Aktivitetsdata for avtalespesialister 2014 Norsk pasientregister

Transkript

1 Rapport IS-2333 Aktivitetsdata for avtalespesialister 2014 Norsk pasientregister 0

2 Publikasjonens tittel: Aktivitetsdata for avtalespesialister 2014 Utgitt: 05/2014 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2333 Helsedirektoratet Norsk pasientregister Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Forfattere: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e-post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS-2333 Inger Dahlstrøm Mette Ertsgaard Anne Seim Fuglset Illustrasjon: Johnér Bildbyrå AB, Fotograf Corbis

3 INNHOLD INNHOLD 2 INNLEDNING 6 SAMMENDRAG 8 1. AKTIVITETSDATA FOR SOMATISKE FAGOMRÅDER Datagrunnlag De regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar Estimat på total aktivitet hos avtalespesialister Bruk av tjenester på regionalt nivå Bruk av tjenester i helseforetaksområder Bruk av tjenester innen fagområdet øyesykdommer Aktiviteten i spesialistpraksis Tilstandskoding Variasjon i aktivitetsnivå Kontakter og pasienter Avtalespesialister tilknyttet ISF-ordningen AKTIVITETSDATA FOR PSYKISK HELSEVERN Datagrunnlag De regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar Estimat på total aktivitet til avtalespesialister Bruk av tjenester på regionalt nivå 23 2

4 2.2.3 Bruk av tjenester i helseforetaksområde Aktiviteten i spesialistpraksis Tilstandskoding Variasjon i aktivitetsnivå Kontakter og pasienter Type kontakter hos spesialist KVALITET OG KOMPLETTHET I RAPPORTERTE DATA Kvalitetskontroll Kontakttype ut fra takst Estimering av aktivitetsnivå Kompletthet for de somatiske fagområdene Kompletthet for psykisk helsevern Utfordringer med pasientadministrativt system 36 VEDLEGG 37 Vedlegg innen somatiske fagområder, Vedlegg 1: Rapporterte kontakter. Somatiske fagområder, Vedlegg 2: Definisjon poliklinisk kontakt 37 Vedlegg 3: Estimert antall spesialistkontakter per fag og hjemmelstørrelse. Somatiske fagområder, Vedlegg 4: Fordeling av driftshjemler i datagrunnlag og estimat fordelt på fagområder. Somatiske fagområder, Vedlegg 5: Bruk av kontakter etter pasientens bostedsregion. Rate per 1000 innbyggere. Somatiske fagområder,

5 Vedlegg 6: Gjennomsnittlig antall spesialistkontakter per hjemmelgruppe og fagområde. Antall spesialister i parentes. Somatiske fagområder, Vedlegg 7: Nøkkeltall for avtalespesialister med 100 prosent driftshjemmel. Rapportert aktivitet. Somatiske fagområder, Vedlegg 8: Antall hjemler fordelt på fagområde og hjemmelgruppe. Somatiske fagområder, Vedlegg innen psykisk helsevern, Vedlegg 9: Rapporterte kontakter. Psykisk helsevern, Vedlegg 10: Estimert antall spesialistkontakter per fag og hjemmelstørrelse. Psykisk helsevern, Vedlegg 11: Fordeling av driftshjemler i datagrunnlag og estimat. Fordelt på fagområde. Psykisk helsevern, Vedlegg 12: Bruk av kontakter etter pasientens bostedsregion. Rate per 1000 innbyggere. Psykisk helsevern, Vedlegg 13: Gjennomsnittlig antall spesialistkontakter per hjemmelgruppe og fagområde. Rapportert aktivitet. Antall spesialister i parentes. Psykisk helsevern, Vedlegg 14: Nøkkeltall for avtalespesialister med 100 prosent driftshjemler. Psykisk helsevern, Vedlegg 15: Totalt antall driftshjemler fordelt på fagområde og hjemmelgruppe. Psykisk helsevern,

6 5

7 INNLEDNING Norsk pasientregister (NPR) er et sentralt helseregister som inneholder informasjon om behandlingsaktivitet og ventelister fra spesialisthelsetjenesten. Denne rapporten gjør rede for innhold og kvalitet i aktivitetsdata 2014 rapportert fra psykologspesialister, psykiatere og leger innen somatiske fagområder med godkjent spesialistutdanning som mottar driftstilskudd fra regionale helseforetak. Aktivitetsdata for avtalespesialister innen somatiske fagområder og psykisk helsevern presenteres separat. Dette gjøres slik fordi det er grunnleggende forskjeller når det gjelder pasientsammensetning, tjenester og behandlingsmetodikk. Avtalespesialistenes aktivitet presenteres ut fra to perspektiv; de regionale helseforetakenes sørge-for ansvar og avtalespesialistenes aktivitet i egen praksis. Med hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven har de regionale helseforetakene (RHF) et samlet ansvar for at befolkningen får tilgang til spesialisthelsetjenester. I Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) 1 påpekes det at avtalespesialistene er viktige bidragsytere i den desentraliserte spesialisthelsetjenesten og bidrar til økt tilgjengelighet til helsetjenesten. Avtalespesialistene er viktige som et alternativ og supplement til sykehusenes poliklinikker. Befolkningens bruk av avtalespesialister er sett i sammenheng med befolkningens bruk av poliklinikk og rapporten omfatter: Estimat på den totale aktiviteten som utføres av avtalespesialister Bruk av avtalespesialister på regionalt nivå Bruk av avtalespesialister sett i forhold til poliklinikk Variasjon i bruk av polikliniske tjenester innen utvalgte fagområder 1 Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) ( 6

8 INNLEDNING Vi presenterer også tall fra avtalespesialistenes virksomhet som gir et bilde av aktivitetsnivå og pasientsammensetning. Dette inkluderer: Kjennetegn ved pasientene hos avtalespesialister Variasjoner i gjennomsnittlig antall kontakter innen fagområdene Variasjoner i antall kontakter per pasient i avtalepraksis Rapporteringen til NPR er regulert av NPR-forskriften, og forskriften tydeliggjør rapporteringsplikten for behandlingssteder som gir helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. I dette ligger krav om bruk av gjeldende kodeverk, rapporteringsformat, rutiner, frister samt behandlingsstedenes ansvar for sikring av kvalitet og kompletthet før rapportering til NPR. Omtale av kvalitet og kompletthet i datamaterialet er en viktig del av rapporten og har betydning for bruk og tolkning av datamaterialet. Data som rapporteres til NPR brukes til en rekke formål, blant annet å danne grunnlag for styringsinformasjon til myndigheter, tjenesteytere og forskere. Statistikken skal videre gi grunnlag for regionale og nasjonale oversikter. Kvalitet og kompletthet i data er selvsagt viktig for brukerne. 7

