESIALISTPOLIKLINIKKEN UTSTYR SOM BEFINNER SEG PÅ SPESIALISTPOLIKLINIKKEN I ALTA: BEMANNING SPESIALISTPOLIKLINIKKEN FOLKEHELSEBAROMETER ALTA KOMMUNE

4 1. Innledning 1.1 Om arbeidsgruppen og mandat Begrunnelse og mål for arbeidet Det fremtidige spesialisttilbudet til befolkningen i Alta og Vest-Finnmark skal videreutvikles og Helse Nord HF, Finnmarkssykehuset HF skal i samarbeid med Alta Kommune vurdere hvordan tjenestene best skal videreutvikles. Det er viktig at en i et slikt arbeid forsøker å se på ulike perspektiver som vil bli berørt. Når en utvikler et område er en avhengig av at omkringliggende strukturer som blir berørt også har fokus i dette arbeidet. På den måten kan en sikre at en eventuell vekst i et område kan dra fordel og nytte av vekst i andre områder. Derfor er det blitt dannet 7 arbeidsgrupper som hver skal se på ulike perspektiver som må vurderes i dette arbeidet. Disse gruppene er: 1. Arbeidsgruppe for polikliniske tjenester og dagbehandling, inkludert avtalespesialister. 2. Sykestuemedisin; utvidet innhold og volum, samt kompetansesenterfunksjon 3. Implementere effektive telemedisinske løsninger 4. Vurdere utvidelse av det billeddiagnostiske tilbudet 5. Fødselsomsorg 6. Akuttmedisin 7. Bygningsmasse- kartlegging og planlegging I juni 2013 ble det opprettet en arbeidsgruppe for å se på laboratorietjenestene. Til sammen ble det opprettet 8 arbeidsgrupper i prosjektet Arbeidsprosessen i arbeidsgruppen Denne rapporten er laget av gruppe 1; Polikliniske tjenester/avtalespesialister. Gruppen består av 6 medlemmer: Fra Finnmarkssykehuset HF: Ortoped overlege Houman Charani, medisin overlege Marit Heger og enhetsleder Berit Sofie Bongo (leder). Fra Alta kommune: Prosjektleder Kenneth Johansen, fastlege Ingunn Heggheim, og nestleder ved Helse og sosialtjenesten i Alta kommune Ingunn Torbergsen. Deloitte har bistått i prosessen, og SKDE har utført analyseoppdrag Bakgrunn og mandat for arbeidet Velferdsgevinsten ved at spesialisthelsetjenester kan gis nærmere pasientens bosted er en gevinst for de fleste pasienter men er særlig stor for noen pasientgrupper som for eksempel eldre, funksjonshemmede og kronikere, grupper som både har stort og til dels hyppig behov for slike tjenester. Disse pasientgruppene opplever mange og lange reiser til sykehus som en urimelig tilleggsbelastning. Forutsetningene for desentralisering av spesialisthelsetjenester, både i et samhandlings- og brukerperspektiv, er at de tjenestene som ytes er forutsigbare og har en forsvarlig kvalitet. 4

5 1.1.4 Mandatet Gruppe 1 skal vurdere polikliniske tjenester inkludert samarbeid med og bruk av private avtalespesialister. I Helse Nords spesifikasjon til prosjektledelse og analysekompetanse utdypes ovennevnte slik: Vurdere utvidelse av polikliniske tjenester. Det foregår allerede i dag en utstrakt ambulant poliklinisk virksomhet i Alta for mange spesialiteter. I tillegg er det en betydelig virksomhet knyttet til de private avtalespesialistene innen øyesykdommer, ØNH og gynekologi. Med utgangspunkt i denne virksomheten, og data over totalt forbruk av polikliniske konsultasjoner for befolkningen i Alta, vurderes potensialet for ytterligere desentralisering av slike tjenester til Alta. Det bør gjøres tilsvarende analyser og vurderinger av potensialet for utvidelse av dagbehandlingsaktiviteten i Alta, inkludert dagkirurgi. I samarbeid med prosjektgruppen og relevante fagmiljøer identifiseres mulighetsrommet for nye pasientgrupper/spesialiteter, som grunnlag for å simulere mulig vekst i antallet polikliniske konsultasjoner/dagbehandling (utført i Alta) innen nærmere angitte spesialiteter. Det bør skilles mellom vekst generert gjennom ytterligere ambulering og vekst som følge av nye faste spesialister lokalisert til Alta (jfr. indremedisin/geriatri). Også i denne analysen må det gjøres beregninger av konsekvenser for driftsmessige forhold (arealer, hjelpepersonell) og kostnader, når det tas hensyn til nettoeffekter av reisekostnader for hhv personell og pasienter og lønnskostnader ved kjøp/organisering av tjenester. Også telemedisinske løsninger aktuelle innenfor poliklinikkfeltet skal vurderes: I samtlige av ovennevnte analyser skal det i samarbeid med de respektive prosjektgruppene og Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST), gjøres vurderinger av hvordan telemedisinske løsninger kan inngå som element i og understøtte (utvidelse av) tjenesteproduksjon i Alta. Delprosjektet som skal utrede polikliniske tjenester (inkl. avtalespesialister) vil ha ovennevnte punkter og presiseringer som overordnet oppgave. Prosjektet forutsettes gjennomført og avsluttet rundt årsskiftet (desember 2013/januar 2014). Formålet med analysene, er at de skal danne et kvalifisert saksgrunnlag for vurdering og behov og dimensjonering av tjenester og fysiske arealer. Arbeidsgruppen rapporterer via prosjektkoordinator til styringsgruppen. Poliklinisk kapasitet må baseres på demografi og innbyggertall, erfaringstall som SKDE kan bidra til å framskaffe og den fagligheten som bygges opp. I henhold til vedtaket i Helse Nord styret skal også et utvidet nedslagsfelt legges til grunn der det er hensiktsmessig - dette kan for eksempel gjelde Kautokeino, Kvænangen og Loppa. Dagkirurgi foregår pr 2013 i 6 perioder a 4 dager, til sammen 24 dager med dagkirurgisk operasjonsvirksomhet årlig. Potensialet for å utnytte kapasitet til utstyr og lokaliteter til dette bør vurderes opp mot behov i befolkningen. Alternativt kan hele eller deler av denne aktiviteten vurderes lagt til private tilbydere. Herunder bør behov for oppvåkningsenhet drøftes ev se dette i sammenheng med sykestue/intermediærenhet. Det bør vurderes om dialyse og cellegift skal utføres som dagbehandling i en intermediærenhet, eller som del av den polikliniske virksomheten. Tilsvarende bør det vurderes om legespesialister kan alternere mellom drift av døgnenhet og poliklinisk virksomhet. 5

6 Styringsgruppa har spesifikt bedt om at cellegift og dialyse vurderes i forhold til om det bør ligge til poliklinikk eller sykestue. Gruppen bør innhente erfaringer fra andre tilsvarende enheter, eksempelvis nevnes omstillingsprosjektet for Nordfjordeid sykehus. Her er det bl.a. etablert en skadepoliklinikk (beredskap, stabilisering) integrert med ordinær legevakt. I Alta ville dette være naturlig å drøfte i forhold til kontinuerlig tilstedeværelse av ortoped for samdrift mellom ordinær poliklinikk, brudd- og skadekontroller, postoperative kontroller, dagkirurgi og akutte/øhjelp tilfeller. Helsetjenestetilbudet skal planlegges ut fra en likeverdighet i forholdt til geografi, kvalitet og nærhet. Det er en målsetting å desentralisere der man kan og sentralisere der man må. Hovedhensikten med arbeidet i prosjektet blir å kartlegge hvor stor andel av pasientene som kan behandles lokalt, og hvilke tilrettelegginger organisatorisk, utstyrsmessig og faglig dette krever. Tall for poliklinikkbruk og dagkirurgi for ulike diagnosegrupper bør innhentes, herunder transportbehov og kostnader. En naturlig følge av arbeidet, og målsetting for arbeidet, bør være å redusere behovet for pasienttransporter mellom Alta og Hammerfest. SKDE og NPR bør brukes aktivt for å innhente faktagrunnlag for diskusjoner og beslutninger. Telemedisinpotensialet ved poliklinikk og dagbehandling skal vurderes og beskrives. Dette arbeidet kan vurderes gjort i samarbeide med gruppen som er etablert spesielt for telemedisinske vurderinger i prosjektet. Tilsvarende bør gruppen berøre problemstillingen behov for stedlig billeddiagnostisk støtte mot de ulike spesialitetene. Poliklinikken og spesialisthelsetjenestene i Alta er i dag lite nyttet som undervisningsarena for medisinstudenter. Det vurderes om man i større grad bør tilrettelegge for dette, i samarbeid med Universitetet i Tromsø, alternativt som en del av undervisningstilbudet forestått av Hammerfest sykehus. Problemstillingen foretakstilsatte leger vs private avtalespesialister bør berøres, spesielt med tanke på fortrinn for de ulike kategoriene i en DMS-setting. Avhengig av de løsninger gruppen velger å anbefale bør det gjøres en vurdering av tilgang på fagressurser, arealbehov inkludert behov for nærhet til øvrige funksjoner i helsesenteret, og samfunnsøkonomi, herunder transportkostnader og bilambulansebruk/beredskap Avgrensning og forståelse av mandatet Prosjektet forutsettes koordinert med Finnmarkssykehuset HFs arbeid med en helhetlig utviklingsplan for helseforetaket. Se styresak 5/2013. Strategisk utviklingsplan skal gi et best mulig fremtidsbilde av helseforetakets planer for virksomhetsmessig og bygningsmessig utvikling i et års perspektiv. Fra mandatet bes gruppa spesielt se på potensiale for desentralisering av polikliniske konsultasjoner, muligheter for økt dagkirurgisk virksomhet. 6

7 1.2 Det verdimessige og faglige grunnlaget for arbeidet Som grunnlag for arbeidet i prosjektgruppen har vært at nærhet til helsetjenester gir pasienter trygghet og en enklere tilgang til spesialister. Dette er i tråd med mandatet, og det verdimessige grunnlaget for spesialisthelsetjenestene i Norge. Finnmarksykehuset HF har et «Sørge for ansvar», og desentralisering vil være en styrking av ansvaret for pasientbehandling. Faglig utviklingstrekk innen spesialisthelsetjenesten vil blant annet være at moderne metoder i ulike spesialiteter gjør det mulig å desentralisere undersøkelser og behandlinger i større grad i fremtiden. Som tidligere erfaring nevnes for eksempel: ortopediske operasjoner ved spesialistpoliklinikken der en anvender kikkhullsoperasjoner. Ortopedisk behandling av pasienter med moderne utstyr gjør det mulig å operere pasienter på en desentralisert poliklinikk. Telemedisin gjør det mulig å foreta enkle undersøkelser og konsultasjoner av pasienten, men fordrer samarbeid med kommunelegen og arbeidsgruppen har arbeidet for å foreslå og legge til rette for riktig og effektiv bruk av eksisterende og eventuelt nye telemedisinske løsninger. God samfunnsøkonomi er å minske reiseutgifter for pasienter og heller bruke penger på behandling. Det er i 2003 laget en rapport av Norut NIBR Finnmark der det er blitt gjort en samfunnsøkonomisk analyse av spesialistpoliklinikken i Alta. Utgifter til pasienttransport finansieres i dag av de regionale helseforetakene. I forhold til undervisning vil økt desentralisering av spesialiteter kunne tilrettelegges på en slik måte at en kan organisere inn veiledning/undervisning til legestudenter og andre. Dette kan også bidra til økt kompetanseheving ut i kommunen., og dette vil være i tråd med Stortingsmelding nr.47. Samhandlingsreformen har vært viktig i forhold til å vurdere en eventuell fordeling av medisinsk ansvar mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Forutsetningen for de ulike forslagene i denne rapporten er at det skal være stabilitet og forutsigbarhet i de ulike tjenestene som tilbys lokalt. 7