9 SAMMENDRAG Avtalespesialistenes rolle i spesialisthelsetjenesten Avtalespesialistenes aktivitet utgjorde omtrent 28 prosent av den totale polikliniske aktiviteten innen somatiske fagområder og omtrent 23 prosent innen psykisk helsevern for voksne. Fagområdet øyesykdommer er det største somatiske fagområdet i avtalepraksis Fagområdet øyesykdommer sto alene for en tredjedel av den totale aktiviteten hos avtalespesialister innen somatiske fagområder. Andre store fagområder er Øre-nese-halssykdommer, Hud og veneriske sykdommer, Fødselshjelp og kvinnesykdommer samt Indremedisin. Sammenlignet med poliklinikk sto avtalespesialister innen øyesykdommer for to tredjedeler av det nasjonale forbruket. Variasjoner i antall kontakter i behandlingen Antall kontakter per pasient varierer mellom fagområdene. I somatiske fagområder var det gjennomsnittlig 1,6 kontakter pr pasient, noe som har vært stabilt for perioden Innen somatiske fagområder var det flest kontakter per pasient i fagområdene anestesiologi, barnesykdommer og revmatisme. Innen psykisk helsevern var det gjennomsnittlig 12,1 kontakter pr pasient, men med store variasjoner mellom avtalespesialistene. Regionale forskjeller i bruken av avtalespesialister Det varierer mellom regionene hvor stor andel av pasientene som blir behandlet hos avtalespesialister. Befolkningen i Helse Sør-Øst brukte avtalespesialister i større grad enn de andre regionene. Bruken av avtalespesialister var lavest i Helse Nord. Rapportering av aktivitetsdata - kompletthet Innen psykisk helsevern har ca. 95 prosent av spesialistene rapportert sin aktivitet til NPR. Av spesialister innen somatiske fagområder var det omlag 84 prosent som rapporterte komplett for For somatiske fagområder er komplettheten 2 prosentpoeng lavere enn i 2013, og det er fortsatt en betydelig andel avtalespesialister som ikke rapporterer sin aktivitet til Norsk pasientregister. Data som presenteres i denne rapporten er dermed ikke komplette nasjonale tall. Tidsbruk per kontakt innen psykisk helsevern Innrapporterte takstkoder gir en indikasjon på tidsbruk per kontakt. Innen psykisk helsevern har ca 40 prosent av kontaktene en tidsbruk på 1 time eller mer. 8

10 1. AKTIVITETSDATA FOR SOMATISKE FAGOMRÅDER 1.1 Datagrunnlag Aktivitetsdata for avtalespesialistene er rapportert til Norsk pasientregister (NPR) per driftshjemmel og inkluderer alle praksissteder, juniorer og vikarer som sorterer under den enkelte driftsavtale. I 2014 var det 728 avtalespesialister innen somatiske fagområder, av disse hadde 21 fritak 2 for rapportering til NPR. Av 707 rapporteringspliktige spesialister har 637 levert all aktivitet gjennom hele året, tilsvarende 90,1 prosent, dette er en forbedring på 0,5 prosentpoeng fra 2013 (se tabell 12 i kapittel 3 og kommentaren til tabellen for detaljer). Det totale antallet rapporterte kontakter for 2014 var Dette inkluderer et visst omfang av kontakter som ikke kan regnes som spesialistkontakter (se kapittel 3.2 og vedlegg 1 for flere detaljer). I og med at NPR skal beskrive aktiviteten i spesialisthelsetjenesten har vi i denne rapporten avgrenset datagrunnlaget til de rapporterte spesialistkontaktene. I rapporten sammenligner vi aktiviteten hos avtalespesialistene med den polikliniske aktiviteten i sykehusene. For å kunne sammenligne avtalespesialistene med aktivitet i sykehusene, tar vi utgangspunkt i definisjonen av poliklinisk kontakt fra Administrativ definisjonskatalog for somatiske sykehus. Vi viser til rapportens vedlegg 2 for en beskrivelse av hvilke kontakter som er inkludert i sammenligningen. Antall rapporterte spesialistkontakter for 2014 var Tabell 1 på neste side viser omfanget av avtalespesialisters rapporterte aktivitet både totalt og fordelt på fagområder. Fra 2013 til 2014 er det en nedgang på 2,6 % i antall rapporterte spesialistkontakter. 2 De regionale helseforetakene har blitt enige om felles kriterier for fritak fra rapportering til NPR. 9 Aktivitetsdata for somatiske fagområder

11 Tabell 1 viser at over pasienter er rapportert behandlet hos avtalespesialist i løpet av Fordelingen per fagområde gir et bilde på hvor mange besøk den enkelte pasient har. I fagområdene anestesiologi, hud og veneriske sykdommer og revmatisme er forskjellen stor på antall kontakter og antall pasienter, noe som tilsier at samme pasient har flere besøk i løpet av et år. Dette gis en nærmere beskrivelse i kapittel og tabell 4. Tabell 1: Rapporterte spesialistkontakter og pasienter per fagområde. Somatiske fagområder Spesialistkontakter Fag Antall Andel Endring (%) * Antall** Pasienter Andel Øyesykdommer ,5-3, ,5 Øre-nese-hals-sykdommer ,2-5, ,3 Hud og veneriske sykdommer ,6 5, ,7 Fødselshjelp og kvinnesykdommer ,4-2, ,2 Indremedisin ,4-3, ,8 Barnesykdommer ,4-6, ,8 Kirurgi ,9-11, ,7 Revmatologi ,2-10, ,1 Nevrologi ,4 10, ,7 Anestesiologi ,9-12, ,2 Fysikalsk medisin 651 0,0-57, ,1 Onkologi 639 0,0 18, ,0 Totalt , *De årlige endringene i rapportert aktivitet per fagområde kan også ha sammenheng med antall spesialister innen hvert fagområde og antall spesialister som rapporterte sine data innen hvert fagområde til NPR. **Noen pasienter har mottatt behandling i flere fagområder. Derfor stemmer ikke totalen med summen av fagområdene. 1.2 De regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar I dette kapitlet presenteres data som illustrerer avtalespesialistenes rolle relatert til aktiviteten i poliklinikk innen somatiske fagområder Estimat på total aktivitet hos avtalespesialister Med utgangspunkt i rapporterte data har vi estimert aktiviteten hos spesialister som ikke har rapportert komplette data. Vi kan derved presentere et estimat på den totale aktiviteten hos avtalespesialistene. 3 Indremedisin inkluderer generell indremedisin, endokrinologi, gastroenterologi, kardiologi, nyre- og lungemedisin. 4 Kirurgi inkluderer generell kirurgi, ortopedi, urologi og plastisk kirurgi. Aktivitetsdata for avtalespesialister

12 Det er estimert aktivitet for avtalespesialister som enten ikke har levert data, ikke har komplette data for hele året eller som hadde fritak for rapportering til NPR. Estimatet er beregnet ved å legge gjennomsnittlig antall spesialistkontakter innen det enkelte fagområde og hjemmelstørrelse til grunn (se kapittel 3, samt vedlegg 3 og 4 for detaljer). Grunnlaget for estimeringen er den rapporterte aktiviteten. Vi er kjent med at det kan forekomme feil i datauttrekket hos enkelte pasientadministrative systemer som vil gi utslag i enkelte fagområder. Estimerte tall må derfor brukes med varsomhet. Metoden som er benyttet er lik den som er benyttet i rapporter for tidligere år, men usikkerheten i estimatet er litt større enn 2013 grunnet mindre komplett rapportering. Tabell 2: Antall spesialistkontakter per fag, estimert. Somatiske fagområder Fag Antall Spesialistkontakter Andel Endring (%) Øyesykdommer ,1 3,6 Øre- nese-hals-sykdommer ,4-0,4 Hud og veneriske sykdommer ,7 7,2 Fødselshjelp og kvinnesykdommer ,4 1,1 Indremedisin ,2-3,6 Barnesykdommer ,8 20,3 Kirurgi ,3-2,4 Anestesiologi ,3 1,6 Nevrologi ,3-27,0 Revmatologi ,2-10,6 Fysikalsk medisin ,2 12,2 Radiologi ,1-4,2 Onkologi 639 0,0 18,3 Totalt ,0 1,9 For 2014 viser tabellen ovenfor at fem fagområder til sammen står for 90 prosent av alle spesialistkontakter i avtalepraksis. Fagområdet Øyesykdommer står alene for 31 prosent av den totale estimerte aktiviteten. Andre store fagområder er Øre-nese-hals-sykdommer og Hud og veneriske sykdommer samt Fødselshjelp og kvinnesykdommer og Indremedisin. Estimatet viser at det er en økning i aktiviteten på nesten 2 prosent fra 2013 til Den estimerte aktiviteten tilsier at avtalespesialister innen somatiske fagområder totalt utførte omtrent spesialistkontakter i Til sammenligning ble det registrert kontakter i poliklinikker. Sammenlignet med 2013 var det en økning på 3,5 prosent i poliklinikk. 5 Dette innebærer at avtalespesialistenes produksjon utgjorde 28 prosent av den polikliniske aktiviteten i somatisk spesialisthelsetjeneste i Helsedirektoratet: Aktivitetsdata for somatisk spesialisthelsetjeneste Norsk pasientregister. IS Aktivitetsdata for somatiske fagområder

13 1.2.2 Bruk av tjenester på regionalt nivå Her presenteres forbruket av spesialisthelsetjenester for henholdsvis poliklinikk og avtalespesialister i forhold til regionenes innbyggertall. Polikliniske konsultasjoner Avtalespesialister Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Landet Figur 1: Forbruksrater av polikliniske tjenester fordelt etter pasientens bostedsregion. Rater per 1000 innbyggere Somatiske fagområder. Estimert aktivitet. På nasjonalt nivå var det i 2014 et totalt forbruk på polikliniske kontakter per 1000 innbyggere. I 2014 stod avtalespesialistene for 400 kontakter per innbyggere (tilsvarer om lag 28 prosent av aktiviteten), mens tallet for poliklinikker var kontakter per 1000 innbyggere. Avtalespesialistenes betydning for befolkningens tilgang til tjenester varierer mellom regionene. Sammenlignet med andre regioner brukes avtalespesialister mye i Helse Sør-Øst. Avtalespesialistene i Helse Sør-Øst utførte knapt 50 prosent flere spesialistkontakter per innbyggere enn i Helse Nord. Lavest forbruksrate (summen av poliklinikk og avtalespesialister) hadde befolkningen i Helse Vest Bruk av tjenester i helseforetaksområder For å kunne fremstille variasjoner i bruk av tjenester innen regionene har vi brukt helseforetaksområder (HF-områder). Dette tilsvarer det geografiske området (de kommunene) der helseforetaket har sørge for -ansvaret. Aktivitetsdata for avtalespesialister

14 Figuren under viser befolkningens forbruk av tjenester innen helseforetaksområdene. Når tall skal presenteres med utgangspunkt i pasientens bosted innen en region er det vanskelig å inkludere ikke-komplette data gjennom en estimering. Både konsultasjoner uten gyldig kommunenummer for bosted og ikke-komplette data rapportert fra avtalespesialistene gjør at tallene i figur 2 må tolkes med forsiktighet. Det faktiske forbruket er høyere enn det som presenteres i figur 2. I 2014 er det om lag konsultasjoner hos spesialister som har rapportert ikke-komplette data. I tillegg er det om lag konsultasjoner som ikke har gyldig bostedskommune. Disse konsultasjonene utgjør om lag 60 konsultasjoner per innbyggere. Vi antar i dette avsnittet at disse er tilfeldig (stokastisk) fordelt på befolkningen i sykehusenes opptaksområder. Se kapittel 3 for nærmere beskrivelser. Figur 2: Forbruksrater av polikliniske tjenester per HF-område, rater per 1000 innbyggere. Somatiske fagområder, Rapporterte spesialistkontakter. Både det samlede forbruket og bruken av henholdsvis avtalespesialister og poliklinikk varierer mellom HF-områdene. Generelt er det en tendens til at lavt forbruk hos en av aktørene kompenseres med høyere forbruk hos den andre. 13 Aktivitetsdata for somatiske fagområder