8 2. Dagens situasjon 2.1 Struktur og tjenestetilbud Finnmarkssykehuset HF Den somatiske delen av Finnmarkssykehuset HF består i dag av to sykehus (Hammerfest og Kirkenes) og to desentraliserte spesialistpoliklinikker i Vest-Finnmark. De to desentraliserte spesialistpoliklinikkene er plassert i henholdsvis Alta og Karasjok. I de videre analysene er det benyttet en inndeling av Finnmark i områdene Alta, Hammerfest, Rest Vest-Finnmark og Rest Øst-Finnmark, slik som vist i figur 1. Figur 1: Helsetilbud i og boområdeinndeling for Finnmark og Troms Det er ca innbyggere i Finnmark. I Alta kommune er det ca innbyggere, mens det i byene med sykehus er ca hver (Hammerfest og Sør-Varanger). I rest Vest-Finnmark er det ca innbyggere, mens det i rest Øst-Finnmark er ca innbyggere. Befolkningen i Alta har sitt lokalsykehustilbud ved Hammerfest sykehus. Spesialistpoliklinikken i Alta er lokalisert i Alta Helsesenter sammen med et bredt spekter av kommunale- og spesialisthelsetjenester, sykestue og fødestue. Det er store reiseavstander, og fra Alta sentrum til lokalsykehuset i Hammerfest er det ca. 2 timer kjørevei (ca. 140 km). Reisetid fra Alta til Universitetssykehuset i Tromsø er ca. 30 minutter med fly, eller 6 timer med bil. I tillegg til biltransport, benyttes også fly- og båtambulanse for pasienttransport. Boområde Antall innbyggere Antall innbyggere Prosentvis endring Alta ,9 % Rest Vest-Finnmark ,2 % Rest Øst-Finnmark ,0 % Hammerfest ,4 % Sør-Varanger ,1 % Totalt ,0 % Tabell 1: Antall innbyggere i opptaksområdet for Finnmarkssykehuset HF, Kilde SSB Samarbeidsløsning er spesielt viktig i Finnmark i forhold til fylkets geografi og befolkningsstruktur. Ved å fokusere på samarbeidsløsninger og desentraliserte helsetjenester, vil man sørge for kortere 8

9 reisevei til pasienter og en mer likeverdig helsetjeneste for befolkningen. Tidligere analyser viser også at dette er en samfunnsøkonomisk lønnsom organisering, der kostnadene til pasienttransport reduseres og det blir mindre fravær fra jobb. Et desentralisert spesialisthelsetjenestetilbud vil også gi et godt tilbud til barnefamilier og kronisk sykepasienter. I dag dekkes store deler av den polikliniske virksomheten ved spesialistpoliklinikken ved ambulerende spesialister. Ambuleringsvirksomhet bidrar til å øke lokalkunnskap og forståelsen for de ulike forhold virksomhetene arbeider under både blant spesialister fra eget «mor» sykehus og fra andre sykehus, samt private spesialister kommunehelsetjenesten. 2.2 Antall polikliniske konsultasjoner - Alta I 2012 ble det utført i overkant av polikliniske konsultasjoner ved spesialistpoliklinikken ved Alta helsesenter. Den dagkirurgiske virksomheten er ikke inkludert i oversikten over polikliniske konsultasjoner fra NPR. Tabellen under viser antall polikliniske konsultasjoner godkjent i ISFordningen pr spesialitet. Tabell 2: Antall polikliniske konsultasjoner utført i Alta 2012, fordelt spesialistpoliklinikken og private avtalespesialister. kilde NPR / SKDE Spesialitet\Behandlingsted Spesialistpoliklinikken Alta Private avtalespesialister i Alta Ortopedi 248 Urologi 358 Gastro 470 Øre-nese-hals Øye Gyn/føde Nevrologi 406 Hud 2005 Revmatologi 367 Kardiologi 953 Endokrinologi 47 Lungemedisin 137 Hematologi 13 Indremedisin, generell ANNET 698 SUM polikliniske konsultasjoner Pasientene som behandles ved spesialistpoliklinikken kommer i all hovedsak fra Alta (88 %), mens 9 % kommer fra Rest Vest-Finnmark. 9

10 Figur 2: Bostedskommuner for pasienter ved spesialistpoliklinikken i Kilde: DIPS Totalt er det registrert polikliniske konsultasjoner i datagrunnlaget fra NPR. Avviket mellom interne oversikter fra spesialistpoliklinikken på ca polikliniske konsultasjoner og tall rapportert til NPR, kan skyldes blant annet konsultasjoner utført av helsepersonell som ikke er godkjent for refusjon og eventuelt andre korrigeringer utført av NPR. I tabellen under vises antall polikliniske konsultasjoner for innbyggere i Alta kommune etter behandlingssted. Tabell 3: Antall polikliniske konsultasjoner for innbyggere i Alta kommune, etter spesialitet og behandlingssted, Kilde SKDE Spesialistpoliklinikken i Alta Hammerfest UNN HF Privat avtalespesialist Andre Sum Spesialitet Ortopedi Urologi Gastro Øre-nese-hals Øye Gyn/føde Nevrologi Hud Revmatologi Kardiologi Endokrinologi Lungemedisin Hematologi Indremedisin, generell Annet Sum I forhold til en metodisk vurdering av et minste bærekraftig volum for opprettelse av et tilbud ved spesialistpoliklinikken i Alta, er det vurdert at det minst bør være et volum på 400 konsultasjoner pr år. I forhold til spesialitetene i tabellen over er det kun lungemedisin som ikke når over denne terskelen. Tabellen under viser den prosentvise fordelingen etter behandlingssted av polikliniske konsultasjoner for befolkningen i Alta. 10

11 Annet Indremedisin, generell Hematologi Lungemedisin Endokrinologi Kardiologi Revmatologi Hud Nevrologi Gyn/føde Øye Øre-nese-hals Gastro Urologi Ortopedi Alta Helsesenter Hammerfest UNN HF Privat avtalespesialist Andre 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 3: Grafisk oversikt over hvor befolkningen i Alta får utført sine helsetjenester, Kilde SKDE Figur 3 viser at det er et potensiale for å øke aktiviteten ved å overføre konsultasjon fra både UNN og Hammerfest til spesialistpoliklinikken Alta. For å sikre pasientene et godt tilbud, er det viktig å organisere tjenestene slik at pasienten ikke må vente lenger på behandling ved spesialistpoliklinikken i Alta i forhold til andre behandlingssteder. Det er mulig å få til økt antall konsultasjoner hos eksisterende ambulerende spesialister ved hyppigere ambulering, og det er mulig å få til hyppigere ambulering ved tilrettelegging av forholdene. Dette vil kreve samarbeid og innsats fra den avdelingen en ambulerer fra. 2.3 Antall dagkirurgiske inngrep Alta Dagkirurgi regnes ikke som en egen spesialitet, men er en logistisk organisering av ulike spesialiteter. Med dagkirurgiske inngrep menes her pasienter som får utført inngrep som krever anestesi. Inngrepene kan utføres både i full narkose og i lokalanestesi, og der pasienten i forkant av inngrepet er risikovurdert i henhold til gitte medisinske kriterier for å unngå komplikasjoner. I 2011 ble det utført 140 dagkirurgiske inngrep ved spesialistpoliklinikken i Alta i henhold til datagrunnlag levert av Norsk Pasientregister (NPR). Datagrunnlaget er beregnet på bakgrunn av registrerte diagnose- og prosedyrekoder på polikliniske opphold registrert i DIPS. Tallene avviker fra registrering av dagkirurgisk aktivitet i interne systemer. Av de 140 dagkirurgiske inngrepene utført ved spesialistpoliklinikken i Alta i 2011, ble 127 av inngrepene utført på pasienter bosatt i Alta. Størstedelen av de dagkirurgiske inngrepene som utføres er innen spesialiteten ortopedi (stort sett skulder- og knekirurgi). Til sammenlikning ble det utført totalt 132 dagkirurgiske inngrep ved Spesialistpoliklinikken til pasienter fra Alta i

12 Figur 4: Antall dagkirurgiske inngrep utført ved spesialistpoliklinikken ved Alta helsesenter i 2011 for pasienter bosatt i Finnmarkssykehuset, kilde NPR / SKDE De dagkirurgiske inngrepene i Alta utføres ved egne ortopeder som kommer fra klinikk i Hammerfest til Alta gjennom en ambuleringsordning. Denne ordningen har fungert fra oktober De ortopediske dagkirurgiske inngrepene er utført av et dedikert operasjonsteam bestående av operatør, anestesilege, anestesisykepleier og operasjonssykepleier. Inngrepene kan utføres både i full narkose og i lokalanestesi. For ortopedi blir så godt som alle inngrepene utført i Alta utført i full narkose, mens det er mer vanlig med lokalanestesi for andre fagområder. Den dagkirurgiske virksomheten drives meget effektivt, og det er en strykprosent på 0. Strykprosenten vil tilsvare et effektiviseringstap, med andre ord vil det være slik at en strykprosent på 10 % vil føre til et effektivitetstap på 10 % dersom alle andre faktorer er like. Ambuleringsordningen utføres ca. 5-6 uker pr år, og det er operatør, anestesilege og anestesisykepleier som ambulerer fra Hammerfest. Resten av operasjonsteamet er ansatt ved spesialistpoliklinikken i Alta. En ambuleringsuke består av 4 dager med operasjonsvirksomhet, samt en dag til administrasjon, møter og reise. En operasjonsdag er satt opp fra , men varer ofte utover oppsatte tider. Det er samme lege som utfører alle rollene i pasientforløpet med tanke på utgreiing i forkant og etterkontroll. I 2011 ble det til sammen utført 886 dagkirurgiske inngrep (SKDE) for pasienter bosatt i Alta kommune. Som nevnt ble 127 av disse utført ved Spesialistpoliklinikken, noe som tilsvarer ca. 14 %. Figuren under viser fordelingen av dagkirurgiske inngrep for befolkningen i Alta etter spesialitet. Det var flest ortopediske inngrep, etterfulgt av øre-nese-hals-inngrep. I annet-gruppen ligger behandlinger av typene urologi, nevrologi, kardiologi, hud, endokrinologi, hematologi og annet. Disse er slått sammen da de hver for seg ikke utgjør så stor andel av de totale dagkirurgiske inngrepene. 12

13 Figur 5: Antall dagkirurgiske inngrep per spesialitet for befolkningen i Alta 2011 alle behandlingssteder. Kilde: SKDE Figuren under viser hvor pasientene fra Alta fikk utført de ulike typene dagkirurgiske inngrep i Totalt sett ble 14 % av de dagkirurgiske inngrepene på befolkningen i Alta ble utført ved spesialistpoliklinikken. 30 % av de dagkirurgiske inngrepene ble utført ved eget lokalsykehus, altså Hammerfest sykehus. Ortopedi Gastrokirurgi Øre-nese-hals Øye Gyn/føde Annet Spes.pol. Alta Eget lokalsykehus UNN HF Private sykehus Andre Totalt 14 % 30 % 26 % 16 % 14 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 6: Fordeling av ulike dagkirurgiske inngrep utført på pasienter fra Alta kommune, Kilde: SKDE For bosatte i Alta blir hele 56 % av de dagkirurgiske inngrepene utført utenfor Finnmarkssykehuset (UNN HF, private sykehus og andre). De private utfører i all hovedsak inngrep innen spesialitetene øre-nese-hals og ortopedi. Over 90 % av dagkirurgiske inngrep i øye gjøres på UNN HF. Arbeidsgruppen har sett på mulighetene for å utvide tilbudet til dagkirurgiske inngrep innen: ØNH (septumplastikk, annen ØNH-inngrep) Ortopedi (dagkirurgi i all hovedsak artroskopisk kne og skulderkirurgi) Andre dagkirurgiske inngrep som varicer, hemorroider o.l. Grunnen til at disse spesialitetene er valgt ut, er at dette er de spesialitetene der det utføres flest dagkirurgiske inngrep for pasienter fra Alta-regionen. Spesialiteten øye er behandlet i et eget kapittel, 13