15 Figur 2 viser at samlet bruk av polikliniske tjenester i Helse Sør-Øst var høyest for befolkningen på Sørlandet og i Vestfold. Lavest forbruk av polikliniske tjenester hadde befolkningen i Innlandet HF (Hedmark og Oppland). Østfold er et eksempel på at bruken av poliklinikk og avtalespesialister har en utjevnende effekt. Figuren viser at befolkningen i området har lavest forbruk av polikliniske tjenester i poliklinikk (918 kontakter per innbyggere), men dette kompenseres med at avtalespesialistene utfører relativt mange spesialistkontakter (449 kontakter per innbyggere). Det er tilsvarende en tendens til at avtalespesialister brukes mindre i områder med høy forbruksrate i poliklinikk, eksempler på dette er Telemark. I Helse Vest var forbruksraten lavest i Stavanger HF-område mens den var høyest i Sogn og Fjordane. For Sogn og Fjordane er det først og fremst forbruket av poliklinikk som er relativt høyt. For avtalespesialistene var det høyest forbruk i Bergen HF-område. Aktiviteten hos avtalespesialister i Bergensområdet er med på å gjøre at det totale forbruket ligger på et tilnærmet likt nivå med Fonna HF-område og er et eksempel på at bruken av poliklinikk og avtalespesialister har en utjevnende effekt. I Helse Midt-Norge var det befolkningen i St. Olavs hospital HF-område som samlet sett hadde størst forbruksrate i Bruken av avtalespesialister var høyest i Nord-Trøndelag HF-område og kompenserer for et lavt forbruk i poliklinikk. Befolkningen i Møre og Romsdal HF-område hadde også et høyt forbruk av polikliniske tjenester samlet sett til tross for det nest laveste forbruket av avtalespesialister i landet. Figuren viser også at bruken av avtalespesialister i Helse Nord er forholdsvis lav sammenlignet med de øvrige regionene. Finnmark har den laveste forbruksraten for avtalespesialister i Figur 2 viser at det er I Finnmark og i Stavangerområdet at det er minst bruk av polikliniske helsetjenester i Forklaringene er trolig svært ulike. I Finnmark er det relativt få avtalespesialister og store avstander til sykehusenes poliklinikker. Dette gir relativt mange innleggelser i sykehus. Når det gjelder Stavangerområdet er imidlertid antallet avtalespesialister høyere, slik at forholdet mellom sykehus og avtalespesialister er forskjellig i disse 2 svært ulike deler av landet Bruk av tjenester innen fagområdet øyesykdommer Fagområdet øyesykdommer er det største fagområdet i avtalepraksis og står for nesten 1/3 av alle spesialistkontaktene (jf. tabell 2). Det er derfor interessant å se nærmere på aktiviteten hos avtalespesialister i relasjon til aktiviteten i poliklinikkene. I foregående avsnitt om bruk av tjenester fordelt på HF-områder valgte vi ikke å estimere for pasientenes bosted. Nedenfor har vi valgt å gjøre dette når bruken av tjenester innen et fagområde analyseres. Rapportert aktivitet viser at det er veldig liten pasientflyt mellom regionene, derfor settes bostedsområde til pasienten lik den geografiske plasseringen til avtalespesialisten ved estimering. Omfanget av øyekontakter i avtalepraksis tar utgangspunkt i estimerte data per fagområde (jf. tabell 2), og av 195 øyespesialister har NPR estimert Aktivitetsdata for avtalespesialister

16 aktiviteten for 41 spesialister. Det er noen færre øyespesialister som er med i datagrunnlaget for 2014 sammenlignet med Tall for poliklinikk er kontakter som er rapporterte med fagområde Øyesykdommer på episoden. Figuren nedenfor viser befolkningens forbruk av polikliniske tjenester innen fagområdet Øyesykdommer, i hhv poliklinikk og avtalepraksis. Poliklinikk Avtalespesialister Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt- Norge Helse Nord Landet Figur 3: Forbruksrater av polikliniske tjenester innen øyefaget, per region Estimert aktivitet. På nasjonalt nivå var det i 2014 et forbruk på 186 kontakter per 1000 innbyggere innen behandling av sykdommer i øyet. Dette er en liten økning fra Avtalespesialistene stod for 66 prosent av denne aktiviteten (123 kontakter per 1000 innbyggere) samme som i Forbruksnivået ved øyepoliklinikkene er relativt stabilt i de fire helseregionene i 2013 og Aktivitetsnivået går litt opp på Vestlandet, mer opp i Midt-Norge og i Nord-Norge. Det er stabilt i Sørlandet/Østlandet. På nasjonalt nivå er aktivitetsnivået gått litt opp. I likhet med figur 2 har vi i figur 4 nedenfor valgt ikke å estimere antall kontakter der det ikke er rapportert aktivitetsdata når vi presenterer rater etter HF-områder. Dette fordi det er betydelig usikkerhet om estimatets treffsikkerhet på et så lavt geografisk nivå, pasientstrømmer innenfor en region. Det faktiske forbruket er derfor høyere enn det som presenteres i figuren. 15 Aktivitetsdata for somatiske fagområder

17 Figur 4: Forbruksrater av polikliniske tjenester innen øyefaget, per HF-område Rapporterte spesialistkontakter. Nord-Trøndelag var også i 2014 det helseforetaksområdet i landet som hadde høyest samlet forbruksrate innen øyefaget, og avtalespesialistene utførte her nesten 2/3 av den totale aktiviteten innen fagområdet. Lavest samlet forbruksrate i 2014 hadde Finnmark HF-områdene. Aktiviteten hos avtalespesialistene forklarer mye av forskjellene mellom helseforetaksområdene når det gjelder bruken av poliklinikk. Både i Stavanger og i Finnmark ligger forbruket i poliklinikk høyere enn det nasjonale gjennomsnittet, mens forbruket hos avtalespesialister er lavt og gjør at befolkningen i regionen totalt sett kommer ut med de laveste forbruksratene. Bergen HFområde har en lav rate ved poliklinikkene, men en høy rate hos avtalespesialistene gjør at området totalt ligger på landsgjennomsnittet for øyefaget. Aktivitetsdata for avtalespesialister

18 1.3 Aktiviteten i spesialistpraksis Tilstandskoding Avtalespesialister rapporterer pasientens hovedtilstand ved hjelp av diagnosekodeverket ICD-10, som er det gjeldende kodeverket for spesialisthelsetjenesten. Komplettheten i koding av hovedtilstand er noe dårligere i år pga feil i rapportering (se kapittel 3.6). Gyldig tilstandskode manglet for 4,1 prosent av kontaktene. Tabell 3 viser hyppigste registrerte kategorier av hovedtilstander, som er rapportert til NPR, innen de fem største fagområdene. Prosentandelen angir hyppighet i forhold til alle spesialistkontakter innen fagområdet. Tabell 3: Hyppigst registrerte tilstandskoder, hovedtilstand, i de fem største fagområdene. Somatiske fagområder, Øyesykdommer Antall Andel H40 Glaukom (grønn stær) ,1 H25 Aldersbetinget grå stær ,7 Z96 Kontakt med helsetjenesten ved status med andre funksjonelle implantater ,5 H52 Brytningsforstyrrelser og akkommodasjonsforstyrrelser ,3 E11 Diabetes mellitus type II ,5 Øre-nese-hals-sykdommer H90 Mekanisk og nevrogent hørselstap ,7 J30 Vasomotorisk og allergisk rinitt ,2 H91 Annet hørselstap ,3 H65 Ikke-purulent mellomørebetennelse ,5 Ikke rapportert ,3 Hud og veneriske sykdommer L40 Psoriasis ,0 L20 Atopisk dermatitt ,9 L57 Hudforandringer som skyldes kronisk eksplosjon for ikke-ioniserende stråling ,3 C44 Andre ondartete svulster i hud ,1 L30 Annen dermatitt ,7 Fødselshjelp og kvinnesykdommer Målrettede undersøkelser og utredninger av person uten symptom eller Z01 registrert diagnose ,7 Z30 Prevensjonstiltak ,3 N95 Forstyrrelser i klimakterium og senere ,4 N97 Infertilitet hos kvinne ,9 N92 Kraftig, hyppig og uregelmessig menstruasjon ,4 17 Aktivitetsdata for somatiske fagområder