14 og omtales ikke videre her. Ved å tilby dagkirurgi innenfor ortopedi, øre-nese-hals og andre dagkirurgiske inngrep vil man kunne hente tilbake pasienter som i dag får behandling ved henholdsvis UNN HF og private sykehus. Det skal likevel presiseres at om pasienter egner seg for desentralisering, er mer et spørsmål om hvor «frisk» pasienten er (hvor lite sannsynlig for komplikasjoner) enn hvilket fagområde inngrepet skal foregå på. For eksempel vil det innen gynekologi være relativt mange dagkirurgiske inngrep pr år, men inngrepene vil være av en slik art at de ofte krever kontinuerlig drift på grunn av korte frister for rett til helsehjelp i henhold til veiledere. Tabellen under viser oversikt over de største gruppene av inngrep for pasienter fra Alta utført utenfor Finnmarkssykehuset sitt opptaksområde. Tabell 4: Antall dagkirurgiske inngrep utenfor Finnmarkssykehuset HF for pasienter fra Alta kommune, Kilde: SKDE UNN Private Andre Til sammen Ortopedi Øre-nese-hals Øye Gynekologi Tabellen over viser at det er størst potensial for å «hente» pasienter tilbake til Finnmarkssykehuset HF innenfor øre-nese-hals, med øye som nummer to (øye blir kommentert nærmere i kapittel 2.4). Dersom man ser for seg fortsatt dagkirurgisk virksomhet i omtrent samme størrelse som i dag, evt opp mot 300 inngrep pr år, vil det være realistisk å videreføre ambuleringsordningen slik den er i dag. Ved en opptrapping av den dagkirurgiske virksomheten, kan man se for seg et fast ansatt team. For at det skal lønne seg med fast ansettelse vil det være snakk om ca inngrep pr år. Det finnes også flere momenter som kan komme inn i en vurdering av antall operasjonsstuer. Man kan for eksempel tenke seg en ordning der praktiserende spesialister gis anledning til å «leie» operasjonskapasitet for å utføre inngrep. Dette kan tenkes for eksempel i forhold til hjemlene som er opprettet i Finnmark, slik som øye og øre-nese-hals. Arbeidsgruppen anbefaler 2 operasjonsstuer, med en ordinær operasjonsstue, og en med standard tilsvarende skiftestue. I tilknytning til operasjonsstuene anbefaler arbeidsgruppen en oppvåkningssal. Et forslag på to operasjonsstuer vil føre til at man kan veksle i forhold til planlagt aktivitet. Det vil for eksempel være mulig å benytte operasjonsstuekapasiteten til endoskopi og som et utvidet undersøkelsesrom til poliklinisk virksomhet. 2.4 Spesielle vurderinger knyttet til spesialiteten øye Arbeidsgruppen har spesielt vurdert tilbudet innen spesialiteten øye for befolkningen i Alta. Øyebehandling er definert som all aktivitet definert som grupperes til «HDG 2 Øyesykdom» i sykehus, og som opphold hos private øyespesialister med avtale med et RHF. SKDE har utført beregninger over forbruksrater og faktisk forbruk. Det er noen svakheter i datagrunnlaget som er benyttet. Det er kun data for 2009, 2011 og 2012 fra avtalespesialister. Det er også noe mangler i det tilgjengelige grunnlaget: For 2009 og 2011 mangler data fra spesialist i Lakselv For 2012 mangler pasientens kommunenummer for 71 % av oppholdene hos samme spesialist 14

15 I ratene for polikliniske konsultasjoner er spesialistkontakter uten gyldig kommunenummer tilskrevet boområdene i Finnmark, etter fordeling på kommunenummer for kontaktene som har slik informasjon Når det gjelder injeksjonsbehandling i øyet, er det i all hovedsak pasienter med aldersbetinget makula degenerasjon (AMD/forkalkning) og pasienter med diabetes retinopati som mottar denne behandlingsformen. Definisjoner injeksjonsbehandling i øyet er som følger: «Opphold med diagnosekoder på tretegnsnivå i gruppene H30-H36 Sykdommer i årehinne (choroidea) og netthinne (retina) og E10-E14 Diabetes mellitus, kombinert med prosedyrekoden CXD05 Injeksjon av medikament i corpus vitreum inngår i utvalget» Analyser av forbruksrater og pasientstrømmer er delt inn i døgn-, dag- og poliklinisk behandling. I forhold til kjønns og aldersjusterte forbruksrater innen spesialiteten øye, ligger Alta noe under snittet for Finnmark, men over snittet for Helse Nord og landet. Det er relativt få innleggelser pr år innen spesialiteten øye, og arbeidsgruppen foreslår ikke endringer i forhold til dagens praksis. Behandling som krever sykehusinnleggelse innen øyefaget blir i all hovedsak henvist og behandlet ved UNN for pasienter fra Finnmark. Den kjønns og aldersjusterte forbruksraten for sykehusinnleggelser ligger på ca 2,5 pr 1000 innbygger. Antall innleggelser pr år vil være ca. 200 for befolkningen i Finnmark. I forhold til dagbehandling, består denne i all hovedsak dagkirurgiske inngrep. Figuren under viser den kjønns- og aldersjusterte raten etter boområde i Finnmark. Figur 7: Kjønns- og aldersstandardiserte rater pr innbyggere, etter boområde og behandlingssted. Tabell viser gjennomsnittlig antall opphold, Kilde SKDE / NPR De fleste dagbehandlingene blir utført ved UNN, mens noe blir utført ved Hammerfest og Kirkenes. De utføres dagkirurgiske inngrep pr år innen denne spesialiteten for befolkningen i Finnmark. Det dreier seg i all hovedsak om grå- og grønn stær inngrep. Det ble i 2011 og 2012 utført henholdsvis 120 og 76 kataraktoperasjoner for bosatte i Finnmark hos private øyespesialister. Ingen av disse operasjonene ble utført av spesialister i Finnmark, og totalt 87 % av operasjonene for pasienter bosatte i Finnmark ble utført av praktiserende øyespesialister i Tromsø. 15

16 Ved å øke operasjonskapasiteten for katarakt (og eventuelt glaukom) internt i Finnmarksykehuset, vil man anta å kunne hente hjem pasienter innen denne spesialiteten. For polikliniske konsultasjoner er det relativt store variasjoner i kjønns- og aldersjusterte rater etter pasientenes bosted. Øst-Finnmark har et betydelig høyere forbruk enn Vest-Finnmark. Figur 8: Kjønns- og aldersstandardiserte rater pr innbyggere, etter boområde og behandlingssted, Tabell viser antall opphold i I Vest-Finnmark utføres store deler av behandlingen av private avtalespesialister, mens for Øst- Finnmark, dekkes det meste av behandlingen ved eget lokalsykehus (Kirkenes), eller ved UNN. Behandlingen som foregår ved lokalsykehus og private spesialister, er i stor grad kontroll og utredning av mulige øyesykdommer. For de pasientene som blir behandlet ved UNN er det en større grad prosedyrer registrert på konsultasjonene. I Finnmark er det i dag 1,75 opprettede hjemler for praktiserende spesialister. Disse hjemlene er fordelt med 0,75 hjemmel i Alta og 1 hjemmel i Lakselv. De praktiserende spesialistene utførte totalt 3700 polikliniske kontakter i Disse 3700 polikliniske kontaktene utgjør ca 36 % av alle polikliniske konsultasjoner for bosatte i Finnmark. For praktiserende spesialister er de hyppigste diagnosekodene for pasientkontaktene hhv Glaukom (grønn stær) og katarakt (grå stær). Det er i tillegg foretatt en særskilt vurdering i forhold til injeksjonsbehandling av våt AMD. Dette er en relativt ny behandlingsform, og det antas at behovet vil være økende i årene fremover. Dagens behandling av våt AMD krever gjentatte behandlinger for å opprettholde effekten. Hver ny pasient vil ha behov for 4-12 behandlinger pr år, det innebærer at relativt få pasienter vil generere mange kontakter. 1 Spesialistopphold uten kom.nr er fordelt på boområder på grunnlag av fordelingen for kontakter med kommunenummer 2 Estimert antall hvor kontakter uten kommunenummer er fordelt til Finnmarksbosatte 16

17 Tabell 5: antall polikliniske konsultasjoner pr år for injeksjonsbehandling mot våt AMD Kilde SKDE Når det gjelder injeksjonsbehandling i øyet er det høyere rater i Sør-Varanger enn i de resterende kommunene i Finnmark. Behandlingen foregår i dag utelukkende ved somatisk sykehus, og blir i all hovedsak utført poliklinisk. Ved sammenligning mellom ulike regioner, er spesialiteten øye sentralisert til få sykehus i Helse Nord, mens det i større grad tilbys desentralisert andre steder i landet. I dag er det ingen avtalespesialister som tilbyr i dag behandlingen, da det ikke finnes en takst for dette i oppgjørsordningen for praktiserende spesialister. Det meste av øyebehandlingen foregår poliklinisk, og ratene er høyere i Sør-Varanger og Rest Øst- Finnmark i forhold til resten av kommunene i Finnmark. Avtalespesialister har en sentral rolle i forhold til poliklinisk behandling av pasienter i Finnmark, og de to avtalespesialistene i Finnmark står for 36 % av øyebehandlingen for bosatte i Finnmark. Konklusjon av de foregående analysene innen spesialiteten øye er som følger: Private øyespesialister viktig del av tilbudet til bosatte i Vest-Finnmark Det er et grunnlag/potensiale for desentralisert injeksjonsbehandling i Finnmark Oppsummering fra kapittel 2: I 2012 ble det utført polikliniske konsultasjoner ved spesialistpoliklinikken i Alta Det ble utført 132 dagkirurgiske inngrep Det er i dag 3 hjemler for praktiserende spesialister, innen fagområdene Ørenese-hals, gynekologi og øye. Øyefaget er omtalt spesielt i dette kapitlet. De praktiserende spesialistene utførte7 447 polikliniske konsultasjoner i

18 3. Forbruksrater, pasientstrømmer og forslag til desentralisering I dette kapittelet vises forbruksratene for polikliniske konsultasjoner for befolkningen. Det er i tillegg presentert egen oversikt over kjønns- og aldersjusterte rater for dagkirurgiske inngrep. 3.1 Forbruksrater polikliniske konsultasjoner Figuren under viser alders- og kjønnsjusterte forbruksrater for områdeinndeling av opptaksområdet for Finnmarkssykehuset HF. Figur 9: Antall polikliniske konsultasjoner pr innbyggere, etter boområde og behandlingssted, Kilde SKDE / NPR Befolkningen i Alta har en forbruksrate for polikliniske konsultasjoner på ca 1100 konsultasjoner pr 1000 innbygger. Dette er omtrent noe under landsgjennomsnittet. 31 % av de polikliniske konsultasjonene blir utført lokalt ved spesialistpoliklinikken i Alta og 20 % av konsultasjonene blir utført av private spesialister i Alta. Til sammen dekkes 51 % av de polikliniske konsultasjonene opp av et lokalt tilbud. 18

19 Figur 10: Kjønns- og aldersstandardiserte rater pr innbyggere pr. boområde og spesialitet, Kilde SKDE / NPR For Alta er det forbruksraten for spesialiteten ØNH som skiller seg mest fra de andre områdene i Finnmark. Spesialistpoliklinikken Alta behandler størst andel av pasientene fra Alta innen spesialitetene hud og kardiologi. Områdene der spesialistpoliklinikken har en relativt lav andel pasienter fra egen kommune, er endokrinologi, lungemedisin, ortopedi og urologi. Når det gjelder urologi, er det igangsatt en ordning med ambulering innen denne spesialiteten fra 2012, og denne spesialiteten vil dermed ikke være fremstilt korrekt i figuren over. 3.2 Forbruksrater dagkirurgiske inngrep Som tidligere nevnt ble det utført 886 dagkirurgiske inngrep på pasienter fra Alta i Dette tilsvarer ca. 48 inngrep per 1000 innbygger etter å ha kjønns- og aldersjustert forbruksraten. Dette er en noe høyere rate enn forbruksraten for Finnmark, Helse Nord og Norge, som vises i figuren under. Sammenlikner en Altas forbruksrate med de andre kommunene i Finnmark, ser man at Alta ligger omtrent på nivå med Hammerfest og Rest Øst-Finnmark. Rest Vest-Finnmark har betydelig lavere forbruksrate enn de andre boområdene i Finnmark, mens Sør-Varanger har en del høyere forbruksrate av dagkirurgiske inngrep. 19

20 Antall per 1000 innbygger Finnmark Helse Nord Norge 0 Figur 11: Kjønns- og aldersjusterte forbruksrater dagkirurgiske inngrep etter boområde, Kilde: SKDE / NPR Da forbruksraten av dagkirurgiske inngrep i Alta omtrent er som snittet i Finnmark, er det ikke et mål å øke forbruksraten til befolkningen fra Alta. På grunn av befolkningsvekst, vil det basert på konstante rater bli en noe økning i aktivitet (antall dagkirurgiske inngrep). Ved å øke tilbudet av dagkirurgiske inngrep lokalt på Spesialistpoliklinikken, vil det være fokus på desentralisering av tjenester fremfor å øke det totale tilbudet, sett bort fra noe økning på grunn av befolkningsvekst. 3.3 Pasientstrømmer I dette kapittelet ser vi nærmere på pasientstrømmene for innbyggere i Alta kommune for de ulike spesialitetene. Figur 12: Pasientstrømmer for poliklinikk endokrinologi i forhold til befolkningen i Alta Kilde SKDE For spesialiteten endokrinologi er det en stor andel av konsultasjonen som utføres som telemedisin. Disse konsultasjonene er registrert hos UNN, og pasientstrømmen for denne spesialiteten gir et skjevt 20