19 Indremedisin Antall Andel J45 Astma ,2 Ikke rapportert ,4 I10 Essensiell (primær) hypertensjon ,6 Z03 Medisinsk observasjon og vurdering ved mistanke om sykdommer og tilstander ,7 J30 Vasomotorisk og allergisk rinitt ,5 I25 Kronisk iskemisk hjertesykdom ,4 Tabellene viser at det særlig innen fagområdene Øyesykdommer og Hud og veneriske sykdommer er enkeltdiagnoser som dekker store deler av pasientpopulasjonen. Kontakter med grønn (glaukom) eller grå stær utgjør mer enn 1/3 av alle kontaktene i avtalepraksis innen fagområdet øyesykdommer. Den største gruppen med pasienter som ble behandlet hos en avtalespesialist innen fagområdet hud og veneriske sykdommer hadde diagnosen psoriasis. Sammenlignet med tallene for foregående år er det for disse fagområdene få endringer i hvilke tilstandskoder som er benyttet mest og hvor stor andel disse utgjør. Over en femårsperiode synes det derfor å være liten endring i pasientgruppene. For de som har Ikke rapportert skyldes de fleste problematikken tilknyttet tilstandskoder for brukere av pasientsystemet Winmed (se kapittel 3.6) Variasjon i aktivitetsnivå I dette avsnittet viser vi variasjon i antall kontakter innen fagområdene og i hvilken grad aktivitetsnivået varierer mellom avtalespesialistene. I figur 5 nedenfor er den enkelte spesialist med 100 prosent driftshjemmel representert ved en søyle som viser antall kontakter for hver enkelt spesialist, den røde linjen markerer median for 2014 innen fagområdet. På grunn av ekstremverdier vil median her gi et bedre bilde på hvor mange kontakter det er vanlig å ha enn å bruke gjennomsnitt. Den norske legeforening og de regionale helseforetakene har etablert normtall for normalaktivitet per år i form av antall kontakter per spesialist 6. Normtallet for de enkelte fagområdene er markert med en grønn linje i figuren. 6 Vedlegg til rammeavtalen protokoll for omforente normtall ( Aktivitetsdata for avtalespesialister

20 Figur 5: Antall spesialistkontakter per spesialist med 100 prosent driftshjemmel. Rapportert hele året Somatiske fagområder. Rød linje viser median, grønn linje viser normtall. Innen alle fagområdene observeres store forskjeller i antall kontakter. Avtalespesialister med svært lave verdier har mangler i rapportert aktivitet. For fagområdet fødselshjelp og kvinnesykdommer var det en variasjon fra til kontakter for de 66 avtalespesialistene som har fullt driftstilskudd og aktivitet i hele året. Med median på var det nesten 50 prosent av spesialistene med aktivitet som oversteg normtallet på kontakter. For avtalespesialister innen øyefaget lå median på med variasjon i antall kontakter fra 315 til Figuren viser at 63 prosent av spesialistene hadde en aktivitet som oversteg normtallet på kontakter. Antallet kontakter varierte fra til mellom avtalespesialistene innen øre-nese-halssykdommer med median på I underkant av 60 prosent hadde en aktivitet som var høyere enn normtallet på Det er innen fagområdet hud og veneriske sykdommer det er størst variasjon i antall spesialistkontakter fra 764 til med median på I figuren ser vi at en ekstremverdi utmerker seg, årsaken til dette er et stort omfang av lysbehandling. 87 prosent av spesialistene hadde flere kontakter enn normtallet på kontakter. 19 Aktivitetsdata for somatiske fagområder

21 1.3.3 Kontakter og pasienter I foregående avsnitt viste vi omfanget av aktivitet hos avtalespesialister innen de største fagområdene. Tabell 4 nedenfor viser gjennomsnittlig antall kontakter per pasient innen det enkelte fagområde. Videre vil vi se på hvor stor spredning det er med hensyn til antall kontakter per pasient mellom avtalespesialister innen de fire største fagområdene. Tallene som presenteres er rapporterte spesialistkontakter fra avtalespesialister som har levert komplette data og har 100 prosent hjemmel. Tabell 4: Gjennomsnittlig antall kontakter per pasient. Somatiske fagområder, * Kontakter per pasient Fag Anestesiologi 5,3 5,7 Fysikalsk medisin 3,4 - Hud og veneriske sykdommer 2,7 2,5 Barnesykdommer 2,1 2,1 Revmatologi 2,1 2,1 Øre-nese-hals-sykdommer 1,8 1,8 Øyesykdommer 1,6 1,6 Indremedisin 1,5 1,4 Nevrologi 1,5 1,5 Kirurgi 1,4 1,4 Fødselshjelp og kvinnesykdommer 1,3 1,3 Totalt 1,7 1,7 *Tabellen viser ikke gjennomsnittlig antall kontakter per pasient innen fagområdene onkologi og radiologi fordi hjemmelstørrelsen for spesialistene innen disse to fag er under 100 prosent. Antall kontakter per pasient varierer mellom de ulike fagområdene, og variasjonen kan langt på vei forklares ut fra hvilke type pasienter de behandler. Fagområdene anestesiologi og hud og veneriske sykdommer har flest kontakter per pasient. De behandler bl.a. pasientgrupper med kroniske tilstander som behandles bl.a. med smertelindring (anestesiologi) og lysbehandlinger (hud og veneriske sykdommer). For hud og veneriske sykdommer kan dette ses i sammenheng med tabell 3 som viser at 24,0 prosent av de satte hoveddiagnosene er psoriasis. Det er en økning innen fagområdet anestesiologi fra 5,3 til 5,7 prosent, mens det innen hud og veneriske sykdommer, barn og indremedisin har vært en liten nedgang i gjennomsnittlig antall kontakter per pasient. Øvrige fagområder er uendret fra Variasjonen i gjennomsnittlig antall kontakter per pasient per spesialist i de fire største fagområdene fremstilles i figuren under. Hver søyle representerer en spesialist og median for fagområdet er markert med en rød linje. Aktivitetsdata for avtalespesialister

22 Figur 6. Gjennomsnittlig antall kontakter per pasient per spesialist. Utvalgte somatiske fagområder, Rød linje viser median. Innen øyefaget lå median på 1,8 kontakter per pasient og variasjonen mellom avtalespesialistene var fra 1,1 til 4,3. For fagområdet øre-nese-hals-sykdommer ligger median på 2,0 kontakter per pasient og varierer fra 1 til 2,9 kontakter per pasient. Innen fagområdet hud og veneriske sykdommer viser figuren at det er store variasjoner i antall kontakter per pasient med median på 2,8 og spredning fra 1,5 til 6,2. Årsaken til dette er ulikheter i behandlingstilbudet den enkelte spesialisten har. De spesialistene som tilbyr lysbehandling har et høyere antall kontakter per pasient Avtalespesialister tilknyttet ISF-ordningen Gjennom ISF-ordningen får RHF ene refusjon for kjøp av dagkirurgisk behandling hos avtalespesialister utenfor offentlig godkjente sykehus. Ordningen har eksistert siden 2002 og tilknyttede avtalespesialister rapporterer sin behandlingsaktivitet tertialvis til NPR. I 2014 hadde 4 spesialister en slik avtale, alle med Helse Vest. Disse utførte 818 dagkirurgiske kontakter som var 1 kontakt mer enn året før. Det er innen fagområdene Urologi (153 kontakter) og ØNH (665 kontakter) vi finner aktiviteten og det er henholdsvis en nedgang på 17 prosent innen Urologi mens det er en oppgang på 18 prosent innen ØNH sammenlignet med Aktivitetsdata for somatiske fagområder