21 bilde av hvor pasientene behandles. Totalt i løpet av 2011 ble det registrert 441 polikliniske konsultasjoner for denne spesialiteten (se tabell 3 for antall konsultasjoner). Det vil være et potensiale for å utføre noe av denne aktiviteten lokalt i Alta, spesielt knyttet til utredninger og oppfølgning av diabetespasienter. Figur 13: Pasientstrømmer for poliklinikk gastro i forhold til befolkningen i Alta Kilde SKDE Innen gastromedisin / gastroenterologi blir omtrent like mange konsultasjoner utført ved Alta, som det som blir behandlet ved Hammerfest sykehus. Det er også en relativt stor andel pasienter som sendes til UNN innen denne spesialiteten. Totalt er det utført 1172 polikliniske konsultasjoner i 2011 innen denne spesialiteten. Det tyder på at det vil være et stort potensiale for å øke aktiviteten ved spesialistpoliklinikken for denne spesialiteten. Spesialiteten inneholder blant annet gastroskopier. Det vil være et potensiale for å desentralisere deler av denne aktiviteten, spesielt knyttet til utføring av scopiundersøkelser. Figur 14: Pasientstrømmer for poliklinikk gyn / føde i forhold til befolkningen i Alta Kilde SKDE For polikliniske konsultasjoner innen spesialiteten gyn / føde blir de fleste konsultasjonene for pasienter fra Alta utført av praktiserende avtalespesialist tilknyttet spesialistpoliklinikken Alta. Totalt 21

22 utføres det 3270 polikliniske konsultasjoner pr år for denne spesialiteten. Ved tilretteleggelse av utstyr slik som ultralyd vil det være mulig å desentralisere deler av denne virksomheten. Figur 15: Pasientstrømmer for poliklinikk hud i forhold til befolkningen i Alta Kilde SKDE For spesialiteten hud, blir de fleste konsultasjonene utført ved spesialistpoliklinikken ved Alta Helsesenter. Det er også en viss tilstrømning av pasienter fra Hammerfest og Rest Vest-Finnmark. Til sammen utføres det ca 2700 polikliniske konsultasjoner pr år for innbyggere fra Alta kommune. Det er god dekning av egne pasienter og en tilstrømning av pasienter fra andre kommuner, og det antas at de pasienter som behandles ved sykehus i dag bør opprettholdes. Figur 16: Pasientstrømmer for poliklinikk kardiologi i forhold til befolkningen i Alta Kilde SKDE Innen kardiologi blir pasientene fra Alta kommune i all hovedsak behandlet ved spesialistpoliklinikken ved Alta helsesenter. Til sammen utføres det 1321 polikliniske konsultasjoner pr år for denne spesialiteten. Det antas at det er noe potensiale for å øke aktiviteten ved spesialistpoliklinikken for denne gruppen pasienter dersom spesialistpoliklinikken får styrket sin bemanning med flere legeressurser innen indremedisin. 22

23 Figur 17: Pasientstrømmer for poliklinikk lunge i forhold til befolkningen i Alta Kilde SKDE Innen spesialiteten lungemedisin blir pasientene fra Alta i like stor grad behandlet ved Hammerfest sykehus og UNN fremfor spesialistpoliklinikken ved Alta helsesenter. Det er relativt få konsultasjoner innen denne spesialiteten. For innbyggere fra Alta, er det utført 334 polikliniske konsultasjoner i Det antas at det her vil være mulig å tilby en større del av disse pasientene et tilbud lokalt, spesielt for kroniske pasienter med KOLS og astma. Figur 18: Pasientstrømmer for poliklinikk nevrologi i forhold til befolkningen i Alta Kilde SKDE Innen spesialiteten nevrologi blir 55 % av de polikliniske konsultasjonene for befolkningen fra Alta utført ved UNN. Total er det 1133 polikliniske konsultasjoner for denne spesialiteten i løpet av et år. Det antas at aktiviteten ved spesialistpoliklinikken kan økes, spesielt i forhold til om man får tilgang til MR. 23

24 Figur 19: Pasientstrømmer for poliklinikk ortopedi i forhold til befolkningen i Alta Kilde SKDE Innen ortopedi blir de fleste pasientene fra Alta behandlet ved Hammerfest sykehus, an det er en relativt jevn fordeling mellom Hammerfest, UNN og spesialistpoliklinikken i Alta. Totalt utføres det 1573 polikliniske konsultasjoner pr år for denne spesialiteten. Det antas at det spesielt er et potensiale for å utføre deler av virksomheten til Alta for pasienter som er til kontroll på sykehuset i Hammerfest. Ved bedret billeddiagnostisk tilbud lokalt i Alta, kan man også øke aktiviteten ved spesialistpoliklinikken. Figur 20: Pasientstrømmer for poliklinikk revmatologi i forhold til befolkningen i Alta Kilde SKDE Innen spesialiteten revmatologi blir 43 % av de polikliniske konsultasjonene utført ved spesialistpoliklinikken i Alta. En betydelig andel blir også behandlet ved UNN (36 %). Innen revmatologi er det utført 868 polikliniske konsultasjoner i 2011 for pasienter fra Alta. 24

25 Figur 21: Pasientstrømmer for poliklinikk urologi i forhold til befolkningen i Alta Kilde SKDE Innen spesialiteten Urologi ble 47 % av de polikliniske konsultasjonene i 2011 utført ved Hammerfest sykehus. Fra 2012 er det igangsatt ambulering fra urolog ved spesialistpoliklinikken Alta, dermed vil tall fra 2011 være utdatert for denne spesialiteten. Til sammen ble det utført 877 polikliniske konsultasjoner for befolkningen fra Alta innen denne spesialiteten. Figur 22: Pasientstrømmer for poliklinikk ØNH i forhold til befolkningen i Alta Kilde SKDE Innen spesialiteten øre-nese-hals, er 75 % av de polikliniske konsultasjonene for befolkningen i Alta utført hos praktiserende avtalespesialister. Det vil sannsynligvis ikke være ønskelig for spesialistpoliklinikken i Alta å opprette en ambuleringsordning innen denne spesialiteten. Arbeidsgruppen ønsker imidlertid å se nærmere på pasientgruppen som venter på utredning og behandling hos audiograf, og ønsker å styrke dette tilbudet. 25

26 Figur 23: Pasientstrømmer for poliklinikk øye i forhold til befolkningen i Alta Kilde SKDE For spesialiteten Øye er de fleste konsultasjonene utført av praktiserende avtalespesialist. I tillegg er det et visst volum av konsultasjoner utført ved UNN. På sikt vil man kunne anta at det vil bli en økning i antall behandlinger for våt AMD, og dette kan føre til et behov for ambulering på sikt. Gruppen vurderer mulighet for utvikling innen dette feltet. Til sammen utføres nesten polikliniske konsultasjoner pr år for befolkningen fra Alta. 3.4 Potensiale for økt aktivitet Som følge av faglige innspill i arbeidsgruppen er det anbefalt å øke den polikliniske aktiviteten innen de spesialiteter der det i dag finnes ressurser og ambuleringsordning. Det er et lite pasientvolum innen de spesialiteter der det ikke er etablert ambuleringsordning. Fra tidligere er det anbefalt følgende nedre terskelverdier for ambulering etablert i rapporten «Desentralisering av spesialisthelsetjenester i Helse Nord» av 2005: Ambulerende tjeneste kan gjennomføres ved totalt 400 kontakter pr. fagområde pr. år Totalt sett utføres det i 2012 ca konsultasjoner ved spesialistpoliklinikken i Alta. Arbeidsgruppen anbefaler å øke aktiviteten ved spesialistpoliklinikken med konsultasjoner til konsultasjoner. Arbeidsgruppen har gjort vurderinger innen pasientgrupper i forhold til hvor stor andel av pasientene som i dag behandles ved andre institusjoner som kan gis et tilbud ved spesialistpoliklinikken i Alta. I tillegg har gruppen vurdert at det for noen enkelte utredninger er for lang ventetid til utredning. Et eksempel på tilbud med uakseptabel ventetid er hos audiograf, og arbeidsgruppen legger til grunn en styrking av dette tilbudet i den foreslåtte aktivitetsøkningen. Vurderingen som ligger til grunn for økningen er at 41 % av polikliniske konsultasjoner for pasienter fra Alta utført andre steder enn ved spesialistpoliklinikken kan få et behandlingstilbud ved spesialistpoliklinikken. I tillegg er det vurdert av 12 % av konsultasjoner for pasienter fra rest Vest- Finnmark vil kunne bli behandlet ved spesialistpoliklinikken dersom tilbudet i Alta utvides. En nærmere dokumentasjon av pasienter pr diagnosegrupper som er aktuelle for å få et utvidet tilbud ved spesialistpoliklinikken finnes i vedlegget. Ved å utvide aktiviteten innen allerede etablerte spesialiteter for pasienter fra Alta og omliggende kommuner i rest Vest-Finnmark, vil den totale aktivitetsøkningen bli på 84 % for den polikliniske aktiviteten ved spesialistpoliklinikken: 26

27 Tabell 6: Forslag til ny poliklinisk aktivitet ved spesialistpoliklinikken etter desentralisering av poliklinisk aktivitet. Kilde SKDE, aktivitetsdata 2012 Spesialitet Spesialistpoliklinikken i Alta Forslag til desentralisering Forslag til ny aktivitet %-vis endring Ortopedi % Urologi % Gastro % Øre-nese-hals % Øye % Gyn/føde % Nevrologi % Hud % Revmatologi % Kardiologi % Endokrinologi % Lungemedisin % Hematologi % Indremedisin, generell Annet % Sum % Forslag til endring i dagkirurgisk aktivitet Som tidligere beskrevet foreslår arbeidsgruppen å se nærmere på mulighetene for å øke det dagkirurgiske tilbudet på Spesialistpoliklinikken innenfor ØNH, ortopedi og andre dagkirurgiske inngrep som varicer og hemorroider. Det er foreslått en ytterligere desentralisering av pasienter fra Alta kommune og kommunen i Rest Vest-Finnmark. Avhengig av type inngrep vil pasientene som i dag mottar et tilbud i Hammerfest sykehus, UNN, private spesialister eller andre få et tilbud i Alta. Tabellen under viser hvor stor andel av inngrepene som arbeidsgruppen ser for seg å øke aktiviteten for ved Alta helsesenter. Tabell 7: Andel dagkirurgiske inngrep arbeidsgruppen ser for seg å tilbakeføre til Spesialistpoliklinikken Type inngrep Andel tilbakeførte inngrep for pasienter fra Alta kommune Andel tilbakeførte inngrep for pasienter fra kommuner i Rest Vest-Finnmark ØNH 50 % 15 % Ortopedi 75 % 25 % Andre dagkirurgiske inngrep Etter anslag Etter anslag I antall vil denne økte desentraliseringen tilsvare 91 ekstra dagkirurgisk ortopediske inngrep, 50 ekstra øre-nese-hals-inngrep. 27

28 Tabell 8: Forslag til ny dagkirurgisk aktivitet ved spesialistpoliklinikken etter desentralisering av dagkirurgisk aktivitet. Kilde SKDE, aktivitetsdata 2012 Spesialitet Spesialistpoliklinikken i Alta Pasientpotensiale fra andre institusjoner Anslag potensiale for økning Forslag til desentralisering Forslag til ny aktivitet Ortopedi % 158 Urologi % - 5 Gastro % - 17 Øre-nese-hals % Øye % - - Gyn/føde % - - Nevrologi % - 4 Hud % - 1 Kardiologi % - 1 Endokrinologi % - - Hematologi % - - Annet % SUM Figuren under viser aktiviteten i 2012 sammenliknet med aktiviteten inkludert den nevnte desentraliseringen Aktivitet 2012 Aktivitet i 2012 med tilbakeføringer Figur 24: Antall dagkirurgiske inngrep ved Spesialistpoliklinikken etter økt desentralisering, kilde: NPR/SKDE og arbeidsgruppen Basert på de tidligere presenterte aktivitetstallene fra 2012, vil den økte desentraliseringen foreslått av arbeidsgruppen tilsvare en økning fra 132 til 284 i antall inngrep ved Spesialistpoliklinikken. Dette tilsvarer mer enn en dobling av antall inngrep. 3.5 Ventelister pr spesialitet I forhold til pasienter fra Alta som venter på behandling, har gruppen gjort en vurdering i om det finnes områder der pasientene i dag venter lenge, og det ikke finnes et lokalt behandlingstilbud. I forhold til pasienter med rett til nødvendig helsehjelp, ser det ut til at de fleste fagområdene med volum er representert. Av pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp, er det en relativt stor gruppe som venter på behandling innen plastisk kirurgi. 28