23 2. AKTIVITETSDATA FOR PSYKISK HELSEVERN 2.1 Datagrunnlag Aktivitetsdata for avtalespesialister innen psykisk helsevern er rapportert til Norsk pasientregister per driftshjemmel. Alle praksissteder, juniorer og bruk av vikarer som sorterer under den enkelte driftsavtale er inkludert. For driftsåret 2014 var det totalt 764 avtalespesialister innen psykisk helsevern, og av disse hadde 7 fritak 7 for rapportering til NPR. Antall hjemler har økt med 10 fra 2013 (se vedlegg 11 for fordeling av driftshjemler). Av de 757 rapporteringspliktige avtalespesialistene leverte 715 komplette data. Det komplette datagrunnlaget som anvendes i rapporten dekker dermed 94,5 prosent av alle avtalespesialister innen psykisk helsevern. Rapporterte data inkluderer et visst omfang av kontakter som ikke er definert som spesialistkontakter. (se vedlegg 9 og kapitel 3 for detaljer). Innen psykiatri er 87 prosent av kontaktene registrert som spesialistkontakter, innen psykologi omfatter spesialistkontaktene 96 prosent av aktiviteten. For nærmere detaljer, se vedlegg 9. Tabell 6 viser antall spesialistkontakter og antall pasienter per fagområde. Tabell 6: Rapporterte spesialistkontakter og pasienter per fagområde. Psykisk helsevern Spesialistkontakter Pasienter Fag Antall Andel Endring (%) Antall* Andel Psykiatri Psykologi Totalt *Noen pasienter har mottatt behandling i flere fagområder. Derfor stemmer ikke totalen med summen av fagområdene. 7 De regionale helseforetakene har blitt enige om felles kriterier for fritak fra rapportering til NPR. Aktivitetsdata for avtalespesialister

24 Antall rapporterte spesialistkontakter har vært relativt stabilt innen både psykologi og psykiatri. I 2014 er det en reduksjon på 2 prosent sammenlignet med Omtrent pasienter er rapportert behandlet innen fagområdet psykiatri mens antall pasienter innen psykologi er ca pasienter. 2.2 De regionale helseforetakenes «sørge for»-ansvar I denne delen presenteres data som illustrerer avtalespesialistenes rolle relatert til aktiviteten i poliklinikk innen psykisk helsevern Estimat på total aktivitet til avtalespesialister Med utgangspunkt i rapporterte data har vi estimert total aktivitet for avtalespesialister for driftsåret Det er estimert aktivitet for avtalespesialister som ikke har levert data, ikke har komplette data for hele året eller som hadde fritak for rapportering til NPR. Aktiviteten er estimert ved å legge gjennomsnittlig antall spesialistkontakter innen det enkelte fagområde og hjemmelsstørrelse til grunn. (Se kapittel 3, samt vedlegg 10 og 11 for detaljer). Tabell 7: Antall spesialistkontakter per fag, estimert. Psykisk helsevern Spesialistkontakter Fag Antall Andel Endring (%) Psykiatri ,8 0,5 Psykologi ,2-0,8 Totalt ,0-0,4 Tabellen viser at det er en nedgang i aktiviteten for avtalespesialister innen psykisk helsevern i 2014 på om lag 0,4 prosent. I samme periode har gjennomsnittlig hjemmelsstørrelse, på alle rapporteringspliktige, økt fra 80 prosent til 82 prosent Bruk av tjenester på regionalt nivå Her presenteres hvordan det totale polikliniske spesialisthelsetjenestetilbudet innen psykisk helsevern fordeler seg både geografisk og mellom avtalespesialister og poliklinikker. Fordi pasienter under 18 år utgjør svært liten del av aktiviteten hos avtalespesialistene (4,3 prosent), er dette sett i forhold til befolkningen over 18 år. Omfanget av spesialistkontakter i avtalepraksis tar utgangspunkt i estimerte data per region for befolkningen over 18 år. Figuren nedenfor viser den voksne befolkningens forbruk av polikliniske tjenester innen psykisk helsevern, i henholdsvis poliklinikk og avtalepraksis. 23 Aktivitetsdata for psykisk helsevern

25 Figur 7: Forbruksrater av polikliniske tjenester fordelt etter pasientens bostedsregion. Rater per innbyggere. Psykisk helsevern, Estimert aktivitet. På landsbasis var det et samlet forbruk på 658 polikliniske kontakter per innbyggere over 18 år. Avtalespesialistene sto for 151 kontakter per innbyggere (tilsvarer 23 prosent av aktiviteten i 2014) mens tallet for poliklinikker var 507 kontakter per innbyggere. Den samlede økningen i polikliniske kontakter skyldes økning i poliklinikk. Forskjellene mellom regionene var betydelige både når det gjelder rate og spesialistenes andel av totalt antall kontakter innen psykisk helsevern. (Se vedlegg 12 for tallgrunnlag). Høyest forbruk samlet sett var det i Helse Sør-Øst hvor forbruksraten var 8 prosent over landssnittet, mens Helse Nord hadde laveste forbruksrate med 26 prosent under landssnittet Bruk av tjenester i helseforetaksområde I forrige avsnitt ble det presentert variasjoner mellom regionale helseforetak. For å kunne fremstille variasjoner i bruk av tjenestene innen regionene har vi brukt helseforetakenes opptaksområde (HF-område). For å vise tilgangen til tjenesten i ulike deler av landet, har vi i figuren nedenfor vist forbruksratene innen helseforetaksområdene. Vi bruker her all rapportert aktivitet og ikke den estimerte aktiviteten. Dette fordi det er betydelig usikkerhet om estimatets treffsikkerhet på et så lavt geografisk nivå. Det faktiske forbruket vil derfor være noe høyere for avtalespesialistene enn det som presenteres i figuren. Aktivitetsdata for avtalespesialister