29 For pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp, er de største gruppene av pasienter som venter innen spesialitetene: ortopedi, hjertemedisin, fordøyelse og øre-nese-hals. Innen disse spesialitetene, er det økende ventetider innen ortopedi og øre-nese-hals og minkende ventetider innen hjerte- og fordøyelsesmedisin. Antall ventende til behandling var holdt seg stabilt på ca 1500 de siste årene, mens det ser ut til at det er en svak økning i gjennomsnittlig ventetid. Figur 25: Utviklingen i antall ventende og gjennomsnittlig ventetid for poliklinisk omsorgsnivå ved spesialistpoliklinikken i Alta. Kilde: ventelistekuben, Helsedirektoratet Oppsummering fra kapittel 3: Arbeidsgruppen har gjennomgått pasientstrømmer for de ulike fagområdene og ut fra dette vurdert hvor stor del av tjenesten som kan tilbys lokalt Basert på en gjennomgang av fagområdene har arbeidsgruppen vurdert at det er mulig å øke aktiviteten ved spesialistpoliklinikken med 84 % (fra konsultasjoner til konsultasjoner i 2012) Arbeidsgruppen anbefaler å øke den dagkirurgiske aktiviteten med 115 % (fra 132 dagkirurgiske inngrep til 284) 29

30 4. Forslag til opprettelse av infusjonsmedisinsk poliklinikk 4.1 Dagens virksomhet og organisering Det uføres i dag kreftkurer (cytostatikabehandling) og dialyse ved Sykestua i Alta.. Behandlingen foregår i dag som en samhandling mellom Finnmarkssykehuset HF og sykestua. Det er Alta kommune og sykestua som gjennomfører denne behandlingen etter initiering fra spesialist. Spesialistpoliklinikken har fra mars 2013 startet et samarbeid med nevrologisk avdeling ved UNN om infusjoner av Tysabri til pasienter med MS Kreftkurer og dialyse Kreftkurer og dialyse administreres i dag av sykepleiere ved sykestua i Alta kommune. I 2013 ble det utført 319 cellegiftkurer til 47 pasienter og 626 dialysebehandlinger til 5 pasienter. Det anbefales å overføre kreftkurer og dialysebehandling fra sykestua til egen infusjonsenhet i spesialistpoliklinikken Behandling med medikamentet Tysabri til MS pasienter Tysabribehandling til pasienter med MS administreres av sykepleiere ved spesialistpoliklinikken. Denne behandlingen startet opp i samarbeid med nevrologisk avdeling ved UNN i mars år Per i dag er det 5 pasienter som mottar slik behandling ved spesialistpoliklinikken. Det må være en tilstedeværende spesialist i tilfelle komplikasjoner under infusjonen. Spesialistpoliklinikken benytter seg av indremedisiner, og ved dennes fravær avtales det kontakt med en annen tilstedeværende lege. (en ambulerende spesialist). De jevnlige utvidete kontrollene av MS pasientene med MR m.m. (se prosedyrer) krever at pasientene må til UNN for kontroll av nevrolog da det ikke er mulig å gjennomføre disse på poliklinikken. Ved sommerstengning må pasientene enten forskyve behandling hvis det er mulig (ikke anbefalt ifølge behandlingsprosedyren), eller få infusjonen ved sykehuset (UNN eller Hammerfest). Her bør man se på om spesialistpoliklinikken bør ha åpent hele sommeren (også med tanke på en generelt utvidet virksomhet). 4.2 Mulig utvidet tilbud ved en infusjonsenhet Det antas at det vil være mulig å øke det lokale tilbudet til pasienter med behov for behandling med biologiske legemidler. Dette er i dag all hovedsak pasienter med MS, leddlidelser, inflammatoriske tarmlidelser og psoriasis. Det vil også være mulig å se på et tilbud til pasienter med behov for blodtransfusjon, f.eks. på grunn av kronisk sykdom, kreft eller anemi av annen årsak. Alle disse pasientgruppene består i hovedsak av kronikere med relativt hyppig behov for behandling, slik at et tilbud lokalt i Alta vil spare pasientene for tid til reise, og kostnader knyttet til dette. Når det gjelder blodtransfusjoner er det vanskelig å anslå et volum på disse pasientene, på grunn av manglende registrering av koder ved sykehusene som behandler disse pasientene. I forhold til antall pasienter med anemi, vil man kunne anta at det er behov for i størrelsesorden blodtransfusjoner pr år for pasienter fra Alta. Det gis en del blodtransfusjoner ved sykestua også i dag, men dette er ikke satt i system. 30

31 Tabell 9: Oversikt over infusjonsbehandlinger utført på befolkningen i Alta i Kilde SKDE / NPR 2011 Eget Andre Alle UNN lokalsykehus sykehus opphold DRG 801 H (MS) DRG 806 H (Mage / tarm) DRG 808 H (leddlidelser) DRG 809H (Hudlidelser) Personell ved en infusjonsenhet Nefrologens ambuleringshyppighet i 2012 var 22 dager fordelt utover året (6x2dager vårhalvåret og 5x2dager høsthalvåret) Nefrologen ivaretar behandlingen av dialysepasientene. Ved en øket ambuleringshyppighet på ca 1-2 ganger i måneden av både nevrolog og revmatolog kan disse undersøke pasientene med tanke på sykdomsaktivitet og effekt av behandlingene. I tillegg kan det benyttes telemedisin ved behov for kontakt med spesialistene utenom ambuleringstidspunktene. Infusjonene kan administreres av sykepleier og lege (indremedisiner/legevakt) med erfaring uten nevrolog eller revmatolog til stede. For å sikre tilstrekkelig faglig kvalitet er det viktig at behandlingene/infusjonene administreres av sykepleier med videreutdanning eller faglig erfaring innen spesialitetene. Mengdetrening er viktig for å få erfaringer og kompetanse innen behandlingen. Det må gis mulighet for kompetanseheving og hospitering ved sykehusene (UNN eller klinikk Hammerfest). Det vil være nødvendig å øke antall stillinger ved spesialistpoliklinikken for en utvidelse av virksomheten med en infusjonspoliklinikk. Det vil være behov for en indremedisiner som er faglig ansvarlig for infusjonspoliklinikken. 4.4 Arealbehov for infusjonsenhet Ved opprettelse av en infusjonsenhet må det sikres nødvendige arealer i poliklinikken. For å oppnå forsvarlighet, effektiv drift og ressursutnyttelse er det viktig at disse tjenestene lokaliseres i umiddelbar nærhet til hverandre, og til øvrige tjenester i spesialistpoliklinikken. Lokalene bør utformes slik at det er mulig å tilrettelegge for et fremtidig utvidet infusjonstilbud (blodtransfusjoner, biologiske legemidler, mm). Oppsummering fra kapittel 4: Det bør opprettes en infusjonsmedisinsk enhet i spesialistpoliklinikken Infusjonsmedisinsk enhet skal ha ansvaret for kreftkurer, dialyse, tysabri, biologiske legemidler, blodtransfusjoner, mm. For å oppnå forsvarlighet, effektiv drift og ressursutnyttelse lokaliseres infusjonsenheten i umiddelbar nærhet til spesialistpoliklinikken dialysebehandling, i tillegg til nytt tilbud om infusjon av biologiske legemidler 31

32 5. Fremtidig behov Fremskrivning av fremtidig behov for spesialisthelsetjenester vil bestemmes av befolkningsendring, endringer i befolkningens sykelighet, medisinsk/teknologisk utvikling og til en viss grad organisering av tjenesten. 5.1 Befolkningsframskriving Figuren under viser historisk og prognostisert befolkningsvekst i de ulike områdene i Finnmark. Prognosen viser spredningen mellom det laveste og høyeste befolkningsvekstalternativet fra SSB, den midtre linjen viser middelvekstalternativet (som er lagt til grunn for fremskrivning av fremtidig behov). Alta kommune har tradisjonelt hatt en høy befolkningsvekst i forhold til de andre områdene i Finnmark. Figuren under viser faktisk befolkningsvekst, samt to alternative vekstkurver for fremskrivning av befolkningen. Figur 26: Befolkningsutvikling og befolkningsfremskrivning i Alta, Hammerfest, Sør- Varanger, Rest Vest-Finnmark og Rest Øst-Finnmark. Atter alternativene lav, middels og høy vekst. Kilde: SKDE / SSB. 5.2 Fremskrivning av kjønns- og aldersjusterte rater Det er utført en fremskrivning av kjønns og aldersjusterte rater for befolkningen i Alta, fordi alderssammensetningen for befolkningen i Alta utmerker seg i forhold til å ha en yngre gjennomsnittsbefolkning enn de andre områdene i Finnmark. Den endrede kjønns- og aldersjusterte raten tar hensyn til økt forbruk som følge av endret alderssammensetning Utviklingen i raten for befolkningen i Alta er som følger: 2012: konsultasjoner pr 1000 innbygger 2020: konsultasjoner pr 1000 innbygger 32

33 2030: konsultasjoner pr 1000 innbygger Figuren under viser hvordan utviklingen fram mot 2030 slår ut for Altas befolkning. Figur 27 Alderssammensetning Finnmarkssykehuset HF 2030, tiårige aldersgrupper. Kilde SSB 5.3 Antatt endringer i fremtidig sykelighet Det er lagt til grunn en økning i antall krefttilfeller i fremtiden. Denne økningen i sykelighet er felles for hele befolkningen i Finnmark. For spesialistpoliklinikken er det lagt inn en antatt økning av behov for cytostatikabehandlinger på 10 %. I tillegg er det lagt inn en økning i dialyseaktiviteten på 5 %. Det presiseres at tilbudet ved spesialistpoliklinikken i Alta er tenkt å inngå som en del av Finnmarkssykehusets tilbud til befolkningen i Finnmark, og endringene i fremtidig sykelighet er avstemt med forutsetningene i utviklingsplanen for Hammerfest sykehus. Når det gjelder Altabefolkningen spesielt, vil det fortsatt være en relativt ung befolkning i forhold til resten av landsgjennomsnittet. I forhold til dagens situasjon, er det spesielt innen de eldre deler av befolkningen som veksten vil skje. Dette vil føre til noe økt behov for poliklinisk behandling i fremtiden. 5.4 Antatt endringer i medisinsk utvikling Det er lagt til grunn en fortsatt økning i antall polikliniske konsultasjoner som følge av at flere behandlinger kan utføres poliklinisk fremfor ved innleggelse i fremtiden. 33

34 6. Fremtidig kapasitet, og analyse av effekt av endret drift ved spesialistpoliklinikken i Alta Som følge av en vurdering av mulighetene for desentralisering av polikliniske tjenester, er det satt opp ett alternativ for økt aktivitet og sammenlignet dette med en situasjon uten endringer. 6.1 Ingen endring fra dagens situasjon (0-hypotese) Per 2012 ble det utført polikliniske konsultasjoner og aktiviteten ved spesialistpoliklinikken ved Alta omfatter i dag aktivitet innen et bredt spekter av spesialiteter. Det er en utstrakt ambuleringsvirksomhet, og tabellen under viser en oversikt over hvilke spesialiteter som ambulerer fra hvilket sykehus: Spesialitet Finnmarkssykehuset Fra UNN Privat avtalespesialist Ortoped Kirurg Urolog Øre-nese-hals Øye Gynekolog Nevrolog Dermatolog Revmatologi Endokrinologi Lungemedisin Indremedisiner Barnelege Fysikalsk medisiner Nefrolog Allergolog Anestesiolog I tillegg er det også knyttet andre yrkesgrupper med selvstendig rett til offentlig refusjon: Jordmor Diabetessykepleier 34

35 Ernæringsfysiolog Audiograf 6.2 Alternativ 1 endring av drift Arbeidsgruppen foreslår en økning ved spesialistpoliklinikken i Alta for følgende områder: Polikliniske konsultasjoner Dagkirurgiske inngrep Dagmedisinsk behandling (cytostatika og dialyse): overføring av dagens aktivitet Arbeidsgruppen vurderer at det er lite å hente på å øke antall spesialiteter med ambulering, og ønsker å anbefale å øke aktivitet i allerede eksisterende spesialiteter. Arbeidsgruppens foreslåtte endringer og fremskrevet aktivitet fremgår i tabellen under Tabell 10: oversikt over arbeidsgruppens forslag til endret aktivitet Dagens aktivitet Arbeidsgruppens forslag til utvidet aktivitet Fremskrevet aktivitet Aktivitet 2012 Endring Polikliniske konsultasjoner % Dagkirurgiske inngrep % Dialyse- og cytostatikabehandlinger % Oppsummering endringer i drift for alternativene Ambuleringsaktiviteten og -kostnaden er beregnet ut fra ambuleringsplan for Det er talt opp 638 ambuleringsdager, noe som tilsier 2,9 årsverk med 220 arbeidsdager i året. Det er videre gjort noen antakelser for å kunne beregne ambuleringskostnaden for 2012: Hvis man ambulerer flere dager i løpet av én uke, bor man på hotell Halvparten av ambuleringen kommer fra Hammerfest og den andre halvparten fra UNN Halvparten av de som ambulerer har ett overnattingsdøgn ekstra ifbm med reise i forkant/etterkant av ambuleringen Tabell 11: Forutsetninger om ambulering som er benyttet i de videre beregningene Ambulering (ny aktivitet) Antall ambuleringsdager Antall reiser t/r Antall hotellovernattinger Antall overnattinger ifbm oppreise i forkant/etterkant Antall ambulerende årsverk 2,90 5,73 6,49 7,40 I tabell 10 er det beregnet total ambuleringskostnad med basis i de foreslåtte årsverkene i tabell 9, der det antas at halvparten er fra UNN og halvparten fra Hammerfest. Reisekostnadene til Hammerfest er basert på kjøregodtgjørelse, mens reisekostnadene til UNN er basert på fly- og taxikostnader. Det er estimert 4 timer reisetid tur-retur for begge reisedistansene. 35

36 Tabell 12: Kostnader ved ambulering Kostnader ved ambulering for 2012 (ikke justert) Enhetskostnad Total kostnad for 2012 Total kostnad for 2012 (ny aktivitet) Totalkostnad for 2020 Totalkostnad for 2030 Kostnad utover vanlig lønn Kostnad overnattingsdøgn Døgndiett Reisekostnad t/r Hammerfest Lønnskostnad t/r Hammerfest Reisekostnad t/r UNN Lønnskostnad t/r UNN Sum Den total ambuleringskostnaden er lagt til den opprinnelige legelønnen i tabellen under. Med økt aktivitet ved spesialistpoliklinikken ved Alta, er antall ambulerende årsverk basert på ny aktivitet. Lønnen ved økt aktivitet er beregnet ut fra forholdet mellom antall årsverk i 2012 med og uten økt aktivitet. Tabell 13: Ansatte og årsverk i ved spesialistpoliklinikken i Alta (justert) Type Antall årsverk Lønn Antall årsverk Lønn Antall årsverk Lønn Antall årsverk Lønn Lege (ambulering og fast) 3, , , , Spesialsykepleier 0, , , , Sykepleier 3, , , , Sekretær 4, , , , Radiograf Audiograf 0, , , , Annet helsepersonell Jordmor Annet personell Lederstilling 1, , , , Beredskap Sykepleier (dialyse og cytostatika) 2, , , , Bioingeniør Sum 15, , , , Tabellen over er basert på den foreslåtte økningen i aktiviteten ved spesialistpoliklinikken i Alta og viser personell og lønnskostnader (målt i 2012 kr) i 2012 etter foreslått endring, i 2020 og Effekt på andre institusjoner i Finnmarkssykehuset HF Det er til sammen foreslått å øke aktiviteten ved spesialistpoliklinikken i Alta med ca konsultasjoner. Av disse konsultasjonene, er det ca konsultasjoner som i dag utføres ved Hammerfest. Dette er med utgangspunkt i 2012-tallene. Den foreslåtte økningen utgjør en reduksjon på ca. 13 % av den totale polikliniske aktiviteten ved Hammerfest sykehus, og ca. 8 % reduksjon av dagbehandlingen. Dagbehandling her omfatter både medisinsk dagbehandling og dagkirurgi, men det er da kun den dagkirurgiske aktiviteten som er aktuell å øke på Spesialistpoliklinikken, og reduksjonen for Hammerfest sykehus vil derfor kun slå ut som dagkirurgiske inngrep. 36

37 6.5 Effekt på økonomi ved Spesialistpoliklinikken Å øke aktiviteten ved spesialistpoliklinikken i Alta vil naturligvis øke kostnadsnivået, både drifts- og lønnskostnader. I tabellen under er de økonomiske konsekvensene ved endret drift estimert. Tabell 14: Økonomi ved spesialistpoliklinikken i Alta (justert) Inntekter Kostnader Lønnskostnader Driftskostnader (poliklinikk og dagkirurgi) Driftskostnader (cytostatika og dialyse) Netto resultat Konsekvensanalyse Poliklinikkgruppa har satt opp følgende mulige konsekvenser innen de ulike gruppene Pasienter Hoveddelen av pasientgrunnlaget i Vest Finnmark. Mindre reisekostnader, pasienten slipper å reise. Tidskostnader (arbeid, familie) Ventetider, lengre ved en desentralisert avdeling innen spesialister med mindre hyppig ambulering. Organisering av ventelista på en slik måte at tilbudet av helsetjenester skjer innen helseforetaket eller på pasientens bosted. Ta hensyn til alder, sykdom og allmenntilstand Ansatte Øke legespesialister stillinger ved sykehuset kan gi en mulighet for en bredere kompetanse i fagmiljøet til Finnmarkssykehuset generelt. Spesialister må være mer fleksible, være forberedt på mer ambulering. Rekruttering (en utfordring) Flere ansatte ved spesialistpoliklinikken, støttepersonell, merkantilt personell og andre. Risiko for nedbemanning ved sykehuset innen poliklinikker. Støttepersonell ved spesialistpoliklinikken vil få økt kompetansebehov. Styrking av fagmiljøet. Kommunalt ansatte som jobber med cellegift og dialyse vil bytte arbeidsgiver. Ubekvemme arbeidstider, lenger åpningstid. 37

38 6.6.3 Kompetanse og utdanning. Svekke sykehuset som en utdannings institusjon. Økt volum av enkle inngrep ved spesialistpoliklinikken kan svekke mengdetrening ved sykehuset for turnusleger og Lis leger. Mest sannsynlig grunnlag for å ha lis lege tilstede ved spesialistpoliklinikken i perioder innen ortopedi og indremedisin. Utfordring å finne de rette spesialistene. Blant annet geriater stilling. Gode utdanningsløp, tilrettelegging for kommende spesialister(helse Nord og Helse Finnmark). Spesial sykepleiere, innen operasjon, kreft, dialyse, endoskopi. Andre helsepersonell grupper, gipstekniker Økonomi. Dagkirurgi, er det lønnsomt å øke virksomheten? (m tanke på dyrt utstyr, anestesipersonell) Pasientreise innspares, men pasienttypen (ung frisk person) som blir operert her,har lettere for å reise til sykehus i forhold til andre pasienter Polikliniske konsultasjoner. (større pasientvolum i løpet av dagen) Nye stillinger Utstyrs økning (MTU) Lokaler, bygging av nye lokaler utvidet åpningstider samfunnsøkonomi (reise, arbeid, familie) Andre Ny organisering (administrasjon, ledelses struktur) Gode klare samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommune. Kontaktpunkter mellom desentralisert avdeling og sykehuset. Kontaktpunkter ut mot kommunen, allmennleger Økt forbruk av sykehuseressurser, mer enn i dag. Oppsummering fra kapittel 6: Arbeidsgruppen har med bakgrunn i den foreslåtte aktivitetsøkningen ved spesialistpoliklinikken sett på personellmessige og økonomiske konsekvenser Endringen innebærer en økning i antall årsverk ved spesialistpoliklinikken fra 15,8 til 23,4 (en økning på 7,7 årsverk). Av den totale endringen er 2,8 årsverk knyttet til legeressurser Den økte aktiviteten gir en økning i netto driftskostnader ved spesialistpoliklinikken for 2012 på 14,8 mill kr. 38

39 7. Organisering 7.1 Dagens organisering Dagens organisering. Spesialistpoliklinikken i Alta ble offisielt åpnet i mars Den er administrativt organisert som en enhet i avdeling for medisinsk service ved klinikk Hammerfest. Driften er basert på hovedsakelig ambulerende virksomhet etter organisasjonsmodell av gjennomgående klinikkstruktur i Finnmarkssykehuset. Spesialistpoliklinikken har en stedlig leder lokalt i Alta. Totalt er det 9,50 fast ansatte årsverk ved spesialistpoliklinikken. De fast ansatte er i all hovedsak sykepleiere (3,8 stillinger) administrative funksjoner (4 stillinger) og annet helsepersonell (0,20 audiograf, 1,5 radiograf stillinger) og 1 lederstilling. Driften er basert på hovedsakelig ambulerende virksomhet, der legespesialister ambulerer fra eget og andre foretak Ambulerende spesialister Finnmarkssykehusets egne spesialister og spesialister fra Universitetssykehuset i Tromsø reiser med jevnlige mellomrom for å ivareta sine pasienter i og utenfor Alta kommune, nærmere pasientenes hjemsted. Fra UNN ambulerer spesialister innenfor nefrologi, nevrologi, revmatologi og allergologi. Fra Finnmarkssykehuset ambulerer spesialister innen ortopedi, kirurgi, urologi, pediatri, gynekologi, fysikalsk medisiner og lungeansvarlig spesialist. Øre-nese-hals spesialisten reiser fra klinikk Kirkenes til spesialistpoliklinikken i Alta Spesialister med fast kontorsted I tillegg til ambulerende virksomhet har vi også spesialister som har fast kontorsted på den desentraliserte spesialistpoliklinikken i Alta. I 2007 ansatte medisinsk avdeling ved klinikk Hammerfest en indremedisiner med fast kontorsted ved spesialistpoliklinikken i Alta. Indremedisiner har fast tilstedeværelse i 100 % stilling. Spesialist i fysikalsk medisin har fast tilstedeværelse ved poliklinikken i 50 % stilling. Begge tilhører medisinsk avdeling ved klinikk Hammerfest Private spesialister I 2007 ble det inngått avtale med 3 private spesialister innen fagene øre-nese-hals, øye- og gynekologi. Disse leier lokaler og personalressurser ved spesialistpoliklinikken i Alta, Finnmarkssykehuset. Alle de tre private avtalespesialistene var under samme tak som den offentlige spesialisthelsetjenesten inntil mars 2013, da den private ØNH spesialisten flyttet til egne lokaler. I skrivende stund er det kun den private gynekologen og den private øyespesialisten som fortsatt er lokalisert sammen med resten av spesialisthelsetjenesten i Alta. 7.2 Forslag til endret organisering Infusjonspoliklinikk. Arbeidsgruppen anbefaler å overføre driften av dagtilbudet som i dag ligger til sykestua over til spesialistpoliklinikken i forbindelse med opprettelse av en infusjonspoliklinikk. Pr dags dato er det allerede inngått et godt samarbeid med nevrologisk avdeling ved UNN i behandling av MS pasienter med Tysabri infusjoner. Arbeidsgruppen mener at en samlokalisering av denne type behandling av pasienter med infusjoner og lignende, og pasienter som skal kreftbehandling og pasienter som skal ha dialyse behandling vil kunne gi store fordeler. Disse helsetjenestene er spesialisthelsetjeneste og det kan skape en forenkling i organisering av tjenesten ved bruk av samme pasientadministrativ system i pasientbehandlingene I dag er ofte den kommunebasert elektroniske pasientadministrative systemet en annen enn det spesialisthelsetjenesten bruker. 39

40 7.2.2 Samlokalisering Gruppen ser det som ønskelig at det er nærhet til de private spesialistene. Nærhet kan i like stor grad handle om dialog, arbeidsform og godt samarbeid som lokalisering. En viktig effekt av samlokalisering er muligheten for et godt fagmiljø og samarbeid. Det kan være enklere å ta kontakt med hverandre når man har kontor i umiddelbar nærhet av hverandre. Ofte kan en slik kontakt spesialister i mellom skape forståelse for hverandres arbeidsområde, og en kan med denne kunnskapen gi et godt grunnlag for behandling til pasientene. I bunn av en slik samlokalisering er det viktig å avklare forventninger en har til hverandre. Som eksempel kan nevnes øyeblikkelig hjelp tilbud, bidrag til kompetanseheving i kommunen, og andre områder utenfor direkte pasientbehandling Økt ambuleringshyppighet Gruppen ser det som mest hensiktsmessig å øke muligheten for at flere blir behandlet ved spesialistpoliklinikken innen de spesialiteter som i dag allerede har etablert ambuleringspraksis. Til grunn for dette ligger at spesialistpoliklinikken i dag har et bredt spekter av ambulerende spesialister, og disse dekker de fleste områder av etterspørselen av typer spesialisthelsetjeneste. Der hvor vi ikke har tilbud, viser rapporten vår at pasientgrunnlaget/etterspørselen er for liten i volum til å etablere nye tjenester. Oppsummering fra kapittel 7 organisering: Opprettholde bredden i dagens tilbud, samt å øke ambuleringshyppigheten for å ivareta den planlagte aktivitetsøkningen. Samlokalisering av alle typer spesialisthelsetjenester under samme tak vil styrke fagmiljø og føre til kompetanseheving Opprette en infusjonspoliklinikk som overtar driften av dagtilbudet ved Sykestua i Alta, i tillegg til å opprette et behandlingstilbud med infusjonsbehandling til pasienter med kroniske sykdommer 40