26 Figur 8: Forbruksrater av polikliniske tjenester per HF-områder, rater per innbyggere. Psykisk helsevern, Rapporterte spesialistkontakter. Det samlede forbruket av polikliniske tjenester innen psykisk helsevern for voksne varierer betydelig mellom HF-områdene også innen samme helseregion. Forbruket hos avtalespesialister kan si noe om tilgangen til tjenesten. I de større byene er det flere spesialister og enklere tilgang kan bidra til økt aktivitet. I Helse Sør-Øst var det store forskjeller mellom helseforetaksområdene. Befolkningen i hovedstadsområdet brukte flest tjenester (778) og disse hadde også det høyeste forbruket i landet både samlet og hos avtalespesialistene. Lavest samlet forbruk av polikliniske tjenester innen psykisk helsevern i regionen var i Østfold HF-område (559). I Helse Vest var det i Bergen HF-område høyest forbruk både totalt i regionen og hos avtalespesialistene spesifikt. Mellom foretakene i Helse Midt-Norge er det en liten forskjell i forbruket av polikliniske tjenester. 25 Aktivitetsdata for psykisk helsevern

27 I Helse Nord var det befolkningen i opptaksområdene til UNN og Helgelandsykehuset som hadde de høyeste forbruksratene totalt i regionen. I likhet med Helse Midt-Norge er bruken av avtalespesialister innen psykisk helsevern forholdsvis lav i region Nord. Tallgrunnlaget for Tysfjord skulle vært fordelt på Nordland- (vestlige 50%) og UNN-området (østlige 50%). Siden det ikke lar seg gjøre har NPR valgt å ekskludere det fra Figur Aktiviteten i spesialistpraksis Tilstandskoding Avtalespesialistene registrerer og rapporterer pasientenes hovedtilstand ved hjelp av diagnosekodeverket ICD-10. Tabellen under viser de fem hyppigst registrerte tilstandskodene for hovedtilstand per pasient, siste konsultasjon, per spesialist. Tabell 8: Hyppigst registrerte tilstandskoder, hovedtilstand. Psykisk helsevern, Psykiatri Antall Andel F32 Depressiv episode ,1 F43 Tilpasningsforstyrrelser og reaksjon på alvorlig belastning ,1 F41 Andre angstlidelser ,0 F33 Tilbakevendende depressiv episode ,4 F31 Bipolar affektiv lidelse ,4 Psykologi Antall Andel F43 Tilpasningsforstyrrelser og reaksjon på alvorlig belastning ,0 F41 Andre angstlidelser ,6 F32 Depressiv episode ,7 F33 Tilbakevendende depressiv episode ,0 F60 Spesifikke personlighetsforstyrrelser ,4 Tabellene viser at de hyppigst registrerte hovedtilstandene er nesten de samme innen psykiatri og psykologi, men fordelingen er noe ulik. Tilstandskodingen er relativt komplett. Innen psykiatri manglet 2,5 prosent av spesialistkontaktene hovedtilstand, mens tilsvarende andel for psykologi var 4,5 prosent Variasjon i aktivitetsnivå I dette avsnittet presenterer vi variasjon i antall kontakter per pasient og i hvilken grad dette varierer mellom avtalespesialistene. Figurene under viser antall kontakter per spesialist med fulltidshjemmel. Hver søyle representerer en avtalespesialist og den røde linjen markerer medianen. På grunn av ekstremverdier vil median her gi et bedre bilde på hvor mange kontakter det er vanlig å ha enn å bruke gjennomsnittet. Aktivitetsdata for avtalespesialister

28 Det er komplett rapportering, 100 prosent hjemler med aktivitet hele året (ikke startet eller sluttet praksis i året) som ligger til grunn. Den norske legeforening, Den norske psykologforening og de regionale helseforetakene har etablert normtall for normalaktivitet per år i form av antall kontakter per spesialist 8. Normtall for fagområdene er markert med grønn linje. Figur 9: Spesialistkontakter for spesialister med 100 prosent driftshjemmel. Psykisk helsevern, Rød linje viser median, grønn linje viser normtall. For avtalespesialister innen psykiatri varierer antall spesialistkontakter fra 372 til Det nasjonale gjennomsnittet ligger på spesialistkontakter, og er litt høyere enn normtallet som er Medianen for spesialistene innen psykiatri ligger på spesialistkontakter, og er noe lavere enn gjennomsnittet. Innen psykologi varierer antall spesialistkontakter fra 231 til Psykologspesialistene har et gjennomsnitt (1 025) som tilsvarer normtallet (1 050). Medianen for psykologspesialistene ligger på 975 som også er noe lavere enn gjennomsnittet Kontakter og pasienter I foregående avsnitt viste vi aktiviteten hos avtalespesialister innen psykologi og psykiatri. I tabellen nedenfor viser vi gjennomsnittlig antall spesialistkontakter per pasient innen det enkelte fagområdet. Tallene som presenteres er spesialistkontakter fra avtalespesialister som har levert komplette data for 2014 og har 100 prosent hjemmel. 8 Vedlegg til rammeavtalen protokoll for omforente normtall ( 27 Aktivitetsdata for psykisk helsevern

29 Tabell 9: Gjennomsnittlig antall kontakter per pasient. Psykisk helsevern, 2013 og Kontakter per pasient Fag Psykiatri 12,4 11,7 Psykologi 12,6 12,3 Totalt 12,5 12,1 Tabellen viser at antall spesialistkontakter per pasient per spesialist har et nasjonalt gjennomsnitt på 12,1 i 2014 og at forskjellen mellom fagområdene er liten. Figur 10 nedenfor viser fordeling per spesialist. For å ta høyde for ekstremverdier i datagrunnlaget vises medianen i figuren nedenfor og er markert med rød linje. I figur 10 representerer hver spesialist en søyle og medianen vises på antall kontakter per 100 prosent hjemmel per pasient for driftsåret Figur 10: Gjennomsnittlig antall kontakter per pasient per spesialist. Psykisk helsevern, Rød linje viser median. For begge fagområdene er det store variasjoner i antall kontakter per pasient. Innen psykiatri varierer gjennomsnittet per pasient fra 4 til 45 kontakter og 61 prosent av spesialistene ligger over gjennomsnittet i 2014 som er 11,7 kontakter per pasient (se tabell 9). Medianen for psykiatri ligger på 13,9. Innen psykologi varierer gjennomsnittet per pasient fra 1 til 52 og her er det 65 prosent av spesialistene som har flere kontakter per pasient enn gjennomsnittet på 12,3 i Her ligger medianen på 14,4 som også det er noe over gjennomsnittet Type kontakter hos spesialist Hvilke takster som er rapportert på spesialistkontakten gir oversikt over tidsbruk og viser likheter og ulikheter i behandlingsmetode. Tabellene nedenfor viser de takstene som er hyppigst registrert. Aktivitetsdata for avtalespesialister