41 8. Oppsummering og anbefalinger 8.1 Økt aktivitet Arbeidsgruppen forslår å øke dagens polikliniske aktivitetsnivå med omtrent 84 % fra konsultasjoner pr år til nærmere konsultasjoner pr år ved spesialistpoliklinikken. Arbeidsgruppen anbefaler også å doble antall dager med dagkirurgisk operasjonsvirksomhet, fra 132 dagkirurgiske inngrep pr år til 284 dagkirurgiske inngrep pr år. Arbeidsgruppen anbefaler å opprettholde aktivitetsnivået hos de praktiserende avtalespesialistene. 8.2 Personellmessige konsekvenser av foreslåtte endringer Det antas at behovet for personell vil øke fra 15,8 årsverk i dag til omkring 23,4 årsverk ved den foreslåtte aktiviteten i Økonomiske konsekvenser av foreslåtte endringer Ved den foreslåtte aktivitetsøkningen som følge av økt desentralisering antas det en økning i netto driftskostnader på omkring 3,7 mill kroner sammenlignet med dagens kostnadsnivå. I henhold til forsiktighetsprinsippet er det ikke lagt inn kostnadsreduksjon ved Hammerfest sykehus som følge av den frigjorte kapasiteten ved å behandle pasienter ved spesialistpoliklinikken i Alta. Den økonomiske beregningen vil også kunne bedres dersom man ansetter spesialister i Alta fremfor å øke ambulering. Innen enkelte fagområder er det foreslått en betydelig økning av antall konsultasjoner, og man kan tenkes en løsning der man har en spesialisthjemmel fast ansatt i Alta, og som kan ambulere eller delta i vaktordning ved Hammerfest sykehus (justert) Endring Inntekter Kostnader Lønnskostnader Driftskostnader (poliklinikk og dagkirurgi) Driftskostnader (cytostatika og dialyse) Netto resultat Reduserte transportkostnader pasienter reduserte gjestepasientkostnader Netto resultat korrigert for reduserte reisekostnader og gjestepasientkostnader Endret ansvarsområde - organisering Arbeidsgruppen anbefaler å overføre ansvar for den medisinske dagbehandlingen fra sykestue til spesialistpoliklinikken, og at denne virksomheten legges inn i en infusjonsmedisinsk poliklinikk som både skal ivareta cytostatikabehandling, dialyse, blodoverføringer og infusjoner av biologiske legemidler. 8.5 Bygningsmessig behov Arbeidsgruppen ønsker å presisere at det er viktig å ha nærhet mellom de tjenestene poliklinikken yter i dag og den nye forslåtte infusjonsmedisinsk poliklinikk 41

42 9. Vedlegg 9.1 Grunnlag for desentralisering av polikliniske konsultasjoner Tabell 15: potensiale for desentralisering av polikliniske konsultasjoner for befolkningen i Alta. Kilde SKDE, aktivitetsdata 2012 Spesialitet Spespol Alta og private avtalespesialister Pasientpotensiale fra andre institusjoner Anslag potensiale for tilbakeføring av pasienter Antatt økning i Antall ekstra dager pasientgrunnlaget med polikliniske spesialistpoliklinikken konsultasjoner Ekstra legeårsverk (220 arbeidsdager) Ortopedi % ,38 Urologi % ,09 Gastro % ,25 Øre-nese-hals % Øye % Gyn/føde % ,08 Nevrologi % ,28 Hud % Revmatologi % ,14 Kardiologi % ,04 Endokrinologi % ,08 Lungemedisin % ,10 Hematologi % Indremedisin, generell % Annet % ,40 Sum ,84 Tabell 16: potensiale for desentralisering av polikliniske konsultasjoner for befolkningen i rest Vest- Finnmark. Kilde SKDE, aktivitetsdata 2012 Spesialitet Spespol Alta og private avtalespesialister Pasientpotensiale fra andre institusjoner Anslag potensiale for tilbakeføring av pasienter Antatt økning i Antall ekstra dager pasientgrunnlaget med polikliniske spesialistpoliklinikken konsultasjoner Ekstra legeårsverk (220 arbeidsdager) Ortopedi % ,16 Urologi % ,05 Gastro % ,10 Øre-nese-hals % Øye % Gyn/føde % ,03 Nevrologi % ,11 Hud % Revmatologi % ,07 Kardiologi % ,03 Endokrinologi % ,03 Lungemedisin % ,05 Hematologi % Indremedisin, generell % Annet % ,18 Sum ,81 42

43 9.2 Tabellgrunnlag for forbruksrater pr spesialitet Spesialitet Boområde Spesialistpoliklinikken i Alta Eget lokalsykehus UNN HF Private avtalespesialister Andre behandlere Endokrinologi Alta 1,77 5,163 14,466 /0 1,812 Hammerfest /0 38,46 14,358 /0 1,75 Rest Vest-Finnmark /0 12,297 9,509 /0 1,931 Sør-Varanger /0 29,713 5,327 /0 2,371 Rest Øst-Finnmark /0 12,641 5,134 /0 2,523 Finnmark Finnmárku 0,497 16,361 9,653 /0 2,053 Gastro Alta 24,871 23,556 14,508 /0 1,857 Hammerfest /0 62,487 6,952 /0 1,21 Rest Vest-Finnmark 2,209 36,088 9,664 /0 2,487 Sør-Varanger /0 70,004 6,612 /0 1,13 Rest Øst-Finnmark /0 63,24 9,46 /0 5,191 Finnmark Finnmárku 6,432 47,35 9,999 /0 2,575 Gyn/føde Alta 11,354 30,086 15, ,149 1,999 Hammerfest /0 112,069 13,704 1,669 4,632 Rest Vest-Finnmark 1,524 53,819 17,698 16,142 4,367 Sør-Varanger /0 120,021 13,252 /0 3,417 Rest Øst-Finnmark /0 88,058 14,662 /0 7,381 Finnmark Finnmárku 3,52 72,169 15,348 33,543 4,24 Hud Alta 120,283 11,17 8,912 /0 2,772 Hammerfest 1, ,469 8,234 /0 2,456 Rest Vest-Finnmark 5,877 66,897 15,223 /0 2,413 Sør-Varanger /0 212,654 19,379 /0 6,405 Rest Øst-Finnmark /0 97,681 11,957 /0 23,417 Finnmark Finnmárku 32,404 96,342 12,348 /0 7,629 Kardiologi Alta 52,704 9,195 6,623 8,435 1,07 Hammerfest /0 72,352 3,588 1,742 1,105 Rest Vest-Finnmark 1,971 30,367 5,626 49,726 1,525 Sør-Varanger /0 63,024 3,529 /0 2,156 Rest Øst-Finnmark /0 33,233 5,5 /0 4,812 Finnmark Finnmárku 12,213 35,976 5,327 16,059 2,191 Lunge Alta 3,174 7,103 7,361 /0 0,468 Hammerfest /0 52,451 6,824 /0 /0 Rest Vest-Finnmark 0,815 11,902 4,382 /0 0,624 Sør-Varanger /0 24,084 1,552 /0 /0 Rest Øst-Finnmark /0 21,256 4,685 /0 3,211 Finnmark Finnmárku 0,967 19,64 4,986 /0 1,089 Nevrologi Alta 17,228 7,021 33,358 /0 1,999 Hammerfest /0 40,055 24,685 /0 2,625 Rest Vest-Finnmark 4,667 18,013 25,936 /0 2,429 Sør-Varanger /0 38,729 21,509 /0 1,66 Rest Øst-Finnmark /0 30,034 22,596 /0 3,523 Finnmark Finnmárku 5,491 23,78 26,174 /0 2,485 Ortopedi Alta 17,974 32,366 25,093 /0 7,101 Hammerfest /0 123,644 22,139 /0 3,735 Rest Vest-Finnmark 2,216 63,752 23,806 /0 4,333 Sør-Varanger /0 86,927 18,478 /0 4,54 Rest Øst-Finnmark /0 58,317 23,27 /0 9,781 Finnmark Finnmárku 5,099 65,715 23,117 /0 6,261 Revmatologi Alta 20,857 7,094 16,71 /0 3,003 Hammerfest /0 49,725 18,063 /0 1,981 Rest Vest-Finnmark 2,972 31,415 14,809 /0 1,941 Sør-Varanger /0 71,405 8,341 /0 4,132 Rest Øst-Finnmark /0 31,02 12,55 /0 5,942 Finnmark Finnmárku 5,784 33,419 14,423 /0 3,396 Urologi Alta 8,599 24,672 14,14 /0 2,582 Hammerfest /0 62,691 5,794 /0 1,271 Rest Vest-Finnmark 1,463 28,385 8,25 /0 2,419 Sør-Varanger /0 48,704 2,758 /0 4,433 Rest Øst-Finnmark /0 33,531 6,482 /0 5,142 Finnmark Finnmárku 2,282 35,703 8,004 /0 3,101 ØNH Alta 29,661 7,556 13, ,195 3,59 Hammerfest 0,594 69,269 14,18 19,135 2,271 Rest Vest-Finnmark 2,715 60,68 17,885 28,67 4,818 Sør-Varanger /0 100,681 9,024 /0 3,212 Rest Øst-Finnmark /0 58,436 12,342 /0 12,988 Finnmark Finnmárku 7,094 53,287 13,946 47,555 5,879 Øye Alta /0 0,793 36,518 74,623 3,047 Hammerfest /0 35,941 40,311 18,457 2,305 Rest Vest-Finnmark /0 3,231 29,813 34,606 2,414 Sør-Varanger /0 150,86 34,272 /0 2,273 Rest Øst-Finnmark /0 88,169 37,748 /0 2,217 Finnmark Finnmárku /0 46,387 35,211 28,697 2,482 Tabell 17: Kjønns- og aldersstandardiserte rater pr innbyggere, poliklinisk behandling pr. boområde og spesialitet, etter behandlingssted, Kilde SKDE / NPR 43

44 ICD10-Kap Spesialistpoliklinikken i Alta Faktorer med betydning for 1358 helsetilstand (27 %) Sykdom i hud og underhud 2120 Sykdom i muskelskjelettsystemet og bindevev (87 %) 670 (35 %) Private avt. spesialister 1584 (31 %) 56 (2 %) 13 (1 %) Eget lokalsyke hus 880 (17 %) 89 (4 %) 298 (15 %) UNN HF 1100 (22 %) 140 (6 %) 842 (43 %) Annen behandler Svulster 135 (8 %) 182 (11 %) 197 (11 %) 1137 (66 %) Sykdom i øre og ørebensknute (25 %) (63 %) (6 %) (6 %) Sykdom i urin- og kjønnsorganer (6 %) (52 %) (27 %) (14 %) Sykdom i øyet og øyets / omgivelser (0 %) (61 %) (1 %) (35 %) Symptom, tegn, lab.funn, annet (23 %) (34 %) (21 %) (20 %) Sykdom i åndedrettssystemet (8 %) (69 %) (12 %) (8 %) Skader, forgiftninger mm (6 %) (8 %) (53 %) (22 %) Sykdom i sirkulasjonssystemet (56 %) (13 %) (15 %) (15 %) Sykdom i fordøyelsessystemet (41 %) (10 %) (33 %) (13 %) Sykdom i nervesystemet (30 %) (18 %) (7 %) (43 %) Endokrine sykdom, ernæringssykdom (7 %) (26 %) (16 %) (44 %) Svangerskap, fødsel og barseltid (8 %) (52 %) (32 %) (6 %) Total (28 %) (28 %) (16 %) (24 %) Tabell 18: Antall og andel polikliniske kons., bosatte i Alta, etter ICD10-kapittel (n>300) og behandlingssted, Kilde SKDE / NPR 154 (3 %) 19 (1 %) 114 (6 %) 64 (4 %) 7 (0 %) 16 (1 %) 28 (2 %) 25 (2 %) 34 (3 %) 105 (12 %) 12 (1 %) 25 (3 %) 21 (3 %) 43 (7 %) 8 (2 %) 734 (3 %) Total (100 %) (100 %) (100 %) (100 %) (100 %) (100 %) (100 %) (100 %) (100 %) 894 (100 %) 834 (100 %) 794 (100 %) 728 (100 %) 635 (100 %) 529 (100 %) (100 %) DRG Eget lokalsykehus UNN HF Total %-andel av total Polikl kons vedr lidelser og skader i rygg og nakke ,2 % Annen polikl kons vedr smerterelaterte tilstander ,0 % Polikl kons vedr inflammatorisk leddsykdom ,8 % Polikl kons vedr andre sykdommer i bevegelsesapparatet ,3 % Tverrfaglig utredning / ,3 % Polikl kons vedrørende artrose ,5 % Polikl kons vedr tendinitt, myositt og bursitt ,8 % Polikl behandling av revmatologiske lidelser med infusjon av / ,5 % biologiske legemidler Ortopedisk diagnostisk UL ,1 % Polikl kons vedr systemiske bindevevssykdommer / ,2 % Øvrige DRG er ,3 % Total % Tabell 19: Sykd. i muskel-skjelettsyst. og bindevev., 10 største DRG, behandlet ved Hammerfest og UNN, bosatte i Alta, Kilde SKDE / NPR 44

45 DRG Eget lokalsykehus UNN HF Total %-andel av total Strålebehandling / ,9 % Poliklinisk konsultasjon vedrørende ondartet svulst i mannlige ,0 % kjønnsorgan Poliklinisk konsultasjon vedrørende svulst i fordøyelseskanalen ,1 % Poliklinisk konsultasjon vedrørende ondartet svulst i bryst / ,2 % Poliklinisk konsultasjon vedrørende svulst i lunger, bronkier eller ,4 % mediastinum Poliklinisk konsultasjon vedrørende lymfom, leukemi, myelomatose og ,6 % visse andre benmargssykdom Poliklinisk konsultasjon vedrørende ondartet svulst i kvinnelige ,5 % kjønnsorganer Poliklinisk konsultasjon vedrørende svulster i hud og underhud ,1 % Eksisjon eller destruksjon av hudlesjon ,8 % Andre polikliniske kont for gjennomføring av middels omfattende ,5 % prosedyrer Øvrige DRG'er ,6 % Total % Tabell 20: Svulster, 10 største DRG, behandlet ved Hammerfest og UNN, bosatte i Alta, 2011 Kilde SKDE / NPR DRG Eget lokalsykehus UNN HF Total %-andel av total Poliklinisk konsultasjon vedrørende andre sykdommer i kvinnelige % kjønnsorganer Endoskopi av nedre urinveier u/overnatting % Poliklinisk konsultasjon vedrørende andre sykdommer i nyre og % urinveier Poliklinisk konsultasjon vedrørende infertilitet / % Poliklinisk konsultasjon vedrørende andre sykdommer i mannlige % kjønnsorganer Mindre prosedyre på nedre urinveier u/overnatting % Polikliniske urologiske tiltak, hovedsakelig diagnostiske % Poliklinisk konsultasjon vedrørende sykdommer i bryst / % Andre polikliniske kontakter for gjennomføring av middels 9 / % omfattende prosedyrer Mindre fertilitetsprosedyre u/overnatting / % Øvrige DRG er % Total % Tabell 21: Sykdom i urin- og kjønnsorganer, 10 største DRG, behandlet ved Hammerfest og UNN, bosatte i Alta, 2011 Kilde SKDE / NPR DRG Eget lokalsykehus UNN HF Total %-andel av total Større diagnostiske prosedyrer på øye u/overnatting / ,4 % Polikl behandling av øyetilstand uten signifikant prosedyre ,5 % Polikl behandling av AMD med lokal medikamentinjeksjon eller / ,6 % fotodynamisk metode Total % Tabell 22: Sykdom i øyet og øyets omg., 3 største DRG, behandlet ved Hammerfest og UNN, bosatte i Alta, 2011 Kilde SKDE / NPR Større diagnostiske prosedyrer på øye u/overnatting inkluderer en del behandling av forkalkning (AMD) o 102 av disse oppholdene gjelder slik behandling 45

46 DRG Eget lokalsykehus UNN HF Total %-andel av total Poliklinisk konsultasjon vedrørende brudd, dislokasjon eller ,6 % bløtdelsskade i armer, ben eller bekken Ortopedisk bandasjering u/overnatting ,7 % Poliklinisk konsultasjon vedrørende mindre hudskader ,7 % Poliklinisk konsultasjon vedrørende andre sykdommer i ,9 % bevegelsesapparatet Poliklinisk konsultasjon vedrørende skader/forgiftninger/skadelige ,4 % medikamentvirkninger Poliklinisk konsultasjon vedrørende lidelser og skader i rygg og nakke ,0 % Basal sårbehandling ,2 % Poliklinisk behandling av sykdommer i nervesystemet uten signifikant ,2 % prosedyre Påsetting av prefabrikeft ortose u/overnatting / ,3 % Poliklinisk konsultasjon vedrørende sykdommer og skader i kjeve, /0 /0 6 0,9 % tenner eller munnhule Øvrige DRG er ,0 % Total % Tabell 23: Skader, 10 største DRG, behandlet ved Hammerfest og UNN, bosatte i Alta, 2011 Kilde SKDE / NPR DRG Eget lokalsykehus UNN HF Total %-andel av total Poliklinisk konsultasjon vedrørende andre fordøyelsessykdommer ,9 % Koloskopi u/overnatting ,2 % Poliklinisk endoskopi av øvre magetarmkanal ,8 % Poliklinisk konsultasjon vedrørende inflammatorisk tarmsykdom ,7 % Fysiologisk gastrointestinal undersøkelse u/overnatting 18 /0 19 5,2 % Poliklinisk behandling av mage-tarmlidelser med infusjon av / ,6 % biologiske legemidler Poliklinisk konsultasjon vedrørende galleveislidelser 12 /0 14 3,8 % Poliklinisk konsultasjon vedrørende hepatitt og andre ikke-maligne / ,7 % leverlidelser Øvrige DRG er ,0 % Total % Tabell 24: Sykdom i fordøyelsessystemet, 8 største DRG, behandlet ved Hammerfest og UNN, bosatte i Alta, 2011 Kilde SKDE / NPR DRG Eget lokalsykehus UNN HF Total %-andel av total Poliklinisk konsultasjon vedrørende søvnapne / ,5 % Poliklinisk konsultasjon vedrørende sykdom i perifere nerver ,4 % Poliklinisk konsultasjon vedrørende MS, degenerative og visse andre / ,1 % nervelidelser Poliklinisk behandling av sykdom i nervesystemet uten signifikant / ,0 % prosedyre Poliklinisk diagnostisk intervensjon ved tilstander i / ,9 % sentralnervesystemet Poliklinisk behandling av nevrologiske lidelser med infusjon av / ,1 % biologiske legem Poliklinisk konsultasjon vedrørende epilepsi og andre ,1 % krampetilstander Poliklinisk konsultasjon vedrørende hodepine ,3 % Diagnostisk intervensjon ved søvnapné u/overnatting / ,0 % Poliklinisk behandling av dystoni og spastisitet med lokal injeksjon av / ,1 % botulinumtoksin Øvrige DRG er / ,6 % Total % Tabell 25: Sykdom i nervesystemet, 10 største DRG, behandlet ved Hammerfest og UNN, bosatte i Alta, 2011 Kilde SKDE / NPR 46

47 DRG Eget lokalsykehus UNN HF Total %-andel av total Poliklinisk konsultasjon vedrørende diabetes mellitus ,6 % Poliklinisk konsultasjon vedrørende fedme og overvekt ,7 % Poliklinisk konsultasjon vedr andre endokrin/ernærings ,8 % /stoffskiftesykdommer Poliklinisk konsultasjon vedrørende sykdom i skjoldbruskkjertelen ,2 % Større diagnostiske prosedyrer på øye u/overnatting / ,0 % Grupperettet pasientopplæring 10 /0 14 3,7 % Andre polikliniske kont for gjennomføring av middels omfattende / ,6 % prosedyrer Øvrige DRG'er ,0 % Total % Tabell 26: Endokrine sykdom, polikliniske kons. 7 største DRG, behandlet ved Hammerfest og UNN, bosatte i Alta, 2011 Kilde SKDE / NPR Figur 28: Kjønns- og aldersjusterte rater ortopediske dagkirurgiske inngrep. Snitt Kilde: SKDE / NPR 9.3 Dagens areal ved spesialistpoliklinikken I det følgende vises en oversikt over dagens areal ved spesialistpoliklinikken. Legekontor: H5-201 legespesialist H5 204 legespesialist kontor H5 212 legespesialist kontor H2 218 legespesialist kontor H2-222 audiograf H2-226 legespesialist 47

48 Undersøkelsesrom: H5 201 kombinert legekontor og behandlingsrom for hjerte og lunge for indremedisiner. H5 207 behandlingsrom for sykepleier H5 208 lysbehandling for hud pasienter H5 216 lys/r-test/ spriometri/ astrup/ badbehandling, hånd og fot lysbehandling H5 224 en operasjonsstue. H5-219 gastro- og colonscopi undersøkelsesrom 9.4 Utstyr som befinner seg på spesialistpoliklinikken i Alta: Ved en videreutvikling av spesialisthelsetjenester i Alta, vil behovet for medisinsk teknisk utstyr vokse. Dette er spesielt viktig ved en desentralisert avdeling. Ved et sykehus er risikoen mindre for å avlyse konsultasjoner på grunn av defekt utstyr, pga større muligheter for lån fra andre avdelinger, og nærhet til egen medisinsk teknisk avdeling. For å drive dagens virksomhet av spesialisthelsetjenester består dagens utstyrspark av blant annet: (kan ikke garantere at lista favner alt utstyr) 1. Blodtrykksapparater (antall likt antall pasientbehandlingsrom) 2. Undersøkelsesbenker 3. Decomat Desinfiserende vaskemaskin for flergangsutstyr 4. ETD 3 Olympus scoop vaskemaskin 5. Getinge autoklave 6. Getinge sveisemaskin (for å sveise sammen plast til utstyr som skal autoklaveres) 7. Olympus komplett rack for gastroscopi og colonscopi 8. Gastroscop (2 stk) 9. Colonskop (2 stk) 10. Rectoscop 11. Lyskilder (til de ulike sopiene) 12. Operasjonslys (2 stk til operasjonsstua og hoe hudlegen) 13. Ultralyd apparat (3 stk, indremedisiner, gynekolog og urolog) 14. Ekg (2 stk, en hos indremedisiner, og en hos sykepleierne) 15. Belastningssykkel, programvare og monitor 16. Spirometri (lunge, ped, allergolog) 17. R-tester 18. Pulsoxymeter 19. Defibrillator 20. Lysbehandlingsbokser, 2 stk for hele kroppen 21. Hånd- og fotsol 22. Rumpesol pumper til anestesi (sovemed og smertestillende) infusjonspumper (brukes i behandling av MS pasienter) 25. Anestesiapparat med multi monitor (Co2 måler, blodtrykk, puls og EKG) 26. Operasjonsbord 27. Tourniquet apparat (blodtomhetsapp ) 28. Diatermiapp 29. Urolog scop rack 30. Blærescanner 48

49 31. Artoscopi rack (operasjoner) 32. Sag med støvsuger for gipsbehandling 33. Spesialundersøkelsesbenk for kirurg 34. Funduskamera 35. Perimetri synsfeltundersøkelsesapparat Ved arbeidsgruppas foreslåtte utvidelse av virksomheten av spesialisthelsetjenester kan vi se for oss at det vil være behov for flere typer utstyr, blant annet: EEG Ultralyd og flere ulike prober til ulike undersøkelser Cystoscop Avansert utstyr for lungeundersøkelser Pacemaker avlesning (telemedisin gruppa) Pasientsenger og undersøkelsesbenker I tillegg til nyanskaffelser er det en forutsetning for effektiv drift at utstyr blir skiftet ut når det er nødvendig. Erfaringer i dag er at der utstyr svikter er ofte årsaken til manglende vedlikehold og/eller utskiftning. Konsekvensene er at pasienter må sendes hjem uten å få gjort sin undersøkelse hos spesialist for deretter å bli innkalt igjen når utstyret er reparert. Behovslista er ikke komplett. Behovene varierer med hvilke undersøkelser som skal gjøres av ulike legespesialister. Ved en utvidelse av tilbudet vil det bli økt behov for medisinsktekniske utstyr, og større antall av samme utstyr på grunn av samtidig bruk. 9.5 Bemanning spesialistpoliklinikken Det er i dag 10,5 årsverk ansatt ved spesialistpoliklinikken. I tillegg kommer de ambulerende spesialistene. Bemanningen fordeler seg som følger 100 % stilling enhetsleder 400 % stilling sekretær inkl. kontorleder 380 % sykepleiere, Inkl. operasjonssykepleier 150 % radiograf 20 % stilling audiograf (50 %) Privatspesialistene: 50 % spl + 50 % sekretær til Gynekologen 75 % sekretær til øyespesialisten 30 % sekretær til prosjektet raskere tilbake 49

50 9.6 Folkehelsebarometer Alta kommune Kilde Nasjonalt folkehelseinstitutt,