30 Tabell 10: Hyppigst brukte takster innen psykiatri. Prosent er ut i fra totalt innrapporterte spesialistkontakter Hyppigst brukte takster, psykiatri Antall Andel 624b Tillegg for medisinsk vurdering hos spesialist i psykiatri eller barnepsykiatri i forbindelse med psykoterapeutisk arbeid, per gang (for behandling ut over 0,5 time) ,1 621b Psykoterapi, minst 1 time ,8 622b Gruppeterapi, tillegg per person ,1 621c Psykoterapi, minst 1 1/2 timer ,9 625b Senere personlighetsvurdering hos spesialist i psykiatri ,7 Bruk av anerkjent skjema for kartlegging av psykiatrisk eller/og nevrologisk sykdom ved 617 mistanke om alkoholmisbruk og ved ulike kroniske hodepinetilstander ,9 621a Psykoterapi, minst 1/2 time ,7 625a Grundig personlighetsvurdering ,5 626 Tillegg for psykoterapi med barn under 18 år ,3 621d Psykoterapi minst 2 timer ,3 Tabell 11: Hyppigst brukte takster innen psykologi. Prosent er ut i fra totalt innrapporterte spesialistkontakter Hyppigst brukte takster, psykologi Antall Andel 22a Psykoterapi, minst 1 time ,1 27 Tillegg for de 6 første konsultasjonene for nye pasienter ,3 10a Utredende undersøkelse/samtale, minst 1 time ,5 18 Personlighetsvurdering ,4 13 Miljøvurdering ,9 10b Utredende undersøkelse/samtale, minst 1/2 time ,5 12 Spesielle funksjonsundersøkelser ,2 22b Psykoterapi, minst 1/2 time ,0 22e Psykoterapi, minst 1 1/2 time ,3 24b Tillegg per deltaker (Gruppeterapi, minst 2 timer, inntil 8 deltaker) ,2 Andel takster er utfra antall rapporterte spesialistkontakter. Takstene viser at en stor andel av avtalespesialistene innen psykiatri og psykologi bruker minst 1 time på hver kontakt. Tabellene viser også at psykoterapi, minst 1 time eller mer, er den dominerende behandlingsformen innen begge fagområdene, der det innen psykiatri står for ca 39 prosent av kontaktene mens innen psykologi står for 36 prosent. 29 Aktivitetsdata for psykisk helsevern

31 3. KVALITET OG KOMPLETTHET I RAPPORTERTE DATA 3.1 Kvalitetskontroll Norsk pasientregister (NPR) foretar en omfattende kvalitetskontroll av rapporterte data fra avtalespesialistene. Etter gjennomførte kvalitetskontroller sender NPR et tilbakemeldingsdokument til den enkelte spesialist. Dokumentet inneholder oversikt over behandlingsaktiviteten, samt feil og mangler som er avdekket i kvalitetskontrollen. Dette gir avtalespesialisten mulighet til å kontrollere at rapporterte data stemmer overens med den faktiske aktiviteten. Spesialisten bes rette opp feil eller mangler, samt å ta kontakt med sin leverandør av pasientadministrative systemer for å få rettet opp eventuelle tekniske feil. Spesialister som har driftsavtale med regionale helseforetak (RHF) har plikt til å rapportere virksomhetsdata til NPR. NPR rapporterer rutinemessig til hvert RHF hvilke spesialister som ikke har rapportert i henhold til rapporteringsplikten, samt relativt detaljerte opplysninger om rapporteringen fra den enkelte spesialist som har levert. Samarbeidet med de regionale helseforetakene er viktig, og NPR ser at oppfølging fra RHF bidrar til bedre kompletthet og kvalitet i data. Som en del av dette har vi årlige møte med kontaktpersonene i RHF ene. Korrekt koding og registrering av data er vesentlig for datakvaliteten. I 2011 ble det utarbeidet en registreringsveileder for avtalespesialister som skal bidra til en enhetlig forståelse av hvilke opplysninger som skal registreres, samt hvordan hver enkelt opplysning skal forstås. Veilederen blir oppdatert ved endringer i rapporteringskrav. NPR har videre en god dialog med systemleverandørene i arbeidet med å sikre et best mulig grunnlag for riktig registrering og rapportering av data til NPR. 3.2 Kontakttype ut fra takst Rapportert kontakttype stemmer ikke alltid med tilsvarende takst satt på kontaktene. For eksempel kan en kontakt være rapportert med kontakttype «behandling» mens eneste takst viser en «enkel kontakt, forespørsel, rådgiving ved brev eller telefon». Ut fra hvilke takster som er registrert på den enkelte kontakt blir derfor kontakten klassifisert som spesialistkontakt eller ikke. Siden avtalespesialistene er en del av spesialisthelsetjenesten ser vi i rapporten kun på spesialistkontaktene. Aktivitetsdata for avtalespesialister

32 I Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undesøkelse og behandling hos lege 9, som legespesialistene bruker, og i Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog 10 er det fastsatt hvilke takster spesialistene kan bruke. Her er også spesialistkontaktene definert. Rapporterte data inkluderer et visst omfang av kontakter som ikke er definert som spesialistkontakter. (se vedlegg 1 og 9 for detaljer). 3.3 Estimering av aktivitetsnivå For å estimere den totale aktiviteten hos avtalespesialistene må man beregne omfanget av aktivitet for spesialister som ikke har levert aktivitetsdata, eventuelt har levert data med vesentlige mangler. Estimert aktivitet blir beregnet på følgende måte: - Gjennomsnittlig aktivitetsnivå for spesialister som har rapportert komplett for hele året legges til grunn. Det tas hensyn til fagområde og hjemmelstørrelse. - Estimert aktivitet for avtalespesialister som ikke har rapportert sine data beregnes i henhold til spesialistens hjemmelstørrelse og fagområde. - Aktiviteten for spesialister som ikke har rapportert komplett settes altså likt gjennomsnittet for spesialister innen samme fagområde korrigert for hjemmelstørrelse. 3.4 Kompletthet for de somatiske fagområdene I forbindelse med NPR sitt kvalitetsarbeid og tilbakemeldinger fra avtalespesialistene er det avdekket at feil i enkelte pasientadministrative systemer medfører at ikke all utført aktivitet blir rapportert til NPR. Det er meldt tilbake fra flere avtalespesialister om avvik mellom den aktiviteten de mener å ha utført og det de rapporterer fra deres pasientadministrative system til NPR. Årsaken til dette er dels mangler ved registreringen som foretas ute hos den enkelte avtalespesialist, dels mangler ved det pasientadministrative systemet. I de tilfellene det meldes om avvik mellom det som er rapportert inn til NPR og det spesialisten mener å ha utført, blir det beregnet et forventet aktivitetsnivå for disse jf. pkt. 3.3 ovenfor. Den estimerte aktiviteten for 2014 er høyere enn i 2013, og dette er beregnet til å være en oppgang på ca spesialistkonsultasjoner. Tabell 12 viser andel aksepterte og komplette leveranser i Andelen aksepterte innsendinger i 2014 er litt høyere enn året før. I 2014 er andelen som har et komplett datamateriale gått litt ned. En forklaring kan være at enkelte spesialister har byttet pasientsystem i løpet av året. 9 Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undesøkelse og behandling hos lege ( 10 Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog ( 31 Kvalitet og kompletthet i rapporterte data